Varmere, våtere,villere. Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr

Transkript

1 Varmere, våtere,villere Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr

2 Noen ganger er det grønnere på den andre siden Nye TH!NK city akselererer raskt. Du vil bli overrasket over kjøreegenskapene og hvor lett den er å manøvrere. Den er samtidig stor og romslig. Den lave svingradiusen gjør at du snur på en femøring. TH!NK city gir deg en helt ny form for kjøreglede; Du har det gøy på veien, samtidig som du har verdens reneste samvittighet. TH!NK city er nemlig en 100% elektrisk bil med null utslipp. Til og med selve bilen er 95% resirkulerbar. I tillegg til å ha null utslipp, utnytter Thinks elektromotor energien tre ganger så effektivt som en tradisjonell forbrenningsmotor. Det gjør at den sparer på energiforbruket og miljøet. I tillegg er bilen meget økonomisk å kjøre. Det koster mindre enn en krone per mil i strømutgifter. Ingen bensin, lavere forsikring, ingen rust og lave verkstedkostnader. Du parkerer gratis på offentlige plasser, kjører gratis gjennom bomringer og betaler ingen årsavgift. Sett opp hele regnestykket, og se hvor gunstig TH!NK city er i det lange løp.

3 Tenk at strøm kan gi så mye spenning Du kan føle deg trygg i en TH!NK city. Den leveres med doble kollisjonsputer, ABS bremser og beltestrammere. Som eneste elbil i verden er den konstruert for å tilfredsstille både europeiske og amerikanske typegodkjenningskrav til personbiler. Med 17 mils rekkevidde er det strengt tatt ingen begrensninger for TH!NK city. Og husk, den kan lades når som helst, hvor som helst. Alt du trenger er en stikkontakt. Nye TH!NK city. I salg nå.

4 INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE < Kommunene må handle 5 < Fuktig framtid 6 < Ble miljøener etter uhell 10 < Växjö viser veg 12 < AKTUELL VITEN Kommunene må kjøpe klimavennlig 16 Ti utfordringer til kommunene 18 Politikerne sitter med hendene i fanget 20 Isen smelter 21 Kostbar ventetid 22 Kommunene vil med på klimadugnaden 24 < Viktige miljøspillere 27 < Blir miljøverneombud 28 < Tar kontrollen 31 < For videre lesing 34 Trenger du flere yrkesfaglige temahefter? «Varmere, våtere, villere. Klima og lokalsamfunn» kan bestilles i Fagforbundets Nettbutikk. Gå inn på og klikk på Nettbutikken. Oppgi antall og om det skal brukes som klassesett i undervisning. Ett eksemplar 25, Klassesett (25 stk) 150, bestilling Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad. Prosjektleder: Frode Rønning. Journalister: Sandra Lillebø, Per Flakstad og Vegard Velle. E-post til bidragsytere: johnny.daugstad@fagforbundet.no. Dilemmaer: Sandra Lillebø. Illustrasjoner: Karl Gundersen. Produksjon: Heli Kankaanpää. Trykk: Aksjetrykkeriet AS. ISSN MILJØMERKET Trykksak tenke globalt handle lokalt

5 kommentar Kommunene må handle Klimaendringene er et faktum. Hvor alvorlige konsekvensene blir, er avhengig av hvor mye Norge og verdenssamfunnet lykkes med å redusere utslippene. Dette arbeidet må settes i gang nå, og det må gjøres lokalt. Det må også iverksettes tiltak for å hindre noen av skadevirkningene klimakrisen vil påføre oss. Nedbørsmengden kan øke med 20 prosent på kysten. Innlandet blir oftere utsatt for storflom. Monsterregn og ekstremt snøfall vil føre til flere ras. Temperaturen øker, og vi må mestre mer vind, høyere vannstand, voldsommere stormer og ikke minst endringer i økosystemer med konsekvenser for planter, dyr, landbruk og fiske Hva gjør kommuner og lokalsamfunn for å begrense skadevirkningene av de uunngåelige klimaendringene? Regjeringen har intensjoner, men staten mangler en plan for hvordan vi skal møte utfordringene. Dette er imidlertid ingen unnskyldning for kommunepolitikerne. Det er i kommunene innbyggerne vil merke konsekvensene, og det er her tiltakene må settes inn. Så langt er det bare Flora kommune som har gått sammen med forskere for å utarbeide en klimasårbarhetsanalyse. Det er snart på tide at flere kommer etter. Klimaendringene vil få konsekvenser for alle deler av offentlig og privat virksomhet, for byggeforskrifter, for plassering av boliger, næringsbygg og alle typer offentlige anlegg. Kommunene står for en tredel av energiforbruket i næringsbygg. De disponerer 9000 biler. Offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester utgjorde 250 milliarder kroner i Et bytte til innkjøp av miljøvennlige produkter ville ha stor betyding. Forskere fra Cicero Senter for klimaforskning anslår at kommunene på kort sikt kan påvirke så mye som femten prosent av landets samlede utslipp av klimagasser, mange kommuner kan oppnå enda mer. Norge kan aldri nå sine klimamål hvis ikke det gjøres en kraftinnsats ute i kommunene. Først og fremst er det nødvendig med helhetlig tenkning i forhold til arealplanlegging, transport, vei, vann og avløp, energibehov, krav til miljøvennlig oppvarming og tiltak og beredskap mot ekstremvær. Norske kommuner må sette seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser. Dersom viljen er til stede, er det mulig å oppnå forbløffende resultater. Både Finland, Storbritannia og Sverige har gjort mange erfaringer. I svenske Växjö har kommunen, næringslivet og innbyggerne fått til en felles miljøsatsing som har redusert klimautslippene med 24 prosent. Kommunenes ansatte vil få en nøkkelrolle både for å kunne møte konsekvensene av klimaendringene og for å få til reduksjon av forurensningen. De må få økt og tilpasset kompetanse for å kunne bidra best mulig. Johnny Daugstad tenke globalt handle lokalt 5

6 Oversvømt: Disse områdene av Ålesund sentrum kan bli lagt under vann med jevne mellomrom om klimaforskerne har rett. Illustrasjonen viser en havstigning på 2,80 meter. Det kan bli resultatet med en meters havstigning, pluss stormflo tilsvarende nyttårsorkanen. Illustrasjonen er utarbeidet av Knut Helge Skare fra forskningsprosjektet «Det virtuelle Møre» tilknyttet Høgskolen i Ålesund ( Lær mer om klima Bestill gratis abonnement på magasinet KLIMA og nyheter om klima på epost tenke globalt handle lokalt ing imaforskn asin for kl Norsk mag 1 07

7 Fuktig framtid Det er fullt mulig at ålesunderne vil få annet å krangle om enn jugendstil i årene som kommer. Tekst: Sandra Lillebø Når man kommer inn til Ålesund havn ved flo sjø, er det ikke uvanlig å observere den plaskende sjøen en liten meter fra kaikanten. Da nyttårsorkanen raste som verst i januar 1992, pisket bølgene over havna og langt inn i gatene, og opp etter husveggene. Da FNs klimapanel (IPCC) la frem sin rapport i begynnelsen av februar, konkluderte de med at det er sannsynlig at havnivået vil stige med mellom 0,5 og en meter innen Katastrofe En meter stigning betyr katastrofe for Ålesund som by, sier Gunnar Godø, miljørådgiver i Ålesund kommune, til Fagbladet. Hvis havnivået stiger med bare en halv meter, vil store deler av sentrum til stadighet bli inntrukket med vann, fortsetter han, og legger til at allerede nå har stamgjestene på en av byens puber bena i vann med jevne mellomrom. I dag tar de aller fleste høyde for en havstand som ligger en meter høyere enn dagens når nye bygg skal settes opp. Men da Ålesund sentrum ble bygget i etterkant av bybrannen i 1904, var dette langt fra en aktuell problemstilling. Mange av de nye byggene som ble oppført etter brannen, ble lagt i umiddelbar nærhet til havet. En god del av husene i Brosundet i Ålesund sentrum, var i utgangspunktet fiskeboder og mottak, men har etter hvert blitt til boliger, butikker og hoteller. Byens trange sentrum har blitt utvidet ved stadig å bygge nye kaier, og strandlinjen er presset så langt ut fra land det er mulig å komme. Sårbar by! Derfor er Ålesund en sårbar by. Når byen i tillegg er bygd på øyer, sier det seg selv at en stor del av bebyggelsen ligger nær vannlinjen. Og med fjorden på den ene siden, og åpent hav på den andre, finnes det ingen muligheter til å bygge store diker for å beskytte byen mot vannet, slik man gjør i for eksempel Venezia. Også Bergen er på en måte bedre stilt, ifølge Godø. Selv om de merker mer til endringene i havstanden enn det vi gjør i øyeblikket, er de i hvert fall så heldige å ha en havnebebyggelse i tre slik at de faktisk kan vurdere å heve den. Her i byen, hvor alt er i murstein, er ikke det mulig, sier han. Klimaendringene kommer Det er jo helt klart at klimaendringene kommer, og at det hele er i grunnen er et spørsmål om tilpasning, fortsetter Godø, og tilføyer ironisk: Kranglingen om jugendstil kommer nok til å falle bort etter hvert. Hvor alvorlig mener du at klimaendringene kommer til å være når de setter inn for fullt? Jeg registrerer jo at det hele tiden viser seg å være verre enn det man hadde forutsatt i utgangspunktet. Det henger nok sammen med at man er nødt til å underestimere for å bli tatt seriøst, for å kunne være med videre i debatten. Hvis politi- < tenke globalt handle lokalt

