ØKONOMIPRISEN 2004 komplett manus per 16/ Tidskonsistens og konjukturer. ØKONOMIPRISEN 1969/ Økonomi og statistikk

Transkript

1 ØKONOMIPRISEN 2004 komplett manus per 16/ Tidskonsistens og konjukturer ØKONOMIPRISEN 1969/ Økonomi og statistikk 00:43 V.O: Vi tar økonomiske beslutninger ut fra hvordan vi tror økonomien vil se ut i nær fremtid. Gode tider skaper forventning om ytterligere økonomisk vekst. Dårlige tider skaper på sin side skepsis og frykt for økonomisk uvær. Slik går økonomien i bølger. Dette vet myndighetene. Siv Jensen: Vår viktigste kapital når vi skal løse utfordringene er kunnskap og alles arbeidsinnsats 01:06 V.O: Gjennom økonomisk politikk kan myndighetene dempe disse bølgene. De kan påvirke hvordan markedet, forbrukerne og selskaper oppfører seg. Målet er klart: Kontrollert inflasjon, lav arbeidsløshet... En jevn økonomisk vekst og gradvis økt velferd for landets innbyggere. Veien til dette målet er derimot ikke like klart. Hvordan reagerer markedet hvis en regjering uventet skifter kurs? 01:34 V.O: Hva skjer hvis markedet ikke reagerer slik som en regjering har forventet? Hva er den optimale strategien for økonomisk politikk når økonomien rammes av konjunktursvingninger? Hei, gratulerer, velkommen til Stockholm Takk for det V.O: I 2004 ble Finn Kydland og Edward Prescott tildelt økonomiprisen i økonomi. Det er særlig to arbeider som lå til grunn for utmerkelsen. 01:58 V.O: Den ene handler om problemet med endringer i rammebetingelser i økonomisk politikk, såkalt tidsinkonsistens, det andre er om drivkreftene bak konjunktursvingninger. Det var i Bergen i 1974 på Norges Handelshøyskole at Kydland og Prescott gjorde sitt første gjennombrudd. Edward Prescott: han fikk meg til Norge i Vi skrev da vår utredning om tidskonsistens. Det var om våren og vi jobbet til sent om ettermiddagene. Vi var bare tre personer på skolen der: Finn, jeg og hun som vasket gulv. Vi var alltid i veien for henne. V.O: I løpet av dette året skulle de to økonomene definere et grunnleggende problem innen økonomisk vitenskap. Hva anngår pengepolitikk, finanspolitikk, økonomisk politikk generelt, synes jeg at det er best at politikerne har minst mulig å si. Politikernes kortsiktighet med hensyn til økonomisk politikk er problematisk. 02:36

2 03:05 03:36 V.O: La oss tenke på økonomisk politikk som en regatta. To lag med identiske båter skal kappseile fra punkt A til punkt B. Fantastiske forhold på fjorden i dag. Begge lag holder god fart. Ojojoj, dette blir jevnt! V.O: Båtene har valgt hver sin strategi basert på båttype, mannskap og værvarsel. Men akkurat som i økonomien kan forutsetninger endre seg. Høyere råvarepriser, nye teknologier, svakere kjøpekraft. Hvordan reagerer skipperen da? Vi får beskjed om at vindretningen har snudd! Lag B velger å seile medvinds! Se for en fart! De har fullstendig parkert lag A V.O: Noen ganger kan det være lønnsomt å bytte strategi underveis, i hvert fall på kort sikt. Lag B bautet til babord og styrbord og hadde lenge ledelsen. Men Lag A vant, fordi de bant seg til masten og valgte stø kurs. 04:03 V.O: I økonomien tjener investorer seg styrtrike på finansbobler, aksje-spekulanter dobler formuen på en god børsdag. Samfunnsøkonomene og politikerne må tenke annerledes. Kydland og Prescotts modeller viste at forutsigbarhet og langsiktig tenking er det som gir best forutsetninger for jevn og sunn økonomisk vekst. 04:23 Økonomi kan oppsummeres med ett ord: Forvetning. Folk har forventninger. Hva de gjør, bestemmes av hva folk tror vil skje. Nettopp! I et system med godt styre bør folk vite hva spillereglene er, og reglene må følges. Ja, det er da man får godt resultat. 04:46 Rolf Jens Brunstad: Og Kydland og Prescotts svar på dette her? Vi må hjelpe politikerne å forplikte seg til å føre en fast politikk, uansett hva som skjer. Slik at politkken da i større grad burde være basert på faste og gitte regler som vi følger uansett, enn at myndighetene til en hver tid kan bestemme seg for hva som passer best der og da. Hvis man har en slik politikk så vil det på lang sikt kunne være uheldig, og det er det Kydland og Prescott viser da i en veldig komplisert mattematisk modell i denne artikkelen. 05:18 V.O: I 1977 publiserte Kydland og Prescott artikkelen Rules Rather than Discretion. The Inconsistency of Optimal Plans. I artikkelen argumenterte de for at en fast økonomisk politikk ville gi best resultat over tid. Rolf Jens Brunstad: Man kan vel si at delvis - ut i fra de empiriske erfaringene vi hadde på 70-tallet og denne teorien til Kydland og Prescott så har man fått en omlegging av pengepolitikken i de fleste land sånn at sentralbanken har fått en mye mer uavhengig stilling.

3 05:51 06:23 Rolf Jens Brunstad: Og man har også forsøkt å finne fram til forskjellige typer regler for hvordan denne pengepolitikken skal føres, som da er åpne og erklærte. Og hensikten eller intensjonen er jo da at folk skal bli minst mulig overrasket over hva sentralbanken gjør, for den følger jo bare den regelen man har annonsert på forhånd. V.O: Storbritannia lyttet tidlig til disse rådene. Og en lovfestet langsiktig økonomisk politikk har gitt øyriket en eventyrlig økonomisk vekst de siste tiårene. V.O: Også her hjemme har nobelvinnernes ideer vært viktige i samfunnsøkonomien. Det mest konkrete er den såkalte Handlingsregelen, om bruk av renteinntektene fra Statens pensjonsfond Utland, altså Oljefondet. Den sikrer at man bruker av inntektene, ikke selve formuen. Politikere med dyre merkesaker kunne ellers lett latt seg friste til å øse av en slik pengebinge, og ødelegge totaløkonomien som resultat. Norges Bank spiller også en viktig rolle for en stabil økonomi. 06:51 Jan F. Qvigstad: Målene for Sentralbanken, de blir gitt av politiske myndigheter. Men de har delegert til uavhengige sentralbanker at de skal gjennomfør målet, og sette renten. Så de har uavhengighet i instrumentbruken. V.O: Og konkret gikk man over til å styre etter prisstabilitet ved å følge et inflasjonsmål. 07:11 Jan F. Qvigstad: Hvis du har stabile priser, så er det det beste bidraget vi kan gi til økonomisk vekst. Norge har hatt en tradisjon med å ha fast valutakurs. Men det systemet brøt sammen på 90-tallet fordi det som var riktig rente for å ha stabil valutakurs var ikke riktig rente for norsk økonomi. 07:32 V.O: På sommeren 1975 reiste Ed Precott tilbake til universitetet sitt i USA. Prescott og Kydland skiltes i turbulente tider. Den 6. oktober 1973 angrep Syria og Egypt overraskende Israel. Etter 18 dagers stridigheter led Egypt og Syria et ydmykende nederlag, og ble tvunget til å skrive under en fredsavtale. Krigen ble kortvarig, men konsekvensene ble langvarige og store for hele verden. 08:01 V.O: Som en følge av krigen stanset de arabiske landene å levere olje. Olje ble mangelvare, bensinprisene skjøt i været. Ja, det skjer på motorveien utenfor Oslo, denne bilfrie søndag, den første vi har hatt i Norge siden krigens dager. V.O: Det ble innført rasjonering på bensin i Norge. Den plutselige mangelen på olje forplantet seg videre i økonomien. Industrien stanset opp, folk mistet jobben, prisene steg. Verdensøkonomien gikk inn i en langvarig lavkonjunktur.

4 08:31 Rolf Jens Brunstad: Konjukturer er en betegnelse som vi bruker på svingninger i økonomien. Normalt er det jo slik at økonomien vokser fra år til år. Nasjonalproduktet vokser fra år til år, mens den faktiske produksjonen har en tendens til å svinge rundt kapasiteten, så av og til har vi lav kapasitetsutnyttelse, da sier vi at vi har en konjunktur nedgang, en konjunktur-bunn. Og av og til så presser vi kapasiteten til det aller ytterste og da sier vi at vi har en konjunktur topp. 09:04 Rolf Jens Brunstad: Dette ser ut til å være noe som henger mer eller mindre uløselig sammen med et markedsøkonomisk system. V.O: En konjunktur er definert som svingninger rundt gjennomsnittlig økonomisk aktivitet i en markedsøkonomi. I en høykonjunktur er aktiviteten høyere enn normalt og i en lavkonjunktur er aktiviteten lavere enn normalt. Konjunktursvingninger påvirker økonomisk vekst over tid. Å forutse og begrense konjunktursvingningene er en viktig oppgave for myndighetene. V.O: Kydland og Prescott hadde sin egen oppfatning av hva som kunne være årsaken. De lanserte realkonjunkturteorien. Rolf Jens Brunstad: Før Kydland og Prescott lanserte lanserte denne såkalte realkonjunkturteorien, så mente vel de fleste at etterspørselen var for høy når vi var i en konjunkturoppgang og at etterspørselen var for lav når vi var i en konjunkturnedgang. 09:37 09:58 Rolf Jens Brunstad: Mens det som Kydland og Prescott viste i denne artikkelen, det var at man forsøker å dempe en oppgangskonjunktur, så betyr det at man hemmer den naturlige økonomiske veksten, og hvis man forsøker å hindre en konjunkturnedgang så er det at man forsøker å heise seg opp etter håret, det er reelle forhold som gjør at produksjonen går ned, og det må vi bare avfinne oss med. 10:32 V.O: I de siste 100 årene har store deler av verden gjennomgått en ekstrem forvandling. Vi har gått fra et jordbrukssamfunn som lever av det jorda gir oss til et høyteknologisk forbrukersamfunn med en overflod av varer du kan kjøpe. Teknologien har fått mer ut av resursene om igjen og om igjen. Det har gitt økt lønnsomhet, som igjen fører til billigere varer. Forbruket øker, produksjonen øker og arbeidstilbudet øker. 10:59 V.O: I praksis har den vestlige verden gjennom hundreåret hatt en serie med høykonjunkturer, med nærmest kontinuerlig økonomisk vekst. Rolf Jens Brunstad: Teknologiske fremgangen for eksempel, hvis den går i sprang, koblet sammen med at det tar tid å bygge nye maskiner, bygge nye fabrikker og så videre, sånn at det tar lang tid å tilpasse kapasiteten til de nye oppfinnelsene.

5 11:24 Rolf Jens Brunstad: Så kan faktisk det føre til at økonomien går i sånne bølger som vi observerer i konjunktursykene. Og hvis konjunkturene hovedsakelig skyldes sånne forhold, så er jo da policyimplikasjonen av det man bør ikke gripe inn. For det bare gjør situasjonen verre. 11:40 V.O: Norge har på mange måter adoptert Kydlands og Precotts råd om å føre en langsiktig og stabil økonomisk politikk. Dette har bidratt til en jevn inflasjon, lav arbeidsledighet og en jevn økningen av velferden på hele 2000 tallet...