Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2012/13

Transkript

1 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2012/13

2

3 Forord Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark gir lokale og regionale politikere viktig styringsinformasjon. I rollen som skoleeier er det avgjørende å ha gode analyser av de mest sentrale elevresultater for å fatte gode beslutninger. Slik skal tilstandsrapporten være et sentralt verktøy for kvalitets-utvikling. Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Dette skal bidra til bevisstgjøring både på administrativt og politisk nivå i forhold til egne og nasjonale mål. Jeg er, på vegne av fylkesrådet, stolt av arbeidet som er lagt ned i årets tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark. Den viser og tydeliggjør det systematiske gode kvalitetsarbeidet om utøves innen dette området hvor både erfaringer fra styrings-dialogene med de videregående skolene og analyser av sentrale resultatindikatorer inngår. Vi i fylkesrådet er glade for at vi kan styre den videregående opplæringen utfra tydelige resultatindikatorer og at datakvaliteten har blitt betydelig bedre de siste årene. Det er et mål for oss at tilstandsrapporten skal være lettlest, ryddig og med gode analyser. Dette er krevende innenfor et komplekst og sammensatt område. Vi har bestrebet oss på en relativt enkel fremstilling av tilstanden i den videregående opplæringen. I år har vi valgt i større grad å bryte ned og synliggjøre forskjellene i resulter mellom gutter og jenter og likeledes mellom kommune. Dette bør bidra til at tilstandsrapporten i enda større grad inneholder viktig informasjon for kommunenivået. Samtidig tydeliggjør dette våre felles utfordringer i det 13-årige skoleløpet. Jeg håper at fylkets skoleeiere lar seg inspirere av Hedmark fylkeskommunes tilstandsrapport for den videregående opplæringen skoleåret 2012/2013. Dette bør danne grunnlag for en dypere innsikt i viktige årsakssammenhenger innenfor det 13-årige skole-løpet i Hedmark. Fylkesråd Aasa Gjestvang 3

4 Sammendrag Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2012/13 Skoleåret 2012/13 hadde Hedmark 7328 elever ved de 14 videre-gående skolene. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever pr. pedagogisk årsverk i Hedmark var på 8,5 i 2012 det er en liten økning fra Nasjonalt snitt var 8,8 i 2012, og har vært relativt stabil over flere år. I skoleåret 2012/13 fikk 90,2 prosent av elevene i Hedmark sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram. Dette er en økning på ca. to prosentpoeng fra 2011/12. De største endringene i elevenes søkemønster de siste årene, er at flere ønsker Service og samferdsel. Økningen til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Søkningen til Medier og kommunikasjon var markert lavere i 2012/13 enn de foregående år. Søkertallene viser også nedgang på Bygg og anlegg og Design og håndverk. Et delmål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) er å redusere omvalg for slik å nå den overordnede målsettingen om økt gjennomføring. I inntaket høsten 2013 gjorde 350 elever omvalg i Hedmark. Dette svarer til 7,6 prosent av elevkullet. Andelen omvalg fra skole-året 2012/13 viser med det en gledelig nedgang og er markert lavere enn de tre foregående skoleårene. Et overordnet mål i (OPP) er at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp. Tall for gjennomstrømning i videregående opplæring hentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utregningsmetoden beskriver ungdoms status fem år etter de startet i videregående opplæring første gang. De siste resultatene gjelder 2007-kullet, og viser en gjennomstrømning på 68,7 prosent i Hedmark. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng fra forrige år, og er 3,8 prosentpoeng over 2005-kullet. Nasjonalt viser tallene en gjennomstrømming på 69,3 prosent. Gjennomstrømningen nasjonalt har vært stabil oppunder 70 prosent i mange år. Økningen i Hedmark de siste par årene bryter med dette bildet. Fra å ligge 4-5 prosentpoeng under nasjonal gjennomstrømningsandel, er Hedmark nå kun 0,6 prosentpoeng bak. Gjennomstrømningsstatistikken til SSB avdekker store forskjeller på kjønn over flere år. For 2007-kullet nasjonalt viser statistikken en forskjell på drøyt 10 prosentpoeng i jentenes favør. I Hedmark er den tilsvarende forskjellen over 15 prosentpoeng. Det er en vedvarende og betydelig utfordring for Hedmark å utjevne forskjellen på kjønn. 4

5 Det er stor forskjell på gjennomstrømningen på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I 2007-kullet er andelen 84,6 prosent blant elevene som begynte på studieforberedende Vg1. Av yrkesfagelevene er andelen 54,2 prosent. I grove trekk gjelder det samme nasjonalt. Det er mange og sammensatte årsaker til dette, men en særlig utfordring ligger i overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass. Gjennomstrømningsstatistikken brutt ned på avgiverkommune viser at det er store forskjeller regionalt i Hedmark. For Vg1-kullene fra 2004 til 2007 samlet er det 23,1 prosentpoengs differanse mellom høyeste og laveste gjennomstrømningsandel i denne statistikken. Samlet gir gjennomstrømningsindikatoren god kunnskap om hvor det kreves mer innsats for å nå vedtatte mål når det gjelder gjennomføring i videre-gående opplæring i Hedmark. I tillegg til gjennomstrømningstallene presentert fra SSB, bruker fylkesrådet tall for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Hedmark. Denne indikatoren er hentet fra statistikk og analyseverktøyet PULS, og måler andelen elever som fullfører og består skoleåret på alle nivå. For skoleåret 2012/13 viser tallene en gjennomføring på 80,9 prosent. Dette er en bedring på 2,4 prosentpoeng fra skoleåret 2011/12, og er den høyeste andelen de fire siste årene. Brytes indikatoren ned på kjønn og utdanningsprogram ser vi de samme trekkene som for gjennomstrømningsindikatoren. Jentene gjør det bedre enn guttene, og elever på studieforberedende har høyere gjennomføringsgrad enn elever på yrkesfag. Elevfraværet har vært ganske stabilt ved skolene i Hedmark de tre siste årene. I 2012/13 var det gjennomsnittlige fraværet på 16,6 dager (svarende til 8,7 prosent). Mye tyder imidlertid på at fraværet i Hedmark er høyt sammenliknet med andre fylker. Reduksjon av andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er et delmål i OPP. Dette kan potensielt gi økt gjennomføring. I skoleåret 2012/13 var andelen elever som sluttet i Hedmark 3,4 prosent. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra skole-året 2011/12. Sammenlignet med andre fylker har Hedmark en lav andel elever som slutter. Dette betyr at mange skoler gjør et svært godt arbeid med å beholde elevene når de først er i gang på skolen. Prosjektet Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte ble formelt avsluttet i De involverte skolene har god utvikling på en del sentrale og relevante indikatorer. Endringsprosesser som denne typen prosjekt initierer krever tid, og derfor blir det viktig å ivareta prinsipper fra prosjektet i det fortsatte arbeidet. Hedmark ligger lavt på den fylkesvise statistikken når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen og gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det er en sterk sammenheng mellom disse variablene på individnivå. Samtidig er dette de viktigste faktorene for hvordan elever presterer i videregående opplæring. De siste tallene fra SSB viser en bedring i Hedmark 5

6 både når det gjelder utdanningsnivå og grunnskolepoeng. Til tross for bedringen, ligger Hedmark betydelig under nasjonalt nivå. Det gir de videregående skolene i fylket et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Forskjellen på kjønn gjenspeiles også i statistikken for gjennomsnittlig grunnskolepoeng jenter har vesentlig bedre resultater i grunnskolene i Hedmark enn gutter. Det samme gjelder nasjonalt, men forskjellen er større i Hedmark. Statistikken for både utdanningsnivå i befolkningen og gjennomsnittlig grunnskolepoeng avdekker også store regionale forskjeller i fylket. Tidslinjer av statistikken på kommunenivå viser at forskjellene er systematiske, samtidig som det bekrefter sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå, grunnskolepoeng og gjennomstrømning i videregående opplæring. I tillegg til å øke graden av gjennomføring, er det i OPP et mål om at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre karakterresultat. Målet er økt læringsutbytte, og måles ved å sammenligne karakterene ved oppstart og slutt i skoleåret. Karakterutviklingen måles på alle nivå, og er delt på studieforberedende, yrkesfag og påbygning til generell studiekompetanse. På alle utdanningsprogram og nivå er resultatene relativt sett normale og stabile sammenliknet med tidligere år og resultatene nasjonalt. Læringsutbytte og gjennomføring henger sammen med elevenes læringsmiljø som måles i Elevundersøkelsen. Hedmarks resultater i Elevundersøkelsen ligger tett på nasjonale tall for indeksene Trivsel med lærerne, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring, Arbeidsro, Felles regelhåndtering og Mobbing på skolen. De mest markerte endringene i Hedmark gjelder indeksene Arbeidsro og Felles regelhåndtering som begge viser positiv utvikling. Skolene har hatt skarpt fokus på klasseledelse, og det er grunn til å tro at elevene responderer positivt på dette. Det er også gledelig at indeksen Mobbing på skolen viser at graden av mobbing er avtagende. Det er skolevise variasjoner i Hedmark. Disse variasjonene og andre skolevise funn i Elevundersøkelsen følges opp av den enkelte skole og av skoleeier i styrings- og utviklingsdialogene. Skoleåret 2012/13 ble det fattet 403 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Dette tilsvarer 5,7 prosent av elevtallet og er en markert nedgang fra forrige skoleår. Forskrift til opplæringsloven sier at fylkeskommunen skal sørge for at all ungdom som har rett til videregående opplæring, får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse via Oppfølgingstjenesten (OT). I løpet av skoleåret 2012/13 var OT i kontakt med 1699 ungdommer. Dette er en nedgang på 71 ungdommer sammenlignet med forrige skoleår. Det er ulike årsaker til at ungdom kommer i kontakt med OT. Den største gruppen er de som ikke sender inn 6

7 søknad til videregående opplæring, og utgjorde 45 prosent av elevene i 2012/13. Både antall ungdommer i OTs målgruppe som er tilbake i opplæring, og antall ungdommer som skaffet seg arbeid, har holdt seg relativt stabilt sammenlignet med forrige skoleår. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang det siste året. Dette er svært positivt. Det er særlig denne gruppen med ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder resultatet på avlagte fagprøver. Dette gjelder både lærlinger og praksiskandidater. Andel fagprøver som får beste resultat «bestått meget godt» har økt til 30 prosent, og det er kun 4 prosent som ikke består fagprøven ved første gangs avleggelse. Antall hevinger av lærekontrakter er redusert, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Årlig rapportering fra lærebedriftene er gjennomført, og de som ønsket det har fått oppfølging fra videregående opplæring. Det er gitt tilbud om instruktørkurs for faglig ledere og veiledere i bedriftene, og det er gjennomført kompetansehevingstiltak for 308 prøvenemndsmedlemmer for å sikre at de har en vurderingsfaglig kompetanse. 339 søkere med ungdomsrett som fikk læreplass i Totalt ble det godkjent 569 kontrakter i 2013 mot 538 i Det er fortsatt store utfordringer knyttet til tilgangen på læreplasser i Hedmark. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer, men i 2013 ser vi et økende behov for læreplasser innen utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon og helse og oppvekstfag Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom voksenopplæring. Videregående opplæring for voksne foregår ved flere av fylkets videregående skoler. Mange voksne søkere har realkompetanse som gjør at de får et forkortet opplæringsløp. Opplæringen foregår ofte i andre former enn ordinær klasseromsundervisning. Det ble benyttet både samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Mange voksne får opplæring ute på arbeidsplassen, der opplæringen skjer i samarbeid med arbeidsgiver. I løpet av skoleåret 2012/13 har Hedmark fylkeskommune finansiert, og gjennomført opplæring av ca. 550 voksne i tilbud spesielt organisert på videregående skoles nivå. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 600 voksne finansiert av 7

8 andre enn fylkeskommunen. 317 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden Det er stor pågang av voksne som ønsker karriereveiledning og videregående opplæring, og det har vært en økning i etterspørselen etter at sentrene for voksnes læring ble etablert. Det er en utfordring å klare å tilby veiledning og opplæring raskt nok i henhold til de voksnes ønsker, innenfor den eksisterende økonomiske rammen og 13-3a i opplæringsloven fastsetter fylkeskommunens ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og rus/ psykiatri. Ansvaret gjelder videregående opplæring og grunnskoleopplæring. Fylkeskommunen sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommunene der det er aktuelt. Når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen, er det Skarnes og Storhamar videregående skoler som ivaretar fylkeskommunens forpliktelser. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. 8

9 9

10 Innholdsfortegnelse 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Lærertetthet Ressursbruk Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring pr. skoleår Prosjektet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet FYR Fellesfag-Yrkesretting-Relevans Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Skole-hjem-samarbeid Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark Oppsummering gjennomføring Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Utfordringer med tilbudet påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) Oppsummering resultater

11 2.4 Læringsmiljø Indeksen Trivsel med lærerne Indeksen Faglig veiledning Indeksen Faglig utfordring Indeksen Mestring Indeksen Arbeidsro Indeksen Felles regelhåndtering Indeksen Mobbing på skolen Oppsummering læringsmiljø Spesialundervisning Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Fag- og yrkesopplæring Lærekontrakter Formidling av søkere til læreplass Fagprøver Prøvenemder Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Samfunnskontrakten for økt antall læreplasser Andre tiltak Instruktørkurs Internasjonalt servicekontor Oppsummering fag- og yrkesopplæring Voksenopplæring skoleåret 2012/ Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Vurdering og konklusjon Referanser

12 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget, jf. opplæringsloven andre ledd. Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2015, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet Redusere omvalg Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som på ulike måter er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Oppsummert inneholder disse vedtakene blant annet følgende punkter: Videre blir det bedt om at arbeides videre med følgende områdene: Kontakt med hjemmet Nye profesjoner inn i skolene Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/ fylkeskommune) Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Tilstandsrapporten for skoleåret 2012/13 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 12

13 Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Hovedmål 3: Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. 13

14 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, som fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene som nevnt tidligere. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være kjent i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, med resultater for de ulike indikatorene etterfulgt av analyser. Årsmeldingen og revidert utviklingsplan er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen (Styringsog utviklingsdialog 2) med fylkessjefen for videregående opplæring. I tillegg gjennomføres et dialogmøte (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp punkter knyttet til skolens halvårlige resultater og økonomi. Informasjon om innhold i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. I 2013 fikk skolene analyseverktøyet PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil). Verktøyet gir rask informasjon om sentrale indikatorer som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. En vesentlig styrke ved verktøyet er at resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører fylkessjefen for videre-gående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men kan være informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. Dette er en aktivitet som sammenfaller med den overordnede målsettingen i prosjektet Ny GIV; å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og NAV for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. 14

15 2 Videregående skoler 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2012/13 og de to foregående år. 2010/ / /13 Antall elever Årsverk pedagogisk personale Antall årsverk lederstillinger Antall årsverk andre ansatte Antall elever pr. årsverk ped. personale Antall årsverk ped. personale pr. årsverk leder Anall årsverk ansatt pr. årsverk leder 8,4 8,4 8,6 11,7 11,1 10,3 15,8 15,0 14,0 Tabell 1 Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark. (Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger.) Antall elever I skoleåret 2012/13 var elevantallet 7328 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke (tall hentet fra Skoleporten). Det er noe høyere enn skoleåret 2011/12 og på nivå med antallet i 2010/11. Volumet av elever i videregående opplæring i Hedmark sett under ett har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser imidlertid at elevtallet i videregående skole vil gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. I følge tall fra Skoleporten var gjennomsnittlig antall elever pr. trinn på ungdomsskolen 2409 i skoleåret 2012/13, på mellomtrinnet (5.-7. trinn) 2230 elever og i småskolen (1.-4. trinn) 2132 elever. Dette, sammen med lokale og regionale variasjoner i elevtallet fra år til år, innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket Inntak og omvalg 90,2 prosent av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av skolested og utdanningsprogram. Dette er nær 2 prosentpoeng mer enn ved inntaket i 2011/12. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Det var en betydelig økning av elever til Service og samferdsel i skoleåret 2012/13. Økningen til Studiespesialiserende utdanningsprogram som vi så i 2011/12 fortsatte i 2012/13. Samtidig ser vi en markert nedgang i søkningen til Medier og kommunikasjon. Videre viser søkertallene nedgang på Design og håndverk og Bygg og anlegg. Det siste viser at den nedadgående tendensen i Bygg- og anleggsfagene vedvarer. 15

16 Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2013, var 350 tatt inn på et annet utdanningsprogram eller programområde tidligere. Disse utgjorde 7,6 prosent av elevkullet. I 2012 var den tilsvarende andelen 8,4 prosent. Andelen omvalg har dermed gått markert ned, og forsterker en god utviklingstrend de siste årene. (Se Tabell 2.) Skoleår 2009/ / / /13 Andel elever som gjorde omvalg (prosent) 9,3 8,4 8,4 7,6 Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg. (Kilde: VGO) Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (St.mld.nr ). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. Det er mulig vi ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Lærertetthet I følge Skoleporten var antall elever pr. pedagogisk årsverk i Hedmark på 8,5 i kalenderåret Tabell 3 viser at dette tallet har holdt seg relativt stabilt etter en økning fra årene 2008 og Kalenderår Antall elever pr. årsverk ped. personale 7,6 7,9 8,4 8,4 8,5 Tabell 3 Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler i Hedmark pr. lærerårsverk (Kilde: Skoleporten) Antall elever pr. pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,8 i Dette tallet har hatt en svak økning i den samme perioden. Det betyr at Hedmark har noe færre elever pr. lærer sammenlignet med landet for øvrig, men at indikatoren er tettere på det nasjonale snittet ved de siste tre målingene. Av naturlige årsaker er det stor variasjon på antallet elever pr. pedagogisk årsverk mellom fylkene (lavest 6,4 i Finnmark og høyest 10,9 i Oslo). I tillegg er det store variasjoner mellom 16

17 skolene i de enkelte fylker. For eksempel vil andel elever på yrkesforberedende utdanningsprogram påvirke lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende enn mange andre fylker. En desentralisert tilbudsstruktur gjør videre at klasser ikke er fulle. Dette påvirker lærertettheten i Hedmark. Å sammenligne ressurssituasjonen for fylkeskommuner bør derfor gjøres med varsomhet fordi denne påvirkes av ulike bakenforliggende forhold som for eksempel fylkeskommunenes tilbudsstruktur med hensyn til det som er beskrevet ovenfor. Forskningen er uklar på hvorvidt, og i tilfelle hvordan, lærertetthet påvirker elevers skolefaglige resultater. Trolig har lærerens kompetanse større påvirkning på elevers resultater enn lærertetthet i seg selv. På tross av flere forsøk på å vise til en sammenheng mellom en lærers tid til hver enkelt elev og elevens læringsresultater, har man kun i marginale elevgrupper kunnet finne en viss sammenheng. Det er viktig å merke seg at bakenforliggende faktorer, som for eksempel at ekstra lærerressurser settes inn ved behov, kamuflerer betydningen av lærertettheten (Utdanningsspeilet 2011). For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra finner man generelt at mindre grupper gir bedre læringsresultater (Utdanningsspeilet 2009) Ressursbruk I Hedmark i 2012 var den økonomiske belastningen av videregående opplæring i skole kroner pr. elev (SSB Statistikkbanken). Figur 2 viser utviklingen av denne kostnadsindikatoren fra 2009 til 2012 for alle landets fylker og på landsbasis. Begrepet «Økonomisk belastning» gir et bilde av hvilken faktisk utgiftsbelastning videregående opplæring representerer. Figuren viser at den økonomiske belastningen i Hedmark var noe over landssnittet i Indikatoren ligger, for Hedmark sin del, tett på det nasjonale snittet, og trenden i utviklingen over de siste årene er ganske sammenfallende med den nasjonale. En rekke årsaksforhold er med på å drive ressursbruken opp i Hedmark. Eksempler på dette er en høy andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Nasjonalt er kostnadene pr. elev i yrkesfaglige programmer i gjennomsnitt 40 prosent høyere enn for studieforberedende (KS nøkkeltallsrapport 2012). Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter pr. elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Videre har Hedmark relativt sett mye spesialundervisning og en desentralisert tilbudsstruktur. Hedmark er også et fylke med høy andel eldre lærere. I 2012 var 50,5 prosent av lærerne over 50 år (SSB). Hedmark og Møre og Romsdal de eneste fylkene i statistikken hvor denne andelen utgjør over halvparten. Høy andel eldre lærere vil gi høye kostnader fordi eldre lærere med lang ansiennitet har høyere lønn enn yngre (KS nøkkeltallsrapport 2011), samt at de har redusert undervisningsplikt. Til tross for disse forholdene, lykkes Hedmark fylkeskommune å holde kostnadene omtrent på landsnivå. 17

18 Figur 2 Økonomisk belastning videregående opplæring i skole pr. elev. (Kilde: SSB) 18

19 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I desember 2011 vedtok fylkestinget målet at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 (Gjennomstrømning på systemnivå se under). Før vi ser på resultatene for gjennomføring for skoleåret 2012/13 er det nødvendig å klargjøre de tre måtene å vurdere grad av gjennomføring på: Gjennomstrømning på systemnivå, gjennomføring pr. skoleår og Ny GIV overgangsindikatorer. De tre ulike definisjonene på gjennomføring er som følger: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten SSB regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som fullfører og består i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang. (Disse elevene har bestått i alle fag i det videregående opplæringsløpet.) Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan enhet for videregående opplæring definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, og som følger et normalt opplæringsløp. Ny GIV overgangsindikatorer beskriver overganger fra det ene året til det neste i videregående opplæring, og måler hvorvidt elevene har progresjon i sitt utdanningsløp. En elev har overgang fra et gitt skoleår, og slår positivt ut i statistikken, dersom eleven påfølgende skoleår er elev på høyere nivå. Overgangene som måles er fra Vg1 til Vg2, og fra Vg2 til Vg3/lære. I tillegg måles overgang fra Vg3. Progresjon fra Vg3 innebærer at eleven påfølgende år har oppnådd vitnemål, fag-/svennebrev, eller er i lære. Tallene som presenteres i denne rapporten gjelder fra skoleåret 2011/12 til 2012/13. Dette skyldes publiseringstidspunktet for indikatoren. Definisjonene ovenfor viser til tre forskjellige måter å måle gjennomføring på. De tre måleparameterne har ulike kvaliteter som til sammen gir et utfyllende bilde av situasjonen Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning i videregående opplæring er et uttrykk for progresjon og produktivitet. Nasjonale tall for gjennomstrømning hentes fra SSB. Utregningsmetoden tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2013 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2007, og gir status for disse i Figur 3 viser at Hedmark i 2012 hadde en gjennomstrømning på 68,7 prosent. De øvrige elevene fordeler seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve men ikke bestått, og sluttet underveis. Det er 19

20 Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. (Kilde: SSB) 20

21 Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år - kjønn. (Kilde: SSB) disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonal statistikk har Hedmark gjennomgående lavere andel som består videregående opplæring på fem år. Imidlertid viser de tallene som gjelder 2006-kullet i Hedmark en økning i denne andelen på 3,3 prosentpoeng sammenliknet med 2005-kullet. For 2007-kullet viser statistikken en ytterligere økning på 0,5 prosentpoeng. Hedmark ligger med dette kun 0,6 prosentpoeng under den 21

22 Figur 5 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Utdanningsprogram SF=studieforberedende, YF=Yrkesforberedende. (Kilde: SSB) 22

23 nasjonale andelen for samme årskull. Slik det fremgår av Figur 3 er denne differansen vesentlig mindre for 2007-kullet enn for årene frem til 2005-kullet. Det er systematiske og store forskjeller på kjønn når det gjelder gjennomstrømning. (Se Figur 4.) Nasjonalt ligger jentene ganske stabilt 10 prosentpoeng over guttene ved de fire siste målingene. Forskjellen er større og økende i Hedmark i samme tidsperiode. Ved de siste to målingene er det en høyere andel jenter i Hedmark som fullfører og består videregående på fem år enn den tilsvarende andelen nasjonalt. Dette forklarer i vesentlig grad den gode utviklingen når det gjelder gjennomstrømning i Hedmark for og 2007-kullet når statistikken brytes ned på kjønn. Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. (Se Figur 5.) Årsakene til dette er sammensatte, men to forhold av betydning er: De skolefaglige forutsetningene ved inngangen til videregående opplæring er samlet sett vesentlig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2007-kullet i Hedmark er 52,3 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 49,3 prosent. I tidsperioden som presenteres i Figur 5 er andelen yrkesfagelever nedadgående. Dette gjelder både nasjonalt og i Hedmark. Forskjellen på andelen nasjonalt og i Hedmark holder seg imidlertid rimelig konstant på ca. 3 prosentpoeng. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette presenteres og drøftes nærmere i kap. 3. Det er imidlertid verdt å merke seg at når den totale gjennomstrømningsstatistikken brytes ned på utdanningsprogram, så er det yrkesfagene som bidrar mest til den positive utviklingen i Hedmark ved de siste to målingene. Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 6 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune. Det er en tydelig sammenheng mellom gjennomstrømning i videregående opplæring, læringsutbytte fra grunnskolen og foreldres utdanningsnivå. Dette drøftes nærmere i kap og For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2004-, 2005-, og 2007-kullet slått sammen. 23

24 Figur 6 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2004 til 2007 sammenslått. Kommuner i Hedmark. (Kilde: SSB) Gjennomføring pr. skoleår Tallene for gjennomføring pr. skoleår hentes fra PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. I motsetning til gjennomstrømming på systemnivå, måler denne indikatoren spesifikt på de enkelte skoleår. Konkret måles andelen elever som fullfører og består det 24

25 Figur 7 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2009/10 t.o.m. 2012/13. (Kilde: PULS/VGO) skoleåret de er inne i. Denne indikatoren kan brytes ned på skolenivå (se skolevise vedlegg), og er den raskest tilgjengelige når det gjelder gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurderingen og analysen av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren brukes aktivt i styrings- og utviklingsdialogen som fylkessjefen for videregående opplæring har med skolene. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring pr. skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot en grunnkompetanse som er forskjellig fra yrkes-/studiekompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring pr. skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 7 viser gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark de fire siste årene. 25

26 Figur 8 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2012/13. Kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS) Figur 7 viser at gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2012/13 er på 80,9 prosent. Dette er en økning på 2,4 prosentpoeng fra skoleåret 2011/12. Det siste resultatet er dermed det beste årsresultatet de fire siste årene. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. Tallene for 2012/13 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i Figur 8. Dette bildet er i samsvar med analysen i kap Til tross for at Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren, er dette resultatet svært godt sammenliknet med skoleåret 2011/12 og Påbygg nasjonalt. Forbedringen fra 2011/12 i Hedmark er på i ca. fem prosentpoeng Prosjektet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring Prosjektet Ny GIV er initiert av Kunnskapsdepartementet som et ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring i perioden Oppfølgingsprosjektet Det overordnede målet for oppfølgingsprosjektet er en varig og samordnet oppfølging av ungdom mellom 16 og 21 år 26

27 som er utenfor opplæring og arbeid, slik at disse kan hjelpes tilbake til riktig aktivitet i form av opplæring, arbeid eller en kombinasjon av dette. Skoleåret 2012/13 har Oppfølgingsprosjektet jobbet videre med å styrke samarbeidet mellom videregående skoler, oppfølgingstjenesten, avdeling for fag- og yrkesopplæring og NAV. Halvårlige regionale møter, hvor regionenes utfordringer og muligheter for samarbeidsløsninger har blitt drøftet, har blitt satt i system. Rutinene for avslutningsavtaler og oppfølgingsavtaler når ungdom avbryter opplæring har blitt revidert, og har medført tidligere involvering av oppfølgingstjenesten (OT). OT har i større grad kunnet jobbe forebyggende, og derved bidratt til at ungdom ikke har blitt gående uten aktivitet i lengre tid. Oppfølging av ungdom som har ukjent aktivitet, og ungdom som har vært lenge utenfor aktivitet har fått større fokus. Andelen ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som OT ikke har klart å komme i kontakt med, har sunket fra 7 % til 5 % fra juni 2012 til juni Forsøk med praksisbrev i Glåmdalen ble startet opp skoleåret 2012/13. Praksisbrevets varighet er to år, og elevene kan tilbys opplæring i bedrift etter forsøkslæreplaner i 16 fag. Det skal gis opplæring i tre fellesfag i løpet av perioden. Skoleåret 2012/13 har kandidatene fått opplæring i matematikk og samfunnsfag en dag i uka. løpet av skoleåret 2012/13 har seks ungdommer startet som praksisbrevkandidater. To kandidater sluttet opplæringen i løpet av skoleåret på grunn av personlige årsaker. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV har blitt nedfelt i en forpliktende samarbeidsavtale om helhetlig oppfølging av ungdom og voksne i Hedmark. Samarbeidet skal bidra til å få flere ungdommer og voksne til å fullføre videregående opplæring og øke deltagelsen i arbeidslivet. Avtalen ble signert av fylkesrådsleder og direktør i NAV Hedmark , og har en varighet fram til utgangen av Overgangsprosjektet Målet for overgangsprosjektet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Gjennom prosjektet skal det utvikles et bærekraftig, strukturert og målrettet system for samarbeid om oppfølgingen av den enkelte ungdom for å bedre deres muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Det er gjennomført skolering for alle Ny GIV-lærere både i grunnskolen og i videregående skole i hele fylket. De nasjonale sentrene for matematikk og norsk hadde hovedansvaret for kompetansehevingen. Det ble gitt opplæring til en norsklærer og en matematikklærer fra alle skolene som deltok i Ny GIV-prosjektet. Det har vært en utfordring knyttet til erfaringsdeling lokalt på skolene. 27

28 FYR Fellesfag-Yrkesretting-Relevans FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt under overgangsprosjektet. Hensikten med FYR er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktig i forhold til å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Tidlige erfaringer i prosjektet var at spredningsarbeidet og erfaringsdelingen ute på skolene gikk langsomt. Hedmark Fylkeskommune har derfor styrket dette arbeidet og lagt inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet har bevilget midler til. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark Fylkeskommune, som eneste fylkeskommune, har valgt å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole. På begge skolene er det to lærere i 40 prosent stilling i hvert av fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som fungerer som«knutepunktlærere» Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. De er ulike årsaker til at elever avbryter sitt utdanningsløp. En årsak kan være at elever velger feil utdanningsprogram. Dette fremhever viktigheten av at det gis god utdanningsveiledning i både grunn- og videregående skole. Figur 9 gir en oversikt over andel elever som sluttet de tre siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført pr. skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken. Antallet elever som sluttet i løpet av skoleårene 2010/11, 2011/12 og 2012/13 er henholdsvis 202, 213 og 236. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram, eller begynne i lære telles ikke med i denne statistikken. Det har vært en økning de tre siste årene. Årsakene til dette er sammensatte og krevende å gi et detaljert analysebilde av. Den største andelen elever som slutter oppgir ingen sluttårsak. Av de sluttårsakene som er kjent er personlige årsaker/sykdom, feilvalg, skolelei/motivasjon og stort fravær de som forekommer hyppigst. Tallene for Hedmark er imidlertid relativt sett lave for alle tre år. Nasjonalt er andelen som slutter på ca. 4 prosent hvert skoleår i samme tidsperiode. 28

29 Figur 9 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene h.h.v. 2010/11, 2011/12 og 2012/13. (Kilde: PULS) I Figur 10 er statistikken for elever som sluttet i Hedmark i 2012/13 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram. Det er en noe høyere andel gutter som sluttet enn jenter. Utslagene er større når en ser på utdanningsprogram. Det er relativt sett vesentlig flere som slutter på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og påbygning til generell studiekompetanse enn på de ordinære, treårige studieforberedende utdanningsløpene. I følge PULS viser statistikken på nasjonalt nivå den samme tendensen som i Hedmark. Det største avviket gjelder påbygg hvor det er en betydelig høyere andel som slutter nasjonalt enn i Hedmark. 29

30 Figur 10 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleåret 2012/13 kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS) Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen vesentlig for læringsutbytte, og derav resultater og gjennomføringsgrad. De videregående skolene har hatt fokus på håndtering av elevers fravær i utviklingsplanene. Figuren under viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager pr. elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 16,6 dagers fravær til 8,7 prosent. Figur 11 viser at elevfraværet i Hedmark har økt de siste tre årene. Økningen er marginal, og er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Imidlertid viser tallene at fraværet i Hedmark er jevnt høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Til tross for det vurderes en differanse på denne indikatoren på ca. 2 dager som stor. Fraværsstatistikken for 2012/13 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram vises i Figur 12. Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i fylkessjefens styrings- og utviklingsdialog 30

31 Figur 11 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i h.h.v. 2010/11, 2011/12 og 2012/13. (Kilde: PULS.) med skolene. Tiltak utvikles, iverksettes og gjennomføres kontinuerlig, og fravær utgjør en betydelig del av skolenes utviklingsplan. Allikevel viser statistikken at elevfraværet er vedvarende høyt. I dette ligger en stor utfordring for videregående opplæring i Hedmark. 31

32 Figur 12 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2012/13. Kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS.) Skole-hjem-samarbeid Kunnskapsdepartementet har fra 1. august 2010 fastsatt nærmere bestemmelser om skoleeiers plikt til å sørge for foreldresamarbeid i forskrift til opplæringsloven kapittel 20. Endringen ble gjort for å redusere frafallet i videregående opplæring. Ifølge ny forskrift skal skolen i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 holde et foreldremøte der foreldrene informeres om skolen, innholdet i opplæringen, foreldremedvirkning, rutiner og annet som er relevant for foreldrene. Ytterligere stilles det krav om at foreldre til ikke myndige elever skal få muntlig eller skriftlig: varsling om eleven sitt fravær varsling dersom det er fare for at det ikke er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 informasjon om elevens og foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven og forskriftene annen viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt taushetsplikt etter annen lovgiving Fylkestingets vedtak om økt kontakt med hjemmet og forskriftsendringen nevnt over, er beskrivende for innholdet 32

33 i mange av tiltakene som er satt i gang på videregående skoler i Hedmark. Det er i skoleåret 2012/13 også påbegynt et arbeid med å innføre sms-varsling. Dette vil være et tiltak som forenkler, og senker terskelen for kommunikasjon med hjemmet. Tankegangen er at økt kontakt med hjemmet bidrar til økt tilstedeværelse, og slik til høyere gjennomføring og bedre faglige resultater. Tilbakemeldinger fra skolene tyder på at graden av deltakelse hjemmefra er økende, og at samarbeidet gjennom dette styrkes Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) Prosjektet klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) ble utviklet ut fra skolenes felles behov om å styrke egen kompetanse på klasseledelse og utvikle skolens læringskultur og ble avsluttet formelt i Prosjektet har vært praksisrelatert og tatt utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om at læreren utgjør forskjellen for elevene og deres læringsprosesser. Det vil si at teori, praksis og refleksjon i tverrfaglige grupper er en vesentlig del av læringsprosessen. Overordnet målsetting var å forbedre læringsutbyttet hos elevene og øke gjennomstrømmingen innen alle utdanningsprogram. Prosjektet ble utviklet i samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark. SePU har det faglige ansvaret for innholdet. Deltagende skoler har vært Sentrum VGS, Øvrebyen VGS, Solør VGS og Jønsberg VGS (KLL1), Elverum VGS, Hamar katedralskole og Storsteigen VGS (KLL2), med totalt 600 lærere. KLL 1 avsluttet formelt prosjektperioden desember Det er krevende å måle spesifikke effekter av prosjektet siden det ikke finnes noen kontrollgruppe som speiler utgangsforholdene ved de deltakende skolene. Allikevel ser man særlig god utvikling de siste tre årene blant KLL-skolene samlet på sentrale indikatorer som f.eks. gjennomført pr. skoleår og fravær. Endringsprosesser som denne typen prosjekt initierer krever tid, og det er grunn til å tro at man vil se ytterligere effekt senere. Enhet for videregående opplæring bistår skolene i prosessen med videreføring av viktige prinsipper i prosjektet Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 13 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2012/13 er lavt sammenliknet med andre fylker. Det samme viser statistikken for tidligere år i Hedmark ligger tallet ganske stabilt ca. 1 poeng under det nasjonale gjennomsnittet de fem siste årene. Sogn og Fjordane ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng, og har gjort det de siste årene. Det samme gjelder fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Ikke overraskende 33