Evaluering av Prosjekt dobbelkompetanse. Gjennomføring og anvendelse av det kombinerte syvårige studieløpet for spesialistgodkjenning og ph.d.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av Prosjekt dobbelkompetanse. Gjennomføring og anvendelse av det kombinerte syvårige studieløpet for spesialistgodkjenning og ph.d."

Transkript

1 Evaluering av Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi Gjennomføring og anvendelse av det kombinerte syvårige studieløpet for spesialistgodkjenning og ph.d.-graden Inge Ramberg Clara Åse Arnesen Rapport 13/2014

2

3 Evaluering av Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi Gjennomføring og anvendelse av det kombinerte syvårige studieløpet for spesialistgodkjenning og ph.d.-graden Inge Ramberg Clara Åse Arnesen Rapport 13/2014

4 Rapport 13/2014 Utgitt av Adresse Oppdragsgiver Adresse Trykk Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183 Majorstuen, NO-0302 Oslo. Besøksadresse: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Helsedirektoratet. Divisjon psykisk helse og rus Universitetsgata 2, 0130 Oslo Link Grafisk ISBN ISSN

5 Forord Denne evalueringsrapporten vurderer resultatene av Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi. Prosjektet har til formål å fremme rekrutteringen av søkere til stillinger ved universiteter, høyskoler og helsevesenet med både avlagt doktorgrad og spesialistkompetanse i klinisk psykologi. Hovedmålet for den eksterne evalueringen er å evaluere om prosjektet er et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke rekrutteringen av psykologer til å oppnå dobbelkompetanse, og i hvilken grad psykologene anvender denne kompetansen. Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet, og er utført av NIFU ved Inge Ramberg (prosjektleder) og Clara Åse Arnesen. NIFU opprettet en referansegruppe for prosjektet som har bestått av forskerne Jannecke Wiers-Jensen, Karl Erik Brofoss og Svein Kyvik (alle NIFU) i tillegg til forsker og psykologspesialist Ruth Toverud ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør). Evalueringen har gitt NIFU et interessant innblikk i situasjonen for forsker- og spesialistutdanningen i klinisk psykologi innenfor de fire regionale helseregionene og de berørte universitetene. NIFU takker informantene som har delt sine erfaringer med oss i evalueringen. Oslo, mars 2014 Sveinung Skule Direktør Nicoline Frølich Forskningsleder 3

6 4

7 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål for DK-prosjektet Hva er Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi? Den eksterne evalueringen av prosjektet Rammebetingelser og organisering Sentrale rammebetingelser Organisering av prosjektet Erfaringer med koordinering og samarbeid Forskjeller i universitetenes prosjektimplementering Samarbeidet mellom universitetene og helseforetakene Kandidatenes gjennomføring og overgangen til arbeidslivet Hovedproblemstillinger knyttet til kandidatenes gjennomføring og tilknytning til arbeidslivet Kandidatenes gjennomføring Årsaker til forsinkelser/fravær i studiene Faglig tilrettelegging og organisering Faglige synergier i DK-løpet Kandidatenes vekslinger mellom klinisk arbeid og forskning og tilfredsheten med vekslingene Tilfredshet med administrative nøkkelfunksjoner Motivasjon og tilfredshet med utdanningen Oppsummering av kandidatenes gjennomføring DK-kandidatenes kompetanseutnyttelse Overordnede vurderinger og konklusjoner Kandidatenes framdrift og gjennomføring Karrierevalg for ferdige DK-kandidater Betydningen av et nasjonalt rekrutteringsprosjekt Konklusjon Referanser Vedleggstabeller Vedlegg 1 Survivalanalyse Vedlegg 2 Spørreskjema Tabelloversikt Figuroversikt

8 6

9 Sammendrag Denne evalueringsrapporten vurderer resultatene av Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi. DKprosjektet ble opprettet i 2003 for å fremme rekrutteringen av søkere til stillinger ved universiteter, høyskoler og helsevesenet med både avlagt doktorgrad og spesialistkompetanse i klinisk psykologi. Hovedmålet for den eksterne evalueringen er å evaluere om prosjektet er et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke rekrutteringen av psykologer til å oppnå dobbelkompetanse, og i hvilken grad psykologene anvender denne kompetansen. I rapporten vektlegger vi kandidatenes gjennomføring av det syvårige kombinerte studieløpet og hvordan de dobbelkompetente psykologene anvender kompetansen i praksis. Underveis drøfter vi faktorer som har virket hemmende og fremmende for måloppnåelsen og følgelig kan ha betydning også i andre rekrutteringsprosjekter innrettet mot kandidater med både ph.d. og spesialistgodkjenning. Vi har i all hovedsak et positivt bilde av dobbelkompetanse-kandidatenes (DK-kandidatenes) gjennomføring og kompetanseutnyttelse. Blant de 28 stipendiatene som ble opptatt i det nasjonale DK-prosjektet, har 14 kandidater oppnådd dobbelkompetanse per desember I tillegg hadde fire kandidater oppnådd ph.d.-grad, mens syv hadde fullført spesialistutdanningen. I mars 2014 er det totalt 15 kandidater som har oppnådd dobbelkompetanse i prosjektet. Halvparten av DK-kandidatene har fullført DK-løpet innen 7,9 år. Flere av kandidatene er forsinket i forhold til opprinnelige framdriftsplaner, hovedsakelig på grunn av rettighetsbaserte permisjoner. Dette er som forventet ut fra livsfasen kandidatene er inne i og tilsvarer situasjonen for ordinære ph.d.- kandidater. De 15 kandidatene som har fullført DK-løpet per mars 2014, er ansatt enten ved universiteter eller helseforetak der de aller fleste får utnyttet dobbelkompetansen enten som førsteamanuensis, forsker eller psykologspesialist i et helseforetak. Kandidatene i akademiske stillinger har videre gjerne en bistilling i klinikk og mange av klinikerne deltar i forskningsaktivitet. Gjennomstrømningen i det kombinerte DK-løpet varierer med flere ulike faktorer. Vi drøfter tre hovedtyper av årsaksfaktorer som kan ha betydning for studiegjennomføringen; trekk ved DKkandidatene, organisatoriske faktorer i tillegg til kulturell/samfunnsmessige kontekst. Sistnevnte gir et interessant bakteppe og er dessuten relevant for kandidatenes utnyttelsen av dobbelkompetansen. Blant de individuelle faktorene er avbrudd i studieløpet sentralt i tillegg til motivasjon. Faglig tilrettelegging og organisering er dessuten helt sentralt for å forstå variasjonene i gjennomføringen av DK-prosjektet. Det er som forventet en klar fordel å gå inn i et ferdig planlagt ph.d.-prosjekt, og spesielt stor var fordelen dersom datainnsamlingen var foretatt. Kandidater fra UiT var i størst grad knyttet til denne typen prosjekter og kandidater fra NTNU i minst grad. Videre hadde kandidater med 7

10 hyppigst veiledning oftest oppnådd DK-kompetanse eller, oppnådd ph.d. eller levert ph.d.-avhandling. Kandidater med hyppig veiledning og som jevnlig deltok i faglige møter, hadde i større grad oppnådd formalkompetanse enn de som deltok sjeldnere. Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi er spesielt tilrettelagt for å utdanne ph.d.-kandidater og spesialister i klinisk psykologi i et syvårig parallelt utdanningsløp. DK-stipendiatene har ingen undervisningsplikt og får automatisk godkjent ett år klinisk praksis i spesialistutdanningen. En slik innretting av det kombinerte studieløpet, fram til dobbelkompetanse framstår som svært målrettet sammenlignet med to uavhengige studieløp med en samlet normert studietid på inntil 9 år som svært få kandidater vil kunne gjennomføre uten avbrekk. NIFU sitter igjen med et svært positivt hovedinntrykk av den praktiske oppfølgingen av det nasjonale rekrutteringsprosjektet etter å ha fulgt prosjektet siden Vi har i denne perioden hatt tilgang til sentral administrativ informasjon fra den nasjonale prosjektledelsen. Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi framstår som et velorganisert og godt administrert prosjekt. NIFUs overordnede vurdering er at Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi ( ) absolutt har vært et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke rekrutteringen av psykologer med både ph.d.-grad og spesialistgodkjenning. Det er svært lite trolig at det vil være mulig å utdanne et vesentlig antall dobbelkompetente kandidater i klinisk psykologi uten et spesielt tilrettelagt studieløp som samtidig genererer merkostnader for det offentlige. Vi finner dessuten at disse merkostnadene er med på å sikre en høy gjennomføringsgrad for DKstipendiatene og derved fremme tilgangen på dobbelkompetente kliniske psykologer. DK-kandidatene fra det nasjonale rekrutteringsprosjektet er dessuten etterspurte. Alle de 15 kandidatene som er ferdig utdannet så langt, er enten ansatt i klinisk virksomhet i de fire helseregionene eller i fast/midlertidig vitenskapelig stilling ved ett av universitetene. På denne bakgrunn vil NIFU framheve betydningen av at det nasjonale rekrutteringsprosjektet for dobbelkompetanse i psykologi videreføres med en tilstrekkelig nasjonal overbygning som gir langsiktighet i rekrutteringen av dobbelkompetente kliniske psykologer i Norge. Merkostnadene for å sikre en høy gjennomføringsgrad for DK-kandidatene må ivaretas gjennom tilstrekkelig nasjonal finansiering som kommer i tillegg til ph.d.-stipendiet og midlene for spesialistutdanningen med forankring i de regionale helseforetakene. 8

11 1 Innledning NIFU evaluerer Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi (DK-prosjektet) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Dette er sluttrapporten for den eksterne evalueringen av DK-prosjektet våren Rapporten besvarer evalueringsoppdraget som er beskrevet senere i dette kapitlet med vekt på kandidatenes arbeidsmarkedstilknytning etter avsluttet studieløp og en overordnet analyse av prosjektet i forhold til dets målsettinger. Dette innledende kapitlet presenterer bakgrunn og formål for selve DK-prosjektet, hovedproblemstillingene for evalueringen, NIFUs tilnærming og datagrunnlaget. Evalueringen baserer seg hovedsakelig på en spørreskjemaundersøkelse og personlige intervjuer med de aktuelle kandidatene, skriftlig dokumentasjon som vi har mottatt fra Helsedirektoratet og prosjektets sentrale administrasjon, supplert med registeropplysninger og annen informasjon fra informanter i regionale helseforetak og ved universitetene. 1.1 Bakgrunn og formål for DK-prosjektet Utredningen Rekruttering til akademiske stillinger innen psykologi som krever dobbelkompetanse fra september viser til ulike rekrutteringsproblemer spesielt innen universitetssektoren. Utfordringene som fagområdet psykologi sto overfor beskrives av følgende forhold i utredningen: 1) Høy gjennomsnittsalder blant ansatte i vitenskapelige stillinger i de psykologiske fagmiljøene gir økt erstatningsbehov (10-15 år fram i tid) 2) Rekrutteringsproblemer til vitenskapelige stillinger i stillinger som krever dobbelkompetanse i klinisk psykologi, men også deler av psykologiutdanningen rettet mot anvendt psykologi 3) Rekrutteringssvikt til psykologiske basaldisipliner ved universitetene 4) Økt opptak til psykologistudiene og etablering av psykologutdanning i Tromsø og Trondheim 5) Svikt i tilførsel av stipendiatstillinger 6) Utbygging av kompetansesentra og undervisningsprogram på høyskoler samt økt forskningsaktivitet i helsevesenet Hovedmålsettingen for prosjektet er at deltakerne skal oppnå godkjent doktorgradsavhandling og godkjent spesialitet i klinisk psykologi gjennom Norsk Psykologforening (NPF) innenfor rammen av et nasjonalt rekrutteringsprogram for stillinger som krever dobbelkompetanse i psykologi. Videre skal rekrutteringen sikre tilgang til kompetente søkere til stillinger ved universitet, høyskoler og helsevesenet som krever eller har behov for dobbelkompetanse. Doktorgradsprosjektene forankres i 1 Utredning avlevert til Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet fra en arbeidsgruppe ledet av professor Odd E. Havik, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen med medlemmer fra de øvrige universitetene, Norsk Psykologforening (NPF) samt Modum Bad. Utredningen bygger på et tidligere notat/ utredning av Havik. 9

12 forskerutdanningsprogrammene ved universitetene. Spesialistutdanningen skjer innen helseforetakene. Tema for klinisk spesialitet og doktorgradsprosjekt skal samsvare med nasjonale rekrutteringsbehov og Opptrappingsplanen for psykisk helse Hva er Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi? Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi er definert som et nasjonalt rekrutteringsprogram til stillinger som krever dobbelkompetanse innen psykologi 3. Intensjonen er å fremme rekrutteringen av kompetente søkere til stillinger ved universiteter, høyskoler og helsevesenet. Dobbelkompetanse betyr i denne sammenheng dokumentert forskningskompetanse (avlagt doktorgrad) og spesialistkompetanse (godkjent spesialist i klinisk psykologi, Norsk Psykologforening (NPF)). Prosjektet dobbelkompetanse i psykologi er kommet til som et samarbeid mellom universitetene, helseforetak og NPF etter oppdrag fra Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet (KUF), Helsedepartementet/ Sosial- og helsedirektoratet 4. De første kandidatene begynte i praksis og/eller doktorgradsstudiet i Prosjektet gir de 28 opptatte kandidatene finansiering for et kombinert ph.d. løp (3-årig) ved et universitet samt for spesialistutdanning i psykologi (4-årig) ved et helseforetak i Norge. Stipendiatdelen finansieres av Kunnskapsdepartementet (KD) gjennom øremerkede midler til stipendiatstillinger ved universitetene, mens de kliniske stillingene og kostnader ved prosjektadministrasjon/drift er finansiert som et prosjekt fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Helseforetakene som har inngått avtale med en eller flere spesialistkandidater, mottar midlene for disse kliniske stillingene via den sentrale prosjektledelsen ved Universitetet i Bergen. Ved de fire universitetene (Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim) er det dessuten ansatt lokale koordinatorer for DK-prosjektet som dessuten inngår i styringsgruppen for prosjektet sammen med den nasjonale koordinatoren, en representant for NPF samt en representant for helseforetakene. Utvidet kontekst De regionale helseforetakene (RHFene) ble opprettet i 2002 og fikk snart lovpålagt ansvar for egen forskning kombinert med innføringen av nytt finansieringssystem for forskning fra 2004, parallelt med at Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi startet. HODs oppdragsdokument til helseforetakene fra 2005 nevner eksplisitt DK-kandidatene i psykologi: Det skal leggjast til rette for auka rekruttering frå profesjonsutdanningane til forsking, medrekna dobbelkompetanseprosjektet med kombinert spesialistog forskarutdanning i psykologi. Under prosjektets levetid synes samarbeidet om forskning mellom helseforetakene og mellom helseforetak og universitetene å ha kommet inn i mer organiserte former: De regionale helseforetakene har vedtatt forskningsstrategiske planer, RHF-enes strategigruppe for forskning (nasjonal gruppe) 5 er opprettet og Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning innen medisin og helsefag (NSG) 6 er kommet til. I tillegg er det opprettet regionale samarbeidsorgan for forskning mellom universiteter og helseforetak, eksempelvis Samarbeidsorganet for Universitetet i Oslo (UiO) og Helse Sør-Øst RHF. 2 Opptrappingsplanen for psykisk helse St. prp. nr. 63 ( ) ble utvidet med to år fra 2006 til 2008 gjennom behandlingen av statsbudsjettet for Prosjektplanen fra 2002 referer til stortingsmeldingen. 3 Kilde: Prosjektplan datert fra arbeidsgruppen til Utdannings og forskningsdepartementet. 4 Kilde: Dobbelkompetanse i psykologi oppfølging av rapport fra arbeidsgruppe. Brev fra KUF til UiB RHF-enes strategigruppe for forskning er rådgivende for de administrerende direktørene i de fire RHF-ene og for Helse- og omsorgsdepartementet som eier jf. 6 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) er et strategisk rådgivende organ med medlemmer fra universitetene, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Kunnskapssenteret, Norges forskningsråd, Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning og brukerorganisasjonene. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har observatørstatus. 10

13 Figur 1.1 gir en forenklet framstilling av ulike institusjoner og aktører som på ulike måter er involvert i prosjektet. I sentrum av figuren finner vi prosjektstyret, universitetsmiljøene med nasjonal koordinator, sentral administrativ koordinator, lokale koordinatorer, veiledere og lokale administrative kontakter. DK-kandidatene er både knyttet til universitetsmiljøene og de fire rektanglene som utgjøres av helseforetakene og klinikkene med respektive kontakter. Dernest finner vi involverte departementer (Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet) samt Helsedirektoratet i boksen til venstre, midt i figuren. I den siste boksen til høyre i figuren finner vi Norsk Psykologforening (NPF) som har ansvaret for spesialistgodkjenning av psykologer. Prosjektstyret har i evalueringsperioden bestått av nasjonal koordinator, sentral administrativ koordinator, de fire lokale koordinatorene ved universitetene samt én representant fra helseforetakene og én representant fra NPF. NTNU oppnevnte en ny lokal koordinator våren Helse Nord RHF / Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) osv. klinikksjef avdelingsleder DK-kandidater DK-kandidater Helse Midt RHF/ St. Olavs Hospital HF osv. klinikksjef avdelingsleder KD, HOD og Helsedirektoratet DK-kandidater Helse Vest RHF / Helse Bergen/ Helse Fonna klinikksjef avdelingsleder Lokal koordinator, dr.gradsveiledere og lokal adm. kontakt Univ. i Tromsø Lokal koordinator, dr.gradsveiledere og lokal adm.kontakt, NTNU, Trondheim Prosjektstyret Nasjonal koordinator/ sentral adm. koordinator (UiB) Lokal koordinator, dr.gradsveiledere og lokal adm. kontakt Univ. i Bergen Lokal koordinator, dr.gradsveiledere og lokal adm. kontakt Univ. i Oslo DK-kandidater NPF (spesialistgodkjenning) Helse Sør-Øst RHF/ Universitetssykehuset i Oslo HF osv. klinikksjef avdelingsleder Figur 1.1 Involverte institusjoner og aktører i Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi. 1.3 Den eksterne evalueringen av prosjektet Sosial- og helsedirektoratet begynte i 2003 å forberede en ekstern evaluering av prosjektet, men den eksterne evalueringen ble av ulike årsaker utsatt, og i mellomtiden gjennomførte prosjektstyret en egenevaluering av prosjektet 7. Høsten 2009 utlyste så Helsedirektoratet en ekstern evaluering av DKprosjektet for perioden NIFU fikk oppgaven etter konkurranse med andre tilbydere. 7 Rekruttering til vitenskapelige stillinger i psykologi som krever enkeltkompetanse. Egenevaluering av Prosjekt Dobbelkompetanse. Samlet egenevalueringsrapport fra prosjektstyret som bygger på rapport levert til Helsedirektoratet

14 1.3.1 Problemstillingene i evalueringen Hovedmålet for den eksterne evalueringen er å evaluere om prosjektet er et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke rekrutteringen av psykologer til å oppnå dobbelkompetanse. Dessuten ønsker oppdragsgiver å vite i hvilken grad psykologene anvender denne kompetansen. Målsetting med evalueringen spesifiserer videre følgende sentrale momenter 8 som også utgjør hovedproblemstillingene for evalueringen. a. Synliggjøre hvilke elementer ved organiseringen av prosjektet som har vært fremmende eller hemmende for rekruttering av kandidater og gjennomføring av forløpet b. Vurdere i hvilken grad kandidatenes fremdrift er i tråd med tidsplaner c. Vurdere hvorvidt spesialiseringsområdene samsvarer med fagområdene hvor det er behov for psykologer med dobbelkompetanse, jf. mål i Opptrappingsplanen om innhold i tjenestene d. Synliggjøre om universitet og helseforetak får den kompetansen de har behov for, samt om dette er en kostnadseffektiv metode for å få denne kompetansen e. Vurdere hvor kandidatene går etter endt løp og på hvilken måte psykologer med dobbelkompetanse får anvendt denne f. Vurdere hvordan helseforetakene og universitetene tilrettelegger stillingene for kandidatene når de er ferdige g. Vurdere om det bør/skal foretas en kartlegging når alle kandidatene som i dag er i prosjektet har avsluttet De konkrete evalueringsspørsmål/tema framgår av kravspesifikasjonen samt i de delene av bakgrunnsdokumentene der evalueringen av prosjektet er omtalt Analytisk tilnærming Analysen av gjennomstrømming bygger på prosjektets registre/dokumentasjon, supplert med informasjon fra spørreundersøkelsen til kandidatene som er i ferd med eller har gjennomført programmet. Det samme gjelder analysen av fagfeltene/spesialiseringsområdene. Figur 1.2 skisserer et enkelt input-output perspektiv for dobbelkompetanseprosjektet. Evalueringen sammenholder målene for prosjektet med innsatsfaktorer (input) og videre kjennetegn ved selve virksomheten i prosjektet (gjennomføring) og ikke minst; med resultater (output) både i form av kandidater, arbeidsmarkedet for ferdige kandidater og på hvilke måter de anvender sin kompetanse når de er ferdige. Sentrale innsatsfaktorer/premisser i prosjektet er stipendiater, økonomiske rammebetingelser, opptakskrav, temavalg og reglementer knyttet til både spesialistutdanningen og forskerutdanningen. I det input - output perspektivet som skisseres i figuren, er virksomheten også påvirket av ulike organisasjonsvariabler som organisasjonsstruktur, styring og ledelse, men også holdninger til målet med DK-prosjektet. Organisasjonsvariablene omfatter både prosjektorganisasjonen som helhet og organiseringen av virksomheten rundt den enkelte kandidat i universiteter og helseforetak. Sentrale resultater av virksomheten outputfaktorer er antall kandidater med dobbelkompetanse og faglige kjennetegn ved deres ervervede dobbelkompetanse (kandidatnivå). Hvor kandidatene arbeider når de er ferdige, og i hvilken grad og på hvilke måter de anvender sin kompetanse er også sentrale resultatmål (kompetansenivå). Dette input-/outputperspektivet vil tjene som bakteppe for evalueringen. 8 Jf. punkt 4 i Kravspesifikasjon for evaluering av Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi fra Helsedirektoratet som fulgte utlysningen/konkurransegrunnlaget primo november

15 Innsatsfaktorer /premisser Virksomhet/ gjennomføring Resultater - kandidatnivå Resultater - kompetansenivå stipendidater økonomiske rammebetingelser opptakskrav og rekrutteringsstrategi temavalg for ph.d. og spesialisering reglementer organisering og koordinering sentralt og ved lærested samarbeid lærested og helseforetak lokale løsninger antall kandidater med oppnådd dobbelkompe tanse faglig spesialisering og forskningsfelter synergi mellom praksis og forskning arbeidssteder og stillinger kandidater med dobbelkompetanse besitter kandidatenes bruk av kompetanse tilrettelegging for bruk av kompetanse Avslåtte søknader Drop out Annet arbeid Figur 1.2 Forenklet analysemodell for evalueringen av Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi Datagrunnlaget for evalueringen NIFU benytter ulike metodiske tilnærminger og datakilder som kort kan beskrives på følgende måte: Analyse av skriftlig dokumentasjon: arkivmaterialet om prosjektet som søknader, kandidatrapporteringer, budsjett og regnskapsrapporter, avtaler, kontrakter, oversikt over kandidatenes skriftlige arbeider/doktorgradsavhandlinger, egenevalueringer og annen presentasjon/dokumentasjon av prosjektet nasjonalt og lokalt. Spørreskjemaundersøkelse til alle kandidatene i 2011/12 Supplerende personlige intervjuer med kandidater. Personlige intervjuer med koordinatorer (universitetene), ledere i helseforetakene, Norsk Psykologforening, medlemmer av prosjektgruppen nasjonalt og ansvarlige i Helsedirektoratet. Det forelå et betydelig datagrunnlag da den eksterne evalueringen startet. I den innledende delen av evalueringen gjennomførte vi en større dokumentanalyse. Prosjektledelsen har omfattende dokumentasjon på prosjekt- og individnivå i tillegg til egenevalueringsrapporten fra Vi har også fått tilgang til skriftlig dokumentasjon fra Helsedirektoratet. NIFU foretok i tillegg intervjuer med koordinatorer ved universitetene, nasjonal koordinator og nøkkelpersonell i helseforetakene samt i Helsedirektoratet. Hoveddatakilden for andre del av evalueringen var de 28 kandidatene i den nasjonale ordningen jf. vedlegg 2. De fikk høsten 2011 tilsendt et papirbasert spørreskjema. Spørreskjemaundersøkelsen omfattet delproblemstillinger knyttet til kandidatene studieløp, gjennomføring og senere arbeidsmarkedstilknytning. Analysen av gjennomføring bygger dessuten på prosjektets registre/ dokumentasjon. I siste fase av evalueringen intervjuet NIFU kandidatene som ikke tidligere hadde besvart spørsmålene i spørreskjemaet om anvendelse av dobbelkompetanse i yrkesutøvelsen 9. 9 Vi oppnådde ikke kontakt med to kandidater der den ene befant seg i utlandet og den andre var i permisjon i intervjuperioden, men hatt har tilgang til supplerende registeropplysninger. 13

16 Kandidatene ble intervjuet på telefon, og intervjuene varte inntil 40 minutter. NIFU har i tillegg fått tilgang til supplerende data som DK-prosjektet selv har samlet inn om arbeidsmarkedstilknytningen for de av kandidatene som fullførte hele DK-løpet i 2012 og Antallet DK-kandidater i rekrutteringsprosjektet gir ekstra utfordringer for evalueringsrapporten. På den ene siden er representativiteten sikret i form av et totalutvalg blant de opptatte stipendiatene. Samtidig er antallet respondenter så lavt at det er grunn til å være varsom med å generalisere konklusjonene da små utslag i svarene kan skyldes tilfeldigheter og ikke nødvendigvis har gyldighet for en annen eller en større populasjon. Likeledes kompliserer antallet kandidater rapporteringen da vi er opptatt av å sikre at konfidensiell informasjon forblir konfidensiell. Rapporten gjengir svarfordelinger per lærested der dette er forsvarlig for å belyse kandidatenes gjennomføring ut fra organisatoriske variasjoner Delanalysene med vekt på gjennomførings- og kompetanseanalysen I første del av evalueringen vurderte NIFU de to første hovedkomponentene i analysemodellen: opptak, innsatsfaktorer og organisering. Konklusjonene herfra ble presentert i en delrapport fra 2011 og gjengis kort i kapittel 2 i denne rapporten. Vi fant her blant annet at DK-kandidatenes spesialiseringsområder samlet sett samsvarer relativt godt med fagområdene hvor det er behov for psykologer med dobbelkompetanse, jf. mål i Opptrappingsplanen selv om enkelttematikker herfra er svakt eller ikke representert blant de 28 kandidatenes prosjekter. Samtidig viser temavalget for DKkandidatenes avhandlingsarbeid et relativt godt samsvar med de prioriteringene/rekrutteringsbehov som de berørte universitetsmiljøene oppga i Avviket mellom oppgitte behov i opptrappingsplanen og rekrutteringsbehov i universitetsmiljøene gjelder først og fremst tematikken rus- og avhengighetsproblematikk som ikke er prioritert i DK-prosjektene fra den aktuelle perioden Den avsluttende delen av evalueringen og denne rapporten tar hovedsakelig for seg kandidatenes gjennomstrømming, kandidatenes kompetanseoppnåelse og arbeidsmarkedstilknytning etter dobbelkompetanseløpet. Analysen av gjennomstrømningen tar blant annet for seg kandidatenes oppstart, gjennomføring, permisjoner, avbrudd underveis. Videre analyserer vi tilretteleggingen og gjennomføringen knyttet til den enkelte kandidat og synergieffekter av veksling mellom forskning og praksis. I analysen av kompetanseutnyttelsen tar vi blant annet for oss arbeidssted og stillinger for personer som har gjennomført programmet, hvordan kompetansen benyttes i praksis og erfaringer knyttet til arbeidsgivernes tilrettelegging for stillinger for målgruppen. Overordnet analyse og anbefalinger: Analysen tar her utgangspunkt i hvilke faktorer som har virket hemmende og fremmende på prosjektet samt kommer med anbefalinger vedr. evt. videreføring av prosjektet og hvordan en videreføring bør organiseres 10. Denne rapporten gir til slutt en overordnet analyse av om prosjektet har vært et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke rekrutteringen av psykologer med dobbelkompetanse og i hvilken grad psykologene anvender denne kompetansen i praksis Rapportens disposisjon Kapittel 2 beskriver hovedtrekk ved organiseringen av prosjektet (som vi tidligere har vurdert i en egen delrapport) 11. Kapittel 3 omhandler kandidatenes gjennomføring av DK-løpet og deres bruk av fagkompetansen. Det avsluttende kapittel 4 gir en overordnet analyse av om prosjektet har vært et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke rekrutteringen av psykologer til å oppnå dobbelkompetanse og i hvilken grad psykologene anvender denne kompetansen i praksis. Vi tar her utgangspunkt i hvilke faktorer som har virket hemmende og fremmende på prosjektet. 10 En videreføring av prosjektet i betydningen opptak av nye kandidater etter hvert som de opprinnelige 28 DKkandidatene fullfører sine kombinerte studieløp ble besluttet av Kunnskapsdepartementet samt Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med tildelingsbrevene til universitetene for på basis av Helsedirektoratets vurdering av anbefalingene fra en egen arbeidsgruppe i Ramberg, I. og Arnesen, CÅ (2011): Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi. Delrapport i den eksterne evalueringen med vekt på innsatsfaktorer, rammebetingelser og organisering av prosjektet. NIFU arbeidsnotat. NIFU, Oslo. 14

17 2 Rammebetingelser og organisering I dette andre kapitlet vektlegges prosjektets organisering og gjennomføring, herunder ledelse, administrasjon, koordinering, samarbeid universitet/helseforetak og forankring i helseforetak. Vi starter med de sentrale rammebetingelsene for prosjektetableringen Sentrale rammebetingelser Prosjekt dobbelkompetanse i psykologi bygger på stillinger over et syv års løp som består av to deler. Fire år spesialistutdanning som skal skje ved et helseforetak og tre år doktorgradsstipend som er knyttet til universitetene. Fullt utbygd består prosjektet av 28 stillinger fordelt slik: UiO: 9, UiB: 9, NTNU: 5, UiT: 5. Universitetet i Bergen leder gjennomføringen av rekrutteringsprogrammet. Prosjektorganiseringen omfatter nasjonal koordinator (20 prosent bistilling), lokale koordinatorer i 20 prosent bistillinger ved hvert av de fire universitetene, og en sentral administrativ koordinator i 50 prosent stilling. Nasjonal koordinator, de lokale koordinatorene, representant fra NPF og fra helseforetakene utgjør styringsgruppen for prosjektet. Vi kommer tilbake til disse og andre viktige trekk ved organiseringen, etter en gjennomgang av økonomiske rammebetingelser og rekrutteringen av DKkandidatene og innretningen av deres prosjekter Finansieringsmodell Finansieringen av prosjektet kommer fra to hovedkilder, Kunnskapsdepartementet (KD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Stipendiatdelen av prosjektet (til sammen 3 år) er finansiert av KD gjennom øremerkede midler til stipendiatstillinger ved universitetene. Stipendiatene tilsettes ved hvert enkelt universitet etter de regler som gjelder ved det enkelte universitet (lønnsplassering, driftsmidler). De kliniske stillingene (til sammen 4 år) er finansiert som et prosjekt fra HOD. Prosjektet får en basisbevilgning per DK-kandidat. Dette beløpet danner det økonomiske grunnlaget for forhandlinger med aktuelle helseforetak om å etablere kliniske utdanningsstillinger innen rammen av DK-prosjektet. For årene 2004 til 2007 var dette NOK per DK-kandidat. Etter flere klager på lønnsnivået ble det i 2008 etter avtale med Helsedirektoratet, bestemt å oppjustere lønnstilskuddet tilsvarende Statens lønnstrinn 51 (+ 29,6 % i sosiale utgifter) og at dette beløpet skal reguleres fortløpende (årlig) etter endringer i lønnstrinnet. Helseforetakene fakturerer prosjektet ut fra hvor stor andel av den aktuelle faktureringsperioden de har hatt en DK-kandidat til klinisk opplæring. I tillegg dekker HOD driftsmidler til DK-kandidatene og kostnader til prosjektadministrasjon og annen drift. Driften og ledelsen av prosjektet er forankret i randsonen ved UiB: Halos, Unifob (nå Uni Helse). 12 Kapitlet er et redigert og oppdatert utdrag fra en delrapporten til oppdragsgiver (2011). 15

18 Det er lagt opp til at DK-kandidatene skal kunne ha en fleksibel veksling mellom stipendiatdelen og klinikkdelen. Dermed vil omkostningen ved de to delene kunne variere fra år til år. Dette krever en fleksibel budsjettmodell, hvor både universitetene og Helsedirektoratet må ha en buffersone i sine budsjetter som blant annet tar høyde for at stipendiatutgiftene kan bli langt høyere et år hvor alle DKkandidatene har 100 % doktorgradsstipend sammenlignet med et år hvor alle har 50 % eller lavere. Ved implementeringen av modellen i 2003, fikk Universitetet i Bergen et hovedansvar som også inkluderte overføringen av HOD-midlene for de kliniske stillingene Avtaler mellom aktørene i DK-prosjektet I forbindelse med opptak av DK-kandidater inngås det kontrakt/avtale mellom de ulike aktørene i DKprosjektet: Et eksempel på dette er avtalen mellom Helseforetak og Prosjekt dobbelkompetanse ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Konteksten for avtalen med helseforetaket varierer for den enkelte kandidat og prosjekt ifølge egenevalueringsrapporten (2009, s.27). Enten kan avtalen bygge på tidligere ansettelse i en vanlig klinisk stilling i foretaket, eller at helseforetaket allerede kjenner til forskingsprosjektet som kandidatene skal gjennomføre og samtidig kan tilby psykologipraksis som samsvarer med kandidatenes fordypningsområde. Alternativt er både kandidaten og forskningsprosjektet ukjent for helseforetaket, som likevel kan tilby psykologipraksis i samsvar med DK-kandidatenes fordypningsområde. Denne situasjonen har vært mindre vanlig og gitt mer kompliserte forhandlinger ifølge egenevalueringsrapporten (2009, s. 28), dels fordi DK-prosjektet har vært lite kjent/forankret i foretakene/underdivisjonene. Avtalen med helseforetaket forplikter foretaket ved den aktuelle klinikken til å avgi en årlig framdriftsplan til DK-prosjektet om framdriften for kandidatens spesialistutdanning. I tillegg til den overordnede avtalen med helseforetakene inngår Norsk Psykologforening en avtale med den aktuelle klinikken for den enkelte kandidat om fordeling av stillingsbrøken for hvert halvår i det syvårige DKløpet. DK-kandidatene inngår på sin side en individuell plan for gjennomføringen av forskerutdanningen ved universitetet samt spesialistutdanningen og må (i likhet med veileder for forskningsprosjektet) også gi en årlig rapport om framdrift i prosjektet og eventuelle avvik fra framdriftsplanen. Representantene fra helseforetakene som NIFU intervjuet i 2010, hadde få bemerkninger til finansieringsmodellen av det nasjonale DK-prosjektet. De mente videre at spesialistdelen bør finansieres gjennom helseforetakenes ordinære budsjetter i videreføringen av prosjektet. Samtidig mente de at det vil være avgjørende at midlene til spesialistløpet for DK-kandidater måtte øremerkes for å unngå en årlig konkurranse om disse midlene i helseforetaket. Uten en slik øremerking vil forutsigbarheten for finansieringen av spesialistløpet til DK-kandidatene svekkes alvorlig. I videreføringen av prosjektet med opptak av nye kandidater fra 2010 er finansieringsansvaret for spesialistdelen av DK-løpet er overført til de regionale helseforetakene. De to første stillingsutlysningene der de regionale helseforetakene finansierer den fireårige spesialistdelen av dobbelkompetanseløpet kom i første halvår Våren 2013 var det besatt 18 utlyste DKkandidatstillinger i Bergen, Oslo og Tromsø jf. nyhetsbrevet for prosjektet (mai 2013) 13. Denne eksterne evalueringen er imidlertid avgrenset til den opprinnelige nasjonale ordningen. 2.2 Organisering av prosjektet Analysen av organisering og administrasjon av prosjektet bygger på egenevalueringsrapporten supplert med annen dokumentasjon fra prosjektet og intervjuer med nøkkelinformanter i direktorat, universitet, helseforetak og DK-kandidatene. Etter beskrivelsen av infrastrukturen, vil vi her se nærmere på forskjeller i tilretteleggingen og oppfølging av prosjektet lokalt. 13 Helseforetakenes har med den regionale finansieringsmodellen fått en sterkere rolle spesielt i forhold til spesialistutdanningen som i den nye modellen tilbys basert på helseforetakets behov for klinikere/spesialister og egne forskningsstrategier. 16

19 2.2.1 Prosjektets fremdrift, infrastruktur og prosjektledelse nasjonalt I forbindelse med forarbeidene til prosjektet ble det foretatt en gjennomgang av tidligere rekrutteringsog stimuleringstiltak med sikte på å øke rekrutteringen til psykologi og medisin (Utredning av rekruttering til vitenskapelige stillinger i psykologi som krever dobbelkompetanse, avlevert KUF ). Man ønsket å finne ut hva som kjennetegnet vellykkede og mindre vellykkede rekrutteringstiltak. Gjennomgangen ga grunnlag for å trekke følgende konklusjon (side 13): Fast organisert veiledning og fortløpende koordinering er gjennomgående trekk ved de tiltak som har fått positiv evaluering. Tilførsel av ressurser til veiledning og infrastruktur fremheves som viktig. Det er derfor helt avgjørende at ( ) et rekrutteringsprogram får tilstrekkelige midler til veiledning og drift. Det blir enda viktigere når to karriereveier skal kobles. Videre heter det: Erfaringen tyder også på at det er viktig med en sterk lokal forankring av rekrutteringstiltak noen må føle ansvar for å legge forholdene til rette og drive programmet fremover. Dette kan best skje ved at kandidatene kan knytte sitt prosjekt opp mot eksisterende forskningsmiljøer. Prosjektene bør i størst mulig grad inngå som deler av eksisterende prosjekter ledet av seniorforskere og det må være midler til å frikjøpe/ansette erfarne forskere som veiledere. I tillegg bør man også ha midler til nasjonale samlinger hvor utveksling av erfaringer, samarbeid om prosjekter mm blir mulig. Disse konklusjonene har, som vi skal se, lagt klare føringer for hvordan DK-prosjektet ble organisert Ledelse og administrasjon Den sentrale prosjektledelsen består av en nasjonal koordinator, fire lokale koordinatorer og representanter fra NPF og helseforetakene. Disse utgjør prosjektets styringsgruppe. Det har vært stor stabilitet i personsammensetningen i prosjektledelsen. NTNU oppnevnte imidlertid ny lokal koordinator med virkning fra våren Figur 1 i delkapittel 1.2 gir en illustrasjon av de involverte institusjonene og aktørene i DK-prosjektet. I egenevalueringen (2009) omtales prosjektsstyrets arbeidsoppgaver på følgende måte: Hovedoppgaven til det sentrale prosjektstyret er å realisere DK-prosjektet i samsvar med den godkjente prosjektplanen. Prosjektstyret forholder seg til de overordnede sider ved DKprosjektet, slik som å ha kontakt inn mot departement og direktorat, mot de fire universitetene og mot de lokale og regionale helseforetakene, samt å planlegge nettverksseminarene. Videre har prosjektstyret koordinert utlysninger, komitéoppnevninger og sluttbehandlet innstillingene i alle søknadsrunder, samt fulgt opp de årlige fremdriftsrapporter fra kandidatene, fordelt driftsmidler etter søknad, godkjent endringer av prosjekter og DK-løp, forholdt seg til bekymringsmeldinger og forespørsler fra kandidater og veiledere. Fra 2007 har det vært gitt ut et nyhetsbrev som går til alle kandidater og veiledere. De lokale koordinatorene har den daglige oppfølgingen av kandidatene, og sentrale oppgaver er å forhandle frem avtaler mellom helseforetak og DK-prosjektet for at helseforetakene skal etablere kliniske stillinger for DK-kandidater. Den sentrale administrasjonsstillingen (50 prosent stilling) har mange viktige arbeidsoppgaver. Disse er beskrevet i vedlegg til egenevalueringsrapporten. To oppgaver er etter prosjektstyrets vurdering helt sentrale for at prosjektet i sin nåværende form skal kunne realiseres: Den ene er ansvar for budsjettering/økonomiplanlegging med overføring av driftsmidler til universitetene/helseforetakene. Den andre er å ha en oppdatert oversikt over vekslingene mellom kliniske løp og forskningsløp for 28 17

20 kandidater, og planlegge disse overgangene sammen med lokal koordinator, universitetsadministrasjon og helseforetak. Ved siden av den sentrale administrative koordinator ved Universitetet i Bergen, hvor prosjektets ledelse og hovedadministrasjonen er plassert, har hvert universitet en lokalt plassert administrativ kontaktperson. Kontaktpersonene angir å ha brukt 5-10 % av sin arbeidstid på DK-prosjektet. De administrative kontaktpersonene har gitt råd i saker som vedrører personalspørsmål, økonomi, veksling mellom klinisk stilling og stipendiatstilling m.m. De får også henvendelser fra eksterne aktører, særlig personalkonsulenter ved helseforetak hvor DK-kandidatene er tilknyttet. Prosjektstyret ga følgende kommentar når det gjelder det administrative arbeidet: Ettersom DK-kandidatene skal skifte mellom to stillinger med ulike ansettelsesforhold, er det behov for tett administrativ oppfølging. Det har vært nødvendig å ha en sentral oversikt over alle de individuelle DK-løpene slik at overgangene mellom de to stillingene kan planlegges i god tid. Overføring av basisbevilgningene til de aktuelle helseforetakene når DK-kandidatene er i kliniske stillinger har også krevd administrative ressurser og utvikling av nye rutiner. De lokale koordinatorene og den sentrale prosjektadministrasjonen får overveiende positive vurderinger i egenevalueringen (2009). Veiledere og DK-kandidater besvarte da spørsmål om så vel innhold som organisering av DK-prosjektet. Våre informanter på ledelsesnivå trekker fram at DK-prosjektet er velorganisert og godt ledet. Dette er også vårt inntrykk som styrkes av intervjuene med kandidatene. De bekrefter i stor grad de refererte funnene fra egenevalueringen (2009). Det store flertallet av kandidatene roser organiseringen av det nasjonale prosjektet og spesielt kontakten med den nasjonale prosjektledelsen i Bergen. Enkelte kandidater vi har intervjuet har imidlertid vært mindre fornøyde med oppfølging fra regional koordinator Fremdriftsrapportering Både DK-kandidater og forskningsveiledere leverer årlig fremdriftsrapport for forskningsprosjektet. For den kliniske opplæringen leverer kandidat og klinisk veileder en felles fremdriftsrapport medio januar. Rapporteringen siden 2011 har vist at flere av DK-kandidatene har forsinket framdrift i forhold til opprinnelig planer, og at dette primært skyldes rettighetsbaserte permisjoner Nettverksseminarer Prosjektstyret har ansvar for det årlige nettverksseminaret som omfatter DK-kandidatene og andre (forskningsveiledere, kliniske veiledere, ledere i helseforetak, departement og andre) som inviteres ut fra temaet for seminaret. Hensikten er at kandidatene og veiledere skal bli kjent, at man kan etablere nettverk og utveksle erfaringer, samt få faglige oppdateringer fra inviterte fagpersoner. Alle kandidatene har presentert sitt doktorgradsprosjekt og de fleste har deltatt på alle seminarene. Så godt som alle er svært fornøyd eller fornøyd med de årlige nettverksmøtene, og nettverksbygging og utveksling av erfaringer blir fremhevet som viktig. Prosjektstyret gir følgende kommentar i egenevalueringsrapporten (2009, s. 22): Seminaret har en viktig funksjon for å utvikle en felles nasjonal plattform for prosjektet. Det er også et viktig møtested for veiledere fra de ulike universitetene for å utveksle erfaringer. 2.3 Erfaringer med koordinering og samarbeid Evalueringen skal blant annet vurdere på hvilke måter koordinatorstillinger og nasjonal prosjektstyring har påvirket prosjektet og dets målsettinger. I egenevalueringsrapporten framheves betydningen av en god sentral og lokal styring for å realisere DK-prosjektets mål. 18

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

AVTALE VED OPPTAK TIL ORGANISERT FORSKERUTDANNING

AVTALE VED OPPTAK TIL ORGANISERT FORSKERUTDANNING AVTALE VED OPPTAK TIL ORGANISERT FORSKERUTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN INNFØRING Opptaksavtalen er utarbeidet på grunnlag av Universitets- og høgskolerådets veiledende forskrift for graden Philosophiae

Detaljer

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene.

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene. Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene. - FoU prosjekt - Stipend til fullføring av phd - Stipend til fullføring av master Søknadsfrist 15. februar 2011

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi?

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege i Helsedirektoratet 16.06.2015 1 For 17 år siden. Stortinget ber regjeringen. Legge

Detaljer

Referat fra møte nr. 34, 10. juni 2009

Referat fra møte nr. 34, 10. juni 2009 Referat fra møte nr. 34, 10. juni 2009 Til stede: Odd Søreide, Helse Vest RHF, leder August Bakke, Helse Bergen HF Stener Kvinnsland, Helse Bergen HF Stein Tore Nilsen, Helse Stavanger HF Helge Wiig, Universitetet

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Referat fra møtet i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 04.-05. oktober 2012

Referat fra møtet i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 04.-05. oktober 2012 Kjetil Sundet, Birgitte Bøgh-Olsen, Anne Inger Helmen Borge, Jarle Eid, Ragna Valen, Inger Hilde Nordhus, Odin Hjemdal, Lars Kristian Fossum, Jørgen Edvin Westgren, Maren Falch Skaret, Catharina Wang,

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Økt brukermedvirkning i forskning

Økt brukermedvirkning i forskning Økt brukermedvirkning i forskning Helse Nords brukerkonferanse 2014 14.mai 2014 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder nasjonal arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Brukermedvirkning Brukermedvirkning

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Tilskudd til lønn til tannleger under spesialistutdanning i pedodonti

Tilskudd til lønn til tannleger under spesialistutdanning i pedodonti Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870187?? (Kun for

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Tilskudd til integrert løp i dobbeltkompetanse for tannleger

Tilskudd til integrert løp i dobbeltkompetanse for tannleger Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr 870244 (Kun for

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Brukermedvirkning i forskning NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Oppdraget OD 2013 De regionale helseforetakene har i samarbeid,

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

1.0 Behov og bakgrunn

1.0 Behov og bakgrunn Dobbeltkompetanseprosjekt i odontologi 1.0 Behov/ bakgrunn 2.0 Konkretisering/ modell for et hovedløp 3.0 Koordinering og dimensjonering 4.0 Oppfølging av dobbeltkandidatene (administrativt og faglig)

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo SØKNADS- OG AVTALESKJEMA FOR OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAMMET VED DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO Denne avtalen viser til Forskrift for graden philosophiae

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet til. (institutt)

1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet til. (institutt) SØKNAD OM OPPTAK TIL ORGANISERT FORSKERUTDANNING (PhD-GRADEN) VED UNIVERSITETET I BERGEN 1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker

Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Kvalitet i forskerutdanningen: Hvordan gjør vi dette i dag? Hva bør NMBU gjøre bedre? - En PhDs tanker Ellen Stenslie, PhD-representant i Forskningsutvalget 09. September, 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

1. Endringer siden forrige versjon Instruksen er revidert i samarbeid med UiO. Ny mal for annonse i Webcruiter og kortversjon av prosessen er vedlagt.

1. Endringer siden forrige versjon Instruksen er revidert i samarbeid med UiO. Ny mal for annonse i Webcruiter og kortversjon av prosessen er vedlagt. Instruks Ansettelse i nye og ledige stillinger som professor II eller førsteamanuensis ved UiO, kombinert med samtidig ansettelse i hovedstilling ved OUS OUS nivå 1 / Personal Dokument-ID: 2671 Versjon:

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

Tilskudd til spesialistutdanning av tannleger

Tilskudd til spesialistutdanning av tannleger Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr SP000002 (Kun for

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud Strategi dokument for forskning ved ortopedisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus 2011-2016 Introduksjon Klinikkens forskningstrategi skal vise kortsiktig og langsiktig mål for at forskning som drives

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M.

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M. Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram Elin M. Skei Skien, 4.11.2011 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet

Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet Utkast- Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 9. mars 2012 kl. 9.00-12.00 Sted: Universitetet i Oslo, Problemvn.7, Lucy Smiths hus, Kollegierommet Tilstede: Universitetet

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Det utlyses midler til doktorgradsstipend, postdoktorstipend, forskerstillinger, utenlandsopphold og fri prosjektstøtte

Det utlyses midler til doktorgradsstipend, postdoktorstipend, forskerstillinger, utenlandsopphold og fri prosjektstøtte Utlysning av midler fra Samarbeidsorganet HMN-NTNU for 2015 Det utlyses midler til doktorgradsstipend, postdoktorstipend, forskerstillinger, utenlandsopphold og fri prosjektstøtte Søknadsfrist 16. juni

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

UTKAST pr. 081210, rev. 180111

UTKAST pr. 081210, rev. 180111 UTKAST pr. 081210, rev. 180111 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Tid: 3. desember 2010 kl. 9-12 Sted: Tilstede: Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Bygning

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT 2003 2005 2007 2009 Formål; Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10.

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 10. desember 2015 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 1 PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Observatører: Psykologforeningen: Andreas Høstmælingen Ansgarskolen: Helge Slotten Psykologiforbundet: Vibeke Sending

Observatører: Psykologforeningen: Andreas Høstmælingen Ansgarskolen: Helge Slotten Psykologiforbundet: Vibeke Sending REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONSRÅD FOR PSYKOLOGIUTDANNING 17. APRIL 2015 GARDERMOEN, HOTELL SAS PARK INN Tilstede: Fra medlemsinstitusjonene: UiO: Kjetil Sundet, Anne Inger Helmen Borge, Birgitte

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE VEST RHF UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETET I STAVANGER FORSKNINGS- OG UTDANNINGSOPPGAVER

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE VEST RHF UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETET I STAVANGER FORSKNINGS- OG UTDANNINGSOPPGAVER SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE VEST RHF OG UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETET I STAVANGER OM FORSKNINGS- OG UTDANNINGSOPPGAVER Samarbeidsavtale mellom Helse Vest og Universitetet i Bergen og Universitetet

Detaljer