MØTEINNKALLING. Formannskapets medlemmer innkalles til internt møte kl SAKSLISTE

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: 1200 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Formannskapets medlemmer innkalles til internt møte kl SAKSLISTE Referatsak Ref. delegerte vedtak Godkjenning av protokoll fra møte Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0054/04 04/00724 E.M. EKKERØY - SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ØL, VIN OG BRENNEVIN FRAM TIL /04 04/00671 SO KEY CAFE & BAR AS - SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ALKOHOLHOLDIGE DRIKKER 0056/04 04/00635 PRESTELV DAGLIGVARE - SØKNAD OM BEVILLING FOR SALG AV ALKOHOL MED LAVERE ALKOHOLINNHOLD ENN 4,76 VOLUMPROSENT 0057/04 04/00734 EKKERØY GRENDEHUS - NETTLEIE 0058/04 04/00823 SKATTEREGNSKAP FOR 2. HALVÅR /04 04/01008 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVALG OG FORVALTNINGSREVISJON

2 0060/04 01/02009 LOV OM INTRODUKSJONSORDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE 0061/04 04/00901 VEDTEKTER - SFO 0062/04 02/01723 STRATEGISK NÆRINGSPLAN / LANDBRUKSPLAN FOR VADSØ KOMMUNE Saken utgår 0063/04 04/01030 ETABLERING AV VADSØ MARITIME NÆRINGSPARK - EVENTUELT KOMMUNALT ENGASJEMENT 0064/04 04/00236 NYTT DAGTILBUD TIL ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 0065/04 01/00272 NYTT MUSEUMSBYGG - VADSØ MUSEUM/RUIJA KVÆNMUSEUM ORIENTERING OG TILSUTNING TIL VIDERE TILTAK OG FREMDRIFT 0066/04 04/00693 ETABLERING AV UNGDOMMENS HUS - GJENNOMFØRING AV ET FORPROSJEKT/BEVILGNING 0067/04 00/02426 UTBEDRING OG UTNYTTELSE AV SKOLEANLEGG I VADSØ KOMMUNE - TILRÅDNING SKOLEUTBYGGING/SKISSEPROSJEKT 0068/04 04/00720 BUDSJETTREGULERING /04 04/00947 ORIENTERINGER MAI 2004 Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

3 E.M. EKKERØY - SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ØL, VIN OG BRENNEVIN FRAM TIL Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/00724 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0054/04 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a. 1-7b, 1-7c, 4-3 og 4-4 vedtar formannskapet å gi E.M. Ekkerøy A/S bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin med følgende spesifikasjon: Tidsrom: fram til Bevillingshaver: E.M. Ekkerøy AS Skjenkested: Havhesten Styrer: Roald E. Hansen Stedfortreder: Lars Gunnar Hansen Adresse: Ekkerøy, 9800 Vadsø Alkoholvare: Øl, vin og brennevin Omfang: Alminnelig Type virksomhet: Spisested m/ utebord Skjenkeareal: 120 m2 Antall sitteplasser: 60 Skjenketid: Mandager torsdager og søndager og helligdager: Øl og vin fra kl kl Brennevin fra kl kl Fredager og lørdager Øl og vin fra kl kl Brennevin fra kl kl Under Varangerfestivalen fastsettes skjenketiden til kl For uterestauranten gjelder kun bevilling for skjenking av øl og vin. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Bakgrunn: I brev av søker E.M. Ekkerøy AS om bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Havhesen i Ekkerøy og uteservering på kaia vest og sør av lokalet fram til Tidsrom: fram til Side 3 av 62

4 Sak 0054/04 Bevillingshaver: E.M. Ekkerøy AS Skjenkested: Havhesten Styrer: Roald E. Hansen Stedfortreder: Lars Gunnar Hansen Adresse: Ekkerøy, 9800 Vadsø Alkoholvare: Øl, vin og brennevin Omfang: Alminnelig Type virksomhet: Spisested Skjenkeareal: 120 m2 Antall sitteplasser: 60 Skjenketid: Mandager torsdager og søndager og helligdager: Øl og vin fra kl kl Brennevin fra kl kl Fredager og lørdager Øl og vin fra kl kl Brennevin fra kl kl Under Varangerfestivalen ønskes skjenketid til kl Styrer og stedfortreder har fremlagt bevis for bestått kunnskapsprøve. Vurdering: I henhold til alkoholloven 1-7 er søknaden sendt Finnmark skattefogdkontor til uttalelse. Skattefogden har ingen bemerkninger til at bevilling gis, jfr. brev av Sosialtjenesten uttaler den følgende: Sosialtjenesten har ingen innvendinger til søknad. Politiet uttaler i brev av følgende: Politiet har ingen innvendinger mot at det gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin som søkt i brev av Bystyret har delegert til formannskapet å avgjøre søknader om skjenkebevillinger for en bestemt del av året. Rådmannen vil tilrå at søknaden imøtekommes. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 4 av 62

5 SO KEY CAFE & BAR AS - SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ALKOHOLHOLDIGE DRIKKER Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: U63 Arkivsaksnr.: 04/00671 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0055/04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3 og 4-4 vedtar bystyret å gi So Key Cafe & Bar AS alminnelig bevilling for skjenking av øl, sterkøl, rusbrus, vin og brennevin med følgende spesifikasjon: Tidsrom: Fra vedtakelsesdato og fram til Bevillingshaver: So Key Cafe & Bar AS Skjenkested: Hvistendalsgt. 4, Vadsø Daglig leder: Stig Ottar Andersen Styrer: Ann Kristin Andersen Stedfortreder: Stig Ottar Andersen Alkoholvare: Øl, sterkøl, rusbrus, vin og brennevin Omfang: Alminnelig bevilling Type virksomhet: Kafe/bar Skjenkeareal: 120 m2 + utendørsareal ca. 35 m2 på nordsiden av bygget Antall sitteplasser: 100 Skjenketid: Mandager torsdager og søndager/helligdager Øl, sterkøl og vin fra kl til kl Brennevin fra kl til kl Fredager og lørdager Øl, sterkøl og vin fra kl til kl Brennevin fra kl til kl Åpningstid: Mandager torsdager og søndager/helligdager til kl 0130 Fredager og lørdager til kl Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Bakgrunn: Den søker So Key Cafe & Bar A/S om bevilling for skjenking av øl, sterkøl, rusbrus, vin og brennevin i Hvistendahlsgt. 4, Vadsø. Som styrer for bevillingen søkes godkjent Ann Kristin Andersen, med Stig Ottar Andersen som stedfortreder. Side 5 av 62

6 Sak 0055/04 I søknaden framkommer følgende opplysninger: Tidsrom: Fra vedtaksdato og fram til Bevillingshaver: So Key Cafe & Bar A/S Daglig leder: Stig Ottar Andersen Styrer: Ann Kristin Andersen, født Stedfortreder: Stig Ottar Andersen, født Skjenkested: So Key Cafe & Bar AS, Hvistendahlsgt. 4, Vadsø Alkoholvare: Øl, sterkøl, rusbrus, vin og brennevin Omfang: Alminnelig Type virksomhet: Cafe, restaurant og bar Skjenkeareal: Café, restaurant og bar ca. 120 m2 Utendørsareal ca. 35 m2 på nordsiden av bygget Antall sitteplasser: 100 Skjenketid: Mandager torsdager Øl, sterkøl, rusbrus og vin fra kl til kl 0100 Brennevin fra kl til kl Fredager og lørdager: Øl, sterkøl, rusbrus og vin fra kl til kl Brennevin fra kl til kl Søndager/helligdager Øl, sterkøl, rusbrus og vin fra kl til kl Brennevin fra kl til kl Åpningstid: Mandager torsdager og søndager/helligdager kl kl Fredager og lørdager kl til kl Tegninger av skjenkestedet og firmaattest er vedlagt søknaden. Vurdering: Sosialtjenesten uttaler at de ikke har innvendinger. Politiet i Vadsø uttaler i brev av at de ingen innvendinger har mot at So Key Cafe & Bar AS gis skjenkebevilling. Skattefogden uttaler i brev av at de har ingen bemerkninger til at bevilling gis. Rådmannen vil tilrå at søknaden imøtekommes. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 6 av 62

7 PRESTELV DAGLIGVARE - SØKNAD OM BEVILLING FOR SALG AV ALKOHOL MED LAVERE ALKOHOLINNHOLD ENN 4,76 VOLUMPROSENT Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: U62 Arkivsaksnr.: 04/00635 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0056/04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 3-1 annet ledd og 3-7 vedtar Vadsø bystyre å gi Prestelv Dagligvare bevilling for salg av alkohol med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent i Terje Woldsgt. 3-5, Vadsø. Bevillingen gjelder til Som styrer for bevillingen godkjennes Hans Fredrik Esbensen, født og som stedfortreder godkjennes Hans F. Esbensen jr., født Som salgsareal godkjennes butikklokalet Prestelv Dagligvare, Fokus Vadsø på 540 m2. Salgstiden for øl settes til: Mandager fredager fra kl til kl Dager før søn- og helligdager fra kl til kl Stedfortreder Hans F. Esbensen jr. må snarest fremlegge bevis for bestått kunnskapsprøve. Bakgrunn: Den søker Prestelv Dagligvare om bevilling til salg av alkohol med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent fra dagligvareforretning, Fokus Vadsø, i Terje Woldsgt. 3 5, 9800 Vadsø. Som styrer for bevillingen søkes Hans Fredrik Esbensen godkjent, med Hans F. Esbensen jr. som stedfortreder. I søknaden fremkommer følgende opplysninger: Tidsrom: Fram til Bevillingssøker: Prestelv Dagligvare Styrer: Hans Fredrik Esbensen Stedfortreder: Hans F. Esbensen jr. Daglig leder: Hans F. Esbensen jr. Utsalgsstedets navn: Prestelv Dagligvare, Fokus Vadsø Adresse: Terje Woldsgt. 3-5, Vadsø Alkoholvare: Alkohol med lavere alkoholinnhold enn 4, 76 volumprosent Utsalgsstedets størrelse: 540 m2 Utsalgsstedets åpningstid: Mandager fredager fra kl til kl Side 7 av 62

8 Sak 0056/04 Dager før søn- og helligdager fra kl til kl Ønsket salgstid for alkohol: Mandager fredager fra kl til kl Dager før søn- og helligdager fra kl til kl Skisse over lokalet og firmaattest er vedlagt søknaden. Stedfortreder har ikke fremlagt bevis for bestått kunnskapsprøve. Vurdering: Vadsø Politistasjon uttaler i brev av følgende: Politiet i Vadsø har ingen innvendinger mot at Prestelv Dagligvare, Fokus Vadsø med styrer Hans Fredrik Esbensen og stedfortreder Hans F. Esbensen jr. gis bevilling for salg av alkoholholdige drikker inntil 4,76 volum%. Sosialtjenesten uttaler den : Sosialtjenesten har ingen innvendinger. Skattefogden uttaler den at de har ingen bemerkninger til at bevilling gis, Rådmannen vil tilrå at søknaden om salgsbevilling imøtekommes. Stedfortreder må fremlegge bevis for bestått kunnskapsprøve. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 8 av 62

9 EKKERØY GRENDEHUS - NETTLEIE Saksbehandler: Lene Chr. Johansen Arkivkode: 223 S01 Arkivsaksnr.: 04/00734 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0057/04 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommune innvilger ikke søknad fra Ekkerøy bygdelag om støtte til nettleie. Vedlegg: Søknad fra Ekkerøy bygdelag om støtte til nettleie. Bakgrunn: Ekkerøy bygdelag disponerer tidligere Ekkerøy skole etter avtale med Vadsø kommune til sine aktiviteter. Bygelaget benytter Grendehuset til fire faste arrangementer i året i tillegg til at der er sosiale treff annenhver tirsdag og onsdag. For å unngå at vannet fryser er det varme på i bygget hele vinteren. Som en følge av dette utgjør bygdelagets utgifter til strøm på kr ,- pr. år. Nettleien som det søkes støtte til utgjør ca. kr ,- pr. år. Bygdelaget har begrensende inntektsmuligheter og leieinntektene for 2003 utgjorde kr ,-. Vurdering: Dersom Vadsø kommune støtter bygdelaget økonomisk vil en kunne oppleve å få tilsvarende søknader fra andre organisasjoner. Rådmannen tilrår derfor ikke at Vadsø kommune dekker nettleien til Ekkerøy bygdelag. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 9 av 62

10 SKATTEREGNSKAP FOR 2. HALVÅR 2003 Saksbehandler: Per Thorstein Klogh Arkivkode: 212 Arkivsaksnr.: 04/00823 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0058/04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre godkjenner det vedlagte skatteregnskap for Vedlegg: Skatteregnskapets halvårsoppgjør for 2.halvår Kontrollutvalgets vedtak i møte Bakgrunn: Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 10 av 62

11 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVALG OG FORVALTNINGSREVISJON Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 04/01008 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0059/04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø bystyre slutter seg til det interkommunale samarbeidet Forvaltningskontrollen IS, slik det er beskrevet i vedtektene. Kontrollutvalgets leder og nestleder utpekes som hhv. Medlem og varamedlem til styret for samarbeidet. Det nye samarbeidet er ansvarlig for utførelsen av forvaltningsrevisjon overfor Vadsø kommune. 2. Vadsø bystyre slutter seg til det interkommunale samarbeidet Kontrollutvalgan IS, slik det er beskrevet i vedtektene. Kontrollutvalgets leder og nestleder utpekes som hhv. Medlem og varamedlem til styret for samarbeidet. Det nye samarbeidet er sekretariat for kontrollutvalget i Vadsø kommune. 3. Ordningen trer i kraft fra 1.juli Det forutsettes at den nye ordningen ikke medfører bemanningsøkning i forhold til dagens revisjonsordning. Oppgavene knyttet til revisjon og kontrollutvalgssekretariat skal derfor løses innenfor dagens rammer. Vedlegg: Rapport: Interkommunalt samarbeid om sekretariat for kontrollutvalgene Bakgrunn: Fra 1.juli 2004 i år åpnes det for konkurranseutsetting av revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Ved lovendringen har man samtidig ønsket å fremheve og styrke de kommunale kontrollutvalgenes funksjon. Dette gjøres bl.a. gjennom krav til kommunene om å sørge for sekretærbistand til sine kontrollutvalg. Sekretariatet skal ikke utføre revisjon og kan Side 11 av 62

12 Sak 0059/04 heller ikke være en del av kommunens administrasjon. Videre skal kontrollutvalgenes posisjon styrkes ved at det pålegges et ansvar for å planlegge og ivareta bestillerfunksjonen for forvaltningsrevisjon, og at det tillegges bestillerfunksjon i de kommuner som konkurranseutsetter regnskapsrevisjonen. De aktuelle bestemmelsene finnes i kommunelovens 77 og i utkast til forskrift om kontrollutvalg. I ettertid har KRD gitt kommunene en utvidet frist til for å tilpasse seg det nye regelverket. Lovendringen var tema i et felles møte mellom kommunene tilknyttet Finnmark kommunerevisjon og Finnmark fylkeskommune den 23.mars d.å. Finnmark kommunerevisjon har hittil hatt ansvaret for sekretærhjelp til kontrollutvalget, samt et selvstendig ansvar for å utføre både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. I møtet ble det avklart at et samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen hva gjelder en felles sekretariatstjeneste for de kommunale kontrollutvalgene er ønskelig. Videre ga partene uttrykk for at de samlede kontrolloppgavene skal søkes løst i et samarbeid innenfor dagens rammer. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra fire kommuner fikk i mandat å utarbeide et forslag til en realistisk samarbeidsløsning. Arbeidsgruppens forslag til samarbeidsløsning: Arbeidsgruppen foreslår følgende samarbeidsløsning for kommunene i Øst-Finnmark og Finnmark fylkeskommune gjeldende fra 1.juli d.å. (se vedlagte rapport): 1. Finnmark Kommunerevisjon IKS overtar regnskapsrevisjonsansvaret for Finnmark fylkeskommune fra 1.juli. 2. Det opprettes et interkommunalt samarbeid (IS etter kommunelovens 27) som har som oppgave å være sekretariat for alle kontrollutvalgene i revisjonsdistriktet samt Finnmark fylkeskommune. Hver av deltakerkommunen utpeker ett styremedlem til samarbeidet. Vertskommune er Finnmark fylkeskommune. 3. Det opprettes et interkommunalt samarbeid (IS etter kommunelovens 27) som har som oppgave å utøve forvaltningsrevisjon for kontrollutvalgene i revisjonsdistriktet samt Finnmark fylkeskommune. Hver av deltakerkommunen utpeker ett styremedlem til samarbeidet. Dette IS har ansvaret for forvaltningsrevisjon for alle deltakere. Vertskommune er Finnmark fylkeskommune. 4. Begge de nyopprettede IS skal være operative den 1.juli De ansatte i fylkesrevisjonen overføres til enhetene. Arbeidsforholdet med fylkeskommunen består. Vurdering: Rådmannen ønsker å gi følgende kommentarer knyttet til de fire punktene i arbeidsgruppens forslag: Ad.pkt.1) Gjeldende avtale mellom kommunene i Øst-Finnmark og Finnmark Kommunerevisjon hva gjelder regnskapsrevisjon skal videreføres. Det nye i dette punktet er at enheten heretter også skal ivareta regnskapsrevisjon for Finnmark fylkeskommune. Ad.pkt.2) Formålet for samarbeidet er å oppfylle kommunelovens bestemmelser omkring sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene. I følge loven skal sekretariatet påse at saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak protokolleres og iverksettes. