ANNA KAROLINE Norsk Jektefartsmuseum F1 dato 30. sep. 2015

Transkript

1 ORIENTERING Fartøyet Jekta Anna Karoline er en 60 fots Jekt eiet av Nordlandsmuseet. Det ønskes tilbud på istandsetting av fartøyet for utstillingsformål. Nedenfor følger en beskrivelse av fartøyet og dets nåværende tilstand og en beskrivelse av de arbeider som tilbudet skal omfatte. I 2013 foretok Hardanger Fartøyvernsenter en befaring og laget en rapport. Utdrag av denne er presentert nedenfor. Historikk Anna Karoline er bygget i 1876 på Brataker i Mosvik, Trøndelag. Fartøyet var klinkbygd furu på furu, og bygd som flakejekt. Det er ca. 60 fot langt, 21 fot bredt og stikker ca. 6 fot uten og fot med last. Fartøyet laster ca. 90 tonn. Etter et havari på Kirangrunnen ca ble jekta slippsatt og fikk kravellhud. I 1903 ble det satt inn en 16 hk. hjelpemotor av merket «Kelvin». I forbindelse med reparasjon etter et nytt havari, denne gangen på havnen i Bodø ca. 1908, ble det lagt heldekk på fartøyet. I følge Arne Emil Christensen, som befarte Anna Karoline i 1983, ble fartøyet på det samme tidspunkt (1908) forhøyet med to bordganger. Side 1

2 Anna Karoline med dagens dekksarrangement. Side 2

3 I 1916 ble det satt inn en 30 hk. Avance-motor til erstatning for Kelvin-motoren. Firmaet J. Angell og Sønner A/S kjøpte Anna Karoline i 1929 etter at den en stund hadde ligget i opplag i Trondheim. På det tidspunktet hadde den ennå full seilføring men ble avrigget i Den hadde da vært et seilførende lastefartøy i over 50 år. Samme år, i 1932, ble det utført en del større reparasjoner på fartøyet, bl.a. ble det laget nytt akterspeil og nytt dekk akter og fremme. På begynnelsen av tallet ble skroget overvanns fornyet. Anna Karoline i Nordlandsmuseets eie Nordlandsmuseet kjøpte Anna Karoline av J. Angell og Sønner i 1954 og jekta har således vært i museets eie i over 60 år, en stor del av jektas levetid. I 1959 ble fartøyet landsatt på et betong fundament og med oppstøtting av sidene. Det ble også påbegynt impregnering av fartøyet med pentaklorfenol (PCP). Først i 1980 kom jekta under tak i det som var ment som et provisorisk bygg, men som den i dag 33 år etter stadig står i. På et tidspunkt (1970- tallet?) er det brukt impregneringsmidlet Improsol på fartøyet. Johan Kloster fra Sjøfartsmuseet i Oslo laget i 1979 og i 1983, sistnevnte årstall i samarbeid med Arne Emil Christensen en tilstands- og bevaringsvurdering av Anna Karoline. På bakgrunn av konklusjonene i den første rapporten ble det satt inn en del tømmer i forskipet for å styrke skipet til en påtenkt flytting til Sjøgata i Bodø sentrum og senere tilbakeføring til flakejekt med rigg. Imidlertid ble Anna Karolines verdi som skipshistorisk primærkilde tungt vektlagt i befaringen i 1983, ikke minst på bakgrunn av restaureringen og tilbakeføringen av Pauline (Nævra) til seilførende flakejekt. Konklusjonen var her at en ikke ønsket en restaurering av jekta, i betydning tilbakeføring og rigging, bl.a. fordi man nå hadde Pauline som et eksempel på et slikt fartøy. En ønsket heller ikke en flytting av jekta da en mente at skroget var for nedbrutt til å tåle en slik belastning. Det satte en stopper for planene om flytting og tilbakeføring. I 1996 ble det foretatt en ny befaring av bl.a. Johan Kloster. Konklusjonene er her stort sett de samme som i 1983, dog vektlegges her impregnering med Boracol som en mulighet for å bevare eksisterende treverk. Etter et møte med Riksantikvaren er imidlertid den kjemiske behandlingen tatt ut av museets planer idet et klimaregulert hus ansees som tilstrekkelig for å stoppe råteangrepene. Tanken er at en i et slikt hus kan senke fuktigheten i treverket til et nivå hvor råtesoppen blir inaktiv. Bevaring i et slikt hus er hoved-ideen for det planlagte Jektefartsmuseet. Tilstanden til Anna Karoline 2013 Tilstanden til Jekta kan oppsummeres slik: Det meste av dekket, dekksbjelker og skandekk/vaterbord har store råteskader. Dekket fremme er fjernet i forbindelse med montering av ny stevn. Nedgangskapper og lyskasser har råteskader, men kan repareres. Mye av topptømmeret (spantetopper) er råtne, med unntak av forskipet hvor en del ble skiftet på begynnelsen av 1980-tallet. Store deler av bjelkevegerne er råtne og har råteskader. Side 3

4 Partiet midtskips hvor springet er lavest, er særlig hardt angrepet. Her er spantene nærmest jord og dekket er nær ved å falle sammen. Bunnen med kjøl, klinkhud og bunnstokker er i brukbar forfatning, det samme gjelder en del av de originale grodde knærne. Dette er sammen med fasongen av fartøyet de viktigste opprinnelige bygningshistoriske elementer. Rekke og en del av rekkestøttene er i brukbar forfatning med unntak av en enkelt pullert. En del hudplank er dårlige og mange spiker og trenagler mangler i huden. Huden er opptrevlet mange steder på utsiden. Jernet i båten, f.eks. vinsjen på dekket er kraftig rustet. Store deler av innredningen er demontert eller mangler, og det som finnes er svært medtatt. Fartøyet har partier hvor det er noe ute av fasong, men i det store og hele virker det som de oppstøttingstiltak som er gjort siden Anna Karoline ble landsatt har bevart fasongen på fartøyet. Riggen mangler. Tilbyder plikter å sette seg grundig inn i jektas tilstand ved selvsyn. Ved tildeling av jobben vil deltakelse på tilbudsbefaring bli tillagt vekt. BESKRIVELSE AV ARBEIDENE Omfanget av tilbudet. Nedenfor gjengis noen hovedpunkter av arbeidene for oversikts skyld. Detaljene fremgår av vedlagte spesifikasjon. Tilbudet skal omfatte restaurering av skrog og dekk. I tillegg skal tilbudet omfatte avstøtting utvendig, istandsetting av innredning, rigg og utrustning. Noen utførelser vil bero på samtidige vurderinger når det jobbes med fartøyet, da i samråd med Nordlandsmuseets representant(er) på prosjektet. Det henstilles sterkt til tilbudsgivere å ta en befaring av fartøyet for bedre at kunne sette seg inn i hva som kreves i en istandsettelse. Forhold som burde fremkomme av tilbudsbefaringen vil ikke kunne betraktes som uforutsette og berettige til tillegg i prisene. Prinsipper for restaurering Restaureringen skal foregå etter antikvariske prinsipp. Det vil si at deler som erstattes skal registreres iht vedlagte sjekklister eller likeverdige, og nye deler skal lages lik de som erstattes i samme materialer og forarbeidinger og med samme overflatebehandlinger. Nye deler som ikke finns fra før i fartøyet skal lages tidsriktige og i tidsriktige materialer og med tidsriktige overflatebehandlinger. Det Side 4

5 vil for eksempel si at beslag skal smis, ikke sveises. Det er viktig at fasongen på fartøyet tas vare på gjennom restaureringen og særlig viktig å bevare og behandle skånsomt er de eldste deler av fartøyet, som omfatter bunnen med klinkhud og bunnstokker, vertikale og horisontale knær og tverrskips knær i hver ende av lasterommet. Disse deler av fartøyet anses som unike skipshistoriske elementer. Ifm rekonstruksjoner og diverse utførelser kan jekta «Pauline» betraktes som referanseprosjekt, dog under hensyn til at «Anna Karoline» skal formidle mest mulig originalt kildemateriale og ikke skal settes i sjødyktig eller sertifiserbar stand. Jekta i utstilling Jekta skal tilbakeføres som seilende dekket jekt. Det vil si, grovt sammenfattet, at den skal restaureres slik den ser ut i dag men med rigg og innredning. a. Tilbakeføring til ca 1890, som seilførende dekket fartøy med kravellhud utenpå bunn av klinkhud. b. Grad av restaurering: i. Mest mulig kildemateriale skal beholdes, under hensyn til gjenværende styrke / publikums sikkerhet og til eventuell spesiell verdi som tilsier separat lagring / utstilling. ii. Dokumentasjon av utskiftede deler. Mulig konservering i utstilling eller magasin ivaretas av Nordlandsmuseet. iii. Varsomhet mot «overrestaurering»: 1. Vise håndverkernes merker. 2. Håndverktøy på overflater av nytt tømmer. 3. Bruksmerker, slitasjespor, mindre skader. 4. Deler med moderat nedbrytning, som likevel vurderes som forsvarlige å la bli i fartøyet. 5. Det relativt grove skipstømrerarbeidet, sett i forhold til de mindre Nordlandsbåtene. c. Ærlig fremstilling av opprinnelig skipstømmer, nytt tømmer og eventuelle avstivninger / forsterkninger med «fremmedelementer» i tre og stål. d. Åpning i garnering for innsyn til klinkhud, kjøl, kjølsvin, mastefot etc. e. Nytt dekk med bæreevne for publikum uten lastrestriksjoner. f. Mulighet for å styre publikums bevegelse på dekk med løpere og løse rekkverk. g. Fungerende stående og løpende rigg med storseil og toppseil (Nye komponenter eller, enda bedre, brukbare gamle komponenter fra magasin). h. Mulighet for en mindre nedskalering i høyden på mast og rigg uten at dette endrer opplevelsen av fartøyet i Jektehuset. i. Begrenset publikumsadkomst i lasterom under oppsyn av guide. j. Mer begrenset publikumsadkomst til lugar og kahytt under oppsyn av guide. k. Føringer på design av understøttelse til skroget. Side 5

6 i. Ærlig historisk / videreføring av eksisterende. l. Mulighet for å stille ut noe last i rommet. Sanering Som nevnt ble fartøyet i sin tid impregnert med PCP. Dette er en kraftig miljøgift som stadig finnes i ganske høye konsentrasjoner i dekket. Det meste av dekket antas å måtte fjernes. Dekkets tilstand er dårlig, men det er i tillegg av nyere dato og har mindre skipshistorisk verdi. Noen dekksbjelker og andre komponenter er så nedbrutt og gift-holdige at vil det være tjenlig å gjøre en sanering mer eller mindre som en samlet operasjon sammen med dekket. Dermed vil en oppnå å fjerne de mest forurensede deler av fartøyet rask til gavn for de som jobber med fartøyet og til gavn for omgivelsene. Parallelt med at fartøyet restaureres vil det bli reist et nytt bygg omkring det. Saneringen kan med fordel foregå i eksisterende vernebygg, og/eller i friluft mens man kan komme til med kranbil fra utsiden. Når dekket fjernes vil skroget miste et viktig styrkeelement. I forbindelse med dette blir midlertidig og permanent oppstiving av skroget meget viktig. Impregneringsmidlet Improsol ble prøvd på 1970-tallet. Dette var så flyktig at det i dag ikke lenger kan påvises spor. Vernebygg Det «provisoriske» vernebygget vil stå til skipstømrernes disposisjon i første fase av prosjektet. Bygget er en enkel konstruksjon av tre og presenning med bølgeblikktak. Det er bardunert til fast fjell. Skipstømrerne vil stå fritt til å demontere eller legge til elementer av vernebygget etter sine egne behov. Slike inngrep inklusive sikringstiltak og materialbruk skal være inkludert i enhetsprisene i tilbudet. Tiltak skal drøftes med stedlig rådgiver i byggeteknikk før de iverksettes. Riving, bortkjøring og deponering av vernebygget vil inngå i bygg-entreprisen. Men dersom skipstømrerne av hensyn til egne arbeider ønsker å tilby denne tjenesten, står de fritt til det. Understøttelse Jektas kjøl hviler på en bedding av betong i hele lengden. Skroget er understøttet i flere faser, dels med punktstøtter av tømmer og dels med linjestøtter av stål langs enkelte deler av spantene. Tilbudet skal inkludere nødvendig understøttelse for å bevare skrogfasongen. Omfanget må vurderes av tilbyder. Dette må gjøres rede for i tilbudet og være inkludert i prisene. Rådgiver i byggeteknikk vil kunne bidra med lastberegning og dimensjonering av støttene for museets regning. Museet ser for seg en videreføring av historisk understøttelse. Bygg-entreprisen vil omfatte et nedre skrått plan av betong som mer eller mindre følger terrenget under jekta. Dette vil være en vanntett dekkestøp med pumpekum for tilfeller av lekkasjer, stormflo m.v. Betonggolvet støpes inntil og rundt kjølens bedding av betong. Det antas også støpt inntil øvrig Side 6

7 understøttelse i første støpeetappe. I neste etappe vil tre-støtter måtte veksles ut til innfesting på overflaten av betongdekket, stubbene blir fjernet og åpningene gjenstøpt. Stål-støttene kan veksles ut tilsvarende eller støpes inn med tettefuger av ekspanderende materiale. Tilbudets priser må inkludere skipstømrers bistand under utveksling av understøttelser. Dekk / overvanns Dekk, rekke og deler av garnering må tåle belastninger fra publikum. Nyttelast / personlast kan antas til ca 500 kg/m2. Antakelig må hele dekket skiftes med dekksbjelker, vaterbord, skandekk og fyllstykker. Likeså må deler av bjelkeveger og reviser skiftes / manglende deler erstattes. Angående mengder og lengder se vedlagte spesifikasjon. Rekken kan bevares med unntak av 2 rekkestøtter som må skiftes. De resterende rekkestøtter, skansekledning, topprekke og svinerygg trengs å flikkes på. et arbeid vi har regnet til 50 timer. Skrog Som nevnt er båtens tilstand dårlig - spesielt midtskips. Fremme er det satt i en del spanter og en ny forstevn. En må regne med å skifte en del spant. Huden bør forboltes og spikres opp igjen de steder hvor huden har sluppet. Den skal drives forsiktig der hvor det mangler drev. Skroget skal overflatebehandles med olje og maling. Innvendig Innredningen må stykkes sammen av de deler som finnes, og til dels rekonstrueres. Deler ligger lagret forskjellige steder på Nordlandsmuseet. Det vises til vedlagte delefortegnelse. Garneringen kompletteres slik at ca 70% av rommet er dekket og tåler trafikk fra publikum. En åpning beholdes for publikums innsyn til klinkhud, kravellhud, kjøl, kjølsvin, mastefot etc. Detaljer drøftes med museet. Utrustning Fremme skal det lages palstøtte med beitinger og kranbjelker samt ankerspill etter forbilde av tilsvarende jekter, f.eks. Pauline. Fartøyet skal rigges som jekt, dvs. at en må etter forbilde av Pauline, tilgjengelige tidsriktige modeller og annen tilgjengelig dokumentasjon, rekonstruere mast, seil, tauverk og beslag tidsriktig og i forhold til fartøyets størrelse. Riggen skal være fullt fungerende men masten må antakelig lages litt kortere på grunn av høyden i bygget. Leverandør oppfordres til å tilby egnet brukt / historisk materiale dersom slikt skulle finnes. Dette kan tilbys med alternativ pris til rekonstruksjon / nybygg, og må drøftes med museet i hvert tilfelle. Side 7

8 BYGGEFASER 1. Arbeider i vernebygg eller utendørs, i forkant av bygg-entreprisen: a. Supplere permanent understøttelse til skroget. b. Midlertidig understøttelse og avstivning før demontering av komponenter. c. Sanering av dekk. Dels PCP-holdig. d. Sanering av dekksbjelker, spantetopper og annet nedbrutt / PCP-holdig skipstømmer. e. Andre tyngre inngrep. f. Montasje av tyngre deler som ror. g. Gjenoppbygging av nevnte konstruksjonsdeler 1) h. Legging av nytt dekk 1) i. Garnering 1) 1) 2) j. Dekksluke 2. Riving av vernebygg (antatt del av bygg-entreprisen). 3. Arbeider koordinert med bygg-entreprisens tidlig-fase 3) : a. Utveksling av understøttelse fra bakken til betongdekket. b. Arbeider som utløser mye støv, støy eller avgassing (maskinverktøy, overflatebehandling etc). Før bygget lukkes. c. Kranarbeider, f.eks. mast. Hvis hensiktsmessig før bygget lukkes. d. Annet etter behov og omforent fremdriftsplan. 4. Arbeider koordinert med bygg-entreprisen innendørs i tett bygg 3) : a. Lugar, kahytt 2) b. Stående rigg. c. Løpende rigg 2) d. Seil 2) 5. Arbeider som evt kan fordeles utover i tid i museets driftsfase 4) : a. Anker med spill og arrangement. b. Rorarrangement, natthus. c. Daviter, lettbåt. d. Løst utstyr. e. Løse innredninger. Anmerkning 1) : Kan om ønskelig legges til fase 4. Anmerkning 2) : Kan om hensiktsmessig legges til fase 5. Anmerkning 3) : Hovedbedrift og byggherre vil utarbeide risikoanalyse og klargjøre premissene for parallell produksjon på fartøy og bygg. Her legges til grunn at Jektehuset ligger først i byggentreprisens fremdriftsplan, slik at arbeid på jekta kan foregå relativt fritt de siste ukene frem mot Jektefartsmuseets åpningsdato. Anmerkning 4) : Museet vil klargjøre premissene for arbeider på jekta mens publikum er i samme rom. Et levende museum med pågående tradisjonshåndverk vil vekke langt større interesse enn en statisk Side 8

9 utstilling. Hvilke ytelser som til slutt vil inngå i denne restaurerings-entreprisen kan bli gjenstand for drøfting. Side 9

10 VEDLEGG 1. Spesifikasjon og mengdefortegnelse 2. Bilder. 3. Registrerings- og oppmålingstegninger. a. G. Juul 1983: i. Innredning ii. Kahytt iii. Lugar iv. Plan v. Dekk vi. Snitt med konstruksjonsdetaljer vii. Akterut i kahytt og innvendig akterspeil viii. E Forskip ix. F I Forre del lasterom x. F II Aktre del lasterom xi. Oppriss i snitt. b. Terje Hov 1977: i. Dekksplan, -konstruksjon ii. Linjetegning skrogkonstruksjon midtspant iii. Horisontale vannlinjer iv. Vertikale linjer 4. Fortegnelse over løse / demonterte / lagrede komponenter fra jekta med enkel tilstandsrapport. 5. Risikovurdering av inneklima ved forurensning av kjemiske og biologiske eksponeringsfaktorer. 6. Sjekkliste for antikvarisk registrering av kildemateriale. Side 10

11 Vedlegg 2: Bilder Eksempel på råtten dekksbjelke (ved skottet akter). En ser også undersiden av dekket som er sterkt angrepet av råte. Side 11

12 Dekksplankene (til venstre i bildet) ligger forskutt opp/ned fordi underlaget mer eller mindre er råtnet vekk. Kniven er stukket på skrå ned i natet og inn i kjernen av skandekket som på det nærmeste er jord. Vi ser akterover mot nedgangen til kahytten akter. Rekken er i rimelig god forfatning. Side 12

13 Råteskader i nedgangskappen fremme Fremme ved stevnen er det laget et stort hull for å få innerstevnen ned. Her er dekk, dekksbjelker, vaterbord og kne saget over. Side 13

14 Brukbar lyskasse akter. Nederst i bildet sees det oppråtnede akterdekket. Topptømmer og øverste bjelkeveger i bakken med råteskader. Hovedbjelkeveger saget over, noe som reduserer både langskips- og tverrskips styrke i skroget vesentlig. Side 14

15 Det dårlige partiet midtskips, babord side. Her er spant, bjelkeveger dekk og dekksbjelker gjennområttent. Også huden har råteskader. Klinkhuden i bunnen og bunnstokkene er i rimelig god forfatning Side 15

16 Vinsjen trengs å sandblåses og det bør lages og monteres treruller på akslingene. Side 16

17 Et av de originale knærne som er i rimelig god forfatning. Side 17

18 Anna Karoline på tallet Hudplanken er mange steder trevlet og «hårete» utvendig noe betyr at bindemidlet (ligninet) i treverket nedbrytes. Nedbrytningen skyldes sannsynligvis kombinasjonen av salt og fuktighet som skaper et basisk miljø. Side 18

19 Hekken på Anna Karoline. Foto Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseet Side 19

20 Hekken innvendig. Foto Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseet Side 20

21 Trapp fra dekk til akterlugar Side 21

22 Innredning akterlugar Horisontale og vertikalt kne i akterskipet Side 22

23 Baugband i forskipet. Vi ser en del nytt tømmer. Foto Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseet Fra forskipet. Vi ser en del nytt tømmer og de store tverrskips kne i forkant av lasterommet. Side 23