Varmere, våtere,villere. Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varmere, våtere,villere. Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr. 10 2007"

Transkript

1 Varmere, våtere,villere Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr

2 Noen ganger er det grønnere på den andre siden Nye TH!NK city akselererer raskt. Du vil bli overrasket over kjøreegenskapene og hvor lett den er å manøvrere. Den er samtidig stor og romslig. Den lave svingradiusen gjør at du snur på en femøring. TH!NK city gir deg en helt ny form for kjøreglede; Du har det gøy på veien, samtidig som du har verdens reneste samvittighet. TH!NK city er nemlig en 100% elektrisk bil med null utslipp. Til og med selve bilen er 95% resirkulerbar. I tillegg til å ha null utslipp, utnytter Thinks elektromotor energien tre ganger så effektivt som en tradisjonell forbrenningsmotor. Det gjør at den sparer på energiforbruket og miljøet. I tillegg er bilen meget økonomisk å kjøre. Det koster mindre enn en krone per mil i strømutgifter. Ingen bensin, lavere forsikring, ingen rust og lave verkstedkostnader. Du parkerer gratis på offentlige plasser, kjører gratis gjennom bomringer og betaler ingen årsavgift. Sett opp hele regnestykket, og se hvor gunstig TH!NK city er i det lange løp.

3 Tenk at strøm kan gi så mye spenning Du kan føle deg trygg i en TH!NK city. Den leveres med doble kollisjonsputer, ABS bremser og beltestrammere. Som eneste elbil i verden er den konstruert for å tilfredsstille både europeiske og amerikanske typegodkjenningskrav til personbiler. Med 17 mils rekkevidde er det strengt tatt ingen begrensninger for TH!NK city. Og husk, den kan lades når som helst, hvor som helst. Alt du trenger er en stikkontakt. Nye TH!NK city. I salg nå.

4 INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE < Kommunene må handle 5 < Fuktig framtid 6 < Ble miljøener etter uhell 10 < Växjö viser veg 12 < AKTUELL VITEN Kommunene må kjøpe klimavennlig 16 Ti utfordringer til kommunene 18 Politikerne sitter med hendene i fanget 20 Isen smelter 21 Kostbar ventetid 22 Kommunene vil med på klimadugnaden 24 < Viktige miljøspillere 27 < Blir miljøverneombud 28 < Tar kontrollen 31 < For videre lesing 34 Trenger du flere yrkesfaglige temahefter? «Varmere, våtere, villere. Klima og lokalsamfunn» kan bestilles i Fagforbundets Nettbutikk. Gå inn på og klikk på Nettbutikken. Oppgi antall og om det skal brukes som klassesett i undervisning. Ett eksemplar 25, Klassesett (25 stk) 150, bestilling Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad. Prosjektleder: Frode Rønning. Journalister: Sandra Lillebø, Per Flakstad og Vegard Velle. E-post til bidragsytere: Dilemmaer: Sandra Lillebø. Illustrasjoner: Karl Gundersen. Produksjon: Heli Kankaanpää. Trykk: Aksjetrykkeriet AS. ISSN MILJØMERKET Trykksak tenke globalt handle lokalt

5 kommentar Kommunene må handle Klimaendringene er et faktum. Hvor alvorlige konsekvensene blir, er avhengig av hvor mye Norge og verdenssamfunnet lykkes med å redusere utslippene. Dette arbeidet må settes i gang nå, og det må gjøres lokalt. Det må også iverksettes tiltak for å hindre noen av skadevirkningene klimakrisen vil påføre oss. Nedbørsmengden kan øke med 20 prosent på kysten. Innlandet blir oftere utsatt for storflom. Monsterregn og ekstremt snøfall vil føre til flere ras. Temperaturen øker, og vi må mestre mer vind, høyere vannstand, voldsommere stormer og ikke minst endringer i økosystemer med konsekvenser for planter, dyr, landbruk og fiske Hva gjør kommuner og lokalsamfunn for å begrense skadevirkningene av de uunngåelige klimaendringene? Regjeringen har intensjoner, men staten mangler en plan for hvordan vi skal møte utfordringene. Dette er imidlertid ingen unnskyldning for kommunepolitikerne. Det er i kommunene innbyggerne vil merke konsekvensene, og det er her tiltakene må settes inn. Så langt er det bare Flora kommune som har gått sammen med forskere for å utarbeide en klimasårbarhetsanalyse. Det er snart på tide at flere kommer etter. Klimaendringene vil få konsekvenser for alle deler av offentlig og privat virksomhet, for byggeforskrifter, for plassering av boliger, næringsbygg og alle typer offentlige anlegg. Kommunene står for en tredel av energiforbruket i næringsbygg. De disponerer 9000 biler. Offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester utgjorde 250 milliarder kroner i Et bytte til innkjøp av miljøvennlige produkter ville ha stor betyding. Forskere fra Cicero Senter for klimaforskning anslår at kommunene på kort sikt kan påvirke så mye som femten prosent av landets samlede utslipp av klimagasser, mange kommuner kan oppnå enda mer. Norge kan aldri nå sine klimamål hvis ikke det gjøres en kraftinnsats ute i kommunene. Først og fremst er det nødvendig med helhetlig tenkning i forhold til arealplanlegging, transport, vei, vann og avløp, energibehov, krav til miljøvennlig oppvarming og tiltak og beredskap mot ekstremvær. Norske kommuner må sette seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser. Dersom viljen er til stede, er det mulig å oppnå forbløffende resultater. Både Finland, Storbritannia og Sverige har gjort mange erfaringer. I svenske Växjö har kommunen, næringslivet og innbyggerne fått til en felles miljøsatsing som har redusert klimautslippene med 24 prosent. Kommunenes ansatte vil få en nøkkelrolle både for å kunne møte konsekvensene av klimaendringene og for å få til reduksjon av forurensningen. De må få økt og tilpasset kompetanse for å kunne bidra best mulig. Johnny Daugstad tenke globalt handle lokalt 5

6 Oversvømt: Disse områdene av Ålesund sentrum kan bli lagt under vann med jevne mellomrom om klimaforskerne har rett. Illustrasjonen viser en havstigning på 2,80 meter. Det kan bli resultatet med en meters havstigning, pluss stormflo tilsvarende nyttårsorkanen. Illustrasjonen er utarbeidet av Knut Helge Skare fra forskningsprosjektet «Det virtuelle Møre» tilknyttet Høgskolen i Ålesund (www.vrmore.no) Lær mer om klima Bestill gratis abonnement på magasinet KLIMA og nyheter om klima på epost tenke globalt handle lokalt ing imaforskn asin for kl Norsk mag 1 07

7 Fuktig framtid Det er fullt mulig at ålesunderne vil få annet å krangle om enn jugendstil i årene som kommer. Tekst: Sandra Lillebø Når man kommer inn til Ålesund havn ved flo sjø, er det ikke uvanlig å observere den plaskende sjøen en liten meter fra kaikanten. Da nyttårsorkanen raste som verst i januar 1992, pisket bølgene over havna og langt inn i gatene, og opp etter husveggene. Da FNs klimapanel (IPCC) la frem sin rapport i begynnelsen av februar, konkluderte de med at det er sannsynlig at havnivået vil stige med mellom 0,5 og en meter innen Katastrofe En meter stigning betyr katastrofe for Ålesund som by, sier Gunnar Godø, miljørådgiver i Ålesund kommune, til Fagbladet. Hvis havnivået stiger med bare en halv meter, vil store deler av sentrum til stadighet bli inntrukket med vann, fortsetter han, og legger til at allerede nå har stamgjestene på en av byens puber bena i vann med jevne mellomrom. I dag tar de aller fleste høyde for en havstand som ligger en meter høyere enn dagens når nye bygg skal settes opp. Men da Ålesund sentrum ble bygget i etterkant av bybrannen i 1904, var dette langt fra en aktuell problemstilling. Mange av de nye byggene som ble oppført etter brannen, ble lagt i umiddelbar nærhet til havet. En god del av husene i Brosundet i Ålesund sentrum, var i utgangspunktet fiskeboder og mottak, men har etter hvert blitt til boliger, butikker og hoteller. Byens trange sentrum har blitt utvidet ved stadig å bygge nye kaier, og strandlinjen er presset så langt ut fra land det er mulig å komme. Sårbar by! Derfor er Ålesund en sårbar by. Når byen i tillegg er bygd på øyer, sier det seg selv at en stor del av bebyggelsen ligger nær vannlinjen. Og med fjorden på den ene siden, og åpent hav på den andre, finnes det ingen muligheter til å bygge store diker for å beskytte byen mot vannet, slik man gjør i for eksempel Venezia. Også Bergen er på en måte bedre stilt, ifølge Godø. Selv om de merker mer til endringene i havstanden enn det vi gjør i øyeblikket, er de i hvert fall så heldige å ha en havnebebyggelse i tre slik at de faktisk kan vurdere å heve den. Her i byen, hvor alt er i murstein, er ikke det mulig, sier han. Klimaendringene kommer Det er jo helt klart at klimaendringene kommer, og at det hele er i grunnen er et spørsmål om tilpasning, fortsetter Godø, og tilføyer ironisk: Kranglingen om jugendstil kommer nok til å falle bort etter hvert. Hvor alvorlig mener du at klimaendringene kommer til å være når de setter inn for fullt? Jeg registrerer jo at det hele tiden viser seg å være verre enn det man hadde forutsatt i utgangspunktet. Det henger nok sammen med at man er nødt til å underestimere for å bli tatt seriøst, for å kunne være med videre i debatten. Hvis politi- < tenke globalt handle lokalt

8 Foto: Staale Wattø, Sunnmørsposten Fuktig: Hodet over vannet hittil. Ålesunderne risikerer å bli våte på bena i framtiden. Her fra en springflo i < kerne ikke klarer å ta høyde for det, mener jeg at de ikke er seriøse. Ulevelige forhold Og skal man tro de som ikke ser helt positivt på fremtiden og det skal man jo går Vestlandet en våt og regnfylt fremtid i møte. Det er helt klart at når man har tre eller fire måneder med regn i strekk, gjør det noe med helsen til folk ikke minst den psykiske helsen, sier han. Akkurat det samme gjelder stormene. Alle forventer stormer på Vestlandet, og alle liker å få et skikkelig uvær en gang i blant. Men hvis den ene stormen skal avløse den andre, kommer det ikke til å bli levelig her. Mer fuktighet medfører også store utfordringer når det gjelder vedlikehold av hus og bygg. Muggsopp kommer til å bli enda mer utbredt, og vedlikeholdet vil bli langt dyrere, mener Godø. For et år siden opplevde sunnmøringene en type vær de aldri før har sett: monsterregnet, som varte i flere dager og sørget for at all grunn ble utvannet. Det kan ha vært bare opptakten. Torsken som forsvant Ålesund liker å smykke seg med at de er Norges største fiskeby. Ikke fra noe annet sted i landet bearbeider og eksporterer man mer fisk enn akkurat her. Men med et varmere klima, er også denne industriens fremtid usikker, hevder Godø. Når temperaturen i havet stiger, vil arter som torsk og sild trekke lenger mot nord. Spesielt torsken skal være ømfintlig overfor temperaturforandringer. To grader varmere havvann kan dermed få uante følger for fiskeindustrien. Beredskapsleder i Ålesund kommune, Olav-Inge Pedersen sier til Fagbladet at i beredskapssammenheng er man på kort sikt først og fremst opptatt av de umiddelbare konsekvensene av endret klima. På lokalplanet handler langsiktige tiltak først og fremst om fysisk planlegging. Men samtidig er det jo lenge stilt krav til nybygg, for at de skal kunne møte klimaendringene, sier han. Norges Vassdrags- og Energiverk har allerede sendt ut retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til en eventuell energimangel som kan komme som kan komme som følge av gjentatte stormer, uvær eller rasjonering. Ålesund kommune har derfor til en hver tid oppdaterte lister over hva som skal prioriteres hvis strømmen forsvinner. 8 tenke globalt handle lokalt

9 Dersom strømmen faller bort er det viktigste at vi tar vare på de mange som kommunen har det daglige ansvar for og omsorg for i forskjellige typer hjem og institusjoner, fastslår han. Orkanens verdi Pedersen sier at hele Nordvestlandet har hatt en viss nytteverdi av nyttårsorkanen. Den erfaringen gjør blant annet at slike problemer kom høyere opp på den politiske dagsorden og, og man fikk en større vilje til nødvendige tiltad. Men problemet er alltid det samme; at vi må sette av nok tid til å gjøre jobben. Og det er det ikke alltid muligheter for. Han mener også at politikerne er nødt å ta hensyn til mer nærliggende problemstillinger, og at klimautfordringer ikke alltid kommer i første rekke. Vi har jo tross alt rimelig med tid på oss, sier han. Og før eller siden vil det nok komme nasjonale pålegg og rammebestemmelser, slik at vi vil etisk dilemma nord og sør Klimaendringene rammer urettferdig, og det er de aller fattigste landene som må ta den største belastningen. Rike land i nord vil derimot merke mindre til endringene, samtidig som de har midler til å beskytte seg mot en del av konsekvensene. Er det riktig av oss å opprettholde utslipp som rammer hele kloden, og deretter kun bruke penger på å beskytte oss selv? komme oss et stykke videre enn det vi har gjort per i dag. Men er det noen grunn til å vente? Nei, det er ikke det. Men det er nødt til å bli en nasjonal politikk tenke globalt handle lokalt

10 Pelletsfyring: Regjeringen ønsker at kommunene skal vekk fra oljefyring. Bioenergikommunen Inderøy fyrer med pellets. På bildet (fra venstre): Jan Haugen, enhetsleder i Inderøy, og Hallgeir Bue, vaktmester. Ble miljøener etter uhell Inderøy har tatt spranget over til miljøvennlig energi. Den gamle oljefyren er skiftet ut med en pelletsovn. Og kommunen sparer penger. Tekst: VEGARD VELLE Bilde: LEIF ARNE HOLME Inderøy har kuttet ned oppvarmingsutgiftene. Men skolene, kommunehuset, samfunnshuset og eldreboligene er like varme som før på en kald vinterdag. Kommunen kan smykke seg med at den er på landstoppen i bruk av bioenergi. Vårt forbruk tilsvarer omtrent det åtti til hundre eneboliger bruker på oppvarming, sier Jan Haugen, enhetsleder for forvaltningsdrift og vedlikehold i Inderøy. Bioenergi Inn en dør, ned en trapp og videre inn i et mørkt rom. Vaktmester Hallgeir Bue går foran ned til vidunderet: en svær, blank og eskeformet fyringskjele, med en gedigen sort dør foran. På siden av ovnen står det «bio energy». Bue åpner døra og en intens varme slår ut. Vaktmesteren holder seg respektfullt på avstand. Inne i gapet høres knitrelyder. De kommer ikke 10 tenke globalt handle lokalt

11 fra den nesten lydløse forbrenningen, men fra pelletsene som én etter én presses ned i flammene. Hell i uhellet At vi står her i dag skyldes oversvømmelsen av varmeanlegget for fire år siden. Da ble oljeanlegget ødelagt, forteller Bue. Før ulykken vedtok kommunestyret at Inderøy skulle legge til rette for et miljøvennlig fjernvarmeanlegg. Alle oljefyrene skulle erstattes med ovner som gikk på fornybar energi. Vi utredet kostnadene og de praktiske mulighetene for å installere et bark- og flisfyringsanlegg. Vi vurderte også fortsatt strømeller oljeoppvarming, sier Jan Haugen. Etter en del overbevisning fra Skogeierforeningen, en misjonsreise til Sverige og litt indre miljø-overbevisning var kommunen frelst på pellets. Når beslutningen først var fattet tok det kort tid å sette opp anlegget. Fikk gunstig avtale Vi fikk en gunstig avtale med Allskog om levering av pellets. Vi betaler dem per kilowatttime. Dermed blir prisen på pelletsfyring direkte sammenlignbar med strøm- og oljeoppvarming, sier Haugen. Mens en vanlig stueovn leverer mellom seks og tolv kilowatt-timer, produserer den største av de to kommunefyrene 300 kilowatt-timer. Pelletsfyringen står for en fjerdedel av kommunens totale energiforbruk. Vi fikk en garantert makspris på pellets som er lavere enn den på strøm og olje. Med tanke på at strøm- og oljeprisene har gått til himmels, regner vi med å ha spart kroner i fyringskostnader i fjor, forteller Jan Haugen. Ikke nok penger Fra kommunehusets dunkle kjeller går svære, 150 millimeter tykke rør ut i de offentlige byggene i nærheten. Totalt en halv kilometer rørledning kreves for å holde vannsirkulasjonen til radiatorene i gang. Kommunen hadde ikke nok penger til å kjøpe anlegget. Den inngikk derfor en tiårs leasingavtale med Allskog, som leverte en ferdigpakke med både kjele, silo, rør samt vedlikehold. Omlegging til pelletsfyring egner seg spesielt godt i bygg som allerede er bygd ut med vannbåren varme eller i bygg som skal renoveres. Vi Dette er pellets: < Pellets er en energikilde som er laget av treflis. Treflisen blir kokt under trykk og presset sammen uten bruk av bindemidler. Pellets brenner svært rent med svært lave verdier av sot og partikler. Brenningen av pellets foregår i en spesiell pelletsovn. < I forhold til ved er energiinnholdet i pellets over tre ganger høyere. Det er derfor økonomisk gunstig å bruke pellets til oppvarming. < Allergikere og astmatikere som blir plaget av vedfyring, klarer ofte å tilpasse seg fyring med pelletsovn. Pellets er CO 2 -nøytralt - det avgir ikke mer CO 2 ved forbrenning enn ved forråtnelse. < Høsten 2006 vedtok den norske regjeringen å gi økonomisk støtte til husstander som installerer pelletskaminer. Statsforetaket Enova bidrar i tillegg med et varmetilskudd til bedrifter og kommuner som installerer pelletsovner, gitt at de er store nok, det vil si minst 100 kilowatt. hadde i utgangspunktet vannbåren varme. Dermed ble investeringen mindre, påpeker Haugen. Ingen fryser Hele tiden sørger vaktmester Bue for at fyrrommet er varmt. Når temperaturen kryper oppover på gradestokken kjører han anlegget på tomgang for at det skal fortsette å holde seg varmt. Om sommeren, når skolene er stengt og behovet for energi er lavt, kveler han det. Da erstattes pellets med strøm. Forbrenningen er så fin at det er vanskelig å se røyken. Avfallet etter forbrenningen er et minimalt problem. Ovnene har produsert sju fat som hver rommer to hundre liter med aske på halvannet år. Asken er i tillegg næringsrik, utreder Bue. Pelletsene erstatter ikke strømforbruket til lys, kun oppvarmingen. Hvis pelletsanlegget ikke gir nok energi til oppvarming, slår strømanlegget inn på toppen. Det betyr at kommunalt ansatte, eldre og elever ikke fryser på kalde vinterdager. Miljøvennlig energi har kort og godt blitt et lønnsomt og praktisk alternativ. tenke globalt handle lokalt 11

12 Växjö viser veg Arbeidet for å begrense klimautslippene er ingen partipolitisk sak i Växjö i Sverige. Det har bidratt til å redusere kommunens utslipp med 24 prosent per innbygger. Tekst: Sandra Lillebø Fakta Jobben vår er å vise at det er mulig, og at man kan redusere utslippene ganske mye hvis man vil, sier Henrik Johansson til Fagbladet. Johansson er prosjektleder i planleggingsavdelingen i Växjö kommune, og står bak store deler av oppfølgingen av kommunens ulike klimatiltak. I tillegg deltar han jevnlig på konferanser i inn- og utland for å dele sine erfaringer med lokalt basert klimaarbeid. < Växjö kommune ligger i Småland i Sverige, og har omtrent innbyggere. I tillegg for å være handelssentrum i regionen, har kommunen også en del jordbruk, og dessuten et eget universitet. < Växjö startet klimasatsingen i 1993, og er del av klimanettverket Klimatkommunerna. Siden oppstarten i 1993 har kommunens utslipp blitt redusert med 24 prosent per innbygger. Som så mange steder i verden, våknet miljøbevisstheten i Växjö på begynnelsen av 1970-tallet. De mange sjøene i den idylliske Smålandskommunen var da i en elendig forfatning, forteller Johansson. Vannet var rett og slett grønt av all forurensningen, og ingen hadde spesielt lyst til å nærme seg vannkanten langt mindre fiske og bade der, sier Johansson. I samarbeid med blant andre Naturvårdsverket (det svenske forurensningstilsynet, tilsvarende SFT) gikk kommunen i gang med å rydde opp i sjøene. Bunnen ble ryddet for slam, og man satte i gang rensing av vannet. I tillegg sørget man for at den industrien som hadde sluppet ut giftige stoffer i vannet, fikk på plass ordentlige renseanlegg. Etter mange års iherdig arbeid er tilstanden nå en helt annen, og kommunens innbyggere kan glede seg over helt nye friluftsområder. 12 tenke globalt handle lokalt

13 SUKSESS: Henrik Johansson med grafen som viser reduksjonen i Växjö kommunes CO 2 -utslipp. Som ren bonus har innbyggerne fått en triveligere by. Tidligere kunne man ikke en gang se 30 centimeter ned i vannet. Nå kan man se bunnen på tre meters dyp, sier Johansson. Riktige valg At man klarte å få så gode resultater på miljøsatsingen, ga inspirasjon til et videre engasjement. Naturvårdsverket mente at Växjö kunne bli en foregangskommune i reduksjon av klimautslipp, og klarte å få med seg både administrasjonen og den politiske ledelsen på en storstilt satsing. Samarbeidet har vært viktig for kommunen, ifølge Johansson. Slik kan vi være sikre på at vi gjør de riktige tingene, sier han. Og alt tyder på at de har klart akkurat det. Siden kartleggingen av klimautslippene i kommunen startet i 1993, har man klart å redusere utslippene med hele 24 prosent. Det er klart at dette ikke utgjør så enormt mye på verdensbasis, erkjenner Johansson. Men gjennom å vise at det er mulig, og spre kunnskaper om hvordan vi har fått til reduksjonen, kan vi være et positivt forbilde for mange. Dessuten er det smartere å gjøre dette nå, enn når vi er nødt, om noen år, legger han til. Politisk konsensus Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte nylig til den avisen Dagens Industri at han ønsker at Sverige skal være et foregangsland i klimaspørsmålet. Blant annet vil han prøve å få med seg USA, Kina og Saudi-Arabia land som tradisjonelt stiller seg på sidelinjen i klimadebatten på en global konsensus i miljøspørsmål. Det er nye toner fra en høyreregjering, hvis klimapolitikk var et av de største usikkerhetsmomentene ved maktovertakelsen i fjor høst. Dette viser at klimaproblematikken er ikke lenger et partipolitisk spørsmål i Sverige, sier Carl Gunnar Hagberg. Og i den grad det er det, er det kun fordi de politiske partiene konkurrerer om å være best på klima. Selv er han senterpartipolitiker og sitter i kommunestyret i Växjö. I tillegg leder han den kommunale klimakommisjonen, som er et av kommunens nyeste initiativ. Den skal se til at Växjö overholder klimamålene sine. Hagberg er en av to politikere i kommisjonen, som også har et medlem fra det lokale nærings-livet, en fra det lokale energiselskapet, en fra universitetet, og to kommunalt ansatte. Det er essensielt å få med personer fra alle samfunnsområder, sier Hagberg, og legger til: Men jeg vil også gjerne understreke at alle medlemmene ble valgt ut på grunnlag av den kompetansen de besitter og det nettverket de er en del av. < tenke globalt handle lokalt 13

14 ...og her er flere tiltak < Fjernvarmeanlegg som er tilkoblet 95 prosent av alle bygg i sentrum < Biogassanlegg som vil hjelpe til med å forsyne kommunen med klimavennlig drivstoff < Kommunens ansatte har tilgang til bilpool og sykkelpool for å redusere antall kjøretøy og tilbakelagte kilometer < Kommunen setter klimakrav til utbyggere av nye boliger < Tilrettelegging for økt bruk av sykkel som fremkomstmiddel < Utstrakt samarbeid med skoler og barnehaer for å bevisstgjøre befolkningen < Bevisst strategi i forhold til kommunale innkjøp < Årlig klimarapportering fra samtlige kommunale instanser < Gjennom en treårsperiode kunne innbyggerne i Växjö få tilskudd fra kommunen for å kjøpe klimavennlig kjøretøy. Deler på sykler og biler For å få ned både antallet kommunale kjøretøy og tilbakelagte kilometer, har kommunen investert i en bilpool. Kommunens ansatte kan dermed reservere bil for de dagene de har behov for det, og personlig kjøretøy for hver enkelt blir dermed overflødig. I tillegg har man laget en «sykkelpool», hvor sykler står til de kommunalt ansattes disposisjon. Alle oppfordres til å bruke sykler på kortere distanser, for eksempel mellom bysentrum og universitetets campus. Ikke bare er dette nyttige miljøtiltak: det skaper også arbeidsplasser. En hel stilling er viet vedlikehold av kommunens felles biler og sykler. < Gulrot, ikke pisk Hagberg er opptatt av å få fram at det Växjö har gjort, også kan gjøres andre steder. Er det noen av deres satsningsområder som ikke kan eksporteres? Nei. Hvem som helst kan gjøre dette. Men det er en forutsetning at både viljen og kunnskapen må finnes. Hele samfunnet påvirkes av klimaendringene, og derfor må alle være med på å begrense utslippene. Et stadig tilbakevendende tema i klima-debatten, er hvor mye hver enkelt av oss kan gjøre for å bidra til et bedre klima. Henrik Johansson forklarer at man i Växjö foreløpig har satset mer på gulrot enn på pisk, fordi de ikke tror at dårlig samvittighet blant folk har noen effekt på klimaet. I stedet prøver man å fremheve de gode sidene ved å velge klimavennlig. I fjor sommer hadde vi en kampanje hvor kommunens ansatte delte ut kaker og gaver til alle som gikk av bussen, og takket dem for å velge klimavennlig. Det fikk vi svært god respons på de færreste som selv prøver å bidra til et bedre klima blir jo faktisk takket for det. Transportsektoren er også den eneste som ikke har resultater å vise til i Växjö. Dette er absolutt den største utfordringen, beklager Hagberg. Her avhenger vi kanskje mer enn på noen andre områder hva regjeringen, EU og verdenssamfunnet foretar seg. Spesielt hva angår tungtransporten, som har økt enormt de siste årene, utdyper han. I mellomtiden dytter klimakommisjonen på kommunen for å se til at man i størst mulig grad bruker biodrivstoff og kollektivtransport, og at flere tar sykkelen i stedet for å gå. Ambisjoner Men selv om man allerede ser gode resultater, mangler det ikke på videre ambisjoner: byen har satt seg som mål at innen 2010 skal 25 prosent av alle kommunale matinnkjøp være økologisk produsert. Per i dag er andelen bare fem prosent. Men Johansson er optimist, og tror at de vil klare det. Før vi i det hele tatt satte dette målet, økte andelen økologiske innkjøp med en prosent i året. Så ved å satse skikkelig, ikke minst gjennom skolene og eldreomsorgen, tror jeg det er mulig. Han legger til at økologisk mat slett ikke er så dyrt som mange vil ha det til. Da vi ville begynne med økologisk kaffe her på huset, fikk vi mange innvendinger om at «det måtte da bli alt for dyrt». Men vi regnet på det, og kom fram til at den totale merkostnaden ikke ville bli mer enn 1000 kroner i året. Og grunnen til at kommunen skal kjøpe økologisk? Hvis flere skal få anledning til å velge økologiske produkter, må det bli billigere. Og det blir det først når etterspørselen er der en etterspørsel kommunene kan være med på å skape. 14 tenke globalt handle lokalt

15 Alle utslipp overvåkes Det er ikke nok å bestemme seg for å redusere klimautslippene. Man må også overvåke de tiltakene som settes i kraft. I Växjö skal samtlige av kommunens enheter jevnlig rapportere om hva de gjør for å redusere sine utslipp. I planeringsenheten har Henrik Johansson oversikt over hvor mange kilometer bil hver avdeling kjører per år, og hvor mange fly- og togreiser man foretar. Det finnes også oversikt over hvilke innkjøp man gjør og hvor mye strøm som forbrukes. Med denne sentraliserte informasjonen, er det enkelt å se på hvilke områder man ser resultater, og hvor man fortsatt kan gjøre en innsats. Klimakontroll av alle nybygg Växjö kommune stiller klimakrav til alle nybygg. Utbyggerne skal se til at byggene trenger minimalt med oppvarming og lys fra eksterne kilder, og selve bygget skal settes opp med klimavennlige materialer. Utbygger skal dessuten se til at bygget skal kunne tilsluttes byens fjernvarmeanlegg, og i den grad det er mulig, være tilsluttet allerede eksisterende kollektivtransport og sykkelstier. Vi har ikke myndighet til å kontrollere alt dette, men entreprenørene vet at hvis de ikke følger opp, vil det neste anbudet vi utlyser gå til et annet firma, sier Henrik Johansson. Tilskudd til klimakutt Sentralt i Växjös klimasatsing, står den svenske regjeringens klimainvesteringsprogram Klimp. Dette er et fond som alle svenske kommuner kan søke tilskudd fra for å sette i gang klimatiltak i kommunen. Klimp krever detaljerte planer i forkant og rapporter i etterkant. Hvis det viser seg at tiltaket ikke gir utslippsreduksjoner, kan Klimp kreve å få tilbake deler av tilskuddet. Regjeringen Reinfeldt har signalisert at Klimp-programmet vil bli revurdert og muligens reorganisert. Det er usikkert hvilke konkrete følger dette vil få. Våre tjenester til kommunal sektor Vi i Veolia Miljø vet at alle bransjer og kundesegmenter har sine egne spesielle krav og behov. Dette har vi tatt på alvor gjennom å utvikle bransjetilpassede løsninger og konsepter. Vi har i dag et omfattende samarbeid med en rekke av landets kommuner innenfor områder som: Husholdningsrenovasjon Avfall til energigjenvinning Gjenvinning av returpapir og plast Håndtering av farlig avfall Gjenvinningsløsninger for kommunale bygg Miljøsanering av deponier Gjenvinning av stål og metaller Drift av miljøstasjoner Tømming av septik Spyling av tette avløp Tining av frosne vannrør Rørinspeksjon Rengjøring og tømming av fyringsoljetanker og oljeutskillere Riving Sikkerhetsmakulering Vi har tro på å utvikle tette samarbeid som trekker veksler på både vår egen og kommunens erfaringer til beste for både innbyggere og miljø. Velkommen til oss! Telefon tenke globalt handle lokalt 15

16 Offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester utgjorde nær 250 milliarder kroner i Det er et betydelig potensial for reduserte miljøbelastninger gjennom riktig innkjøp. Kommunene må kjøpe klimavennlig Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Norges Naturvernforbund Ringvirkningene av miljøvennlig innkjøp i offentlig sektor vil ha stor innvirkning på tilgjengeligheten av klimavennlige varer og tjenester i Norge. Spørsmålet er ikke om man skal sikre miljøvennlige innkjøp, men hvordan dette skal gjøres. Alle kan hjelpe til med å redusere utslipp av klimagasser. Hva den enkelte person, bedrift og kommune foretar seg har stor betydning. I tillegg til de faktiske utslippene en kommune sparer, vil den som går foran, også vise vei for andre, og dermed kunne bidra til innføringen av miljøvennlige produkter. Biodrivstoff til alle Kommunene har til sammen omtrent 9000 biler. Dersom disse ble skiftet ut med miljøbiler som elbiler eller biler som går på biodrivstoff, ville klimagevinsten vært stor. Og ikke minst ville kommunene vært en viktig bidragsyter for å lage et marked for disse bilene i Norge. Bergen og Asker kommuner skal skifte ut sine biler med miljøbiler. Bergen vil også stille krav til bensinstasjonene de skal bruke om at de må levere biodrivstoff. Dette er et eksempel på hvordan bevissthet i offentlig innkjøp kan bidra til å utvikle et miljøvennlig samfunn. Å skifte ut 9000 ordinære biler med biler som går på biodrivstoff kan gi en innsparing på tonn CO 2 hvert år, dersom disse bilene kjører like mye som landsgjennomsnittet i Norge. Utskifting til el-biler vil redusere utslippene enda mer tonn er kanskje ikke så mye i den store sammenhengen, men for å få til dette må det bli lettere å få kjøpt biodrivstoff. Noe som igjen baner veien for andre til å foreta de samme valgene og da kan gevinstene bli store. Bioenergi og fjernvarme Kommunene eier 25 prosent av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. Dette kan gjøres gjennom bevisst valg av miljøvennlige energikilder som bioenergi og fjernvarme. 16 tenke globalt handle lokalt

17 aktuell viten Kommunene bør også stille krav til sine energileverandører om såkalt opprinnelsesmerking av elektrisitet. De som levere strøm må da garantere at de kjøper strøm fra produsenter av fornybar energi. Regjeringen har gjennom Soria Moriaerklæringen uttrykt et politisk mål om å prioritere miljøbevisste innkjøp. Et panel oppnevnt av Miljøverndepartementet har gjennomgått status for miljøvennlig offentlig innkjøp i Norge. Dette panelet konkluderer at det ikke er viljen, eller ønske om miljøvennlig innkjøp det skorter på, men kunnskapen om hvordan dett kan gjøres. Still krav Det er flere forutsetninger som avgjør om offentlig innkjøp kan fungere som et effektivt virkemiddel. For det første vil det være en stor fordel om mange stiller strenge krav til sine innkjøp. Dersom kommunene står samlet og krever miljøvennlige produkter vil de kunne bruke sin markedsmakt til å øke etterspørselen etter slike produkter. Dette vil kunne hjelpe med å introdusere disse på markedet. Kommunene bør utarbeide egne klimagassregnskap som viser både de direkte og indirekte utslippene kommunens aktivitet medfører. Deretter bør man gå gjennom hva som kan reduseres eller erstattes med mer miljøvennlige produkter og tjenester. Utslippskutt lønner seg Mindre forbruk av energi, drivstoff og forbruksvarer er ofte bedriftsøkonomisk lønnsomt, i hvert fall på sikt. Tar man hensyn til forbedret omdømme blir regnstykket enda bedre. Grønn Stat har vært rammen for satsingen på miljøvennlig innkjøp så langt. Denne satsingen har ikke gitt det miljøløftet man kunne håpe på, og en hovedgrunn til dette er manglende grad av forpliktelse for aktørene. Skal man sikre miljøvennlig innkjøp i det offentlige bør sentrale myndigheter stille krav. Jo tydeligere de sentrale retningslinjene er, desto enklere blir gjennomføringen. tenke globalt handle lokalt 17

18 Kommune 18 tenke globalt handle lokalt

19 aktuell viten sektoren har en rekke muligheter til å kutte sine egne utslipp av klimagasser. Ti utfordringer til kommunene Sett mål om reduserte utslipp: 1. Etabler et klimaregnskap og sett mål om redusert utslipp fra egen virksomhet Planlegg for mindre transport: Gjennom planarbeid kan en legge til rette for redusert transportbehov og best mulig løsninger for kollektivtrafikk og gang- og sykkelveger. Kjøp klimavennlig: Gjennom innkjøp kan kommunene etterspørre klimanøytrale tjenester og markedets mest energieffektive løsninger. Reduser utslippene fra egen bilpark: Tiltak for å redusere utslipp gjennom kurs i eco drive, bruk av effektive biler og alternativt drivstoff, parkeringspolitikk og bruk av godtgjørelser som stimulerer til gange, sykling og bruk av kollektivtransport. Ikke la varmen gå til spille: Reduser varmetap i bygg med bedre energistyring, isolasjon og varmegjenvinning Bruk fornybar varme: Fas ut oljefyr, reduser forbruk av strøm til oppvarming. Bidra til utviking av fjernvarme, nærvarme og bruk av lokale biobrensler. Bygg for fremtiden: Sats på gode bygg med minimalt energiforbruk. Følge nye byggforskrifter fra dag én og bidra til demonstrasjon av selvvarmende «passiv»-hus. Reduser mengden restavfall: Tilrettelegg for avfallsminimering, ombruk og resirkulering. Utnytt metangassen fra gamle fyllinger. Informer innbyggerne: Kommunen må stille krav til private utbyggere, bidra med informasjon og rådgivning om tilpasning til klimaendringer og invitere befolkning og næringsliv med på klimadugnad for reduserte utslipp. Revider klimaarbeidet hvert år: Evaluer resultatene, oppdater strategier og handlingsplaner. tenke globalt handle lokalt 19

20 Politikerne sitter med hendene i fanget Forsker Carlo Aall mener kommunene på Nordvestlandet har lært lite av tidligere erfaringer med nyttårsorkan og ekstremvær. Blårussen har skylden, sier han. Tekst: Sandra Lillebø Carlo Aall, forsker i Vestlandsforskning Aall, som er gruppeleder i Vestlandsforskning, sier til Fagbladet at man fortsatt har en mentalitet om at ekstremvær «er slikt som skjer». Dessuten hadde man råd til å ta kostnadene av nyttårsorkanen da den kom, sier han. Han fortsetter: Blårussen har kommet inn litt for mange steder, og inntil nå har det lønt seg mer å ta katastrofene enn å gjøre beredskap. Kraftselskapene på Nordvestlandet har faktisk dårligere beredskap nå enn det de hadde i 1992, og det er stadig mindre ressurser til å ta seg av folk når strømmen går. Hvor mange sitter med hendene i fanget og venter på å sprette opp når det begynner å blåse, spør han retorisk, og legger til at han mener at vektingen mellom privat og offentlig økonomi må skrus tilbake. Göran Persson har sagt at markedet er en utmerket tjener, men en ussel herre. Det er riktig, også i denne sammenhengen. Just in case Hvorfor har man ikke kommet lenger i klimatilpasningene? Å drive med klimatilpasning betyr å tilpasse seg usikkerhet. Det er fryktelig krevende. Hvorfor skal vi sette av penger til et eller annet «just in case»? Aall uttrykker bekymring for at de strukturene vi vil bli sterkest avhengig av når klimaendringene nå setter inn for fullt, bygges ned. Den nye plan- og bygningsloven kommer til å ha en del om klimaendringer og konsekvensene i forhold til beredskapet. Men kommunene må gjøres i stand til å spille en rolle det holder ikke å pålegge dem å gjøre det. De trenger både penger og personer. Hva kan staten gjøre for å hjelpe kommunene? Flyreiser må bli dyrere, man må tåle mer skatt, og man må bruke mer oljepenger på å bøte på de skadene oljeforbruket fører til. Natur og samfunn Aall sier at til tross for den forskningen som har blitt gjennomført, kjenner man ennå ikke til de store konsekvensene av klimaendringene. Vi vet at hav- og landtemperatur vil øke, og at vi vil få hyppigere stormer og mer ekstremvær, men vi vet ikke hvordan økologien vil reagere på slike sprangvise endringer. Plutselig kan man få inn nye arter i et økosystem, og hva det vil bety, er så godt som umulig å spå. Forskeren mener at problemet med klimaforskningen så langt, er at alle midler går til naturvitenskapen, og at det motsatt går alt for lite til samfunnsvitenskapene. Det er farlig, for vår sårbarhet overfor klimaendringer er jo summen av natur og samfunn. Det kan være vel så farlig at husene bygges stadig dårligere som at klimaet blir tøffere. Hvis all forskning dreier seg om hvordan klimaet endres, er vi bare halvvegs. Vi må også ta med at samfunnet endres. 20 tenke globalt handle lokalt

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a?

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a? Fedre for klimakutt kjørte et stunt i forbindelse med valgkampen 2011 for å få klima inn i valgkampen. Thomas sykla rundt og møtte ordførere, varaordføreree og rådmenn. Vi fikk vite hva 10 kommuner rundt

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Klimaendring og klimapolitikk Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Spørsmål jeg skal prøve å besvare Klimapolitikkens hvem, hva, hvor : Hvem bør redusere, hva bør reduseres

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk Innlegg under Norsk Elektroteknisk Forening sitt Teknisk Møte 2007: Energisamfunnet i endring. Trondheim 7.-9. mars 2007 Carlo Aall Vestlandsforsking

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer