Et nytt og bedre busstilbud. En fokusgruppeundersøkelse for Hedmark Trafikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et nytt og bedre busstilbud. En fokusgruppeundersøkelse for Hedmark Trafikk"

Transkript

1 Et nytt og bedre busstilbud En fokusgruppeundersøkelse for Hedmark Trafikk Trondheim November 2012

2 Innhold Innledning... 3 Metode... 3 Fokusgruppe... 3 Gjennomføring... 3 Gruppesammensetning... 4 Oppsummert... 5 Et godt busstilbud?... 6 Hvordan brukes bussen?... 6 Hva er viktig ved valg av transportmiddel?... 6 Hvorfor kjører folk buss?... 7 Hva er terskler for å reise kollektivt?... 7 Vurdering av busstilbudet... 9 Avganger og punktlighet... 9 Ruter... 9 Vurdering av sjåførene og kundebehandling Standarden på bussene og holdeplassene Kapasiteten Bussopplevelsen En forbedring av busstilbudet Informasjon Billettering og pris Omdømme til Hedmark Trafikk Deltakernes konklusjon et nytt og bedre busstilbud Vedlegg: Intervjuguide

3 Innledning Denne undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge AS på oppdrag fra Hedmark Trafikk. Hovedmålet med undersøkelsen har vært å få innsikt i kundenes bruk av kollektivtransport, samt deres synspunkter om busstilbudet i regionen og preferanser når det gjelder bruk av kollektivtrafikk. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2011, og resultatene vil bli sammenlignet med fjorårets resultater. Denne undersøkelsen er en av tre undersøkelser Sentio Research har gjennomført for Hedmark Trafikk i I tillegg er det gjennomført en reisevaneundersøkelse/kundeundersøkelse på buss, samt en kvantitativ undersøkelse ved bruk av telefonintervju rettet mot befolkningen i Hamarregionen. Metode Med utgangspunkt i målsetningen med denne undersøkelsen ble det valgt å benytte en kvalitativ tilnærming til problemstillingen. Det vil si at det fokuseres på dybdeinformasjon, helhet og innsikt fremfor generaliserbarhet. Resultatene kan altså ikke generaliseres til populasjonen (alle som kjører buss) slik vi kan ved kvantitative undersøkelser, men vi kan si noe om tendenser. Undersøkelsen går i dybden og peker på trekk og mønster som kan vi kan se i sammenheng med resultatene fra de kvantitative undersøkelsene som er gjennomført. Fokusgruppe Undersøkelsen ble gjennomført i form av to fokusgrupper som ble holdt i Hedmark Trafikk sine lokaler i Hamar 21. november En fokusgruppe vil si en gruppe personer med ett eller flere felles kjennetegn som under ledelse av en moderator diskuterer et bestemt fenomen eller tema. I dette tilfellet var altså busstilbudet i Hedmark temaet. Hensikten med å bruke slike grupper er å skape et bilde av hvilke oppfatninger som finnes blant deltakerne, og hvordan disse oppfatningene begrunnes. Ideen bak metoden er forståelsen om at meningskonstruksjon er sosial. Hensikten er derfor å skape en kontekst for gruppesamhandling hvor deltakerne spiller ball til hverandre. Innspill fra andre vekker nemlig assosiasjoner og tanker, og stimulerer til kreativitet og tolkninger. Metoden er altså relasjonell og dynamisk. Fokusgrupper brukes gjerne når en ønsker mye informasjon på kort tid. Metoden er spesielt godt egnet til å gi dybdeinformasjon knyttet til ulike former for evaluering av produkter, kartlegging av målgrupper og ved undersøkelser hvor man ønsker respons og ideer for å gjøre et produkt best mulig. Dette tilsier at metoden er svært godt egnet med tanke på målsetningen med dette prosjektet. Gjennomføring Sentio stilte med to moderatorer ved gjennomføringen av fokusgruppen for å kvalitetssikre gjennomføringen. En var hovedmoderator og hadde ansvar for å styre samtalen. Den andre fokuserte i større grad på oppfølging og på å gjøre notater underveis, samt hadde ansvar for praktiske sider ved gjennomføringen. Moderatorenes rolle er å sørge for at alle tema og spørsmål blir dekket på en grundig måte. I slike grupper er det gjerne enkelte som tar en mer dominerende rolle enn andre, mens andre er mer beskjedne med sine synspunkt. Moderatorene skal sørge for at alle i gruppen bidrar ved å legge til rette for en åpen samtale og diskusjon. Moderatorene har også ansvar for å styre samtalen slik at det holdes fokus på tema og problemstillingene som skal dekkes. 3

4 Samtalen struktureres etter en semistrukturert intervjuguide 1. Dette gjør samtalen åpen og fleksibel slik at en kan følge opp tråder og opplysninger som dukker opp underveis. Ved bruk av fokusgrupper har vi også en fordel ved at vi kan iaktta deltakernes reaksjoner og studere diskusjoner som oppstår mellom de ulike deltakerne. Dette kan gi en ekstra dimensjon i forståelsen av samtalene og tematikken. Fokusgruppene ble gjennomført i løpet av ca. 2 timer, og deltakerne fikk et gavekort samt enkel servering som takk for deltakelsen. Gruppesammensetning Deltakerne til fokusgruppene ble vervet over telefon blant befolkningen i Hamarregionen. Rekrutteringen ble gjort etter tilfeldighetsprinsippet, men etter visse kriterier. Det var ønske om 4 ordinære reisende/ arbeidsreisene fordelt på Hamar sentrum og rute skoleelev som reiser fra enten Stange, Løten eller Vang 1 skoleelev som reiser fra Ringsaker 1 pensjonist I tillegg var det ønske om spredning i kjønn og alder, og samtlige deltakere skulle ha kjørt buss den siste uken før gjennomføringen av fokusgruppen. Gruppe 1 Gruppe 1 besto av 8 deltakere, 4 kvinner og 4 menn i alderen fra 18 år til 62 år. I tillegg til skoleelevene og pensjonisten som ble vervet, var det en lærer, en kokk, to offentlige ansatte og en student blant deltakerne. Enkelte av deltakerne kjørte buss hver dag, og til dels flere ganger om dagen, mens andre brukte bussen sjeldnere, men likevel jevnlig. Kun to av deltakerne i gruppen hadde bil. Gruppe 2 Gruppe 2 besto også av 8 deltakere, 4 menn og 4 kvinner. Deltakerne var fra alderen 17 år til 61 år. I tillegg til deltakerne som passet de spesifikke vervekriterier, hadde de andre deltakerne bakgrunn fra butikkarbeid, kontorarbeid, en var rørlegger, og en lærer. Også her var det variasjon i hvor ofte man kjører buss. Enkelte er avhengig av buss som fremkomstmiddel, andre bruker buss sjeldnere og mer periodebasert. 4 av deltakerne i denne gruppen hadde ikke bil. Begge fokusgruppene fungerte godt. Temaet interesserte og engasjerte deltakerne, og samtlige bidro aktivt i diskusjonen. Det var en god tone og avslappende atmosfære i gruppene. Alle var komfortable med å si sin mening, selv om enkelte var mer dominerende enn andre. Som i fjor var det også denne gangen flere av deltakerne som påpekte at det er bra at Hedmark Trafikk gjennomfører undersøkelser for å få tilbakemelding fra sine kunder. De mener det viser at Hedmark Trafikk tar kundene på alvor og ønsker å forbedre seg. Flere takket for at de fikk lov til å være med, og uttrykte at det hadde vært en hyggelig og interessant kveld. 1 Intervjuguiden er vedlagt rapporten 4

5 Oppsummert Fokusgruppedeltakerne er generelt opptatt av kollektivtilbudet, og det er enighet om at det har vært store forbedringer det siste året. Selv om det fortsatt kan bli enda bedre, er deltakerne fornøyd med at bussene er bedre og går oftere, og enkelte mener at også bussjåførene og informasjonen har blitt bedre. Hedmark Trafikk kan fortsatt jobbe med å forbedre punktligheten til bussene, samt tilbudet på kveldene og i helgene. Dette er spesielt et ønske fra de som bor litt utenfor byen og de som er avhengig av buss. Selv om enkelte mener bussjåførene har blitt bedre, er det fortsatt mange som påpeker det fortsatt er forbedringspotensial her, både når det gjelder service og kjørestil. Ellers er det også enkelte som mener informasjonen kan bli bedre tilgjengelig, mens andre mener informasjonen har blitt mye bedre og er fornøyd. Oppsummert kan man altså si at Hedmark Trafikk er på god vei mot å utvikle et busstilbud kundene er fornøyd med. Selv om det fortsatt er rom for forbedringer, er fokusgruppedeltakerne fornøyd med endringene som er gjort så langt. Fokusgruppene er enige om at det er viktig med et godt kollektivtilbud, og enkelte mener det vil bli benyttet mer dersom tilbudet blir enda bedre. 5

6 Et godt busstilbud? Hvordan brukes bussen? Alle fokusgruppedeltakerne bruker buss i mer eller mindre grad. Enkelte er avhengig av buss, og skoleelevene forteller at de bruker buss hver dag til/fra skolen, samt til fritidsaktiviteter. Det er også flere av de voksne som ikke har bil og derfor kjører mye med buss. En av deltakerne forteller at hun aldri kommer til å kjøre bil da hun er redd for å kjøre på noen. Andre har valgt bort bil fordi de bor sentralt og ikke har behov for bil. Deltakerne som har bil som sitt hovedfremkomstmiddel, forteller at de først og fremst bruker buss i forbindelse med æren, restaurantbesøk ol. i byen, og et par sier de prøver å bruke buss for å støtte tilbudet. Siden det har blitt flere bussavganger og bedre korrespondanse med tog, er det også et par av deltakerne som sier det nå har blitt mer praktisk å ta buss. En av deltakerne sier at hun føler seg mer forpliktet til å ta bussen etter at det ble så mange flere avganger. Selv om det varierer noe i hvor ofte og hvordan deltakerne bruker bussen, er samtlige godt kjent med tilbudet til Hedmark Trafikk. Hva er viktig ved valg av transportmiddel? Deltakerne er generelt enig i at punktlighet, tilgjengelighet og tid er viktige faktorer for valg av transportmiddel. Samme punkter ble fremhevet ved undersøkelsen i Folk ønsker å komme seg fra A til B når det passer dem, og på en tidseffektiv og praktisk måte. Det er viktig å kunne stole på bussen slik at man vet at man kommer frem i rett tid. Dette er et problem i dag, og flere forteller at de foretrekker andre mer pålitelige fremkomstmiddel dersom det er noe de skal rekke, slik som jobb og andre avtaler. Det blir også sagt at dersom man ikke har andre alternativ enn bussen, velger man ofte en tidligere buss enn det man egentlig trenger fordi bussen vanligvis er forsinket. "Det er mer regelen enn unntaket at bussen er forsinket". Det at passasjerene ikke stoler på bussen gjør at de bruker mer tid enn nødvendig når de kjører buss, og tiden er ofte knapp. I den ene gruppen blir det sagt at det med punktlighet har blitt et omdømmeproblem for Hedmark Trafikk som de bør jobbe for å snu. Tilgjengelighet og antall bussavganger er også viktig for valg av transportmiddel, og det blir sagt at dette må sees i sammenheng med punktligheten. Dersom bussen går oftere blir ikke konsekvensen av forsinkelsen så stor. Forsinkelser er altså ikke så stort problem i byen nå, men de som kjører buss over lengre strekninger og gjerne er avhengig av at flere busser/tog korresponderer, opplever dette som et stort problem. Det er flere av deltakerne som forteller at korrespondanse mellom buss/tog er avgjørende for hvilke transportmiddel de velger, og her har tilbudet blitt mye bedre sammenlignet med i fjor. Ellers blir det påpekt at det er spesielt dårlig tilgjengelighet på kveldene og i helgene, noe som gjør at mange ser seg nødt til å velge bil eller andre fremkomstmiddel. Mangel på busstilbud på kveldene og i helgene er et stort problem for de som bor litt utenfor byen og er avhengig av buss. Det blir sagt at bussen på en måte styrer deres sosiale liv. Fordi bussen slutter å kjøre forholdsvis tidlig, er det blant annet vanskelig å gå på kino eller møte venner på kveldene. En av deltakerne som er avhengig av buss, forteller at hun bruker å ha med seg en bag med klær når hun jobber sent eller når hun har planer på kvelden, i tilfelle hun ikke rekker bussen hjem og derfor må sove hos venner. Dette oppleves som tungvint. "Livet mitt hadde vært mye enklere dersom jeg bare hadde hatt en buss etter kl " Pris ble også nevnt som en faktor for valg av transportmiddel. En sier at "det er lettere å bruke bussen når den koster 10 kroner, spesielt for ungdommen". En annen sier at 19 kroner, som det koster dersom man har kort, er en ok pris, men at prisen er drøy dersom man ikke har kort. For de som kjører buss sjelden er prisen altså et større problem enn for de som kjører buss jevnlig. Prisen er 6

7 ellers en viktig faktor dersom det er flere som reiser sammen. "Det er jo kjempedyrt dersom man er en familie som skal reise, da er det jo like greit å ta en taxi". Hvorfor kjører folk buss? Folk velger bussen av forskjellige årsaker. Enkelte av deltakerne er avhengige av bussen, enten fordi de er for unge til å kjøre bil eller fordi de bevisst har valgt bort bil. Flere av de som har valgt bort bil bor sentralt og har ikke behov for bil. De sykler eller går til daglig, og bruker bussen dersom de har ærend. Som ei sier "jeg bruker bare bussen dersom jeg skal på jobbmøter litt utenfor byen, eller dersom jeg skal handle på sentrene eller skal på polet". Bussen brukes da for å spare tid og brukes kun om det går en buss når det passer. Det må altså være praktisk og lett tilgjengelig å ta buss. En av deltakerne forteller at han bruker å kalkulere hvor mye tid han vil bruke på å gå et stykke sammenlignet med å ta buss. Han foretrekker buss dersom det passer og synes det da er irriterende når bussene er forsinket, slik at det likevel hadde lønnet seg å gå fremfor å vente på bussen. Flere av deltakerne foretrekker å kjøre buss fordi det er avslappende. De slipper å kjøre selv, og synes det er godt å bare kunne sitte på og lese avis, høre radio/musikk eller bare slappe av. En av skoleelevene sier "jeg synes det er godt å sove på bussen jeg". En av de andre deltakerne mener buss er bra for trafikksikkerheten og sier at "jo flere som kjører buss, jo mindre fare for trafikkulykker". Her var det en som la til at dette kun gjelder dersom bussjåførene overholder reglene, og det kom frem flere historier om bussjåfører som bryter trafikkreglene. Det ble også påpekt at det ikke er spesielt avslappende og trygt å kjøre buss på vinterføre. En av deltakerne sier at det er så skummelt at hun faktisk prøver å finne alternativ skyss dersom det er snø og glatt. Bussen oppleves altså ikke som et mer foretrukket alternativ på vinterføre. Miljøet er ellers en grunn til at folk velger å kjøre buss. Folk ønsker å ta miljøhensyn og en av deltakerne sier at nå som det er så mange avganger, føler hun seg forpliktet til å ta buss. Hun synes det er et viktig tilbud som folk bør støtte, og hun mener det bør jobbes med holdningsendringer i regionen for å få folk til å ta buss. "Folk i området kan jo ikke å ta buss". Hun tror ikke det er mange voksne menn med førerkort som tar buss, og hun mener det er mange potensielle busspassasjerer der ute, men det må jobbes med å innføre en "busskultur" i regionen. Vedkommende nevner at mer informasjon og reklame kan være virkemidler for å bygge opp en slik kultur. Hun understreker også at det må være et godt tilbud for at det skal være et reelt alternativ for mange. En av de eldre deltakerne forteller at hun synes det er sosialt å kjøre buss, "jeg har blitt kjent med mange på bussen jeg". Vedkommende har ikke bil og bruker buss mye, både for å gjøre ærend, besøke folk og rett og slett for å se seg litt rundt. Hun forteller blant annet at hun har kjørt buss bare for å se hvor bussruten går. Hva er terskler for å reise kollektivt? På spørsmål om hva som kan oppleves som terskler og hinder for å ta buss, er det flere i den ene gruppen som svarer for lite informasjon. En av deltakerne sier at "tilbudet er jo der, det er bare så vanskelig å orientere seg". Flere sier seg enig, og en av deltakerne som er forholdsvis ny i Hamar forteller at hun etter å ha søkt lenge på Internett, til slutt hadde oppsøkt Hedmark trafikk for å få den informasjonen hun trengte. Ellers er det flere som mener at manglende punktlighet er en terskel for å ta buss. "Dersom jeg har en avtale velger jeg et annet alternativ om jeg kan, eventuelt tar jeg en tidligere buss enn jeg egentlig må for å være sikker på at jeg rekker det." I og med at passasjerene ikke stoler på bussen, blir det å ta bussen veldig tidkrevende og ikke lettvint, slik de ønsker at det skal være. Tida er ofte knapp og det blir sagt at det hadde vært enklere å ta buss dersom man hadde hatt kollektiv felt, da hadde det gått fortere og man hatt en "fordel" foran de som kjører bil. Flere sier de bruker andre alternativer dersom det er tilgjengelig, og en av skoleelevene mener at han nok vil kjøre bil når han får lappen fordi det går raskere. 7

8 Pris er også en terskel mot å ta buss for flere. Dette gjelder spesielt de som ikke har busskort, men som betaler for hver tur de kjører. Det er også en av deltakerne med busskort som mener det er alt for dyrt, og når hun forteller resten av gruppen hva hun betaler er det flere som reagerer på at det er dyrt (vedkommende reiser over to soner). Prisen er også avgjørende dersom man er flere som reiser sammen, "det blir ganske fort like billig å ta taxi, og da blir man jo hentet og kjørt dit man skal". Hvilke ærend man har kan også være en terskel mot å ta buss. "Buss er upraktisk dersom man skal innom flere steder å handle og diverse, da tar man gjerne bilen". Dersom man har tenkt seg på restaurant eller ut for å ta en øl, lar man derimot bilen stå og bruker buss. Problemet er da at bussen slutter å gå tidlig, slik at man må ta taxi hjem. I tillegg til hvilket ærend man har, kan også strekningen man skal reise være et argument mot å velge buss. Tog blir foretrukket på lengre strekker (f.eks. Brumunddal Hamar) fordi det er raskere. Det blir også påpekt at toget er mer forutsigbart og at man stoler mer på toget på lange strekker. Som tidligere nevnt er det også enkelte som opplever vinterføre som et hinder mot å ta buss, da de ikke føler seg trygge. Andre igjen føler seg mer trygg på buss enn dersom de skulle kjørt selv og velger buss på grunn av trafikksikkerhet. Ellers kan det nevnes at det i 2011 var mange som svarte at det at bussen ikke korresponderte med andre busser/tog opplevdes som en terskel mot å ta buss. Dette blir ikke nevnt i år. Det blir heller understreket at korrespondanse med annen kollektivtrafikk er en av årsakene til at de velger å ta buss. Her har det altså skjedd en forbedring. 8

9 Vurdering av busstilbudet Deltakerne i fokusgruppene ble bedt om å vurdere busstilbudet, og selv om det er noe forskjell i vurderingen mellom deltakerne, er det generell enighet i at busstilbudet har blitt mye bedre det siste året. Avganger og punktlighet Det er generelt en del misnøye med bussenes dårlige punktlighet, men det blir også sagt at dette ikke oppleves som et så stort problem i byen nå. Siden det har blitt mange flere avganger trenger man uansett ikke å vente lenge. Det er flere som sier at de ikke følger med på tida, men bare tar den første bussen som kommer. Det at denne bussen egentlig skulle gått for 10 minutter siden, betyr ingenting. De som bor et stykke utenfor byen opplever derimot forsinkelser som et større problem. Her er det ikke like mange avganger, og forsinkelser får derfor større konsekvenser. Blant annet er det en av deltakerne som er avhengig av å ta bussen fra Elverum som er oppgitt over alle forsinkelsene. Andre mener at det har blitt mye bedre på denne ruten og generelt er de fornøyde med at 170 nå går hver annen time. Mangelfull punktlighet gjelder ikke bare forsinkelser, men det er også flere som har opplevd at de har mistet bussen fordi den har gått for tidlig. Det er altså rom for forbedring når det gjelder punktligheten, men det blir sagt at det er bedre enn det var før. Selv om passasjerene er fornøyde med bussdekningen i byen, savnes det flere avganger på kveldene og i helgene. Dette er det enighet om i begge gruppene. Det er spesielt de unge som gjerne har diverse kveldsaktiviteter og kvelds/helgejobber som opplever dette som et problem, men også de eldre påpeker dette. En av de eldre deltakerne forteller at selv om hun stort sett er fornøyd med å kjøre buss, savner hun muligheten til å gå på kino og gjøre ting på kveldene. Hun forteller også at det går lite busser i helgene til stedet der familien hennes bor, og hun synes det begrenser henne og gjør henne avhengig av andre. Det er ellers også flere som savner nattbusser fra Maxisenteret og utover i helgene. Flere savner muligheten til å ta buss hjem på natta, og det blir sagt at "jeg bor jo nesten i byen, men på natta er jeg villig til å betale for å komme meg hjem på en lettvint måte selv om jeg egentlig kan gå. Det blir mye taxi." Andre mener at Hedmark Trafikk heller bør sette opp enda flere busser når det er mange som tar bussen og ta mindre hensyn på kvelder og natta når det er færre passasjerer. "Det er jo ikke marked for å ha busser kjørende på kvelder og natta her". Dette er det stor uenighet om, og andre argumenterer for at folk vil bli flinkere til å ta bussen og benytte seg av tilbudet dersom det blir bedre også på kvelder og natta. De mener at man legger til seg vaner ut i fra de mulighetene man har. Når det ellers gjelder tilbakemeldinger på antall avganger, er det en av skoleelevene som forteller at skolebussene går såpass tidlig på morgenen at man er på skolen lenge før skolen begynner. Vedkommende forstår at enkelte kanskje liker å ha god tid og spiser frokost på skolen før timen, men han er overbevist om at de fleste heller gjerne kunne ønsket seg en ekstra halvtime med søvn før skolen. Deltakerne i gruppen er enig i dette og mener at det burde vært enkelt å tilpasse slik at skolebussen kom like før skolen begynner. Oppsummert kan en si at fokusgruppedeltakerne generelt er fornøyd med antall avganger på dagene, spesielt i byen, men ønsker et bedre tilbud på kveldene og i helgene, samt bedre punktlighet. Ruter Deltakerne i fokusgruppene er stort sett fornøyd med bussrutene og dekningen av holdeplasser. I den ene gruppen savner de derimot at det går en buss innom sykehuset. Dette mener de ville vært til hjelp for mange eldre, og det vil i tillegg dekke mange sentrale arbeidsplasser. Gruppen er overbevist om at det er behov for en buss som dekker dette området. De eldre savner også at bussen stopper 9

10 ved inngangen til Maxi og Obs, dette fordi man da får kortere vei med varene og slipper å krysse gaten. Det blir ellers kommentert at "det er flott at Strandgata er stengt". Flere mener rutene er bedre når denne gata er stengt. Det blir også sagt at Grønnegata burde blitt kollektivfelt. Dette ville gitt en klar fordel for de som reiser kollektivt i forhold til bilistene. "Det vil jo være lettere å ta buss dersom man kan passere bilistene". Vurdering av sjåførene og kundebehandling Ved fjorårets fokusgruppeundersøkelse fikk bussjåførene relativt dårlig tilbakemelding. Det ble blant annet sagt at de både var sure, lite serviceinnstilte og kjørte dårlig. Det er fortsatt noe variert tilbakemelding på sjåførene og kundebehandlingen, men det er enighet om at det er bedre nå enn tidligere. Selv om en deltaker sier at han savner en av de gamle sjåførene på 170-ruta, "det var mer trivelig å ta bussen før", er det generelt enighet om at det har blitt bedre. Spesielt skoleelevene påpeker at det har blitt bedre, "skolebussjåførene er veldig hyggelige, stopper der de skal og drar når de skal og det har blitt mye bedre enn før. Sjåførene er mye mer positive og serviceinnstilte. Dersom de er tidlig ute så står de i ro og venter på holdeplassen nå, tidligere hendte det ofte at bussen dro før tiden." En av skoleelevene forteller at det hender sjåførene glemmer ruta, men da er det som regel en av elevene som sier fra, og da kjører sjåføren tilbake slik at det blir riktig. Vedkommende opplever ikke dette som et problem, men det er flere av de andre som er kritisk til at sjåførene ikke alltid vet hvor de skal kjøre, ikke vet hvor holdeplassene er, og ikke stopper ved stoppsignal. Spesielt de eldre opplever dette som problematisk, da det hender de må gå lengre enn egentlig nødvendig fordi sjåføren har kjørt feil. Det blir sagt at man kanskje bør gi sjåførene en bedre opplæring. Det blir ellers sagt at det er stor forskjell på sjåførene, enkelte er hyggelige, andre sure og lite serviceinnstilte. Enkelte av deltakerne opplever det også som problematisk at sjåførene snakker dårlig norsk og til dels også dårlig engelsk. Det blir fortalt at bussjåførene virker noe usikre når passasjerer spør om forskjellig informasjon eller ønsker å fylle på kort, og en av deltakerne sier hun opplevde at sjåføren tydelig rulla med øynene til henne når hun skulle fylle på kortet. Hun forteller at hun taklet det fint, men mener at dersom sjåførene opplever dette som et problem, bør de få bedre opplæring slik at de føler seg trygge i jobben. "Det er ikke hyggelig å føle at man plager bussjåføren dersom man har et spørsmål." Det er også flere som kommenterer at enkelte av bussjåførene "råkjører". Det blir sagt at de ikke bryr seg om trafikken bak når de skal kjøre ut, de kjører før folk har fått satt seg, og de kjører ikke alltid inn på busslommene, men stopper i veien. Det er også flere som har opplevd at sjåførene tar private telefonsamtaler mens de kjører, "de bruker handsfree, men likevel". Enkelte tror kanskje dette har sammenheng med at sjåførene er stresset og har dårlig tid. Flere har forståelse for at bussjåførene har en hektisk jobb og får mye ufortjent kjeft, men det understrekes at dette ikke er en unnskyldning for å behandle passasjerer dårlig eller bryte trafikkreglene. Det kommer også kommentarer på at bussjåførene godt kan bli flinkere til å gripe inn dersom det er ubehagelige passasjerer på bussen. Flere forteller at de har opplevd at folk drikker på bussen, samt passasjerer som er rusa, og dette oppleves som ubehagelig. Det fortelles også om passasjerer som gjør hærverk og som ikke tar hensyn til andre passasjerer. Deltakerne i fokusgruppen skjønner at det kan være vanskelig for sjåføren å gripe inn i enkelte situasjoner, "men de kan i alle fall være behjelpelig for å sørge for at eldre får sitte". I mer vanskelige situasjoner mener man at sjåførene bør sørge for at de får hjelp til å håndtere dette. En av deltakerne kommer med forslag om at det burde være en "bussvekter" som kan bistå i vanskelige situasjoner, "man kan kanskje få til et samarbeid med vekterne i byen, slik at man kan tilkalle hjelp ved behov". 10

11 Standarden på bussene og holdeplassene Ikke bare busstilbudet, men også selve bussene blir vurdert som mye bedre enn tidligere. Det blir sagt at "det er flott standard, de er kjempefine og det er god plass". Renholdet er også bra, og en av deltakerne sier at "når man ikke tenker over renholdet, er det et bra tegn". Kun en av deltakerne har noe å utsette på renholdet, og vedkommende kjører vanligvis Elverum-ruten. Bussene fungerer ellers godt for handicappede, og deltakerne synes at det er bra med egne barneseter og belter på bussen. Det blir også sagt at det er veldig bra at det blir annonsert hvilken holdeplass som er den neste og deltakerne håper dette blir en standard på alle busser etter hvert. En av skoleelevene sier at det er "tipptopp med Internett på bussen", og selv om enkelte irriterer seg på at Internettet er ustabilt, er det enighet om at dette er et veldig bra tilbud. Det er ikke alle som har fått med seg at dette er et tilbud før de deltok på fokusgruppen, og de ser nå frem til å teste det ut. Selv om deltakerne jevnt over er veldig fornøyd med bussene, er det enkelte som savner søppelbøtter og en savner klokke. Ellers blir det stilt spørsmål ved om bussene har vinterdekk, da bussene ikke fremstår som trygge på vinterføre. Det er noe mer delte tilbakemeldinger på holdeplassene. Det blir sagt at det er flott at det er overbygg/tak på holdeplassene i byen, og det er ønskelig med flere ordentlige holdeplasser med både tak og mulighet til å sitte. "Det hadde vært fint å kunne vente under tak, spesielt når det regner og bussen er sen". Ellers er folk er veldig fornøyd med sanntidssystemet som finnes på enkelte av holdeplassene, og det er enighet om at dette burde vært på flere holdeplasser. Det blir også sagt at enkelte holdeplasser mangler busslommer, og det er også holdeplasser som er dårlig merket. Nydalen og Vangsåsen blir blant annet nevnt som eksempel her. Bussjåførene vet ikke alltid hvor stoppene er, noe som gjør at det hender man må gå lengre enn egentlig nødvendig. Videre ble det nevnt at det er forvirrende med gamle holdeplasser som ikke er tatt bort. En av respondentene har sett at folk står og venter på holdeplasser som ikke lenger er i bruk fordi det fortsatt ser ut som en aktiv holdeplass. Hedmark Trafikk har utarbeidet ny informasjon på holdeplassene og deltakerne i den ene gruppen er veldig fornøyd med denne informasjonen. Det blir nevnt flere ganger at den nye informasjonen er god og ser bra ut, men de påpeker at det mangler navn på noen holdeplasser. Deltakerne i denne gruppen liker kartillustrasjonene. I den andre gruppen er deltakerne noe mer kritisk. En av deltakerne mener at kartet er helt uforståelig, "det er jo ikke et kart, det er jo håpløst å forstå hvor rutene går". De er derimot enig i at tabellen under dette kartet, som viser avgangene, er veldig nyttig og forståelig. Deltakerne i gruppen mener denne tabellen også burde være med i bussruteheftet. Det blir ellers påpekt at det er en del hærverk på holdeplassene. Informasjonen er ofte skadet og vanskelig å lese, og det blir sagt at Hedmark Trafikk burde sjekke holdeplassene og henge opp ny informasjon innimellom. Det er også flere som påpeker at informasjonen ikke er oppdatert på enkelte holdeplasser, noe som er irriterende. Det er enighet om at det er viktig at tabeller oppdateres når det blir gjort endringer, enten ved at holdeplasser flyttes/stenges eller at tidspunktene endres. Kapasiteten Kapasiteten på bussene er stort sett bra, folk er vant med å finne sitteplass. Unntakene er på skolebussene, samt på bussene i rushtiden på morgen og etter skole/jobb på ettermiddagen, hvor det kan være trangt om plassen. En av de litt eldre deltakerne synes det burde være egne busser for skoleelever fra Maxi etter skoletid, da mange elever tar bussen derfra slik at bussene er fulle. Det oppleves i utgangspunktet ikke som noe problem å ta buss sammen med skoleelever, problemet er heller at bussene er fulle. 11

12 Bussopplevelsen Punktlighet, sikkerhet og hyggelige sjåfører er viktig for at man skal ha en bra opplevelse på bussen. Det blir sagt at det må være komfortabelt og lettvint å ta buss, og det bør være sitteplasser til alle. Ellers blir det sagt at man ikke forventer at det skal være "høytid" å kjøre buss, men man forventer vanlig høflighet, samt at bussjåførene behandler alle likt. Det er også viktig at bussen er ren og har en god standard. Ellers blir det sagt at det er en fordel for bussopplevelsen om man har tak over hode mens man venter på bussen, slik at man ikke er gjennomvåt når bussen kommer. Det er ellers enkelte i begge grupper som har meninger om hva som spilles på radioen i bussen. Det blir sagt at det er viktig at det ikke spilles for høyt eller for lavt, men at det er et normalt lydnivå. Noen er misfornøyd med radiokanalene som spilles, men her er det ikke enighet om hvilken kanal som bør foretrekkes. De unge ønsker P3 og Mp3, mens de eldre foretrekker andre kanaler enn "ungdomskanalene". Deltakerne har forståelse for at dette er en smakssak og synes derfor at det ikke bør spilles for høyt. Enkelte av deltakerne har opplevd negative hendelser på bussen. Som nevnt blir det blant annet fortalt om busser som er forsinket eller går for tidlig. Det fortelles om utrygge bussturer på vinterføre, og deltakerne mener det er bedre om bussjåføren tar seg tid til å sette på kjettinger og at man kommer litt sent, enn at man kjører utrygt. Ellers er bussjåførene en årsak til negative opplevelser på bussen. Flere forteller om sure bussjåfører, om sjåfører som snakker i telefonen mens de kjører, sjåfører som tar seg tid til en lengre røykepause selv om bussen er forsinket, og sjåfører som ikke kan bussruten de kjører. Det blir også sagt at en del av bussjåførene kjører dårlig, "de har det travelt og stopper ikke skikkelig ved holdeplassene, de kjører før folk får satt seg og de tar ikke hensyn til annen trafikk". Det blir også fortalt om en bussjåfør som kjørte innom hjemme for å mate hunden, en som nektet å kjøre ferdig ruten og en som kjørte en omvei for å kjøre hjem en kompis. Det er altså en del historier om bussjåførene og her er det rom for forbedringer med tanke på å bedre passasjerenes bussopplevelse. En forbedring av busstilbudet Deltakernes vurderinger av busstilbudet viser at de har fått med seg endringene som har skjedd det siste året og de er nå er mye mer fornøyd med busstilbudet enn tidligere. Som en sier "Nettbuss er det beste som har skjedd med bussen her". Deltakerne er fornøyd med at bussene går oftere og er noe mer punktlig. De liker at bussene er fine, og "det er flott med hybridbusser". De synes også at det er bra med internettilgang på bussene og at det har kommet betalingsterminaler. Selv om deltakerne har lagt merke til store forbedringer det siste året, mener de som sagt at det fortsatt er et forbedringspotensial når det gjelder punktlighet, bussjåførene og antall avganger på kveldene og i helgene. Blant annet blir det påpekt at bussen mellom Moelv og Gjøvik ikke har fått flere avganger, og deltakeren som bor i Vangsåsen etterlyser en generell forbedring på ruten dit. Deltakerne har ikke inntrykk av at tilbudet om Flexbuss er til stor hjelp i områder med få bussavganger. De fleste har hørt om tilbudet om Flexbuss, men de kjenner lite til hvordan tilbudet fungerer. Deltakerne har inntrykk av at dette er et tilbud som ikke fungerer i praksis i forhold til deres behov. Deltakerne synes det virker som dette tilbudet først og fremst er tiltenkt eldre folk på dagtid, og det blir sagt at "jeg tror ikke dette flex-tilbudet er så fleksibelt egentlig". 12

13 Informasjon Informasjonskilder Det varierer noe hvor busspassasjerene finner informasjon om busstilbudet, og de fleste bruker flere informasjonskanaler. De eldre foretrekker busstabellen, ellers bruker busspassasjerene nettsidene, ringer 177 og flere av ungdommene bruker app. 177 blir omtalt som et flott gratis tilbud. En av deltakerne ble derimot noe mindre fornøyd da han fikk høre at det kun er gratis å ringe fra fasttelefon. Han forsto plutselig hva "servicetelefon" er på telefonregninga. De som bruker appene er stort sett fornøyd med denne informasjonskanalen for finne ut når bussen går. Enkelte savner derimot å kunne søke på stasjonene på appen, og det blir ellers kommentert at appen ikke fungerer når det er overganger på null minutter. "Dersom bussen man sitter på skal gå videre fra endestasjon, blir man informert om å gå av bussen og vente på neste". Det er ellers en av deltakerne som kommenterer at hun ønsker å kunne bruke appen off-line også, noe hun mener er enkelt å ordne ved å bruke html5. Andre kommenterer at det er ønskelig med en app som kan vise hvor bussen er på ruta, eventuelt at man kan få informasjon om dette fra 177, eller melde seg på et sms-varslingssystem som sender ut sms dersom bussen er veldig forsinket, f.eks. dersom det skjer en ulykke eller veiene er stengt. Sanntidssystemet blir også brukt som informasjonskanal. Tavlene på Maxi blir omtalt som veldig bra, og samtlige av deltakerne synes dette gir oversiktlig og enkel informasjon. Det er enighet om at det burde være sanntidssystem på alle holdeplasser. Enkelte savner bussruter på bussene, mens andre mener at dette finnes. Det blir ellers kommentert at disse bussrutene ofte ikke er oppdatert, og generelt er det ønskelig med mer oppdatert informasjon. Dette gjelder både informasjon om ruter, tidspunkt og holdeplasser. Det blir videre sagt at Hedmark Trafikk må bli bedre på å få informasjonen ut. "Informasjonen er der, men den er vanskelig å finne". Enkelte synes nettsidene er vanskelige å orientere seg i. De som bruker faste ruter finner frem, men en av deltakerne som er forholdsvis nyinnflyttet og kjenner lite til området synes det er vanskelig å orientere seg om hvor bussene går og hvor det er holdeplasser. En av deltakerne sier at informasjonen på nett burde vært app-basert og han er spesielt kritisk til "kartløsningen". Vedkommende har laget seg en egen app hvor han har lagt ruteinformasjonen over et vanlig kart (google maps) for å kunne orientere seg om hvor de ulike rutene går. Han forklarer hvor dårlig informasjonen er ved å bruke eksemplet om at dersom man søker, får man informasjon om at det kun går en buss til høgskolen. Man får ingen informasjon om at det faktisk går to andre bussruter like i nærheten, slik at man i realiteten har tre bussruter å velge mellom. Deltakerne bruker ikke Facebook som informasjonskilde. Det er lite kjennskap til og interesse for denne siden, men en sa han skulle like siden på tur hjem, samtidig som han sjekket ut nettilgangen på bussen. Det blir ellers nevnt at det er rom for forbedring av reiseplanleggerne. Enkelte opplever disse som rigide, mens andre er fornøyd og mener det fungerer godt. Det kommer også forslag om å bruke QR-koder og ellers blir det sagt at det hadde vært fint om pdf en man kan laste ned fra nett hadde vært delt opp da det tar lang tid å laste ned hele. Mangel på informasjon? Selv om de fleste finner den informasjonen de trenger, er det likevel noe flere savner mer informasjon om. Det er blant annet ønske om mer informasjon om soneinndelingene. Flere synes det er problematisk å skjønne hva som hører til hvilken sone. Det er også noe uklarhet om hvordan overgangsreglene fungerer. En av respondentene fortalte at han hadde blitt nektet overgang fra bybuss til 170 buss, mens en annen hadde fått overgang mellom disse bussene. Gruppen konkluderte til slutt med at det skal være mulighet for overgang og at noen sjåfører er feilinformerte. Det er også flere som ikke har fått med seg at man kan fylle på kortet på Narvesen. Slike endringer mener deltakerne det godt kan informeres bedre om. Det er også ønskelig med mer informasjon om Flexbuss og hvordan dette tilbudet fungerer. Ingen skjønner helt hvordan man bruker Flexbuss, og 13

14 ingen tror dette er et tilbud som er tiltenkt dem, selv om de bor et stykke utenfor byen og er avhengig av buss. Ellers er det ønske om bedre informasjon ved spesielle dager hvor bussene ikke går som normalt. Det vises til et eksempel hvor bussene ikke gikk på grunn av planleggingsdag på skolen. Enkelte hadde sett plakater på bussen en uke i forveien, mens andre ikke hadde fått det med seg og endte opp med å vente på en buss som aldri kom. Deltakerne mener det burde informeres om slike dager også på andre steder enn på bussen. Oppsummert kan en si at gruppene er noe delt i sin vurdering av informasjonen. I den ene gruppen er det et par av deltakerne som opplever informasjon som en terskel mot å ta buss. Disse deltakerne mener at problemet først og fremst ligger i at informasjonen er vanskelig å finne. En av disse deltakerne er lite kjent i Hamarregionen, og det kan virke som at det krever en del kjennskap til området for å finne frem i bussrutetilbudet. I den andre gruppen er det enighet om at informasjonen er veldig bra. Også her har deltakerne innspill til forbedringer, men generelt er gruppen fornøyd og drar frem informasjon som et av de områdene som har blitt bedre det siste året. Kampanjer Deltakerne ble spurt om de har lagt merke til noen kampanjer for Hedmark Trafikk. Til å begynne med kom det det lite respons i begge gruppene, og de fleste kunne ikke komme på å ha sett noen kampanjer. Etter å ha tenkt seg litt om kommer de derimot på flere. Det er flest som har lagt merke til at det er 10 kr på sommeren. "To av fem er gratis" blir også nevnt, og det blir sagt at det er bra at det har blitt informert om bruk av belte på bussene. Det er også en av deltakerne som nevner at det har vært informasjon om barnehagetilbudet, samt at Strandgata er stengt. Flere sier de har lagt merke til denne informasjonen/kampanjene på bussen, "det er liksom ikke noe annet å gjøre på bussen", og det blir også sagt at det virker som avisen (HA) er sponset av Hedmark Trafikk til tider. Det er altså flere som har lagt merke til informasjon og kampanjer fra Hedmark Trafikk, selv om de ikke har tenkt bevisst over denne informasjonen. Billettering og pris Billetteringen oppleves ikke som noe problem blant fokusgruppedeltakerne. De fleste betaler ved bruk av kort, og de synes det er flott med betalingsterminal og at man kan fylle på kortet på bussene. Det blir sagt at "systemet er bra og effektivt", men det er også enkelte som har opplevd at bussjåførene ikke liker at de fyller på kortet på bussen. Det er også enkelte som nevner at det hadde vært ønskelig med mulighet for å kjøpe billetter ved bruk av mobil, samt å kunne fylle på kortet på Internett. Det blir blant annet vist til Trondheim, hvor enkelte synes billetteringen fungerer godt. Det kommer også et forslag om å erstatte busskortet med et klistremerke med "elektronisk leser" som man kan ha på mobilen. "Ungdommene kan ikke bruke unnskyldningen at de har glemt kortet da, for de glemmer jo aldri mobilen". Når det gjelder priser, er det noe uenighet blant deltakerne. Enkelte mener prisen er helt ok, men dette gjelder bare dersom man bruker kort. Det er enighet om at enkeltbillettene er alt for dyre. Folk er fornøyde med Innlandskortet, med studentrabattene, samt med billett til ti kroner på sommeren. Dersom man derimot bruker månedskort over flere soner, synes deltakerne det blir veldig dyrt. 14

15 Omdømme til Hedmark Trafikk Det er generelt enighet om at omdømmet til Hedmark Trafikk har blitt mye bedre det siste året, og det har spesielt skjedd veldig mye siden før sommerferien. Det blir sagt at "Nettbuss er det beste som har skjedd". Folk har lagt merke til endringene og sier at det generelt snakkes mer positivt om Hedmark Trafikk. Selv om det fortsatt blir påpekt at det er forbedringspotensial, har folk merket seg at bussjåførene har blitt bedre, bussene er finere, informasjonsmateriellet og "utseende" er nytt og selskapet fremstår som moderne. Buss har blitt en komfortabel reisemåte, og Hedmark Trafikk blir beskrevet som stabilt og som et selskap som utvikler og fornyer seg. Den ene gruppen ble bedt om å beskrive Hedmark Trafikk som et menneske. Det var bred enighet i at Hedmark Trafikk ikke er en typisk hedmarking, men heller en typisk "hamarsing". En urban, informert og oppegående type, som kan være litt sidrumpa. Vedkommende er stort sett hyggelig, og han går med skjorte, olabukse og joggesko. "Han forsover seg en gang i blant og da sier han ikke i fra, noe som er fryktelig irriterende". De mener også at vedkommende legger seg tidlig på kvelden. Han er en "casual gamer", "han kan å bruke teknologien uten å være nerd". Vedkommende lager sin egen mat, men kan likevel spise pizza en gang iblant. Ellers er det enkelte av deltakerne som mener Hedmark Trafikk er en person som hører prog rock og annen rock, mens andre mener han hører folkemusikk. Deltakeren som bor i Vangsåsen er mindre fornøyd med tilbudet enn de andre, og beskriver Hedmark Trafikk som "en kar i 40 åra med halvlangt fett hår som røyker og hører på svart metall". Ved forrige gjennomføring ble Hedmark Trafikk beskrevet som en typisk hedmarking som er traust, treig og tradisjonell. Andre ord som ble brukt var kjedelig, egenrådig og sur. Beskrivelsene har altså endret seg, og står i samsvar med de forbedringene som deltakerne har lagt merke til og verdsetter. Hedmark Trafikk blir omtalt mer positivt, og i følge deltakerne har selskapet fått et mye bedre omdømme. Deltakernes konklusjon et nytt og bedre busstilbud Avslutningsvis ble deltakerne bedt om å oppsummere det de mente var det viktigste å videreformidle til Hedmark Trafikk etter samtalen. Gruppene var enig om at en av de viktigste konklusjonene er at det har blitt en klar forbedring det siste året. Mye har blitt bedre og folk har generelt en mer positiv holdning til Hedmark Trafikk. En sier "ros til Hedmark trafikk for at de gjennomfører denne type undersøkelser, gjør endringer og at de hører på brukerne. Det viser at de vil forbedre seg og gjør noe med det." Selv om mye har blitt bedre er det fortsatt områder som har forbedringspotensial, slik som punktligheten, bedre busstilbud på kveldene og i helgene, samt et busstilbud til sykehuset. Det blir også sagt at "nå har det blitt så bra her i byen, så nå er det busstilbudet til de som bor utenfor byen som står for tur". Bussjåførene har også et forbedringspotensial på mange områder, selv om flere mener det har vært en forbedring. Det blir sagt at sjåførene må få et tydeligere kundefokus i jobben sin. Når det gjelder informasjonen, er det noe uenighet. Den ene gruppen sier at Hedmark Trafikk skal ha mye skryt for bedre informasjon, mens enkelte av deltakerne i den andre gruppen mener at en av hovedkonklusjonene er at det bør jobbes med å få til en enklere tilgang til informasjonen. 15

16 Vedlegg: Intervjuguide Fokusgruppeintervju, reisevaneundersøkelse Bakgrunnen for denne undersøkelsen er å få innsikt i bruk av- og synspunkter om busstilbudet i regionen. VELKOMMEN Presentasjon av moderator Hva skal skje? Hvorfor er vi her? Hensikt/ forventinger Hvordan vi vil legge opp arbeidet Fokusere på å legge til rette for at man skal kunne snakke åpent Anonymitet Praktisk informasjon Videofilming Varighet Påskjønnelse Spørsmål? INNLEDNING Presentasjon og starte med å si litt om hvorfor/hvordan dere bruker buss? Hvor ofte tar du buss I hvilke anledninger (til/fra) Hvilke ruter Når på døgnet/dagen Alene eller sammen med andre Årsak til hyppig/sjelden bruk av buss? Har (ikke) bil Billig/dyr reisemåte Lettvint/tungvint Kort/lang avstand til busstopp Andre fremkomstmåter- gå/sykle Sosialt (treffer venner/bekjente på bussen)/ For mye folk/trangt på bussen Bussen går for sjelden 16

17 VALG AV TRANSPORTMIDDEL Når du skal fra A til B, hva legger du vekt på når du skal velge type transportmiddel? Avstand Pris Tilgang til bil Reise sammen med andre Hva er avgjørende for at du velger buss? Hva skal til for at du skal velge å ta bussen (enda) oftere? Flere avganger på ettermiddag/kveld Flere avganger i helger/ kveld Bedre korrespondanse med andre transportmidler Billigere Kortere avstand til busstopp Generelt sett, hva mener du er fordelene ved å reise kollektivt fremfor bil? Positive assosiasjoner Slipper å tenke på parkering Billig Sosialt Slipper å måke/skrape is Lettvint Hva vil dere si er terskler for å reise kollektivt? I hvilke situasjoner brukes ikke buss? Hvorfor ikke? Hva hindrer bussbruk? Må planlegge Må uansett gå et stykke til busstopp Dyrt Full buss Dårlig frekvens VURDERING AV BUSSTILBUDET Hvordan opplever dere busstilbudet der dere bor? Hva fungerer godt? Hva kan bli bedre? Hyppigere avganger? Bussdekning (avstand til busstopp) Punktlighet - kommer ikke når den skal? Kapasitet - for fullt (vanskelig å få sitteplass) Tilbud i helger/på kvelder? Renhold på buss Standard på buss 17

18 Har dere merket dere noen endringer i busstilbudet det siste året? I så fall,- hva? Hva synes dere om disse endringene? Fungerer det? Internett på bussen Hybridbusser Bybuss Hyppigere avganger (B1,B2,170) Endrede soner (kan kjøre lengre for en billigere penge) Design/matriell Ny operatør Utsalgsted på Narvesen Setebelte på alle busser i Hedmark Kjennskap til Flex Betalingsterminaler Hva synes dere om sjåførene og den kundebehandlingen dere får på bussene der dere bor? Serviceinnstilt/ hjelpsom/vanskelig Sur/ Hyggelig /Godt humør Har det skjedd noen endringer siste året? Hva med standarden på holdeplassene? Tilgjengelighet og plassering Informasjon, sanntidsskjermer Utseende Vis frem bussholdeplassinformasjon hva synes dere? OPPLEVELSE PÅ BUSSEN Hva er viktig for dere for at dere skal ha en bra opplevelse på bussturen? Sitteplass At bussen kommer til rett tid Lite støy Gode seter Hyggelig sjåfør Spiller det noen rolle hvem man reiser med? (ordinær med skoleelev etc? er det ok for en ordinær reisende å reise med skolebussen?) Har dere hatt noen negative opplevelser på bussen? Gi eksempler? 18

19 INFORMASJON Hvor finner dere informasjon knyttet til busstilbudet og bussrutene? På oppslag (avsier, plakater etc) På internett Holdeplasser Rutehefte hjem i posten 177 App o Ulike steder for ulik informasjon? Hedmark bruker følgende kanaler for å informere om avvik, endringer og info Facebook Hjemmesiden Annonser 177 Plakater på bussen Hvordan ønsker dere å bli informert? Hvordan ønsker dere å få informasjon om busstilbudet? Hvor bestiller dere reisen? På bussen Kjøpe hos Narvesen Skoleskyss Er det noen informasjon dere savner? I så fall hva? Markedsføring Er Hedmark trafikk sine kampanjer synlige? Hvilke kampanjer kan du huske å ha sett? BETALING OG PRIS Hva syns dere om betalingssystemet for bussreisene? Hva/ hvordan kan det bli bedre? Hvordan ønsker dere å kjøpe/bestille reise? o Billetten - (mobil, innlandskort, papir?) o Betalingsterminal Hva synes dere om prisen for buss i regionen? Månedskort? Enkeltpriser? Rabatter (f.eks. til studenter, pensjonister)? Korte vs. lange avstander 19

20 OMDØMME Når vi sier Hedmark Trafikk, hvilke assosiasjoner får du da? Dere har nå sagt hva dere assosierer med Hedmark Trafikk. Hvis vi nå omgjorde de egenskapene dere har beskrevet til personegenskaper og ser for oss Hedmark Trafikk som en person hva får vi da? Alder, kjønn, stil, klær, gemytt, jobb, interesser, fritid, siv status, politisk orientering, personlige egenskaper La oss tenke oss at vi blir med personen hjem hvordan bor han/ hun? Hva slags bolig/ hva slags stil? Hvordan er hun/ han å være sammen med? Hva liker han/ hun å snakke om? På hvilken måte Kunne vedkommende ha gjort noe for at dere skulle trives (enda) bedre sammen med vedkommende Hvordan skal jeg tolke dette? Hva er det ved Hedmark Trafikk som gjør at dere opplever personen som Har omdømmet endret sett det siste året? Blitt bedre? Hvordan? KONKLUSJON, OPPSUMMERING Hva vil dere si er konklusjonen etter den samtalen vi nå har hatt? 4 hovedpunkt Er det noe dere vil si til sjefen for Hedmark Trafikk? 20

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA Mottaker Rapport Hedmark Trafikk Dato: 07.07.2014 INNLEDNING Undersøkelsen består av et utvalg på 500 personer i alderen 20-30

Detaljer

Fokusgrupper Kongsvinger 28. nov. 2006

Fokusgrupper Kongsvinger 28. nov. 2006 Fokusgrupper Kongsvinger 28. nov. 2006 Formål Med bakgrunn i totalmarkedsundersøkelsen 2006, ble kvalitativ research (fokusgrupper) gjennomført i Elverum og Kongsvinger. Undersøkelsen har til hensikt å

Detaljer

Sjåføryrket i Oppland

Sjåføryrket i Oppland Sjåføryrket i Oppland Insights Ideer Rutebilnæringen en attraktiv arbeidsplass 1 Mål for prosjektet 10 + tiltak som vil gjøre det bedre å være bussjåfør, og resultere i økt rekruttering. Synliggjøre utfordringer

Detaljer

Rapport. Brukertilbakemeldinger kollektiv

Rapport. Brukertilbakemeldinger kollektiv Rapport Brukertilbakemeldinger kollektiv For kollektiv/ bussbruk mottok brukerne et månedskort som gav brukeren fri bruk av buss i en måned. Kravet var å poste et innlegg minst to ganger pr uke. Mange

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke

Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke Tilfredshet med busstilbudet i Hedmark fylke Februar 2012 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innledning Denne kundeundersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge AS, på oppdrag fra Hedmark

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Handlingsprogram. For ungdommens bystyre i Arendal

Handlingsprogram. For ungdommens bystyre i Arendal Handlingsprogram For ungdommens bystyre i Arendal 2013-2014 Om UB Ungdommens Bystyre (UB) ble etablert i 1997 og består av medlemmer fra ungdomsskolene og de videregående skolene i Arendal. Mål for ungdommens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Regionruter Hedmarken og nattbusser. Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015

Regionruter Hedmarken og nattbusser. Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015 R Regionruter Hedmarken og nattbusser Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015 Regionruter Hedmarken 170 Gjøvik Hamar Elverum Elverum Hamar Gjøvik Nattbuss 191 Nattbuss Hamar Brumunddal Moelv 192 Nattbuss

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 Kjære kunde, Vi i NSB ønsker å tilby våre kunder et best mulig produkt med best mulig service. I den anledning gjennomfører NSB jevnlige undersøkelser blant kundene for å få tilbakemelding på deres tilfredshet.

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Bilag 1. RUTER MIS ALLE DRIFTSARTER Spørreskjema operatørkontroll og kundeintervjuer. Revidert per 01.02.2011. Ruter AS, Kvalitet og prosjekt

Bilag 1. RUTER MIS ALLE DRIFTSARTER Spørreskjema operatørkontroll og kundeintervjuer. Revidert per 01.02.2011. Ruter AS, Kvalitet og prosjekt Bilag 1 RUTER MIS ALLE DRIFTSARTER Spørreskjema operatørkontroll og kundeintervjuer Revidert per 01.02.2011 Ruter AS, Kvalitet og prosjekt Spørreskjema Operatørkontroll Ruter DEL 1 Start operatørkontroll

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012 Kjære kunde, Vi i NSB ønsker å tilby våre kunder et best mulig produkt med best mulig service. I den anledning gjennomfører NSB jevnlige undersøkelser blant kundene

Detaljer

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen «Bruksanvisning» Trafikkagent - appen Appen kan lastes ned på AppStore, Play og Marked Place. Lenke til nedlastning av appen ligger på www.trafikkagenten.no Foreldre og elever må gjerne laste ned appen

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Intern-reisevaneundersøkelse

Intern-reisevaneundersøkelse Antall Intern-reisevaneundersøkelse Standardrapport Totalt antall besvarelser: 361 Kryss av for ditt tjenestested: (du kan velge flere alternativ) 85 68 51 34 17 Kjønn 66 Mann Kvinne 295 Hva er din alder?

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Stavanger Parkering. 24. jun 2013

Stavanger Parkering. 24. jun 2013 Stavanger Parkering 24. jun 2013 2 Personlig intervju med sjåfører på Jorenholmen 4-20 Bakgrunnsinformasjon 4 Parkering 12 Telefonintervju med innbyggere i valgte bydeler 19-30 Bakgrunnsinformasjon 21

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015 Sykkelundersøkelse Stavanger Kommune Desember Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA Mottaker Hedmark Trafikk Rapport Dato: 14.12.2012 INNLEDNING Undersøkelsen består av et utvalg på 500 personer i alderen 15

Detaljer

Team Trafikk frakter 15 millioner passasjerer hvert år!

Team Trafikk frakter 15 millioner passasjerer hvert år! Team Trafikk frakter 15 millioner passasjerer hvert år! 1 Mediepresentasjon Team Trafikk AS eies i dag av Nettbuss AS, Norges største busselskap. 2 Mediepresentasjon Reklame på bussen Team Trafikk har

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss B R L Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss Gjelder i perioden 01.07.2012 19.08.2012 NSB_Sommerruter_komplett.indd 1 08.06.12 14.23 Bybuss Regionruter 0 0 2 2 B1 Hamar vest Sanderud 170

Detaljer

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13 Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Oppdragsbeskrivelse Ruter As Anbud med forhandlinger 1 Omfanget av oppdraget Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for: Pretesting og effektmåling

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Planlegging av arbeidet.

Planlegging av arbeidet. Planlegging av arbeidet. Ver.2 Før flykapteinen kan starte har han og styrmannen hatt et drøyt stykke arbeid med å gå gjennom et antall sjekklister som skal sikre at alt som trengs er med og at alt fungerer

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

UNG I NAMSOS. Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe

UNG I NAMSOS. Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FOR NAMSOS KOMMUNE 2020-2032 WORKSHOP OG SPØRREUNDERSØKELSE FOR OG MED UNGDOM UNG I NAMSOS Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe Rapport, mars 2019 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Pendlerundersøkelsen 2013 Intervju med 50 pendlere i Dønna Kommune

Pendlerundersøkelsen 2013 Intervju med 50 pendlere i Dønna Kommune Pendlerundersøkelsen 213 Intervju med 5 pendlere i Dønna Kommune Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Undersøkelsen skal avdekke pendlerne i Dønna sin opplevelse og vurdering av forholdene

Detaljer

Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser

Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser Trond Myhre Markedsdirektør 932 39 400 trondm@vkt.no Vestviken Kollektivtrafikk AS (VKT)

Detaljer

Sunne forhold på nettet

Sunne forhold på nettet Sunne forhold på nettet Deltakere skal utforske kvaliteter som utgjør sunne og vennlige forhold, og hvordan oppførselen på nett spiller en rolle i både sunne og usunne forhold. Deltakerne skal også undersøke

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende

Detaljer

RAKKESTAD 2014. Gyldig fra

RAKKESTAD 2014. Gyldig fra RAKKESTAD KOMMUNE 2014 Gyldig fra JANUAR OM FLEXX Flexx er bestillingstrafikk og inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men er ikke som en vanlig busstur. Du kan nemlig hentes hjemme

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Valg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor

Valg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor Valg av vinterdekk Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn 25. 29. november 2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 25. 29. november 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen

Detaljer

5 Kjønn. Jente. 2 Gutt. Value 100. DIN mening om kollektivtilbudet i Verdal 1. 10.03.2007 10:01 www.questback.com

5 Kjønn. Jente. 2 Gutt. Value 100. DIN mening om kollektivtilbudet i Verdal 1. 10.03.2007 10:01 www.questback.com 5 Kjønn 9 89 Jente Gutt 8 7 6 5 5..7 : DIN mening om kollektivtilbudet i Verdal 6 Alder - fødselsår 8 yngre 995 5 99 99 5 99 6 99 7 99 5 8 9 989 988 987 986 5 6 985 eldre 5 5 5 6 7 8 9..7 : DIN mening

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7%

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7% Jeg går i VG1 19 41% VG2 13 28% VG3 14 30% Internat/dagelev Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7% Postnummer på hjemsted:

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

AtB Reise. Enkle og trygge reiser med nytt kollektivsystem

AtB Reise. Enkle og trygge reiser med nytt kollektivsystem AtB Reise Enkle og trygge reiser med nytt kollektivsystem Nytt kollektivsystem 3. august 2019 Fra A te B med nytt kollektivsystem Planlegg reisen Søk opp reisen fra A te B i reiseplanleggeren på atb.no/2019.

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Sp.mål 1: Er du..? Sp.mål 2: Du går i..? Sp.mål 3: Hvordan kommer du deg til skolen? 67 Går/sykler. Kjører buss 40 30 20 10

Sp.mål 1: Er du..? Sp.mål 2: Du går i..? Sp.mål 3: Hvordan kommer du deg til skolen? 67 Går/sykler. Kjører buss 40 30 20 10 Sp.mål 1: Er du..? 6 64 64 6 62 62 Gutt Jente 61 Sp.mål 2: Du går i..? 12 1 2 1. klasse 21 21 2. klasse 2 1 1 1. klasse 14 4. klasse. klasse 7 9 6. klasse 6 7. klasse 8. klasse 9. klasse. klasse Sp.mål

Detaljer

RYGGE 2014. Gyldig fra

RYGGE 2014. Gyldig fra RYGGE KOMMUNE 2014 Gyldig fra JANUAR OM FLEXX Flexx er bestillingstrafikk og inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men er ikke som en vanlig busstur. Du kan nemlig hentes hjemme

Detaljer