Svar på spørsmål fra SV, PP og Krf av 16. mars 2010 i saken om Kulturhuskvartalet

Transkript

1 Svar på spørsmål fra SV, PP og Krf av 16. mars 2010 i saken om Kulturhuskvartalet Innledningsvis vil ordfører gi uttrykk for at han setter pris på å få slike spørsmål i forkant og at spørsmålene også forhåpentligvis bidrar til å fjerne usikkerhet rundt fakta i den videre behandling av prosjektet. 1. Vil hele utbyggingsprosjektet, hotell, rådhus, p-kjeller, utenomhus og kulturhus bli gjennomført etter lov om offentlige anskaffelser? (Kommunestyrets vedtak pkt 9).Dersom hotellet med privat utbygger ikke følger dette regelverket, hvordan kan da kommunen ivareta dette regelverket? (Styringsdokumentet, spesielt pkt 2.1 og 2.4) Det er to parallelle prosjekter som skal bygges med to ulike byggherrer KK for kultur- /rådhus og KPAS eller annen konstellasjon for hotellet. Om det blir et felles anbud eller ikke må avklares i den felles styringsgruppa. Uansett vil kommunens del av byggeriet skje i henhold til anskaffelsesregelverket. Ordfører viser for øvrig til pkt 1.2 i rammeavtalen hvor det heter: Anvendelse av lov om offentlig anskaffelser med tilhørende forskrifter for alle anskaffelser som i hovedsak skal finansieres eller benyttes av kommunen så langt dette er hjemlet i/følger av loven/forskriftens bestemmelser. Dette forhold skal ivaretas av KK før bestilling. 2. Hva er kvadratmeterprisen på de ulike prosjektene som kommunen skal bygge ut. Og hvor store (antall kvadratmeter) er de ulike delene i de nye skisseprosjektene. Størrelsen på de ulike byggeriene er i de ulike alternativene som følger (m2 i henhold til tegning): Rådhus (inkl tekniske rom og andel foyeren) Kulturhus (inkl tekniske rom og andel av foyeren) Alt 5A Alt 5B Alt 5C P-kjeller Kvadratmeterprisen på de ulike byggeriene som kommunen skal bygge blir i de ulike alternativene: Alt 5A Alt 5B Alt 5C Rådhus Kulturhus

2 Kvadratmeterprisen er forholdet mellom den totale prosjektkostnad og størrelsen på byggeriet inkl byggeriets andel av parkeringskjeller. Sum totalprosjekt er summen av byggekostnad, prosjektets andel av foyere/utomhus/p-kjeller, andel av spesielle kostnader (rigg/drift/regulering etc) samt påslag for prisstigning og finanskostnader. 3. Norconsultrapporten anslår en usikkerhet for byggekostnader på /- pr. kvadratmeter i rådhuset. Stemmer det med bakgrunn i dette at det er en usikkerhet knyttet til bygging av nytt rådhus alene på nærmere 14 millioner? Hvor stor er denne usikkerheten for hele kommunens del av prosjektet? Usikkerhetsfaktoren på 4000 pr kvadratmeter er den også uten moms? Er rivingskostnader innberegnet i kostnadene? Det er lagt til grunn 10 % reserver på sum investering. Dette inkluderer summen av totalprosjektet (eks mva, men inkl riving). Det er ikke gjort egen risikovurdering av prosjektet utover de delutredninger som er gjort for ulike fag i skisseprosjektet og bistanden fra Norconsult når det gjelder grunnlaget for kalkylene. Det vises til følgende sluttvurdering fra Holte Consulting AS når det gjelder usikkerheten i prosjektet: Vi mener at styringsdokumentet avgrenser risikoen, fordi styringsgruppas mandat i ft. kostnader er klart. Vider beskriver dokumentet en gjennomføringsstrategi med partnering i utviklingsfasen/totalentreprise i gjennomføringsfasen som gjør det mulig å gjennomføre en kostnadsstyrt prosjektutvikling. Og styringsgruppa vil jo ikke iverksette bygging dersom totalentreprisetilbudene er dyrere enn styringsgruppa har mandat til å akseptere. Det er imidlertid viktig å binde opp totalentreprenørene sett i sammenheng med risiko for uforutsette grunnforhold. KK/KPAS må få gjennomført forsvarlige grunnundersøkelser og overføre risiko for uforutsette grunnforhold til totalentreprenør ved inngåelse av kontrakt. 4. Prisene i saksframlegget er uten moms. Det er beregnet at det blir 90 % momsrefusjon. Betyr dette at investeringskostnaden til alternativ 5a, under disse forutsetningene er nærmere 8 millioner høyere? Alle kalkylene for de ulike prosjektene a-c er eks. mva. Som det framgår i sakframstillingen under rådmannens vurdering legges det 10 mill. i manglende mvarefusjon inn som ekstra kostnad som må finansieres. 10 mill i manglende mva..refusjon tilsvarer at en ikke får mva-refusjon for ca. 20 % av kulturhuskostnaden. Som rådmannen også skriver i sine vurderinger under Andre forhold vil det bli gjennomført en egen mva-vurdering slik at dette spørsmålet blir optimalt håndtert. I arbeidet med skisseprosjekt var en innom Norges nyeste kulturhus Bølgen i Larvik. Her hadde de klart 92 % mva-refusjon. Hovedregelen er at kommunen får refundert all merverdiavgift for arealer som kommunen skal bruke selv eller som skal leies ut til avgiftspliktig virksomhet. Samlet sett mener en så langt å ha god kontroll på mva-delen av prosjektet i de kalkylene som foreligger.

3 5. Kilden kulturhus i Kristiansand, får ikke refundert moms fordi ESA regner kultursektoren som økonomisk virksomhet. Hvordan er dette spørsmålet kvalitetssikret i skisseprosjektet? Dette dreier seg om millioner. Kan rådhuset med den funksjonen det har i Kulturkvartalet også betraktes av ESA som økonomisk virksomhet? Er dette forholdet undersøkt? Det medfører ikke riktighet at Kilden Kulturhus IKS ikke får refundert moms selv om dette har vært antydet i Kommunal Rapport. Daglig leder har bekreftet at Kilden kulturhus får momskompensasjon - dette forholdet er nå avklart med fylkesskattekontret i Vest Agder. 6. Spørsmål 3, 4 og 5 dreier seg om enkelte forhold som påvirker investeringskostnaden til deler av det som er kommunens del av prosjektet. Til sammen dreier disse forholdene seg etter vår oppfatning om nærmere 70 millioner. Er det andre usikkerhetsfaktorer knyttet til investeringskostnad som formannskapet bør kjenne til? Ordfører mener det ikke er grunnlag for å si at det er en ekstra usikkerhet i prosjektet på opp til 70 mill. kroner - slik det antydes i spørsmålet med bakgrunn i de svar som er gitt ovenfor. 7. Hvordan er inntekstpotensialet for kulturhuset kvalitetssikret? Eksempelvis: Er tallene for kinodrift netto- eller bruttotall. Tallene som er brukt for inntekter og utgifter vedr drift av kulturhuset er erfaringstall fra steder samt KOSTRA-tall fra landets kulturhus. Konkret er benyttet budsjetter fra Kolben kulturhus Oppegård og Lillestrøm kulturhus Skedsmo. Det er ikke slik at slikt tallmateriale kan brukes direkte overført til enhver kommune derfor er tallgrunnlaget kvalitetssikret opp mot erfaring fra dagens drift av Rådhusteatret og med et blikk på regionens innbygger tall, konkurrerende hus i østlandsområdet osv. Tallene er kvalitetssikret ved at kommunen har leid inn en egen erfaren Kulturhuskonsulent som har laget en egen Kulturhusutredning innledningsvis og som har vært med å sett på ulike økonomiske konsekvenser for driftsøkonomien i huset knyttet til alternativene a-c. Tallene er det som vil framkomme i budsjett og regnskapstallene, og er derved brutto tall. Men det er på kulturdelen ikke vist total billettomsetning dette er av to grunner. 1. En leietager som selv står for billettsalg vil ikke bli registrert i kulturhusets regnskaper 2. Når kulturhuset selger billetter blir denne omsetningen ført som kortsiktig gjeld til artist, og etter at arrangementet er gjennomført føres evnt inntekt på arrangementet (billettinntekter minus artisthonorar) inn i regnskapet som inntekt eller tap. Vi har ikke lov å føre inn hele billettinntekten. Det ville blåse opp regnskapene og ikke gi et riktig bilde av virksomheten. For kinodriften er det vist inntekter og utgifter med brutto omsetning. Riktignok er omsetningstallene for billettsalg kino vist uten MVA. Kinobilletter har 8 % mva. 8. Hvorfor er utenomhuskostnadene belastet kommunen alene? Kostnaden med opparbeidelsen av Rådhusplassen er i de beregninger som ligger til grunn for saken i sin helhet belastet kommunen. I saken som var oppe før jul ble det av

4 rådmannen presisert at det synes riktig å se på selve rådhusplassen som et tilknyttet byutviklingsprosjekt der utbyggers medfinansiering styres gjennom utbyggingsavtaler på lik linje med andre byutviklingsprosjekter. Når det gjelder de øvrige utomhuskostnadene knyttet til Utomhus fonteneplassen (ved inngangen vestfra), Utomhus Storgata og Utomhus Byparken er disse fordelt mellom kommunen og hotellet. 9. Det var en forutsetning for utbygging at hotellutbygging var på plass. Er dette avklart? Og hvem er i så fall framtidig driver? Kongsvinger Park har startet en dialog med potensielle hotellpartnere, men har villet avvente kommunestyrets behandling den 25.mars før de lander prosessen. Rådmannen har derfor i sin innstilling punkt 8 presisert at det er en forutsetning at hotelldelen realiseres parallelt med kommunens deler av prosjektet for å realisere synergier både i investering og drift. 10. Hvordan er pkt 7 i kommunestyrets vedtak ivaretatt? Universell utforming har vært en viktig premiss i konseptfasen. Det er lagt vekt på at dette skal være offentlige bygg som skal være tilgjengelige for alle. Hensynet til universell utforming er også ett av argumentene for at det anbefales å bygge nytt rådhus fremfor å rehabilitere det eksisterende. Orienterbarheten i prosjektet er god med tre selvstendige byggeri. I alternativ 5A og 5B ligger alle funksjoner i første etasje på samme gulvnivå med universell adkomst utenfra. Heiser er strategisk plassert i de ulike byggeriene. Det samme med parkeringsplasser for handikappede. Det er også lagt vekt på å finne en bedre adkomst til Rådhus-teatret, og tilrettelegge for handikaptoalett som i dag mangler i Rådhus-teatret. Den framlagte løsningen gir derfor et godt grunnlag for å få gode universell løsninger. For øvrig vises det til side 7 i saksutredningen. Når det gjelder miljøsiden gir de ulike alternativene et meget kompakt bygg, med stort volum, og lite utvendige flater. Formen på bygget er gunstig i forhold til energiforbruket. Glassoverbygget gjør at en reduserer utvendige flater. Rådhusteatret vil bli stående i en klimatisert sone, noe som reduserer både energibehovet og renoveringskostnadene for Rådhusteateret. Samlet vil dette konseptet gi et mer moderne bygg med mer effektiv arealutnyttelse som også vil være en fordel i forhold til energiforbruket. De kostnadene som er presentert er basert på at bygget skal tilfredsstille TEK07, energiklasse C. Som beskrevet i saken har Norconsult gjort en grov vurdering av hva det vil koste å heve energistandarden til hhv B og A. Ideelt sett burde det vært gjennomført energiberegninger, men dette hører naturlig til neste fase i prosjektet. Norconsult har allikevel med bakgrunn i erfaringstall anslått at investeringskostnaden vil øke med i størrelsesorden 1-5 % ved å gå fra energiklasse C til B og økes ytterligere med inntil 5 % ved å gå fra B til A. Det er også utarbeidet en sjekkliste for mulige energitiltak som vil danne et grunnlag for den videre bearbeidingen av prosjektet. Rådmannen har i forslag til styringsdokument lagt til grunn at samlet netto energibruk skal tilfredsstille de nye kravene i teknisk forskrift til Plan og bygningsloven (TEK), men at en ytterligere detaljering av resultatmål utarbeides gjennom videre prosjektutvikling. Det vises for øvrig til innstillingens pkt Hvor store har leiekostnadene for rådhuset og Rådhusteateret vært i den perioden Kongsvinger park har vært eier og kongsvinger kommune har vært leietaker?

5 Byggene ble overført til Kongsvinger Park AS pr Det er altså betalt husleie for 4 måneder i 2008, 12 mnd i 2009 og så blir det 4 mnd i Den samlede husleie blir: Rådhus Rådhusteater Ordfører har signalisert at han vil anbefale forvaltningsrevisjon av kommunens engasjement i avtalen mellom NAV og Kongsvinger park A/S. Er det klokt å videreføre saken om Kulturkvartalet før forvaltningsrevisjonsrapporten er behandlet av kommunestyret? Ordfører kan ikke se at det er noe forhold i forvaltningsrevisjonen som kan endre forutsetningene for å ta stilling til bygging eller ikke av kulturkvartalet nå. Hovedgrunnen for dette er at kommunen selv skal stå for byggingen av rådhus og kulturhus og at KPAS sikrer at totalprosjektet får en hotelldriver/-utbygger. Helt avslutningsvis vil ordføreren vise til at kommunestyret senest i desember 2009 har vedtatt å arbeide for realisering av dette Kulturkvartalet, og at de økonomiske konsekvensene av dette er innarbeidet i vedtatt økonomiplan for Kongsvinger 18. mars 2010 Arve Bones ordfører