Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål"

Transkript

1 Eksaen REA301 Kjei Del 1 og del Nynorsk/Bokål

2 Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del. Svara for del 1 skal leverast inn etter tiar ikkje før. Svara for del skal leverast inn innan 5 tiar. Hjelpeiddel Bruk av kjelder Du kan begynne å løyse oppgåvene i del når so helst, en du kan ikkje bruke hjelpeiddel før etter tiar etter at du har levert svara for del 1. Del 1: Skrivesaker, passar, linjal og vinkelålar er tillatne hjelpeiddel. Del : Alle hjelpeiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy so kan brukast til kounikasjon. Derso du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik åte at lesaren kan finne fra til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel. Derso du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1 Tabeller og forler i kjei REA301 Kjei (versjon ) Eige svarskjea for oppgåve 1 Vedlegg so skal leverast inn Vedlegg. Eige svarskjea for oppgåve 1 Svarark Skriv svara for oppgåve 1 på eige svarskjea i vedlegg. Svarskjeaet skal rivast laus frå oppgåvesettet og leverast inn. Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksaensoppgåva ed oppgåveteksten. Inforasjon o vurderinga Inforasjon o fleirvalgsoppgåva Skriv svara for alle dei andre oppgåvene på vanlege svarark. Dei to delane av svaret, del 1 og del, blir vurderte under eitt. Karakteren ved sluttvurderinga fastsetjas etter ei heilskapleg vurdering av eksaenssvaret. Oppgåve 1 har fleirvalsoppgåver ed fire svaralternativ: A, B, C og D. Det er berre eitt riktig svaralternativ for kvar fleirvalsoppgåve. Du får ikkje trekk for feil svar. Derso du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du einer er est korrekt. Du kan berre svare ed eitt svaralternativ. Eksaen REA301 Kjei Side av 64

3 Eksepel Denne sabindinga vil addere bro: A. benzen B. sykloheksen C. propan--ol D. etyletanat Derso du einer at svar B er korrekt, skriv du B på svarskjeaet i vedlegg. Eksaen REA301 Kjei Side 3 av 64

4 Del 1 Oppgåve 1 Fleirvalsoppgåver Skriv svara for oppgåve 1 på eige svarskjea i vedlegg. (Du skal altså ikkje levere inn sjølve eksaensoppgåva ed oppgåveteksten.) a) Oksidasjonstal I kva for ei av desse sabindingane har karbon oksidasjonstalet +III? A. CO B. NaHCOO C. H CO 3 D. Na C O 4 b) Buffer Kva for blanding av stoff løyste i vatn kan gi ein buffer? A. HCl og NaOH B. NaOH og NaCH 3 COO C. NaCH 3 COO og CH 3 COOH D. CH 3 COOH og HCl c) Redoksreaksjon Kva for ein av reaksjonane under viser oksidasjon av kopar? A. CuO + O 4CuO CuCl + 4KI CuI + I + 4KCl B. C. Cu(OH) + CO 3 D H CuCO + H O CuSO H O CuSO + O Eksaen REA301 Kjei Side 4 av 64

5 d) Uorganisk analyse Nokre elevar skal analysere eit kvitt salt. Saltet løyser seg lett i vatn. Vassløysninga av saltet reagerer ikkje ed AgNO 3 (aq). Vassløysninga gir ei kvit utfelling ed 0,1 ol/l H SO 4 (aq). Kva for eit av desse salta steer ed opplysningane over? A. ZnCl B. Pb(NO 3 ) C. Zn(NO 3 ) D. PbCl e) Polyerar Polypropen er ein addisjonspolyer. Figurane under viser utsnitt av fire ulike polyerar. Kva for ein av desse strukturane viser tre repeterande einingar av polyeren polypropen? A. Struktur A B. Struktur B C. Struktur C D. Struktur D Eksaen REA301 Kjei Side 5 av 64

6 f) Ainosyrer Figur 1 viser ainosyra asparaginsyre, -ainobutandisyre. Denne ainosyra har isoelektrisk punkt ved ph =,8. Ved kva ph vil asparaginsyre, i stor grad, førekoe so vist i figuren? A. 0,1 B.,8 C. 5,5 D. 13,9 Figur 1 Asparaginsyre g) Organiske reaksjonar Glyserol, propan-1,,3-triol, kan oksiderast. Kor ange oglege oksidasjonsprodukt ed kjeisk forel C 3 H 6 O 3 kan bli danna ved oksidasjon av glyserol, edrekna stereoisoerar? A. eitt B. to C. tre D. fire h) Redoksreaksjonar Reaksjonen Mg + Cl MgCler ein redoksreaksjon. Kva for ein av halvreaksjonane A D viser oksidasjonsreaksjonen? A. Mg Mg + + e B. Cl + e C. Mg + Cl + e Mg + e Cl D. Cl Eksaen REA301 Kjei Side 6 av 64

7 i) Organiske påvisingsreaksjonar Ei sabinding gir positiv reaksjon ed -4-dinitrofenylhydrazin, en ikkje ed krosyrereagens. Kva for ei av desse sabindingane er det? A. Sabinding A B. Sabinding B C. Sabinding C D. Sabinding D j) Organiske reaksjonar og påvisingsreaksjonar Kva for ein av desse reaksjonane vil gi eit produkt so reagerer ed bro, Br? A. oksidasjon av etanol B. hydrolyse av etyletanat C. addisjon av vatn til propen D. eliinasjon av vatn frå propanol Eksaen REA301 Kjei Side 7 av 64

8 k) Redoksreaksjonar Kva for ein av desse redoksreaksjonane vil vere spontan? A. Cl + Br Cl + Br B. MgCl Mg + Cl Cl + Cu CuCl C. D. HCl H + Cl l) Biokjei Figur viser eit tripeptid. Kva er R-gruppa i den idtarste ainosyra? A. H B. CH 3 C. CH 3 CH D. CH(CH 3 ) Figur Eit tripeptid ) Redoksreaksjon Du har ei løysning so inneheld 0,1 ol broolekyl, Br. Til denne løysninga tilset du 0,1 ol fast kaliujodid, KI(s). Det skjer ein redoksreaksjon. Kva inneheld løysninga etter endt reaksjon? Sjå bort frå K +. A. Br - og I - B. Br - og I C. Br, Br -, I og I - D. Br, Br - og I Eksaen REA301 Kjei Side 8 av 64

9 n) Organiske reaksjonar Figuren viser ein ester. Kva for ei av sabindingane under vil vere eit av produkta ved hydrolyse av denne esteren? A. etanol B. but-1-en C. etansyre D. pent-3-ensyre o) Destillasjon Figur 3 viser eit utval glasutstyr so blir brukt i eit skolelaboratoriu. Figur 3 Kva for ein av desse gjenstandane viser ein Liebigkjølar til bruk ved destillasjon? A. gjenstand A B. gjenstand B C. gjenstand C D. gjenstand D Eksaen REA301 Kjei Side 9 av 64

10 p) Analyse Figur 4 viser 1 H-NMR-spekteret til ei sabinding ed kjeisk forel C 3 H 6 O. Figur 4 Kva for ein av figurane under viser strukturen til denne sabindinga? q) Elektrokjei Totalreaksjonen for reaksjonen i eit sink-luft-batteri kan skrivast slik: Zn + O ZnO Halvreaksjonane, skrivne so reduksjonar, skriv vi slik: ZnO + H O + e og Zn + OH O + H O + 4e 4OH Kva er cellepotensialet i eit sink-luft-batteri? A. +0,76 V B. +1,6 V C. +1,66 V D. +,49 V Eksaen REA301 Kjei Side 10 av 64

11 r) Elektrokjei Ved elektrolyse av ei vassløysning kaliujodid, KI, blir det danna jod ved den eine elektroden. Halvreaksjonen for denne reaksjonen kan skrivast slik: I I + e Kva er den andre halvreaksjonen? A. + K + e B. K O + H O + 4e 4OH + C. I + 6H O IO + 1H + 10e 3 D. H O e H OH s) Analyse Innhaldet av Fe + -ion i ei løysning kan besteast ved titrering ed ei vassløysning av CeCl 4 ed kjend konsentrasjon. I titreringskolben skjer det ein redoksreaksjon når Ce 4+ -ion reagerer ed Fe + -ion. Kva er oksidasjonstalet til jern etter endt reaksjon? A. 0 B. +I C. +II D. +III t) Analyse Innhaldet av Fe + -ion i ei løysning kan besteast ved titrering ed ei vassløysning av CeCl 4 ed kjend konsentrasjon. Reaktantane, Ce 4+ -ion og Fe + -ion reagerer i forhold 1:1. Korleis skal konsentrasjonen av Fe +, [Fe + ], i løysninga reknast ut? Fe = Ce V V + 4+ A Ce Fe B. C. D. V Fe = Ce V Ce V Fe = Ce V + Fe Fe V V Fe = Ce Ce Fe 4+ Ce Eksaen REA301 Kjei Side 11 av 64

12 Oppgåve a) 1. Teikne strukturforelen til sabindinga X og forklar kva slags reaksjon dette å vere.. Figur 5 viser jølkesyre. Mjølkesyra er onoeren i kondensasjonspolyeren polyjølkesyre. Teikne ein figur so viser polyjølkesyre ed tre repeterande einingar. Figur 5 Mjølkesyre 3. Vassløyselege aldehyd reagerer ed Fehlings væske. Fehlings væske inneheld Cu + -ion. I denne reaksjonen blir det danna eit raudt botnfall av Cu O. Reaksjonen skjer i basisk iljø og er ein redoksreaksjon. Figur 6 viser ei oversikt over reaktantar og produkt i ein slik reaksjon. Skriv den balanserte reaksjonslikninga for reaksjonen nedanfor. Set ring rundt atoet so blir oksidert. Figur 6 Eksaen REA301 Kjei Side 1 av 64

13 b) Du har 1 liter aoniu/aoniakk-buffer. 1. Forklar kva so er basisk og kva so er sur koponent i denne bufferen.. ph i bufferen er 9,00. Forklar kva for ein av koponentane so har størst konsentrasjon. 3. Til denne bufferen tilset du NaOH(s) og NH 4 Cl(s). ph i løysninga etter tilsetjingane er 9,00. Voluet etter tilsetjingane er det sae, 1 liter. Forklar at bufferen har fått større kapasitet etter desse tilsetjingane. c) Okrystallisering blir brukt for å reinse faste stoff for forureiningar. Stoffa so skal okrystalliserast, å ha forskjellig løysingsevne i var og kald løysning. Forureiningane so skal fjernast, å anten vere uløyselege eller løyselege ved alle teperaturar. Bruk inforasjonen i tabell 1 for å løyse deloppgåvene. Tabell 1. Løysingsevne i vatn ved ulike teperaturar Sabinding Kjeisk forel Løysingsevne i vatn, g/l Verdiane er anslag Mangan(II)klorid MnCl Kaldt vatn:70 Vart vatn: 10 Mangan(IV)oksid MnO Uløyseleg Benzosyre C 6 H 5 COOH Kaldt vatn: Vart vatn: 70 Adipinsyre HOOC(CH ) 4 COOH Kaldt vatn: 1 Vart vatn: Du har 1 L var vassløysning ed oppløyst 50 g benzosyre. Kor ange gra benzosyre kan aksialt isolerast ved nedkjøling?. Du har litt adipinsyre so er forureina av MnCl og MnO. Bruk inforasjonen i tabell 1 og forklar o okrystallisering er ein eigna etode for å reinse adipinsyra. 3. Du har ei blanding av benzosyre og adipinsyre. Bruk inforasjonen i tabell 1 og forklar o det lèt seg gjere å skilje desse stoffa ved okrystallisering frå vatn. Eksaen REA301 Kjei Side 13 av 64

14 d) Hydrogen kan frastillast ved elektrolyse av ei vassløysning av etanol. Figur 7 viser ei enkel skisse av ein slik elektrolyse. Figur 7 Elektrolyse av etanol/vatn 1. Skriv halvreaksjonen for det so skjer ved katoden.. Ved elektrolysen blir det danna karbondioksid og hydrogen. Kva blir oksidert i denne reaksjonen? 3. Spenninga so å til for å produsere hydrogen frå etanol/vatn-blandinga, er ca 0,4 V. Vatn kan spaltast ved elektrolyse av ei løysning av Na SO 4. Forklar at frastilling av hydrogen frå ei blanding av etanol og vatn krev indre spenning enn frastilling av hydrogen frå ei saltløysning. Eksaen REA301 Kjei Side 14 av 64

15 Del Du skal svare på alle oppgåvene: oppgåve 3, oppgåve 4 og oppgåve 5. Oppgåve 3 Myntar inneheld for det este kopar og nikkel. I tidsroet blei nikkel erstatta ed sølv og angan i nokre aerikanske 5-centyntar. Ein av grunnane til at nikkel blei erstatta ed sølv under den andre verdskrigen, var at nikkel blant anna blei brukt i våpenindustrien. a) Nen ei årsak til at jern ikkje blir nytta so yntetall, sjølv o jern er billigare enn kopar og nikkel. b) Ved fornikling blir det lagt eit tynt lag ed nikkel på eit anna etall, for eksepel jern. Fornikling skal verne jern ot korrosjon fordi det dannar ei hard og bestandig overflate. Forklar o nikkel gir korrosjonsvern for jern derso det går hòl på nikkelbelegget. c) Ein elev hadde fått ein gaal aerikansk 5-centynt. Mynten vog 5,000 g. Eleven løyste opp ynten i konsentrert salpetersyre og fortynna løysninga til 50,0 L. Forklar korleis eleven kan bruke litt av denne løysninga til å finne ut o ynten inneheld sølv, eller o han inneheld ei legering av nikkel og kopar. d) Eleven fann ut at ynten inneheldt berre nikkel og kopar. For å bestee innhaldet av kopar i ynten gjennoførte eleven ein elektrogravietrisk analyse ed 50,00 L av løysninga frå c). Ein elektrogravietrisk analyse er ein elektrolyse der kopar blir avsett kvantitativt på elektroden. Løysninga inneheldt både Cu + og Ni +. Forklar kvifor det er viktig at spenninga so blir nytta i denne elektrolysen, ikkje å vere for høg eller for låg. e) Innhaldet av nikkel i ynten er 73,80 %. Berekne elektrisitetsengda i Ah so gjekk ed til å avsetje kopar på elektroden i elektrolysen so er otalt i d). Eksaen REA301 Kjei Side 15 av 64

16 Oppgåve 4 Fenylalanin er ei livsnødvendig ainosyre. Ho å tilførast gjenno aten. Første trinn i nedbrytinga av fenylalanin er odanning til ainosyra tyrosin. Det aktive enzyet i denne nedbrytinga er enzyet fenylalanin hydroksylase (PAH). Hos nokre enneske er PAH heilt eller delvis inaktivt. Denne gruppa har derfor redusert evne til å bryte ned fenylalanin i kroppen. Sjukdoen blir kalla fenylketonuri (PKU), eller Føllings sjukdo. Menneske ed PKU odannar fenylalanin til fenylpyrodruesyre, so blir skild ut i urinen. a) Figur 8 viser fenylalanin og fenylpyrodruesyre. Forklar korleis du på skolelaboratoriet kan vise at ei løysning inneheld fenylpyrodruesyre og ikkje fenylalanin. Figur 8 b) Forklar at fenylalanin førekje i to utgåver so er spegelbileteisoere. c) Figur 9 viser strukturforlane til dei to ainosyrene glutainsyre og fenylalanin og karboksylsyra 3-hydroksypropansyre. Desse tre stoffa kan reagere ed kvarandre og danne nye produkt. Skriv strukturforel til eit produkt so kan bli danna når desse stoffa reagerer ed kvarandre i kondensasjonsreaksjonar. Produktet skal innehalde eit av kvart av dei tre utgangsstoffa. Figur 9 Eksaen REA301 Kjei Side 16 av 64

17 d) Tabell viser dei to største toppane i assespekteret til fenylalanin. Tabell Fragent nr. /z Relativ førekost % % Teikne strukturforelen til fenylalanin. Bruk han til å forklare fragenteringa av fenylalanin so gir opphav til desse to fragenta. e) Reaksjonsskjeaet i figur 10 viser odanning av fenylalanin i cellene. I denne reaksjonen deltek også kofaktorane NAD + (NAD), NADH + H + (NAD-H) og enzya PAH og dihydrobiopterinreduktase. Forklar kva Y1, Y, enzy A og enzy B å vere. Figur 10 Eksaen REA301 Kjei Side 17 av 64

18 Oppgåve 5 Elevar i Kjei analyserte innhaldet av nokre ion i eit ineralvatn. a) Kosthaldsekspertar tilrår å avgrense inntaket av natriuion i kosthaldet. Inntaket av salt, NaCl, bør derfor ikkje overstige 6 gra per dag. Innhaldet av natriuion i ineralvatnet er, ifølgje produsenten, 17 g per liter. Kor stor del av tilrådd aksialt dagleg inntak av NaCl får du i deg derso du drikk 0,5 L av dette ineralvatnet? b) Ifølgje produsenten inneheld ineralvatnet kloridion, sulfation og hydrogenkarbonation. Til 10 L av ineralvatnet tilsette ei gruppe elevar først nokre dropar ol/l HCl og deretter nokre dropar BaCl (aq) i den sae løysninga. Begge testane gav positivt resultat. Forklar kva elevane observerte, og kva for to negative ion elevane har påvist. c) Mineralvatnet inneheld både agnesiuion og kalsiuion. For å finne innhaldet av kalsiuion i ineralvatnet gjennoførte elevane ei titrering ed EDTA ved høg ph. Da blir agnesiuion fjerna frå løysninga so agnesiuhydroksid. Til 5,00 L av ineralvatnet gjekk det ed 8,75 L 0,0100 ol/l EDTA. Berekne konsentrasjonen av kalsiuion, Ca +, i ineralvatnet i g per liter. d) Feil ph i titreringsløsyninga kan vere ei feilkjelde ved titreringa i 5c). Forklar korleis ph i løysninga vil påverke det berekna resultatet for kalsiuion derso ph er altfor høg eller for låg. (Oppgåva held fra på neste side.) Eksaen REA301 Kjei Side 18 av 64

19 e) Elevane gjennoførte ein kolorietrisk analyse for å bestee innhaldet av kloridion (Cl ) i ineralvatnet. Først laga dei ei standardkurve. Resultat frå ålingane ser du i tabell 3. Fordi punkta ikkje ligg på ei rett linje, laga elevane tre ulike forslag til standardkurve. Desse kurvene ser du i figur 11 på neste side. Kva punkt so er brukte til å lage dei tre kurvene, går fra av tabell 3. Tabell 3. Målingar for standardkurve Konsentrasjon, Absorbans Raud Blå Punkt ol/l ved 480 n kurve kurve A 0 (blank) 0,105 A A B 0,15 0,13 B B C 0,50 0,157 C C Grøn kurve D 0,500 0,141 D D E 0,750 0,08 E E F 1,00 0,80 F F G 1,50 0,40 G G H,50 0,71 H H Prøveløysninga blei laga på denne åten: Elevane tok ut 50,00 L av ineralvatnet og overførte dette til ein 50 L ålekolbe. Dei tilsette fargestoff og fortynna til erket ed destillert vatn. Denne løysninga er prøveløysninga. Absorbansen i prøva var 0,550. Vel den standardkurva du einer er best, og berekne innhaldet av kloridion i g per liter i ineralvatnet. Grunngi valet av standardkurve. Eksaen REA301 Kjei Side 19 av 64

20 Figur 11 Elevane sitt forslag til standardkurve Eksaen REA301 Kjei Side 0 av 64

21 Bokål Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del. Besvarelsen for del 1 skal leveres inn etter tier ikke før. Besvarelsen for del skal leveres inn innen 5 tier. Hjelpeidler Bruk av kilder Du kan begynne å løse oppgavene i del når so helst, en du kan ikke bruke hjelpeidler før etter tier etter at du har levert besvarelsen for del 1. Del 1: Skrivesaker, passer, linjal og vinkelåler er tillatte hjelpeidler. Del : Alle hjelpeidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy so kan brukes til kounikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik åte at leseren kan finne fra til de. Du skal i så fall oppgi forfatter og fullstendig tittel. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg 1 Tabeller og forler i kjei REA301 Kjei (versjon ) Eget svarskjea for oppgave 1 Vedlegg so skal leveres inn Vedlegg : Eget svarskjea for oppgave 1 Svarark Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg. Svarskjeaet skal rives løs fra oppgavesettet og leveres inn. Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten. Inforasjon o vurderingen Inforasjon o flervalgsoppgaven Skriv besvarelsen for alle de andre oppgavene på vanlige svarark. De to delene av besvarelsen, del 1 og del, vil bli vurdert so en helhet. Karakteren ved sluttvurderingen fastsettes etter en helhetlig vurdering av besvarelsen. Oppgave 1 har flervalgsoppgaver ed fire svaralternativer: A, B, C og D. Det er bare ett riktig svaralternativ på hver flervalgsoppgave. Du får ikke trekk for feil svar. Hvis du er i tvil, bør du derfor skrive det svaret du ener er est korrekt. Du kan bare svare ed ett svaralternativ. Eksaen REA301 Kjei Side 1 av 64

22 Eksepel Denne forbindelsen vil addere bro: A. benzen B. sykloheksen C. propan--ol D. etyletanat Derso du ener at svar B er korrekt, skriver du B på svarskjeaet i vedlegg. Eksaen REA301 Kjei Side av 64

23 Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) Oksidasjonstall I hvilken av disse forbindelsene har karbon oksidasjonstallet +III? A. CO B. NaHCOO C. H CO 3 D. Na C O 4 b) Buffer Hvilken blanding av stoffer løst i vann kan gi en buffer? A. HCl og NaOH B. NaOH og NaCH 3 COO C. NaCH 3 COO og CH 3 COOH D. CH 3 COOH og HCl c) Redoksreaksjon Hvilken av reaksjonene under viser oksidasjon av kobber? A. CuO + O 4CuO CuCl + 4KI CuI + I + 4KCl B. C. Cu(OH) + CO 3 D H CuCO + H O CuSO H O CuSO + O Eksaen REA301 Kjei Side 3 av 64

24 d) Uorganisk analyse Noen elever skal analysere et hvitt salt. Saltet løser seg lett i vann. Vannløsningen av saltet reagerer ikke ed AgNO 3 (aq). Vannløsningen gir en hvit utfelling ed 0,1 ol/l H SO 4 (aq). Hvilket av disse saltene steer ed opplysningene over? A. ZnCl B. Pb(NO 3 ) C. Zn(NO 3 ) D. PbCl e) Polyerer Polypropen er en addisjonspolyer. Figurene under viser utsnitt av fire ulike polyerer. Hvilken av disse strukturene viser tre repeterende enheter av polyeren polypropen? A. Struktur A B. Struktur B C. Struktur C D. Struktur D Eksaen REA301 Kjei Side 4 av 64

25 f) Ainosyrer Figur 1 viser ainosyren asparaginsyre, -ainobutandisyre. Denne ainosyren har isoelektrisk punkt ved ph =,8. Ved hvilken ph vil asparaginsyre, i stor grad, foreligge so vist i figuren? A. 0,1 B.,8 C. 5,5 D. 13,9 Figur 1 Asparaginsyre g) Organiske reaksjoner Glyserol, propan-1,,3-triol, kan oksideres. Hvor ange ulige oksidasjonsprodukter ed kjeisk forel C 3 H 6 O 3 kan bli dannet ved oksidasjon av glyserol, edregnet stereoisoerer? A. ett B. to C. tre D. fire h) Redoksreaksjoner Reaksjonen Mg + Cl MgCl er en redoksreaksjon. Hvilken av halvreaksjonene A D viser oksidasjonsreaksjonen? A. B. C. Mg Mg + + e Cl + e Mg + Mg + e Cl D. Cl + e Cl Eksaen REA301 Kjei Side 5 av 64

26 i) Organiske påvisningsreaksjoner En forbindelse gir positiv reaksjon ed -4-dinitrofenylhydrazin, en ikke ed krosyrereagens. Hvilken av disse forbindelsene er det? A. Forbindelse A B. Forbindelse B C. Forbindelse C D. Forbindelse D j) Organiske reaksjoner og påvisningsreaksjoner Hvilken av disse reaksjonene vil gi et produkt so reagerer ed bro, Br? A. oksidasjon av etanol B. hydrolyse av etyletanat C. addisjon av vann til propen D. eliinasjon av vann fra propanol Eksaen REA301 Kjei Side 6 av 64

27 k) Redoksreaksjoner Hvilken av disse redoksreaksjonene vil være spontan? A. Cl + Br Cl + Br B. MgCl Mg + Cl Cl + Cu CuCl C. D. HCl H + Cl l) Biokjei Figur viser et tripeptid. Hva er R-gruppen i den idterste ainosyren? A. H B. CH 3 C. CH 3 CH D. CH(CH 3 ) Figur Et tripeptid ) Redoksreaksjon Du har en løsning so inneholder 0,1 ol broolekyler, Br. Til denne løsningen tilsetter du 0,1 ol fast kaliujodid, KI(s). Det skjer en redoksreaksjon. Hva inneholder løsningen etter endt reaksjon? Se bort fra K +. A. Br - og I - B. Br - og I C. Br, Br -, I og I - D. Br, Br - og I Eksaen REA301 Kjei Side 7 av 64

28 n) Organiske reaksjoner Figuren viser en ester. Hvilken av forbindelsene under vil være et av produktene ved hydrolyse av denne esteren? A. etanol B. but-1-en C. etansyre D. pent-3-ensyre o) Destillasjon Figur 3 viser et utvalg glassutstyr so brukes i et skolelaboratoriu. Figur 3 Hvilken av disse gjenstandene viser en Liebigkjøler til bruk ved destillasjon? A. gjenstand A B. gjenstand B C. gjenstand C D. gjenstand D Eksaen REA301 Kjei Side 8 av 64

29 p) Analyse Figur 4 viser 1 H-NMR-spekteret til en forbindelse ed kjeisk forel C 3 H 6 O. Figur 4 Hvilken av figurene under viser strukturen til denne forbindelsen? q) Elektrokjei Totalreaksjonen for reaksjonen i et sink-luft-batteri kan skrives slik: Zn + O ZnO Halvreaksjonene, skrevet so reduksjoner, skrives slik: ZnO + H O + e og Zn + OH O + H O + 4e 4OH Hva er cellepotensialet i et sink-luft-batteri? A. +0,76 V B. +1,6 V C. +1,66 V D. +,49 V Eksaen REA301 Kjei Side 9 av 64

30 r) Elektrokjei Ved elektrolyse av en vannløsning kaliujodid, KI, blir det dannet jod ved den ene elektroden. Halvreaksjonen for denne reaksjonen kan skrives slik: I I +e Hva er den andre halvreaksjonen? A. + K + e K O + H O + 4e B. 4OH + C. I + 6H O IO + 1H + 10e 3 D. H O e H OH s) Analyse Innholdet av Fe + -ioner i en løsning kan bestees ved titrering ed en vannløsning av CeCl 4 ed kjent konsentrasjon. I titreringskolben skjer det en redoksreaksjon når Ce 4+ -ioner reagerer ed Fe + -ioner. Hva er oksidasjonstallet til jern etter endt reaksjon? A. 0 B. +I C. +II D. +III t) Analyse Innholdet av Fe + -ioner i en løsning kan bestees ved titrering ed en vannløsning av CeCl 4 ed kjent konsentrasjon. Reaktantene, Ce 4+ -ioner og Fe + -ioner reagerer i forhold 1:1. Hvordan skal konsentrasjonen av Fe +, [Fe + ], i løsningen regnes ut? Fe = Ce V V + 4+ A Ce Fe B. C. D. V Fe = Ce V Ce V Fe = Ce V + Fe Fe V V Fe = Ce Ce Fe 4+ Ce Eksaen REA301 Kjei Side 30 av 64

31 Oppgave a) 1. Tegn strukturforelen til forbindelsen X og forklar hva slags reaksjon dette å være.. Figur 5 viser elkesyre. Melkesyren er onoeren i kondensasjonspolyeren polyelkesyre. Tegn en figur so viser polyelkesyre ed tre repeterende enheter. Figur 5 Melkesyre 3. Vannløselige aldehyder reagerer ed Fehlings væske. Fehlings væske inneholder Cu + -ioner. I denne reaksjonen blir det dannet et rødt bunnfall av Cu O. Reaksjonen skjer i basisk iljø og er en redoksreaksjon. Figur 6 viser en oversikt over reaktanter og produkter i en slik reaksjon. Skriv den balanserte reaksjonslikningen for reaksjonen nedenfor. Sett ring rundt atoet so blir oksidert. Figur 6 Eksaen REA301 Kjei Side 31 av 64

32 b) Du har 1 liter aoniu/aoniakk-buffer. 1. Forklar hva so er basisk og hva so er sur koponent i denne bufferen.. ph i bufferen er 9,00. Forklar hvilken av koponentene so har størst konsentrasjon. 3. Til denne bufferen tilsetter du NaOH(s) og NH 4 Cl(s). ph i løsningen etter tilsetningene er 9,00. Voluet etter tilsetningene er det sae, 1 liter. Forklar at bufferen har fått større kapasitet etter disse tilsetningene. c) Okrystallisering blir brukt for å rense faste stoffer for forurensinger. Stoffene so skal okrystalliseres, å ha forskjellig løselighet i var og kald løsning. Forurensingene so skal fjernes, å enten være uløselige eller løselige ved alle teperaturer. Bruk inforasjonen i tabell 1 for å løse deloppgavene. Tabell 1. Løselighet i vann ved ulike teperaturer Forbindelse Kjeisk forel Løselighet i vann, g/l. Verdiene er anslag Mangan(II)klorid MnCl Kaldt vann:70 Vart vann: 10 Mangan(IV)oksid MnO Uløselig Benzosyre C 6 H 5 COOH Kaldt vann: Vart vann: 70 Adipinsyre HOOC(CH ) 4 COOH Kaldt vann: 1 Vart vann: Du har 1 L var vannløsning ed oppløst 50 g benzosyre. Hvor ange gra benzosyre kan aksialt isoleres ved nedkjøling?. Du har litt adipinsyre so er forurenset av MnCl og MnO. Bruk inforasjonen i tabell 1 og forklar o okrystallisering er en egnet etode for å rense adipinsyren. 3. Du har en blanding av benzosyre og adipinsyre. Bruk inforasjonen i tabell 1 og forklar o det lar seg gjøre å skille disse stoffene ved okrystallisering fra vann. Eksaen REA301 Kjei Side 3 av 64

33 d) Hydrogen kan frastilles ved elektrolyse av en vannløsning av etanol. Figur 7 viser en enkel skisse av en slik elektrolyse. Figur 7 Elektrolyse av etanol/vann 1. Skriv halvreaksjonen for det so skjer ved katoden.. Ved elektrolysen blir det dannet karbondioksid og hydrogen. Hva blir oksidert i denne reaksjonen? 3. Spenningen so å til for å produsere hydrogen fra etanol/vann-blandingen, er ca 0,4 V. Vann kan spaltes ved elektrolyse av en løsning av Na SO 4. Forklar at frastilling av hydrogen fra en blanding av etanol og vann krever indre spenning enn frastilling av hydrogen fra en saltløsning. Eksaen REA301 Kjei Side 33 av 64

34 Del Du skal svare på alle oppgavene: oppgave 3, oppgave 4 og oppgave 5. Oppgave 3 Mynter inneholder for det este kobber og nikkel. I tidsroet ble nikkel erstattet ed sølv og angan i noen aerikanske 5-centynter. En av grunnene til at nikkel ble erstattet ed sølv under andre verdenskrig, var at nikkel blant annet ble brukt i våpenindustrien. a) Nevn en årsak til at jern ikke blir benyttet so yntetall, selv o jern er billigere enn kobber og nikkel. b) Ved fornikling legges et tynt lag ed nikkel på et annet etall, for eksepel jern. Fornikling skal beskytte jern ot korrosjon fordi det danner en hard og bestandig overflate. Forklar o nikkel gir korrosjonsbeskyttelse for jern derso det går hull på nikkelbelegget. c) En elev hadde fått en gael aerikansk 5-centynt. Mynten veide 5,000 g. Eleven løste opp ynten i konsentrert salpetersyre og fortynnet løsningen til 50,0 L. Forklar hvordan eleven kan bruke litt av denne løsningen til å finne ut o ynten inneholder sølv, eller o den inneholder en legering av nikkel og kobber. d) Eleven fant ut at ynten inneholdt bare nikkel og kobber. For å bestee innholdet av kobber i ynten gjennoførte eleven en elektrogravietrisk analyse ed 50,00 L av løsningen fra c). En elektrogravietrisk analyse er en elektrolyse der kobber avsettes kvantitativt på elektroden. Løsningen inneholdt både Cu + og Ni +. Forklar hvorfor det er viktig at spenningen so blir benyttet i denne elektrolysen, ikke å være for høy eller for lav. e) Innholdet av nikkel i ynten er 73,80 %. Beregn elektrisitetsengden i Ah so gikk ed til å avsette kobber på elektroden i elektrolysen beskrevet i d). Eksaen REA301 Kjei Side 34 av 64

35 Oppgave 4 Fenylalanin er en livsnødvendig ainosyre. Den å tilføres gjenno aten. Første trinn i nedbrytingen av fenylalanin er odanning til ainosyren tyrosin. Det aktive enzyet i denne nedbrytingen er enzyet fenylalanin hydroksylase (PAH). Hos noen ennesker er PAH helt eller delvis inaktivt. Denne gruppen har derfor redusert evne til å bryte ned fenylalanin i kroppen. Sykdoen kalles fenylketonuri (PKU), eller Føllings sykdo. Mennesker ed PKU odanner fenylalanin til fenylpyrodruesyre, so skilles ut i urinen. a) Figur 8 viser fenylalanin og fenylpyrodruesyre. Forklar hvordan du på skolelaboratoriet kan vise at en løsning inneholder fenylpyrodruesyre og ikke fenylalanin. Figur 8 b) Forklar at fenylalanin forekoer i to utgaver so er speilbildeisoere. c) Figur 9 viser strukturforelene til de to ainosyrene glutainsyre og fenylalanin og karboksylsyren 3-hydroksypropansyre. Disse tre stoffene kan reagere ed hverandre og danne nye produkter. Skriv strukturforel til ett produkt so kan bli dannet når disse stoffene reagerer ed hverandre i kondensasjonsreaksjoner. Produktet skal inneholde en av hver av de tre utgangsstoffene. Figur 9 Eksaen REA301 Kjei Side 35 av 64

36 d) Tabell viser de to største toppene i assespekteret til fenylalanin. Tabell. Fragent nr. /z Relativ forekost % % Tegn strukturforelen til fenylalanin. Bruk den til å forklare fragenteringen av fenylalanin so gir opphav til disse to fragentene. e) Reaksjonsskjeaet i figur 10 viser odanning av fenylalanin i cellene. I denne reaksjonen deltar også kofaktorene NAD + (NAD), NADH + H + (NAD-H) og enzyene PAH og dihydrobiopterinreduktase. Forklar hva Y1, Y, enzy A og enzy B å være. Figur 10 Eksaen REA301 Kjei Side 36 av 64

37 Oppgave 5 Elever i Kjei analyserte innholdet av noen ioner i et ineralvann. a) Kostholdeksperter anbefaler å begrense inntaket av natriuioner i kostholdet. Inntaket av salt, NaCl, bør derfor ikke overstige 6 gra per dag. Innholdet av natriuioner i ineralvannet er, ifølge produsenten, 17 g per liter. Hvor stor andel av anbefalt aksialt daglig inntak av NaCl får du i deg derso du drikker 0,5 L av dette ineralvannet? b) Ifølge produsenten inneholder ineralvannet kloridioner, sulfationer og hydrogenkarbonationer. Til 10 L av ineralvannet tilsatte en gruppe elever først noen dråper ol/l HCl og deretter noen dråper BaCl (aq) i den sae løsningen. Begge testene ga positivt resultat. Forklar hva elevene observerte, og hvilke to negative ioner elevene har påvist. c) Mineralvannet inneholder både agnesiuioner og kalsiuioner. For å finne innholdet av kalsiuioner i ineralvannet gjennoførte elevene en titrering ed EDTA ved høy ph. Da blir agnesiuioner fjernet fra løsningen so agnesiuhydroksid. Til 5,00 L av ineralvannet gikk det ed 8,75 L 0,0100 ol/l EDTA. Beregn konsentrasjonen av kalsiuioner, Ca +, i ineralvannet i g per liter. d) Feil ph i titreringsløsningen kan være en feilkilde ved titreringen i 5c). Forklar hvordan ph i løsningen vil påvirke det beregnede resultatet for kalsiuioner derso ph er altfor høy eller for lav. (Oppgaven fortsetter på neste side.) Eksaen REA301 Kjei Side 37 av 64

38 e) Elevene gjennoførte en kolorietrisk analyse for å bestee innholdet av kloridioner (Cl ) i ineralvannet. Først laget de en standardkurve. Resultater fra ålingene er vist i tabell 3. Fordi punktene ikke ligger på en rett linje, laget elevene tre ulike forslag til standardkurve. Disse kurvene er vist i figur 11 på neste side. Hvilke punkter so er brukt til å lage de tre kurvene, er angitt i tabell 3. Tabell 3 Målinger for standardkurve Konsentrasjon, Absorbans Rød Blå Punkt ol/l ved 480 n kurve kurve A 0 (blank) 0,105 A A B 0,15 0,13 B B C 0,50 0,157 C C Grønn kurve D 0,500 0,141 D D E 0,750 0,08 E E F 1,00 0,80 F F G 1,50 0,40 G G H,50 0,71 H H Prøveløsningen ble laget på denne åten: Elevene tok ut 50,00 L av ineralvannet og overførte dette til en 50 L ålekolbe. De tilsatte fargestoff og fortynnet til erket ed destillert vann. Denne løsningen er prøveløsningen. Absorbansen i prøven var 0,550. Velg den standardkurven du ener er best, og beregn innholdet av kloridioner i g per liter i ineralvannet. Begrunn valget av standardkurve. Eksaen REA301 Kjei Side 38 av 64

39 Figur 11 Elevenes forslag til standardkurve Eksaen REA301 Kjei Side 39 av 64

40 Vedlegg 1 Tabeller og forler i kjei REA301 Kjei Dette vedlegget kan brukast under både del 1 og del av eksaen. Dette vedlegget kan brukes under både del 1 og del av eksaen. STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 5 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for + ne redusert for F + e F,87 O 3 (g) + H + + e O (g) +H O,08 H O + H + + e H O 1,78 Ce 4+ + e Ce 3+ 1,7 PbO + SO 4 + 4H + + e PbSO 4 + H O 1,69 MnO 4 +4H + + 3e MnO +H O 1,68 HClO + H + +e Cl + H O 1,63 MnO 4 + 8H + + 5e Mn + + 4H O 1,51 Au e Au 1,40 Cl + e Cl 1,36 Cr O H + + 6e Cr H O 1,36 O + 4H + + 4e H O 1,3 MnO + 4H + + e Mn + + H O 1, IO 3 + 1H e I + 6H O 1,0 Br + e Br 1,09 NO 3 + 4H + + 3e NO + H O 0,96 Hg + + e + Hg 0,9 Cu + + I + e CuI(s) 0,86 Hg + + e Hg 0,85 ClO + H O + e Cl + OH 0,84 + Hg + e Hg 0,80 Ag + + e Ag 0,80 Fe 3+ + e Fe + 0,77 O + H + + e H O 0,70 I + e I 0,54 Cu + + e Cu 0,5 O + H O + 4e 4OH 0,40 Cu + + e Cu 0,34 Ag O + H O + e Ag + OH 0,34 SO 4 + 4H + + e H SO 3 + H O 0,17 Cu + + e Cu + 0,16 Sn 4+ + e Sn + 0,15 S + H + + e H S 0,14 S 4 O 6 + e S O 3 0,08 H + + e H 0,00 Fe e Fe 0,04 Pb + + e Pb 0,13 Ni + + e Ni 0,6 PbSO 4 + e Pb + SO 4 0,36 Cd + + e Cd 0,40 Sn + + e Sn 0,14 Cr 3+ + e Cr + 0,41 Fe + + e Fe 0,45 E o i V Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 40 av 64

41 Vedlegg 1 oksidert for + ne redusert for S + e S 0,48 CO + H + + e H C O 4 0,49 Zn + + e Zn 0,76 H O + e H + OH 0,83 Mn + + e Mn 1,19 ZnO + H O + e Zn + OH 1,6 Al e Al 1,66 Mg + + e Mg,37 Na + + e Na,71 Ca + + e Ca,87 K + + e K,93 Li + + e Li 3,04 E o i V MASSETETTHET OG KONSENTRASJON TIL NOEN VÆSKER Forbindelse Kjeisk forel Masseprosent g konsentrert Massetetthet løsning L Konsentrasjon Saltsyre HCl 37 1,18 1,0 Svovelsyre H SO ,84 17,8 Salpetersyre HNO ,4 15,7 Eddiksyre CH 3 COOH 96 1,05 17,4 Aoniakk NH 3 5 0,88 14,3 Vann H O 100 1,00 55,56 ol L ROMERTALL I II III IV V VI VII VIII IX X Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 41 av 64

42 Vedlegg 1 STABILE ISOTOPER FOR NOEN GRUNNSTOFFER Grunnstoff Isotop Relativ forekost (%) i jordskorpen Hydrogen 1 H 99,985 H 0,015 Karbon 1 C 98,89 13 C 1,11 Nitrogen 14 N 99, N 0,366 Oksygen 16 O 99,76 17 O 0, O 0,00 Silisiu 8 Si 9,3 9 Si 4,67 30 Si 3,10 Svovel 3 S 95,0 33 S 0,75 34 S 4,1 36 S 0,0 Klor 35 Cl 75,77 37 Cl 4,3 Bro 79 Br 50,69 81 Br 49,31 SYREKONSTANTER (Ka) I VANNLØSNING VED 5 o C Navn Forel K a pk a Acetylsalisylsyre C 9 H 8 O 4 3, ,5 Aoniu + NH 4 5, ,5 Askorbinsyre C 6 H 8 O 6 7, ,04 Hydrogenaskorbat C 6 H 7 O 6 1, ,7 Benzosyre C 6 H 5 COOH 6, , Benzylsyre, ( fenyleddiksyre) C 6 H 5 CH COOH 5, ,3 Borsyre B(OH) 3 5, ,3 Butansyre CH 3 (CH ) COOH 1, ,8 Eplesyre, alinsyre C 4 H 6 O 5 4, ,4 Hydrogenalat C 4 H 5 O 5 7, ,1 Etansyre (Eddiksyre) CH 3 COOH 1, ,76 Fenol C 6 H 5 OH 1, ,0 Fosforsyre H 3 PO 4 6,9 10 3,16 Dihydrogenfosfat H PO 4 6, , Hydrogenfosfat HPO 4 4, ,3 Fosforsyrling H 3 PO 3 5,0 10 1,3 Dihydrogenfosfitt H PO 3, ,7 Ftalsyre (benzen 1, dikarboksylsyre) C 6 H 4 (COOH) 1,3 10 3,9 Hydrogenftalat C 6 H 4 (COOH)COO 4, ,4 Hydrogensulfid H S 7, ,1 Hydrogensulfidion HS 1, Hydrogensulfat HSO 4 1,0 10,0 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 4 av 64

43 Vedlegg 1 Navn Forel K a pk a Hydrogencyanid (blåsyre) HCN 6, , Hydrogenfluorid (flussyre) HF 6, , Hydrogenperoksid H O, ,6 Karbonsyre H CO 3 4, ,4 Hydrogenkarbonat HCO 3 4, ,3 Klorsyrling HClO 1,3 10 1,9 Krosyre H CrO 4, ,7 Hydrogenkroat HCrO 4 3, ,5 Maleinsyre, cis butendisyre C 4 H 4 O 4 1, 10 1,9 Hydrogenaleat C 4 H 3 O 4 5, , Melkesyre ( hydroksypropansyre) CH 3 CH(OH)COOH 1, ,9 Metansyre (ausyre) HCHO 1, ,8 Oksalsyre H C O 4 5,6 10 1,3 Hydrogenoksalat HC O 4 1, ,8 Propansyre HC 3 H 5 O 1, ,9 Salisylsyre C 6 H 4 (OH)COOH 1, ,0 Salpetersyrling HNO 5, ,3 Svovelsyrling H SO 3 1,4 10 1,9 Hydrogensulfitt HSO 3 6, , Sitronsyre H 3 C 6 H 5 O 7 7, ,1 Dihydrogensitrat H C 6 H 5 O 7 1, ,8 Hydrogensitrat HC 6 H 5 O 7 4, ,4 Vinsyre (,3 dihydroksybutandisyre, tartarsyre) (CH(OH)COOH) 6, , Hydrogentartrat HOOC(CH(OH)) COO 1, ,9 Hypoklorsyre (underklorsyrling) HOCl 4, ,4 Urea CH 4 N O 0, ,1 BASEKONSTANTER (Kb) I VANNLØSNING VED 5 O C Navn Forel K b pk b Acetat CH 3 COO 5, ,3 Aoniakk NH 3 1, ,7 Metylain CH 3 NH 5, ,3 Dietylain (CH 3 ) NH 5, ,3 Trietylain (CH 3 ) 3 N 6, , Etylain CH 3 CH NH 4, ,4 Dietylain (C H 5 ) NH 6, , Trietylain (C H 5 ) 3 N 5, ,3 Fenylain (Anilin) C 6 H 5 NH 7, ,1 Pyridin C 5 H 5 N 1, ,8 Hydrogenkarbonat HCO 3, ,7 Karbonat CO 3, ,7 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 43 av 64

44 Vedlegg 1 SYRE-BASE-INDIKATORER Indikator Fargeforandring ph oslagsoråde Metylfiolett gul fiolett 0,0 1,6 Tyolblått rød gul 1,,8 Metyloransje rød oransje 3, 4,4 Brofenolblått gul blå 3,0 4,6 Kongorødt fiolett rød 3,0 5,0 Brokreosolgrønt gul blå 3,8 5,4 Metylrødt rød gul 4,8 6,0 Lakus rød blå 5,0 8,0 Brotyolblått gul blå 6,0 7,6 Fenolrødt gul rød 6,6 8,0 Tyolblått gul blå 8,0 9,6 Fenolftalein fargeløs rød 8, 10,0 Alizaringul gul lilla 10,1 1,0 LØSELIGHETSTABELL FOR SALTER I VANN VED 5 O C Br Cl CO 3 CrO 4 I O OH S SO 4 Ag + U U U U U U Uk U T Al 3+ R R Uk Uk R U U R R Ba + L L U U L R L T U Ca + L L U T L T U T T Cu + L L Uk U Uk U U U L Fe + L L U U L U U U L Fe 3+ R R Uk U Uk U U U L Hg + U U U U U Uk U Uk U Hg + T L Uk U U U U U R Mg + L L U L L U U R L Ni + L L U U L U U U L Pb + T T U U U U U U U Sn + R R U Uk R U U U R Sn 4+ R R Uk L R U U U R Zn + L L U U L U U U L U = uløselig. Det løses indre enn 0,01 g av saltet i 100 g vann. T = tungtløselig. Det løses ello 0,01 og 1 g av saltet i 100 g vann. L = lettløselig. Det løses er enn 1 g av saltet per 100 g vann. Uk = Ukjent forbindelse, R = reagerer ed vann. Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 44 av 64

45 Vedlegg 1 LØSELIGHETSPRODUKT, Ksp, FOR SALT I VANN VED 5 O C Navn Kjeisk forel K sp Aluiniufosfat AlPO 4 9, Bariufluorid BaF 1, Bariukarbonat BaCO 3, Bariukroat BaCrO 4 1, Bariunitrat Ba(NO 3 ) 4, Bariuoksalat BaC O 4 1, Bariusulfat BaSO 4 1, Bly (II) broid PbBr 6, Bly (II) hydroksid Pb(OH) 1, Bly (II) jodid PbI 9, Bly (II) karbonat PbCO 3 7, Bly (II) klorid PbCl 1, Bly (II) oksalat PbC O 4 8, Bly (II) sulfat PbSO 4, Bly (II) sulfid PbS Jern (II) fluorid FeF, Jern (II) hydroksid Fe(OH) 4, Jern (II) karbonat FeCO 3 3, Jern (II) sulfid FeS Jern (III) fosfat FePO 4 H O 9, Jern (III) hydroksid Fe(OH) 3, Kalsiufluorid CaF 3, Kalsiufosfat Ca 3 (PO 4 ), Kalsiuhydroksid Ca(OH) 5, Kalsiukarbonat CaCO 3 3, Kalsiuolybdat CaMoO 4 1, Kalsiuoksalat CaC O 4 3, Kalsiusulfat CaSO 4 4, Kobolt(II) hydroksid Co(OH) 5, Kopper(I) broid CuBr 6, Kopper(I) klorid CuCl 1, Kopper(I) oksid Cu O Kopper(I) jodid CuI 1, Kopper(II) fosfat Cu 3 (PO 4 ) 1, Kopper(II) oxalat CuC O 4 4, Kopper(II) sulfid CuS Kvikksølv (I) broid Hg Br 6, Kvikksølv (I) jodid Hg I 5, 10 9 Kvikksølv (I) karbonat Hg CO 3 3, Kvikksølv (I) klorid Hg Cl 1, Kvikksølv (II) broid HgBr 6, 10 0 Kvikksølv (II) jodid HgI, Litiukarbonat Li CO 3 8, Magnesiufosfat Mg 3 (PO 4 ) 1, Magnesiuhydroksid Mg(OH) 5, Magnesiukarbonat MgCO 3 6, Magnesiuoksalat MgC O 4 4, Mangan(II) karbonat MnCO 3, Mangan(II) oksalat MnC O 4 1, Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 45 av 64

46 Vedlegg 1 Navn Kjeisk forel K sp Nikkel(II) fosfat Ni 3 (PO 4 ) 4, Nikkel(II) hydroksid Ni(OH) 5, Nikkel(II) karbonat NiCO 3 1, Nikkel(II) sulfid NiS Sinkhydroksid Zn(OH) Sinkkarbonat ZnCO 3 1, Sinksulfid ZnS 10 4 Sølv (I) acetat AgCH 3 COO 1, Sølv (I) broid AgBr 5, Sølv (I) jodid AgI 8, Sølv (I) karbonat Ag CO 3 8, Sølv (I) klorid AgCl 1, Sølv (I) kroat Ag CrO 4 1, Sølv (I) sulfat Ag SO 4 1, Sølv (I) sulfid Ag S Tinn(II) hydroksid Sn(OH) 5, Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 46 av 64

47 Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 47 av 64 -AMINOSYRER Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt Alanin Ala 6,0 Arginin Arg 10,8 Asparagin Asn 5,4 Asparaginsyre Asp,8 Cystein Cys 5,1 Fenylalanin Phe 5,5 Glutain Gln 5,7 HNCHCOOHCH3HNCHCOOHCHCHCHNHCNHNHHNCHCOOHCHCNHOHNCHCOOHCHCOOHHNCHCOOHCHSHHNCHCOOHCHHNCHCOOHCHCHCNHO

48 Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 48 av 64 Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt Glutainsyre Glu 3, Glysin Gly 6,0 Histidin His 7,6 Isoleucin Ile 6.0 Leucin Leu 6,0 Lysin Lys 9,7 Metionin Met 5,7 Prolin Pro 6,3 HNCHCOOHCHCHCOOHHNCHCOOHHHNCHCOOHCHNNHHNCHCOOHCHH3CCHCH3HNCHCOOHCHCHH3CCH3HNCHCOOHCHCHCHCHNHHNCHCOOHCHCHSCH3HNCOOH

49 Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 49 av 64 Vanlig navn Forkortelse Strukturforel ph isoelektrisk punkt Serin Ser 5,7 Treonin Thr 5,6 Tryptofan Trp 5,9 Tyrosin Tyr 5,7 Valin Val 6,0 HNCHCOOHCHOHHNCHCOOHCHOHH3CHNCHCOOHCHNHHNCHCOOHCHOHHNCHCOOHCHCH3H3C

50 Vedlegg 1 1 H-NMR-DATA Typiske verdier for kjeisk skift, δ, relativt til tetraetylsilan (TMS) ed kjeisk skift lik 0. R = alkylgruppe, HAL= halogen (Cl, Br eller I). Løsningsiddel kan påvirke kjeisk skift. Type proton Kjeisk skift, pp CH 3 0,9 1,0 CH R 1,3 1,4 CHR 1,4 1,6 C C H 1,8 3,1 CH HAL 3,5 4,4 R O CH 3,3 3,7 R O H 0,5 6,0 CH CH 4,5 6,0,0,5 3,8 4,1,,7 9,0 13,0 9,4 10,0 Ca. 8 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 50 av 64

51 Vedlegg 1 6,9 9,0 4,0 1,0,5 3,5 ORGANISKE FORBINDELSER Kp = kokepunkt, o C Sp = seltepunkt, o C HYDROKARBONER, METTEDE (alkaner) Navn Forel Sp Kp Diverse Metan CH Etan C H Propan C 3 H Butan C 4 H ,5 Pentan C 5 H Heksan C 6 H Heptan C 7 H Oktan C 8 H Nonan C 9 H Dekan C 10 H Syklopropan C 3 H Syklobutan C 4 H Syklopentan C 5 H Sykloheksan C 6 H Metyl propan C 4 H Isobutan, Dietylpropan C 5 H Neopentan Metylbutan C 5 H Isopentan Metylpentan C 6 H Isoheksan 3 Metylpentan C 6 H , Dietylbutan C 6 H Neoheksan,3 Dietylbutan C 6 H ,,4 Trietylpentan C 8 H Isooktan,,3 Trietylpentan C 8 H ,3,3 Trietylpentan C 8 H ,3,4 Trietylpentan C 8 H Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 51 av 64

52 Vedlegg 1 Navn Forel Sp Kp Diverse HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkener Eten C H Etylen Propen C 3 H Propylen But 1 en C 4 H cis But en C 4 H trans But en C 4 H Pent 1 en C 5 H cis Pent en C 5 H trans Pent en C 5 H Heks 1 en C 6 H cis Heks en C 6 H trans Heks en C 6 H cis Heks 3 en C 6 H trans Heks 3 en C 6 H Hept 1 en C 7 H cis Hept en C 7 H trans Hept en C 7 H cis Hept 3 en C 7 H trans Hept 3 en C 7 H Okt 1 en C 8 H Non 1 en C 9 H Dek 1 en C 10 H Sykloheksen C 6 H ,3 Butadien C 4 H Penta 1, dien C 5 H trans Penta 1,3 dien C 5 H cis Penta 1,3 dien C 5 H Heksa 1, dien C 6 H cis Heksa 1,3 dien C 6 H trans Heksa 1,3 dien C 6 H Heksa 1,5 dien C 6 H Heksa 1,3,5 trien C 6 H ,5 HYDROKARBONER, UMETTEDE, alkyner Etyn C H Acetylen Propyn C 3 H Metylacetylen But 1 yn C 4 H But yn C 4 H Pent 1 yn C 5 H Pent yn C 5 H Heks 1 yn C 6 H Heks yn C 6 H Heks 3 yn C 6 H AROMATISKE HYDROKARBONER Benzen C 6 H Metylbenzen C 7 H Etylbenzen, fenyletan C 8 H Fenyleten C 8 H Styren, vinylbenzen Fenylbenzen C 1 H Difenyl, bifenyl Difenyletan C 13 H Trifenyletan C 19 H Tritan Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 5 av 64

53 Navn Forel Sp Kp Diverse 1, Difenyletan C 14 H Bibenzyl Naftalen C 10 H Enkleste PAH Antracen C 14 H PAH Phenatren C 14 H PAH ALKOHOLER Metanol CH 3 OH Tresprit Etanol C H 6 O Propan 1 ol C 3 H 8 O n propanol Propan ol C 3 H 8 O 88 8 Isopropanol Butan 1 ol C 4 H 10 O n Butanol Butan ol C 4 H 10 O sec Butanol Metylpropan 1 ol C 4 H 10 O Isobutanol Metylpropan ol C 4 H 10 O 6 8 tert Butanol Pentan 1 ol C 5 H 1 O n Pentanol, aylalkohol Pentan ol C 5 H 1 O sec aylalkohol Pentan 3 ol C 5 H 1 O Dietylkarbinol Heksan 1 ol C 6 H 14 O Kapronalkohol, n heksanol Heksan ol C 6 H 14 O 140 Heksan 3 ol C 6 H 14 O 135 Heptan 1 ol C 7 H 16 O Heptylalkohol, n heptanol Oktan 1 ol C 8 H 18 O Kaprylalkohol, n oktanol Sykloheksanol C 6 H 1 O Etan 1, diol C H 6 O Etylenglykol Propan 1,,3 triol C 3 H 8 O Glyserol, inngår i fettarten triglyserid Fenyletanol C 7 H 8 O Benzylalkohol fenyletanol C 8 H 10 O 7 19 Benzyletanol KARBONYLFORBINDELSER Metanal CH O 9 19 Foraldehyd Etanal C H 4 O 13 0 Acetaldehyd Fenyletanal C 7 H 6 O Benzaldehyd Fenyletanal C 8 H 8 O Fenylacetaldehyd Propanal C 3 H 6 O Propionaldehyd Metylpropanal C 4 H 8 O Butanal C 4 H 8 O Hydroksybutanal C 4 H 8 O 83 3 Metylbutanal C 5 H 10 O Isovaleraldehyd Pentanal C 5 H 10 O Valeraldehyd Heksanal C 6 H 1 O Kapronaldehyd Heptanal C 7 H 14 O Oktanal C 8 H 16 O 171 Kaprylaldehyd Propanon C 3 H 6 O Aceton Butanon C 4 H 8 O Metyletylketon 3 Metylbutan on C 5 H 10 O Metylisopropylketon Pentan on C 5 H 10 O Metylpropylketon Pentan 3 on C 5 H 10 O Dietylketon 4 Metyl pentan on C 6 H 1 O Isobutyletylketon Metylpentan 3 on C 6 H 1 O 114 Etylisopropylketon,4 Dietylpentan 3 on C 7 H 14 O Di isopropylketon,,4,4 Tetraetylpentan 3 on C 9 H 18 O 5 15 Di tert butylketon Sykloheksanon C 6 H 10 O Pielicketon Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 53 av 64

54 Navn Forel Sp Kp Diverse trans Fenylpropenal C 9 H 8 O 8 46 trans Kanelaldehyd ORGANISKE SYRER Navn Forel Sp Kp Diverse Metansyre CH O Maursyre, pk a = 3,75 Etansyre C H 4 O Eddiksyre, pk a = 4,76 Propansyre C 3 H 6 O Propionsyre, pk a = 4,87 Metyl propansyre C 4 H 8 O pk a = 4,84 Hydroksypropansyre C 3 H 6 O 3 1 Melkesyre, pk a = 3,86 3 Hydroksypropansyre C 3 H 6 O 3 Dekoponerer ved oppvaring, pk a = 4,51 Butansyre C 4 H 8 O Sørsyre, pk a = 4,83 3 Metylbutansyre C 5 H 10 O Isovaleriansyre, pk a = 4,77 Pentansyre C 5 H 10 O Valeriansyre, pk a = 4,83 Hexansyre C 6 H 1 O 3 05 Kapronsyre, pk a = 4,88 Propensyre C 3 H 4 O pk a = 4,5 cis But ensyre C 4 H 6 O cis Krotonsyre, pk a = 4,69 trans But ensyre C 4 H 6 O trans Krotonsyre, pk a = 4,69 But 3 ensyre C 4 H 6 O pk a = 4,34 Etandisyre C H O 4 Oksalsyre, pk a1 = 1,5, pk a = 3,81 Propandisyre C 3 H 4 O 4 Malonsyre, pk a1 =,85, pk a = 5,70 Butandisyre C 4 H 6 O Succininsyre(ravsyre), pk a1 = 4,1, pk a = 5,64 Pentandisyre C 5 H 8 O 4 98 Glutarsyre, pk a1 = 4,3, pk a = 5,4 Heksandisyre C 6 H 10 O Adipinsyre, pk a1 = 4,41, pk a = 5,41 Askorbinsyre C 6 H 8 O pk a1 = 4,17, pk a = 11,6 trans 3 Fenylprop ensyre C 9 H 8 O Kanelsyre, pk a = 4,44 cis 3 Fenylprop ensyre C 9 H 8 O 4 pk a = 3,88 Benzosyre C 7 H 6 O 1 50 Fenyleddiksyre C 8 H 8 O pk a = 4,31 ESTERE Benzyletanat C 9 H 10 O Benzylacetat, lukter pære og jordbær Butylbutanat C 8 H 16 O Lukter ananas Etylbutanat C 6 H 1 O Lukter banan, ananas og jordbær Etyletanat C 4 H 8 O Etylacetat, løseiddel Etylheptanat C 9 H 18 O Lukter aprikos og kirsebær Etyletanat C 3 H 6 O Lukter ro og sitron Etylpentanat C 7 H 14 O Lukter eple Metylbutanat C 5 H 10 O Lukter eple og ananas 3 Metyl 1 butyletanat C 7 H 11 O Isoaylacetat, isopentylacetat, lukter pære og banan Metyl trans cinnaat C 10 H 10 O 37 6 Metylester av kanelsyre, lukter jordbær Oktyletanat C 10 H 0 O Lukter appelsin Vedlegg 1 Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 54 av 64

55 Vedlegg 1 Navn Forel Sp Kp Diverse Pentylbutanat C 9 H 18 O Lukter aprikos, pære og ananas Pentyletanat C 7 H 14 O Aylacetat, lukter banan og eple Pentylpentanat C 10 H 0 O Lukter eple ORGANISKE FORBINDELSER MED NITROGEN Metylain CH 5 N 94 6 pk b = 3,34 Dietylain C H 7 N 9 7 pk b = 3,7 Trietylain C 3 H 9 N 117,87 pk b = 4,0 Etylain C H 7 N pk b = 3,35 Dietylain C 4 H 11 N 8 31 pk b = 3,16 Etanaid C H 3 NO Acetaid Fenylain C 6 H 7 N Anilin 1,4 diainbutan C 4 H 1 N Engelsknavn: putrescine 1,6 Diainheksan C 6 H 16 N Engelsknavn: cadaverine ORGANISKE FORBINDELSER MED HALOGEN Kloretan CH 3 Cl 98 4 Metylklorid Dikloretan CH Cl Metylenklorid, Mye brukt so løseiddel Trikloretan CHCl Klorofor Tetrakloretan CCl Karbontetraklorid Kloretansyre C H 3 ClO Kloreddiksyre, pk a =,87 Dikloretansyre C H Cl O 9,5 194 Dikloreddiksyre, pk a = 1,35 Trikloretansyre C HCl 3 O Trikloretansyre, pk a = 0,66 Kloreten C H 3 Cl Vinylklorid,onoeren i polyeren PVC Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 55 av 64

56 KVALITATIV UORGANISK ANALYSE. REAKSJONER SOM DANNER FARGET BUNNFALL ELLER FARGET KOMPLEKS I LØSNING HCl H SO 4 NH 3 KI KSCN K 3 Fe(CN) 6 K 4 Fe(CN) 6 K CrO 4 Na S (ettet) Na C O 4 Na CO 3 Dietylglyoksi (1%) Ag + Hvitt Lysgult Hvitt Oransjebrunt Hvitt Rødbrunt Svart Gråhvitt Pb + Hvitt Hvitt Hvitt Cu + Sterkt blåfarget Sterkt gult Gulbrunt Hvitt Hvitt Grønnsort Sterkt gult Svart Hvitt Hvitt Brunt Brunt Svart Blåhvitt Brunt Sn + Hvitt Hvitt Hvitt Brungult Brunt Ni + Gulbrunt Lyst grønnhvitt Fe + Blågrønt Mørkeblått Lyseblått Brungult Svart Fe 3+ Brunt Brunt Blodrødt Sterkt brunt Mørkeblått Gulbrunt Svart Zn + Guloransje Hvitt Ba + Hvitt Hvitt Ca + Sterkt gult Sterkt gult Svart Lakserødt Gulbrungrønt Oransjebrunt Blodrødt ed aoniakk Brunt Gulhvitt Hvitt Rødbrunt Gulhvitt kan forekoe Gulehvitt kan forekoe Hvitt Hvitt Hvitt Hvitt Eksaen REA301 Kjei, Vedlegg 1, Tabeller og forler i kjei, (Versjon ) Side 56 av 64

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2

Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2 Vurderte eksamensbesvarelser i REA3012 Kjemi 2 Eksamensbesvarelsene er fra eksamen våren 2014. Her http://www.udir.no/vurdering/eksamen-videregaende/ finner du - Eksamensveiledning 2014* - Eksamen *Karakterene

Detaljer

Eksamen 24.05.2011. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 24.05.2011. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. Nynorsk/Bokmål Eksaen 24.05.2011 REA3012 Kjei 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokål Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Oppgåvene for del 1 og del 2 er stifta saan og skal delast ut satidig

Detaljer

Eksamen 21.11.2014. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.11.2014. REA3012 Kjemi 2 Del 1 og del 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksaen 21.11.2014 REA3012 Kjei 2 Del 1 og del 2 Nynorsk/Bokål http://eksaensarkiv.net/ Nynorsk Eksaensinforasjon Eksaenstid Eksaen består av del 1 og del 2. Svara for del 1 skal leverast inn etter 2 tiar

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) Oksidasjonstall I hvilken av disse

Detaljer

STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN

STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 25 O C I VANN Vedlegg Tabeller og forler i kjei - REA30 Kjei (versjon 0.03.0) Dette vedlegget kan brukes under både del og del av eksaen. STANDARD REDUKSJONSPOTENSIAL VED 5 O C I VANN Halvreaksjon oksidert for +ne redusert

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4

Del 1. kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 Del 1 Oppgave 1 a) HPO 4 2 kan være både sur og basisk komponent i en buffer. For å få en buffer med ph 7 der HPO 4 2 inngår må syre/base paret være H 2 PO 4 /HPO 4 2. Da må HCl tilsettes SVAR A b) Når

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass

Kjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015

OPPGAVE 1. Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 Løsningsforslag Kjemi 2 Vår 2015 PPGAVE 1 ppgave Svar Forklaring a) C Ingen felling med klorid, derfor kan ingen av saltene være med bly. Felling med sulfat, kan ikke være A. Må være C, som gir felling

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008

Fasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008 Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16

Detaljer

Formler og annet som forutsettes kjent ved del 1 av eksamen i kjemi 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del 1 av eksamen.

Formler og annet som forutsettes kjent ved del 1 av eksamen i kjemi 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del 1 av eksamen. Vedlegg Forler og annet so forutsettes kjent ved del av eksaen i kjei 2 Dette vedlegget kan ikke brukes under del av eksaen. FORMLER n= M, n: stoffengde, : asse, M : olar asse eller forelasse n=c V, n:

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130E UTSATT EKSAMEN 23.05.2011. Sensur faller innen 15.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs.

Detaljer

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H

H C H. Eksempler på organiske molekyler der C-atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. H H Figurer kapittel 9: rganisk kjemi Kjemi 1 Figur s. 182 l N N Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet sammen i kjeder eller en ring. Eksempler på organiske molekyler der -atomene er bundet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) Oppgave 1 a) Uorganisk analyse Du

Detaljer

INFORMASJON OM OPPGAVEN

INFORMASJON OM OPPGAVEN INFORMSJON OM OPPGVEN Tid: 5 timer el 1 skal leveres inn etter 2 timer. el 2 skal leveres inn etter 5 timer Hjelpemidler: el 1: Skrivesaker, passer, linjal med cm-mål og vinkelmåler er tillatt. el 2: lle

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 REA3012 Kjei 2 Bokål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksaen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir inforasjon o sentralt gitt eksaen og hvordan denne skal vurderes.

Detaljer

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag Emne 1 - kjemi

Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag Emne 1 - kjemi Institutt for grunnskulelærarutdanning 1-7 Eksamensoppgåve i LGU53004 Naturfag 2 5-10 Emne 1 - kjemi Fagleg kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 48178852/73559875 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.

2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse. Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

Del 1. Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv besvarelsen for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Analyse av ioner i salter

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 Figur s. 68 Navn og formler for kationer Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 + Barium Ba 2+ Bly(II) Pb 2+ Jern(II) Fe 2+ Jern(III) Fe 3+ Kalium K + Kalsium Ca 2+ Kobber(II) Cu 2+ Natrium Na + Nikkel(II)

Detaljer

Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og Del 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3012 Kjemi 2 Del 1 og Del 2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.05.2017 REA3012 Kjemi 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel 5 timar. Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal leverast inn seinast etter 5 timar. Du

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: LGU53004 Naturfag 2 5-10 emne 1 - Kjemi Studiepoeng: 9 Eksamensdato: 1. desember 2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:

Detaljer

Eksamen våren 2012 Løysingar

Eksamen våren 2012 Løysingar Eksamen våren 2012 Løysingar EL 1 ppgåve 1 a b c d e f g h i j Sterk base og svak syre gir ein buffer dersom blandingshøvet er om lag 2:1. Ved like konsentrasjonar av sur og basisk komponent er p p Ka(N

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniør- og realfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK104 Grunnleggende kjemi Sensurfrist : tirsdag 23. september 28 Lærer : Birte J. Sjursnes Grupper : K3A Dato : 02.09.28 Tid

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan

2. UTTAKSPRØVE. til den 47. internasjonale kjemiolympiaden i Baku, Aserbajdsjan Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 47. internasjonale kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Dag: Onsdag 28. januar 2015 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet

Detaljer

Kjemi 2 Årsprøve 2011

Kjemi 2 Årsprøve 2011 Kjemi 2 Årsprøve 2011 Del 1 Ingen andre hjelpemidler enn vedlagte tabeller: Periodesystemet Syrekonstanter, K a Syre-base-indikatorer Standard reduksjonspotensial ved 25 o C Kjemisk skift 1 H-NMR Oppgave

Detaljer

Del 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Forbrenning Dette er en balansert

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand

1. UTTAKSPRØVE. til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 2. Nordiske kjemiolympiaden 2017 i Stockholm og den 49. Internasjonale kjemiolympiaden 2017 i Nakhon Pathom, Thailand Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler:

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C

Oppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1

Bufferar OPPGÅVER. Repetisjon frå kjemi 1 2 Bufferar OPPGÅVER Repetisjon frå kjemi 1 2.0.1 a) Kva vil det seie at HNO3(aq) er ei sterk syre? Vis det med ei likning. b) Kva for eit ion er karakteristisk for sure løysningar? Kva heiter ionet? c)

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET

FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på følgende forbindelser : i) Hg2(NO3)2 : Kvikksølv(I)nitrat (Kvikksølv kan

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. DEL 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) OKSIDASJONSTALL Hva er oksidasjonstallet

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

H. Aschehoug & Co. Side 1 av 5

H. Aschehoug & Co.  Side 1 av 5 1 Kvalitativ uorganisk analyse 1 a gl, aso og ZnO a,, F og G,,, F og G c,, og F d a Løs unnfallet i varmt vann (ly(ii)klorid løses) og sentrifuger Test filtratet med KI og K ro Gult unnfall av PI og PrO

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00

EKSAMEN I EMNE TMT4110 KJEMI. BOKMÅL (Nynorsk s. 5 7) Lørdag 12. juni 2010 Tid: 9:00 13:00 Side 1 av 7 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for Materialteknologi, Gløshaugen Professor Kjell Wiik, tlf.: 73 59 40

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE.

1. UTTAKSPRØVE. Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 3. Nordiske kjemiolympiaden 2018 i Oslo og den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Tidspunkt: En dag i ukene 40-42 Varighet:

Detaljer

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4

Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Program for lektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på 10 ioner : i) SO4 2 : sulfation ii) S 2 : sulfidion iii) Cl : kloridion iv)

Detaljer

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

DEL 1. Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. DEL 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene på oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) OKSIDASJONSTALL Hva er oksidasjonstallet

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

1. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: En dag i uke 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum:

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København

2. UTTAKSPRØVE. til den 1. Nordiske kjemiolympiaden. i København Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 1. Nordiske kjemiolympiaden 2016 i København Dag: 27. januar 2016 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal poengsum: 100

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

R.ANNAMALAI

R.ANNAMALAI PTA - I-V M.Sc (Che).,M.Sc (Psy).,M.Phil.,B.Ed. PGT(CHEMISTRY), GOVT. GIRLS HR. SEC. SCHOOL GINGEE, email: ssssmalai@gmail.com. PTA - - I E n =-313.6/n 2, E n =-34.84 n XeF 4 AgCl AgNO 3 AgF AgBr MnO 2

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 50. Internasjonale kjemiolympiaden i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia

2. UTTAKSPRØVE. til den 50. Internasjonale kjemiolympiaden i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 50. Internasjonale kjemiolympiaden 2018 i Bratislava, Slovakia & Praha, Tsjekkia Dag: Onsdag 24. januar 2018 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjea i vedlegg 2. (Du skal altså ikke levere inn selve eksaensoppgaven ed oppgaveteksten.) a) BUFFER Hvilken blanding av stoffer

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

EKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer