FAGPLAN BARNEVERNSPEDAGOG- UTDANNING HØGSKOLEN I HARSTAD. Institutt for helse- og sosialfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN BARNEVERNSPEDAGOG- UTDANNING HØGSKOLEN I HARSTAD. Institutt for helse- og sosialfag"

Transkript

1 FAGPLAN BARNEVERNSPEDAGOG- UTDANNING HØGSKOLEN I HARSTAD Institutt for helse- og sosialfag Vedtatt av høgskolestyret 2002 sist endret i instituttstyret Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 1 av 32

2 INNHOLD 1. RAMMEPLAN PLANER SOM REGULERER UTDANNINGEN HISTORISK UTVIKLING ARBEIDSFELT OG KOMPETANSE STUDIETS FORMÅL LÆRINGSMILJØ OG ARBEIDSFORMER DE ULIKE FAGS VEKT OG FORDELING PENSUM ARBEIDSKRAV EKSAMEN FØRSTE STUDIEÅR ANNET STUDIEÅR TREDJE STUDIEÅR PRAKSIS FERDIGHETSTRENING FORDYPNINGSOPPGAVE... side PENSUM Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 2 av 32

3 1. RAMMEPLAN Fagplanen for barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Harstad er utarbeidet på grunnlag av rammeplan for 3-årig barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar Rammeplanen inneholder sentrale retningslinjer som ivaretar barnevernspedagogutdanningenes fellestrekk og klargjør hva den enkelte høgskole har ansvar for. Rammeplanen har til hensikt å bidra til at barnevernspedagogikkstudiet skal være likeverdig uansett ved hvilken høgskole det tilbys, selv om utdanningene organiseres ulikt. Videre inneholder rammeplanen regler for ekstern praksisopplæring, eksamen og evaluering. Innenfor rammeplanen utvikler den enkelte høgskole sin egen fagprofil og bestemmer selv, blant annet: Progresjon for de ulike utdanningsområdene Arbeidsformer Evalueringsformer Litteratur Plassering av praksis i studieforløpet Studiebetingelser 2. PLANER SOM REGULERER UTDANNINGEN. Barnevernspedagogutdanningen i Norge reguleres av: Lov om universiteter og høgskoler Nasjonal rammeplan for 3-årig barnevernspedagogutdanning fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Planen gir retningslinjer og rammer. Rammeplanen fastsetter utdanningens omfang til 180 studiepoeng. 180 studiepoeng tilsvarer 3 årsverk. Fagplan utarbeidet av den enkelte høgskole på grunnlag av rammeplanen. Fagplanen vedtas i Høgskolestyret og beskriver utdanningens organisering og innhold. Med utgangspunkt i fagplanen utarbeides det semesterplaner og pensumlister for de enkelte studieår. Eksamensforskrift for høgskolen i Harstad. 3. HISTORISK UTVIKLING Spiren til den første barnevernspedagogutdanningen ble lagt i 1953 da det ble satt i gang en ettårig utdanning for styrere ved barnehjemmene. Ved omgjøringen til 2-årig grunnutdanning i 1963 ble studiet rettet mot ansatte i barneverninstitusjoner, spesialskolenes internater og de nyopprettede barne- og ungdomspsykiatriske behandlingshjemmene. Først i 1968 ble yrkestittelen barnevernspedagog tatt i bruk. I 1982 ble den første nasjonale rammeplanen for barnevernspedagogutdanningen vedtatt og utdanningen ble utvidet til 3-årig høgskoleutdanning. Fra 2001 utdannes det barnevernspedagoger ved følgende elleve høgskoler: Alta, Bodø, Harstad, Lillehammer, Oslo, Porsgrunn, Sogndal, Stavanger, Trondheim, Volda og Østfold. Barnevernspedagogutdanningen var i utgangspunktet rettet mot omsorg, oppdragelse og behandling i institusjoner. Fra ca ble yrkesfeltet utvidet til også å omfatte forebyggende Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 3 av 32

4 sektor. Det ble behov for å utdanne personell til ungdomsklubber og lekesentre. Dette medførte en gradvis endring av utdanningens innhold mot en mer samfunnsorientert og forebyggende tenkning. Endringene gjenspeiler forandringer av ideologi og perspektiv på oppdragelse fra å være hovedsakelig moralsk til utviklingsorientert og etterhvert til å omfatte læring og sosialisering. Nedbygging av store institusjoner og nedleggelse av spesialskoler har også ført til endrede arbeidsoppgaver for barnevernspedagogene. Fra ca har saksbehandling etter lov om barneverntjenester blitt et viktig arbeidsområde for mange barnevernspedagoger. 4. ARBEIDSFELT OG KOMPETANSE Barnevernspedagogens arbeid utøves både i og utenfor institusjoner, hovedsakelig innenfor de kommunale og statlige tjenester. I dag arbeider de fleste barnevernspedagogene på institusjoner og ved barnevern-/sosialkontor i 1. linjetjenesten. Noen arbeider også med forebyggende arbeid, innen psykiatrien og i skolesektoren. Barnevernspedagoger arbeider med utviklingsbetingelser hos vanskeligstilte barn og unge. De skal kunne iverksette tiltak som øker barnas mestring og opplevelse av tilhørighet. Kompetent yrkesutøvelse forutsetter gode kunnskaper om barn og unges fysiske, psykiske og sosiale utvikling, samspillet i familien, samt kunnskap om vekselvirkningen mellom personlige, sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle forhold. I miljøarbeid med barn og unge, i og utenfor institusjoner, må barnevernspedagogen kunne arbeide med enkeltindivider, grupper og med samfunnsmessige forhold. Gode kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter er nødvendig for å kunne utrede, vurdere, iverksette og følge opp tiltak. Videre skal hun/han kunne vurdere når det er nødvendig å endre egen organisasjon og praksis slik at tilbudet bedre tilpasses barn og unges behov. Barnevernspedagoger må kunne analysere sosiale problemer ut fra flere perspektiv for å forstå deres sammensatte karakter. Det er en generell faglig utfordring at ulike forståelsesmåter skal utfylle hverandre til en kritisk og analytisk reflekterende yrkesutøvelse og utvikle faglig kompetanse, skjønn og kreativitet. Faglige og skjønnsmessige vurderinger krever faglig oppdatert kunnskap, erfaringer og empatiske evner. Barnevernspedagoger må videre ha et filosofisk og etisk grunnlag i vurderingen av etiske dilemma i konkrete klientsituasjoner. Flerkulturell kompetanse er nødvendig for å arbeide med og for mennesker med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Tverrfaglig samarbeid er også en forutsetning for å kunne bidra til bedring av barn og unges totale situasjon. Innsikt i andre yrkesgruppers kunnskaper og arbeidsoppgaver er nødvendig for å oppnå tverrfaglig samarbeidskompetanse. I arbeidet vil barnevernspedagogen innta roller både som hjelper og kontrollør. I noen tilfeller vil det medføre rollekonflikt, krysspress og motstridende interesser som innebærer at barnevernspedagogen må tåle konflikter med foreldre og/eller barnet selv når dette er nødvendig for å etablere en god omsorgssituasjon for barnet. Dette gjelder for eksempel i visse barnevernssaker der lovverket gir hjemmel for bruk av tvang. I disse tilfellene er det nødvendig med god kjennskap til lovverk og saksbehandlingsregler slik at det gås korrekt frem. Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 4 av 32

5 Barnevernspedagoger må ha evne til å sette sitt arbeid inn i en større sammenheng, ha en fagkritisk holdning og bidra til fagutvikling. Barnevernspedagoger skal være i stand til å uttrykke seg skriftlig om rettslige emner og utføre saksbehandling innen eget fagområde. 5. STUDIETS FORMÅL Formålet med barnevernspedagogutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for omsorgs-, oppdragelses-, behandlende og forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge, samt deres foresatte. Etter endt utdanning skal studentene: a) Ha kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser, og sosiale og psykososiale problemer for barn, unge og deres foresatte b) ha kunnskap og forståelse for barn og unges utvikling og læring, og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår c) ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper, kjenne lover som omhandler barn og unge, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar barn og unges behov og rettigheter d) ha kjennskap til hovedmål og virkemidler i barne- og ungdomspolitikken, kunne vurdere disse kritisk. e) ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i arbeidet med å redusere barn og unges sosiale problemer- i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter f) kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre og sikre barn og unges livsvilkår i samarbeid med de mennesker det gjelder g) kunne arbeide faglig i barn og unges daglige miljø, inkludert ulike institusjoner hvor barn og unge oppholder seg h) kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger og håndtere konflikter med fokus på barn og unges interesser i) kunne møte barn og unge og deres pårørende med respekt og empati, og se respekt og likeverd som grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelse j) kunne arbeide med mennesker i flerkulturelle kontekster k) ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper og kunne vurdere egen og andres kompetanse og ha utviklet evne til tverrfaglig samarbeid l) kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlig og faglig videreutvikling Samlet skal utdanningen øke studentens evne til å kombinere ulike fagområder i den hensikt å kunne beskrive, analysere og handle i forhold til faglige og etiske retningslinjer. 6. LÆRINGSMILJØ OG ARBEIDSFORMER Høgskolen nytter en rekke pedagogiske virkemidler for å tilby et studium som gir en teoretisk og yrkesrettet kompetanse for barnevernspedagoger i deres yrkesutøvelse. I den pedagogiske prosessen, er det avgjørende at både studenter og lærere tar hver sin del av ansvaret for å bygge et studium der en vektlegger både kunnskapstilegnelse, fremming av Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 5 av 32

6 studentens evne til å se muligheter og begrensinger ved vitenskapelig dokumentasjon, bevissthet om personlige holdninger, etisk refleksjon, faglig og personlig ansvarlighet og selvinnsikt. Høgskolen har ansvar for å a) legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som barnevernspedagoger basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap b) tilby et læringsmiljø som fremmer studentenes faglige engasjement, deltaking og personlige utvikling c) fremme studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen yrkesrolle og samfunn d) motivere og legge grunnlaget for studentenes integrering av kunnskap og videre faglige utvikling e) være i dialog med praksisfeltet. brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder Utdanningen alternerer derfor mellom ulike typer pedagogiske opplegg. Valg av arbeidsform er bl.a. avhengig av de respektive emners særtrekk og av stadium i utdanningen. Arbeidsformene vil stadig bli vurdert i samarbeid med studentene. Utdanningen er lagt opp etter en problembasert læringsmodell, dvs. med stor vekt på egenaktivitet, arbeid med ulike typer oppgaver i smågrupper, kombinert med selvstudier og tradisjonell undervisning. Hver student får tilhørighet i en basisgruppe som vil bestå av ulike studenter gjennom studiet. Den første gruppen etableres umiddelbart etter studiestart i første klasse for å gi den enkelte tilhørighet til utdanningen og erfaring med å arbeide i grupper. Problembasert læring bygger på pedagogiske prinsipp forankret i kognitiv læringspsykologi. Dette kan oppsummeres med at studenter lærer best gjennom egenaktivitet, når læringsstoffet er kontekstuelt og aktuelt for studenten og når de kan knytte ny kunnskap sammen med det de allerede vet. Ut fra dette legges studiet til rette innenfor rammene av en problembasert læringsmodell. Det vil si at gjennomføring av studiet forutsetter stor grad av egenaktivitet, både i grupper og individuelt. Studentene vil under hele studieforløpet få oppgaver å arbeide med. Studiet har to praksisperioder, en i andre og en i fjerde semester. I praksisperiodene blir det lagt vekt på at studentene gjennom deltaking og refleksjon skal forstå sammenhenger mellom forskning, teori og praktisk arbeid. I disse periodene skal studentene observere, intervjue, veilede og foreta praktiske utprøvinger i arbeidsfeltet. I slutten av tredje studieår skal studentene arbeide med en bacheloroppgave i en periode på 8 uker i grupper. Dette arbeidet vil være prosjektorganisert. Arbeid i basisgrupper, praksisperiodene, kommunikasjonstreningen, aktivitetsfagene og prosjektarbeidet er de deler av studiet der studentene særlig utfordres til å arbeide med både faglig og personlig vekst. Den teoretiske undervisningen gis som tradisjonelle forelesninger, noen ganger kombinert med gruppearbeid. Dessuten brukers seminarpregete eller blokkorganiserte opplegg. Dette vil Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 6 av 32

7 særlig gjelde for undervisningsopplegg som inkluderer vernepleier- og sykepleierutdanningen. Studentene vil enkeltvis og i grupper få ulike skriftlige oppgaver gjennom hele studietiden. Krav om besvarelse av disse oppgavene er formalisert som arbeidskrav. En betydelig del av læringen forutsettes oppnådd gjennom selvstudier (litteraturlesing) og kollokviegrupper som studentene har ansvar for å organisere selv. Barnevernspedagogutdanningen har ingen fageksamener i tradisjonell forstand, men benytter tverrfaglige integrerte eksamener hvor studenten må innhente og bruke kunnskap fra mange fagfelt. I hvert studieår avholdes tre eksamener av forskjellig type. 7. DE ULIKE FAGS VEKT OG FORDELING Rammeplanen vedtatt av Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet 28. januar 1999 angir studiets omfang til 60 vekttall der 20 vekttall angir et år normert studietid Endret Lov om universiteter og høgskoler av 2002 fastsetter at ett år normert studietid skal betegnes som 60 studiepoeng, dvs. at 1 vekttall i rammeplanen tilsvarer 3 studiepoeng. I det følgende angis omfanget av studiets deler som studiepoeng. Studiepoeng angir omfanget av studentenes arbeid. Tre studiepoeng tilsvarer ca. to normale arbeidsuker, dvs. ca. 75 timer. 60 studiepoeng tilsvarer ett studieår, 180 studiepoeng tilsvarer 3 studieår. Studiepoengene legges til grunn for beregning av studentenes arbeidsinnsats; herunder: selvstudier, forelesninger, deltagelse i aktivitetsfag, prosjektarbeid og treningsgrupper, ekstern praksis, veiledningsgrupper, kollokvier, skriftlige arbeidskrav, studentpresentasjoner av fagstoff osv. Høgskolen forutsetter at studentene bruker sin tid i overensstemmelse med dette. Rammeplanen fastsetter fagområdene slik: Oversikt over hovedemner og delemner i barnevernspedagogutdanningen studiepoeng I Samfunnsvitenskapelige emner studiepoeng 1 A Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk...15 studiepoeng hvorav *9 studiepoeng er beskrevet i generell del 1 B: Vitenskapsteori og forskningsmetode*...6 studiepoeng 1 C: Sosiologi og sosialantropologi**...12 studiepoeng 2 Juridiske emner studiepoeng 2 A: Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett**...9 studiepoeng 2 B: Barnevernrett og andre sentrale rettsområder...6 studiepoeng 3 Psykologiske og helsefaglige emner studiepoeng 3 A: Generell-, utviklings- og sosialpsykologi...15 studiepoeng 3 B: Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid...12 studiepoeng 3 C: Pediatri og sosialmedisin...6 studiepoeng 4 Pedagogiske emner studiepoeng 4 A: Generell- og spesialpedagogikk...12 studiepoeng 4 B: Sosialpedagogikk...12 studiepoeng 5 Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge studiepoeng Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 7 av 32

8 5 A: Etikk og yrkesrolle...12 studiepoeng hvorav Etikk *9 studiepoeng er beskrevet i generell del 5 B: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning...15 studiepoeng hvorav *6 studiepoeng er beskrevet i generell del 5 C: Barnevernstiltak...9 studiepoeng 5 D: Miljøarbeid...15 studiepoeng 5 E: Aktivitetsfag...15 studiepoeng 5 F: Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk**...9 studiepoeng * Delemner fra kapittel 5 i den generelle delen ** Delemner felles for barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen Praksisstudier og ferdighetstrening skal til sammen utgjøre 42 studiepoeng hvorav minimum 30 studiepoeng skal være i samarbeid med brukere og klienter. Praksisstudiene og ferdighetstreningen kan knyttes til alle hovedemnene. Ved Høgskolen i Harstad er studiepoengene fordelt slik: Oversikt over fordeling av studiepoengene på de ulike delemnene Deltema Ramme. Studiepoeng Praksis Studiepoeng Teori Studiepoeng 1.studieår Studiepoeng 2.studieår Studiepoeng 3.studieår Studiepoeng 1a* 15,0 7,5 7,5 1,5 6,0 1b* 6,0 3,0 3,0 1,5 1,5 1c** 12,0 4,5 7, ,5 2a** 9,0 4,5 4,5 3, b 6,0 6,0 4,0 2,0 3a 15,0 3,0 12,0 6,0 2,0 4,0 3b 12,0 12, ,0 7,5 3c 6,0 3,0 3, ,5 4a 12,0 4,5 7,5 6, b 12,0 6,0 6,0 6,0 5a* 12,0 4,5 7, ,0 5b* 15,0 3,0 12,0 3,0 4, c 9,0 9,0 6,0 3,0 5d 15,0 3,0 12,0 12,0 5e 15,0 3,0 12,0 6,0 3,0 3,0 5f** 9,0 4,5 4, ,0 TEORI 180,0 54,0 42,0 45,0 36,0 45,0 Praksis 15,0 21,0 Ferdigheter 3,0 3,0 Fordyping 12,0 SUM 60,0 60,0 60,0 * deltemaene er felles med vernepleier- og sykepleierutdanningen. Deltema 5a og 5b er delvis felles med de øvrige utdanningene. 1A 1.15sp felles, 5A 4.5 felles, 5b 3sp felles ** deltemaene er felles med vernepleierutdanningen Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 8 av 32

9 8. PENSUM Pensum utgjør ca sider. Omlag 7000 sider av pensum blir fastlagt av høgskolen som obligatorisk. Ca sider er valgfri litteratur. Pensum pr. studiepoeng utgjør omtrent 55 sider. Obligatorisk Valgfritt Sum Pensum Pensum 1.år 2500 sider 200 sider 2700 sider 2.år 2000 sider 350 sider 2350 sider 3.år 2500 sider 450 sider 2950 sider Sum 7000 sider 1000 sider 8000 sider Retningslinjer for selvvalgt pensum Det valgfrie pensumet velges i forhold til ulike obligatoriske skriftlige oppgaver studenten får i løpet av utdanningen. Forslag til individuelt valgt pensum innleveres av den enkelte student og godkjennes av Høgskolen innen fastsatte frister. Selvvalgt pensum skal godkjennes etter følgende retningslinjer: a. Litteraturen skal være relevant i forhold til fagtemaene i det aktuelle studieåret. b. Framstillinger, undersøkinger, argumentasjon, o.l., i den valgte litteratur, skal være basert på vanlig aksepterte faglig teori/forskningstradisjon. Litteratur som ikke tilfredsstiller disse kravene, kan eventuelt bli vurdert i forhold til pkt. c. c. Skjønnlitteratur, romaner, kasusskildringer o.l. som tar opp sentrale tema, med inntil 25% av sidetallet i boken, men likevel slik at det maksimum tilsvarer 50s. i 1. klasse, 75s. i 2. klasse og 100s. i 3. klasse. 9. ARBEIDSKRAV For å oppnå eksamensrett må studentene oppfylle de arbeidskrav fagplanen fastsetter. Arbeidskravene kan ha form av individuelle skriftlige besvarelser, gruppebesvarelser med videoopptak, individuelle praksisrapporter, prosjektrapporter, obligatorisk deltakelse o.1. Arbeidskrav pr. semester Før en student kan fremstille seg til eksamen i det enkelte studieår, må følgende arbeidskrav være oppfylt/godkjent. 1. semester - Obligatorisk deltakelse i aktivitetsfag, 80% - Obligatorisk deltakelse i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, 80% - Obligatorisk deltaking i grupper 80 % og seminar, 80% - Individuell skriftlig arbeidsbok i valgt aktivitetsfag. - To PBL -rapporter i gruppe Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 9 av 32

10 2. semester - Innlevering av individuell skriftlig praksisoppgave - Obligatorisk deltakelse i aktivitetsfag, 80% - Obligatorisk deltaking i grupper 80 % og seminar, 80% - Innlevering av forslag til valgfritt pensum. - Individuell skriftlig arbeidsbok i valgt aktivitetsfag. 3. semester - Godkjent individuell skriftlig praksisoppgave - Skriftlig dokumentsamling i forhold til klientrelatert arbeid - Individuell prosessevaluering - Obligatorisk deltakelse i grupper 80% og seminar, 80% - Obligatorisk deltakelse i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, 80% 4. semester - Innlevering av forslag til valgfritt pensum. - PBL rapport i miljøarbeid - Obligatorisk deltakelse i grupper 80% og seminar, 80% - Obligatorisk deltakelse i aktivitetsfag, 80% - Individuell skriftlig arbeidsbok i valgt aktivitetsfag. 5. semester - Tre PBL-rapporter - Obligatorisk deltakelse i aktivitetsfag, 80% - Obligatorisk deltaking i grupper 80% og seminar, 80% - Veiledning i basisgruppe i 2. klasse for gruppe A og B - Obligatorisk deltakelse i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, 80% 6. semester - Innlevering av forslag til valgfritt pensum. - Obligatorisk deltaking i grupper 80% og seminar, 80% - Obligatorisk deltakelse i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, 80% - Veiledning i basisgruppe i 2. klasse for gruppe C - Individuell skriftlig arbeidsbok i valgte aktivitetsfag Vurdering av skriftlige arbeidskrav. Arbeidskravet er godkjent når besvarelsen - eventuelt omarbeiding(er) er godkjent av faglærer. Ved krav om omarbeiding av et arbeidskrav, gjelder følgende: Dersom faglærer anser besvarelsen for ufullstendig eller faglig svak, skal hun/han samrå seg med en kollega. Faglærer gir en kort faglig begrunnelse. Hvis besvarelsen ved annen gangs innlevering fortsatt anses som utilstrekkelig skal den vurderes av to faglærere som sammen utarbeider en skriftlig begrunnelse. Ved senere gangs innlevering av skriftlig arbeidskrav vurderes arbeidet av to faglærere som sammen vurderer om arbeidskravet kan godkjennes. Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 10 av 32

11 Obligatorisk deltakelse. Det framgår av fagplan og semesterplan hvilke emner/temaer som krever obligatorisk tilstedeværelse. Ved krav om obligatorisk deltakelse gjelder følgende regler: Det må foreligge helt spesielle grunner hvis en student skal få dispensasjon for fravær ut over 20 %. Slik dispensasjon kan evt. gis av seksjonsleder i samråd med faglærer. Med uttrykket helt spesielle grunner skal forstås uforutsigbare situasjoner som f. eks. egen eller barns sykdom. Sykdom må dokumenteres ved legeattest. Fravær ut over 20 % i aktivitetsfag må tas igjen før avsluttende eksamen. Ved fravær ut over 50% i basisgrupper må studenten ta dette igjen før vedkommende kan forsette studiet. Når det i et arbeidskrav stilles krav om at studenten skal delta i et gruppearbeid, er denne delen av arbeidskravet kun oppfylt når studenten har deltatt aktivt og regelmessig i gruppens arbeid. Hvis en student ikke oppfyller et arbeidskrav i gruppe kan vedkommende bli pålagt å skrive et individuelt arbeid. Det samme gjelder hvis en student har mer enn 20% fravær fra basisgruppene. 10. EKSAMEN For å kunne framstille seg til en eksamen må studenten ha bestått eksamener i forutgående semester. I tillegg må forutgående praksis og spesielle arbeidskrav nedfelt i fagplanen være godkjent. Hver eksamen har som mål å evaluere studentens kunnskaper så langt i studiet. Samtlige eksamener er skriftlige. 1.studieår: Eksamen jamfør punkt 3 Individuell fagintegrert semesteroppgave over nærmere angitt tema. Semesteroppgave i gruppe over nærmere angitt tema. 6 timers individuell fagintegrert skoleeksamen. 2.studieår: Eksamen jamfør punkt 3 Fagintegrert semesteroppgave i gruppe over nærmere angitt tema. Individuell praksisoppgave. 6 timers individuell fagintegrert skoleeksamen 3.studieår: Eksamen jamfør punkt 3 Individuell semesteroppgave over nærmere angitt tema Bacheloroppgave i gruppe. 6 timers individuell fagintegrert skoleeksamen Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 11 av 32

12 Ved samtlige eksamener blir det benyttet bokstavkarakter etter en skala fra A til F med A som beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Kandidater som ikke oppnår E eller bedre vil få oppgitt Ikke bestått. Studenter som ikke består ordinær skoleeksamen eller har vært sykemeldt kan ta ny eksamen i begynnelsen av neste semester. Studenter som ikke består ny eksamen/utsatt eksamen eller som har vært sykemeldt kan gå opp til neste ordinære eksamen. Studenter som ikke består eksamen på ett klassetrinn kan ikke forsette på neste klassetrinn. Se for øvrig gjeldende forskrift for eksamen ved høgskolen i Harstad. 11 FØRSTE STUDIEÅR 11.1 MÅL Studenten skal tilegne seg basiskunnskaper fra de enkelte fag: jus, sosiologi, psykologi, pedagogikk, sosialpedagogikk og aktivitetsfag. Dette omfatter innføring i fagenes teoretiske forankring og metoder. Disse kunnskapene vil utgjøre et nødvendig grunnlag før praksis i første studieår. Studenten skal tilegne seg ferdigheter i studieteknikk og oppgaveskriving med sikte på å lære å finne fram til relevant teori, å tilegne seg teori og å anvende teori i en praktisk sammenheng. Studenten skal gjennom kunnskap og praktisk arbeid få erfaring med hvordan arbeidsfeltet forsøker å forebygge sosiale problemer. Gjennom praktisk erfaring i sosialpedagogisk arbeid skal de lære om samarbeid mellom de ulike sektorer og yrkesgrupper, og hvordan de selv kan være aktører i dette samspillet DELEMNER 1A* Stats- og kommunalkunnskap 1,5 studiepoeng (høstsemesteret) Studenten skal kjenne til det kommunale hjelpeapparatet og lære å se sammenheng mellom ulike tilbud i den offentlige forvaltningstjenesten. Offentlig forvaltning med særlig vekt på sosialforvaltningen 1B* Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 studiepoeng (høstsemesteret) Studenten skal ha kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske retninger og forskningsmetoder. Dette innebærer å kunne skille mellom kvantitative og kvalitative tilnærminger, kjenne til gangen i en forskningsprosess, formulere gode problemstillinger, skaffe data samt bearbeide og analysere dem. Videre skal studenten ha god kjennskap til forskningsetikk og kunne gjøre etiske vurderinger. Gjennom en forståelse av vitenskapens natur skal også studenten utvikle en kritisk og sjølstendig holdning til eget fag. Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 12 av 32

13 Vitenskapsteori Forskningsmetoder 1C** Sosiologi og sosialantropologi 6 studiepoeng (3 sp høstsemesteret)(3sp vårsemesteret) Studenten skal tilegne seg kunnskap om og utvikle forståelse for sentrale og aktuelle sosiologiske perspektiv på hvordan mennesker og samfunnsforhold påvirker hverandre gjensidig. De skal utvikle forståelse for hvordan velferd og velferdsproblemer kan forklares i lys av sosiale prosesser og strukturer. Studenten skal reflektere over egne og andres kulturelle verdier, normer og erfaringer og forstå forskjellen på å ha et kulturrelativistisk og et etnosentrisk utgangspunkt. Studenten skal ha kunnskap om hvilke problemer og utfordringer flerkulturelle møter og prosesser på individog gruppenivåer kan by på samt ha kunnskaper for å se ressurser og muligheter i slike møter og prosesser. Sosiologiske grunnbegrep Sosiologiske og sosialantropologiske perspektiver Familiesosiologi Flerkulturelt arbeid Avvikssosiologi Institusjonssosiologi 2A** Rettssystemet, juridisk metode, forvaltningsrett 3 studiepoeng (vårsemesteret) Studenten skal tilegne seg en oversikt over helse- og sosialretten, samt kunne anvende juridisk metode. Lovgivingsprosessen Juridisk metode Innføring i sosialrett Innføring i forvaltningsrett Rettssikkerhet Barnehageloven Opplæringsloven Menneskerettigheter 3A. Generell- utviklings- og sosialpsykologi 6 studiepoeng (4,5 sp høstsemesteret) (1,5 sp vårsemesteret) Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 13 av 32

14 Studenten skal tilegne seg psykologisk kunnskap for å forstå og analysere menneskelig utvikling og atferd. Studentene skal særlig ha kunnskap om utvikling hos barn og unge generelt. Psykologifaget- historisk bakgrunn Sentrale retninger innen psykologien Utvikling i barne og ungdomsår Tilknytning Emosjoner Motivasjon Gruppepsykologi 3B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 1,5 studiepoeng (vårsemesteret) Studentene skal ha kunnskap om ulike psykiske og psykosomatiske lidelser hos barn og unge. Barnepsykiatri 3C Pediatri og sosialmedisin 1,5 studiepoeng (vårsemesteret) Studenten skal tilegne seg kunnskap om bruk av rusmidler, samt symptomer på og virkninger av rusmiddelbruk. Studenten skal ha kunnskap om rusforebyggende arbeid for barn og unge. Rus 4A Generell- og spesialpedagogikk 6 studiepoeng (3sp høstsemesteret) (3 sp vårsemesteret) Studenten skal kjenne til hvordan en historisk har tenkt om barn og unges oppvekst, posisjon og verdi i samfunnet, deres forutsetninger for læring og hvordan de lærer. Studenten skal ha kunnskap om oppdragelse og sosialisering på ulike arenaer, med vekt på hjem, barnehage, skole og fritid. Studenten skal utvikle forståelse for hvordan en best tilrettelegger et positivt læringsmiljø. Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 14 av 32

15 Faglige retninger, tradisjoner innen pedagogikken. Problembasert læring Sosialisering Samspill og samspillsbrudd Observasjon og intervju Didaktikk 4B Sosialpedagogikk 6,0 studiepoeng (4,5 sp høstsemesteret) (1,5 sp vårsemesteret) Studenten skal kjenne til sentrale og grunnleggende teoretiske perspektiv og modeller innen sosialpedagogikken. Studenten skal ha kunnskap om hvordan de kan arbeide forebyggende. Studenten skal kjenne til hvordan selvoppfatninger dannes og hvordan personer tilegner seg kunnskap og holdninger. Studenten skal også ha kunnskap om lekens og aktiviteters plass i barn og unges liv. Faglige retninger og tradisjoner innen sosialpedagogikken. Selvoppfatning Lek og leketeorier Mobbing Barne- og ungdomskultur 5A* Etikk og yrkesrolle 1,5 studiepoeng (Felles. 1,5sp høstsemesteret) Studenten skal forstå betydningen av etikk i yrkesutøvelsen slik at de på sikt kan reise problemstillinger, konstruere løsningsforslag og argumentere på en slik måte at etikk er innarbeidet i deres faglige vurderinger. Ulike menneskesyn Ulike menneskesyns konsekvenser for praktisk handling Ulike etiske teorier Normer og verdier Menneskerettigheter Problemstillinger knyttet til menneskeverd Ulike livssynstradisjoner 5B* Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 3 studiepoeng (1,5sp er felles) (høstsemesteret) Studenten skal ha kunnskap om kommunikasjon i ulike samtale- og relasjonssituasjoner. Studenten skal ha kunnskap om ulike kommunikasjonsteorier. Det er obligatorisk deltakelse i undervisningen. Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 15 av 32

16 Kommunikasjonsteori-samtaleteknikk -anerkjennende kommunikasjon Konstruktiv feedback 5E Aktivitetsfag 6 studiepoeng (3sp høstsemesteret) (3sp vårsemesteret) Studenten skal kunne bruke ulike aktivitetsfag i sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. Studenten skal reflektere over egne ressurser i aktivitetssammenheng. Studenten skal forstå at bruk av aktiviteter/aktivisering skal forankres i forhold til en faglig forståelse av unge og foresattes problemer. Aktivitetsfag i oppdragelse og behandling av barn og unge Obligatorisk innføring i drama Valgfri annen kunstnernerisk utrykksform 5 F** Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk 1,5 studiepoeng (vårsemesteret) Studenten skal ha forståelse for den betydningen sosiale nettverk har for den enkeltes muligheter til å takle sine livsoppgaver. Studenten skal ha kunnskap om hvordan nettverk etableres og vedlikeholdes. Nettverk 12. ANNET STUDIEÅR 12.1 MÅL Studenten skal tilegne seg og videreutvikle sine kunnskaper innenfor fagområdene: juss, sosiologi, psykologi, pedagogikk, aktivitetsfag og sosialpedagogikk. Studenten skal gjøre seg kjent med yrke og arbeidsfelt, og kunne vurdere forholdet mellom faglige prinsipper og konkrete tiltak DELEMNER 2A** Rettssystemet, juridisk metode, forvaltningsrett 1,5 studiepoeng (høstsemesteret) Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 16 av 32

17 Studenten skal ha kjennskap til prinsippene i alminnelig forvaltningsrett og kunne anvende disse i praktisk saksbehandling. Studenten skal kjenne til innholdet i rettssikkerhet og personvern, herunder taushetspliktreglene og de muligheter og begrensninger disse gir for informasjonsformidling og samarbeid. Forvaltningsrett Taushetsplikt 2B Barnevernrett og andre sentrale rettsområder 4,0 studiepoeng ( høstsemesteret) Studenten skal kjenne den lovgivning som er sentral for arbeidet i barnevernet, og være i stand til å tolke lover innenfor sitt aktuelle arbeidsområde. Studenten skal kunne identifisere juridiske aspekter i mer sammensatte sosialfaglige problemstillinger, og samtidig lære å kjenne rammene for sin egen juridiske kompetanse. Studenten skal ha grundig kjennskap til saksbehandling i barnevern. Studenten skal forstå de rettslige rammer barnevernets faglige vurderinger må ligge innenfor. Barnevernloven Familierett 3A. Generell- utviklings- og sosialpsykologi 2,0 studiepoeng (høstsemesteret) Studenten skal ha kunnskaper om hvordan det å leve i en familieenhet påvirker individets utvikling. Studenten skal kjenne til ulike bindingsmønstre i familier, fødselspsykologi og hvordan ytre kriser kan påvirke familieenheten. Familiepsykologi 3B Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid 3,0 studiepoeng (1,5 sp høstsemesteret) (1,5 sp vårsemesteret) Studentene skal kjenne til følelsesmessige og personlige aspekter og mulige forstyrrelser hos barn og ungdom som har en vanskelig oppvekst- og livssituasjon. Studenten skal tilegne seg kunnskap om psykiske og psykosomatiske og lidelser. Studenten skal kjenne til de ulike konsekvenser av omsorgssvikt. Barnepsykiatri Omsorgssvikt Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 17 av 32

18 Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 18 av 32

19 5B Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 4,5 studiepoeng (3,0 sp høstsemesteret) (1,5 sp vårsemesteret) Studenten skal ha kunnskap om ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med barn, unge og deres pårørende. Studenten skal ha kunnskap om ulike samspillsmåter med barn og være årvåken for å unngå krenkelser fra voksnes side. Det er obligatorisk deltakelse i deler av undervisningen. Marte Meo metoden Samspill barn foreldre Relasjonsforståelse Klientsamtale 5 C Barneverntiltak 6.0 studiepoeng (høstsemesteret) Studenten skal kunne foreta nødvendige faglige og skjønnsmessige vurderinger i barnevernsaker innenfor de rammer lovgivningen gir. Studenten skal kunne foreta faglige vurderingene som bygger på kunnskap studentene har tilegnet seg gjennom andre hoved- og delemner i studiet. I samarbeid med dem det gjelder skal studentene kunne gjennomføre ulike former for barnevernsarbeid. Studenten skal kunne vurdere de ressurser og det endrings-potensialet som finnes i klientgruppen, og arbeide med endringer for å fremme sosial fungering. Studenten skal ha kunnskap om barnehagen som tiltak i barnevernet og om samarbeid mellom barnehagen og barnevernet. Studenten skal ha kjennskap til ulike retninger innen barnevernets forebyggende arbeid. Forebyggende barnevernsarbeid Arbeidsprosessen i barnevern Barnevern i barnehagen Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 19 av 32

20 5D Miljøarbeid 12 studiepoeng (7,5 studiepoeng høstsemesteret) (4,5 sp vårsemesteret) Studenten skal tilegne seg kunnskaper om miljøarbeid med barn, ungdom og/eller deres familie. Studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike teorier og arbeidsmetoder som brukes i institusjonsarbeid. Studenten skal videre tilegne seg kompetanse i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre systematisk og metodisk miljøarbeid, både i og utenfor institusjon, i samhandling med barn, unge og deres foresatte. Rammebetingelser Miljøarbeiderrollen Behandlingsmetoder i institusjoner Miljøarbeid Behandlingskollektiv Evidensbaserte metoder i og utenfor institusjon 5E Aktivitetsfag 3 studiepoeng (vårsemesteret) Studenten skal kunne bruke ulike aktivitetsfag for å kunne planlegge og gjennomføre sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. Studenten skal reflektere over egne ressurser i aktivitetssammenheng. Studenten skal forstå at bruk av aktiviteter/aktivisering skal forankres i forhold til en faglig forståelse av unge og foresattes problemer Kreativ forming eller annen kunstnerisk uttrykksform 13. TREDJE STUDIEÅR 13.1 MÅL Studenten skal videreføre og fordype seg i kunnskaper og ferdigheter innenfor fagområdene: sosialpolitikk, klinisk psykologi, pedagogikk, og sosialpedagogikk samt aktivitetsfagene. Studenten skal ha kjennskap til uttrykksformer som vektlegger fantasi og skapende virksomhet. Studenten skal kunne benytte fagkunnskapen til en bevisst og kritisk refleksjon over kompliserte faglige problemstillinger og egne holdninger. Studentene skal utvikle en handlingsberedskap til å arbeide med slike problemstillinger. Godkjent av høgskolestyret Sist endret ved instituttledervedtak av side 20 av 32

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen

Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Innledning Barnevernspedagogutdanningen er en sosialarbeiderutdanning rettet mot barn og unge som er unik i verdenssammenheng. Barnevernspedagogens

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emne BBA160_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:55 Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Barnevern - bachelorstudium

Barnevern - bachelorstudium Studieprogram B-BARNEV, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:08 Barnevern - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i barnevern Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte Barnevern II Emnekode: BBA340_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Barnevernspedagogutdanning

Barnevernspedagogutdanning Fagplan for Barnevernspedagogutdanning Bachelor i barnevern 180 studiepoeng Kull 2006 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 16. juni 1999 Etableringstillatelse

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold...

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:31 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR 3-ÅRIG BARNEVERNSPEDAGOGUTDANNING

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR 3-ÅRIG BARNEVERNSPEDAGOGUTDANNING RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR 3-ÅRIG BARNEVERNSPEDAGOGUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 RAMMEPLAN MED FORSKRIFT FOR BARNEVERNSPEDAGOGUTDANNING INNHOLD GENERELL

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Fagplan for Bachelor i sosialt arbeid 2016/17 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for sosialfag 23.05.2012 Oppretting ved studieleder 09.08.

Fagplan for Bachelor i sosialt arbeid 2016/17 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for sosialfag 23.05.2012 Oppretting ved studieleder 09.08. Fagplan for Bachelor i sosialt arbeid 2016/17 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for sosialfag 23.05.2012 Oppretting ved studieleder 09.08.2013, 24.06.2014 og 08.10. 2015 gjelder fra opptak 2012 Bygger

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE 180 STUDIEPOENG, 3 ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING 3-årig heltid 4-årig desentralisert/deltid HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE - OG SOSIALFAG 2005 Revidert juni 2005 INNHOLD

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING

FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE - OG SOSIALFAG 2004 Revidert juni 2004. 1 INNHOLD 1. RAMMEPLAN... 2 2. HISTORISK UTVIKLING... 2 3. VERNEPLEIERENS KOMPETANSE

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID. 60 studiepoeng

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID. 60 studiepoeng RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID 60 studiepoeng Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD FORORD...3 Begrunnelse for

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE 180 STUDIEPOENG, 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING 3-årig heltid 4-årig desentralisert/deltid HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE- OG SOSIALFAG 2007 Revidert juni 2007 INNHOLD

Detaljer

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon 4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon Emnekode: 4PH7701 Studiepoeng: 30 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Emneoversikt:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Sosialpedagogikk 1 Første del av årsstudium i sosialpedagogikk 1 år deltid 30 studiepoeng Grunnutdanning / Videreutdanning

Sosialpedagogikk 1 Første del av årsstudium i sosialpedagogikk 1 år deltid 30 studiepoeng Grunnutdanning / Videreutdanning Sosialpedagogikk 1 Første del av årsstudium i sosialpedagogikk 1 år deltid 30 studiepoeng Grunnutdanning / Videreutdanning Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Aldring og eldreomsorg (2.del) Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk pedagogisk utdanning.

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer