Norsk kraft i fremtidens Europa: Farvel til idealstaten, velkommen Kampen om statsmakten

Transkript

1 Norsk kraft i fremtidens Europa: Farvel til idealstaten, velkommen Kampen om statsmakten Gunnar S. Eskeland Sparebanken Vest Professor, NHH, SNF Statnetts Høstkonferanse Nydalen, 30. Oktober, 2013

2 Idealstaten: Hovedtesen bak velferdsøkonomiske prinsipper er nyklassisisme Mål som effektivitet, kvanta, kan nås uavhengig av mål om fordeling Hvis vi produserer det vi kan, kan vi (staten) fordele det (renten) som vi vil En pris på klimagassutslipp, ETS, er best og billigst og alment saliggjørende

3 Interessekamp: Motsatsen, fra klassikere (Marx, Ricardo, Smith) og moderne teori: Effektivitet og fordeling kan ikke skilles, men henger sammen

4 Klassikerne: der gode og onde krefter møtes, er det ikke bare snille barn eller snille menn - som styrer presangstrømmen

5 Idealstaten: Hovedargumentet bak én pris på miljø, eller på klimagassutslipp, er at dette blir eneste virkemiddel Det finnes mange argumenter for at det skal være flere virkemidler Men verdien av én pris, én skatt, eller ett kvotemarked blir da liten Som når fornybar favoriseres spesielt.

6 Idealstaten:

7 Interessekamp: 1) La oss studere hva én pris ville gjøre med fordeling av rente i Europa 2) (Bildet er simpelthen utålelig) 3) Så ingen må overraskes når ikke ikke ETS ruler.

8 Kortversjon; kraft i Europa 1) Det kan se ut som at Staten eies av kapitalen, eller stakeholders 2) Heldigvis. En stat i fri dressur er litt urovekkende. 3) Moderne miljø-økonomi snus på hodet: Løsningene må komme først, politikerne er såvidt djerve nok, uavhengige nok, til å prise miljøet etterpå Det kan ta tiår før kraft blir dyrt i Europa

9 Kortversjon II 1) Hvem som tjener og i hvilken rekkefølge er viktig 2) Idealstatsversjonen, læreboksversjonen av klimapolitikk ville gitt regntunge byger av fri cashflow over Norge og Frankrike 3) Bygge for Europa er en god ide. Lær av gass: Hvis Europa bestiller og betaler.

10 Kortversjon III 1) Hvis Norge skal bygge ny dyr kraft, dyrere enn markedet vil betale, hvor finner politikerne pengene? 2) Den norske ideen om grunnrente er en idé om exproprierbarhet. 3) Det er en god idé. Den innebærer at eierne av etablert vannkraft vil betale for ny, dyr fornybar kraft. 4) Denne ideen er like god nesten - for Europa som den er for Norge (en litt skremmende tanke).

11 Analysen: Hvem vinner og taper Hvem kan få inflytelse i politikken, og hvordan Hvordan får vi kombinasjoner av politiske virkemidler Se på transformasjon, prosess og aktiva

12 Kraftproduksjon (generelt, og i Europa): i. Langtlevende aktiva ii. Klimagassutslipp: noen forurenser, andre ikke iii. Kostbare utslippsreduksjoner: Tidlig skraping av anlegg Ny kapasitet som koster mer Lavere kapasitetsutnyttelse (politiske kostnader) iv. Varen handles lite internasjonalt, og ikke ut og inn av Europa. Lite substituerbar med handelsvarer

13 Elprodusenten: hva skjer om vi bare skrur opp utslippskostnaden? h h ( pe, w, tg ) ( pe( tg ), w, tg )

14 t g h y h e p t e g g h

15 Marginal økning i utslippskostnader: Svært enkelt: To effekter 1. markedet: hvis du er i et market der elprisen øker, så øker profitten din proporsjonalt med produksjonsnivået ditt 2. du: hvis du selv har utslipp, så reduseres profitten proporsjonalt med utslippene Samlet effekt er positiv for noen, negativ for andre. Null for veldig få

16 Fokus på eksisterende kapital, posisjoner

17 Effekten: store sjokk i fri cash flow, uten at noen utslippsreduksjoner skjer, uten at noen endring er igangsatt: Vannkrafteiere og kjernekrafteiere belønnes kraftig over natten, fossilkraftverdier nulles, bankene tar over, fossilkraft opereres fortsatt Først ved langt høyere utslippskostnader (enn de som nuller verdiene i fossilt) kommer vindmøller opp: transformasjon

18 Provosert? Neppe: Det vi får se er: Kryss-subsidier Kvoter gis ut gratis Støtte til energieffektivisering Støtte til R&D og teknologisk endring (En pris alene driver ikke prosessen)

19 Kraft i Europa: røft er halvparten fossilt basert, halve resten er kjernekraft (for noen år siden, når dette begynte ) Country Fossil fuels Nuclear France 8,6 76,5 Germany 62,5 29,4 Italy 77,4 0 Netherlands 90,7 4,2 Norway 0,4 0 Russia 64,6 15,4 Sweden 4 44,6 UK 73,5 23,4 Average Source: IEA, 2001a. Electricity statistics.

20 RESULTS-BAU

21 Analyse av Europa frem mot 2020: Utslippsreduksjoner tilgjengelig, ikke all verdens smerte involvert: Bedre energieffektivitet Substitusjon mellom fossile brensler Substitusjon til ikke-revolusjonerende fornybar Redusert produksjon i energiintensive handelsvarer (og karbonlekkasje) Elsektorens utslippsreduksjoner langt større enn dens proporsjonale andel

22 Elektrisitet vinner Alt tyder på og spesielt Europa-analysen at elektrisitet vinner som energibærer i en fremtidig klimavennlig økonomi Lett å bruke. Viktigere ettersom oppvarming blir lavere andel av totalen Lettere avkarbonisert enn mange andre sektorer El vil se seg om etter nye anvendelser Og karbonintensive aktiviteter, som transport, vil ha stor nytte av el.

23 Avbrytbarhet og grønt batteri Plan eller marked? Vår forskning: markedsdesign og infrastruktur, porteføljesynspunkt

24 Energi og el: overraskelsenes verden Funn Påfunn U-svinger

25 Take home Hvem tjener på hva forklarer politikken bedre enn nyklassisk teori Sektor i miljøendring har vinnere og tapere De som har faste aktiva er sårbare, men slett ikke maktesløse Hva Europa i. Trenger ii. iii. vil ha vil betale for Viktig for Norge og Norske aktører Å bli hørt i Europa Å høre etter i Europa

26 Forskning, og takk Forskningsrådets programmer Norklima og Renergi.Renergix..Klimaforsk (forhåpentlig) EU Partnere: Hydro, Statnett, Statkraft, NVE, BKK, BK Prosjekter: CenSES, Intreped, ICEPS, CELECT Partnere: NTNU, Sintef, Cicero, Frisch, SSB, IFE, Met, Kjeller Vindteknikk

27 Fornavn Etternavn, 27