ÅRSRAPPORT 2015 FOR PROSJEKTET «SAMARBEID OM ETISK KOMPETANSEHEVING»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2015 FOR PROSJEKTET «SAMARBEID OM ETISK KOMPETANSEHEVING»"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2015 FOR PROSJEKTET «SAMARBEID OM ETISK KOMPETANSEHEVING» 1

2 FORORD Prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har siden starten i 2007 og frem til den fått med 243 kommuner som deltakere. Åtte av disse er ressurskommuner som startet med etikkarbeidet i 2007 eller før. Man regnes som deltakerkommune i prosjektet når søknadsskjema om opptak er sendt KS samt at kommunen har deltatt på oppstartskonferanse eller kick-off. Aktivitetsnivået i deltakerkommunene varierer. Mange deltakerkommuner har avsluttet prosjektene sine og har implementert etikkarbeidet i drift. Flere er midt i prosjektperioden. I noen kommuner har etikkarbeidet rennet ut i sanden og dessverre ikke ført til varige endringer. Men de fleste kommunene har gjort seg viktige og gode erfaringer, samt ser nyttige resultater som gir bedre kvalitet på tjenestene. I denne årsrapporten, som er skrevet av prosjektledelsen i KS, vil dette presenteres nærmere. Vi beskriver og evaluerer også aktivitetene i prosjektet i Den handler om hvilke tiltak som er gjennomført, hvilke resultater som er oppnådd og hvilken lærdom vi skal ta med oss videre i prosjektet. Målet med rapporten er også å synliggjøre og dokumentere arbeidet som gjøres av prosjektledelsen i KS. 2

3 Om prosjektledelsen i KS Prosjektledelsen i Samarbeid om etiskkompetanseheving, som jobber i KS, har i 2015 bestått av seks personer i tilsammen 2 stillingshjemler. Disse har bistått og veiledet deltakerkommunene i deres arbeid med å heve den etiske kompetansen. Samt fulgt opp det kommunene har forpliktet seg til gjennom deltakelse i prosjektet, som er å: 1) Etablere møteplasser for etisk refleksjon 2) Igangsette en form for kompetanseheving i etikk for de ansatte 3) Legge frem en plan for etikksatsingen i kommunen, samt rapportere til prosjektledelsen i KS om status og resultater i årlige statusrapporter og i sluttrapport ved prosjektslutt i kommunen Prosjektledelsen i «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i 2015 bestod av: Marit Håvelsrud som er frikjøpt fra Sør-Aurdal kommune i 20% ut 2015 Tanja Alme som er frikjøpt fra Sula kommune i 20% ut 2015 Lars Helge Myrset som er frikjøpt fra Stavanger kommune i 20% ut 2015 Leni Klakegg som er frikjøpt fra Flora kommune i 20% ut Hanne Norum Hollekim som er frikjøpt fra Stange kommune i 20% ut Gry Caroline Aarnes som er engasjert i 100% (20% fra oktober), som er prosjektleder og har det administrative ansvaret. Kristin Sørensen, Gerhard Heilmann og Ingvil Sivertsen har solgt konsulenttjenester til «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i Kristin Sørensen har også jobbet med administrative oppgaver fra oktober

4 INNHOLDSFORTEGNELSE AKTIVITETER I 2015 s. 6 Etikkonferanser og regionale kurs s. 6 Kick-off og lokale metodekurs s. 6 Konferanser og andre aktiviteter prosjektet har deltatt på s. 7 Kurs i metoder og verktøy 1-2 september og 3-4 november s. 8 Etikkonferanse den november s. 9 Avslutningskonefarsnen «På god vei»s.9 Etikkprisen 2015 s. 10 Lokale kick-off, etikkseminar/fagdager/kurs i deltagerkommunene s 11 Tilskuddsmidler til etisk kompetanseheving s. 11 Prosjektets nettside og facebook-side s. 11 Etikkjulekalenderen 2015 s. 12 NYE REFLEKSJONSVERKTØY I 2015 s. 13 «Ta regien på refleksjonen» s. 13 «Refleksjonshåndboka for etisk ledelse i helsetjenesten» s. 13 «Historier om etisk refleksjon» s. 14 Kortfilmer om etisk refleksjon s. 14 Filmatisering av skuespillet «Torbjørn» s. 15 Sluttevaluering av prosjektet s. 16 SAMARBEID MED ANDRE FAGMILJØ s. 17 Stange, Bærum, Flora, Sør- Aurdal, Sula kommune og Tasta sykehjem s. 17 Senter for medisinsk etikk (SME) s. 17 Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester s. 18 Fylkesmennene s. 19 KS regionkontorer s. 20 Universitet og høgskoler s. 20 Foto: Gerardo Poblete 4

5 Northern Research Institute Tromsø AS (Norut) s. 20 ERFARINGER FRA DELTAGERKOMMUNENE s. 21 Andebu (pulje 7) s. 21 Bardu, Salangen, Lavangen og Målselv (pulje 7) s. 22 Rennebu kommune (pulje 7) s. 23 AVSLUTNING s. 25 VEDLEGG OVERSIKT OVER INNLEVERTE PLANER OG RAPPORTER FRA DELTAKERKOMMUNER PR S. 13 OVERSIKT OVER DELTAGERKOMMUNER PR

6 AKTIVITETER I 2015 Prosjektet har arrangert en stor nasjonal etikk-konferanse «På god vei» i samarbeid med SME, to regionale metodekurs og en rekke lokale etikkdager. Sammenfattet for året har ca 2800 personer fra 73 kommuner deltatt på aktiviteter knyttet til etikkprosjektet. Prosjektmedarbeiderne har også representert prosjektet på andre arrangementer over hele Norge i løpet av året. Etikkonferanser og regionale kurs Tema, dato og sted: Arrangert i samarbeid med: Antall deltagere: «Kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon», 1-2 september, Bergen. «Helsehjelp når ein treng det, men ikkje skjønar det sjølv. Lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A-eit nyttig verktøy?», 16 september «Kurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon» 3-4 november, Oslo. Nasjonal etikk-konferanse «På god vei» nov, Oslo Kun «Samarbeid om etisk kompetanseheving» Fylkesmannen i Rogaland, SESAM Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, Helse Stavanger, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Fonna og Rogaland. Kun «Samarbeid om etisk kompetanseheving» SME 25 deltakere 250 deltakere 75 deltakere 254 påmeldte og gjester. Kick-off og lokale metodekurs: Tema, dato og sted: Arrangert i samarbeid med: Navn på kommuner som deltok (kommuner som ikke er med i prosjektet er skrevet i kursiv) Kick-off dager Etne, Vaksdal, Kragerø, Siljan, Hareid og 6

7 Røyrvik Lokale metodekurs Bjerkreim, Egersund, Time, Øygarden, Osterøy, Vaksdal, Salangen, Lavangen, Lakselv, Bardu, Stokke, Andebu, Sandefjord, Tønsberg, Re, Holmestrand, Svelvik, Larvik, Sande, Horten, Lardal, Tjøme, Nøtterøy, Hof, Florø, Halden, Eidsberg, Aremark, Vang, Vestre-Slidre, Øystre-Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal og Sør-Aurdal. Etikkdag med drama og bildeteater Utviklingssentret for sykehjem i Nordland Gildeskål, Fauske, Herøy, Grane, Sømna og Sørfjord, Konferanser og andre aktiviteter prosjektet har deltatt på: Aktivitet: Arrangert av: - Innlegg om etisk refleksjon på fagdag for deltagere i Høgskolen i Sogn og Fjordane, Helse Vest og Florø kommune m.f. Trainee prosjektet for sykepleiestudenter - Innlegg om etikk og etisk refleksjon samt viste filmen Fylkesmann i Akershus «Torbjørn» på konferansen «Verdighet og respekt i behandlingen av personer med demens» - Stand på Fagdag før sommeren USSH i Akershus - Stand på Kvalitetskonferansen kunnskap, erfaring, kvalitet NFKH kvalitetsutvikling i komplekse organisasjoner. - Innlegg om Etikkprosjektet på fagkveld i regi av NSF NSF 7

8 - Prosjektet har hatt 2 dagers stand og fått godkjent abstrakt sammen med USSH Nordland på konferansen "The third Nordic forum for nurse educators», Mo i Rana. Universitet i Nordland avd. Mo i Rana - Undervist i "Etikk og etisk refleksjon ved drama og USSH Nordlands og HiNesna bildeteater» på sykepleieavdelingen ved HiNesna. - Hvordan lede refleksjonsgrupper Larvik kommune Larvik kommune - Etisk refleksjon og brukermedvirkning Valdres arbeidslivssenter deltagere. Valdres arbeidslivssenter - Hvordan lede refleksjonsgrupper Lindås kommune Lindås kommune - Brukermedvirkning og etikk Nav Valdres NAV Valdres - Etikkcafe Helgelandssykehuset avd. Mo i Rana. - Innlegg på parallellsesjon Landskonferanse i Kreftsykepleie NSF i Stavanger, etisk refleksjon som verktøy i palliativ omsorg - «Korleis komme i gang med etisk refleksjons arbeid» undervisning for Sykkylven og Nordal kommuner. - To dagers etikkundervisning for samarbeidsprosjektet «Syvstjerna» Sykkylven og Nordal kommuner Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta, Hærøy, Vanylven og Sande + Volda sykehus 8

9 Kurs i metoder og verktøy 1-2 september og 3-4 november Til sammen 100 deltakere var samlet på de to regionale metodekursene. 1-2 september i Bergen og 3-4 november i Oslo. Kursene var ment for de kommunene som hadde meldt seg på løpende opptak etter sommeren 2014, men var også åpne for andre etikkommuner som ønsket faglig påfyll. Det var ønskelig at kursene både skulle være en innføring i etikk og etisk refleksjon for nye kommuner og gi ny kunnskap til gamle etikkommuner med spesielt fokus på ledelse ev etiske refleksjonsgrupper. Prosjektledelsen holdt de fleste innleggene på kursene men leide også inn teaterinstruktør Stig Braaten som holdt dramakurs i lytting og ledelse. Deltagerne ga gode tilbakemeldinger på kursene og vektla at programmet hadde vært nyttig, variert og spennende med både dramasesjoner, rollespill og trening på prosjektets refleksjonsverktøy. Demonstrasjon av bildeteater. Foto: Iren Wiggen Avslutningskonferansen «På god vei» KS og SME arrangerte en avslutningskonferanse for prosjektene "Samarbeid om etisk kompetanseheving" og "Psykiske helsetjenester, etikk og tvang" på Hotel Bristol november, deltagere og gjester overvar en av, eller begge dagene. Dag 1 hadde fokus på erfaringene fra «Samarbeid om etisk kompetanseheving» om det systematiske etikkarbeidet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hva har vi erfart og hvor skal veien gå videre? Dagen trakk spesielt frem kvalitetsutvikling, forbedringsarbeid og brukermedvirkning. Konferansier var Nils A. Røhne (ordfører i Stange kommune). Helse- og omsorgsminister Bent Høie åpnet konferansen med å slå fast at «etikk er kvalitet». Foredragsholdere var Gry Caroline Aarnes (prosjektleder «Samarbeid om etisk kompetanseheving»), v/brit Krøvel, (utviklingssenter for hjemmetjenester, Møre og Romsdal), Sølvi Røsvik Vågen (høgskolen i Ålesund), Marie Aakre, Heidi Karlsen og Morten Magelssen (Senter for medisinsk etikk, UiO), Knut Henschien, (Stabburshella, Valdres), v/heidi Rapp Nilsen (Northern Research Institute (Norut )), v/hanne Norum Hollekim (Stange kommune), Erling Bonde (Nestleder Nasjonalforeningen Oslo Demensforeningen), Tom Eide 9

10 (Høgskolen Buskerud og Vestfold), Einar Aadland (Diakonhjemmet høgskole). Veien videre for etikkprosjektet ble skissert av Lasse Jalling (KS) Reidar Pedersen (SME) og Petter Øgar (HOD). Dag 2 hadde fokus på etiske dilemma og etikk-refleksjon i psykiske helsetjenester, med spesielt fokus på tvang, medvirkning, og på brukeres og pårørendes perspektiv. Reidar Pedersen (SME) og Olav Elvemo (KS) åpnet dagen med å reflektere rundt spørsmålet: Hva kan psykiske helsetjenester lære av etikksatsingen i kommunene? Øvrige forelesere var Marit Helene Hem (SME), Irene Syse (SME), Christina Edwards, Reidun Norvoll (SME), Tonje Lossius Husum (SME), Dagfinn Bjørgen og Aina Storvold (Nasjonalt senter for erfaringskompetanse i psykisk helse/kbt Midt Norge), Bert Molewijk (SME), Lillian Lillemoen (SME) og Elisabeth Gjerberg (SME). Tilbakemeldingene fra deltagerne var jevnt over, at programmet var variert, spennende og inspirerende. Noen skulle ønske erfaringer fra pårørende hadde fått mer plass. Prosjektledelsen opplevde at konferansen ble en verdig avslutning på et langt prosjekt og vil takke alle som har jobbet hardt for å få til dette. Etikkprisen 2015 Etikkprisen gikk i år til Larvik kommune for deres årelange arbeid med etisk refleksjon. Juryen trekker frem at Larvik kommune har over lang tid arbeidet grundig og systematisk med utvikling og implementering av etikkarbeidet. Arbeidet er godt forankret på alle nivåer samtidig som det er praksisnært og bidrar til tjenestekvalitet. Arbeidet inkluderer brukere på en god måte bl.a. ved at brukere er med i Råd for etisk refleksjon og i praktisk refleksjonsarbeid. De andre kandidatene til etikkprisen var Bærum kommune og Oslo kommune, Sykehjemsetaten, Klinisk etikk-komite 1 og 2 (KEKK 1 og 2). Både prisvinneren og de andre kandidatene kan leses mer om her: Larvik vant etikkprisen i Foto: Geraldo Pobletes 10

