Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Transkript

1 1

2 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes fra Kartverket Sjødivisjonen. Sjøkart, tidevannstabeller og distanse tabeller fra Kartverket Sjødivisjonen er gjengitt med tillatelse 1/G00. Utgitt av: Statoil Fuel & Retail Norge AS Innholdsfortegnelse Statoil Marine... Sentralt beliggende anlegg med havnekart... 4 Forklaringer til tabellen... Statens kartverk Sjø, Tidevannstabell... 0 Distansetabell for den norske kyst...5

3 Vi som arbeider med marine er: Navn Tittel/ansvarsområde Mobiltelefon Kontorsted E-post Arvid Husebø Sjef marine sales Stavanger arh@statoilfuelretail.com Brigt Helgeland Key Account Manager Marine 11 6 Stavanger nobih@statoilfuelretail.com Tor Ivar Iversen Offshore/Supply/Oljeselskap 51 Bergen tii@statoilfuelretail.com Bent Giskeødegård Trader/Øvrig sjøtransport Ålesund begi@statoilfuelretail.com Turid Karin Larsen Salgskoordinator Stavanger tul@statoilfuelretail.com

4 Kristiansand S, Kolsdalsodden Kolsdalsodden Tankanlegg Kolsdalsodden Fax: Kristiansand Vakttelefon: 1 5 Åpningstid 0:00 :0 Nominasjonstid Nominasjon bør skje helst med ett døgns varsel Kai (kaier) Dybde ved lavvann: Ca. meter Lengde: Ca. 0 meter Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Lagringskapasitet 00 m Leveringskapasitet m /t Maks. lengde ca. m ADO GO ppm. ex pipe. Lagringskapasitet 4000 m Leveringskapasitet m /t Bunkringsbåt Nei, men tankbil kan rekvireres Smøreoljer Nei Vann Vann er ikke til drikking på grunn av varmekabler på lina Spillolje Mottak formidles etter nærmere avtale Hovedkartserien nr. 45 4

5 Stavanger, Dusavik NorSea AS, Dusavik Kundesenter Tlf.: Vakt Dusavik: 0 61 Norse security: Vaktbu i Dusavik Åpningstid Døgnvakt Nominasjonstid Ved levering utenom ordinær åpningstid må nominasjon skje før kl. :0 Kai (kaier) stykk herav 5 stykk med bunkringspunkt, dybde 1 meter. Lengde: 600 tot. meter Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Lagringskapasitet 000 m Leveringskapasitet 0 0 m /time Bunkringsbåt Kan avtales ved forespørsel Smøreoljer Nei Vann over kai Ja Spillolje Mottak etter avtale miljøindustri (SAR med flere) tar seg av dette Hovedkartserien nr

6 Asco Base, Tananger ASCO Norge AS Vakttelefon bulk: Risavika Havnering 5 tananger.bulk@ascoworld.no Postboks Tananger Åpningstid Vakt 4/. Kai Dybdeforhold: 11 m. Bunkerskvaliteter Marinegassolje LSMGO 500 PPM Kapasitet 000 m Bunkringsbåt Kan formidles etter avtale Smøreoljer Nei Vann over kai Over kai. Pumpekapasitet opptil 50 m/t. ( 0 m/t og 00 m/t) Spillolje Mottak etter avtale med Franzefoss. Nominasjonstid: Ved leveringer utenom ordinær åpningstid må nominasjonen skje før kl :00. Hovedkartserien nr. 16 6

7 Haugesund L. Storesund & Sønner Tlf.: Postboks 5 post@storesundolje.no 460 Torvastad Vakttelefon: 4 0 Åpningstid Døgnvakt Kai (kaier) Dybde ved lavvann: 11 m Lengde 0/40/55 m Bunkerskvaliteter Marinegassolje Anleggsdiesel (vinterdiesel) over kai Kapasitet Lagringskapasitet 100 m Leveringskapasitet 0 m /t 4 slange Bunkringsbåt Lektring av bunkers kan arrangeres på forespørsel Smøreoljer Alle vanlige marinekvaliteter Vann Over kai. Pumpekapasitet opptil 0 m /t Spillolje Mottak etter avtale UREA Ja leveringskapasitet 5 m /t Hovedkartserien nr. 46

8 Bergen, Ågotnes CCB Ågotnes Bergen Tlf. dagtid: Coastcenter Base AS bestilling@ccb.no Postboks 55 Vakttelefon: 0 6 / Ågotnes Åpningstid Hverdager mellom 0:00 og 16:00 Til andre tider på døgnet, lørdag, søndag og helligdager må vakttelefon brukes. Bunkring utenom arbeidstid skal forhånds avtales med salgsansvarlig. Alle båter har meldeplikt til kaikontoret på CCB både før ankomst, og før avgang på VHF kanal. Tildeling av kaiplass utenom åpningstid, tlf Innseiling Vanlig innseiling til CCB er fra nord ved Fedje og inn Hjelte fjorden, og fra sør ved Marsteinen og inn Krossfjorden. I den sørlige innseilingen er det en bro mellom Knarrevik på Lille Sotra og Drotningsvik på Bergensiden. Broen har fri seilingshøyde på 50 meter ved middel vannstand. Produkter Marinegassolje. Sjøkart Norske sjøkart nr. 1 og. Britisk Admiralitetskart nr 00 VHF Havnevakt: VHF Kanal Kai Dybde - 50 meter, Lengde 0-16 meter Kapasitet Leveringsrate MGO 4 0 m pr time, 0m pr time. Vannlevering 0 m på kai 1/ og 50 m resten av kaier. Hovedkartserien nr.

9 Bergen, Mongstad Bergen, CCB Mongstadbase Kai og bunkersanlegg Administrasjon: Driftsleder: Tankanlegg kontor dagtid: Vakt bunkersanlegg: tankanlegg@mongstadbase.no Åpningstid: Døgnbemannet Kaikapasitet: Lengde: Dybde: Kai nr. 1a, 5 meter Kai nr. 1b, 5 meter Kai nr. 1c, 5 meter,4 meter,4 meter,4 meter Kai nr., 0 meter, meter Kai nr., 0 meter, meter Kai nr. 4, 1 meter,4 meter Kai nr. 5, meter 1,1 meter Fartøy har meldeplikt i henhold til kystverket sine retningslinjer og skal melde seg innen 4 timer for ankomst for tildeling av kaiplass. Havneleder: Tlf.: Mob: Lagringskapasitet: Marine Gassolje (MGO): 000 m Leveringskapasitet: m /time (kai 4: 0 m /time 4 slange Ingen avtale om bunkringsbåt Innforsyningslinjer fra alle kaier: DN 0 / PN 16 Utbunkringslinjer til alle kaier: DN 0 / PN 16

10 Florø Fjordbase Sundfjord Drift AS Postboks 0 Vakttelefon: 41 1 / Florø Åpningstid Døgnvakt Nominasjonstid For levering utenom ordinær åpningstid må nominasjon skje innen timer Kai (kaier) Vi kan levere fra 4 forskjellige kaier. -10 m pr time. Dybde meter. Kaiens lengde: 60 0 og 1 meter Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Lagringskapasitet 000 m Marinegassolje Leveringskapasitet 0 m /t,, 4 slange Bunkringsbåt Nei Smøreoljer Nei Vann Over kai. Pumpekapasitet slange m /t Vanlig slange 000 l/t 0000 l/t Spillolje Mottak formidles etter nærmere avtale Hovedkartserien nr. 4

11 Måløy Statoil Fuel & Retail Marine AS Tlf.: Brødr. Tennebø b-tenne@online.no Postboks Mobiltelefon: Måløy Åpningstid Kai (kaier) Bunkerskvaliteter Kapasitet Bunkringsbåt Smøreoljer Vann Spillolje UREA Døgnvakt Dybde ved lavvann på kaier: snitt ca. meter Lengde 0 0 meter Marinegassolje Lagringskapasitet, millioner liter Leveringskapasitet m /t stk. slanger 40 m /t 4 stk. slanger Etter avtale. Lektring av bunkers kan arrangeres på forespørsel Alle vanlige marinekvaliteter Over kai Mottak etter avtale Ja Hovedkartserien nr. 11

12 Ålesund, Larsgården Statoil Fuel & Retail Marine AS Tlf.: 0 11 Larsgården larsgarden@st1.no Postboks Vakttelefon bulk: Ålesund Tlf: Åpningstid 0:0 :0 Kai (kaier) Dybde ved lavvann: Maks. tillatt draft, meter Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Lagringskapasitet 6000 m for Marinegassolje Leveringskapasitet 00 m /t 4 eller 6 slange Bunkringsbåt Etter avtale. Lektring av bunkers kan arrangeres på forespørsel Smøreoljer Via forhandler: Øytank Bunkersservice AS. Vann Over kai. Pumpekapasitet opptil 50 m /t Nominasjonstid Ved levering utenom ordinær åpningstid må nominasjon skje før kl. :00 Spillolje Mottak etter avtale Hovedkartserien nr

13 Kristiansund N, NorSea AS, Vestbase Vestbase AS Tlf.: vb-bulk@norseagroup.com Omagt. 1 c 6500 Kristiansund Bulk mobil (dag og natt): Åpningstid 0:00 16:00 Nominasjonstid Ved levering utenom ordinær åpningstid må nominasjon skje før kl. 16:00 Kai (kaier) Dybde ved lavvann: Kai ) dyptgående meter Lengde 45 meter Kai 4) dyptgående meter Lengde 0 meter Kai 5) dyptgående meter Lengde 0 meter Kai 6) Vest dyptgående meter Lengde 0 meter Kai 6) Øst dyptgående meter Lengde 6 meter Kai ) dyptgående, meter Lengde 6 meter Kai ) dyptgående 1 meter Lengde 0 meter Alle båter har meldeplikt til kaikontoret på tlf før ankomst for tildeling av kaiplass Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Lagringskapasitet 00 m Leveringskapasitet 00 m /t 4 slange 0 m /t slange Bunkringsbåt Etter avtale. Lektring av bunkers kan arrangeres på forespørsel Vann Over kai. Pumpekapasitet 0m /t Spillolje Formidles etter avtale SAR AS tlf Hovedkartserien nr

14 Trondheim, Fagervika Circle K Norge AS Bynesveien 4 Vakttelefon: 4 5 Alle nominasjoner skal varsles 4 timer før ankomst på vaktmidt@statoilfuelretail.com 0 Trondheim vaktmidt@statoilfuelretail.com Åpningstid 0:00 :00 Nominasjonstid Ved levering utenom ordinær åpningstid må nominasjon skje i åpningstiden Kai (kaier) Dybde ved lavvann: 11 meter Lengde 60 meter Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Lagringskapasitet 500 m Leveringskapasitet 50 m /time Bunkringsbåt Nei Smøreoljer Nei Vann Nei Spillolje Nei Hovedkartserien nr. 45

15 00 m Sandnessjøen, Horvneset Sandnessjøen Tlf. dagtid: Helgelandsbase AS Horvneset 05 Sandnessjøen Åpningstid Ordinær åpningstid er hverdager 0:00 16:00 Nominasjonstid Ved levering utenom ordinær åpningstid må nominering skje før kl. 16:00 hverdager. Kai (kaier) Kai 1) Dyptgående,5 meter Lengde 0 meter Kai ) Dyptgående 0 meter Lengde 0 meter Kai ) Dyptgående 0 meter Lengde 0 meter Alle båter må meldes inn før ankomst på tlf til Havnevesenet for å få tildelt kaiplass Bunkerskvaliteter Marinegassolje 500 ppm Kapasitet Leveringskapasitet 4 0 m /t 000 m Bunkringsbåt Nei Smøreoljer Nei Vann Ja, over kai, pumpekapasitet 0 m /t Spillolje Formidles etter avtale via firmaet SAR AS Norgeskart Page 1 of

16 Bodø Statoil Fuel & Retail Marine AS Vakttelefon bulk: 4 11 ST1 Norge Vestervika Tlf.: depot Bodø vestervika@st1.no Åpningstid 0:0 :0 Nominasjonstid Mandag fredag før kl Lørdag søndag før kl 1.00 på fredag Alle bunkringer må nomineres. Kai (kaier) Dybde ved lavvann:,6 meter Lengde: 64 meter Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Leveringskapasitet 0 m /t slange 40 m /t slange Vann mm slange som gir ca. m /t Spillolje Formidles via Østbø A/S Hovedkartserien nr

17 Harstad, Gangsåstank Statoil Fuel & Retail Marine AS Gangsåstank, Tlf.: 05 0 Mercurveien post@bergtransport.no 40 Harstad Bunkringsvakt: Åpningstid 0:00 16:00 mandag fredag Utenom åpningstid: Min. 5 m pr. leveranse Nominasjonstid Ved levering utenom ordinær åpningstid må nominasjon skje: hverdager før kl. :00, dag før helligdag kl. 1:00 Kai (kaier) Dybde ved lavvann: Nord/øst meter Lengde 41 meter Sør/vest,5 meter Lengde 0 meter Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Store lagringskapasiteter Leveringskapasitet 0 0 m /t. 1,5 6 slange. Bunkringsbåt Nei Smøreoljer Via forhandler: Berg Transport AS. Vann Over kai. Leveringskapasitet opptil m /t Spillolje Mottak etter avtale, miljøindustri tar seg av Hovedkartserien nr. 4

18 Tromsø, Skjelnantank Statoil Fuel & Retail Marine AS 0 Krokelvdalen Skjelnatank Tlf.: 5 skjelnan@st1.no Tlf. anlegg 5 0 Åpningstid Nominasjonstid Kai (kaier) Bunkerskvaliteter Kapasitet Bunkringsbåt Smøreoljer Vann Spillolje 0:00 16:00. lørdag og søndag stengt Nominasjon for levering utenom åpningstiden må skje innen kl. samme dag. Det samme gjelder for levering i helger: fredag kl.00 Dybde ved lavvann:,5meter Lengde: 5 meter Marinegassolje Lagringskapasitet Leveringskapasitet 6 m /t slange 0 m /t slange 00 m /t 4 slange Nei Nei. Leveres kun etter avtale og mot gebyr Mottak etter avtale Hovedkartserien nr. 466

19 Alta, Amtmannsnes Alta Tankanlegg Tlf.: 4 0 Amtmannsnes Fax: 4 1 Amtmansnesveien Alta Åpningstid 0:00 :00 Nominasjonstid Ved levering utenom ordinær åpningstid må nominering skje før kl. :00 Kai (kaier) Dybde ved lavvann 1 meter Lengde på kai 6 meter ISPS-KAI IMO no. - NOALF 0005 Quay length 6 m Depth 1 m Garbage, fresh water Contact: Port of Alta, ph: altahavn.no Alle båter må meldes inn før ankomst på tlf til Havnevesenet for å få tildelt kaiplass Bunkerskvaliteter Marinegassolje ppm Kapasitet Lagringskapasitet 000 m Bunkringsbåt Nei Smøreoljer Nei Vann Ja. Alta Havnevesen, over kai Spillolje Nei 1

20 Hammerfest Statoil Fuel & Retail Marine AS Polarbase AS Tlf.: 4 00 Havneveien 50 ordre@polarbase.no 6 Rypefjord Vakttelefon: Åpningstid 0:00 16:00 Nominasjonstid For levering utenom ordinær åpningstid må nominasjon skje innen timer Kai (kaier) Dybde ved lavvann: meter Lengde: 50 meter Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Lagringskapasitet 6000 m Leveringskapasitet 0 m /t og 4 slange Bunkringsbåt Nei Smøreoljer Nei Vann Over kai. Pumpekapasitet opptil 50 m /t Spillolje Mottak etter avtale Hovedkartserien nr. 4 0

21 Kirkenes, Prestøya Statoil Fuel & Retail Marine AS Kirkenes, Prestøya Tlf.: 0 Havneveien Vakttelefon: Kirkenes Kirkenesterminalen statoil@kirkenesterminalen.no Åpningstid 0:00 16:00 Nominasjonstid Ved levering utenom ordinær åpningstid må nominasjon skje i åpningstiden Kai (kaier) Dybde ved lavvann: meter lengde meter Bunkerskvaliteter Marinegassolje Kapasitet Lagringskapasitet 5000 m Leveringskapasitet maks m /t eller slange Bunkringsbåt Nei Smøreoljer Nei Vann Over kai Spillolje Mottak formidles etter nærmere avtale Hovedkartserien nr

22 Kort forklaring på vannstandsendringene Vi regner med to hovedårsaker til at vannstanden varierer: 1. TIDEVANN Tidevannet har sin årsak i månens og solens tiltrekningskrefter og de innbyrdes bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Tenker vi oss at jorden er fullstendig dekket av dypt hav, og at vannet er uten treghet og friksjon, vil vi rett under månen og solen få dannet høyvann. På motsatt side av jorden vil det også danne seg høyvann fordi tiltrekningskreftene her er mindre enn i jordens sentrum. Når solen og månen flytter seg i forhold til jordoverflaten (pga jordrotasjonen) vil høyvannene følge med og forplanter seg dermed som bølger. Månens bidrag til tidevannet er om lag / av solens bidrag, og høyvannet som skyldes månen vil dominere. Vi får i dette tilfellet høyvann i løpet av et månedøgn, ca. 4 timer 50 minutter. Ved full- og nymåne virker tidevannskreftene fra månen og solen i samme retning, og vi får ekstra stor forskjell mellom høyog lavvann, også kalt spring. Når månen er halv (voksende eller minkende) vil tidevannskreftene delvis oppheve hverandre og vi får ekstra liten tidevannsforskjell, også kalt nipp. I virkeligheten blir bildet mer komplisert. Spesielt har fordelingen av land og hav og dybdene i havet (topografien) mye å si for forplantningen til tidevannsbølgen. Dette fører til at både høyde og tidspunkt for høy- og lavvann vil endre seg fra sted til sted. Matematisk analyse av vannstandsobservasjoner viser at tidevannsbølgen kan oppfattes som summen av mange enkeltbølger (cosinusbølger) med ulik periode, bølgehøyde og fase. Dette skyldes variasjoner i tidevannskraften som igjen har sammenheng med bevegelsene i jord-måne-sol systemet. Periodene til enkeltbølgene er derfor kjente fra astronomien. En tidevannsanalyse (harmonisk analyse) består i å skille ut disse enkeltbølgene fra vannstandsobservasjonene. Den harmoniske analysen gir amplitudene og fasene til bølgene. Amplitudene og fasene blir også kalt harmoniske konstanter. Vi bør helst ha flere år med observasjoner for å få en god bestemmelse av de harmoniske konstantene på et sted. Det dominerende bidraget til tidevannet i Norge kalles M og skyldes månens hovedvirkning (-tallet betyr at bølgen gjentar seg ca. ganger i døgnet). Perioden til M er et halvt månedøgn (1 timer 5 minutter). Hovedbidraget fra solen kalles S og har en periode på et halvt døgn (1 timer). De viktigste harmoniske konstantene for en del havner er gitt i tabell C. Vi kan beregne tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt ved å summere cosinusbølger med amplituder og faser (harmoniske konstanter) som er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. Tidevannstabellen er beregnet etter denne metoden. Se «Den norske los» bind 1 for mer informasjon om tidevann.. METEOROLOGISK BIDRAG TIL VANNSTANDEN De viktigste meteorologiske forholdene som påvirker vannstanden er lufttrykk og vind. Høytrykk fører til lavere vannstand og lavtrykk fører til høyere vannstand. Som en «tommelfingerregel» vil en endring i lufttrykket på en hectopascal (eller millibar) føre til en endring i vannstanden på omlag en cm. Kraftig pålandsvind kan føre til oppstuing av vann langs kysten og i fjordene, og fralandsvind kan ha motsatt effekt. Det meteorologiske bidraget kan til sammen komme opp i over en meter. Ekstra høyt meteorologisk bidrag blir også kalt stormflo. Meteorologiske forhold kan føre til at vannstanden er lavere enn referansenivået for dybder i sjøkartene. Observasjoner viser at det meteorologiske bidraget har relativt liten innvirkning på tidspunktene for høy- og lavvann, bortsett fra langs Sørlandet og i Oslofjorden.

23 Diverse vannstandsnivåer SJØKARTNULL referansenivå for dybder i sjøkartene og høyder i tidevannstabellene. Av sikkerhetsgrunner er dybdene i sjøkart referert til et nivå som er så lavt at vannstanden sjelden faller under dette nivået. De fleste Nordsjølandene har valgt laveste astronomiske tidevann (LAT) som sitt sjøkartnull. LAT er det laveste tidevannet som vil forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 1 år (tidevannet har en periode på,6 år), og plukke ut det laveste lavvannet. I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til værets virkning på vannstanden kan sjøkartnull legges lavere enn LAT. I Norge gjelder dette spesielt Sørlandskysten og Oslofjorden hvor vannstanden i lange perioder (gjerne 1- uker) kan ligge lavere enn LAT. Av denne grunn er sjøkartnull lagt 0 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) og 0 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira. For resten av landet, inkludert Svalbard, er sjøkartnull sammenfallende med LAT. ANDRE VANNSTANDSNIVÅER Figur 1 er en skisse som viser de viktigste vannstandsnivåene. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) og laveste astronomiske tidevann (LAT) angir høyeste flo og laveste fjære når vi ser bort fra værets virkning på vannstanden. Middelvann for en havn er gjennomsnittet av 1 år med observert vannstand. Middelvann er fra og med oktober 0 basert på perioden Tidligere har middelvann vært basert på perioden 1-1. For de fleste havnene var endringen av middelvann mindre enn cm. Noen steder ligger nytt middelvann høyere enn tidligere, andre steder lavere. Endringene skyldtes en kombinasjon av havnivåendring, landheving og bedre datakvalitet. Det var bare nivåene NN154, NN000, høyeste observerte vannstand og laveste observerte vannstand som endret seg i forhold til middelvann. En mindre endring i avstanden fra sjøkartnull til middelvann på grunn av en ny beregningsrutine forekom også for noen havner. Høyvann og lavvann med ulike gjentaksintervall er statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt høyvann/lavvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt oppnår høyvannet/lavvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt høyvann med for eksempel 0 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang i løpet av en 0 års periode. Tallene er basert på måleserier fra 0 til snaut 0 år og spesielt de lange gjentaksintervallene har stor usikkerhet. De må ikke oppfattes som absolutte sannheter, men mer som veiledende. Gjentaksintervall kalles også returperiode. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) (referansenivå for friseilingshøyde). Middel spring høyvann Middel høyvann (kystkontur i sjøkart) Z 0 M+S M+S M M M-S M-S Middel nipp høyvann Middelvann Middel nipp lavvann Middel lavvann Middel spring lavvann Laveste astronomiske tidevann (LAT) Referansenivå for dybder i sjøkart sjøkart null Figur 1. Figuren viser ulike vannstandsnivå. Verdier for Z 0, M og S er gitt i tabell C.

24 Eksempler på tidevannsvariasjoner langs norskekysten Kurvene viser beregnet tidevann i januar 16 for de utvalgte havnene. Høydene er gitt i cm over sjøkartnull. HELGEROA STAVANGER KRISTIANSUND BODØ HAMMERFEST 4

25 Forklaring til tabellenes innhold og bruk TABELL A STANDARDHAVNER Tabellene gir beregnete verdier for tidspunkt og høyder for daglige høy- og lavvann i standardhavnene vist på side 4. Tidspunktene er gitt i timer og minutter i norsk normaltid (UTC + 1 time). Når sommertid gjelder må de oppgitte tidspunktene økes med 1 time. Høydene er gitt i cm over de norske sjøkartenes nullnivå (se side for definisjon). For Dover er tidspunktene for høy- og lavvann gitt i UTC (GMT) og høydene refererer seg til de engelske sjøkartenes null-nivå, som er laveste astronomiske tidevann (LAT). Tidsintervallet mellom to påfølgende høyvann er litt over 1 timer. På dager da høyvannet inntreffer like før eller like etter middag vil vi bare få ett høyvann. Dette skjer dager hver lunær måned (ca,5 dager). Av samme grunn vil det hver lunær måned også være dager da det bare inntreffer ett lavvann. For å finne tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene i Tabell A kan man gjøre bruk av en interpolasjonskurve som vist under. Vi gjør oppmerksom på at bruk av interpolasjonskurven bare vil gi omtrentlig høyde. Metoden bør ikke brukes for havner sør for Bergen fordi tidevannskurven i dette området har en form som avviker noe fra det som er vist under. På den annen side er tidevannsvariasjonene langs Sørlandet og i Oslofjorden så små at det er lite behov for en interpolasjonskurve. Eksempel på bruk av interpolasjonskurven: Vi ønsker å finne tidevannets høyde i Bodø kl. 000 (Eksempel 1) og kl. 00 (Eksempel ) den. september. Merk: Dataene i eksemplene er ikke fra inneværende år Utdrag av Tabell A: 1 4 Ti Eksempel 1 Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl Kl er høyden cm (lavvann), og denne verdien noteres i nedre venstre hjørne på figuren. Kl. 1 er den 4 cm (høyvann), og denne verdien noteres på toppen av kurven. Vi teller antall timer før høyvannet i dette tilfellet timer og merker av dette på tidsaksen. Deretter trekker vi en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på venstre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,5. Korreksjonsfaktoren skal multipliseres med forskjellen i høyde mellom høy- og lavvannet og resultatet avrundes til nærmeste hele centimeter før det legges til høyden for lavvannet; Høyvann: 4 cm - lavvann: cm Forskjell i høyde: cm Korreksjon høyde: cm 0,5 11 cm Høyde lavvann: cm + korreksjon høyde: 11 cm Høyde kl. 000: 0 cm 5

26 Eksempel Fra Tabell A tar vi ut høydene for tidevannet før og etter kl. 00. Kl. 1 er høyden 4 cm (høyvann), og kl. 11 er høyden 6 cm (lavvann). Høyden for lavvannet noteres i nedre høyre hjørne på figuren. Vi teller antall timer etter høyvannet i dette tilfellet timer, og merker av dette på tidsaksen. Vi trekker en strek fra det aktuelle tidspunktet opp til kurven og videre bort til skalaen på høyre side, der vi leser av korreksjonsfaktoren; 0,55. Høyden for tidevannet kl. 00 regnes ut som vist under; Høyvann: 4 cm - lavvann: 6 cm Forskjell i høyde: 6 cm Korreksjon høyde: 6 cm 0,55 cm Høyde lavvann: 6 cm + korreksjon høyde: cm Høyde kl. 00: 16 cm Under følger en interpolasjonskurve til bruk ved beregninger for inneværende år. FAKTOR TIMER FØR/ETTER HØYVANN Interpolasjonskurve til bruk ved beregning av tidevannets høyde på et gitt tidspunkt mellom høy- og lavvannsklokkeslettene 6

27 TABELL B SEKUNDÆRHAVNER I tillegg til standardhavnene i Tabell A har vi korte måleserier av vannstand fra en del mellomliggende steder, såkalte sekundærhavner. Disse observasjonene er sammenholdt med samtidige vannstandsobservasjoner fra nærmeste standardhavn, og det er beregnet tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer som angir forskjellen mellom tidevannet i standardhavnen og tidevannet i sekundærhavnen. Tabell B gir korreksjoner for sekundærhavner eller nærliggende tettsteder langs kysten. Korreksjonene er gjennomsnittsverdier for måleperiodene i sekundærhavnene, og bruk av korreksjonene gir en dårligere nøyaktighet enn tabellene for standardhavnene. For å finne tidspunktet for et høy- eller lavvann i en sekundærhavn må vi finne tidspunktet for høy- eller lavvannet i nærmeste standardhavn og legge til eller trekke fra tidskorreksjonen. Høyden på et høy- eller lavvann i standardhavnen må multipliseres med høydekorreksjonsfaktoren for å finne høyden på høy- eller lavvannet i sekundærhavnen. Den beregnede tidevannshøyden vil da være gitt i cm over sjøkartets nullnivå ved sekundærhavnen. Under er gitt to eksempler på beregninger av høy-/lavvann for sekundærhavner tilhørende standardhavnen Kristiansund. Beregningene er gjort med bruk av tabellene på neste side. Som angitt på tabellene er dette eksempler. Tabell A er ikke for inneværende år og Tabell B kan også bli endret på grunnlag av ny informasjon. Eks. 1. Finn tidspunkt og høyde for høyvann på Brekstad om formiddagen. januar. Høyvann i Kristiansund. januar i flg. Tabell A (neste side)... kl 040 Tidskorreksjon for Brekstad i flg. Tabell B (neste side) Høyvann på Brekstad om formiddagen. januar... kl 05 Høyvannets høyde i Kristiansund om formiddagen. januar i flg. Tabell A cm Høydekorreksjonsfaktor for Brekstad i flg. Tabell B... 1, Høyvannets høyde på Brekstad. januar kl cm 1, = 6 cm Eks.. Finn tidspunkt og høyde for lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars. Lavvann i Kristiansund 16. mars i flg. Tabell A (neste side)... kl. 04 Tidskorreksjon for Ålesund i flg. Tabell B (neste side)... - Lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars... kl. 54 Lavvannets høyde i Kristiansund om ettermiddagen 16. mars i flg. Tabell A... 4 cm Høydekorreksjonsfaktor for Ålesund i flg. Tabell B... 0,1 Lavvannets høyde i Ålesund den 16. mars kl cm 0,1 = 1 cm TABELL C gir harmoniske tidevannskonstanter for 6 havner på norskekysten, to havner på Svalbard, en på Bjørnøya og en på Øst- Grønland. Konstantsettene er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. TABELL D gir høydeforskjellen mellom nullnivået i Norges offisielle høydesystem (Normalnull 154) og nullnivået i sjøkartet.

28 TABELL B SEKUNDÆRHAVNER I tillegg til standardhavnene i Tabell A har vi korte måleserier av vannstand fra en del mellomliggende steder, såkalte sekundærhavner. Disse observasjonene er sammenholdt med samtidige vannstandsobservasjoner fra nærmeste standardhavn, og det er beregnet tidskorreksjoner og høydekorreksjonsfaktorer som angir forskjellen mellom tidevannet i standardhavnen og tidevannet i sekundærhavnen. Tabell B gir korreksjoner for sekundærhavner eller nærliggende tettsteder langs kysten. Korreksjonene er gjennomsnittsverdier for måleperiodene i sekundærhavnene, og bruk av korreksjonene gir en dårligere nøyaktighet enn tabellene for standardhavnene. For å finne tidspunktet for et høy- eller lavvann i en sekundærhavn må vi finne tidspunktet for høy- eller lavvannet i nærmeste standardhavn og legge til eller trekke fra tidskorreksjonen. Høyden på et høy- eller lavvann i standardhavnen må multipliseres med høydekorreksjonsfaktoren for å finne høyden på høy- eller lavvannet i sekundærhavnen. Den beregnede tidevannshøyden vil da være gitt i cm over sjøkartets nullnivå ved sekundærhavnen. Under er gitt to eksempler på beregninger av høy-/lavvann for sekundærhavner tilhørende standardhavnen Kristiansund. Beregningene er gjort med bruk av tabellene på neste side. Som angitt på tabellene er dette eksempler. Tabell A er ikke for inneværende år og Tabell B kan også bli endret på grunnlag av ny informasjon. Eks. 1. Finn tidspunkt og høyde for høyvann på Brekstad om formiddagen. januar. Høyvann i Kristiansund. januar i flg. Tabell A (neste side)... kl 040 Tidskorreksjon for Brekstad i flg. Tabell B (neste side) Høyvann på Brekstad om formiddagen. januar... kl 05 Høyvannets høyde i Kristiansund om formiddagen. januar i flg. Tabell A cm Høydekorreksjonsfaktor for Brekstad i flg. Tabell B... 1, Høyvannets høyde på Brekstad. januar kl cm 1, = 6 cm Eks.. Finn tidspunkt og høyde for lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars. Lavvann i Kristiansund 16. mars i flg. Tabell A (neste side)... kl. 04 Tidskorreksjon for Ålesund i flg. Tabell B (neste side)... - Lavvann i Ålesund om ettermiddagen 16. mars... kl. 54 Lavvannets høyde i Kristiansund om ettermiddagen 16. mars i flg. Tabell A... 4 cm Høydekorreksjonsfaktor for Ålesund i flg. Tabell B... 0,1 Lavvannets høyde i Ålesund den 16. mars kl cm 0,1 = 1 cm TABELL C gir harmoniske tidevannskonstanter for 6 havner på norskekysten, to havner på Svalbard, en på Bjørnøya og en på Øst- Grønland. Konstantsettene er funnet ved harmonisk analyse av vannstandsobservasjoner. TABELL D gir høydeforskjellen mellom nullnivået i Norges offisielle høydesystem (Normalnull 154) og nullnivået i sjøkartet.

29 TABELL A KRISTIANSUND 016 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Februar Mars April 6 0' N 44' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Fr 04 6 Lø 04 5 Ma Ti 1 Ti 04 4 On Fr 1 1 Lø Lø 4 Sø 40 Ti 1 On 065 On 51 To 5 Lø Sø Sø 11 Ma 16 On To 04 To 1 4 Fr 0 Sø 0 4 Ma Ma 06 0 Ti To Fr Fr Lø 06 6 Ma 0 10 Ti EKSEMPEL Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. TABELL B Standardhavn Posisjon Tidskorreksjon Sekundærhavn N br. E lgd. minutter Høydekorreksjonsfaktor Trondheim Malm 64 º º 0 1,11 Verrabotnen 64 º 4 º 5 1,0 Steinkjer 64 º 0 11 º 0 0 1,0 Borgenfjorden 6 º º 1 0,55 Levanger 6 º º 0 1,04 Hommelvik 6 º 5 º 4 0 1,00 Orkanger 6 º 1 0 º 5 5 0, Råkvåg 6 º 46 º 4-0,4 Kristiansund Uthaug 6 º 44 0 º 5 1, Mausundvær 6 º 5 0 º 40 1,0 Sistranda 6 º 44 0 º 50 1, Titran 6 º 40 0 º 1 0 1,0 Kvenvær 6 º 0 º 0 1,0 Dyrnesvågen 6 º 6 0 º ,0 Brekstad 6 º 41 0 º , Agdenes 6 º 5 0 º 1 0 1,4 Hestvika 6 º 4 0 º 1 0 1, Kyrkseterøra 6 º 0 º 05 1, Heimsjøen 6 º 6 0 º 0 1, Tjeldbergodden 6 º 5 0 º , Straumen 6 º 0 0 º ,04 Aure 6 º 16 0 º 1 0 1,04 Bøvra (Surnadalsøra) 6 º 5 0 º 0 1,04 Torvikbukt 6 º 5 0 º 5-5 1,0 Sunndalsøra 6 º 41 0 º -5 1,05 Bud 6 º º ,5 Molde 6 º 44 0 º - 0, Åndalsnes 6 º 4 0 º 41-0, Ålesund 6 º 05 º - 0,1 Stranda 6 º 1 06 º 5-0 0, EKSEMPEL

30 Kirkenes Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier oktober Høyvann med 00 års gjentaksintervall 44 Høyvann med 00 års gjentaksintervall 44 Høyvann med 0 års gjentaksintervall 40 Høyvann med 0 års gjentaksintervall 4 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 401 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 0 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Middel spring høyvann (MHWS) 0 Middel høyvann (MHW) Middel nipp høyvann (MHWN) Middelvann (MSL16-0) 0 1 Middel nipp lavvann (MLWN) 0 Middel lavvann (MLW) 50 6 Middel spring lavvann (MLWS) Sjøkartnull (CD) 0 Laveste astronomiske tidevann (LAT) -1 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -0 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -46 Lavvann med 0 års gjentaksintervall Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 0

31 Kirkenes 0 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Februar Mars April 6 44' N 0 0' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Sø Ma On 05 To 04 1 On To 00 5 Lø 05 4 Sø Ma Ti On Fr Lø Fr Lø Ma Ti On To 0 Lø 6 1 Sø 1 5 Lø 004 Sø 0 Ti On To Fr 1 Sø 11 0 Ma 1 Sø 0 Ma 06 4 On To Fr 55 0 Lø Ma 4 1 Ti 0644 Ma Ti To 00 4 Fr Lø 0 11 Sø Ti 00 1 On 05 Ti 1 0 On 64 Fr 01 Lø Sø Ma 0 1 On 0 To On 01 To 00 1 Lø 01 6 Sø Ma Ti Ti Ti On Fr Lø Fr Lø Ma Ti On To 0 4 Lø 11 5 Sø 5 Lø 0 Sø Ti On To 4 54 Fr 4 4 Sø 5 Ma Sø 1 6 Ma 6 On 1 6 To Fr 1 5 Lø 11 5 Ma Ti Ma 1 60 Ti 1 5 To 0616 Fr Lø Sø 6 Ti 016 Ti 0611 On 1 4 Fr 064 Lø Sø Ma 06 1 On On 0646 To Lø 01 Sø Ti To To Fr Fr To To Fr Fr Fr Sø Sø Ma Ma Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. 5 1

32 Kirkenes 0 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Juni Juli August 6 44' N 0 0' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Ma 0 5 Ti 00 6 To 05 Fr 0 0 Lø 4 Sø 05 Ti 6 On Ti On To Lø Sø Ma Ti To Fr To 1 1 Fr 45 0 Sø Ma Ti On 064 Fr Lø Fr 0650 Lø 1 0 Ma 06 Ti 0 4 On To 050 Lø 04 Sø Lø 000 Sø Ti 016 On 0 0 To 0 6 Fr Sø 0 Ma Sø Ma Ti To Fr Lø Sø Ti On Ti 5 On Fr 11 Lø 10 5 Sø 1 Ma 11 4 On 1 5 To On 1 To 4 Lø 1 Sø 1 Ma 5 0 Ti To 060 Fr To 11 6 Fr 1116 Sø 1 0 Ma Ti 06 On Fr Lø Fr 1 6 Lø 5 Ma Ti On 0651 To Lø 04 Sø Lø 06 1 Sø 06 6 Ti 00 1 On To 0 0 Fr 01 Sø 0 4 Ma Sø On Ma Ma On On Fr 1 1 Lø To To Fr 6 16 Fr Sø 1 Ma Lø Lø On Ma Ma Ma Ti To Fr Lø Sø Ti On On 011 Ma 5 To Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. To Ti Ti

33 Kirkenes 0 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Oktober November Desember 6 44' N 0 0' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Fr 0 Lø 0 Sø Ma 01 On To Fr Lø Lø Sø Ma Ti On Fr Lø Sø Ma Ma 00 Ti 5 50 On 04 To 4 5 Lø 50 4 Sø 11 0 Ma 11 4 Ti Ti 1 On To 4 64 Fr 1 5 Sø 11 Ma 5 Ti 1 40 On On To 11 Fr Lø 1 61 Ma 1 Ti 06 On 06 6 To To 11 5 Fr Lø 0 40 Sø Ti On 004 To 0 60 Fr Fr Lø Sø 06 6 Ma On 0 56 To Fr 01 4 Lø Lø Sø Sø Ma Ma Ti Ti Sø Ma Ti On Fr Lø Sø Ma Ma 000 Ti 04 0 On 06 4 To 04 0 Lø 4 1 Sø 0 0 Ma Ti Ti 04 6 On 00 4 To 040 Fr 040 Sø 0 Ma 111 Ti 5 0 On On 04 To 16 6 Fr Lø 46 6 Ma 065 Ti 1 5 On 06 1 To To 5 Fr 1 61 Lø 1 01 Sø 1 6 Ti 05 On To 0 1 Fr Fr 11 4 Lø Sø 01 0 Ma 0644 On 05 5 To Fr 011 Lø Ti 04 1 Sø Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. To To Fr Fr Lø Lø Sø Sø

34 VARDØ Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier Høyvann med 00 års gjentaksintervall 4 Høyeste observerte vannstand ( under stormen Berit) 4 Høyvann med 00 års gjentaksintervall 44 Høyvann med 0 års gjentaksintervall 411 Høyvann med 0 års gjentaksintervall Høyvann med 5 års gjentaksintervall Høyvann med 1 års gjentaksintervall 5 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) 4. oktober 016 Middel spring høyvann (MHWS) 00 4 Middel høyvann (MHW) Middel nipp høyvann (MHWN) Normalnull 000 (NN000) 06 Normalnull 154 (NN154) 1 Middelvann (MSL16-0) Middel nipp lavvann (MLWN) 0 Middel lavvann (MLW) Middel spring lavvann (MLWS) Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 Sjøkartnull (CD) - Lavvann med 1 års gjentaksintervall -0 Laveste observerte vannstand (.4.1,..1 og.4.1) - Lavvann med 5 års gjentaksintervall -5 Lavvann med 0 års gjentaksintervall Høyder er i cm over Sjøkartnull som er nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. 4

35 VARDØ 0 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Januar Februar Mars April 0 ' N 1 06' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Sø Ma 0 0 On 05 1 To 01 4 On 06 To Lø 0 Sø Ma Ti On Fr Lø Fr Lø Ma Ti On 04 4 To 050 Lø 0 4 Sø 44 5 Lø 04 0 Sø 05 Ti 1 On To 06 0 Fr 46 6 Sø 1116 Ma 1 54 Sø Ma On 15 To Fr Lø 1 64 Ma 0 Ti 06 1 Ma 55 4 Ti 5 51 To Fr Lø 15 Sø 4 66 Ti 0 On 04 1 Ti 11 0 On 5 4 Fr 006 Lø Sø 01 Ma 0 16 On 06 5 To On 00 1 To Lø 00 Sø Ma 04 Ti 0 To 06 5 Fr 0 To 01 4 Fr Sø 050 Ma Ti Ti On On To Lø Sø Lø Sø Ti On To 56 Fr Sø 1 6 Ma Sø Ma 6 On 15 6 To Fr Lø 11 4 Ma 06 4 Ti 5 5 Ma Ti 1 5 To Fr Lø 5 5 Sø 1 Ti 001 Ti 6 On 1 44 Fr Lø Sø Ma On On 06 To 060 Lø 00 Sø Ti To Fr Fr Lø To Fr Fr Lø Fr Sø Ma Ma Ti Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. 6 5

36 VARDØ 0 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann Mai Juni Juli August 0 ' N 1 06' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Ma 016 Ti 05 To 05 Fr 005 Lø 0 Sø 0 6 Ti 1 54 On Ti On To Lø Sø Ma Ti To Fr To 11 Fr 1 5 Sø 00 Ma 16 6 Ti On Fr 04 1 Lø Fr Lø 1 5 Ma 00 Ti 065 On 0 6 To 0 0 Lø 06 Sø Lø 04 Sø Ti On 00 5 To 0 Fr 04 4 Sø 6 Ma Sø Ma Ti To Fr Lø Sø Ti On Ti 0 6 On Fr 1 Lø 4 Sø 11 Ma 1 On 5 55 To On 4 0 To 1 46 Lø 11 0 Sø 11 Ma 1 66 Ti 1 16 To 06 1 Fr To 11 6 Fr 1 Sø 11 6 Ma Ti 6 On Fr Lø Fr 1 66 Lø 1 Ma Ti 0655 On To 0 5 Lø 0 Sø Lø Sø Ti On 046 To 0 05 Fr 00 0 Sø 0 Ma Sø On Ma Ma Fr On On Lø To To Fr Fr Sø 11 6 Ma Lø Lø On Ma Ma Ma Ti To Fr Lø Sø Ti On On Ma 41 6 To Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. To 116 Ti Ti

37 VARDØ 0 Tidspunkt og høyder for høy- og lavvann September Oktober November Desember 0 ' N 1 06' E Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Tid cm Fr 00 Lø 0 6 Sø 0 Ma 00 On 0 To 04 Fr 01 1 Lø Lø Sø Ma Ti On Fr Lø Sø Ma Ma 04 1 Ti 0 4 On 04 6 To 0 54 Lø 45 Sø 11 6 Ma 5 41 Ti Ti 5 5 On 5 To 5 Fr 1 54 Sø Ma 11 1 Ti 1 40 On On To 1 5 Fr 45 Lø 14 5 Ma 0 5 Ti On 06 4 To To Fr 11 Lø 1 6 Sø Ti 06 4 On 0650 To 0 40 Fr Fr Lø 06 4 Sø Ma 06 On 01 To 0 0 Fr 00 Lø Lø 06 6 Sø 006 Ma Ti 0 0 To 0 Fr 00 0 Lø 0 1 Sø Sø Sø Ma Ma Ti Ti On Ma Ti On To Lø Sø Ma Ti Ti On 01 To Fr 01 6 Sø 15 0 Ma 10 6 Ti 1 On On 0 6 To 5 Fr 46 Lø 6 56 Ma Ti 0 On 01 0 To To 50 4 Fr Lø 6 Sø 1 56 Ti 045 On To 00 Fr Fr Lø 1 51 Sø 00 5 Ma On 0 To 041 Fr 05 6 Lø Ti 0 1 Sø Månefasene er vist med følgende symboler: fullmåne, nymåne, voksende halvmåne, og avtagende halvmåne. Tidspunktene er gitt i norsk normaltid (UTC + 1 time). Sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Da må tidene økes med 1 time. Høyder er gitt i cm over sjøkartnull. To Fr Fr Lø Lø Sø Sø Ma