Revidert Delfunksjonsprogram. Nybygg psykisk helse, SSK

Transkript

1 Vedlegg 15 Revidert Delfunksjonsprogram Nybygg psykisk helse, SSK Dato: Sørlandet sykehus HF

2 INNHOLD 1. Bakgrunn Verdier og prinsipper De 4 bærende prinsipper Det imøtekommende PSA og ABUP Det faglig dyktige PSA og ABUP Det tilgjengelige PSA og ABUP Det engasjerende PSA og ABUP Arealbenyttelsesprinsipper Utvidelsesmuligheter (elastisitet) God tilpasningsevne (fleksibilitet) Høy grad av standardisering og generalitet Ensengsrom med eget WC/bad Mindre døgnenheter Visuell oversikt Oversiktlighet Sikre arealer Brede korridorer og mobile sitteplasser i gode oppholdsrom Normalitet Lite støy - god akustikk Lett tilgang til uteområde Utsikt til natur Estetiske omgivelser Dagslys Universell utforming Miljøvennlige arealer Miljøbygg med energieffektive løsninger Delfunksjoner Opphold, psykisk helse og rusbehandling (1B) Krav til flyt, funksjonalitet og nærhetsbehov Normalsengeområde (1B.4) Sikring (1B.6) Skjerming (1B.7) Undersøkelse og behandling Akuttmottak (2B.1) Poliklinikk (2B.5) Ikke-medisinsk service Administrasjon Administrative kontorfunksjoner (5.1) Personalservice Pasientservice Pasientbibliotek (7.5) Rekreasjon (7.10) Undervisning og forskning Undervisning (8.5) Romprogram Litteraturliste Side 2 av 23

3 1. Bakgrunn Delfunksjonsprogrammet (DFP) følger som del av konseptutredningen for Nybygg psykisk helse, ved Sørlandet sykehus HF. DFP er en konkretisering og detaljering av kravene i Hovedfunksjonsprogrammet (HFP). I DFP beskrives spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. DFP skal gi et godt grunnlag for arkitekt i arbeidet med å videreutvikle skisseprosjektet på grunnlag av HFP. I DFP beskrives et sett arealbenyttelsesprinsipper som er ment å være retningslinjer for hvordan arealrammen skal disponeres i et nybygg, når programkravene skal omsettes til en fysisk form. Inndeling av funksjoner og navn på rom følger "Klassifikasjonssystemet for helsebygg", versjon: [ ]. Samme arbeidsgruppe og arbeidsutvalg som har arbeidet med HFP har utarbeidet DFP. DFP er sist revidert i april 2016 som følge av revidert og bearbeidet skisseprosjekt. 2. Verdier og prinsipper I dette kapitlet beskrives et sett av verdier og prinsipper som skal være robust nok til både å være styrende for utforming av det Nybygg psykisk helse, og for fremtidig drift av bygget. 2.1 De 4 bærende prinsipper De fire bærende prinsipper bygger på verdigrunnlaget for Sørlandet sykehus HF, målsetningen til konseptfasen for Nybygg psykisk helse og strategiplan for Klinikk psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF Det imøtekommende PSA og ABUP I Nybygg psykisk helse er respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet grunnleggende, og møtet mellom ansatte og pasienter preges av likeverd. Personalet reflekterer over og aksepterer enkeltmenneskers erfaringer og ønsker for eget liv. Personalet anerkjenner hverandre på tvers av arbeidssted, fagområder og yrkesgrupper, og viser forståelse for hverandres synspunkter og fagkunnskaper. Pasienten føler seg trygg og velkommen i Nybygg psykisk helse sine omgivelser som er preget av respekt og fokus på pasientens situasjon og behov. De fysiske rammer understøtter en likeverdig relasjon mellom pasienter og personalet, og tar hensyn til at mennesker er forskjellige og har forskjellige behov Det faglig dyktige PSA og ABUP PSA og ABUP leverer kunnskapsbaserte tjenester fundamentert i forskning, klinisk erfaring og brukerkompetanse. Side 3 av 23

4 Den faglige tilnærming bygger på de to sideordnede perspektivene: Det relasjonsbyggende dialogpregede og det psykopatologiske, inklusive det biologiske. Disse perspektivene er innvevd i hverandre og lever side om side. Pasienten opplever behandling av høy kvalitet i godt tilrettelagte behandlingsløp. PSA og ABUP opparbeider og videreutvikler kompetansen kontinuerlig, og pasienten og personalets kompetanse inngår i et partnerskap. Personalet inngår i et faglig samarbeid med relevante aktører, for eksempel kommunehelsetjenesten, utdannelse- og forskningsinstitusjoner, næringsliv og andre. Personalet har tilgang til nødvendige arbeidsredskaper, for eksempel hurtig tilgang til relevante data og ny teknologi som forutsetning for effektiv og høyt kvalifisert behandling. Pasienten beskyttes i videst mulig omfang mot skader, ulykker og utilsiktede hendelser ved opphold og behandling i Nybygg psykisk helse. De fysiske rammer er basert på evidensbaserte løsninger som øker sikkerheten for alle som ferdes i Nybygg psykisk helse. De fysiske rammer er innrettet slik at de understøtter optimal pasientflyt og fremmer godt samarbeid mellom ulike fagprofesjoner og kompetansemiljøer Det tilgjengelige PSA og ABUP PSA og ABUP tilbyr tydelig definerte tjenester som er oversiktlige, og tilgjengelige når pasienter og pårørende trenger det. PSA og ABUP samarbeider godt mellom ulike omsorgsnivåer og omsorgssteder, slik at pasienter og pårørende får tilgang til riktig kompetanse til rett tid. Personalet stiller opp for hverandre som kollegaer, og kommuniserer på en åpen og tydelig måte. De fysiske rammer legger til rette for pasientens vei gjennom PSA og ABUP. Arealer understøtter en optimert logistikk og sikrer høy utnyttelse av ressurser gjennom fokus på funksjonalitet og fleksibilitet Det engasjerende PSA og ABUP Samtlige medarbeidere arbeider sammen om å utvikle et PSA og ABUP man er stolte av. Personalet viser interesse og omsorg i møte med pasienter, pårørende og kollegaer. PSA har ledere som er gode rollemodeller og som legger til rette for personalets jobbengasjement og faglige utvikling. De fysiske rammer er basert på løsninger som fremmer trivsel og engasjement hos både pasienter, ansatte, pårørende og andre besøkende. Side 4 av 23

5 2.2 Arealbenyttelsesprinsipper For å vise hvordan målsetningen for Nybygg psykisk helse og de bærende prinsipper får konsekvenser for den praktiske utforming av bygget, er det utarbeidet er sett av arealbenyttelsesprinsipper. Arealbenyttelsesprinsippene er tydelige retningslinjer for hvordan arealrammen skal disponeres i et nybygg, når programkravene skal omsettes til en fysisk form Utvidelsesmuligheter (elastisitet) Med begrepet elastisitet forstår vi her evnen en bygning har til å møte vekslende behov for større eller mindre arealer. Det kan her dreie seg om oppdeling eller utvidelser. Krav til høy elastisitet for Nybygg psykisk helse er særdeles viktig ettersom beregningene av et framtidig kapasitetsbehov er forbundet med flere usikre forhold (blant annet grensesnittet mellom sykehusfunksjoner, DPS og kommunehelsetjenesten). En god bygningsmessig organisering og funksjonsdeling vil bidra til å gi bygget en høy elastisitet. Høy elastisitet vil også kunne åpne opp for en gradvis utvikling av bygget God tilpasningsevne (fleksibilitet) Bygget må ha innbygd stor grad av fleksibilitet slik at framtidige driftsomlegginger, som vi vet vil komme, blir enkle. Endringer i pasientforløp og nye behandlingsmetoder kan innpasses uten større ombygginger til enhver tid. Fleksible enhetsstørrelser med oppdelingsmuligheter i tilfelle ytterligere spesialisering av virksomheten Høy grad av standardisering og generalitet Høy andel generelle rom, få spesialrom. Standard romstørrelser. Romstørrelser for å imøtekomme endringer i behandlingsmetoder, nye pasientgrupper, etc. Standard innredning. Standard utstyr. Standard tekniske installasjonsnivåer. Skjermingsløsninger skal ikke binde opp andre deler av døgnvirksomheten Ensengsrom med eget WC/bad Ensengsrom med eget WC/bad for samtlige pasienter som tilbys døgnopphold er utvilsomt den designmessige faktor som har størst betydning for en rekke kvalitetsindikatorer. Alle mennesker er omgitt av et personlig rom. Grensen for det personlige rom merkes godt når andre mennesker oppleves å komme fysisk for nær. Omfang og avgrensning av det personlige rom varierer mellom ulike kulturer, enkeltmennesker og situasjoner. Avgrensning og kontroll av eget personlige rom er avgjørende for menneskers evne til å slappe av og føle trygghet 1. 1 "Rom for helse". Utdrag Kapittel 4 Interiør. Formveileder St. Olavs Hospital Revisjon Helsebygg Midt-Norge Side 5 av 23

6 Ensengsrom for alle pasienter til døgnopphold er et tiltak som sikrer pasienter og pårørende et personlig rom i sykehuset. Døgnplassrommet er ment å være en trygg ramme rundt pasienten, hvor for eksempel samtaler med ansatte eller pårørende kan skje i fortrolighet. Mengden av eller kvaliteten på forskningen omkring ensengsrom i sykehus er ennå ikke god nok til å gi entydige beskrivelser av fordeler og ulemper ved å velge ensengsrom. Erfaringsbasert kunnskap gir likevel godt grunnlag til at mange vil konkludere utvetydig med at fordelene er langt større enn ulempene. En kanadisk artikkel (Detsky & Etchells, 2008) som drøfter fordeler og ulemper ved ensengsrom i sykehus konkluderer med at man bør satse på ensengsrom i alle nye bygg og endringsprosjekter. Artikkelen fremhever følgende fordeler: Ensengsrom reduserer forekomst av sykehusinfeksjoner. (Ensengsrom er lettere å rengjøre og desinfisere enn flersengsrom, og helsepersonell utfører bedre håndhygiene når de forflytter seg mellom rom snarere enn mellom døgnplasser 2.) Ensengsrom kan forbedre pasientflyt og redusere behovet for forflytninger. For eksempel vil et tosengsrom hvor en av to døgnplasser er belagt med en kvinnelig pasient bety at også den andre sengen må forbeholdes en kvinne. Begrenset tilgang til døgnplasser i flersengsrom kan før til forsinkelser i pasientflyt. Forflytninger innenfor sykehuset kan potensielt føre til pasientskade som følge av redusert overvåking, tapte behandlinger og psykologisk stress, noe som igjen konsumerer betydelige personalressurser. Et anslag tyder på at 85 døgnplasser i ensengsrom kan tilby samme sengekapasitet som 100 døgnplasser i flersengs rom 3. Ensengsrom har et større potensial for privatliv, hvile og støtte fra familien. Flersengsrom gir begrensninger med hensyn til personvern. Pasienter kan for eksempel ikke dele sensitiv medisinsk historie i et rom der uvedkommende er tilstede. Familie og venner kan besøke ensengsrom mer fritt enn hva som er tilfellet ved flersengsrom. Økt tilgjengelighet av familiemedlemmer vil forbedre kommunikasjonen pasient, familie og behandler. Pasienter i ensengsrom trenger ikke å lytte til alarmer, ytringer eller samtaler som kommer fra medpasient. Høyere støynivå har vist seg å være assosiert med økning i blodtrykk og puls. Redusert støy kan forbedre søvnkvaliteten, og bedre søvn er assosiert med bedre humør, bedre smerte kontroll og generell større tilfredshet. Å sørge for ensengsrom er ifølge forskerne Ulrich, Bogren og Lundin (2012) det viktigste designmessige element for å kunne redusere stress og aggresjon hos pasienter i psykiatriske døgnavdelinger. Forskning viser at antall personer som deler soverom, bad eller fengselscelle har en sterk korrelasjon til såkalt "crowding stress", sykdomsklager og sosial tilbaketrekning (Baum & Valins, 177; Cox et al., 1984; Ruback et al., 1986). 2 I tilfeller hvor håndvask stasjoner er godt posisjonert, er bevisene som støtter denne hypotesen noe motstridende. 3 The use of single patient rooms vs. multiple occupancy rooms in acute care environments. Comparative first cost assessment of single and multiple occupancy patient rooms. Developed by Davis Langdon Adamson Construction Cost Planning and Management, Submitted to Coalition for Health Environments Research November 20, Accessed May 23, 2008 Side 6 av 23

7 2.2.5 Mindre døgnenheter Døgnenhetene bør ikke være større enn døgnplasser. Skjermingsenheter må være adskilt fra øvrige døgnområder, men med god, visuell kontakt. Forskning på ikke-psykiatriske døgninstitusjoner som studentboliger og boligblokker har funnet ut at mindre enheter er assosiert med mindre opplevd trengsel og flere mellommenneskelige kontakter og hjelpsom atferd, enn i enheter med en større populasjon (Baum & Davis, 1980). Døgnenhetene er den delen av bygget hvor pasienten gis mulighet for å trekke seg tilbake. De må derfor utformes slik at pasienten opplever størst mulig kontroll over sine egne omgivelser (Bergsland, 2009). Mange pasienter har stor følsomhet for de nære omgivelsene. Spesielt må døgnenhetene utformes med hensyn til å redusere lyd som kan virke forstyrrende Visuell oversikt Fellesarealene må utformes slik at personalet kan se pasientene uten at de føler seg overvåket (Bergsland, 1991). For eksempel bør de være så store at flere samtaler kan føres samtidig. Visuell oversikt fra arbeidsstasjon til korridor, inngang til rom og oppholdsrom er viktig både i forhold til faglig observasjon og sikkerhet for pasienter og ansatte. I flere tilfeller vil god oversikt over pasientene være det viktigste sikkerhetstiltaket Oversiktlighet Orienteringsmulighetene må være gode ved at det er lett å finne fram i bygget. God orientering krever landemerker både ute og inne. Det må være en enkel, tydelig og vennlig atkomst for brukerne. Orienteringsmulighetene må være gode, med minimal bruk av skilting. Egen atkomst for akuttpasienter, skilt fra hovedinngang til bygget og skjermet fra annen trafikk. Personale å henvende seg til umiddelbart innenfor (hoved)inngangen. Lett atkomst til anlegg/ områder for fysisk aktivitet. Poliklinikkene må lokaliseres med god tilgjengelighet og enkel atkomst for pasienter og andre brukere Sikre arealer Lave bygg, helst i 1 2 etasjer, gir mulighet til å skape løsninger uten institusjonspreg for døgnenhetene Brede korridorer og mobile sitteplasser i gode oppholdsrom Forsøk tyder på at det å tilby bevegelige sitteplasser i oppholdsrom, salonger og andre delte områder i psykiatriske døgnavdelinger forbedrer pasientens evne til å regulere sitt personlige område og interaksjon med andre, oppnår kontroll og reduserer stress. En viktig måte personer regulerer slike interaksjoner er ved aktivt å justere og bruke plassen de umiddelbart har i nærheten til å flytte nærmere eller lenger bort, og endre orientering i forhold til andre (Sommer, 1969). Studier har vist at personer som er ganske sensitive med hensyn til å opprettholde riktig mellommenneskelig avstand, kan svare med stress, angst, og av og til sinne når andre trenger inn i på personlige plass. Et videofilmet tilfelle av vold i en psykiatrisk avdeling viser at Side 7 av 23

8 overfallsmennene så ut til å være spesielt følsomme når andre flyttet nært og invadert deres personlige plass (Crowner et al., 1991). Oppholdsrom og andre fellesarealer bør være romslig for å hjelpe pasientene til enkelt å regulere eller opprettholde sin personlige plass når andre er i rommet. Dette gjelder også korridorer, hvor bredde bør være større enn hva som er standard innenfor somatiske avdelinger Normalitet Fremtidige løsninger skal bidra til sikkerhet og trygghet for pasienter og personale og være tuftet på normalitet i løsningene. Et overordnet prinsipp for alle psykiatribygg må være at arkitektur og planløsninger bygger opp under pasientens normalitet og bidrar til at personalet også støtter opp om denne. De fysiske omgivelsene skal fremme og forsterke pasientens realitetssans og bidra til å forberede pasienten på ny uavhengighet. Slik kan man unngå arkitektur og løsninger som medvirker til at pasienter blir passivisert eller institusjonalisert. (Bergsland, 2009). Studier (Kolstad) har vist at førsteinntrykket av bygget/bygningene har en forholdsvis stor betydning for pasientens opplevelse av oppholdet. Det betyr at man bør legge stor vekt på ankomstforhold og visuelle kontaktpunkter som pasienter og besøkende møter på vei inn i bygget. Bygningen skal overbevise pasienten om at man er kommet til et sted som kan gi omsorg og behandling på best mulig måte. For å unngå institusjonspreg bør bygningene ha korte korridorer, gjerne med sidelys og med utsikt mot natur (Bergsland, 2009; Alexander et al., 1977). Fremtidige løsninger skal vektlegge en vennlig og imøtekommende atmosfære, som oppleves gode av pasienter og personale. Samtidig må bygningene og de øvrige fysiske omgivelsene bidra til å bygge opp under den integrerende behandlingen som det legges opp til. Utformingen må støtte opp under målsetningen om redusert og riktigere bruk av tvang innenfor psykisk helsevern. Mange designavgjørelser er et kompromiss mellom pasient- og personalinteresser (Bergsland, 2009). Arbeidsstasjon og areal for ansatte må utformes slik at pasientene ikke opplever disse arealene som et skjulested for personalet. Lokaliseringen bør signalisere likeverd mellom den somatiske virksomheten og det psykiske helsevern Lite støy - god akustikk Vi er ikke kjent med at det er foretatt studier som undersøker hvordan støy påvirker pasienter i psykiatriske sykehus, men det er en stor mengde forskning innenfor somatiske sykehus (Ulrich et al., 2008b). Flere studier har rapportert at reduserte støynivåer senker stress hos inneliggende pasienter, for eksempel ved å redusere blodtrykket (Hegerman et al., 2004). Annen forskning på sykepleiere i somatiske institusjoner fant at fysiske utforminger som gav redusert støy bidro til mindre stress og irritasjon (Blomkvist et al, Topf & Dillon, 1998). Det er videre sterke bevis fra studier av ikke-pasienter at eksponering for uforutsigbar eller ukontrollerbar støy øker aggresjonsnivået (Green & O'Neal, 1969; Donnerstein & Wilson, 1976) Lett tilgang til uteområde Døgnenhetene bør ha direkte utgang for pasientene til egnede utearealer. Det vil si at de må lokaliseres på bakkeplan, eller få adgang til hager på etasjeplan. Side 8 av 23

9 Samtlige utearealer (med unntak av sikkerhetsenhet) må ikke være fullstendig rømningsfrie Utsikt til natur Flere studier av ikke-psykiatriske pasienter på sykehus og personer utenfor sykehus har funnet at utsyn til natur (for eksempel trær, parker, fjell, vann) fremmer rask reduksjon av stress (Ulrich et al, 1991; Raanaas et al, 2011). Fysiologisk kan man måle redusert blodtrykk og andre forandringer i hjerteaktivitet. Disse og andre gunstige fysiologiske endringer er ledsaget av økte positive følelser og reduserer nivået av negative emosjoner som angst og sinne (Ulrich et al., 1991). En studie av pasienter ved en kirurgisk avdeling fant at de pasienter som fikk tildelt rom med utsikt til natur (trær), sammenlignet med samme kategori pasienter med utsikt mot en murvegg, hadde bedre følelsesmessig velvære, færre komplikasjoner som vedvarende hodepine og smerter, og hadde kortere opphold (Ulrich, 1984). En begrenset studie med sykepleiere i ikke-psykiatriske sykehus viser at de som har daglig gjennom vinduer eksponeres for utsikt til natur i sine arbeidsområder, har et lavere stressnivå enn sykepleiere uten vindu med utsikt til natur (Pati et al., 2008) Estetiske omgivelser De fleste forbinder estetikk med det vakre og skjønne, og gjerne med kunst. Når man benytter begreper som "god estetikk" er det samtidig nyttig å erkjenne at ingen eier den "gode smak" og at kriteriene for å vurdere smak er kulturelt betinget og er i en kontinuerlig endring. Noe forenklet kan man definere estetikk som kunnskap om våre sanseerfaringer (Bale, 2009). I sine "Anmerkninger om sykepleie hva det er og ikke er", skriver Florence Nightingale i 1859 følgende: "Det påstår at skjønnhet virker utelukkende på sjelen. Men slik er det ikke. Den virker på kroppen også. Hvor lite vi enn vet om hvordan vi påvirkes gjennom form, farge og lys, så vet vi i det minste at de har en avgjørende påvirkning på kroppen." I dag vet vi mye mer om sammenhengen hvordan fysiske omgivelser, men fortsatt er det mye vi ikke vet (Bergsland, 2007). En rekke studier fra somatiske eller generelle sykehus med pasienter av ulik etnisitet har funnet at stor majoritet av pasientene foretrekker og responderer med positive følelser på bilder av natur, mens reagere negativt på abstrakt kunst (Ulrich, 1991, 2009; Carpman and Grant, 1993; Nanda et al., 2007) Dagslys Dagslys så vel som kunstig lys har stor betydning for hvordan vi mennesker opplever våre omgivelser på. Forskning viser (Ulrich et al., 2008b; Ulrich, 2012; Benedetti et al., 2001) at tilgjengelig dagslys på et pasientrom i sykehus kan ha betydning for velvære og restitusjon etter sykdom 4. Vi er ikke kjent med at det er gjort studier som undersøker hvordan dagslys påvirker aggresjon og uro i psykiatriske sykehusavdelinger. En studie med personer med Alzheimers sykdom fant imidlertid at aggresjonsnivået ble lavere i bygg som var designet for høyere lyseksponering sammenlignet med bygg med lav eksponering av lys. 5 4 Redusert depresjonsfare og kortere oppholdstid for pasienter med depresjon. 5 Sloane et al., Side 9 av 23

10 Hvordan pasientrommets vinduer er orienteringen i forhold til himmelretning spiller en vesentlig rolle i forhold til kvaliteten på dagslyset. Studier 6 kan tyde på at pasienter på sengerom som er vendt mot nord trenger noe lengre tid til restitusjon sammenlignet med pasienter som oppholder seg på lyse pasientrom vendt mot øst. Morgenlys inn i de østvendte pasientrom viser seg å ha en positiv terapeutisk effekt, mens vestvendte pasientrom kan gi noen uønskede effekter med for mye lys og solvarme i tidsrommet hvor pasienten skal sove Universell utforming En gruppe amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet 7 prinsipper for universell utforming. Disse er gjengitt slik på Norsk Designråds nettsted: Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. Like muligheter for alle Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Fleksibel i bruk Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselshemmede se og så videre. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet Miljøvennlige arealer Miljøbygg med energieffektive løsninger. 3. Delfunksjoner Inndeling av delfunksjoner og navn på rom følger "Klassifikasjonssystemet for helsebygg", versjon: [ ]. 6 Beauchemin, K.M, Hays, P.: Morning sunlight reduces length of hospitalization in bipolar depression Journal of affective disorders, Vol. 62, Issue 3, pp Side 10 av 23

11 3.1 Opphold, psykisk helse og rusbehandling (1B) Krav til flyt, funksjonalitet og nærhetsbehov Det skal være to innganger; én akuttinngang for akutt syke pasienter og én ordinær inngang for pasienter, ansatte og besøkende. Alle pasienter til psykisk helsevern for voksne bør innlegges via et psykiatrisk akuttmottak (PAM). Dette betyr at PAM må ha en akuttinngang, det vil si en dedikert inngang direkte fra for eksempel ambulanse, politibil. PAM må også ha en inngang fra åpen korridor for pasienter som kommer gående via den ordinære inngangen (hovedinngangen). For at akuttinngangen også skal kunne benyttes av sikkerhetsenheten må denne ligge i funksjonell nærhet til inngangen. Ved eventuelt overbygg over ambulanseinngang må det tas hensyn til høyde på ambulansebiler. Døgnenhetene er generelle/universelle enheter som er ment å kunne romme alle aktuelle pasientgrupper. Samtlige døgnenheter, hver på 10 pasientrom i tillegg til et skjermingsrom, skal ha en dynamisk sammenheng når det gjelder planløsning. Dette begrunnes med at behovet for de ulike døgnenhetene (akutt, alderspsykiatri, sikkerhet etc.) vil komme til å variere. En funksjonell sammenheng mellom døgnenhetene vil også være avgjørende for å oppnå en effektiv drift i form av optimal utnyttelse av personalressurser på kveld og natt, og i helgene. Med hensyn til bemanning og driftsøkonomi vil det ikke være hensiktsmessig å ha døgnenheter med færre enn 10 pasienter. Døgnenhetene bør bygges opp rundt et sentralt strøk, med personalrom på den ene siden og døgnavdelinger på den annen side. Skjerming er både et juridisk begrep og en beskrivelse av et behandlingsmessig og sikkerhetsmessig tiltak. Etter psykisk helsevernloven kan pasient som lider av sterk uro eller som har utagerende adferd holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten. Dersom tiltaket opprettholdes ut over 48 timer skal det treffes vedtak. Dersom det ikke er truffet nytt vedtak etter tre uker bortfaller vedtaket. Vedtak om skjerming medfører at pasienten oppholder seg i dertil tilpassede avskjermede lokaler med kontinuerlig tilsyn eller på eget rom. Skjermingsenheten på 37,5 m 2 består av et pasientrom på 16 m 2, Bad/WC (5,5 m 2 ) og et oppholdsrom (16 m 2 ). Skjermingsenhetene må ha direkte tilgang til sikret og skjermet uteareal. Ensengsrommet må ha godt dagslys, med seng, skriveplass og besøksstoler. Samtalerommene må ha god lydisolering. Prinsippdiagrammet i Figur 1 viser to innganger til bygget: Akuttinngang. Inngang for akuttinnleggelser som kommer med ambulanse, politi eller privatbil. Som hovedregel går pasienten direkte til Psykiatrisk akuttmottak (PAM) for observasjon, 7 LOV nr 62: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Side 11 av 23

12 medisinske og juridiske avklaringer, intensivbehandling av psykotisk uro, evt. ved bruk av skjerming. Inngang for elektive innleggelser av pasienter som kommer i ambulanse Hovedinngang. Inngang for selvbefordrende. Figuren under er illustrert med 80 døgnplasser. Samtlige døgnenheter og skjermingsenheter har tilgang til uterom, illustrert i grønt. Figur 1 Prinsippdiagram for sammenhengene mellom inngang, døgnenheter, skjermingsenheter og uterom Normalsengeområde (1B.4) Hver døgnenhet er programmert med 10 standard sengerom og én skjermingsenhet, dvs. totalt 11 sengerom. Standard sengerom er på 14 m² med direkte tilgang til eget bad, mens sengerom i skjermingsenhet er programmert til 16 m², og tilknyttet et eget oppholdsrom, samt WC med universell utforming. Åtte (8) av døgnenhetens 11 sengerom er programmert med tilhørende bad (dusj/wc) på 3,5 m², mens tre av badene (30%) vil få en universell utforming (5,5 m²). Figur 2 viser hvilke rom som inngår i programmet for en døgnenhet, og hvordan to enheter kan dele enkelte støtterom som garderobe, lager, undersøkelsesrom, anretningskjøkken, desinfeksjonsrom, vaskerom og avfallsrom. Hver døgnenhet har et spiserom og en dagligstue på til sammen 50 m², samt rom for samtaler og aktivitet. Som ledd i behandlingen ansees det som viktig at pasienter kan tilbys ulike Side 12 av 23

13 hverdagsaktiviteter også innenfor døgnenhetene. Mange aktiviteter vil kreve annen tilrettelegging enn det et oppholdsrom/tv-stue kan gi. Hver enhet har sin egen arbeidsstasjon (24 m²), og et møterom (24 m²) som kan benyttes til møter eller pauser for personalet. Netto programareal for hver døgnenhet på 10 døgnplasser utgjør 436 m², eller 44 m² pr døgnplass. Inkluderer vi skjermingsenheten på 37,5 m² utgjør det samlede netto programareal pr døgnenhet 473,5 m². Hver etasje bestående av 20 døgnplasser og to skjermingsenheter fordelt på to døgnenheter er programmert med 947 m² netto, som igjen utgjør en netto arealstandard på 43 m². Figur 2 Skisse og for to døgnenheter Det er programmert 8 døgnenheter med 10 sengerom og et skjermingsrom i hver enhet, hvorav 7 enheter er tiltenkt PSA (70 standard sengerom) og 1 enhet er tiltenkt ABUP (10 sengerom). I tillegg til totalt 80 standard sengerom tilkommer totalt 8 skjermingsenheter, hvorav ABUP har tilgang til to. Alle døgnenhetene har en generell utforming. For å oppnå en kostandsefektiv drift er to døgnenheter samlokalisert med felles bruk av støtteareal. Det generelle konseptet gjelder også ABUP, med unntak av et oppholdsrom for pårørende (20 m²) som har et nærhetsbehov til døgnenheten. Side 13 av 23

14 I tabell 1 vises romprogrammet for to døgnenheter på á 10 døgnplasser og en skjermingsenhet. Rommene markert i blå farge illustrerer de støtterom som benyttes felles. Tabell 1 Romprogram for to døgnenheter på á 10 døgnplasser og en skjermingsenhet HFID DFID Delfunksjon PSA/ ABUP RNID Romnavn SID Rom-spesifikasjon Antal l Kvm Sum Kommentarer 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 134 Sengerom ,0 Redusert areal fra m2 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 199 WC/dusj 0 8 3,5 28,0 Redusert areal fra 5-3,5 m2 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 198 WC 2 HC 2 5,5 11,0 Økt Spiserom/kjøkken/buffet. areal fra 5-5,5m2 En skjermet del for spisesituasjon for 2-3 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 144 Spiserom ,0 pers. 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 24 Dagligstue ,0 Stue. Her kan det være TV mm 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 131 Samtale ,0 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 131 Samtale ,0 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 1 Aktiv itetsrom ,0 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 5 Arbeidsstasjon ,0 PC arbeidsplasser/vaktrom. 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 96 Medisin ,0 Ved arbeidsstasjon 1B 1B.5 Normalsengeområde ABUP 198 WC 2 HC 1 6 6,0 For ansatte og besøkende 1B 1B.5 Normalsengeområde ABUP 198 WC ,0 For ansatte og besøkende 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 98 Møte 1 Pause ,0 Personal, plass for ca 15 samtidig. 1B 1B.4 Normalsengeområde ABUP 77 Kontor 1 m/møteplass ,0 1B 1B.7 Skjerming ABUP 134 Sengerom 2 Skjerming ,0 1B 1B.7 Skjerming ABUP 199 WC/dusj 0 1 5,5 5,5 1B 1B.7 Skjerming ABUP 108 Opphold 0 skjermingsenhet ,0 I tilknytning til sengerom i skjermingsenheten 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA Sengerom ,0 Redusert areal fra m2 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA WC/dusj 0 8 3,5 28,0 Redusert areal fra 5-3,5 m2 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA WC 2 HC 2 5,5 11,0 Økt Spiserom/kjøkken/buffet. areal fra 5-5,5m2 En skjermet del for spisesituasjon for 2-3 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA Spiserom 0 bufettserv ering, ,0 pers. 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA 1 24 Dagligstue 0 spising, TV etc ,0 Stue. Her kan det v ære TV mm 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA Samtale ,0 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA Samtale ,0 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA 1 1 Aktiv itetsrom ,0 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA 1 5 Arbeidsstasjon 0 v aktbase. arb.plasser ,0 PC arbeidsplasser/v aktrom. 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA 1 96 Medisin ,0 Ved arbeidsstasjon 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA WC ,0 For ansatte og besøkende 1B 1B4 Normalsengeområde PSA WC 2 HC 1 6 6,0 For ansatte og besøkende 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA 1 98 Møte 1 Pause ,0 Personal, plass for ca 15 samtidig. 1B 1B.4 Normalsengeområde PSA 1 77 Kontor 1 m/møteplass ,0 1B 1B.7 Skjerming PSA Sengerom 2 Skjerming ,0 1B 1B.7 Skjerming PSA WC/dusj 0 skjermingsenhet 1 5,5 5,5 1B 1B.7 Skjerming ABUP/PS PSA Opphold 0 skjermingsenhet ,0 I tilkny tning til sengerom i skjermingsenheten 1B 1B.4 Normalsengeområde 1B 1B.4 Normalsengeområde 1B 1B.5 Normalsengeområde 1B 1B.4 Normalsengeområde 1B 1B.4 Normalsengeområde 1B 1B.4 Normalsengeområde 1B 1B.4 Normalsengeområde 1B 1B.4 Normalsengeområde 1B 1B.4 Normalsengeområde 1B 1B.4 Normalsengeområde 1B 1B.5 Normalsengeområde ABUP/PS A 175 Undersøkelse ,0 ABUP/PS A 48 Garderobe 0 personal, besøk ,0 m oppbevaringsskap ABUP/PS A 80 Kopi ,0 lager rekvisita ABUP/PS A 71 Kjøkken ,0 Anretninsgkjøkken i boenehetene ABUP/PS A Lager ,0 ABUP/PS A 87 Lager ,0 lintøy evt. i skap ABUP/PS A 87 Lager ,0 lintøy evt. i skap ABUP/PS A 87 Lager ,0 Felles lager ABUP/PS A 28 Desinfeksjon 0 rengjøring 1 8 8,0 ABUP/PS A 186 Vaskerom ,0 A 10 Av fall ,0 avfall, urent tøy ABUP + PSA 1 947,0 Side 14 av 23

15 3.1.3 Sikring (1B.6) For sikkerhetspsykiatri er det programmert to døgnenheter etter samme prinsipp som de "generelle" døgnenhetene (delfunksjon 1B.4 Normalsengeområde). Det er viktig at døgnenheten for sikring utformes på linje med de andre generelle døgnenhetene, med stor grad av fleksibilitet mellom døgnenhetene. Hensynet til generalitet skal veie tyngre enn det eksakte behovet for antall døgnplasser i sikkerhetsenheten. Dette må likevel ikke komme i motsetning til de absolutte krav til fysisk sikkerhet og robusthet. Sikkerhetstiltak må veies mot pasientens behov for kontroll over egne omgivelser og behovet for imøtekommende omgivelser som ikke uttrykker maktbruk. Synlige sikkerhetstiltak er sterke uttrykk for kontroll og overvåking (Bergsland, 2009). Tradisjonelle sikkerhetstiltak vil være: Gardinoppheng og annet som ikke tåler mer enn 15 kg belastning. Ikke knusbare speil. Unngå skarpe kanter. Gode alarmsystemer Skjerming (1B.7) Sengerom i skjermingsenhet er programmert til 16 m², og tilknyttet et eget oppholdsrom, samt WC med universell utforming. Funksjonen med egne rom for spesialseng til beltelegging er tatt ut av programmet. Bakgrunnen er at fagmiljøet planlegger for å kunne utføre tiltak som beltelegging på sengerom eller i skjermingsenhetene. Design, materialvalg og utstyr skal forebygge villet egenskade eller selvmord, og ha en høy robusthet mot slitasje. I tabell 2 vises romprogram for to skjermingsenheter. Tabell 2 Romprogram for delfunksjon 1B.7 Skjerming HFID DFID Delfunksjon PSA/ ABUP RNID Romnavn SID Rom-spesifikasjon 1B 1B.7 Skjerming ABUP 134 Sengerom 2 Skjerming ,0 1B 1B.7 Skjerming ABUP 199 WC/dusj 0 Skjerming 1 5,5 5,5 Antal l Kvm Sum Kommentarer 1B 1B.7 Skjerming ABUP 108 Opphold 0 Skjerming ,0 I tilknytning til sengerom i skjermingsenheten 3.2 Undersøkelse og behandling Akuttmottak (2B.1) Tabell 3 viser programmert areal til mottaksfunksjon (PAM) for pasienter som kommer som øyeblikkelig hjelp. Det er programsatt ett mottaksrom og et generelt undersøkelsesrom, samt sluse, venteplass med WC, og en arbeidsstasjon for personell. Ved utforming av PAM må det tas hensyn til en særskilte krav knyttet til sikkerhet og robusthet i valg av løsninger, materialer og utstyr. Side 15 av 23

16 Tabell 3 Romprogram for delfunksjon 2B.1 Akuttmottak, Alternativ 2 HFID DFID Delfunksjon PSA/ ABUP RNID Romnavn SID Rom-spesifikasjon Antal l Kvm Sum Kommentarer 2B 2B.1 Akuttmottak P 142 Sluse ,0 2B 2B.1 Akuttmottak P 189 Venteplass ,0 2B 2B.1 Akuttmottak P 198 WC ,0 2B 2B.1 Akuttmottak P 175 Undersøkelse 28 Mottak ,0 2B 2B.1 Akuttmottak P 5 Arbeidsstasjon ,0 inkl medisinrom 2B 2B.1 Akuttmottak P 175 Undersøkelse ,0 Undersøkelse og behandling 2B 2B.1 Akuttmottak P 199 WC/dusj 0 m badekar 1 8 8,0 2B 2B.1 Akuttmottak P Lager ,0 Tøy, forbruksvarer, utstyr 2B Akuttmottak 103, Poliklinikk (2B.5) Det er programsatt totalt 48 poliklinikkrom og 4 undersøkelses- og behandlingsrom, jf. tabell 4. I tillegg er det programmert to større kontorer for ambulerende team. Etter ny vurdering i fagmiljøet er det besluttet å la ECT-funksjonen (elektrosjokkbehandling) med areal utgå under forutsetning om at ECT-behandling ivaretas i den somatiske delen av sykehuset. Det vil være mer hensiktsmessig å ha denne funksjonen i hovedbygget for somatikk da det er kostbart og vanskelig å drifte i forhold til tilgang på anestesi etc. Tabell 4 Romprogram for delfunksjon 2B.5 Poliklinikk, Alternativ 2 HFID DFID Delfunksjon 2B 2B.5 Poliklinikk 2B 2B.5 Poliklinikk 2B 2B.5 Poliklinikk 2B 2B.5 Poliklinikk 2B 2B.5 Poliklinikk 2B 2B.5 Poliklinikk PSA/ ABUP RNID Romnavn SID Rom-spesifikasjon Antal l Kvm Sum Kommentarer P 189 Venteplass ,0 Desentrale venteplasser P 48 Garderobe 0 personal, besøk ,0 P 198 WC 2 HC 1 6 6,0 P 198 WC ,0 P 175 Undersøkelse ,0 Ett av rommene til nevropsykolog P 16 Behandling ,0 Fysioterapi 2B 2B.5 Poliklinikk PSA 77 Kontor 1 m/møteplass ,0 Ambulant team Kliniske kontorfunksjoner PSA 76 Konsultasjon/kontor 1 m/møteplass ,0 Redusert fra kontorer Kliniske kontorfunksjoner ABUP 76 Konsultasjon/kontor 1 m/møteplass ,0 Lokaliseres sammen med ABUP (Redusert fra 6 til 4 kontorer) Kliniske kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner 2B 2B.5 Poliklinikk 2B 2B.5 Poliklinikk P 98 Møte ,0 Møte/undervisning 22 plasser P 71 Kjøkken 7 Tekjøkken 1 5 5,0 P Lager 0 rent ,0 Forbruksvarer, utstyr P 10 Av fall ,0 2B 2B.6 Poliklinikk 785,0 3.3 Ikke-medisinsk service Det er programmert areal for avfallshåndtering, plass til oppstilling av renholdsmaskiner, verksted med mulighet for renhold, samt lagerfunksjoner. Med en lokalisering som vist i skisseprosjektet forutsettes det at det ikke er varm forbindelse til resten av sykehuset. Det planlegges derfor med eget mindre varemottak i Nybygg psykisk helse. Tabell 5 Ikke-medisinske service, Alternativ 2 og 3 Side 16 av 23

17 HFID DFID Delfunksjon Av fallshåndtering PSA/ ABUP RNID Romnavn SID Rom-spesifikasjon Antal l Kvm Sum Kommentarer P 10 Av fall ,0 Sentralt avfallsrom ved varemottak. Containere sentralt i sykehuset Avfallshåndtering 20, Renhold P 109 Oppstillingsplass ,0 renholdsmaskiner Inkl lager vaskemidler, moppevask Renhold P 194 Verksted ,0 vask utsyr, trykkspyling Renhold 50, Sentrallager P 87 Lager ,0 Sengeutstyr, Boder for pasieneiendeler, julepynt, utstyr for utendørsaktiviteter boder for pas som mm har Sentrallager P 87 Lager ,0 langtidsopphold Sentrallager P 87 Lager ,0 Mellomlager fra sykehusets sentrallager Sentrallager P 109 Oppstillingsplass ,0 traller, vogner Sentrallager P 89 Lasterampe , Sentrallager P 87 Lager ,0 Gartnerbod med utstyr til hage, gårdsrom, uteområder Sentrallager 300,0 3.4 Administrasjon Administrative kontorfunksjoner (5.1) Det er programmert 12 kontorer, samt 12 åpne kontorarbeidsplasser for administrative kontorfunksjoner. I tillegg kommer kliniske kontorer (konsultasjon/kontor) som i romprogrammet vises i tilknytning til poliklinikkarealene. Tabell 6 Romprogram for delfunksjon 5.1 Administrative kontorfunksjoner og 5.6 Kliniske kontorfunksjoner HFID DFID Delfunksjon Administrativ e kontorfunksjoner Administrativ e kontorfunksjoner Administrativ e kontorfunksjoner Administrativ e kontorfunksjoner Administrativ e kontorfunksjoner Administrativ e kontorfunksjoner Administrativ e kontorfunksjoner Administrativ e kontorfunksjoner Administrativ e kontorfunksjoner Administrativ e kontorfunksjoner Administrative PSA/ ABUP RNID Romnavn SID Rom-spesifikasjon Antal P 77 Kontor 1 m/møteplass ,0 l Kvm Sum Kommentarer P 77 Kontor 1 m/møteplass ,0 Kontor med møtebord med plass til 6 personer P 77 Kontor 1 m/møteplass ,0 2 rom a 6 kontorplasser, merkantil PSA og ABUP P 80 Kopi ,0 P Stillerom ,0 for felleskontor merkantil Endret fra 1 på 10 til 2 på 5m2 P 98 Møte ,0 Møte/undervisning 8 plasser P 98 Møte ,0 Møte/undervisning plasser. Også pauserom P 71 Kjøkken 7 Tekjøkken ,0 Ved stort møterom P 198 WC 2 HC 1 5 5,0 P 198 WC , kontorfunksjoner 309,0 3.5 Personalservice Det er programmert areal for garderobe, kafésone og overnattingsrom for pårørende og for vakthavende personell. Det er avsatt areal til ca. 110 garderobeplasser. En tradisjonell kantinefunksjon med garderobe og kjøkken er ved revisjon tatt ut av programmet, og erstattet med en kafésone/møteplass med et tilhørende minikjøkken. Kantinen var opprinnelig planlagt i tilknytning til et auditorium som ble tatt ut av programmet i mars Uten et auditorium med mulighet for å arrangere større konferanser, ser man ikke behovet fro en egen kantine i bygget. Tabell 7 Romprogram for delfunksjon 6.4 Garderobe, 6.5 Kantine og 6.6 Overnatting Side 17 av 23

18 HFID DFID Delfunksjon PSA/ ABUP RNID Romnavn SID Rom-spesifikasjon Antall Kvm Sum Kommentarer Garderobe P 28 Garderobe 3 herre ,0 Like mange kvinner og menn Garderobe P 48 Garderobe 2 dame , Garderobe P 198 WC ,0 WC og dusj inne i garderobene Garderobe P 199 WC/dusj , Garderobe 116,0 Endret fra kantine til sosial oppholdssone, og areal redusert fra 120 til Kantine P 67 Kantine ,0 60m Kantine P Kjøkken ,0 Reduseres fra 20 til 10 pga. endret funksjon Kantine P 198 WC 2 HC 1 5 5, Kantine P 198 WC ,0 Kapasitet ved større arrangement Kantine ABUP/PS 79, Ov ernatting ABUP/PS A 112 Ov ernatting 2 Pårørende 1 9 9, Ov ernatting A 199 WC/dusj 0 1 5,5 5, Ov ernatting PSA 112 Ov ernatting 1 Personale 1 9 9,0 Redusert fra 16 til 9m Ov ernatting ABUP/PS PSA 199 WC/dusj 0 1 5,5 5,5 Reduseres Hvilerom for fra pårørende. 2 til 1 (2 ov Se ernattingsrom forklaring i rapporten deler 1 WC/dusj) / med lekekrok Felles Opphold A 108 Opphold ,0 med alle - Til basen Opphold P 108 Opphold ,0 Besøksrom for langtidsinnlagte voksne som får besøk av sine barn Overnatting 69,0 3.6 Pasientservice 3.6.1Pasientbibliotek (7.5) Det er programsatt et pasientbiliotek på (45 m²). Pasientbibliotekets innretning skal understøtte et helbredende design som skaper positive og stimulerende distraksjoner fra pasientrollen. Biblioteket skal ha en fleksibel innretning som gjør det mulig å benytte rommet til ulike aktiviteter som f.eks. møter eller mindre arrangementer Rekreasjon (7.10) Det er behov for en treningssal (multirom) med god takhøyde (200 m²), samt et eget rom for trening på ulike stasjonære treningsapparater (40 m²). Aktuell aktivitet i treningssalen vil være volleyball, cricket, etc. Det er også ønskelig med buldrevegg/klatrevegg. Det vil være en fordel om treningssalen har enkel tilgang til uterom for utendørs ballspill etc. Treningssalen bør ligge i nærhet til treningsrom med apparater. Et lager for utstyr må være lett tilgjengelig fra både treningssal og treningsrom. Det er programmert et eget aktivitetsrom for f.eks. musikkaktiviteter (40 m²). Tabell 8 Romprogram for delfunksjon 7.5 Pasientbibliotek og Rekreasjon HFID DFID Delfunksjon Pasientbibliotek PSA/ ABUP RNID Romnavn SID Rom-spesifikasjon Antall Kvm Sum Kommentarer P 18 Bibliotek ,0 inkl kontorplass Pasientbibliotek 45,0 P 90 Lekerom ,0 Ved resepsjonsområdet P 108 Opphold 0 pårørende ,0 Ved Multirom resepsjonsområdet for trening og kulturaktiviteter; ballspill. buldrevegg, P 169 Trening ,0 klatrevegg. med scene P 77 Kontor 1 m/møteplass ,0 P 169 Trening ,0 Apparater for trening. P 48 Garderobe ,0 garderobe/dusj, dame/herre, wc og hcwc til multirom og treningsrom P 1 Aktiv itetsrom ,0 Musikk P 87 Lager ,0 til aktivitets-, trenings- og multirom P 11 Bad 0 M/badekar ,0 Spa. For innlagte pasienter P 48 Garderobe ,0 Til bad, inkl wc P 34 Dy rerom ,0 Hundehus P 34 Dy rerom Hundegård P 10 Av fall ,0 437, Vestiby le P Vestiby le ,0 Inkl venteplasser 7 10 Vestiby le PSA 36 Ekspedisjon ,0 3 arbeidsplasser. Post Endret fra 40 til 30m Vestibyle 130,0 Side 18 av 23

19 3.7 Undervisning og forskning Undervisning (8.5) Alle møte- og undervisningsrom skal utformes skal at de kan benyttes mest mulig fleksibelt. Rommene skal være en felles ressurs, uten at enheter eller avdelinger skal ha eierskap til rommene. Tabell 9 Romprogram for delfunksjon 8.5 Undervisning, alternativ 2 og 3 HFID DFID Delfunksjon PSA/ ABUP RNID Romnavn SID Rom-spesifikasjon Antall Kvm Sum Kommentarer Underv isning ABUP ,0 Nærhet til ABUP! Underv isning PSA 139 Simulator ,0 Rom for trening, simulering og undervisning Underv isning Underv isning Underv isning Underv isning Underv isning P 77 Kontor 1 m/møteplass ,0 LIS/student/forskning. 2 rom, 9 plasser i hver P 146 Stillerom ,0 Fra 1 på 10m2 til 2 på 5m2 P 98 Møte ,0 Møte/undervisning P 98 Møte ,0 Møte/undervisning P 198 WC ,0 HCWC i kantine Undervisning 233,0 4.Romprogram Tabell 10 viser netto programareal (6 480 m²), fordelt på hoved- og delfunksjoner, jf. "Klassifikasjonssystemet for helsebygg", versjon: [ ]. Tabell 10 Netto programareal fordelt på hoved- og delfunksjoner. HFID Hovedfunksjon DFID Delfunksjon Sum Kommentarer 1B Opphold, psykisk helse og rusbehandling 1B.4 Normalsengeområde sengerom fordelt på 70 PSA + 10 ABUP 1B Opphold, psykisk helse og rusbehandling 1B.7 Skjerming skjermingsrom 2B Undersøkelse og behandling, psykisk helse og 2B.1 Akuttmottak 103 2B Undersøkelse og behandling, psykisk helse og 2B.6 Poliklinikk Ikke-medisinsk service 4.1 Avfallshåndtering 20 4 Ikke-medisinsk service 4.8 Renhold 50 4 Ikke-medisinsk service 4.11 Sentrallager Administrasjon 5.1 Administrative Personalservice 6.4 Garderobe Personalservice 6.5 Kantine 79 6 Personalservice 6.6 Overnatting 69 6 Pasientservice 7.5 Pasientbibliotek 45 7 Pasientservice 7.10 Rekreasjon Pasientservice 10 Vestibyle Undervisning og forskning 8.5 Undervisning 233 Totalt netto areal (programareal) Romprogram følger som eget vedlegg (*). Side 19 av 23

20 Litteraturliste Acute mental health care: briefing note Policy Unit, Royal College of Psychiatrists, November Om hovedspørsmål I britisk psykiatri Alexander, C. et al: A pattern language: towns, buildings, construction. New York, Oxford University Press. Om mønstre i våre (daglige) liv. Flere kan appliseres på psykiatriske avdelinger. Baker,A., Llewelyn Davies, R., Sivadon, P. : Psychiatric Services and Architecture, WHO, Geneve Mange prinsipper har fortsatt gyldighet Beauchemin, K.M, Hays, P.: Morning sunlight reduces length of hospitalization in bipolar depression Journal of affective disorders, Vol. 62, Issue 3, pp Artikkel som brukes av Ulrich, m.fl. for å argumentere for at pasientrom i bygg for døgnbehandling bør ha morgensol. Berg, J.E.: Akuttpsykiatri for leger og sykepleiere. Hertervig Forlag, Stiftelsen psykiatrisk Opplysning, Stavanger. 2.opplag Referansebok. Egentlig meget svak på bygg/ rom og behandling Bergsland, K.H.: Psykiatri og fysiske omgivelser, Evaluering av psykiatrisk avdeling Fylkessjukehuset i Haugesund, SINTEF-rapport A91044, Trondheim Prinsipper som ligger til grunn for psykiatrisk behandling og rom. Bergsland, K.H.: Planlegging og evaluering av fysisk miljø i psykiatriske institusjoner, Delutredning 3, 1993, Helsedirektoratets prosjekt Evaluering av psykiatriske helsetjenester. Oppsummering og generalisering av referansen over Bergsland, K.H.: Fysiske omgivelser og psykisk helse, Psykiatri 2000, Utviklingsplan for Sør- Trøndelag Psykiatriske sykehus, vedlegg 3. Trondheim Bergsland, K.H.: Appealing to normalcy, evaluation of environments for psychiatric care. Udatert. Bergsland, K.H.: Hva vet vi (ikke) om sammenhenger mellom helse og omgivelser i psykisk helsevern?, Omsorg, Nordisk Tidsskrift for palliativ medisin, Nr.2/2007, pp Fagbokforlaget. Bergsland, K.H.: Kan gode bygg bidra til psykiatrisk behandling? Suicidologi nr.2/2008. Universitetet i Oslo. Bergsland, K.H.: Fler plus än minus. Arkitektur som medicin, pp Ed.: Lena From, Stefan Lundin. ARQ Stiftelsen för arkitekturforskning. Göteborg, Colman, A.: Territoriality in man a comparison of behavior in Home and hospital. American Journal of Arthopsychiatry, 1968; 38(1): Om territorialitet Curtis, S., Gesler, W., Priebe, S., Francis, S.: New spaces of inpatient care for people with mental illness: A complex rebirth of the clinic?, Health & Place 15 (2009), pp Akuttenheten som link mellom næromgivelser og institusjon. Diskusjonen kan brukes I drøfting av alminneliggjøring. Side 20 av 23

21 Daykin, N., Byrne,E., Soteriou, T., O Connor, S., Francis, S.: The impact of art, design and environment in mental healthcare: a systematic review of the literature. The journal of the Royal Society for the Promotion of Health, 2008, Vol 128, March 2008, pp Om døgnenheten som transittsted for pasienter. Ikke hjem, ikke asyl. Fort for hvile. DH Estates, CSIP Acute care Programme: Laying the foundations for better acute mental healthcare. London: The Stationary Office, May 2008 *Evans, G. The Built Environment and Mental Health. Journal of Urban Health. Vol. 80, No.4, December The New York Academy of Medicine. Om direkte og indirekte faktorer som påvirker mental helse også i institusjoner. Personlig kontroll, støttende omgivelser og restituering fra stress påvirkes av egenskaper ved de fysiske omgivelsene Fremtidens psykiatri. Generalplan for psykiatrien i Region Syddanmark. August www. Fremtidenspsykiatri.dk Rapporten inkluderer bygningsmessige prinsipper som bør anvendes i byggeriet i sykehuspsykiatrien og lokalpsykiatrien. *From,L., Lundin,S (red): Arkitektur som medicin, ARQ Forlag, Göteborg Gjennomgang av Õstra sjukhuset, psykiatriska kliniken (Gõteborg). Drøfting og evaluering av bygningen som redskap for psykiatrisk behandling. Gross,R., Sasson, Y., Zarhy,M., Zohar, J.: Healing Environment in Psychiatric Hospital Design. General Hospital Psychiatry 20, pp , Endringer i omgivelser virker på behandlingen og på utfallet. Mange eksempler, med støtte i referanser fra 70- og 80-årene Gralton, E.: The environment psychiatric patients create for themselves. The Psychiatrist (2001) 25: pp The Royal College of Psychiatrists. Om omgivelsespsykologi, spesielt at det er et forhold mellom et individs indre verden og den ytre verden man skaper. Dramatiske og kaotiske personlige omgivelser ses hos pasienter med blant annet schizofreni. Huffcut, J.C.: Maximizing healing: Evidence-based design and adolescent behavioral health A case study. Healthcare Design Magazine, Feb *Johansson, M.: Fysisk miljö i särskilda boenden för personer med psykiska funktionshinder en litteraturgjennomgång. Boendeprojektet, delrapoort 10. Växjö universitet, Sammenfatning av aktuell teori om modeller for å beskrive forhold mellom menneske og miljø. Og om arkitektur og fysisk helse. Viktige referanser. Karlin, B.,Zeiss,R.: Environmental and Therapeutic Issues in Psychiatric Hospital Design: Towards best practices. Psychiatric Services 57: , October Omgivelsene spiller en signifikant, men ofte undervurdert rolle i hvordan pasienter og personale fungerer. Lite vitenskapelig artikkel 5.Kolstad, A.: Helbredende kunst finnes det? Betydningen av utsmykking og estetikk i helseinstitusjoner Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 44, nummer 8, 2007, side Velbegrunnet teoretisk fundert artikkel om kunstens betydning for blant annet utfall av behandling Side 21 av 23