Magma Geopark Ståstedsanalyse og videre utvikling Oppdragsgiver: Magma geopark Stavanger, april 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magma Geopark Ståstedsanalyse og videre utvikling Oppdragsgiver: Magma geopark Stavanger, april 2013"

Transkript

1 Magma Geopark Ståstedsanalyse og videre utvikling Oppdragsgiver: Magma geopark Stavanger, april 2013 ipax as Pb Stavanger, Norge Tel: E-post: Org.nr Calibri 9pt

2 Innhold 1. Innledning Hva er en geopark, og hva er det som gjør Magma til en attraksjon? UNESCO støttede geoparker Magma Geopark Magma Geopark og fellesgodeproblematikk Reiselivet i Dalane intervjuundersøkelse av potensiale for økt verdiskaping Bakgrunn Reiselivsaktørenes kjennskap til Magma Geopark Tilbakemeldinger på kontakt med Magma Geopark og parkens synlighet Ringvirkninger av Magma Geopark Interesse for å delta i prosjekter med Magma Geopark Visit Dalane, oppgaver reiselivsnæringen ønsker ivaretatt videre Oppsummering og anbefalinger reiselivsnæring Kundeundersøkelse i bedriftsmarkedet Bakgrunn Bedriftskunders tilbakemelding Potensiale for økt samarbeid med bedrifter i Dalane Anbefalinger bedriftsmarked og bedriftssamarbeid Oppsummering og anbefalinger Oppsummering Anbefalinger Vedlegg: Tabell 1- sammendrag av intervjuer med reiselivsaktører Kjennskap til og bruk av tilbudene i geoparken Vedlegg: Tabell 2- Reiselivsaktører, ringvirkninger av geoparken, kommunikasjon og interesse for prosjekt Vedlegg 3: Liste over bedrifter som er intervjuet Vedlegg 4: Årsrapport

3 1. Innledning Magma Geopark er en unik attraksjon basert på den spesielle geologien lengst sør i Rogaland, og området strekker seg over fem kommuner i to fylker. Magma Geopark har unik geologi, natur, landskap, kultur og historie som gjør dette området helt spesielt i europeisk målestokk. Magma Geopark dekker km2 i Dalaneregionen i Rogaland og Flekkefjord i Vest- Agder fylker. Arbeidet med å etablere Magma Geopark startet i 2006, parken ble etablert som et aksjeselskap i 2009, og tatt opp i European Geopark Networks (EGN) i Denne ståstedsanalysen har flere målsettinger. For det første er det fire år siden Geoparken ble etablert som eget selskap, og det har vært et ønske fra eierne å få en tilbakemelding fra reiselivs- og opplevelsesnæringen om hva geoparken betyr for deres verdiskaping og hvilke muligheter en ser framover. Videre har en ønsket å se på potensialet for å utvikle nye tilbud, produkter og pakker basert på tilbakemeldinger fra reiselivsaktørene og bedriftsmarkedet. I den nåværende strategien for Magma Geopark er det satt et ambisiøst mål for parken om at den skal bli selvfinansierende på sikt. I den forbindelse er det behov for å se på mulige produkter og modeller som kan gi økt kommersielt inntektsgrunnlag for parken, samtidig som en vurderer realismen i en slik målsetting. Ståstedsanalysen gir videre en enkel statusvurdering på framdrift i forhold til oppsatte planer for tilrettelegging av stier og merking av lokaliteter. Analysen er første del av prosjektet verdiskaping og næringsutvikling i Magma Geopark, som er støttet av Kommunal og regionaldepartementet gjennom Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker. Styringsgruppe for prosjektet er styret i Magma Geopark. Referansegruppen for prosjektet har bestått av Barb Håland (Vest Agder fylkeskommune), Egil Normann Eek (Lund kommune), Astrid Apalset Vassbø (Bjerkreim kommune), Tone Bergliot Eikeland (Sokndal kommune), Sverre Thele (Flekkefjord kommune), Randi Klæbo (Rogaland fylkeskommune), Per Frode Sandal (Friluftsrådet i Dalane), Jone Omdal (Eigersund kommune), Gunhild Vevik (Region Stavanger) og Margareth Idse (Nordsjøvegen) Prosjekteier er daglig leder i Magma Geopark Pål Thjømøe, og ipax ved Anne Solheim har vært prosjektleder. Prosjektmedarbeidere er Andreas Heskestad og Kristin Austigard. Vi takker for alle gode innspill underveis! 3

4 2. Hva er en geopark, og hva er det som gjør Magma til en attraksjon? 2.1. UNESCO støttede geoparker Geoparkene vil forsterke forståelsen av hvordan planeten vi bor på og dens historie har formet våre liv og vår historie. En geopark er et enhetlig område med en geologisk arv av internasjonal betydning. Målet for geoparkene er å kunne utforske, utvikle og markere forbindelsene mellom den geologiske arven og alle andre sider ved regionens natur- og kulturbaserte arv. Geoparkenes virksomhet handler om å bruke vår geologiske arv som ressurs for å fremme bevissthet om nøkkelutfordringer knyttet til jorden (planeten vår) som samfunnet står overfor. Geoparker informerer om bærekraftig bruk av og behovet for naturressurser, enten de utvinnes ved gruver eller høstes fra det omkringliggende naturmiljøet. Samtidig vil geoparkene bidra til å fremme respekt for miljø og landskap. Noen geoparker fremmer kunnskap om geologiske farer, som vulkaner, jordskjelv og tsunamier. Slik kan økt kunnskap om geologi bidra til å forbedre lokale strategier for håndtering av naturkatastrofer. UNESCO har bidratt til etablering av et globalt nettverk av geoparker, som nå teller 92 parker. I dette inngår det europeiske nettverket av geoparker (EGN) som teller 54 geoparker i Europa. Geoparker har som regel ikke en egen vernet status, men det hender at viktige lokaliteter i parkene er vernet. For å bli tatt opp i nettverket av geoparker må parkene tilfredsstille visse krav, som for eksempel dokumentasjon av geologisk arv, og infrastruktur for formidling av parkområdets geologi og historie Magma Geopark Magma Geopark ble medlem av European Geoparks Network (EGN) i Magma Geopark er en unik attraksjon basert på den spesielle geologien lengst sør i Rogaland, Rogaland anortosittprovins, et område som strekker seg over fem kommuner i to fylker. Magma Geopark har en unik geologi, natur, landskap, kultur og historie som gjør dette området helt spesielt i europeisk målestokk. Magma Geopark er et av noen få fyrtårn som er valgt ut i forslaget til ny reiselivsstrategi for Rogaland. Videre er Magma Geopark hovedsatsingsområde innen reiseliv i den regionale strategiplanen for Dalane. Det er en utfordrende oppgave å utvikle en attraksjon basert på geologi og i tillegg rettet mot et internasjonalt nisjemarked, og hittil nokså nytt i Norge. Det er lagt ned betydelige ressurser i utvikling av infrastruktur, som beskrivelse av geologiske lokaliteter i parken. Det er laget en plan for skilting av lokaliteter og en for skilting til 4

5 lokaliteter. 1 Disse to planene er under gjennomføring. Til nå er det satt opp 23 plakater, på lokaliteter og i kommunesentra. Merking av stier og løyper skjer i samarbeid med Dalane friluftsråd. Det er også lagt ned en betydelig innsats i å utvikle parken på andre måter. Mye av utviklingsaktivitetene skjer gjennom prosjekter og prosjektfinansiering. Større prosjekter som er gjennomført er: (Ekstern finansiering oppgitt i parentes) Kisoll (EU 6.rammeprogram), gjennom prosjektet ble det utviklet en virtuell guide til Magma Geopark 2. Mulighetsstudie for å komme på Norges liste for potensielle kandidater til verdensarvlisten. (RUP og Sokndal kommune) Treasure hunt game (Norplus), utvikling av apps for mobil. Tema er turer og aktiviteter knyttet til kart, ved hjelp av GPS punkter. Målgruppe er skoler og personer som besøker geoparken. «På jakt etter mat» (Regionalt forskningsfond Vestlandet), forprosjekt. Guideskole (Norplus): utviklet program, gjennomføres vår Bok: «The Honest guide», er til salgs på Magma Geoparks hjemmeside. 10 brosjyrer om geoparken, turer og lokaliteter Deltagelse i prosjektene har bidratt og bidrar til utvikling av infrastruktur, produkter og tjenester for parken. Det er også utviklet noen pakketilbud med utgangspunkt i geologi. Disse kan stort sett bestilles gjennom Grand hotell i Egersund. Våren 2013 er Magma Geopark i gang med følgende prosjekter og aktiviteter (Ekstern finansiering oppgitt i parentes): Guideskole, 34 deltagere (Norplus - Horizon) GEO2NOR- Northern Georoutes (NORA- Nordatlantisk samarbeid, RUP), utvikling av produktpakker og online bookingsystem. Utvikle tematurer i samarbeid med Dalane friluftsråd, fem turer med ulike temaer: sykling, padling, vandring, ridning og klatring. Det skal settes opp flere plakater, (SR bank stiftelsen og RUP) Videreføring av Treasure Hunt Games (TurfHunt): utvikle flere turer (RUP) Verdiskapingsprogrammet (KRD, og RUP) Materiell til markedsføring: Fotokurs (RUP) Støtte til bokutgivelse: «Velkommen til Jæren, Sandnes og Dalane». Bok som fordeles på alle hotell og overnattingssteder. 1 Disse kan fås ved henvendelse til Magma geopark 2 5

6 Drift av turistinformasjon i Egersund, sommer (Eigersund kommune) Kommende prosjekter, og prosjekter det er søkt om finansiering til: Oppdag Nordatlantisk naturhistorie, promotere natur- og kulturarv for å bidra til bærekraftig utvikling. (Interreg, Nordlig periferi) GEO2NOR- Northern Georoutes, del 2. effektivisering av bookingsystem. (NORA- Nordatlantisk samarbeid) Forprosjekt, søknad til Miljøverndepartementet om å bli kandidat Norges liste til Unescos verdensarvliste på geologi. (UNESCO) Nyskapende og kreativ teknologi for utendørs læring. (European Commission, EACEA Life Long learning - Comenius) GEA Geo- turisme og utdanningsaktiviteter: en helhetlig tilnærming for utvikling i distrikt og «grønne» arbeidsplasser. (European Commission, EACEA Youth in action Programme) Dette er aktiviteter som har pågått og pågår i arbeidet med å etablere og bygge ut tilbud for lokalbefolkning og besøkende i Magma Geopark. Samtidig er det klart at det gjenstår mye. Oversikten på neste side viser en sammenlikning av en «typisk» europeisk geopark og Magma Geopark. Oversikten er basert på en benchmarking utarbeidet av det europeiske geoparknettverket og med tall innhentet fra 36 geoparker (litt ulikt antall svar på spørsmålene.) 6

7 «Europeisk park» Magma Magma planlagt utvikling År etablert Areal, km km km2 Antall innbyggere innbyggere innbyggere Antall stier 25 2 egne, nye stier merket tils. Antall brukere/besøkende på personer 600 personer Prognose? hver «fasilitet»/attraksjon Antall lokaliteter merket 29 lokaliteter 9 lokaliteter 6 infoplakater i 15 lokaliteter planlagt merket sentra Annonsering Gjennomsnittlig inngangspenger 1,8 (0 til 10 ) 0 Potensiale ikke kartlagt Offentlig finansiering EU støtte/prosjektmidler Geopark butikk for lokale produkter Gjennomsnittlig antall besøkende geopark butikk Geo lokaliteter med adgangspenger 1 - Potensiale i forbindelse med turistinformasjon og Jøssingfjordsenteret ,5 pr park 0 Jøssingfjordsenteret vil ha utstilling om Magma Gjennomsnittlig antall besøkende adgangspenger Gjennomsnittlig antall 77 personer 20 personer deltakere, fritid guidede turer Gjennomsnittlig betaling for 16, 15, guidet tur, fritid Ca 118 kr Ca 110 kr Middelverdi, antall ansatte 10 (+ 6 midl.) 1 (+3 midl.) 2,5 stillinger fra 2013 Middelverdi, frivillige 50 frivillige 0 frivillige Potensiale ikke kartlagt I areal er Magma Geopark noe større enn en «typisk» europeisk geopark. Samtidig har en europeisk geopark i snitt ca. 6 ganger så mange innbyggere som Magma. Dette sier noe om potensialet i lokalmarkedet, som for Magma er en del mindre enn på kontinentet. Samtidig er det viktig å peke på at om en ser på regionalmarkedet innen 7

8 en reiseavstand på vel en time, så er parkens nærmarked på vel personer, fra Stavanger i nord, til Kristiansand i sørøst. Magma Geopark er i fem år yngre enn den europeiske gjennomsnittsparken. Oversikten viser også at Magma Geopark har en lavere utbyggingsgrad enn andre europeiske parker. Dette gjelder særlig i antall lokaliteter merket og ikke minst når det gjelder salgbare attraksjoner og produkter. Magma har pr. i dag ingen attraksjoner med egne inngangspenger. Det er planlagt et besøkssenter, Jøssingfjordsenteret, som kan gi muligheter for inntekter. Dagens situasjon er at parkens inntekter hovedsakelig kommer fra offentlig støtte, og fra aktiviteter som guiding, undervisning og gjennom prosjektmidler som tildeles til utviklingsprosjekter i parken. Videre ser vi at Magma Geopark har en betydelig lavere offentlig finansiering og prosjektmidler enn sine europeiske søsterparker Magma Geopark og fellesgodeproblematikk Magma Geopark utvikler tilbud til publikum basert på naturen, de fleste basert på spennende geologiske eller historiske lokaliteter som ligger åpent tilgjengelig for allmennheten. Merking av stier og lokaliteter, parkering og annen infrastruktur er typiske aktiviteter som legger til rette for besøkende i geoparken, men som det er vanskelig å ta betalt for. Dette er eksempler på såkalt fellesgodeproblematikk. Kjennetegnet på et fellesgode er at godet - eller fordelen av godet - ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler for det. Stier, løyper, åpne festivaler, turistinformasjon, forskjønnelsestiltak er eksempel på typiske fellesgoder. De er åpne for alle og begrunnelsen for å produsere fellesgoder er at det øker kvaliteten på stedet for lokalbefolkning og tilreisende og dermed også reisemålets konkurransekraft. For turister er produktet den totale opplevelsen av aktivitetene de deltar i mens de oppholder seg på stedet. For at denne opplevelsen skal bli best mulig, må det også være tilrettelagt så vel for tilreisende som for innbyggerne. Den store utfordringen når det gjelder fellesgoder er gratispassasjerer og finansiering. Denne utfordringen merkes også i Magma Geopark. For å utvikle parkens fellesgode tilbud til befolkning og tilreisende er Magma avhengig av inntekter fra andre kilder, for eksempel offentlig sektor eller sponsorer. 8

9 3. Reiselivet i Dalane intervjuundersøkelse av potensiale for økt verdiskaping 3.1. Bakgrunn I forbindelse med ståstedsanalysen har vi gjennomført intervjuer med 20 aktører innen reiseliv og aktiviteter i Dalane, Listerregionen og Stavanger. Aktørene vi har intervjuet driver overnatting (både camping og hotell), spisesteder, aktiviteter, guiding, opplevelser, destinasjonsselskap, sammenslutning av grunneiere og turistforeninger. Hensikten med intervjuene var å få et bilde av hvor godt geoparken er kjent blant reiselivsaktørene, synlighet av markedsføring, hvilke eventuelle ringvirkninger de opplever av parkens aktiviteter, samarbeid mellom parken og aktørene, eventuell interesse for nærmere samarbeid og deltagelse i prosjekter. Intervjuene ble i hovedsak gjennomført i februar De fleste ble gjennomført pr. telefon, noen få ved personlig møte, og et par ved at personen fylte ut svar på spørsmålene skriftlig. Intervjuene gir et relativt bredt og sammensatt bilde av ulike aktørers kunnskap om og erfaringer med geoparken. Videre forteller de om interesse for å utvikle nye produkter knyttet til parken Reiselivsaktørenes kjennskap til Magma Geopark Innledningsvis stilte vi spørsmål til de vi intervjuet om hvor godt de kjenner Magma Geopark. Svarene vi fikk gav både et inntrykk av hvor godt kjent parken er hos de ulike gruppene aktører, men gir også en bakgrunn for å tolke svarene på spørsmål som ble stilt lengre ut i intervjuet. En som har god kjennskap til parken, vil for eksempel lettere kunne gi en tilbakemelding på om de ønsker et tettere samarbeid og hvilke tema som er aktuelle, enn en som ikke har kjennskap til parken i det hele tatt. Vi har også stilt spørsmål til aktørene om de har brukt eller markedsført geoparken overfor sine gjester. Bakgrunnen for dette er at markedsføring gjennom andre vil bidra til økt synlighet, og kjennskap til parken, samtidig som det kan øke de kommersielle mulighetene. Vi intervjuet 5 aktører som driver hotell eller motell. Disse har også servering. En av bedriftene vi intervjuet har samarbeid med geoparken om tilbud på produktpakker i geoparken de øvrige har ikke. Det er naturlig nok aktøren som allerede har samarbeid med parken, som sier at de kjenner den best. De øvrige hotellene har fra god til så å si ingen kjennskap til geoparken. Flere av hotell/motellene sier at de gjerne skulle ha visst mer om parken, og uttrykker interesse for å kunne tilby aktiviteter i samarbeid med parken som en del av pakker de tilbyr sine gjester. Ett av hotellene markedsfører tilbud i parken gjennom pakker som selges via hotellet, ett viser til «medlem av». De øvrige har ikke brukt tilbud fra 9

10 geoparken i sin markedsføring og gir ikke inntrykk av at de legger vekt på å formidle informasjon om tilbud fra parken. Blant de som driver med camping/hytteutleie er kjennskapen til parken på et lavere nivå. Det er kun en av bedriftene som sier de har god kjennskap til parken, resten har liten eller ingen kunnskap. Inntrykket vi får, er at kunnskapen varierer noe i takt med bedriftenes gjestesegmenter. Bedrifter som har utenlandske campingturister oppgir bedre kjennskap til parken, enn de som hovedsakelig har kundegrunnlag av faste, norske gjester. Tre av bedriftene innen dette segmentet oppgir at de deler ut brosjyrer eller har markedsført aktiviteter overfor sine gjester. Tre oppgir at de ikke gjør dette. I gruppen tilbydere av aktiviteter og opplevelser finner vi alt fra museum til turistveg og turarrangør. I denne gruppen virker det som om Magma Geopark er relativt godt kjent. Tre av aktørene vi har intervjuet sier de kjenner parken godt. En har ikke kjennskap til parken. I denne gruppen markedsfører og videreformidler tre av fire aktører informasjon om parken. De to destinasjonsselskapene vi har intervjuet, Listerregionen og Region Stavanger, har overraskende liten kjennskap til parken. Begge uttrykker imidlertid ønske om mer informasjon og kontakt. Destinasjonsselskapene oppgir at de ikke videreformidler informasjon om parken i dag, dette kan ha sammenheng med at Magma ikke er medlem. Det pågår for tiden en diskusjon med Region Stavanger om utvidet samarbeid. Dersom dette blir etablert, kan det bidra til at Magma Geopark og andre reisemål i Dalane blir mer synlige for nærmarkedet og internasjonalt tilreisende på Nord- Jæren. Den siste gruppen vi intervjuet består av turistforening, friluftsråd og grunneierlag. I denne gruppen kjenner alle godt til parken. I denne gruppen oppgir også 3 av 4 at de har markedsført tilbud og aktiviteter i Magma Geopark overfor sine medlemmer. Jevnt over er det vårt inntrykk at kunnskapen om Magma Geopark er best blant organisasjoner som driver tilrettelegging for aktiviteter (turistforening og lignende), og overraskende lite god blant destinasjonsselskaper. Blant bedrifter som driver næringsvirksomhet som hoteller og overnatting er det best kunnskap hos de som også tilbyr aktiviteter i form av produktpakker i parken. Overnattings- og destinasjonsselskaper er blant de som har første håndskontakt med turister og andre besøkende, og kan dermed fungere som viktige markedskanaler for Magma Geopark. 10

11 3.3. Tilbakemeldinger på kontakt med Magma Geopark og parkens synlighet I intervjuene stilte vi også spørsmål om parkens synlighet i nærmiljøet og hvor aktørene henter den informasjonen om parken de har behov for. Aktørene vi har intervjuet viser til lokalavis, annonser og brosjyrer som medier der Magma Geopark er synlige. Hjemmesiden blir også vist til. Overraskende få viser til Magma Geopark sin Facebook side, som kanskje er den kommunikasjonskanalen som oftest blir oppdatert. Det er mulig at det at Facebook siden har lukket og ikke åpent medlemskap gjør den mindre synlig for aktørene. Det kan også være at mange av de vi har intervjuet ikke er vant til å bruke Facebook for å skaffe seg informasjon. Videre vises det til at granittsteiner og skilting gjør Magma Geopark synlig for omgivelsene. Flere av aktørene uttrykker at de gjerne kan tenke seg å ha skilt og stein i nærheten av sin virksomhet. Når det gjelder hvor lett Magma Geopark er å komme i kontakt med, så er det jevnt over tilbakemelding om at parken er lett å komme i kontakt med og svarer raskt på henvendelser. Blant destinasjonsselskapene og turistforening er det imidlertid et par tilbakemeldinger på at ønske om tettere kontakt ikke har blitt fulgt opp Ringvirkninger av Magma Geopark Vi har stilt flere spørsmål for å danne oss et bilde av hvilke ringvirkninger reiselivsaktørene opplever fra geoparken. Vi har blant annet stilt spørsmål om i hvilken grad bedriftene opplever at gjestene er interessert i Magma Geopark, om de har fått flere gjester som følge av geoparken (og hvilke grupper besøkende som er mest interessert i den), og om bedriftene har opplevd økt omsetning eller aktivitet som følge av at geoparken er etablert. Tilbakemeldingene tyder på at reiselivsaktørene til nå har opplevd lite ringvirkninger av etableringen av Magma Geopark. Mange gir likevel klart uttrykk for støtte til geoparken og tro på at den vil gi ringvirkninger for deres virksomhet i framtiden. Statistikk 3 over hotell- overnattinger i Dalane viser at antall overnattinger på hotell i Dalane vært nokså stabilt siste tre år. Faktisk ser det ut til at antall overnattinger knyttet til ferie/fritid har gått litt ned, Hotellovernattinger i Dalane År Kurs/ konferanse Yrkesopphold ellers Ferie/ fritid Statistikknett.com 11

12 mens det er overnattinger knyttet til yrkesopphold som har økt mest. Næringen er ennå ikke tilbake på 2008 nivå. Individuelle tall for Flekkefjord kommune er ikke tilgjengelig. For antall overnattinger på camping og hyttegrender finnes ikke statistikk for overnatting etter formål, men etter nasjonalitet. For Dalane viser statistikken en økning i antall overnattinger av både nordmenn og utlendinger siste fire år. Overnattinger ved campingplasser og hyttegrender År Nordmenn Utlendinger I hotell og motell segmentet oppgir den ene bedriften som tilbyr pakke/guidet tur i Magma Geopark at disse turene er populære og dermed har gitt ringvirkninger. De øvrige oppgir at de ikke har registrert ringvirkninger for sin virksomhet av Magma Geopark. Blant de som driver med camping/hytteutleie er det fem som ikke har merket noe til ringvirkninger, mens en mener geoparken bidrar til å trekke litt flere gjester. Blant aktørene som driver aktiviteter og opplevelser, har to registrert litt økt aktivitet, to har ikke registrert endring. I gruppen grunneierlag, friluftsråd og turistforening oppgir at de har merket lite foreløpig, enkelte mener det kan ha med at de har litt forskjellige målgrupper. For destinasjonsselskapene var spørsmålet ikke relevant, i og med at de ikke formidlet informasjon eller hadde samarbeid med geoparken. Tilbakemeldingene vi har fått viser altså at aktørene i reiselivsnæringen har merket lite til ringvirkninger av parken til nå. Dette kan ha sammenheng med flere ting: Parken er fortsatt i ferd med å etablere infrastruktur og tilbud om aktiviteter. Det er kun etablert samarbeid om salg av pakke med aktiviteter i parken med en reiselivsbedrift til nå. Slik vi oppfatter det, har parken ennå ikke en klar markedsstrategi for hvilke kundegrupper en ønsker å nå ut til. Geoparken har heller ikke, i skrivende stund, etablert et formelt samarbeid med for eksempel destinasjonsselskap som kan bidra i markedsføring. Slik vi oppfatter det, er det ikke etablert et tydelig salgskontor for parken, men det er etablert et prosjekt for å få på plass et bookingsystem. Potensielle kunder kan derfor fortsatt ha utfordringer med å finne ut hvordan de kan bestille aktiviteter i parken. Internasjonalt har geoparkene et samarbeid om å markedsføre hverandre, men vi finner lite som tyder på at det er mange internasjonale gjester i Magma Geopark. Vi er derfor usikre på effekten av dette markedssamarbeidet. 12

13 3.5. Interesse for å delta i prosjekter med Magma Geopark Omtrent halvparten av bedriftene vi har intervjuet oppgir at de har deltatt i prosjekter eller aktiviteter med Magma Geopark allerede. Felles aktiviteter spenner fra utvikling av pakker, til merking av turstier, ideverksted om mat, fisketurer, og leveranser av tjenester fra egen bedrift. Når vi spør om aktørene er interessert i å delta i framtidige prosjekter, ser vi at interessen er litt ulik mellom de forskjellige gruppene aktører. Det er fire av aktørene i gruppen Hotell/motell som har besvart spørsmålet. Tre av disse uttrykker interesse for samarbeid dersom det kan generere inntekter for egen bedrift og er produktrettet og profesjonelt. Videre pekes det på erfaring med at det ble for dyrt å utvikle egen geologipakke for tilreisende, og at det har vist seg enklere å satse på tilbud til hotellets eksisterende gjester. Tre av bedriftene som driver med camping/hytteutleie er interessert i å delta i prosjekter med geoparken. Blant ideer til prosjekt er utvikle naturopplevelser, fjellklatring og gamle gruver. Bedriftene innen opplevelser og aktiviteter er mer positive, men melder samtidig at interesse for samarbeid også vil avhenge av innhold og kapasitet. Dalane folkemuseum ønsker for eksempel samarbeid om å utvikle pakker knyttet til kulturhistorie og gamle gruver. Grunneierlag, turistforening og friluftsråd er generelt positive til samarbeid om aktiviteter med utgangspunkt i friluftsliv. I likhet med Magma Geopark har disse organisasjonene aktiviteter med å ivareta fellesgoder. Det er allerede et visst samarbeid mellom disse aktørene og Magma Geopark om merking av stier og aktivitetsdager. Intervjuene tyder på interesse for å utvide og forsterke dette samarbeidet. Destinasjonsselskapene har ikke besvart spørsmålet. Destinasjonsselskapene har en rolle i markedsføring av tilbud, men er som regel ikke selv med i utviklingen av nye tilbud. Magma Geoprk har p.t. ikke formalisert samarbeid med de to destinasjonsselskapene. Aktørene vi har intervjuet har ulike interesser i prosjektsamarbeid med parken, fra rent kommersielle til tilrettelegging av naturopplevelser og kulturhistorie. Vår vurdering er at aktørene presenterer en del interessante ideer og synliggjør et potensiale for å utvikle samarbeidsrelasjoner. 13

14 3.6. Visit Dalane, oppgaver reiselivsnæringen ønsker ivaretatt videre Visit Dalane, destinasjonsselskapet for Egersund, Bjerkreim og Lund, ble vedtatt lagt ned i Dalane mangler dermed eget destinasjonsselskap som kan ivareta markedsføring. Gjennom intervjuene har vi spurt aktørene om det er noen av oppgavene Visit Dalane ivaretok som aktørene ser behov for at blir ivaretatt videre. Det er interesse blant flere av aktørene for at oppgaver i forbindelse med felles markedsføring og synlighet blir ivaretatt videre. Det vises også til nytte av å være til stede på de store portalene, en aktivitet som tidligere ble ivaretatt av Visit Dalane. Generelt er det også vilje til å betale noe for dette. Imidlertid gis det også tilbakemeldinger om at nytten må stå i forhold til det en betaler. Bedriftene vil ha en egeninteresse i å benytte eventuelle nye fellestiltak aktivt for å få mest mulig igjen Oppsummering og anbefalinger reiselivsnæring Intervjuene viser at kjennskap til og kunnskap om Magma Geopark er best blant organisasjoner som driver tilrettelegging for aktiviteter (turistforening og lignende), og overraskende lite god blant destinasjonsselskaper. Blant bedrifter som driver næringsvirksomhet som hoteller og overnatting er det best kunnskap hos de som også tilbyr aktiviteter i form av pakker i parken. Tilbakemeldinger fra intervjuene viser at aktørene jevnt over mener det er lett å komme i kontakt med Magma Geopark. Magma Geopark har et produkt tilpasset besøkende som liker fysisk aktivitet og naturopplevelser, koblet med innsikt i geologi, natur og kultur. Etter vår vurdering ligger det mange muligheter for produktutvikling og verdiskaping i dette. Imidlertid er det en utfordring å nå ut til de kundegruppene av betalingsvillige gjester en ønsker seg. Magma Geopark har et betydelig potensiale for å bli bedre kjent og for økt besøk fra egen befolkning, i nærmarkedet, og nasjonalt. Internasjonal markedsføring mot nisjesegmenter er spesielt krevende. Markedsført på riktig måte og gjennom samarbeid, kan Magma Geopark bidra til økt omsetning innenfor reiselivsnæringen i Dalane. Flere av aktørene har allerede uttrykt interesse for å etablere et slikt samarbeid. At reiselivsnæringen tilbyr skreddersydde pakker for sine gjester kan bidra til positive ringvirkninger for bedriftene og økt antall besøkende i parken. Aktørene vi har intervjuet har ulike interesser i prosjektsamarbeid med parken, fra rent kommersielle til tilrettelegging av naturopplevelser og kulturhistorie. 14

15 Det er interesse blant flere av aktørene for at oppgaver i forbindelse med felles markedsføring og synlighet blir ivaretatt videre. Det vises også til nytte av å være til stede på de store portalene, en aktivitet som tidligere ble ivaretatt av Visit Dalane. Vi vil anbefale Magma Geopark å utvikle en klarere markedsstrategi for hvilke grupper besøkende en ønsker å markedsføre parken overfor, og hvilke tilbud som skal markedsføres overfor hvem. Vi vil anbefale parken å utvikle et bedre nettverk mot kommersielle reiselivsaktører, og å satse mer på å øke kunnskapsnivået om Magma Geopark i reiselivsnæringen. Når det gjelder videre utvikling av tilbud og pakker er det vår anbefaling at parken prioriterer samarbeid med aktører en oppfatter er genuint interessert i å gjøre noe sammen, og som også kan bidra til at parken når sine egne mål. 15

16 4. Kundeundersøkelse i bedriftsmarkedet 4.1. Bakgrunn Magma Geopark har utviklet pakker for grupper av tilreisende og til denne ståstedsanalysen har vi innhentet tilbakemeldinger fra kontaktpersoner for grupper som har kjøpt slike pakker, hovedsakelig i bedriftsmarkedet. En annen målgruppe for Magma er det lokale næringslivet. Lokalt næringsliv er potensielle samarbeidspartnere og sponsorer for parken. Vi har gjennomført noen få intervjuer med aktører i disse to gruppene. Hensikten med intervjuer med bedriftene var todelt: for det første å få tilbakemelding fra bedrifter som har deltatt på aktiviteter i Magma Geopark, for det andre å få en forståelse av de ulike bedriftenes sponsorstrategier og kriterier for eventuelt å inngå et nærmere samarbeid. Kjennskap til Magma Geopark og aktivitetene der var også et tema i intervjuene. En tredje målgruppe er enkeltreisende eller vanlige turister. Når det gjelder denne gruppen, vil Magma Geopark selv gjennomføre en undersøkelse sommeren Et enkelt spørreskjema vil ligge på turistinformasjoner i regionen som kunder til turistinformasjonen vil bli oppfordret til å svare på. Opprinnelig var det en målsetting å gjøre 10 intervjuer med bedrifter som har kjøpt aktiviteter i parken og bedrifter lokalisert i Dalane. Etter å ha kontaktet 16 bedrifter, står vi imidlertid igjen med fem intervjuer, som alle er gjennomført pr. telefon. I tillegg har 4 bedrifter fått intervjuguide for å kunne svare skriftlig etter eget ønske, men vi lykkes ikke å få tilbakemelding fra disse Bedriftskunders tilbakemelding Til sammen fikk vi oppgitt navn på 12 bedrifter med kontaktperson som har besøkt Magma Geopark. Listen kom fra Magma Geopark. Samtlige er kontaktet. Kun tre har svart. Av disse var det to som hadde vært med på aktivitet med egen bedrift i parken, i den tredje bedriften fikk vi ikke tak i rett kontaktperson med kjennskap til parken. Begge bedriftene vi har intervjuet er oljeselskaper lokalisert i Stavanger. Begge hadde besøk i Magma Geopark som en del av programmet for en årlig teambuildingstur med overnatting i Egersund, gruppene som var på tur var fra hhv finansavdeling og innkjøpsavdeling. Begge gruppene hadde vært på omvisning på Eigerøy fyr, og hadde fulgt et skreddersydd opplegg. Det gis svært positive tilbakemeldinger på innhold og opplegg for aktivitetene. På spørsmål om de ville anbefalt besøk i geoparken til andre, svarer begge at de allerede har gjort det. Videre oppgir de at det ikke er så aktuelt med gjenkjøp fra 16

17 samme avdeling i bedriften, men at det kan være aktuelt for andre avdelinger i bedriften å legge en årlig teambuilding til Dalane. Det er interessant å merke seg at bedriftene ikke hadde spesiell kjennskap til Magma Geopark før besøket. Inntrykket fra intervjuene er at de ikke hadde et sterkt forhold til at de hadde besøkt geoparken, men at besøk/omvisning inngikk i en pakke med flere tilbud og aktiviteter kjøpt i forbindelse med overnatting. Fra et kundeståsted ser det ut til at Magma Geopark oppfattes som en av flere mulige attraksjoner i Dalane. De to oljeselskapene som er intervjuet har ikke kundearrangementer. Imidlertid har de egne sponsorstrategier, og de har avtaler om aktiviteter for ansatte. Det ene selskapet har for eksempel hytter på Eigerøy, og aktiviteter i Magma Geopark kunne vært markedsført her Potensiale for økt samarbeid med bedrifter i Dalane Det var en målsetting å få intervju med en hjørnesteinsbedrift i hver av kommunene i Magma Geopark. På grunn av tidspress for personene vi kontaktet eller manglende kjennskap til geoparken hos de vi kontaktet, endte vi opp med to intervjuer, i hhv. Sokndal og Lund kommune. Det ble brukt samme intervjuguide som for bedrifter som hadde besøkt parken (avsnitt 4.2). Begge bedriftene har over 250 ansatte og er dermed blant de største arbeidsgiverne i sin kommune. Begge bedriftene er synlige i nærmiljøet og har tilbud om aktiviteter for ansatte. Begge har noe sponsorvirksomhet. Personene vi intervjuet oppga at de kjente til parken, men de var mindre kjent med aktivitetstilbud og opplevelser. Sett utenfra kan parken fremstå som litt diffus. Begge hadde imidlertid oppfattet at det ligger et potensiale i parken. En av bedriftene hadde gjennomført aktiviteter for ansatte i samarbeid med parken, og hadde gode tilbakemeldinger på dette. Bedriftene oppga at de relativt ofte hadde besøk av grupper, og var interessert i å vite mer om muligheter for samarbeid med parken om kundearrangementer. Videre har begge bedriftene noe sponsoraktiviteter knyttet til nærmiljø. Det kan være mulig å finne synergier mellom Magmas budskap om natur, og geologi og bedrifters profilering. 17

18 4.4. Anbefalinger bedriftsmarked og bedriftssamarbeid Vår vurdering er at Magma Geopark har et potensiale i å utvikle et samarbeid om å tilby aktiviteter for ansatte, for eksempel familieaktiviteter, med bedrifter både i Dalane og i øvrig nærmarked, for eksempel Stavanger regionen. Det er et potensiale for Magma Geopark i å utvikle tilbud spredt ut over et lengre tidsrom som kan tilbys ulike avdelinger i de store bedriftene. Dersom en lykkes med et slikt opplegg vil det gi parken sikker inntekt og være lettere å styre pågangen. Når det gjelder potensialet for å inngå sponsoravtaler eller andre former for samarbeid, for eksempel med bedrifter innen oljevirksomheten, så må dette undersøkes nærmere. Vi vil anbefale Magma å ta kontakt med flere hjørnesteinsbedrifter i Dalane for å se på muligheter for å gjøre noe sammen. 18

19 5. Oppsummering og anbefalinger 5.1. Oppsummering Magma Geopark er en unik attraksjon basert på den spesielle geologien lengst sør i Rogaland og strekker seg over fem kommuner i to fylker. I areal er Magma Geopark noe større enn en «typisk» europeisk geopark, og en europeisk geopark har i snitt ca 6 ganger så mange innbyggere som Magma. Magma har dermed mindre potensial i nærmarkedet enn tilsvarende parker på kontinentet. Ser en på regionalmarkedet innen en reiseavstand på vel en time, så er parkens nærmarked på vel personer. Magma Geopark utvikler tilbud til publikum basert på naturopplevelser, de fleste basert på geologiske eller historiske lokaliteter som ligger åpent tilgjengelig for allmennheten. Merking av lokaliteter, parkering og annen infrastruktur er typiske fellesgoder. For å utvikle parkens tilbud til befolkning og tilreisende er Magma avhengig av inntekter fra andre kilder, for eksempel fra offentlig sektor eller sponsorer. Det hentes også inn betydelige midler gjennom prosjektfinansiering. Magma Geopark har et produkt tilpasset besøkende som liker fysisk aktivitet og naturopplevelser, koblet med innsikt i geologi, natur og kultur. Etter vår vurdering ligger det mange muligheter for produktutvikling og verdiskaping i dette. Vi har intervjuet til sammen 20 aktører innen reiseliv og opplevelser. Aktørene vi har intervjuet uttrykker støtte til parken og tro på den. Aktører i reiselivsnæringen uttrykker interesse for og ønske om å utvikle nye produkter og pakker i samarbeid med parken. Aktørene vi har intervjuet har ulike interesser i prosjektsamarbeid med parken, fra rent kommersielle til tilrettelegging av naturopplevelser og kulturhistorie. Intervjuene viser også at kjennskap til og kunnskap om Magma Geopark kan bli bedre i reiselivsnæringen. Kunnskapen ser ut til å være best blant organisasjoner som driver tilrettelegging for aktiviteter (turistforening og lignende), og overraskende lite god blant destinasjonsselskaper. Blant bedrifter som driver næringsvirksomhet som hoteller og overnatting er det best kjennskap til parken hos de som også tilbyr aktiviteter i form av pakker i parken. Når det gjelder hvor lett parken er å komme i kontakt med, er tilbakemeldingene jevnt over gode og til dels svært gode. Det er vår vurdering at Magma Geopark har et uutnyttet potensiale blant egen befolkning, i nærmarkedet, og nasjonalt. Markedsført på riktig måte kan geoparken bidra til flere besøkende og økt omsetning innenfor reiselivsnæringen. Internasjonal markedsføring mot nisjesegmenter regnes imidlertid for å være mer krevende, og her bør en være målrettet og eventuelt samarbeide med andre. 19

20 Når det gjelder tiltak som kan bidra til å øke ringvirkningene av parken for reiselivsnæringen, har interesserte aktører mulighet til selv å ta kontakt med Magma Geopark for å utvikle pakker og tilbud. Flere av hotellene har allerede uttrykt interesse for å etablere et slikt samarbeid. At reiselivsnæringen tilbyr skreddersydde pakker for sine gjester kan bidra til positive ringvirkninger for bedriftene og økt antall besøkende i parken. Vi har intervjuet to bedrifter som har vært på aktivitet i parken og to hjørnesteinsbedrifter i Dalane. Det gis positive tilbakemeldinger på innhold og opplegg for aktivitetene. Magma Geopark har et potensiale i å utvikle et samarbeid om å tilby aktiviteter for ansatte, med bedrifter både i Dalane og i øvrig nærmarked Anbefalinger Etter ståstedsanalysen som er foretatt anbefaler vi følgende for videre utvikling av parken: Utvikling av infrastruktur og merking lokaliteter Magma Geopark har allerede planlagt flere nye stier. Slik vi forstår det, merkes stier i samarbeid med Friluftsråd og finansieres hovedsakelig gjennom offentlige midler. Merking av lokaliteter foretas av Magma Geopark. Her er en struktur for gjennomføring på plass. Vi anbefaler at det settes av tilstrekkelig ressurser til at dette arbeidet kan følge oppsatt plan. Utvikling av aktiviteter med mindre kommersielt innhold, for eksempel rettet mot lokalbefolkning Slike aktiviteter er viktige for at lokalbefolkningen skal oppleve tilhørighet til og være stolte av parken. Magma Geopark lager slike aktiviteter alene, eller i samarbeid med for eksempel Dalane Friluftsråd eller Stavanger turistforening. Vi anbefaler at Magma Geopark deltar eller har hovedansvar for slike aktiviteter jevnlig. I aktiviteter med mindre kommersielt innhold inngår også faglige aktiviteter, som samarbeid med eksterne geologer, studiebesøk fra Universiteter og andre læresteder, og nettverkssamarbeid med de øvrige geoparkene. Utvikle flere kommersielle aktiviteter og pakker rettet mot individuelle tilreisende og grupper i ferie/fritid og bedriftsmarked. Dette er et krevende område, og et område der det stilles store forventninger til parken. Erfaringen viser at det er etterspørsel etter kommersielle aktiviteter, og at det er mulig å utvikle salgbare pakker og produkter. Utvikling av nye produkter og pakker skjer i nært samarbeid med lokal reiselivsnæring. Vi vil anbefale at det gjøres et arbeid med å kartlegge geoparkens målgrupper og potensiale innen bedrifts- og privatmarked grundig. 20

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Arbeidsplasser i møtet mellom kultur og næring

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Arbeidsplasser i møtet mellom kultur og næring Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Arbeidsplasser i møtet mellom kultur og næring 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Dalanerådet Organisasjonsnummer 97666 2881 3. Søknadsbeløp:

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse

Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse Søknad Søknadsnr. 2013-0156 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse Kort beskrivelse Det skal bygges opp en

Detaljer

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert:

Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Utkast Dato: 17.3.15 /MHJ Sist revidert: Vedlegg til hovedrapport Færder Nasjonalpark kunnskap og næring Delprosjekt Merking og kommunikasjon 1. Bakgrunn Prosjektets har vært todelt; fysisk merking og

Detaljer

Dalanerådet Dato: 16.04.12

Dalanerådet Dato: 16.04.12 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: Fra: KRD Dalanerådet Årlig rapport BOLYST Dato: 16.04.12 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Sokndal og Lund kommuner Arbeidsplasser i møtet mellom

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til

I\lassering. Søknad - næringsfondet. ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet 2009 om støtte til I\lassering ~ Fauske kommune _W.. 1:~:ksbeti,G: 2f~ -O~ Fauske Utvikling & Næring ~/-5iL~) c ~ ~-_- Søknad - næringsfondet ReM!pv~ekF~ 2009. Med bakgrunn i vedlagt prosjektskisse, søker Reiselivsprosjektet

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Friluftsliv til det beste for reiseliv og folkehelse Natur og folkehelse Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014 Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Nordbergkonferansen

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OM UTREDNINGEN Formålet med utredningen var: å avdekke hvilke forhold som fremmer

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva

Detaljer

Norsk Vandrefestival. -Folk, fjord og fjell! Norsk Vandrefestival

Norsk Vandrefestival. -Folk, fjord og fjell! Norsk Vandrefestival -Folk, fjord og fjell! Bakgrunn Næringslivsdag 2008 etterlyste fyrtårn på Indre Nordmøre reiselivssjef Roar Harsvik. Tok ballen videre, søkte (mars 08) og fikk KOMP midler til forprosjektering (mai 08

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen?

Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Reiseliv er viktig for regional utvikling Kva inneber reiselivsutvikling Kva rolle har kommunane og politisk leiing i prosessen? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er viktig for regional utvikling:

Detaljer

Grimstad. Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon

Grimstad. Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon Grimstad Sykkelby og Syklist velkommen destinasjon Grimstad - intro Kystby sør i Norge 22 000 innbyggere, 2 500 studenter, 1800 hytter, øker sommer Rederier, teknologi, hagebruk, service, handel, turisme

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 12/1921-3 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim INNLANDSSKJÆRGÅRDEN - SØKNAD OM MIDLER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier

Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Kriterier for Fairtrade-kommuner Sammen skaper vi gode historier Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Hjemmeside: www.fairtrade.no

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 BAKGRUNN Høsten 2012 vedtok styringsgruppen i Lavenergiprogrammet en ny strategi for perioden 2013-2015. Dokumentet beskriver hva Lavenergiprogrammet skal prioritere å jobbe

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen

Detaljer

Arbeidsprogram for 2015

Arbeidsprogram for 2015 Arbeidsprogram for 2015 Det 4- siders arbeidsprogram med bilder og mindre tekst som er lagd kan fungere som et sammendrag og som en presentasjon av Friluftsrådet. Her følger et mer detaljert forslag til

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

Allemannsretten en ressurs og et ansvar Allemannsretten en ressurs og et ansvar v/ Knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Foredrag på Konferanse om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO NHO Reiseliv

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet startet dette prosjektet i

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Den Norske Turistforening

Den Norske Turistforening Vestlandsprosjektet Formål Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag Visjon Den

Detaljer

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen Merking og gradering av turløyper på Vestlandet Orientering om prosjektet Styringsgruppen BAKTEPPET Vårt fokus har vært å sikre midler til infrastruktur Nasjonalt prosjekt: Utbedring av standard og utrulling

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Utviklingsfondet for Trillemarka

Utviklingsfondet for Trillemarka Utviklingsfondet for Trillemarka Status og strategi for videre arbeid med verdiskapning i og omkring verneområdet, i kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal - Prestfoss 24.03.2014 - Innhold 1. Status,

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten»

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten» Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.07.2014 45798/2014 2014/4336 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/151 Formannskapet 03.09.2014 Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013

Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet. Etablert av Venabygdsfjellet Vel februar 2013 Statusrapport for: Destinasjon Venabygdsfjellet Etablert av februar 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit

Detaljer

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,

Detaljer

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt

Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt Organisering og markedsføring av nye overnattingsaktører/ Markedsføring av Trillemarka Rundt Juli 2012 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling Det Kongelige

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune

Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Statusrapport pr. 30.09.09 for prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling - Kåfjord kommune Innledning: Kåfjord kommune startet prosjektet Småsamfunnssatsing og kulturbasert næringsutvikling

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen Merking og gradering av turløyper på Vestlandet Orientering om prosjektet Styringsgruppen BAKTEPPET Vårt fokus har vært å sikre midler til infrastruktur Nasjonalt prosjekt: Utbedring av standard og utrulling

Detaljer

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %.

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. 2013 Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. Fjord Pass tilbyr en effektiv måte å kommunisere med ditt publikum gjennom vår online nettbutikk. Fjord

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT MAGMA GEOPARK AS STATUS ETTER 2,5 ÅRS DRIFT

EVALUERINGSRAPPORT MAGMA GEOPARK AS STATUS ETTER 2,5 ÅRS DRIFT EVALUERINGSRAPPORT MAGMA GEOPARK AS STATUS ETTER 2,5 ÅRS DRIFT PÅL THJØMØE EGERSUND 18 OKTOBER 2011 Abstrakt Denne evalueringen er laget på bakgrunn av et vedtak i Eigersund kommune, om at en vurdering

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Gråstein trekker turister

Gråstein trekker turister Gråstein trekker turister av rolv dahl og Bjørn follestad Hvem er vel interessert i å bruke surt oppspart ferie på å lære knusktørr geologi? mange gjør det faktisk allerede, uten å være klar over det.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137 PROSJEKT - UT I ØYAN. Rådmannens innstilling: 1. Rammene, som beskrevet i saksutredningen, for prosjektplanen godkjennes.

Detaljer

Bruk av IT løsninger

Bruk av IT løsninger Bruk av IT løsninger Kartlegging av interne forutsetninger En kartlegging har som hensikt å forberede bedrifter i reiselivet på framtidige arbeidsoppgaver i forbindelse med elektronisk forretningsdrift.

Detaljer

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje

Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2008 Publikumsundersøkelsen 2008 Av Siri I. Vinje ROV-stolen i bruk i utstillingen «Teknologi i dypet en utstilling om Ormen Lange». Foto: NOM/Jan A. Tjemsland Fra og med driftsåret

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) 1. BAKGRUNN Hytte i Valdres er et program ikke et prosjekt. Dette betyr at arbeidsformen skal kjennetegnes av høy grad av dynamikk,

Detaljer

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold DEL 1 BAKGRUNN 13 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON TIL TURISME 14 og Arvid Viken Reisen er et gammelt fenomen

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen?

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen? Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon -Hva kom fram på dialogkonferansen? DIALOGKONFERANSE FOR REISELIVET PÅ HELGELAND 23.-24.SEPT 09 Hensikten med konferansen var

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Kjell O. Solbakken prosjektleder Hvorfor Exploria? Exploria skal styrke interessen blant ungdom til å velge realfagsutdanning

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Rådmannens innstilling: 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier

Detaljer

INFORMASJON. www.visithaldenkanalen.no. Du finner oss på: Regionalpark Haldenkanalen

INFORMASJON. www.visithaldenkanalen.no. Du finner oss på: Regionalpark Haldenkanalen INFORMASJON www.visithaldenkanalen.no Du finner oss på: Regionalpark Haldenkanalen Regionalparkrådet Rådsleder Regionalparkstyret Styreleder Administrasjon Daglig leder FORMÅL Formålet med Regionalpark

Detaljer

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS 2 HVORFOR EFFEKTIVISERE? 3 39 % av tiden brukes operativt 4 43 % av

Detaljer

Jaktturisme Hvordan lykkes?

Jaktturisme Hvordan lykkes? Jaktturisme Hvordan lykkes? Hvor finner man kundene? Hva skal man selge? Hva betales det? Krystallkulegløtt.. Arve Aarhus, prosjektleder Verdifull Jakt Per Martin Fosmark, prosjektkoordinator Verdifull

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Status i Sandnes og regionen - muligheter og trender i reiselivet

Status i Sandnes og regionen - muligheter og trender i reiselivet Status i Sandnes og regionen - muligheter og trender i reiselivet Gunhild Vevik Fungerende reiselivsdirektør Region Stavanger BA Åpen Energisk Nyskapende Region Stavanger BA Destinasjonsselskap for Stavanger,

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer