HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL TASTARUSTÅ SKOLE Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

2 Forord av rektor Opplæringsloven 9A gir elevene rett til et trygt og godt læringsmiljø. Dette innebærer blant annet at skolen plikter å sikre alle elever en skolehverdag uten mobbing og psykisk eller fysisk trakassering. Dessverre er dette ikke alltid tilfelle heller ikke ved vår skole. Tastarustå skole har, sammen med andre skoler i bydelen, deltatt i ZEROprogrammet som er utviklet av Senter for Adferdsforskning i Stavanger. Denne handlingsplanen er et konkret resultat av dette samarbeidet. I planen framkommer vår definisjon av hva mobbing er, hvordan vi vil avdekke problemer og ikke minst planen gir prosedyrer for hvordan vi vil og skal arbeide for å forebygge og løse mobbesaker. Vi håper videre at handlingsplanen skal være et godt redskap for å videreutvikle vårt positive samspill mellom elever, ansatte og foresatte. Vår visjon Felleskap aktivitet - glede Ved å kommunisere godt vil vi i felleskap ta ansvar for å skape aktivitet og glede både for elever og ansatte. Skolen skal ha ett personale som jobber for å gjøre elevene Rustå for livet Grunnregler for samarbeid og trivsel for ansatte og elever Det å se hverandre, smile og si Hei er viktig for å skape glede, trygghet og samhold mellom alle de som har tilhørighet til Tastarustå skole Vi kommuniserer godt Vi løser problemer og konflikter Vi viser respekt for hverandre Vi gir og tar imot støtte Vi er fleksible Vi er mål- og resultatorientert Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

3 Tastarustå skole august 2013 Anne-Marthe N.Basso rektor INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD AV REKTOR...1 SKOLENS ARBEID MOT MOBBING FOREBYGGING RELASJON LÆRER - ELEV RELASJON LÆRER - KLASSE/GRUPPE RELASJON ELEV - ELEV RELASJON LÆRER - FORESATTE SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE SKOLESTART KLASSE/GRUPPESTART OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE-SKOLE OG MELLOM SKOLESLAG SIKRING AV ARENAER AVDEKKING AV MOBBING ÅRLIG UNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN VAKT OG TILSYNSORDNINGER KOMMUNIKASJON LÆRER ELEV FORESATTE VED MISTANKE OM MOBBING: PROBLEMLØSNING AV MOBBESAKER SKOLENS PROSEDYRER NÅR MOBBING ER MELDT ELLER AVDEKKET SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER VED MOBBING ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK - ELEVARBEID ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK - ORGANISASJONSARBEID KONTINUITET ANSVARSKJEDE FASTE TILTAK I ET ÅRSHJUL ANSVARLIG FOR GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN PROSEDYRER 9A Vedlegg Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

4 Skolens arbeid mot mobbing MÅL: ALLE ELEVER SKAL OPPLEVE ET TRYGT OG GODT ARBEIDSMILJØ FRITT FOR MOBBING PÅ SKOLEN Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Forebygging Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbing Kontinuitet i arbeidet Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

5 1. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 1.1 Relasjon lærer - elev Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til: Med lærer forstås de voksne som har ansvar for eleven i løpet av skole- /SFO- dagen Det betyr: De voksne tar elevene på alvor. Elevene skal være trygge på de voksne og deres reaksjonsform. De voksne praktiserer felles, forutsigbare regler og viser tydelige grenser for akseptert atferd. De voksne skaper trygghet ved å se og lytte til eleven. Den voksen har ansvar for at forholdet mellom lærer og elev er preget av gjensidig respekt. Individuelle saker behandles individuelt. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Faste elevsamtaler to ganger årlig. Foresatte- og elevsamtaler to ganger årlig Eleven har få, nære voksne å forholde seg til. Loggskriving Nye elever i SFO får tildelt en primærkontakt. Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

6 1.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene Det betyr: Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at gruppen/klassen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Skape forståelse for at det kan være rettferdig å behandle elever ulikt. Lærer bruker tid på å få oversikt over relasjonene i klassen. (sosiogram) Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Alle klasser skal utarbeide regler for bruk av klasserommet. Skolens trivselsregler er overordnet. Ukeplaner/arbeidsplaner/temahefter gir forutsigbarhet. Fast tid til klassemøte. Læreren må ta initiativ til at elevene er aktive og med i planleggingsarbeid 1.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt Det betyr: Elevene er med og utvikler og kjenner til klassens regler som er oversiktelige og enkle. Lærer har ansvar for at tema som hvordan vi skal være med hverandre blir tatt opp jevnlig. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

7 Alle elevene skal vite om skolens trivselsregler. Alle klasser skal gjennomføre et klassemiljøutviklingsprogram. Fadderordning ikke i da 1.trinn ikke er representert på skolen. MIPA (miljøpatrulje) Aldersblandede grupper Aktivitetsdag(juni) Turneringer Fellessamlinger(5 pr år) Skoletur Revy Juleball 1.4 Relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr: Lærer og foresatte er innstilt på en åpen dialog for at elevene skal nå skolens faglige og sosiale mål. Lav terskel for å ta kontakt med foresatte, også om positive ting. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Årshjul samarbeid hjem skole, på klassenivå og skolenivå. Faste møter klasse, skole, SFO. Faste utviklingssamtaler 1.5 Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Det betyr: Skolens ledelse legger til rette for at FAU og driftsstyret får gode arbeidsforhold. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene: Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

8 Årshjul samarbeid hjem skole. Handlingsplan mot mobbing følges. Hjemmesiden er oppdatert og gir god informasjon. 1.6 Skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Skolen følger kommunens prosedyrer for overgang barnehage - skole. Skolen har utarbeidet prosedyrer for overgang barneskole ungdomsskole. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Skolens ledelse har ansvar for informasjon til 1. og 8. klasses foresatte. Nye elever og lærere informeres om skolens regler og rutiner. Første skoledag markeres. SFO har prosedyrer for hvordan 1.klassinger tas imot. 1.7 Klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Det betyr: Det legges vekt på å arbeide med klassemiljøutvikling i oppstart av nye klasser. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: Lærer håndhilser på hver enkelt elev. Lærer bruker sin kunnskap om hver elev i sammensettingen av grupper. Lærer bruker god tid på å forberede fysiske forhold i elevenes læringsmiljø. Hver elev får merket pult. Lærer uttaler alle navnene riktig. Det legges vekt på å arbeide med klassemiljøutvikling i oppstart av nye klasser. Læreren har opplegg og struktur i læringsøkten. Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

9 1.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene Det betyr: Elevene vet hvilken klasse de skal gå i og hva læreren heter i god tid før skolestart. Overgangsprosedyrene blir fulgt. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Overgang barnehage og skole: Skolen har egne rutiner for en god overgang for enkelteleven. Det legges vekt på tett samarbeid mellom de voksne i 1.klasse og SFO i oppstarten. Overgang barneskole/ungdomsskole: Skolen har egne rutiner for overgang til ungdomsskolen. Overgang ungdomsskole/videregående skole: Karrieresamtale med rådgiver Skolen har utarbeidet plan for Programfag til valg Skolebesøk Yrkesmesse Møte med foresatte 1.9 Sikring av arenaer (som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei) Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

10 De voksne er godt synlige i alle pauser. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: De voksne bærer gule vester når de har vakt. Det lages og henges opp godt synlig vaktliste ved skolestart. Vi har sikre soner. Vi forteller elevene om grenser for skolens område. De voksne er synlige og opptatt av at elevene er trygge i dusj og garderobe. Oppfordre elever til å si fra hvis de opplever noe ubehagelig for seg selv eller andre. Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

11 2. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Vi vil ha en årlig trivselsundersøkelse ved Tastarustå skole. Undersøkelsen gjennomføres i mars Skolens ledelse har ansvar for at undersøkelsen blir laget og gjennomført. Ressursgruppa tar ansvar for undersøkelsen i skoleåret Undersøkelsen bør inneholde et kart hvor elevene kan markere de stedene hvor mobbingen foregår. Undersøkelsen skal godkjennes av plangruppa Undersøkelsen legges inn i arbeidsinstruksen til sosiallærer/miljøarbeider. Kontaktlærer gjennomfører, oppsummerer og innleverer samleskjema med svar til plangruppa. 2.2.Vakt og tilsynsordninger Alle som har vakt bærer vester som gjør dem synlige både i skolens uteområde og inneområde. Alle voksne skal ha sin egen gule vest med navn på. Alle som har vakt tar ansvar for å være presis på anvist plass. Dersom vi ser at kollegaer glemmer sin vakt, gir vi beskjed til hverandre om det. Laglederne har ansvar for å lage vaktliste for sitt trinn. Disse samordnes av skolens ledelse. Det må lages en reservevaktplan på laget. Vaktplan legges ut fra kunnskap om hvor mobbingen foregår. Skolen har et område som er sikkert. Her er det alltid en voksen til stede. o Småtrinnet: sandkassen o Mellomtrinnet: sjakkamfiet. o Ungdomstrinnet: kantinen o Ungdomstrinnet har egne regler for opphold i klasserom og ganger som er tydelig for alle. o På ungdomstrinnet skal det lages regler/rutiner for at Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

12 hjemmebasen skal være en trygg sone. 2.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Konkretisering: o Mobbing tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte, vår/høst. Ansvarlig: o Kontaktlærer har ansvar for å gjennomføre de faste samtalene. Konkretisering: o Problemstillingar omkring mobbing må komme tydelig fram i samtaleskjema som elever/foresatte får utdelt før konferansen. Ansvarlig: o Lagleder og kontaktlærere har ansvar for å utarbeide samtaleskjema. Konkretisering: o Mobbing er tema på klasseforeldremøter. Det skal utarbeides en idébank for dette arbeidet. Ansvarlig: o Kontaktlærer har ansvar for å gjennomføre klasseforeldremøter. o Skolens ledelse har ansvar for at det blir laget en idebank. Konkretisering: o Mobbing tas opp i faste elevsamtaler. o Samtalen bør ta utgangspunkt i trivselsundersøkelsen som er gjort. o De enkelte trinn skal ha et felles samtaleskjema. Ansvarlig: o Kontaktlærer har ansvar for å gjennomføre elevsamtalene. o Laglederne har ansvar for å lage felles samtaleskjema for trinnet. Konkretisering: o Mobbing tas opp som tema på informasjonsmøter for nye 1. og 8. klasser. Ansvarlig: o Skolens ledelse har ansvar for at mobbing er tema på informasjonsmøtene. Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

13 2.4 Ved mistanke om mobbing: Konkretisering: o Informasjonsinnhenting gjennom observasjon. Ansvarlig: o Kontaktlærer/SFO-leder har ansvar for å sette i gang arbeidet med observasjon. Konkretisering: o Observasjon foretas av alle voksne som er knyttet opp mot gruppen/laget/sfo Ansvarlig: o Kontaktlærer/ansatt i SFO har ansvar for å innhente informasjon gjennom samtale med antatt offer, og med medelever til antatt offer. Konkretisering: o Elevsaker blir et fast innslag på lagmøtene/personalmøte SFO o Ansvarlig: o Lagleder/SFO-leder har ansvar for at elevsaker blir et fast innslag på lag-/personalmøtene. Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

14 3. Problemløsning av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Vi følger retningslinjene gitt i forhold til 9a og setter i gang undersøkelse for å avdekke mobbingen og for å finne ut hvilken vei vi går videre. 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. Den som mottar meldingen har ansvar for å skrive ned informasjon og bringe dette videre til kontaktlærer/sfo-leder/skolens ledelse. Meldingen bør inneholde opplysninger om hvem som blir utsatt og hva som skjer og hvem som utfører disse handlingene 2. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Se vedlegg pkt 5 3. Første samtale med plager etter prosedyre beskrevet i Zero. SAFs program Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder 4. Oppfølgingssamtaler med offer Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder 5. Oppfølgingssamtaler med plager Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder 6. Samtaler med foresatte til offer Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

15 7. Samtaler med foresatte til plager Ansvarlig: Kontaktlærer/Sfo-leder 8. Dersom mobbingen ikke opphører etter at disse prosedyrene er fulgt, løftes saken til skolens ledelse. Skolens ledelse har da ansvar for videre arbeid. 3.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Helsesøster, skolelege, PPT, barnevernstjenesten, uteseksjonen og politi. Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Saker som har med mobbing å gjøre tas opp på ressursteamets møter. Ansvar for å følge opp prosedyrene: Sosiallærer har ansvar for at møtene blir gjennomført, og at det blir laget forslag til tiltak og ansvarsfordeling i forhold til oppfølging. Politiet kobles inn i svært alvorlige saker, skolens ledelse har ansvar for at dette blir gjort. 3.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkelt elever og klasse/gruppe Opprett et åpent/trygt miljø Snakk med gruppen om mobbing Vær bevisst i gruppeinndeling og plassering Ansvar for arbeidet: Kontaktlærer/leder for SFO 3.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

16 Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: Laget gjennomgår saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Lagleder melder til nærmeste leder som avgjør om andre instanser skal varsles Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1 Kontaktlærer skriver rapport. Denne oppbevares i elevens mappe Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

17 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Nivå 1. kontaktlærer/leder SFO Nivå 2. sosialrådgiver/nærmeste leder 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Alle faste tiltak i denne planen settes inn i skolens årshjul. 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Planen evalueres av plangruppen årlig. Evalueringsarbeidet foregår i mai/juni. Driftsstyret får evalueringa til orientering. Ansvarlig: skolens ledelse Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

18 5. Prosedyrer for hvordan håndtere henvendelser fra foresatte/ foreldrekontakter for å bedre informasjonen mellom skole/hjem sett i lys av 9A og henvendelser ved bekymring for eks. klassemiljøet Foresatte må være tydelig i hva de forventer Skolen må være tydelige på fremdriften i saken Maler for meldinger ligger på Aktivitet A:Henvendelse fra foresatte/elev om krenkende atferd/opplevd ubehag(mobbing) Respons fra ledelse/kontaktlærer Møte mellom foresatte/skole Foreligge et enkeltvedtak på hva som gjøres i saken klagefrist 3 uker jfr forvaltningslova) om at undersøkelse iverksettes Et enkeltvedtak i forhold til den som er utsatt for hendelsen Et enkeltvedtak til den som har utført negativ atferd Undersøkelse av hendelsen(e) Skissere videre tiltak jfr vedtaket sendt hjem til foresatte Iverksette tiltak Tid(tentativ) (saksavhengig) Respons pr mail /tlf når mottatt Innen 1 uke umiddelbart sm uke 2.uken Ansvar(avh av sak) foresatte Kontaktlærer/avdelingsleder/ rektor Alle voksne/elever rektor Kontaktlærer/avdelingsleder/ rektor rektor Kontaktlærer/avdelingsleder/ rektor Foresatte/Kontaktlærer/avdel ingsleder/rektor Aktivitet B: Henvendelse til skolen fra foreldrekontakter angående eks bekymring rundt klassemiljøet Tid(tentativ) (saksavhengig) Ansvar(avh av sak) Kontaktlærer/avdelingsleder/ rektor Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

19 Respons fra kontaktlærer/ledelse Møte med foreldrekontaktene Informasjon til foreldregruppen evt. de foresatte som har tatt kontakt med foreldrekontaktene(pr mail) Innkalling foreldremøte(hvis det er behov for det) Skissere videre tiltak(hvis det er behov for det) Respons pr mail /tlf når mottatt Ca 1-2 dager etter henvendelsen Innen 1-2 dager etter møte Innen 1 2 uker Kontaktlærer/avdelingsleder/ rektor Kontaktlærer/avdelingsleder/ rektor/foreldrekontakt Foreldrekontakter/Kontaktlæ rer/avdelingsleder/rektor Kontaktlærer/avdelingsleder/ rektor/foreldrekontakt Foreldregruppen og skolen sammen Evaluering av A og B(pr brev eller i møte Må vurdere type sak 1. Hvor langt er vi kommet? 2. Er ubehaget fjernet? På vei til å bli bedre? 3. Bør man prøve ut andre tiltak? Årlig rapportering Til DS og direktør for Oppvekst og levekår 6 x pr år Driftsstyret Foresatte/elev/foreldrekonta kt/ Kontaktlærer/avdelingsleder/ rektor HMS rapportering Det legges opp til at ranselpost fjernes og at krev sendes pr mail. Gjelder informasjon på klassenivå. Rutiner 9A enkelt hendelser pkt A i oppsettet(oppsummert) Opplæringslova 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

20 Tiltak Melding om forhold Foreløpig behandling Videre undersøkelse i saken Enkeltvedtak (jfr forvaltningslova) Iverksettelse av tiltak Evaluering Årlig rapportering(generell HMS) SMU (skolemiljøutvalget) Elevrådet Personalet FAU DS Direktør oppvekst og levekår Ansvar Aktuell part Skolen/rektor Skolen/rektor rektor Skolen/rektor Skolen/rektor/aktuell part i saken Skolen/rektor/DS 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. Føyd til med lov 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660). Tastarustå SMU Fra Navn Tid Elevrådet Mathias Ørland NN (barnetrinnet) FAU Vidar Erikstad Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

21 Skolen Anne Marie Haugvaldstad Anne-Marthe N. Basso 6. Vedlegg PROBLEMLØSING MOBBING Samtale med offeret 1. Lærer klargjør at hun/han vet hva som skjer og at skolen ikke kan akseptere. 2. Gi eleven støtte 3. Gi anledning til at eleven får fortelle, men ikke press 4. Lærer sier at hun/han vil stoppe dette og at eleven skal få vite hva som skal skje på forhånd 5. Lærer sier at hun/han vil informere foresatte til eleven 6. Avtal nytt møte med eleven (ha gjerne to møter med eleven før samtale med plagere) Samtale med mobbere (5-10 min) A. Individuelle samtaler der elevene ikke får muligheter for å snakke Sammen mellom samtalene. 1. Lærer konfronterer eleven med at hun/han vet hva som foregår og at det ikke kan aksepteres. 2. Lærer gir eleven mulighet til å uttale seg, men ikke gå inn i diskusjon. Lærer skal ha en akseptert holdning til eleven, men fast på at hun/han ikke godtar det som foregår. 3. Lærer sier at hun /han vil informere foresatte og at rektor er informert 4. Lærer spør om eleven har sett noen andre plage det aktuelle offeret 5. Lærer inviterer eleven til å komme med forslag til tiltak for å få slutt på mobbingen 6. Lærer prøver å få eleven til å forplikte seg til å slutte med mobbingen 7. Lærer informerer om at hun/han også vil snakke med de andre som deltar i mobbingen enkeltvis og deretter snakke med dem sammen B. Gruppesamtale, umiddelbart etter de individuelle samtalene (5 10min) Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september

22 1. Lærer starter med å referere hva som er kommet fram i de individuelle samtalene 2. Lærer informerer om at saken er tatt opp med den som utsettes for mobbing og at eleven også er informert om samtalen som nå finner sted 3. Lærer informerer om at mobbernes foresatte vil bli informert og at rektor er informert 4. Lærer prøver å forplikte elevene til å unngå mobbing ved å få hver til å si at de ikke vil delta i mobbingen 5. Lærer spør elevene hva de vil gjøre hvis de ser andre mobbe den aktuelle eleven 6. Lærer benytter forespeiling for å forberede elevene på møtet med den aktuelle eleven og andre elever 7. Lærer formidler at hun/han har tillit til at elevene nå følger opp avtalene 8. Lærer avtaler tid for ny samtale for å høre hvordan det går ( om 2 4 dager) Lærer vurderer om det umiddelbart skal være et møte mellom de som mobber og den som blir mobbet. I en slik samtale skal normalt lærer gi elvene ordet, men sørge for en konstruktiv konklusjon. Bruk gjerne forespeiling. Handlingsplan for trivsel revidert og gk i DS september