Ledelse i arbeidet med psykososial beredskap og oppfølging.

Transkript

1 Ledelse i arbeidet med psykososial beredskap og oppfølging. NAPHA 16. November 2016 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologispesialist i arbeids og organisasjonspsykologi bugge@kriseledelse.no

2 Disposisjon Kriser/ulykker/storulykker Beslutningsprosess Organisatoriske forhold Akutt situasjonen oppfølging Samarbeid på tvers av etater/kommuner

3 ?

4 Kjennetegn på kriser Trussel mot mennesker liv og verdier Tidspress Vanlige mestringsmåter strekker ikke til Endringer både på individnivå, gruppenivå og organisasjonsnivå

5 Ulike typer ulykker Transportulykker Sleipner NSB Caledonien Arbeidssted Jotun brannen Alexander Kielland Partnair/Wilhelmsen flystyrt Naturkatastrofer Tsunamien Flom Skred ulykker Jordras Snøras

6 Omfang av ulykker Ulykker i lokalmiljøet egne innbyggere Nabokommuner Regionale ulykker Transportulykker Industri ulykker Nasjonale ulykker

7

8 2000: Brann i dieseltog etter kollisjon ved Åsta stasjon; 19 døde av totalt 86 passasjerer.

9 Involved Organizations Bereaved family members Lawyers Support Group Survivors Train NSB Crisis Management Staff Staff Perished and bereaved Accident

10 Fellestrekk evalueringsrapporter: Problemer: Alarmering / Varsling Kommunikasjon / Informasjon Ledelse/ Koordinering

11 Viderevarsling i helsevesenet over fylkesgrenser På denne bakgrunn vil kommisjonen anbefale at nødetater regelmessig gjennomgår beredskapsplaner og varslingslister for å sikre at geografiske grenser ikke hemmer effektiv skadebekjempelse og effektive redningsaksjoner.

12 Oppgavedefinisjon 1. Primær oppgave: Redde liv Begrense skade 2. Sekundær oppgave Omsorg for pårørende

13 Oppgaver som må ivaretas Beredskapsledelse Overordnet Internt hos den som eier hendelsen

14 Oppgaver I akuttfasen Varsling Hvem varsler hvem? Hva må ivaretas? Ledelse Sentralbord/informasjonssentral Informasjonsansvarlig Spesial kompetanse

15 Organisatoriske forutsetninger Beredskapsplaner Samtrening!!!!!!!!!!!!! Bemanning/rolle Kompetanse for oppgaven Tydelig ansvarslinjer Delegering Tilbakemeldingsrutiner Evaluering Tilbakeføring av kunnskap til organisasjonen(e) for å gi mulighet til forbedring

16 Samarbeid utover etats og profesjonsgrenser Ambulansepersonell Politi Primærlege Kommunenes krisegruppe Nøkkelpersoner

17 Beslutningsprosessen Erkjenn problemet. Samle relevant informasjon. Prioritere oppgaver. Analysèr alternativ. Velg alternativ. Iverksett løsninger. Fremdriftsplaner

18 Tiltaksliste ved ulykker og traumatiske hendelser organisatoriske forhold Skaff deg oversikt. Hva hendte? Hvem og hvor mange er ofrene? Hvem og hvor mange er pårørende? Hvem og hvor mange er de etterlatte? Antall hjelpemannskaper? Tilskuere? Ansvarlige og ledere?

19 Organisering i akuttsituasjonen Forventet fremmøte Pårørende, venner Andre Samlingsplass Omkomne Ulike rom for etterlatte Pårørende som venter

20 Forpleining Skjerming Forutsigbarhet i informasjon Faste tider Fakta så lang det er mulig fremdrift

21 Forts. Organisatoriske konsekvenser Bemanning som ivaretar: Formidle informasjon Bistå praktisk Brobygger til lokalsamfunnet!! Varsling i lokalt nettverk Arbeidsplass Skole/barnehage Primærlege

22 Organisatoriske konsekvenser Flere rom for pårørende Tidsavtaler Rom som gir mulighet for å være sammen med med den døde i et aktivt behandlingsrom.

23 Forts. Organisatoriske konsekvenser Utstyr som viser at barn er ventet!! Bemanning som har fokus på pårørende. Ulike familiesystemer Nære venner til ungdommer Liste etter avtale med foreldre

24 Barns rettigheter Barn skal ha status som pårørende Barn har rett til et språk de forstår Barn skal ha barns proporsjoner Barn har rett til å bestemme uttrykket Barn skal ha tilstrekkelig tid og rom Barn skal delta i syning, tilrettelagt for barn Barn har størst rettigheter, for de skal leve lengst med krisen som en del av eget liv

25 Barnets nettverk/ungdoms nettverk Familie Skole Barnehage Idrettsmiljø Annet Kommuniser! Gi beskjed! Samarbeid!

26 Ungdom Forvent fremmøte Møterom Forpleining Kontaktperson Informasjon Sosial støtte er forebyggende

27 Skolens rolle ved ulykker Samle lærere og elever Åpne skolen for de berørte Informere om det som skjedde Virkeliggjøre og konfrontere tapet Klassevis gjennomarbeiding Mobilisere elevenes egne uttrykksformer Knytte tidlig kontakt med de pårørende Bruke symboler og seremonier Ref. Mads Gilbert

28 Oppfølgingsprinsipper Tidlig hjelp. Oppsøkende hjelp. Tilbud til alle. Starte bearbeiding av reaksjoner. Konfrontasjon med hendelsen for å: Unngå fobidannelse. Hindre unngåelsesmønstre. Hindre benekting. Unngå hjelpeløshet.

29 Forts. Oppfølgingsprinsipper Normaliser reaksjoner. Forberede rådgivning. Unngå belastning. Mobilisere gruppestøtte. Vær oppgavefokusert. Rehabilitering både på individuelt og profesjonelt nivå.

30 Psykososial intervensjon må omfatte Støttetjeneste på døgnbasis. Organisert telefontjeneste på døgnbasis. Evt. kunngjøring av tjeneste via media. Gruppesamlinger.

31 Psykososial intervensjon må omfatte Støtte gjennom identifisering, syning og minnestund. Organisert langtidsoppfølging. Prioriterte risikogrupper. Veiledning til rammede grupper. Psykologisk debriefing av involverte og hjelpere.

32 Oppfølging Minnesamvær Kollektiv samling ved større ulykker Samarbeid over kommune og etatsgrenser Konkrete tilbud/invitasjon

33 Varsling Pass på at pårørende opplysninger stemmer ved overføring fra et sykehus til et annet. Pass på samsvar mellom fakta opplysninger. Eks. Ved innsyn i journal viste det seg at en avdød person var oppgitt som nærmeste pårørende.

34 Pasientrettighetslovens definisjon av pårørende Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten

35 Forts. pasientrettighetsloven - likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge.

36 Kollektiv oppfølging Tre til fire kollektive oppfølginger Den første ca. 1 2 mnd etter ulykken 6 mnd. Etter ulykken 1 år i forbindelse med ett års markering Evt. en senere

37 Felles hendelse til forskjell fra sorggrupper Informasjon Kunnskap Forutsigbarhet Erstatter ikke eget sosialt nettverk, men åpner for å dele felles erfaringsbakgrunn

38 Familiebaserte intervensjoner etter tid for å motvirke splittelse i familien

39 Forebyggende virkemidler God struktur gir trygghet, en viss forutsigbarhet Gode informasjonsrutiner Hvem gir informasjon Hvem får informasjon Ingen informasjon er også informasjon

40 Summeoppgave: Hvor klar og formell - er din rolle i kriseteamet? Avsatt tid og frigjøring fra vanlige oppgaver? Ideal-rollen?

41 Summeoppgave: Hvilke kanaler har du som psykolog for å påvirke beredskapsledelsen i kommunen ift. mindre og større kriser.