Plan for kompetanseutvikling i skolen

Transkript

1 Utdanningssektoren Plan for kompetanseutvikling i skolen Videreutdanning og etterutdanning for pedagogisk personale i skolen Kompetanse for kvalitet

2 1. Nasjonale prioriteringer Kunnskapsdepartementet har videreført sin satsning på videreutdanning av lærere og skoleledere i et nytt strategidokumentet Kompetanse for kvalitet, felles satsing på videreutdanning Strategien er basert på et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, arbeidstakerorganisasjonene og lærerutdanningsinstitusjonene. Satsingen på videreutdanning skal: - bidra til økt faglig og didaktisk kompetanse for lærere og til styrket lederfaglig kompetanse for skoleledere - være et tilbud særlig tilrettelagt for at skoleeiere skal kunne oppfylle kompetansekravene for undervisning i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk i løpet av ti år, og bidra til at skoleeiere skal kunne oppfylle kravene til relevant kompetanse i alle skolens fag - bidra til kollektiv læring, og utvikling av profesjonsfellesskap på den enkelte skole og skoleeier Det overordnede målet for strategien Kompetanse for kvalitet er å bedre elevenes læringsutbytte. Kompetente lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere er en viktig forutsetning for elevenes læring. Lærerne skal formidle sentrale kunnskaper til elevene og legge til rette for læring. Krav til kunnskap endrer seg over tid og medfører nye og endrede krav til hva en lærer skal kunne. Derfor er lærernes kvalifisering en kontinuerlig og livslang prosess. Strategien skal bidra til at skoleeier innfrir de nye kompetansekravene i løpet av de neste 10 år. Kunnskapsdepartementet understreker at høyere faglig kompetanse vil gi profesjonelle lærere bedre omdømme og høyere status i samfunnet. Videreutdanning er regjeringens viktigste bidrag til å gjøre gode lærere enda bedre. Den grunnleggende kvalifiseringen til læreryrket skjer i lærerutdanningen. For yrkesaktive lærere skjer den kontinuerlige kompetansebyggingen gjennom veiledning, etterutdanning, videreutdanning, læring gjennom lokal skoleutvikling og samarbeid med andre deler av arbeidslivet. Til sammen utgjør dette lærerens livslange kompetansebygging. Det statlige nivået satser også innen etterutdanning. Skedsmo kommune deltar i Ungdomstrinn i utvikling gjennom tiltaket Skolebasert kompetanseutvikling. Kommunen er fra 2016 blitt godkjent som realfagkommune, videre deltar to ungdomsskoler i forsøk med programmering som valgfag. Fem lærere er godkjent som lærerspesialister, og to av disse vil fra høsten 2016 delta i en ny lærerspesialistutdanning. Skedsmo kommune er invitert til å delta i prosjektet Two Teachers som er et forskningsprosjekt i regi av Lesesentret ved universitetet i Stavanger. Prosjektet skal undersøke effekten av økt lærertetthet i leseopplæringen. I forbindelse med prosjektet vil lærerne på første til fjerde trinn få økt sin kompetanse innen leseopplæring, og skolene tilføres ressurser til å øke lærertettheten i en klasse i prosjektperioden. Alle kommunens skoler bortsett fra Asak deltar i førsøket fra 2

3 høsten En forutsetning var minst to parallelle klasser (krav om en kontrollklasse). 3

4 2. Kommunale prioriteringer De årlige kommunale planprosessene starter med årsbudsjett og handlingsprogram, og på bakgrunn av dette utarbeides utdanningssektorens årlige virksomhetsplan. Disse dokumentene er styrende for grunnskolens pedagogiske satsningsområder. Skedsmo kommunes faglige prioriteringer ivaretar de statlige prioriteringene, og har tiltak knyttet til forbedring av elevenes grunnleggende ferdigheter generelt, men spesielt innen lesing og regning, og har egne kommunale planer innen alle de fem grunnleggende ferdigheter. Videre har kommunen egne planer for individuell vurdering, plan for kvalitetssikring av læringsmiljø og plan for godt skolemiljø - internkontroll og avvikshåndtering. Skedsmo kommunes planer innen det pedagogiske området er gjenstand for regelmessig revisjon og utvikling. Planene inngår som en overbygning for skolenes egne lokale læreplaner. Følgende kommunale planer vil gjelde for skoleåret : Plan for kvalitetssikring av opplæringen i de grunnleggende lese- og skriveferdigheter Plan for kvalitetssikring av opplæringen i de grunnleggende i regneferdigheter Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Lokal læreplan i digitale ferdigheter, IKT-plan Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet, PKL Plan for godt skolemiljø internkontroll og avvikshåndtering Plan for individuell vurdering vurdering for læring Plan for den kulturelle skolesekken 4

5 3. Kompetanseprogrammet videreutdanning av lærere Høsten 2009 ble den statlige strategien for videreutdanning av pedagogisk personale i grunnopplæringen igangsatt. Omfanget av ordningen har økt fra år til år og den nye strategien Kompetanse for kvalitet lover et stabilt høyt nivå i planperioden de neste ti år. Videreutdanning er ressurskrevende og kan lett overskygge andre former for kompetanseutvikling. Det er derfor viktig å understreke at den statlig finansierte videreutdanningen blir en del av en helhet, og som må ses i sammenheng med de andre elementene i lærernes kompetansebygging. Skoleeierne har hovedansvaret for å gi sine ansatte i grunnskolen nødvendig kompetanseutvikling. På lokalt nivå må derfor tiltakene i den statlige satsingen inngå i en helhetlig lokal plan som omfatter alle typer kompetanseutviklingstiltak rettet mot målgruppen. Målet må være at de ulike tiltakene forsterker hverandre og i sum bidrar til en mest mulig helhetlig kompetanse av høy kvalitet. Rektorene har ansvar for at den nye individuelle kunnskapen blir delt ved skolen og får betydning i skolen som organisasjon. Høgskoler og universitet har utviklet et bredt tilbud innen de fleste skolefag, og studieoppleggene er både på 15, 30 og 60 studiepoeng. Videreutdanningen er rettet inn mot lærerne som profesjonsutøvere og skal gi solid faglig og didaktisk kompetanse i faget. Videre skal utdanningen ivareta elementer som vurdering, tilpasset opplæring, bruk av IKT i fag og vektlegging av grunnleggende ferdigheter. Det er utviklet to finansieringsordninger, den ene ordningen innebærer at lærerens ordinære arbeidsoppgaver reduseres og vikar settes inn i 37,5 % av stillingen for lærere som tar 30 studiepoeng over et år. Den andre er en stipendordning, hvor den enkelte lærer mottar et stipend på kr for et halvtidsstudium (30 stp. over et år). Ved fristens utløp hadde 67 lærere fra Skedsmo søkt om videreutdanning i Rektorene kvalitetssikrer søkerne og innstiller de aktuelle fra sin skole. Utvelgelsen gjøres av skoleeier og baseres på rektorenes anbefalinger og en samlet faglig vurdering. Skedsmo kommune anbefalte i alt 57 søkere, en økning på 11 lærere fra året før. Da tildelingen var klar i slutten av april, fikk Skedsmo kommune innvilget 49 søknader, 8 ble dermed avslått. Det følger ingen begrunnelse med avslagene, det kan synes som det kapasiteten ved det enkelte studium som avgjør. Det var fire avslag i engelsk 1-7. trinn, tre avslag innen andrespråkspedagogikk 1 og ett avslag innen ledelse i skolen. Årets videreutdanning er for kommunen kostnadsberegnet til 0,789 mill., og statens andel er 7,650 mill., Dette dekker til sammen vikarkostander og stipend, 26 har fått tildelt vikarordning og 23 har fått stipendordning. Det er følgende fordeling i studiefag: 11 i matematikk, 3 i regning, 4 i naturfag, 5 i norsk, 2 i leseopplæring, 7 i engelsk, 3 i andrespråkspedagogikk, 3 i ledelse i skolen, 1 i læringsledelse og vurdering, 3 i spesialpedagogikk, 3 i rådgiving og 1 i lærerprofesjon og yrkesutøvelse, 2 i veiledning i utdanning, 1 i pedagogikk. 5

6 I henhold til opplæringsloven 10-8 har skoleeierne ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Opplæringsloven fastsetter også krav til hvilken formell kompetanse lærere må ha i de fagene de underviser i. Ved barnetrinnet skal lærerne har minst 30 stp. i norsk, matematikk og engelsk. Ved ungdomstrinnet skal lærerne ha minst 60 stp. for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk. For å kunne planlegge videreutdanningstilbudet på best mulig grunnlag blir kompetansebehovet kartlagt både lokalt og nasjonalt. Statistikk for grunnskolen samles inn gjennom Grunnskolens Informasjons-system (GSI). Fra høsten 2015 ble GSI-rapporteringen utvidet med å registre antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i fagene engelsk, matematikk, norsk. Informasjonen er et nødvendig grunnlag for å kunne dimensjonere videreutdanningstilbudene i disse fagene (Kompetanse for kvalitet). Videre er det fra høsten 2016 et nytt tilbud til ansatte som tar Praktisk pedagogisk utdanning (PPU), dette er et tilbud til fagpersoner som mangler godkjenning for å bli fast tilsatt i grunnskolen. Det var fire som søkte og alle de fire fikk dette stipendet på kr kr hver. Kompetansekartleggingen (GSI høsten 2015) viser for Skedsmo at barneskolene har et særlig stort kompetansebehov i matematikk. Skedsmo trinn trinn 0-20 Fag Minst 30 stp. i faget stp. i faget Antall lærere Minst 60 stp. i faget stp. i faget 0-29 stp. i faget Antall lærere Norsk Matematikk Engelsk Stortinget vedtok 12. april i år at det gis dispensasjon fra kompetansekravene fram til Skedsmo kommune vil i denne perioden benytte den til enhver tid gjeldende statlige videreutdanningsordningen og ellers prioritere de sentrale fagene ved ansettelser. Den nye grunnskolelærerutdanningen ivaretar de gjeldende kompetansekravene. I Skedsmo ansattes det hvert år ca. 60 lærere og mange er nyutdannet. Statistisk betyr dette at neste hele lærerstaben byttes ut innen Skedsmo kommune vurderer situasjonen slik at ved en målrettet innsats både ved ansettelser og ved deltakelse i videreutdanningen vil Skedsmo kommune kunne nå kompetansekravene innen

7 4. Kompetanseprogrammet rektorutdanning Det nasjonale utdanningstilbudet for rektorer videreføres. Gjennom rektorutdanningen ønsker staten å gi rektorene et opplæringstilbud som gir oppdatert kompetanse og er stimulerende, relevant og praktisk anvendbart. Målet med utdanningen er at den enkelte rektor skal bli bedre i stand til å utføre sine lederoppgaver i den praktiske hverdagen. Det er lagt til grunn at skoleeier har ansvar for å ha gode skoleledere. Det nasjonale utdanningstilbudet for rektorer skal være statens bidrag til skoleeierne for at skolelederne raskere skal få økt kompetanse slik at de er bedre rustet i sin yrkesutøvelse. Gjennom utdanningen skal rektor fa en klarere forståelse av sin lederrolle og få økt styrke til a sta i rollen. Utdanningen skal også gi kompetanse og redskaper til å løse de viktigste utfordringene som en rektor vil stå overfor. Kommunens ambisjon er at alle rektorer i Skedsmoskolen skal ha lederutdanning på masternivå. Rektorer som mangler slik utdanning, samt inspektører og aktuelle lærere kan ta slik utdanning gjennom den statlige rektorutdanningen. En rektor vil delta i rektorutdanningen høsten Tre av inspektørene som har tatt 30 stp. ved rektorskolen går videre i masterprogram ved Bi/UiO. 7

8 5. Kompetanseprogrammet etterutdanning Kommunens etterutdanningstilbud for det pedagogiske personalet har utviklet seg gjennom mange års samarbeid mellom lærere, skolelederne og ansatte på kommunalt nivå. Kompetanseutviklingen foregår i faggrupper, nettverk, veiledning og utviklingsprosjekter. Tiltakene i denne planen organiseres fra skoleeier, i tillegg arbeider den enkelte skole kontinuerlig med egen skoleutvikling basert på læringsresultater som avdekker behov for spesifikk satsning. Lærernes kommunale kurstilbud organiseres i 10 halve kursdager, hvor elevenes timeplan legges opp slik at de slutter tidlig disse dagene. Denne modellen har vært praktisert i de siste årene og videreføres i tråd med skolenes ønsker også neste skoleår. Det vil være fem samlinger med faggrupper basert på et spekter av faglig variasjon. De fem andre samlingene vil foregår som kompetanseutviklingstiltak ved den enkelte skole, opplæring skal ivareta skolens behov innen IKT, samt skolebaserte kurs fra PPA, TOFU og Kjeller Kunnskapssenter. Kurskatalogen ligger på kommunens nettsider og er i tillegg tilgjengelig via Skoleportalen. Kompetanseutvikling. Aktuelle foredrag og læringsressurser legges fortløpende inn i Skoleportalen. Deltakelse i faggrupper, kurs og nettverk i viser 814 påmeldte, og det betyr at lærerne deltar som forventet. Det er utarbeidet en oversikt som viser deltakelsen ved de forskjellige faggrupper, kurs og nettverk (vedlegg 3). Lærerundersøkelsen Kompetanseutvikling, evaluering og kartlegging 2016 ble gjennomført i april og denne legges til grunn for neste skoleårs kompetanseutviklingstiltak (vedlegg 2). Det skal gis etterutdanning innen følgende områder i skoleåret : Skoleledelse Veiledning - nyutdannede lærere og mentorer - kompetanseveiledning Alle grunnskolens fag Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving Grunnleggende ferdigheter i regning Grunnleggende muntlige ferdigheter IKT i undervisning - grunnleggende digital ferdigheter Læringsmiljø Vurdering for læring Den kulturelle skolesekken Rådgivning ved ungdomstrinnet Metoder for tilpasset opplæring Flerkulturell kompetanse, andrespråkspedagogikk Spesialundervisning 8

9 Dette gjennomføres gjennom: Rektormøter, rektorseminarer og distriktsledermøter Skolefaglige faggrupper Personalsamlinger ved skolene Kommunale nettverk og prosjekter Veiledning av nyutdannede lærere I tillegg har PPA, TOFU og Kjeller Kunnskapssenter et bredt spekter av temaer som de kan bistå skolene med. 5.1 Kort om de forskjellige tiltakene Skoleledelse Etterutdanning av skoleledere ivaretas gjennom løpende samlinger i rektormøter, rektorseminar og distriktssamlinger. Videre deltar ledelsen ved skolene på individuelt grunnlag på kurs og samlinger eksternt ut fra egne kompetansebehov. Dialogbasert tilsyn er gjennomført ved alle skolene i løpet av de siste to årene. Skoleledelsen og representanter fra lærerne møter kommunaldirektøren og fire andre fagpersoner fra sektorkontoret. Rektor har på forhånd gjennomført en digital egenvurdering, innenfor de fire hovedområdene. 1 Måloppfyllelse og resultat 2 Styring, pedagogisk ledelse og utvikling av skolen 3 Læringsmiljø 4 Ivaretakelse av elevenes rettigheter Den digitale vurderingen med rektors refleksjoner og begrunnelser danner utgangspunkt for gjennomføringen av tilsynet. Det skrives en omfattende rapport etter hver tilsyn, som reflekterer den enkelte skoles ståsted og områder for videre utvikling. Fra høsten 2016 starter runde nummer to. Veiledning - Nyutdannede lærere og mentorer Skedsmo kommune har i flere år gitt veiledning til nyutdannede lærere gjennom et samarbeid med Høgskolen i Oslo. Det er etablert en mentorordning. Mentorene får opplæring gjennom å delta i nettverk for mentorer, og i å bli observert i veilederrollen. Dette opplegget videreføres for femte gang, men med årlige tilpasninger. Nettverket ledes av høgskolelektor Mette Helleve ved HiOA. - Kompetanseveiledning Kompetanseutvikling av lærerne er et stort og komplekst felt. Kommunen har krav til spredning av kompetanse internt ved skolene, dette gjelder ikke minst i forhold til pågående videreutdanning. Kommunen startet i 2009 en ordning med kompetanseveiledere på skolenivå. Oppgaven er å være skolens ressursperson med ansvar for gjennomføring av gode kollektive prosesser i eget personale i nært samarbeid med rektor. Lærerspesialistene deltar også i dette nettverket. Neste skoleår vil fokus handle om hvordan skolen tilrettelegger for deling av ny kunnskap knyttet til de som nylig har tatt videreutdanning. Videre vil Stortingsmelding 28 Fag, fordypning, forståelse, være et gjennomgående tema. 9

10 - Veiledning innen psykisk helse PPA vil starte opp et kompetanseutviklingsprosjekt overfor lærere innen psykisk helse. Tema er tristhet, engstelse og sinne. Tilbudet vil gis til fire skoler hvert år. Grunnskolens fag - faggrupper Faggruppene er arena for kunnskapsdeling og utvikling på tvers av skolene og har som mål å møte de fleste lærernes behov. Faggruppene ledes av utvalgte lærere som får en tidsressurs til oppdraget. Hver faggruppene kan også benytte eksterne foredragsholdere om det er et behov. Det blir fra høsten 2016 faggrupper i alle grunnskolens fag for ungdomstrinnet, og faggruppene i de praktiske estetiske fagene gjelder for trinn. For barneskolen blir det fra høsten 2016 en faggrupper i naturfag for og en for og i matematikk for trinn, samt en for førsteklasselærere og en for lese- og skriveopplæring for 2. og 3. trinn. Tiltaket Rett bok til rett barn vil i år organiseres som en faggruppe for kontaktlærerne på 4. trinn. Engelsk for dyslektikere Helpstart blir i år organisert som faggruppe. Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving Dette ivaretas gjennom oppfølging av den kommunale planen for kvalitetssikring av opplæringen i lese- og skriveferdigheter. Det er leseveiledere ved alle skoler. Skedsmo kommune bruker LeseLos for individuell observasjon av leseferdigheter. LeseLos er utviklet av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Ved nyttår 2014 startet kommunen opp prosjekt Rett bok til rett barn, et tiltak for å styrke elevenes leseforståelse og interesse for fritidslesing. Prosjektet er rettet mot 4. trinn. Dette videreføres og er utvidet som tiltak også på 7. trinn. Det vil fra høsten 2016 være tre faggrupper og to nettverk innen lese- og skriveopplæring, en faggruppe for førsteklasseopplæringen, en for lese- og skriveopplæring i 2. og 3. trinn og en for lærerne på 4 trinn, samt nettverk for leseveiledere og for bibliotekansvarlige. Grunnleggende ferdigheter i regning Dette skal ivaretas gjennom oppfølging av den kommunale plan for kvalitetssikring av opplæringen i regneferdigheter. Det vil være nettverk for ressurslærere i regning. En skole vi starte opp med russisk matematikk på første trinn, og flere andre skoler vil ta i bruk digital lærebok i matematikk i begynneropplæringen. Dette er i samarbeid med kompetansefirmaet WeWantToKnow. Grunnleggende muntlige ferdigheter Plan for muntlige ferdigheter er utarbeidet i samarbeid med HiOA og fortellergruppen Snirkelsnakk. Fagpersoner fra Snirkelsnakk benyttes ved de skoler som ønsker det. Det gis et formidlingskurs for alle elever på 8. trinn, hvor klassens lærerne deltar. Grunnleggende digitale ferdigheter Plan for digitale ferdigheter IKTplan.no er styrende for IKT i undervisningen. Faggruppen i OneNote videreføres. Skolene tildeles også i år ekstra midler til IKTopplæring i personalet. Dette gjelder opplæring i IKTplan.no, OPPAD, Skoleportalen og OneNote. Læringsmiljø / Vurdering for læring Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet (PKL) skal bidra til å hjelpe skolene i 10

11 arbeidet med å vurdere egen praksis og samtidig styrke kapasiteten til å forbedre eget læringsmiljø. Arbeidet med kvalitetssikring av elevenes læringsmiljø vil fortsette ved alle skoler i samarbeid med støtteapparatet (PPA og TOFU). PKL vil bli revidert i løpet av skoleåret. Tiltak innen læringsmiljø og vurdering for læring blir gitt direkte til de skoler som har behov for det (jfr. Lærerundersøkelsen 2016). Den kulturelle skolesekken, DKS Kulturfagene er viktige både for dannelse, læring og trivsel og sikres en plass i kompetanseutviklingsplanen. DKS er en viktig ressurs for skolen, derfor er nettverket for kulturkontakter som ledes av DKS-koordinator meget viktig for god gjennomføring av DKS tilbudet ved skolene. Rådgivning Skedsmo kommune viderefører det gode arbeidet som er etablert basert på lokal læreplan for utdanningsvalg. Nettverket for rådgivere følger opp planen. Skedsmo kommune deltar i samarbeidsprosjektet Styrking av rådgivningen i videregående opplæring rettet mot ungdomstrinnet. Prosjektet ledes av Akershus Fylkeskommune og har som mål å redusere frafallet i videregående skole. Nye tall viser at frafallet i videregående skole i Akershus har gått noe ned. Tilpasset opplæring Det vil tilrettelegges for fortsatt deling av undervisningsopplegg innen læringsstiler (LIS), og faggruppen videreføres. Videre er mer praktisk rettet undervisning / tilpasset opplæring er et mål for den statlige satsningen Ungdomstrinn i utvikling. Evnerike barn har de senere år fått økt oppmerksomhet, og alle lærerne i skedsmoskolen vil få opplæring i sin faggruppe av Kari Kolberg, ressurslærer i Bærumsskolen, master i tilpasset opplæring og ansvarlig for Krumelurebloggen. (En blogg om barn med stort læringspotensial (evnerike barn). Flerkulturell kompetanse, andrespråkspedagogikk. Nettverk for andrespråkspedagogikk etableres og leses av ressurspersoner i PPA. Prosjekter og tiltak Ungdomstrinn i utvikling Den statlige satsingen Ungdomstrinn i utvikling fortsetter ut Pulje 3, som består av Kjeller, Stav og Frydenlund, har veiledning fra Høgskolen i Oslo og Akershus ut Skedsmo kommune viderefører nettverk for Ungdomstrinn i utvikling, hvor alle ungdomsskolene deltar (skolens ledelse og ressurslærere). Utviklingsveileder i Akershus bistår kommunen i gjennomføringen av nettverksmøtene. Realfagskommune Skedsmo kommune ble nylig utpekt som ny realfagkommune i UDIRs satsing på realfag i barnehage og skole. Kommunen har forpliktet seg på å lage en strategiplan for realfag. Implisitt i denne planen skal det lages en lokal læreplan for realfag og teknologiske fag. Kjeller kunnskapssenter vil innrette sin virksomhet på arbeidet med den lokale læreplanen. De skal forøvrig lede faggrupper og nettverk, motivere og stimulere lærerne ved å utarbeide interessante undervisningsopplegg. Det kan også bli aktuelt å observere hvordan forskjellige elevgrupper responderer på opplæringen innen realfag, dette kan gjøres via kollegaobservasjon (Lesson study). Skedsmo 11

12 kommune gjennomførte for et par år siden en kompetanseløft innen Lesson study, og flere skoler har startet opp med kollegaobservasjon. Dette kan videreutvikles. Kjeller kunnskapssenter veileder lærerne i valgfaget Teknologi i praksis. Dette valgfaget forbereder elevene for deltakelse i First Lego League, hvor det samarbeides med HiOA og Kunnskapsbyen Lillestrøm. Skedsmo kommune deltar i forsøk med programmering som valgfag i ungdomsskolen, dette gjelder Kjellervolla og Tæruddalen. Både programmering som valgfag og deltakelse i prosjekt digital lærebok i matematikk for 1. trinn vil inngår i realfagskolesatsingen. 12

13 Tiltakene med kostnadsoversikt Tiltak Tid Faglig bidragsyter Kostnad Skoleledelse - Rektormøter - Distriktsvise ledernettverk - Lederutdanning - Ledersamlinger Interne og eksterne ressurspersoner 300 Veiledning/opplæring - Mentorordning for nyutdannede lærere 1t per skole per nyut. Veiledning fra HiO Interne ressurspersoner Kompetanseveiledning 1t per skole Interne ressurspersoner Leseveiledning 3t per skole Interne ressurspersoner Rt. - IKT 2t per skole Interne ressurspersoner 800 Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter: - Fortelling som metode 3t*5 SnirkelSnakk 25 Digitale ferdigheter: - OneNote / IKTplan.no 3t* 5 Microsoft Norge Interne ressurspersoner 100 Læringsmiljø og vurdering for læring - Faggruppe læringsmiljø vurdering for læring Faggrupper - Matematikk, engelsk, norsk, RLE, naturfag, samfunnsfag, fremmedspråk (tysk, fransk og spansk) for trinn. - Kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving for trinn. - Førsteklasselærere grunnleggende ferdigheter - Matematikk for trinn - Naturfag/samfunnsfag 2. 4.trinn - Balansert lese- og skriveopplæring 2. 4.trinn - Læringsstiler (TPO) med vekt på utvikling av læremidler.1 10 tr - Valgfagene på 8. trinn. Teknologi i praksis. Skolebasert kompetanse utvikling 3t*5 3t*5 3t*5 3t*5 3t*5 3t*5 3t*5 TOFU Interne ressurspersoner. (Utvalgte lærere) Eksterne forelesere kan i tillegg benyttes inntil to ganger etter ønske og behov

14 Tiltak Tid Faglig bidragsyter Kostnad Den kulturelle skolesekken - Nettverk for kulturkontakter 3t*4 Koordinator for DKS Rådgivning - Prosjekt Styrking av rådgivningen i videregående opplæring rettet mot ungdomstrinnet. Prosjekt Akershus Fylkeskommune Rett bok til rett elev - Prosjektledelse/skolebesøk - Faggruppesamlinger 3t*5 Interne ressurspersoner (Utvalgt lærer) 250 Andrespråkspedagogikk - Nettverksmøter 3t*4 Interne ressurspersoner (PPA) Samlinger ved hver skole - IKT - Tilbud fra PPA - Tilbud fra TOFU - Tilbud fra Kjeller Kunnskapssenter Skolenes tidsressurs Interne ressurspersoner Ungdomstrinn i utvikling ved alle ungdomsskoler - Skolebasert kompetanseutvikling - Nettverksmøter Realfagkommune - Skolebasert kompetanseutvikling - Nettverksmøter - Kollegaobservasjon innen realfagsundervisningen Forsøk med programmering som valgfag - Ekstern kompetanseutvikling - Nettverksmøter Utviklingsveileder i Akershus og intern ressursperson Interne ressurspersoner (Kjeller kunnskapssenter, PPA) Eksterne kurs Interne ressurspersoner Statlig tildeling Statlig tildeling Statlig tildeling Sum

15 5.2 Nettverkene Nettverk ledes av interne ressurspersoner (PPA og sektoradministrasjonen) Pedagogisk styrkingsteam lesing og skriving Pedagogisk styrkingsteam matematikk Skolebibliotek IKT Flerkulturell kompetanse Rådgivere Kontaktlærere elevråd Sosiallærere Spesialundervisning Kulturkontakter Mentorer Kompetanseveiledning - lærerspesialister Forsøk med programmering som valgfag Realfagkommune Tid tirsdag onsdag (kurstid) onsdag (kurstid) tirsdag 5.3 Kurstilbud fra PPA PPA tilbyr en rekke enkeltkurs til skolene. Hvert av kursene har en varighet på ca. to timer og gjennomføres stort sett i skolenes personalmøter. PPA kurs 1) Å møte barn som utfordrer oss 2) Tilknytning og mentalisering 3) Egenledelse og regulering 4) Atferdsvansker (eks/int) 5) Tools of the mind 6) Autisme/Asperger syndrom 7) Non-verbale lærevansker 8) Tourette syndrom 9) ADHD 1) Helhetslesingsmetode 2) Den andre leseopplæringen / Leseforståelse 3) Læringsstrategier 4) Synsrelaterte lesevansker 5) Spesifikke språkvansker / Språkutvikling 6) Ordforråd 7) Minoritetsspråklige 8) Matematikkvansker 9) Tilrettelegging for barn med hørselstap 1) Læringsmiljø 2) Lærings- og utviklingsmiljø Kompetansegruppe i PPA Samhandling og atferd og Barn med nevrologisk sårbarhet (SAMAT-gruppa) Grunnleggende ferdigheter (GRUNF teamet) Læringsmiljø 15

16 5.4 Kurstilbud fra TOFU TOFU tilbyr en rekke enkeltkurs til skolene. Hvert av kursene har en varighet på ca. to timer og gjennomføres stort sett i skolenes personalmøter. Klasseledelse Elevsamtale Regler og regelhåndhevelse Kommunikasjon Samarbeid og kommunikasjon Forventninger Elevsamtale Arbeid med problematferd Tilknytningsvansker Samarbeid skole-hjem. Konflikthåndtering i teori og praksis - konfliktdempende strategier Vurdering for læring, hvordan kan dette motivere og bedre skoleresultater? Klassemiljøarbeid- bruk av klassering og andre kreative metoder for samarbeidstrening og relasjonsbygging i klasserommet. Observasjon, hvordan gjennomføre observasjon på skolen og hvordan og hva kan observeres? Bekymringsfullt fravær, forståelse og praktisk intervenering 16