11 Lokale kick-off, etikkseminar/fagdager/kurs i deltagerkommunene I 2015 har prosjektet deltatt på 28 lokale kick-off/etikkseminar/fagdager/kurs for ca deltagere. På disse arrangementene har KS bidratt med faglige innlegg og presentasjon av metoder og verktøy for etisk refleksjon. Disse dagene er ment å gi faglig påfyll og å være til inspirasjon. I tillegg har 28 kommuner deltatt på lokale metodekurs i etisk refleksjon fordelt på 4 kurs a 3 samlinger med ca 30 deltagere pr. samling. Samlingene skal være fordelt utover 6 mnd og skal gi deltagerne en grundigere innføring i etiske refleksjonsmetoder. Kommunene har hatt dialog med KS om hvilken vinkling til etikk kurset bør ha. Kommunene ser på den lokale kursvirksomheten som viktig for å holde gnisten oppe ute i kommunene og for å kunne nå flere arbeidstakere. Tilskuddsmidler til etisk kompetanseheving I løpet av 2015 har prosjektet utdelt til sammen ,- til lokale kompetansetiltak i nye etikk-kommuner. Midlene skal i hovedsak brukes til å arrangere lokale kurs og konferanser og til frikjøp av ressurser øremerket til etikkarbeidet. Midlene blir tatt meget godt i mot av deltakerkommunene som forteller at midlene er med på å gjøre det mulig å realisere flere av de tiltakene de ønsker for å lykkes med etikkarbeidet. Prosjektets nettside og facebook-side Facebook-siden til prosjektet får stadig flere «likes» og det er nå i overkant av 1300 personer som følger denne siden: Spesielt populært er «Etikkhilsen» hvor Gerhard Heilman la ut tekster, dikt og betraktninger som kan inspirere til etisk refleksjon frem til han gikk av med pensjon i mars Julekalenderen fører også til økt aktivitet på facebooksiden og flere likes. Etikkprosjektets nettsider fremstår nå i ny drakt, etter at KS fornyet sine nettsider i våres. Nettsidene er nå gjort mer søkervennlige og oversiktlige. Her presenteres verktøy og metoder for etisk refleksjon, fagartikler, gode eksempler fra deltakerkommunene mm. Deltakerkommunene gir tilbakemeldinger om at sidene er svært nyttige og inneholder mye viktig informasjon som benyttes i deres etikkarbeid. 11

12 Etikkprosjektets nettsider er blant de mest besøkte på ks.no sine sider. Etikkjulekalenderen 2015 Prosjektets julekalender var den sjette i rekken og er fortsatt populær og etterspurt i kommunene. Julekalenderen inneholder små case og filmsnutter innenfor temaet etikk som deltagerne kan gjøre en liten refleksjon om. I år var alle lukene hentet hovedsakelig fra prosjektets egne refleksjonsverktøy. 191 unike deltagere deltok i løpet av desember og vinnerne vant en «Refleksjonsverktøy-pakke» som inneholdt alt materiell til prosjektet. Mange har gitt tilbakemelding om at kalender er blitt fast tradisjon i adventstiden og blant annet ble brukt som en del av morgenrapporten i forskjellige avdelinger. Kalenderen ble lagt ut på prosjektets egne nettsider og facebook-side og kunne printes ut i pdf format. Her er lenke til kalenderen: 12

13 NYE REFLEKSJONSVERKTØY I 2015 Høsten 2015 ble det lansert to refleksjonsverktøy, et historiehefte, to kortfilmer om etisk refleksjon og filmatiseringen av skuespillet «Torbjørn». «Ta regien på refleksjonen» Rollespillet «Ta regien på refleksjonen» ble utarbeidet av Kristin Sørensen og lansert i forbindelse med det regionale metodekurset i Bergen i september Rollespillet tar utgangspunkt i å lede en etisk refleksjonsgruppe. Refleksjonsgruppen består av ulike karakterer som har som mål å gi lederen aktuelle lederutfordringer. For eksempel hva gjør man når noen ønsker å ta over lederrollen, når noen går til personangrep eller når interne krangler går utover den etiske refleksjonen? Rollespillet ble tatt godt i mot av deltagerne ved metodekurset og måtte trykkes opp i nytt opplag kort tid etter det ble lansert. Rollespillet kan leses om og lastes ned her: «Refleksjonshåndboka for etisk ledelse i helsetjenesten» «Refleksjonshåndboka for etisk ledelse i helsetjenesten» ble ferdig stilt i november og ble lansert på den nasjonale etikk-konferansen «På god vei». Tom Eide holdt også et foredrag om boka ved etikkpris-utdelingen i desember. Refleksjonshåndboka er laget av Bjørg Landmark og Thor Mathisen fra Drammen kommune og Tom Eide ved Høgskolen i sør-øst Norge. Håndboka er en forlengelse av Etikkhåndboka og kapittelet om etisk lederskap og inneholder lett etikkteori, en case-samling av lederdilemmaer og en refleksjonsmodell som bygger videre på prosjektets «8-trinn til etisk refleksjon» hvor trinnene er vinklet fra en leders ståsted. Drammen 13

14 kommunen har et pågående prosjekt, «DREAM etikk, arbeidsflyt og medarbeiderskap». Sentralt i dette prosjektet er å identifisere etiske og organisatoriske utfordringer knyttet til ledelse og endringsprosesser med tanke på å skape økt verdi for brukere og pasienter. Trinnene har derfor brukeren i fokus. Håndboken har fått gode tilbakemeldinger og også den må trykkes opp i nytt opplag etter jul. Heftet kan leses om og lastes ned her: «Historier om etisk refleksjon» «Historier om etisk refleksjon» er skrevet av Norut på oppdrag fra prosjektledelsen og ble også lansert på den nasjonale konferansen «På god vei». Heftet beskriver eksempler og historier fra noen deltakerkommuner i etikkprosjektet, og gir en kortfattet oversikt over hva som gjør at noen kommuner lykkes med satsingen på etisk kompetanseheving og etisk refleksjon. Heftet er ment å være en oppsummering av prosjektets syv år og være en inspirasjon til kommuner som ønsker å jobbe med etisk refleksjon. Heftet kan leses om og lastes ned her: Kortfilmer om etisk refleksjon. Sammen med heftet «Historier om etisk refleksjon» ble det også laget to kortfilmer for å vise bredden og mangfoldet i etikkarbeidet, «Verdighetskafé» og «Trafikklysmetoden». Filmen «Verdighetskafé» viser Rokilde sykehjem i Kristiansund kommune som siden 2013 har holdt kafé for brukere, pårørende og ansatte. På kaféen snakker man om hva som gir mening i hverdagen og hva som er viktig for den enkelte deltager. Dette har gitt brukerne ved sykehjemmet en mulighet til å være med på å bestemme over sin egen hverdag og kaféen blir sett på som et internt brukerråd. 14

15 Filmen «Trafikklysmetoden» viser refleksjonsmetoden «Trafikklys» som blir brukt på Arbeid og Aktivitet i Larvik kommune for å inkludere brukergruppa i etisk refleksjon. Tilbakemeldingene har vært så gode at Arbeid og Aktivitet har som mål å innføre systematisk etisk refleksjon ved alle avdelinger i løpet av Begge filmene ble vist på konferansen «På god vei» og ligger på prosjektets nettside og på KS Youtube-side. Her er lenke til filmene: Filmatisering av skuespillet «Torbjørn» Gjennom et samarbeid mellom Fylkesmannen i Vestfold, USHT Vestfold, Larvik kommune, KS og tekstforfatter Morten Lorentzen ble skuespillet «Torbjørn» skapt i Teaterstykket var et av tiltakene for spredning av systematisk etikkarbeid i Vestfold og skulle synliggjøre etiske dilemma som kan oppstå når en person får demens. Det var også en tanke om at de som ser stykket skulle oppdage andres ståsted, og se seg selv og sitt arbeid, på en litt ny måte etterpå. Gjennom skuespillerne får vi innblikk i etisk vanskelige situasjoner for Torbjørn selv, familien, ansatte og ledere. Når stykket har blitt vist har det skapt mye engasjement og ført til mange spennende etiske refleksjoner. Skuespillet har blitt brukt som utgangspunkt for innbyggerdialog, felles refleksjon for pårørende, ansatte og brukere og for etisk refleksjon for å belyse praksisen på den enkelte arbeidsplass. For at enda flere skal få muligheten til å ta del i dette refleksjonsarbeidet, har nå skuespillet blitt filmatisert. Det er laget en versjon hvor hele filmen vises uavbrutt, og en versjon hvor det er lagt inn refleksjonsspørsmål underveis. Begge versjonene ligger også ute med tekst. I tillegg er det utarbeidet et eget refleksjonshefte hvis man ønsker tips om hvordan man kan jobbe med etisk refleksjon i tilknytning til filmen. Trykk på denne linken for å lese mer eller laste ned filmen: 15

16 Sluttevaluering av prosjektet. Sluttevalueringen er skrevet av Norut og omhandler hvordan «Samarbeid om etisk kompetanseheving» er organisert og drevet frem, og hvilken betydning dette har hatt for oppnåelse av ulike mål. Her er noen av hovedtrekkene og funnene fra rapporten: Etikkprosjektet har som mål å få med 300 kommuner som deltakere over hele prosjektperioden. Totalt 243 deltakerkommuner har per mai 2015 deltatt. Det er en måloppnåelse på 80 %, noe man kan si seg fornøyd med - også tatt i betraktning en liten prosjektledelse. Målene med prosjektet er oppfylt gjennom følgende resultat: Økt kvalitet i tjenesten, Økt brukertilfredshet og Nyttig verktøy for ansatte. Sistnevnte inkluderer kompetanseheving, bevissthet rundt egen rolle, at etikk er synlig gjennom møter og oppslag, og er blitt en naturlig del av hverdagen. Deltakerkommunenes status- og sluttrapporter viser at de største utfordringer i gjennomføringen av Etikkprosjektet er tid, forankring og motivasjon. Gjennomgang av deltakernes status- og sluttrapporter viser at kommunenes største utfordringer i gjennomføringen av Etikkprosjektet er mangel på tid, mangel på forankring og mangel på motivasjon. Status- og sluttrapportene for deltakerkommunene fra viser at de fleste kommunene har planer om eller ønsker en videreføring etter prosjektslutt. Sluttevalueringen kan leses i sin helhet her: SAMARBEID MED ANDRE FAGMILJØ Stange, Bærum, Flora, Sør- Aurdal, Sula kommune og Tasta sykehjem Prosjektledelsen har inngått frikjøpsavtaler med seks kommuner, slik at deres ansatte med viktig kompetanse innen etikk og etisk refleksjon kan bistå prosjektledelsen i KS. Dette gjelder Hanne Norum Hollekim i 20 % fra Stange kommune (fra 2011), Gerhard Heilman i 20 % fra Bærum 16

17 kommune (fra mars 2013 til mars 2015), Leni Klakegg i 20 % fra Flora kommune (fra 2014), Lars Helge Myrset i 20 % stilling fra Tasta sykehjem (fra 2015), Marit Håvelsrud i 20 % stilling fra Sør Aurdal kommune (fra 2015) og Tanja Alme i 20 % stilling fra Sula kommune (fra 2015) De fungerer som rådgivere i prosjektledelsen i KS og deres erfaring og kompetanse innen etikk og etisk refleksjon er et viktig bidrag inn i prosjektet og noe deltakerkommunene har hatt meget god nytte av. Prosjektledelsen kan dessverre ikke tilby alle veilederne ny frikjøpsavtale i 2016 på grunn av endrede økonomiske rammer for prosjektet. Senter for medisinsk etikk v/ Universitetet i Oslo (SME) SME har mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp de kommunale helse- og omsorgstjenestene i etablering av kliniske etikk komitéer (KEKK). Prosjekt-ledelsen i KS henviser kommuner som ønsker å opprette KEKK til SME. De har fått et særlig ansvar for å sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse, og sikre systematisk oppfølging og evaluering av arbeidet med etisk kompetanseheving. SME tilbyr deltakerkommunene i prosjektet veiledning og oppfølging særlig knyttet til evaluering av etikkarbeidet. De arrangerer også et innføringskurs i praktisk etikk i helsetjenestene hver høst, for både kommune- og spesialisthelsetjenesten. KS og SME arrangerte sammen konferansen «På god vei» i november 2015 som markerte avslutningen for to store prosjekter: «Samarbeid om etisk kompetanseheving» og «Psykiske helsetjenester, etikk og tvang». Heidi Marie Karslen og Morten Magelssen fra SME har også gjort en evaluering av etikkprosjektet ute i kommunene. Les mer om SMEs arbeid her: Powerpointpresentasjon av SME`s evaluering av etikkprosjektet fra konferansen «På god vei» finner du her: 17

18 Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Prosjektledelsen i KS ser at Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har også i 2015 vært svært viktige samarbeidspartnere for å lykkes i arbeidet med å stimulere kommunene til å styrke den etiske kompetansen i tjenestene. Sentrene kommer også til å være sentrale i arbeidet med å gjøre etikkarbeidet varig i kommunene etter prosjektslutt. Utviklingssentrene har hatt fokus på etikk gjennom konferanser, metodekurs og utvikling av refleksjonsverktøy. «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har arrangert to samarbeids-, erfarings- og inspirasjonsseminar med USHT i løpet av Resultatet av sentrenes arbeid har ført til Filmversjon av etikkteatret «Torbjørn» Studiet «Etikk i praksis» ved Høgskolen i Ålesund som fokuserer på å styrke den etiske kompetansen og heve den etiske refleksjonen i kommuner og helseforetak. Kursrekke i å lede etisk refleksjon for ledere sammen med Haugesund kommune. Etikkveilederopplæring Etikk konferanser Etikk som tema i fagnettverk og interkommunale samarbeid Etisk profil på fagdager, kurs, konferanser, nettverk ol. Foto: Ellen Mogaard Larsen Drama og bildeteater som verktøy i etisk refleksjon Ser arbeidet i etikk i sammenheng med utviklingssentrenes utlysning av «Frie midler». Utviklingssentret for sykehjem i Nordland har «Etikk og drama-dag» i Gildeskål. 18

19 Utviklingssentrene er interessert i å fortsette et videre arbeid innenfor etikk og å ha et samarbeid med prosjektet. Vi i prosjektledelsen ønsker også et videre samarbeid velkommen. 6 utviklingssentre fikk hver tildelt kroner for sitt arbeid med etikk i Dette var: 1. Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) v/ Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland. 2. Region Sør (Aust- og Vest-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) v/ Utviklingssentret for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold. 3. Region Øst (Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold) v/utviklingssentret for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus 4. Region Vest (Rogaland og Hordaland (Helse Fonna)) v/ Bjørgene omsorgs- og utviklingssenter i Rogaland og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna. 5. Region Midt (Sør- og Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal) v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Kristiansund og Ålesund, hvert senter fikk ,- hver. Utviklingssentrenes arbeid kan leses mer om på denne nettsiden: Fylkesmennene Fylkesmennene har vært en viktig samarbeidspartner for prosjektet også i De har vært medarrangør på forskjellige arrangement og vi har holdt innlegg og hatt stand på arrangement i deres regi. Et eksempel er konferansen «Helsehjelp når ein treng det, men ikkje skjønar det sjølv. Lov om pasient- og brukarrettar kapittel 4A-eit nyttig verktøy?». Arrangør var Fylkesmannen i Rogaland, i samarbeid med KS, Samarbeid om etisk kompetanseheving, SESAM Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, Helse Stavanger, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Fonna og Rogaland. Fylkeslege Pål Iden holdt åpningsforedraget der han så på erfaringene med kapittel 4A sett fra fylkesmannens ståsted. Rådgiver og jurist Anne Mette Haukland presenterte det aktuelle lovverket. Forsker ved Senter for medisinsk etikk Jørgen Dahlberg foreleste om Samtykke og tvang med utgangspunkt både i Juss og medisin. Prosjektmedarbeider i KS Lars Helge Myrset hadde innlegg om hvordan etisk refleksjon kan forebygg bruk av tvang. Solveig Schiz fra Haugesund kommune presenterte erfaringer fra et samarbeid 19

20 mellom kommunen og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i arbeidet med implementering av lovverket. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Kari Tolo Heggestad foreleste om Verdighet i demensomsorgen. Hun har forsket på hva beboere og pårørende opplever som verdighetsfremmende og -krenkende i demensomsorgen, og hva ansatte gjør for å ivareta verdigheten til beboere med demens. Foiler fra alle innleggene er tilgjengelig på hjemmesidene til Fylkesmannen i Rogaland. KS regionkontorer Prosjektledelsens samarbeid med KS regionkontorer, andre prosjekt og fagpersoner i KS er svært viktig for prosjektet. Regionkontorenes kompetanse, erfaringer og nettverk er noe prosjektet og deltakerkommunene nyter godt av. Prosjektledelsen ønsker å fortsette dette gode og viktige samarbeidet fremover. Universitet og høgskoler I løpet av 2015 ble prosjektledelsen invitert til å holde innlegg om etisk refleksjon på fagdag for deltagere i trainee-prosjektet for sykepleiestudenter ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Vi ble også invitert tilbake til Høgskolen i Nesna og underviste i etisk refleksjon med drama og bildeteater som innfallsvinkel. I tillegg har vi hatt stand sammen med Utviklingssentret for sykehjem i Nordland ved Universitetet i Norlands arrangement «The Third Nordic Forum for Health Educators» i oktober Vi setter stor pris på muligheten for å forelese om disse temaene for studenter, samt spre informasjon om prosjektet og erfaringer og resultater fra deltakerkommunene. Northern Research Institute Tromsø AS (Norut) Norut er et nasjonalt forsknings- og innovasjonsselskap som produserer anvendbar, nordområderelevant kunnskap innen teknologi og samfunnsvitenskap. I 2014 ble det besluttet å gjennomføre en evaluering av prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving. Evalueringen skal se på hvordan den nasjonale satsingen er organisert og drevet fram, og hvordan den har fungert som katalysator for det lokale utviklingsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Norut fikk i oppgave å gjennomføre denne. Resultatet er beskrevet tidligere i årsrapporten. 20

21 ERFARINGER FRA DELTAKERKOMMUNENE Andebu kommune (pulje 7) Andebu startet opp sitt etikkprosjekt høsten 2014 og har inkludert hjemmetjenester, boligtjenester (bemannede boliger), sykehjem, NAV, familietjenester (barnevern, helsestasjon, enslige mindreårige flyktninger og tjenesten for psykisk helse og rus)og leder for kommunens tjenestekontor i sitt etikkarbeid. Målet for prosjektet var å gjøre ansatte i HOV(Helse omsorg og velferd) bedre rustet til å gjøre kloke valg når de møter etiske utfordringer. Prosjektet har vært godt forankret med en styringsgruppe bestående av sektorens ledergruppe, dvs kommunalsjef for sektor helse, omsorg og velferd og virksomhetsledere for hjemmetjenester, boligtjenester (bemannede boliger), sykehjem, NAV, familietjenester (barnevern, helsestasjon, enslige mindreårige flyktninger og tjenesten for psykisk helse og rus) og leder for kommunens tjenestekontor. Andebu kommune har også hatt en prosjektgruppe bestående av prosjektleder (fra hjemmetjenesten) og deltakere fra alle de øvrige virksomhetene som nevnt over. Sluttrapporten legges fram som en politisk orienteringssak. Hver virksomhetsleder har hatt ansvaret for etikksatsingen i hver enkelt virksomhet og/eller avdeling. Det har blitt gjennomført 2 store arrangementer, som har inkludert alle virksomhetene i sektor helse, omsorg og velferd. Det første arrangementet var en «kick off», med informasjon om satsingen og med Gerhard Heilmann fra KS som foredragsholder. Det andre arrangementet valgte vi å kalle «Theater-cafeèn». Der ble alle ansatte invitert. Det ble gjennomført 7 «akter», dvs rollespill, som var utgangspunktet for videre etisk refleksjon, først i grupper, deretter i plenum. Det var lagt opp slik at ansatte kunne komme og gå i henhold til de mulighetene de hadde. Noen fikk dermed se et rollespill og deltok på en etisk refleksjon, andre opptil 3 «akter». Det var ca 70 personer som deltok totalt. De Etiske refleksjonene har blitt gjennomført på ulikt vis i Andebu. På enkelte enheter ukentlig, satt i system i forbindelse med lunsj. Deltakerne har da hatt mulighet for å sette lunsjtiden som plusstid på fleksitidsskjema. Andre plasser gjennomføres det i forbindelse med ledermøter, 21

22 personalmøter, teammøter eller sammen med ekstern veileder. Det har vært mye prøving, for å finne fram til en organisering etiske refleksjonsgrupper som fungerer på den enkelte enhet over tid, og enda er vi der hvor vi leiter litt etter det optimale. Fra sluttrapporten trekkes det frem at «Det viktigste er kanskje at etisk refleksjon begynner å komme inn i de daglige drøftingene, overlappingene og i de litt mer uformelle samtalene/diskusjonene rundt den enkelte tjenestemottaker» Flere av tjenestene mener etisk refleksjon har hatt betydning for arbeidsmiljøet. Det meldes også om lavere sykefravær, men det kan ikke slåes fast at det skyldes etikkprosjektet. Ansatte har blitt flinkere til å reflektere over vanskelige situasjoner og ikke ta forhastede beslutninger. Refleksjon har ført til endring av prosedyrer og bedre samhandling på tvers av avdelingene. De ansatte opplever det som både lærerikt og spennende å jobbe med etisk refleksjon. Prosjektgruppen har skapt interesse for og gitt ansatte erfaring med hva etikk og dilemmaer er. Det igjen har gitt dem noe å bygge videre på. En kort refleksjon i plenum kan være like nyttig, og den kan alle delta på, og er lettere å dele. «Suksesskriterier har vært prosjektgruppas arbeid med felles arrangementer, å skape en felles plattform for prosjektgruppa som består av ansatte i forskjellige roller, i forskjellige virksomheter og på forskjellige nivåer». «Fallgruver: Vi har hatt et stort nedslagsfelt, hele HOV, og noen har dermed har vært litt «alene hjemme» i egen virksomhet. Det har derfor hengt litt på «ildsjelenes» deltakelse i blant annet hjemmetjenesten» Bardu, Salangen, Lavangen og Målselv (pulje 7). Kommunene ble med i siste pulje av prosjektet og startet opp et interkommunalt etikkprosjekt i De siste tre årene har kommunene drevet flere interkommunale prosjekter og er vant til å kommunisere og samhandle på tvers av kommunegrenser. Målet for etikkprosjektet var økt fokus og bevisstgjøring i hverdagen på hvordan vi forholder oss til brukere og til hverandre. 22

23 Prosjektet er forankret i styringsgruppen ved den Interkommunale legevakten. Denne består av rådmennene i de 4 kommunene og prosjektleder rapporterer direkte til styringsgruppen. Prosjektgruppen består av pleie- og omsorgsledere fra de 4 kommunene, samt bruker og ansatte representanter i tillegg til prosjektleder. Hver avdeling har i tillegg 1-2 etikkansvarlige / etikkveiledere. Flere av avdelingene har også mellomledere som er utdannet til etikkveiledere i tillegg til sykepleiere eller hjelpepleiere. Kommunene har brukt en rekk innfallsvinkler og verktøy i etisk refleksjon. Etikktavle (whiteboard), etikkpostkasse, etiske refleksjonsgrupper (Her har de fleste avdelingene satt opp plan for gjennomføring), etikk kortene, etikk film, 10 min. etisk refleksjon på personalmøter, etikkjulekalender, ukas etiske spørsmål, etikkmøter lokalt i kommunene, interkommunale etikkveiledersamlinger (3 stykk i 2015), alle avdelingene bruker modellen for etisk refleksjon som et utgangspunkt, men har laget seg lokale varianter, erfaringsutveksling på interkommunale samlinger, etisk veiledning med ledergruppe og bildeteater. Prosjektleder skriver at det er stor enighet om at det er blitt mye mere fokus på etikk og hvordan man løser utfordringer. Kommunene kom med i pulje 7, og det er derfor for tidlig å se effekt av prosjektet med tanke på sykefravær, men de ansatte som har deltatt på etisk refleksjon har gitt veldig gode tilbakemeldinger på dette, det snakkes om etikk i avdelingene og det etterspørres når det blir etisk refleksjon neste gang. Prosjektet har så langt vært med på å sette etikk på dagsorden i de fleste avdelingene- man har fokus på å reflektere over utfordringer og ikke fokus på å finne løsninger med en gang. De ansatte reflekterer mere i fellesskap. På sikt håper de å se effekt av dette på sykefravær, bruk av tvang der dette er aktuelt, og at det også vises på brukertilfredshet. Rennebu kommune (pulje 7). Rennebu ble også med i prosjektets siste pulje og har drevet systematisk etisk refleksjon i hele 10 fagområder: 4 innenfor tjenester for funksjonshemmede, 3 i avdeling helse, helse og omsorgskontoret, hjemmesykepleie, Rennebu sykehjem og ledergruppa Helse og omsorg Prosjektets hovedmål var å styrke og utvikle den etiske kompetansen i helse- og omsorgstjenesten i kommunen gjennom: Økt bevisstgjøring av de etiske verdiene som er nedfelt i kommunens etiske retningslinjer Økt bevisstgjøring og innarbeiding av etikk, som en sentral del av tjenesten og tjenesteutviklingen 23

24 Videreføring av det etiske refleksjonsarbeidet som er satt i gang, samt utvikling av et systematisk etikkarbeid for ansatte i helse- og omsorgstjenesten Skape arenaer der etikk er i fokus i forhold til brukere og pårørende Kommunen har hatt en prosjektgruppe bestående av representanter fra forskjellige tjenester og har vært forankret administrativt i Lederteam HO som har fungert som styringsgruppe. Prosjektet har også blitt presentert politisk for Helse og oppvekst utvalg (HOO). Alle de 10 ulike fagenhetene har etablert refleksjonsstunder/samlinger på alle virksomhetsenhetene innen helse og omsorgstjenesten og mange av prosjektets verktøy har blitt tatt i bruk. De trekker frem SME- metoden, trekking av kort, refleksjon av bilder, drama, refleksjon rundt påstander, sol-metoden i tilknytting til et annet prosjekt som også inneholdt etiske refleksjoner, refleksjon rundt kommunens etiske verdier og bruk av etikk-kalenderen fra KS i desember 2014 og Kommunen har også etablert ei ressursgruppe som består av alle veilederne for refleksjonsarbeidet. De ansatte sier det har blitt mere interessant å jobbe i og med at verdiene har kommet mer fram i bevisstheten i den daglige tjenesteytingen og at samhandlingen mellom kollegaer er blitt bedre og en er blitt flinkere til å rose hverandre. Etisk refleksjon har ført til økt bevissthet i forhold til den yrkesetiske delen i jobben, både i tjenesteytingen og i kommunikasjon med andre. Vi gratulerer Andebu, Rennebu og Bardu, Salangen, Lavangen og Målselv med de gode resultatene i sine etikkprosjekt og ønsker dem lykke til videre med etikkarbeidet! 24

25 AVSLUTNING I 2015 har kun Sokndal kommune blitt tatt opp i prosjektets løpende opptak. Prosjektet endte derfor opp med 243 deltakerkommuner. Allikevel har etterspørselen fra deltakerkommunene vært stor. Dette førte til at 2015 ble et år med stor aktivitet for prosjektledelsen i KS. Gerhard Heilmann gikk av med pensjon i mars 2015 men har solgt konsulenttjenester inn mot prosjektet resten av året. Tanja Alme og Marit Håvelsrud går tilbake til sine stillinger i dere respektive kommuner og vi vil takke dem alle tre for deres strålende og viktige innsats for prosjektet igjennom Prosjektleder Gry Caroline Aarnes begynte i an annen prosjektlederstilling i oktober 2015, og har kun hatt 20 % stilling resten av året. Hun har gjort en formidabel innsats for avrundingen av prosjektet og prosjektledelsen takker henne for det viktige arbeidet hun har fått til. Prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» vil gå over til å bli en satsing i perioden Dette medfører en del endringer i forhold til drift og et mye tettere samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME). Kristin Sørensen har jobbet som konsulent for prosjektet i 2015 og tok over flere administrative oppgaver fra oktober Hun begynner som prosjektkoordinator i satsingen «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i februar 2016 og prosjektledelsen ønsker henne lykke til med det videre arbeidet. Prosjektkoordinator Kristin Sørensen 25

26 Oversikt over kommuner som har levert sluttrapport Ressurs- kommuner Pulje 1 Pulje 2 Pulje 3 Pulje 4 Pulje 5 Pulje 6 Kommuner fra høst høst av 8 levert 16 av 27 levert 14 av av av av av 35 4 av 14 har levert sluttrapport. sluttrapport. levert slutt- levert slutt- levert slutt- kommuner har kommuner har sluttrapport. 8 har frist til Etikkarbeidet Etikkarbeidet rapport. Etikk- rapport. Etikk- rapport. Etikk- levert sluttrapport. levert å levere sluttrapport til kjøres fremdeles kjøres fremdeles arbeidet kjøres arbeidet kjøres arbeidet kjøres Etikkarbeidet sluttrapport. den som prosjekt i 1 av som prosjekt i 8 fremdeles som fremdeles som fremdeles som kjøres fremdeles Etikkarbeidet kommuner har ikke ressurs- kommuner. 3 av prosjekt i 11 prosjekt i 8 prosjekt i 2 som prosjekt i 5 kjøres fremdeles rapportert siden kommunene. kommunene har kommuner. 3 av kommuner. 2 av kommuner. 5 av kommuner. 5 som prosjekt i 14 ikke kommunene har kommunene har kommunene har kommuner har ikke kommuner. rapportert. ikke rapportert. 2 ikke rapportert. ikke rapportert. rapportert siden har trukket seg kommuner fra prosjektet har trukket seg. underveis. Pulje 7 Kommuner fra høst 2014 Kommuner fra høst av 27 har levert sluttrapport. 2 2 av 2 har levert prosjektplan 1 av 1 har levert prosjektplan kommuner har trukket seg. 26

27 27

28 28

29 29

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Samling for USH /USHT den 11.11.14

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Samling for USH /USHT den 11.11.14 Samarbeid om etisk kompetanseheving Samling for USH /USHT den 11.11.14 Aktiviteter høst 2014 (juni - oktober): Etikkseminar/fagdag/nettverk (1009 deltakere fra 20 kommuner) Osterøy (60 stk) kickoff Rennebu

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

På god vei. Nasjonal etikk-konferanse. Dato: 25. 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo

På god vei. Nasjonal etikk-konferanse. Dato: 25. 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Nasjonal etikk-konferanse På god vei Dato: 25. 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Nasjonal etikk-konferanse

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Hva nå? Engasjert? Overveldet? Forutsetning for å delta: Kommunen

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Årsrapport 2014. Foto: Gerardo Poblete, KS

Årsrapport 2014. Foto: Gerardo Poblete, KS Foto: Gerardo Poblete, KS årsrapport 2014 FORORD Prosjekt «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har siden starten i 2007 og frem til den 31.12.14 fått med 242 kommuner som deltakere. Åtte av disse er ressurskommuner

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Årsrapporten gir en oversikt over hvilke aktiviteter rådet, og medlemmer av rådet, har engasjert seg i Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Bie, Kristin Medlemmer

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017 Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017 Fremtidens utviklingssentre Ny ordning for utviklingssentrene fra 1.1.17 Evalueringsprosess

Detaljer

Kristiansund kommune. 7-stjerna, S. sunnmøre?

Kristiansund kommune. 7-stjerna, S. sunnmøre? Kristiansund kommune 7-stjerna, S. sunnmøre? Finansiering Helsedirektoratet Ålesund kommune Kristiansund kommune Molde kommune? i dialog 7- stjerna? kommer til å ta kontakt Søkt tilskudd med fylkesmannen

Detaljer

Utvikling gjennom kunnskap

Utvikling gjennom kunnskap Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for

Detaljer

VEIEN VIDERE. Prosjektveileder Christine Næss Evensen. Prosjektveileder Pernille Næss

VEIEN VIDERE. Prosjektveileder Christine Næss Evensen. Prosjektveileder Pernille Næss VEIEN VIDERE Prosjektveileder Christine Næss Evensen Prosjektveileder Pernille Næss Prosjektveilederne har følgende fordeling av fylker: Christine Næss Evensen: Oslo, Akershus, Østfold, Rogaland, Hordaland,

Detaljer

«Etisk kompetanseheving i Ålesund kommune»

«Etisk kompetanseheving i Ålesund kommune» Levende rapport pr 30. april 2014 «Etisk kompetanseheving i Ålesund kommune» Et samarbeidsprogram mellom: Ålesund kommune: Reidunn Korsnes, Frida Bjørkavoll og Ann Elin Myklebust Kreftkoordinator i Ålesund:

Detaljer

Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018

Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018 Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018 Komiteens medlemmer: Jeanne Arvanitis, avdelingsleder og pedagog, leder for KEK Line Irene Skoglund, avdelingsleder og psykiatrisk

Detaljer

Tvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester

Tvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester Tvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester Reidun Norvoll Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Samling Akuttnettverket.no, okt. 2011 Om prosjektet Finansiert

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet

Detaljer

mot voksne, barn og unge

mot voksne, barn og unge Etiske utfordringer ved bruk av tvang mot voksne, barn og unge Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hamar, 29. nov 2012 Bakgrunn Mange etiske utfordringer i rus og psyk. De første fagbøkene

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

ETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune

ETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune ETIKKSATSING Liv Tveito Virksomhetsleder, hjemmetjenesten Mette Lislerud Mottaks- og utredningskontoret Kari Os - Undervisningssykehjemmet Prosjekt: Etisk kompetanseheving Prosjektorganisering: Prosjektgruppe

Detaljer

Velferdsteknologiprosjekt Vestfold og Telemark. Nyhetsbrev 1

Velferdsteknologiprosjekt Vestfold og Telemark. Nyhetsbrev 1 Velferdsteknologiprosjekt Vestfold og Telemark Nyhetsbrev 1 BAKGRUNN Gjennom Nasjonalt program for velferdsteknologi samarbeider KS, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse om å stimulere kommuner

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving status høst 09

Samarbeid om etisk kompetanseheving status høst 09 Samarbeid om etisk kompetanseheving status høst 09 Innledning: Denne statusrapporten tar utgangspunkt i målsetninger og kriterier beskrevet i prosjektbeskrivelsen til Samarbeid om etisk kompetanseheving

Detaljer

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring 1 Om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som tar utgangspunkt i hva personen mener er viktig å mestre og å delta

Detaljer

Årsrapport 2012. Foto: Samarbeid om etisk kompetanseheving. årsrapport 2012

Årsrapport 2012. Foto: Samarbeid om etisk kompetanseheving. årsrapport 2012 Foto: Samarbeid om etisk kompetanseheving årsrapport 2012 FORORD Samarbeid om etisk kompetanseheving er et nasjonalt utviklingsprosjekt for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter.

ÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. 03.02.2009 ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer

Søke og rapportere om tilskudd

Søke og rapportere om tilskudd Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Hvem kan søke Kontakt Kommuner. sjur.bjornar.hanssen@hels Beløp dir.no 16 mill. kroner i 2017 tlf. 24 16 38 46 Referanse Siw.Helene.Myhrer@helse

Detaljer

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

7-stjerna, S. sunnmøre

7-stjerna, S. sunnmøre Kristiansund kommune 7-stjerna, S. sunnmøre 25.04.2017 Brit Steinnes Krøvel Finansiering Helsedirektoratet Ålesund kommune Kristiansund kommune Molde kommune? i dialog 7- stjerna? kommer til å ta kontakt

Detaljer

innhold Om prosjektet s. 1 Erfaringer så langt s. 2 AKTIVITETSOVERSIKT JANUAR -JUNI 2014 s. 2 Erfaringer fra deltakerkommunene s. 7 AVSLUTNING s.

innhold Om prosjektet s. 1 Erfaringer så langt s. 2 AKTIVITETSOVERSIKT JANUAR -JUNI 2014 s. 2 Erfaringer fra deltakerkommunene s. 7 AVSLUTNING s. innhold Om prosjektet s. 1 Erfaringer så langt s. 2 AKTIVITETSOVERSIKT JANUAR -JUNI 2014 s. 2 Erfaringer fra deltakerkommunene s. 7 AVSLUTNING s. 10 VEDLEGG - OVERSIKT OVER ALLE DELTAKERKOMMUNER Denne

Detaljer

REGIONALT KOMPETANSENETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI OG UNIVERSELL UTFORMING

REGIONALT KOMPETANSENETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI OG UNIVERSELL UTFORMING REGIONALT KOMPETANSENETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI OG UNIVERSELL UTFORMING DESEMBER 2018 SLUTTRAPPORT Hordaland FORORD sykehjem og hjemmetjenester kan meddele at vi har etablert og skal drifte et regionalt

Detaljer

Årsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.

Årsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune. Årsrapport 2018 Klinisk etisk komité Kongsberg kommune Innhold Klinisk etisk komite i Kongsberg kommune... 3 Hva er et etisk dilemma?... 3 Hva kan klinisk etisk komité bidra med?... 3 Hva gjør klinisk

Detaljer

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen Sidsel.riisberg.paulsen@sfjkom.no Oversikt over satsingsområdene 2014 Pr september 2014 Forskning og fagutviklingsprosjekter i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Prosjekt/tiltak Aktører Målgruppe Tidsperspektiv 2014

Detaljer

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Evaluering av etikk-satsningen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Senter for medisinsk etikk (SME) Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk - fokus i 15-20 år Oppgaver/mandat i etikksatsningen

Detaljer

Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen. 03.06.2010 Hanne N Hollekim

Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen. 03.06.2010 Hanne N Hollekim Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen - Vegen fra Etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 3

VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 3 VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 3 BAKGRUNN Gjennom Nasjonalt program for velferdsteknologi samarbeider KS, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse om å stimulere kommuner

Detaljer

Årsrapport Samarbeid om etisk kompetanseheving

Årsrapport Samarbeid om etisk kompetanseheving Årsrapport 2017 Samarbeid om etisk kompetanseheving Forord Satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving finansieres av Helse og omsorgsdepartementet og driftes av KS. Prosjektet startet i 2007. KS skulle

Detaljer

Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen

Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen Rekruttering, kvalitet og kompetanse 18.09.2012 Anne J. Kittelsen Disposisjon Litt om utviklingssentret Overordnet strategi Nettsider Handlingsplaner Forskning Fagutvikling Rekruttering Bakgrunn/Historie

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Samarbeid om Etisk kompetanseheving

Samarbeid om Etisk kompetanseheving Samarbeid om Etisk kompetanseheving 1 Et prosjekt i Helse og Velferd i Flekkefjord Kommune Prosjekt start: Høsten 2009 Prosjektet avsluttes: 31.desember 2011 Prosjekt Koordinator: Ingunn Åtland Helen Hjelkrem

Detaljer

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal

Detaljer

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune.

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune. Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune. Astrid Dragland, avd.leder. Eva Nyhus, fagkonsulent. 20.04.10. Bakgrunn: Grunnleggende opplæring Plattformundervisning for alle medarbeidere med fokusområder:

Detaljer

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang

Detaljer

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen «Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen Omsorg i Plan 27 august 2014 Radisson Blu Tromsø, Hege Hammer Bech, Prosjektleder

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Innsats innen psykisk helsearbeid i Vestfold

Innsats innen psykisk helsearbeid i Vestfold Innsats innen psykisk helsearbeid i Vestfold Dette dokumentet inneholder en oversikt over årsverksinnsatsen innen psykisk helsearbeid i kommunene i Vestfold. De to første tabellene og figurene illustrerer

Detaljer

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune Spørsmål 1. Hvilken nytte har du hatt av å delta i fagnettverket? 2. Hvilken nytte har

Detaljer

Etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim Etisk kompetanseheving i Stange kommune Starten Fra etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etisk refleksjonsgrupper Ottestad sykehjem Bygget i 1999 48 pasientrom Tilbud om langtidsopphold

Detaljer

Planen er nov/des. 2013

Planen er nov/des. 2013 Oversikt over satsingsområdene 2013 Pr. august 2013 Forskning og fagutviklingsprosjekter i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Prosjekt/tiltak Aktører Målgruppe Tidsperspektiv 2012

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

ÅRSRAPPORT Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2009 Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk refleksjon (RER). Den andre delen omhandler direkte

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Stange kommune Ligger i Hedmark fylke. Grenser til Akershus Hamar er nærmeste by Innbyggere 1.1.2012: 19 190 Starten Fra etisk refleksjon og palliasjon

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeidet i omsorgstjenestene Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Kompetansehevende tiltak for å styrke åndelig og eksistensiell omsorg hos alvorlig syke og døende, og for å bedre ivareta pårørende

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM

ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM KRISTIANSUND KOMMUNE FOTO: Nikita Heggernes Desember 2013 Etikkteamet i Kristiansund Kommune Etikk i fokus Etikkteam BAKGRUNN Kristiansund kommune har vært deltaker i KS sitt program

Detaljer

færre bos gruppert folketall

færre bos gruppert folketall færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Solveig Bjørn, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms

Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Solveig Bjørn, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms Inkluderende barnehage- og skolemiljø Solveig Bjørn, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms De lærde strides Det finnes flere ulike faglige forståelser og definisjoner av hva mobbing er (Djupedal et.al 2015,

Detaljer

Kompetanse og samhandling i Vest-Agder

Kompetanse og samhandling i Vest-Agder HELSE OG SOSIAL AVDELING Kompetanse og samhandling i Vest-Agder Rosfjord 18 05 17 Kl Program 09.30 Kaffe og rundstykker 10.00-10.05 Velkommen 10.05-10.15 Åpning 10.15-10.45 Innledning om USHT-ordningen

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Årsmelding 2014 Mandat for Klinisk Etikk Komite Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt et nasjonalt mandat for kliniske etikk komiteer. Her er noen hovedpunkter:

Detaljer

Introduksjon. Lillehammer Turi Stapnes Espen Gjerde

Introduksjon. Lillehammer Turi Stapnes Espen Gjerde Introduksjon Lillehammer 19.09.17 Turi Stapnes Espen Gjerde Stortingsmelding 45 (2012 2013) Frihet og likeverd. Om mennesker med utviklingshemning. s. 21: Helse og omsorgsdepartementet (HOD) vil etablere

Detaljer

ABC-opplæringen. Introduksjon

ABC-opplæringen. Introduksjon ABC-opplæringen Introduksjon Lik oss på sosiale medier! Hjemmeside: utviklingssenter.no Grimstad kommune USHT her ligger alle presentasjoner.kommune.no Mail: silje.bjerkas@grimstad.kommune.no ABC-opplæringen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving ETIKK En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet -Den Norske Legeforening -Helsedirektoratet -Fagforbundet -NSF -YS

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen

Tid som gave. Statusrapport. 4. juni Ida Eide Johansen Tid som gave Statusrapport 4. juni 2015 Ida Eide Johansen Prosjektinformasjon Status rapportering, juni 2015 «Tid som gave», frivillighetsprosjekt Prosjekteier: USHT Prosjektleder: Ida Eide Johansen Prosjektgruppe

Detaljer

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk

Detaljer

Årsmelding fra klinisk etikk komite (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2015

Årsmelding fra klinisk etikk komite (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2015 Årsmelding fra klinisk etikk komite (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2015 Komiteens medlemmer: Heidi Karlsen, fag og kvalitetsrådgiver, leder av KEK Line Irene Skoglund, psykiatrisk sykepleier, sekretær

Detaljer

Kurstilbud for IA virksomheter. NAV Arbeidslivssenter Nordland. Våren 2011

Kurstilbud for IA virksomheter. NAV Arbeidslivssenter Nordland. Våren 2011 Kurstilbud for IA virksomheter NAV Arbeidslivssenter Nordland Våren 2011 1 Kurs for inkluderende arbeidsliv Nav arbeidslivssenter Nordland tilbyr opplæring innen flere emner knyttet til inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Vestfold og Telemark, Skien 13. desember 2017 Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids og velferdsdirektoratet Endringer i regelverket Engangsretten Varighet av program og re-inntak Permisjonsreglene

Detaljer

Godt lagspill kan gi fantastiske resultat - presentasjon av plan for elektronisk meldingsutveksling på Sunnmøre

Godt lagspill kan gi fantastiske resultat - presentasjon av plan for elektronisk meldingsutveksling på Sunnmøre Godt lagspill kan gi fantastiske resultat - presentasjon av plan for elektronisk meldingsutveksling på Sunnmøre Gunn-hilde.rotvold@telemedicineconsult.com TROMSØ TELEMEDICINE CONSULT Etablert i 2011 som

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer