Tiltak, signaler og retningslinjer til fremtidigskjøtsel og utvikling av delområder

Transkript

1 Tiltak, signaler og retningslinjer til fremtidigskjøtsel og utvikling av delområder For beskrivelse og avgrensing av delområder, se Hovelelementer innen kulturmiljøet. Beskrivelse av delområder. I forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold på Karljohansvern er BM-rapport nr Biologisk mangfold på Karljohansvern: Østøya, Mellomøya, Vealøs, Møringa og Hortensskogen, Horten kommune, Vestfold utarbeidet. Rapporten som er tilgjengelig på nettstedet www. forsvarsbygg.no/publikasjoner gir en oversikt over de viktigste biologiske verdiene i området samt råd for forvaltning og skjøtsel som må etterleves for at biologisk mangfold ikke skal forringes.

2 Museumsområde: Området rundt Magasin A og Magasin B, Det hvite hus (0124), Maskinverkstedet (0121) og det gamle redskapsskuret for Ingeniørdetasjementet (0120) (under) bør i størst mulig grad forbli uendret. Delområde A: Verftsområdet Omgivelsene rundt de to magasinbygningene, laboratoriet/det hvite hus, Maskinverkstedet og det gamle redskapsskuret for ingeniørdetasjementet (0120) defineres som et museumsområde og bør i størst mulig grad opprettholdes som i dag. Området mellom maskinverkstedet/ skuret (0120 og 0121) og verftsmuren er imidlertid preget av nyere tilføyelser. Her vil det være et visst rom for bygningsmessige tilføyelser og endringer, forutsatt at disse i høyde og form tar hensyn til omgivende bygninger, verftsmuren og restene av eldre skurbebyggelse langs denne. Den frittstående pipen på innsiden av maskinverkstedet er omfattet med vernebestemmelser på linje med hovedbygningen. Mellom de verneverdige båtskurene inv.nr og 0164 har det tidligere ligget et større chalupskur for torpedobåter. En viss fortetting i dette området vil ikke være uforenlig med antikvariske hensyn forutsatt at bygningene også i form og materialer er tilpasset til omgivelsene. Det gjenværende bygningsmiljøet her på nordsiden av verftet er for øvrig preget av nyere tilføyelser. Dersom noen av de bestående bygningene her søkes revet, endret eller supplert/fortettet vil dette heller ikke være uforenlig med antikvariske hensyn dersom det også tas tilstrekkelig hensyn til de eldre båtskurene (0151, 0164) 0954 Verftsmuren med Halvtaksskurene og 1011 Strandbatteri II. Sistnevnte er sterkt innebygget av bygninger og kan med fordel helt eller delvis frilegges. Det har tidligere vært en forbindelseslinje mellom Strandbatteri II og Citadellet som lå like på vestsiden. Denne er fortsatt synlig i form av rester etter vei. Denne linjen bør opprettholdes, eventuelt gjøres mer tydelig. Deler av strandlinjen rundt Stjertebukta har blitt vesentlig endret som følge av utfyllinger, kantsteinsetting m.v. Det er derfor viktig at gjenværende rester av eldre strandlinje mellom Rofartøyskuret og Stjertebrygga innerst i bukten beholdes uendret. Det er ikke utført undersøkelser med tanke på utredning av særskilte tiltak på verftsområdet. To bygninger har imidlertid synlig behov for snarlig utbedring. Det gjelder 0134 Halvtaksskurene der malingen er dårlig og der nederste del av kledningen, kan hende også innvendige stolper og evt. sviller ser ut til å trenge reparasjon eller behandling for å motstå videre råteskader. En drenering i forkant av bygningen der grunnen kan være oppfylt bør gjøres som et første tiltak, også for at trematerialene skal få tørke ut slik at en kan unngå en evt. unngå unødige utskiftninger. Skuret representerer en enkel bruksbygning som det i dag er få igjen av. Bygninger av denne typen blir ofte stående uten vedlikehold i lang tid. I den forbindelse er det spesielt viktig at takene ses over jevnlig Det hvite hus trenger en snarlig utbedring (2003), ikke minst fordi den er behandlet med et tett skikt med moderne, tett puss/overflatebehandling. Laboratoriebygningen er en av de få gjenværende empirebygningene som tidligere var karakteristisk for marinestasjonen. I forbindelse med tiltak er det ønskelig at takarkene som ble oppført på 1950-tallet og som har en uheldig utforming blir fjernet og at taket blir tilbakeført til opprinnelig form. I interiørene kan platekledning og lignende skjule eldre arkitektoniske detaljer som igjen bør fremheves og eventuelt suppleres med tanke på en hel- eller delvis tilbakeføring. Utsatt for forfall: Nærbilde av sykkelskur, oppført

3 Bygningsrekke i tre (0134) sør for Verftsporten. Halvtakskurene i tre lengst nord på området er rester av den opprinnelig sammenhengende bebyggelse langsmed Verftsmuren. Skur, antagelig til oppbevaring av tjære og bek, inntil verftsmuren ved Magasin A. Halvtakskurene i en-steins mur fungerte i stor grad som lagere og verksteder (0125) Halvtakskur i mur bygd inntil verftsmuren. Åpne områder: Marinesamfunnsområdet er preget av åpne, gressbevokste arealer mellom de eldre bygningene. Over (Gamle) Korpssskolebygningen,

4 eldste del oppført 1840 (0049). Fra parkområdet ved den tidligere boligen for overlegen ved Marinens sykehus (0036). I bakgrunnen, tidligere Sjømilitære Korps Kaserne (0036, 0040 begge nå solgt). Delområde B: Marinesamfunnsområdet Dette er den delen av etablissementet som er minst preget av endringene på tallet og bør med sine betydelige miljøkvaliteter beholdes mest mulig uendret med åpne arealer mellom bygningene slik det er i dag. Dette gjelder i særlig grad den sentrale delen av området rundt 0040 Garnisonsbrakken (solgt), 0050 Gamle Horten, 0049 Korpsskolebygningen og 0056 Marinemusikken (alle bygninger ikke nevnt), samt området mellom 0036 Overlegeboligen (solgt) og 0034 Sykestuen på innsiden av Vollporten. Øvre og Nedre vei, rester av eldre veiløp mellom Verftet og området rundt 0050 Gamle Horten er likeledes viktige strukturer i kulturmiljøet som bør bevares for fremtiden uten at de endrer karakter i form av omlegging, utvidelser eller ved nye former for veidekke. Grøntanleggenes parkmessige preg og beplanting bør også ivaretas hovedsakelig med den beplantning de har i dag. Områdene rundt og mellom Brakkestokkene, 0090 Ekserserhuset og 0088 BSMA utgjør et særskilt miljø som også bør beholdes mest mulig uendret. Veien er i dag ført rundt Brakkestokkene på østsiden mens den tidligere hovedveien ut til Møringa/Flyfabrikken tidligere gikk på andre siden og mellom 0088 og Det er ønskelig at det eldre veiløpet rehabiliteres og tas i bruk igjen i den videre utviklingen av anlegget. Veidekket nord for Verftsporten har rester av eldre brosteinslegging som også bør tilbakeføres. I gårdsrommene og inntil brakkestokkene og de øvrige boliganleggene sydover på området har det tidligere vært til dels frodig beplantning med prydog nyttevekster innrammet av gjerder. Noen av de mindre forhagene med malte plankegjerder/stakitter kan med fordel reetableres forusatt at dette skjer planmessig med riktig type materialer, dimensjoner/ utforming og fargesetting. En begrenset utnytting av den tidligere sykehustomten vil ikke være uforenlig med antikvariske hensyn dersom det i tilstrekkelig grad tas hensyn til verftsmuren med de bakenforliggende magasinene og det nærliggende kulturmiljøet mot sør og øst på Marinesamfunnsområdet. Det er ønskelig at en eventuell utnyttelse knyttes til en løsning av parkeringsmulighetene ved anlegget, både knyttet til museumsvirksomheten og til besøkende og beboere på området, særlig etter at befolkningen og trafikken har økt gjennom etter at flere bygninger er solgt og omgjort til boliger (0039, 0040 og 0041). To av disse er fredet og solgt. Inntil bygninger og anlegg som har blitt vurdert i verneklasse 1 eller 2 bør det ikke legges opp til faste parkeringsplasser eller andre installasjoner som endrer miljøet rundt bygningene. Unntak kan gjøres for handicap-parkering eller temporær av- og pålessing. Mindre skur til sykler, søppel og lignende kan likevel tilpasses, fortrinnsvis der det tidligere har stått skur slik som på nordsiden av I området er det en hel del bygninger som er i behov av vedlikehold, ikke minst i de to Brakkestokk-kvartalene. I mange tidligere rehabiliterte bygningene har man skiftet ut så godt som alle vinduene. Noen få, eldre vinduer (eldre enn forrige utskifting) er imidlertid bevart i noen av husene. Disse må restaureres slik de er med opprinnelig glass og trevirke og beholdes som viktige referanse for videre utbedringer. De nylig utførte vindutskiftningene har samme inndeling som de eldre, men avviker likevel i forholdt til de eldre/opprinnelige mht. dimensjoner og profilutforming noe som gir bygningen et endret uttrykk når de monteres opp i stort antall. Uheldige resultater som dette bør unngås i den fremtidige forvaltningen av anlegget. Alle detaljer må spesifiseres meget nøye dersom det er helt nødvendig å foreta en utskiftning. Delområde C Hortensskogen, Kanalen og Forterrenget rundt Marinstasjonen Hortensskogen foreslås ivaretatt som kultur- og militærhistorisk landskap dominert av frittvoksende skog men med en viss kultivering rundt de to batteriene med tanke på synliggjøring og (eldre) siktelinjer mot sjøen. Det samme gjelder østsiden av kanalen der det er en kraftig tilgroing på innsiden mot Hortensskogen. For området som helhet er det viktig at havnen blir opprettholdt som småbåthavn uten vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon og bruk. Området rundt 1002 Tivolibatteriet bør ryddes som et strakstiltak. Barbettebatteriet er fortsatt intakt tross forfall og forsøpling. Den tette vegetasjonen utgjør i dag den største trusselen, men det bør i tillegg utarbeides en plan for sikring og eventuell delvis rehabilitering av det meget sjeldne fortifikatoriske anlegget som er tett innebygget av boligbebyggelse.

5 Høy antikvarisk verdi: I trappeoppgangene til loftet i offiserspaviljongene er noen av de antatt opprinnelige vinduene bevart. Disse er svært viktige som referanser. Her fra Brakke B (0066). Barbettebatteri: Batteriet i Tivoli (1002), det eneste i sitt slag i Norge, er forholdsvis intakt, men har sterkt behov for vedlikehold. På militær grunn: Sjømilitære Samfunn (tidligere 0030) ligger ved inngangsporten til området. Velferdslokalet ble oppført av offiserer ved verftet og

6 eies fortsatt av stiftelsen Sjømilitære Samfund. Flyhistorie I: Maskinverksted, tidligere montasjehall for sjøfly (0195) ble oppført alt i 1918, få år etter at «Marinens Flyvebaatfabrikk» ble stiftet. I forgrunnen opphalingsstripen for sjøfly.forterrenget/glaciet bør beholdes åpent uten ytterligere bebyggelse. Fritidsbygget og den ekstyske bunkeren (0034 og 0032) ved innkjøringen til Karljohansvern har liten antikvarisk interesse. Sistnevnte kan også sies å være skjemmende i forholdt til miljøet rundt. Dersom bygningene blir revet bør de ikke erstattes av nybygg. I stedet er det ønskelig at terrenget rundt tilbakeføres og skjøttes som det øvrige forterrenget. Påbygget til sykestuen (0034) kan tillates revet dersom dette er ønskelig. Denne delen av bygget er uten vernerestriksjoner og kan eventuelt erstattes med et nybygg, for eksempel i forbindelse med et fremtidig besøkssenter, forutsatt at man holder tilstrekkelig avstand til kanalen og at bygningen for øvrig tilpasses og underordnes omgivelsene. Unntak for nybygg kan også gjøres for behov knyttet til utvidelse av driften av Sjømilitære Samfunn med de restriksjoner som gjelder for bygningen og området rundt. Det er imidlertid viktig at bygningens fremhevede plassering ved innkjøringen til etablissementet forblir mest mulig uendret. Eventuelle bygningstilføyelser bør plasseres som selvstendige bygg, fortrinnsvis knyttet til plassen på baksiden. Steingjerdet langs med Øvre Vei/»Kjøpmannsbakken» er en del av den eldre strukturen og bør holdes vedlike og sikres mot videre utrasing. Flyhistorie II: Montasjehall for sjøfly på Møringa (0203), oppført under 2. verdenskrig. De nye hallene kom som erstatning for enkle treskur med nedfellbare vegger som ble åpnet når flyene skulle trekkes ut. Annen verdenskrig: Fyrhuset fra annen verdenskrig (0210) er vernet som en del av miljøet på Møringa (verneklasse2). Huset ligger inntil den gamle opphalingsstripen for sjøfly som går tvers over Møringa, som ble videre utbygd av okkupasjonsmakten og er en viktig del av den historiske strukturen i dette området. Delområde D Møringa 1001 Batteriet på Møringa må snarlig sikres mot akselererende forfall. Dette gjelder i særlig grad fjerning av vegetasjon oppå batteriet, men også sikring av utrasende stein. I den fremtidige bruken av kortholdsskytebanen på innsiden av batteriet må det tas tilstrekkelig hensyn til at de eldre strukturene ikke skal bli videre skadet.

7 Opphalingsstripen for fly skal opprettholdes som en strukturell linje i det militærhistoriske landskapet på Møringa. Det eldre betongdekket er i dårlig stand og vil være vanskelig å ivareta slik stripen fungerer i dag som kommunikasjonslinje ved innkjøringen til parkeringsplassen. I fortsettelsen kan man derfor påregne asfaltering oppå slik det nylig er gjort, mens den delen av opphalingsstripen som ligger øst for veien ut mot Vealøs beholdes som et militærhistorisk element med betongdekke. På grunn av vanskelig vedlikehold vil en asfaltering over nåværende eldre betongdekke på vestsiden av 0193 og 0203 flyhangarene også kunne aksepteres. Den karakteristiske strandlinjen på vestsiden av Møringa er vesentlig endret som følge av utfyllinger i sjøen. I fremtiden bør (gjenværende) rester av eldre strandlinje rundt hele Møringa beholdes mest mulig uendret uten videre utfyllinger og opprettinger for eksempel i forbindelse med steinsetting langs kantene. På Indre Havn bør steinsettingen ikke forlenges nord for utstikkende brygge. Rester av opphalingsslipper for sjøfly, blant annet slippen som deler Møringa på tvers og som i dag delvis brukes som innkjøring, er en del av det militærhistoriske landskapet og skal opprettholdes. Det er viktig at Vealøs forblir en øy og at overgangen mellom Vealøs og Møringa ikke blir videre utfylt, for eksempel i forbindelse med utskifting av nåværende bro. Terrenget vest for batteriet er vesentlig endret. Inntil for få år siden sto det en rekke mindre bygninger på Møringa, både på det utfylte området og på området rundt flyfabrikken som nå er revet. Ut fra hensynet til kulturminnene knyttet til den tidligere flyfabrikken kan deler av dette området tåle en viss fortetting. En eventuell (lav) bebyggelse bør i så fall plasseres på nordsiden av opphalingsstripen avgrenset av veien ut til Vealøs i øst og bygning 0203 i vest med forlengelse mot det utfylte området på nordsiden av Møringa. En eventuell bebyggelse må tilpasses og ikke dominere i forhold til dagens landemerker, de to eldre hangarbygningene, den lave landprofilen på Møringa, Batteriet på Møringa og virkningen av kulturminnene på Vealøs. Generasjoner av krutthus: Det «brandfrie» magasinet for «patroner og fyverkerisager» representerer den første opptrappingen av virksomheten på Mellomøya i 1880-årene (0409). Delområde E: Vealøs Det er behov for en egen tiltaksplan for hele fortet Norske Løve, også når det gjelder uteområdet. Vollen rundt har fått en uheldig avfasing for å tilpasse den til maskinslåing samt at veien opp til hovedinngangen har fått en strikt form som ikke passer inn. Det er ønskelig at vollen tilbakeføres til opprinnelig profil ved påføring av ny såjord som nå mangler for store deler av glaciet mot Oslofjorden. Noen av takene over kaponierene i vollgraven er i svært dårlig stand og bør sikres og repareres som et strakstiltak. I den antikvariske vurderingen av anlegget er det ekstyske toalettpåbygget som er bygd over en kaponnier i vollgraven skilt ut som en egen seksjon av mindre antikvarisk interesse. Det åpnes dermed for at denne på sikt kan bli revet forutsatt at dette er en del av et helhetlig restaureringsprosjekt, bl.a. fordi den opprinnelige kaponnieren fortsatt er bevart under. Noen svært få av de eldre vinduene er fortsatt bevart bl.a i den utvendige muren mot vollgraven. Disse bør bevares og istandsettes i likhet med andre eldre vinduer som ikke er skiftet ut slik som i Brakkestokkene (over). Det er ikke ønskelig med en fortetting med nye bygninger på Vealøs. Dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt å rive noen av de eksisterende bygningene vest og nord for Norske Løve bør disse ikke erstattes av nye bygg. I stedet bør terrenget få en tilbakeføring slik at fortet blir mer fremhevet. Her er det viktig å være oppmerksom på eldre spor i terrenget som for eksempel batteriveier. Fragmenter av kuppelsteinsbelegg som er synlig på baksiden av MTB-hallen kan være et eksempel på et element som bør bevares som en del av det militærhistoriske landskapet. Restene av den eldre veien kan også ha sammenheng med tidligere bygninger (vollmesterbolig, evt. eldre bolighus) som lå her og som er synlig på eldre tegninger. Vealøs bør forbli som en øy uten videre utfyllinger og med nåværende strandlinje.

8 Endret vollprofil: Profilen på vollen rundt Norske Løve er blitt beskåret og bør tilbakeføres. Terrenget under treet viser den den opprinnelige profilen. Et stykke av vollen på motsatt side, bevokst med store trær, er også bevart. Delområde E: Mellomøya og Østøya Krutthuset på Mellomøya er et verneobjekt av meget høy antikvarisk verdi (0423). I den fremtidige ivaretagelsen bør man også være oppmerksom på detaljer i omgivelsene slik som rester av vannrenne og steinsatt brønn nedenfor krutthuset samt rester av den eldre veiforbindelsen mellom krutthuset og kaien i tørrmur i sundet mot Østøya. I det smule farvannet i Strømsundet mellom Østøya og Mellomøya har det foregått en rekke aktiviteter både i seilskutetiden og senere som fortsatt er synlig i kulturlandskapet bl.a. i form av båtfester i fjellet. De ulike elementene og sammenhengene i kulturlandskapet bør synliggjøres i den fremtidige ivaretagelsen. Masteberget på vestsiden av sundet er en viktig del av dette kulturlandskapet Oppsynsmannsboligen er i dårlig stand, men har både høy aldersverdi og sjeldenhetsverdi. I tillegg har den militærhistorisk interesse i sammenheng med det godt bevarte krutthuset på andre siden av bukten. Huset har imidlertid akutt behov for strakstiltak i form av stenging av åpninger (dører og vindu). Utenom bygningsmiljøer som innbefatter verneverdig inventar (enheter) har området status som militærhistorisk landskap. En vurdering av naturmiljøet på øyene startet opp høsten Flere områder på Mellomøya og Østøya med Mastedammen har pekt seg ut som spesielt interessante, se BM-rapport nr (nedenfor). Forvaltningsråd for ivaretakelse av biologisk mangfold I forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold på Karljohansvern, er BM-rapport nr Biologisk mangfold på Karljohansvern; Østøya, Mellomøya, Vealøs, Møringa og Hortensskogen, Horten kommune, Vestfold utarbeidet. Rapporten, som er tilgjengelig på nettstedet forsvarsbygg.no/publikasjoner, gir en oversikt over de viktigste biologiske verdiene i området, samt råd for forvaltning og skjøtsel som må etterleves for at biologisk mangfold ikke skal forringes. På neste side følger et sammendrag av forvaltningsrådene i rapporten samt et oversiktskart som viser stedfesting av de viktigste områdene for biologisk mangfold på Karljohansvern. Et eget oversiktskart som viser stedfesting av de viktigste områdene for biologisk mangfold på Karljohansvern. Faggruppe naturforvaltning i Forsvarsbygg kan bistå med naturfaglig rådgivning, og detaljplanlegging i forbindelse med tilpasning av aktiviteter som kan komme i konflikt med forvaltningsrådene.

9 Insekter: Død furu med innsektgnag på Mellomøya. De store hullene er laget av hakkespett på leting etter insekter. Oversikt over sammenveide områder som er spesielt viktige for biologisk mangfold på Karljohansvern Skogbruk 1. Mellomøya Ikke tillatt Strandsonen 2. Østøya Mastedammen og de andre dammene Strandsonen Skjær sørvest for Østøya 3.Vealøs og Møringa m kantsone runst dammene. Ikke aktuelt. Tillatt. Militære øvelser Tunge øvelser ikke tillatt utenfor allerede opparbeidete veier og plasser. Lette øvelser til fots tillatt utenom rødliste-lokaliteter. Slitasje bør overvåkes. Lette øvelser til fots tillatt utenfor rødlistelokaliteter. Sand- og grusstrender bør unngås. Tunge øvelser ikke tillatt utenfor allerede opparbeidede veier og plasser. Lette øvelser til fots tillatt utenom rødlistelokaliteter. Slitasje bør overvåkes. Kjøring med motorisert kjøretøy Ikke tillatt utenfor allerede opparbeidede veier og plasser. Ikke tillatt utenfor allerede opparbeidede veier og plasser. Friluftsliv Øya bør ikke åpnes for fri ferdsel uten restriksjoner. Camping og strandliv er ikke Ikke tillatt på sand- og grusstrender. Øya bør ikke åpnes for fri ferdsel uten restriksjoner. Camping og strandliv er ikke Ikke aktuelt. Lette øvelser til fots tillatt utenfor rødlistelokaliteter. Sand- og grusstrender bør unngås. Ikke tillatt april til juli i en 100 m omkrets. Tillatt. Ikke aktuelt. Ikke tillatt utenfor allerede opparbeidete veier/plasser. Møringa, vest Ikke aktuelt. 4. Møringa, øst 5. Halvøya og bukta øst på Vealøs 6. Indre havn vest for Vealøs 7. Sjøen mellomvealøs og Østøya 8. Sjøareal øst forvealøs og Møringa 9. Hortensskogen Enkeltpersoner til fots er Mange personer til fots eller leirslagning er ikke tillatt utenfor allerede opparbeidede plasser. Ikke tillatt utenfor allerede opparbeidede plasser. Ikke aktuelt. Ikke tillatt til Ikke aktuelt. Store øvelser på sjøen ikke Kun tillatt i svært begrenset omfang på stranden. Oppankring med båt ikke Ikke tillatt på sand- og grusstrender. Ikke tillatt april til juli i 100 m omkrets. Tillatt. Turgåing Camping, grilling ikke Turgåing er Camping, grilling osv. er ikke Ikke tillatt til Oppankring med båt ikke Soling, bading, camping osv. ikke Fysiske inngrep Inngrep i arealer som ikke fra før av er berørt av inngrep er ikke Inngrep i arealer som ikke fra før av er berørt av inngrep er ikke Inngrep i arealer som ikke fra før av er berørt av inngrep er ikke Drenering, gjenfylning eller andre inngrep ikke Det må ikke settes ut fisk. Inngrep i arealer som ikke fra før av er berørt av inngrep ikke Miljøansvarlig i kommunen må kontaktes før eventuelle inngrep. Ikke aktuelt. Store øvelser ikke Tillatt. Tillatt. Ikke aktuelt. Eventuelt opparbeide parkpreg i enkelte deler. Store øvelser på sjøen ikke Kun tillatt i svært begrenset omfang på stranden. Tillatt. Soling, bading, camping osv. ikke Ikke aktuelt. Tillatt.

10