8 Foto: Staale Wattø, Sunnmørsposten Fuktig: Hodet over vannet hittil. Ålesunderne risikerer å bli våte på bena i framtiden. Her fra en springflo i < kerne ikke klarer å ta høyde for det, mener jeg at de ikke er seriøse. Ulevelige forhold Og skal man tro de som ikke ser helt positivt på fremtiden og det skal man jo går Vestlandet en våt og regnfylt fremtid i møte. Det er helt klart at når man har tre eller fire måneder med regn i strekk, gjør det noe med helsen til folk ikke minst den psykiske helsen, sier han. Akkurat det samme gjelder stormene. Alle forventer stormer på Vestlandet, og alle liker å få et skikkelig uvær en gang i blant. Men hvis den ene stormen skal avløse den andre, kommer det ikke til å bli levelig her. Mer fuktighet medfører også store utfordringer når det gjelder vedlikehold av hus og bygg. Muggsopp kommer til å bli enda mer utbredt, og vedlikeholdet vil bli langt dyrere, mener Godø. For et år siden opplevde sunnmøringene en type vær de aldri før har sett: monsterregnet, som varte i flere dager og sørget for at all grunn ble utvannet. Det kan ha vært bare opptakten. Torsken som forsvant Ålesund liker å smykke seg med at de er Norges største fiskeby. Ikke fra noe annet sted i landet bearbeider og eksporterer man mer fisk enn akkurat her. Men med et varmere klima, er også denne industriens fremtid usikker, hevder Godø. Når temperaturen i havet stiger, vil arter som torsk og sild trekke lenger mot nord. Spesielt torsken skal være ømfintlig overfor temperaturforandringer. To grader varmere havvann kan dermed få uante følger for fiskeindustrien. Beredskapsleder i Ålesund kommune, Olav-Inge Pedersen sier til Fagbladet at i beredskapssammenheng er man på kort sikt først og fremst opptatt av de umiddelbare konsekvensene av endret klima. På lokalplanet handler langsiktige tiltak først og fremst om fysisk planlegging. Men samtidig er det jo lenge stilt krav til nybygg, for at de skal kunne møte klimaendringene, sier han. Norges Vassdrags- og Energiverk har allerede sendt ut retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til en eventuell energimangel som kan komme som kan komme som følge av gjentatte stormer, uvær eller rasjonering. Ålesund kommune har derfor til en hver tid oppdaterte lister over hva som skal prioriteres hvis strømmen forsvinner. 8 tenke globalt handle lokalt

9 Dersom strømmen faller bort er det viktigste at vi tar vare på de mange som kommunen har det daglige ansvar for og omsorg for i forskjellige typer hjem og institusjoner, fastslår han. Orkanens verdi Pedersen sier at hele Nordvestlandet har hatt en viss nytteverdi av nyttårsorkanen. Den erfaringen gjør blant annet at slike problemer kom høyere opp på den politiske dagsorden og, og man fikk en større vilje til nødvendige tiltad. Men problemet er alltid det samme; at vi må sette av nok tid til å gjøre jobben. Og det er det ikke alltid muligheter for. Han mener også at politikerne er nødt å ta hensyn til mer nærliggende problemstillinger, og at klimautfordringer ikke alltid kommer i første rekke. Vi har jo tross alt rimelig med tid på oss, sier han. Og før eller siden vil det nok komme nasjonale pålegg og rammebestemmelser, slik at vi vil etisk dilemma nord og sør Klimaendringene rammer urettferdig, og det er de aller fattigste landene som må ta den største belastningen. Rike land i nord vil derimot merke mindre til endringene, samtidig som de har midler til å beskytte seg mot en del av konsekvensene. Er det riktig av oss å opprettholde utslipp som rammer hele kloden, og deretter kun bruke penger på å beskytte oss selv? komme oss et stykke videre enn det vi har gjort per i dag. Men er det noen grunn til å vente? Nei, det er ikke det. Men det er nødt til å bli en nasjonal politikk tenke globalt handle lokalt

10 Pelletsfyring: Regjeringen ønsker at kommunene skal vekk fra oljefyring. Bioenergikommunen Inderøy fyrer med pellets. På bildet (fra venstre): Jan Haugen, enhetsleder i Inderøy, og Hallgeir Bue, vaktmester. Ble miljøener etter uhell Inderøy har tatt spranget over til miljøvennlig energi. Den gamle oljefyren er skiftet ut med en pelletsovn. Og kommunen sparer penger. Tekst: VEGARD VELLE Bilde: LEIF ARNE HOLME Inderøy har kuttet ned oppvarmingsutgiftene. Men skolene, kommunehuset, samfunnshuset og eldreboligene er like varme som før på en kald vinterdag. Kommunen kan smykke seg med at den er på landstoppen i bruk av bioenergi. Vårt forbruk tilsvarer omtrent det åtti til hundre eneboliger bruker på oppvarming, sier Jan Haugen, enhetsleder for forvaltningsdrift og vedlikehold i Inderøy. Bioenergi Inn en dør, ned en trapp og videre inn i et mørkt rom. Vaktmester Hallgeir Bue går foran ned til vidunderet: en svær, blank og eskeformet fyringskjele, med en gedigen sort dør foran. På siden av ovnen står det «bio energy». Bue åpner døra og en intens varme slår ut. Vaktmesteren holder seg respektfullt på avstand. Inne i gapet høres knitrelyder. De kommer ikke 10 tenke globalt handle lokalt

11 fra den nesten lydløse forbrenningen, men fra pelletsene som én etter én presses ned i flammene. Hell i uhellet At vi står her i dag skyldes oversvømmelsen av varmeanlegget for fire år siden. Da ble oljeanlegget ødelagt, forteller Bue. Før ulykken vedtok kommunestyret at Inderøy skulle legge til rette for et miljøvennlig fjernvarmeanlegg. Alle oljefyrene skulle erstattes med ovner som gikk på fornybar energi. Vi utredet kostnadene og de praktiske mulighetene for å installere et bark- og flisfyringsanlegg. Vi vurderte også fortsatt strømeller oljeoppvarming, sier Jan Haugen. Etter en del overbevisning fra Skogeierforeningen, en misjonsreise til Sverige og litt indre miljø-overbevisning var kommunen frelst på pellets. Når beslutningen først var fattet tok det kort tid å sette opp anlegget. Fikk gunstig avtale Vi fikk en gunstig avtale med Allskog om levering av pellets. Vi betaler dem per kilowatttime. Dermed blir prisen på pelletsfyring direkte sammenlignbar med strøm- og oljeoppvarming, sier Haugen. Mens en vanlig stueovn leverer mellom seks og tolv kilowatt-timer, produserer den største av de to kommunefyrene 300 kilowatt-timer. Pelletsfyringen står for en fjerdedel av kommunens totale energiforbruk. Vi fikk en garantert makspris på pellets som er lavere enn den på strøm og olje. Med tanke på at strøm- og oljeprisene har gått til himmels, regner vi med å ha spart kroner i fyringskostnader i fjor, forteller Jan Haugen. Ikke nok penger Fra kommunehusets dunkle kjeller går svære, 150 millimeter tykke rør ut i de offentlige byggene i nærheten. Totalt en halv kilometer rørledning kreves for å holde vannsirkulasjonen til radiatorene i gang. Kommunen hadde ikke nok penger til å kjøpe anlegget. Den inngikk derfor en tiårs leasingavtale med Allskog, som leverte en ferdigpakke med både kjele, silo, rør samt vedlikehold. Omlegging til pelletsfyring egner seg spesielt godt i bygg som allerede er bygd ut med vannbåren varme eller i bygg som skal renoveres. Vi Dette er pellets: < Pellets er en energikilde som er laget av treflis. Treflisen blir kokt under trykk og presset sammen uten bruk av bindemidler. Pellets brenner svært rent med svært lave verdier av sot og partikler. Brenningen av pellets foregår i en spesiell pelletsovn. < I forhold til ved er energiinnholdet i pellets over tre ganger høyere. Det er derfor økonomisk gunstig å bruke pellets til oppvarming. < Allergikere og astmatikere som blir plaget av vedfyring, klarer ofte å tilpasse seg fyring med pelletsovn. Pellets er CO 2 -nøytralt - det avgir ikke mer CO 2 ved forbrenning enn ved forråtnelse. < Høsten 2006 vedtok den norske regjeringen å gi økonomisk støtte til husstander som installerer pelletskaminer. Statsforetaket Enova bidrar i tillegg med et varmetilskudd til bedrifter og kommuner som installerer pelletsovner, gitt at de er store nok, det vil si minst 100 kilowatt. hadde i utgangspunktet vannbåren varme. Dermed ble investeringen mindre, påpeker Haugen. Ingen fryser Hele tiden sørger vaktmester Bue for at fyrrommet er varmt. Når temperaturen kryper oppover på gradestokken kjører han anlegget på tomgang for at det skal fortsette å holde seg varmt. Om sommeren, når skolene er stengt og behovet for energi er lavt, kveler han det. Da erstattes pellets med strøm. Forbrenningen er så fin at det er vanskelig å se røyken. Avfallet etter forbrenningen er et minimalt problem. Ovnene har produsert sju fat som hver rommer to hundre liter med aske på halvannet år. Asken er i tillegg næringsrik, utreder Bue. Pelletsene erstatter ikke strømforbruket til lys, kun oppvarmingen. Hvis pelletsanlegget ikke gir nok energi til oppvarming, slår strømanlegget inn på toppen. Det betyr at kommunalt ansatte, eldre og elever ikke fryser på kalde vinterdager. Miljøvennlig energi har kort og godt blitt et lønnsomt og praktisk alternativ. tenke globalt handle lokalt 11

12 Växjö viser veg Arbeidet for å begrense klimautslippene er ingen partipolitisk sak i Växjö i Sverige. Det har bidratt til å redusere kommunens utslipp med 24 prosent per innbygger. Tekst: Sandra Lillebø Fakta Jobben vår er å vise at det er mulig, og at man kan redusere utslippene ganske mye hvis man vil, sier Henrik Johansson til Fagbladet. Johansson er prosjektleder i planleggingsavdelingen i Växjö kommune, og står bak store deler av oppfølgingen av kommunens ulike klimatiltak. I tillegg deltar han jevnlig på konferanser i inn- og utland for å dele sine erfaringer med lokalt basert klimaarbeid. < Växjö kommune ligger i Småland i Sverige, og har omtrent innbyggere. I tillegg for å være handelssentrum i regionen, har kommunen også en del jordbruk, og dessuten et eget universitet. < Växjö startet klimasatsingen i 1993, og er del av klimanettverket Klimatkommunerna. Siden oppstarten i 1993 har kommunens utslipp blitt redusert med 24 prosent per innbygger. Som så mange steder i verden, våknet miljøbevisstheten i Växjö på begynnelsen av 1970-tallet. De mange sjøene i den idylliske Smålandskommunen var da i en elendig forfatning, forteller Johansson. Vannet var rett og slett grønt av all forurensningen, og ingen hadde spesielt lyst til å nærme seg vannkanten langt mindre fiske og bade der, sier Johansson. I samarbeid med blant andre Naturvårdsverket (det svenske forurensningstilsynet, tilsvarende SFT) gikk kommunen i gang med å rydde opp i sjøene. Bunnen ble ryddet for slam, og man satte i gang rensing av vannet. I tillegg sørget man for at den industrien som hadde sluppet ut giftige stoffer i vannet, fikk på plass ordentlige renseanlegg. Etter mange års iherdig arbeid er tilstanden nå en helt annen, og kommunens innbyggere kan glede seg over helt nye friluftsområder. 12 tenke globalt handle lokalt

13 SUKSESS: Henrik Johansson med grafen som viser reduksjonen i Växjö kommunes CO 2 -utslipp. Som ren bonus har innbyggerne fått en triveligere by. Tidligere kunne man ikke en gang se 30 centimeter ned i vannet. Nå kan man se bunnen på tre meters dyp, sier Johansson. Riktige valg At man klarte å få så gode resultater på miljøsatsingen, ga inspirasjon til et videre engasjement. Naturvårdsverket mente at Växjö kunne bli en foregangskommune i reduksjon av klimautslipp, og klarte å få med seg både administrasjonen og den politiske ledelsen på en storstilt satsing. Samarbeidet har vært viktig for kommunen, ifølge Johansson. Slik kan vi være sikre på at vi gjør de riktige tingene, sier han. Og alt tyder på at de har klart akkurat det. Siden kartleggingen av klimautslippene i kommunen startet i 1993, har man klart å redusere utslippene med hele 24 prosent. Det er klart at dette ikke utgjør så enormt mye på verdensbasis, erkjenner Johansson. Men gjennom å vise at det er mulig, og spre kunnskaper om hvordan vi har fått til reduksjonen, kan vi være et positivt forbilde for mange. Dessuten er det smartere å gjøre dette nå, enn når vi er nødt, om noen år, legger han til. Politisk konsensus Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte nylig til den avisen Dagens Industri at han ønsker at Sverige skal være et foregangsland i klimaspørsmålet. Blant annet vil han prøve å få med seg USA, Kina og Saudi-Arabia land som tradisjonelt stiller seg på sidelinjen i klimadebatten på en global konsensus i miljøspørsmål. Det er nye toner fra en høyreregjering, hvis klimapolitikk var et av de største usikkerhetsmomentene ved maktovertakelsen i fjor høst. Dette viser at klimaproblematikken er ikke lenger et partipolitisk spørsmål i Sverige, sier Carl Gunnar Hagberg. Og i den grad det er det, er det kun fordi de politiske partiene konkurrerer om å være best på klima. Selv er han senterpartipolitiker og sitter i kommunestyret i Växjö. I tillegg leder han den kommunale klimakommisjonen, som er et av kommunens nyeste initiativ. Den skal se til at Växjö overholder klimamålene sine. Hagberg er en av to politikere i kommisjonen, som også har et medlem fra det lokale nærings-livet, en fra det lokale energiselskapet, en fra universitetet, og to kommunalt ansatte. Det er essensielt å få med personer fra alle samfunnsområder, sier Hagberg, og legger til: Men jeg vil også gjerne understreke at alle medlemmene ble valgt ut på grunnlag av den kompetansen de besitter og det nettverket de er en del av. < tenke globalt handle lokalt 13

14 ...og her er flere tiltak < Fjernvarmeanlegg som er tilkoblet 95 prosent av alle bygg i sentrum < Biogassanlegg som vil hjelpe til med å forsyne kommunen med klimavennlig drivstoff < Kommunens ansatte har tilgang til bilpool og sykkelpool for å redusere antall kjøretøy og tilbakelagte kilometer < Kommunen setter klimakrav til utbyggere av nye boliger < Tilrettelegging for økt bruk av sykkel som fremkomstmiddel < Utstrakt samarbeid med skoler og barnehaer for å bevisstgjøre befolkningen < Bevisst strategi i forhold til kommunale innkjøp < Årlig klimarapportering fra samtlige kommunale instanser < Gjennom en treårsperiode kunne innbyggerne i Växjö få tilskudd fra kommunen for å kjøpe klimavennlig kjøretøy. Deler på sykler og biler For å få ned både antallet kommunale kjøretøy og tilbakelagte kilometer, har kommunen investert i en bilpool. Kommunens ansatte kan dermed reservere bil for de dagene de har behov for det, og personlig kjøretøy for hver enkelt blir dermed overflødig. I tillegg har man laget en «sykkelpool», hvor sykler står til de kommunalt ansattes disposisjon. Alle oppfordres til å bruke sykler på kortere distanser, for eksempel mellom bysentrum og universitetets campus. Ikke bare er dette nyttige miljøtiltak: det skaper også arbeidsplasser. En hel stilling er viet vedlikehold av kommunens felles biler og sykler. < Gulrot, ikke pisk Hagberg er opptatt av å få fram at det Växjö har gjort, også kan gjøres andre steder. Er det noen av deres satsningsområder som ikke kan eksporteres? Nei. Hvem som helst kan gjøre dette. Men det er en forutsetning at både viljen og kunnskapen må finnes. Hele samfunnet påvirkes av klimaendringene, og derfor må alle være med på å begrense utslippene. Et stadig tilbakevendende tema i klima-debatten, er hvor mye hver enkelt av oss kan gjøre for å bidra til et bedre klima. Henrik Johansson forklarer at man i Växjö foreløpig har satset mer på gulrot enn på pisk, fordi de ikke tror at dårlig samvittighet blant folk har noen effekt på klimaet. I stedet prøver man å fremheve de gode sidene ved å velge klimavennlig. I fjor sommer hadde vi en kampanje hvor kommunens ansatte delte ut kaker og gaver til alle som gikk av bussen, og takket dem for å velge klimavennlig. Det fikk vi svært god respons på de færreste som selv prøver å bidra til et bedre klima blir jo faktisk takket for det. Transportsektoren er også den eneste som ikke har resultater å vise til i Växjö. Dette er absolutt den største utfordringen, beklager Hagberg. Her avhenger vi kanskje mer enn på noen andre områder hva regjeringen, EU og verdenssamfunnet foretar seg. Spesielt hva angår tungtransporten, som har økt enormt de siste årene, utdyper han. I mellomtiden dytter klimakommisjonen på kommunen for å se til at man i størst mulig grad bruker biodrivstoff og kollektivtransport, og at flere tar sykkelen i stedet for å gå. Ambisjoner Men selv om man allerede ser gode resultater, mangler det ikke på videre ambisjoner: byen har satt seg som mål at innen 2010 skal 25 prosent av alle kommunale matinnkjøp være økologisk produsert. Per i dag er andelen bare fem prosent. Men Johansson er optimist, og tror at de vil klare det. Før vi i det hele tatt satte dette målet, økte andelen økologiske innkjøp med en prosent i året. Så ved å satse skikkelig, ikke minst gjennom skolene og eldreomsorgen, tror jeg det er mulig. Han legger til at økologisk mat slett ikke er så dyrt som mange vil ha det til. Da vi ville begynne med økologisk kaffe her på huset, fikk vi mange innvendinger om at «det måtte da bli alt for dyrt». Men vi regnet på det, og kom fram til at den totale merkostnaden ikke ville bli mer enn 1000 kroner i året. Og grunnen til at kommunen skal kjøpe økologisk? Hvis flere skal få anledning til å velge økologiske produkter, må det bli billigere. Og det blir det først når etterspørselen er der en etterspørsel kommunene kan være med på å skape. 14 tenke globalt handle lokalt

15 Alle utslipp overvåkes Det er ikke nok å bestemme seg for å redusere klimautslippene. Man må også overvåke de tiltakene som settes i kraft. I Växjö skal samtlige av kommunens enheter jevnlig rapportere om hva de gjør for å redusere sine utslipp. I planeringsenheten har Henrik Johansson oversikt over hvor mange kilometer bil hver avdeling kjører per år, og hvor mange fly- og togreiser man foretar. Det finnes også oversikt over hvilke innkjøp man gjør og hvor mye strøm som forbrukes. Med denne sentraliserte informasjonen, er det enkelt å se på hvilke områder man ser resultater, og hvor man fortsatt kan gjøre en innsats. Klimakontroll av alle nybygg Växjö kommune stiller klimakrav til alle nybygg. Utbyggerne skal se til at byggene trenger minimalt med oppvarming og lys fra eksterne kilder, og selve bygget skal settes opp med klimavennlige materialer. Utbygger skal dessuten se til at bygget skal kunne tilsluttes byens fjernvarmeanlegg, og i den grad det er mulig, være tilsluttet allerede eksisterende kollektivtransport og sykkelstier. Vi har ikke myndighet til å kontrollere alt dette, men entreprenørene vet at hvis de ikke følger opp, vil det neste anbudet vi utlyser gå til et annet firma, sier Henrik Johansson. Tilskudd til klimakutt Sentralt i Växjös klimasatsing, står den svenske regjeringens klimainvesteringsprogram Klimp. Dette er et fond som alle svenske kommuner kan søke tilskudd fra for å sette i gang klimatiltak i kommunen. Klimp krever detaljerte planer i forkant og rapporter i etterkant. Hvis det viser seg at tiltaket ikke gir utslippsreduksjoner, kan Klimp kreve å få tilbake deler av tilskuddet. Regjeringen Reinfeldt har signalisert at Klimp-programmet vil bli revurdert og muligens reorganisert. Det er usikkert hvilke konkrete følger dette vil få. Våre tjenester til kommunal sektor Vi i Veolia Miljø vet at alle bransjer og kundesegmenter har sine egne spesielle krav og behov. Dette har vi tatt på alvor gjennom å utvikle bransjetilpassede løsninger og konsepter. Vi har i dag et omfattende samarbeid med en rekke av landets kommuner innenfor områder som: Husholdningsrenovasjon Avfall til energigjenvinning Gjenvinning av returpapir og plast Håndtering av farlig avfall Gjenvinningsløsninger for kommunale bygg Miljøsanering av deponier Gjenvinning av stål og metaller Drift av miljøstasjoner Tømming av septik Spyling av tette avløp Tining av frosne vannrør Rørinspeksjon Rengjøring og tømming av fyringsoljetanker og oljeutskillere Riving Sikkerhetsmakulering Vi har tro på å utvikle tette samarbeid som trekker veksler på både vår egen og kommunens erfaringer til beste for både innbyggere og miljø. Velkommen til oss! Telefon tenke globalt handle lokalt 15

16 Offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester utgjorde nær 250 milliarder kroner i Det er et betydelig potensial for reduserte miljøbelastninger gjennom riktig innkjøp. Kommunene må kjøpe klimavennlig Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Norges Naturvernforbund Ringvirkningene av miljøvennlig innkjøp i offentlig sektor vil ha stor innvirkning på tilgjengeligheten av klimavennlige varer og tjenester i Norge. Spørsmålet er ikke om man skal sikre miljøvennlige innkjøp, men hvordan dette skal gjøres. Alle kan hjelpe til med å redusere utslipp av klimagasser. Hva den enkelte person, bedrift og kommune foretar seg har stor betydning. I tillegg til de faktiske utslippene en kommune sparer, vil den som går foran, også vise vei for andre, og dermed kunne bidra til innføringen av miljøvennlige produkter. Biodrivstoff til alle Kommunene har til sammen omtrent 9000 biler. Dersom disse ble skiftet ut med miljøbiler som elbiler eller biler som går på biodrivstoff, ville klimagevinsten vært stor. Og ikke minst ville kommunene vært en viktig bidragsyter for å lage et marked for disse bilene i Norge. Bergen og Asker kommuner skal skifte ut sine biler med miljøbiler. Bergen vil også stille krav til bensinstasjonene de skal bruke om at de må levere biodrivstoff. Dette er et eksempel på hvordan bevissthet i offentlig innkjøp kan bidra til å utvikle et miljøvennlig samfunn. Å skifte ut 9000 ordinære biler med biler som går på biodrivstoff kan gi en innsparing på tonn CO 2 hvert år, dersom disse bilene kjører like mye som landsgjennomsnittet i Norge. Utskifting til el-biler vil redusere utslippene enda mer tonn er kanskje ikke så mye i den store sammenhengen, men for å få til dette må det bli lettere å få kjøpt biodrivstoff. Noe som igjen baner veien for andre til å foreta de samme valgene og da kan gevinstene bli store. Bioenergi og fjernvarme Kommunene eier 25 prosent av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. Dette kan gjøres gjennom bevisst valg av miljøvennlige energikilder som bioenergi og fjernvarme. 16 tenke globalt handle lokalt

17 aktuell viten Kommunene bør også stille krav til sine energileverandører om såkalt opprinnelsesmerking av elektrisitet. De som levere strøm må da garantere at de kjøper strøm fra produsenter av fornybar energi. Regjeringen har gjennom Soria Moriaerklæringen uttrykt et politisk mål om å prioritere miljøbevisste innkjøp. Et panel oppnevnt av Miljøverndepartementet har gjennomgått status for miljøvennlig offentlig innkjøp i Norge. Dette panelet konkluderer at det ikke er viljen, eller ønske om miljøvennlig innkjøp det skorter på, men kunnskapen om hvordan dett kan gjøres. Still krav Det er flere forutsetninger som avgjør om offentlig innkjøp kan fungere som et effektivt virkemiddel. For det første vil det være en stor fordel om mange stiller strenge krav til sine innkjøp. Dersom kommunene står samlet og krever miljøvennlige produkter vil de kunne bruke sin markedsmakt til å øke etterspørselen etter slike produkter. Dette vil kunne hjelpe med å introdusere disse på markedet. Kommunene bør utarbeide egne klimagassregnskap som viser både de direkte og indirekte utslippene kommunens aktivitet medfører. Deretter bør man gå gjennom hva som kan reduseres eller erstattes med mer miljøvennlige produkter og tjenester. Utslippskutt lønner seg Mindre forbruk av energi, drivstoff og forbruksvarer er ofte bedriftsøkonomisk lønnsomt, i hvert fall på sikt. Tar man hensyn til forbedret omdømme blir regnstykket enda bedre. Grønn Stat har vært rammen for satsingen på miljøvennlig innkjøp så langt. Denne satsingen har ikke gitt det miljøløftet man kunne håpe på, og en hovedgrunn til dette er manglende grad av forpliktelse for aktørene. Skal man sikre miljøvennlig innkjøp i det offentlige bør sentrale myndigheter stille krav. Jo tydeligere de sentrale retningslinjene er, desto enklere blir gjennomføringen. tenke globalt handle lokalt 17

18 Kommune 18 tenke globalt handle lokalt

19 aktuell viten sektoren har en rekke muligheter til å kutte sine egne utslipp av klimagasser. Ti utfordringer til kommunene Sett mål om reduserte utslipp: 1. Etabler et klimaregnskap og sett mål om redusert utslipp fra egen virksomhet Planlegg for mindre transport: Gjennom planarbeid kan en legge til rette for redusert transportbehov og best mulig løsninger for kollektivtrafikk og gang- og sykkelveger. Kjøp klimavennlig: Gjennom innkjøp kan kommunene etterspørre klimanøytrale tjenester og markedets mest energieffektive løsninger. Reduser utslippene fra egen bilpark: Tiltak for å redusere utslipp gjennom kurs i eco drive, bruk av effektive biler og alternativt drivstoff, parkeringspolitikk og bruk av godtgjørelser som stimulerer til gange, sykling og bruk av kollektivtransport. Ikke la varmen gå til spille: Reduser varmetap i bygg med bedre energistyring, isolasjon og varmegjenvinning Bruk fornybar varme: Fas ut oljefyr, reduser forbruk av strøm til oppvarming. Bidra til utviking av fjernvarme, nærvarme og bruk av lokale biobrensler. Bygg for fremtiden: Sats på gode bygg med minimalt energiforbruk. Følge nye byggforskrifter fra dag én og bidra til demonstrasjon av selvvarmende «passiv»-hus. Reduser mengden restavfall: Tilrettelegg for avfallsminimering, ombruk og resirkulering. Utnytt metangassen fra gamle fyllinger. Informer innbyggerne: Kommunen må stille krav til private utbyggere, bidra med informasjon og rådgivning om tilpasning til klimaendringer og invitere befolkning og næringsliv med på klimadugnad for reduserte utslipp. Revider klimaarbeidet hvert år: Evaluer resultatene, oppdater strategier og handlingsplaner. tenke globalt handle lokalt 19

20 Politikerne sitter med hendene i fanget Forsker Carlo Aall mener kommunene på Nordvestlandet har lært lite av tidligere erfaringer med nyttårsorkan og ekstremvær. Blårussen har skylden, sier han. Tekst: Sandra Lillebø Carlo Aall, forsker i Vestlandsforskning Aall, som er gruppeleder i Vestlandsforskning, sier til Fagbladet at man fortsatt har en mentalitet om at ekstremvær «er slikt som skjer». Dessuten hadde man råd til å ta kostnadene av nyttårsorkanen da den kom, sier han. Han fortsetter: Blårussen har kommet inn litt for mange steder, og inntil nå har det lønt seg mer å ta katastrofene enn å gjøre beredskap. Kraftselskapene på Nordvestlandet har faktisk dårligere beredskap nå enn det de hadde i 1992, og det er stadig mindre ressurser til å ta seg av folk når strømmen går. Hvor mange sitter med hendene i fanget og venter på å sprette opp når det begynner å blåse, spør han retorisk, og legger til at han mener at vektingen mellom privat og offentlig økonomi må skrus tilbake. Göran Persson har sagt at markedet er en utmerket tjener, men en ussel herre. Det er riktig, også i denne sammenhengen. Just in case Hvorfor har man ikke kommet lenger i klimatilpasningene? Å drive med klimatilpasning betyr å tilpasse seg usikkerhet. Det er fryktelig krevende. Hvorfor skal vi sette av penger til et eller annet «just in case»? Aall uttrykker bekymring for at de strukturene vi vil bli sterkest avhengig av når klimaendringene nå setter inn for fullt, bygges ned. Den nye plan- og bygningsloven kommer til å ha en del om klimaendringer og konsekvensene i forhold til beredskapet. Men kommunene må gjøres i stand til å spille en rolle det holder ikke å pålegge dem å gjøre det. De trenger både penger og personer. Hva kan staten gjøre for å hjelpe kommunene? Flyreiser må bli dyrere, man må tåle mer skatt, og man må bruke mer oljepenger på å bøte på de skadene oljeforbruket fører til. Natur og samfunn Aall sier at til tross for den forskningen som har blitt gjennomført, kjenner man ennå ikke til de store konsekvensene av klimaendringene. Vi vet at hav- og landtemperatur vil øke, og at vi vil få hyppigere stormer og mer ekstremvær, men vi vet ikke hvordan økologien vil reagere på slike sprangvise endringer. Plutselig kan man få inn nye arter i et økosystem, og hva det vil bety, er så godt som umulig å spå. Forskeren mener at problemet med klimaforskningen så langt, er at alle midler går til naturvitenskapen, og at det motsatt går alt for lite til samfunnsvitenskapene. Det er farlig, for vår sårbarhet overfor klimaendringer er jo summen av natur og samfunn. Det kan være vel så farlig at husene bygges stadig dårligere som at klimaet blir tøffere. Hvis all forskning dreier seg om hvordan klimaet endres, er vi bare halvvegs. Vi må også ta med at samfunnet endres. 20 tenke globalt handle lokalt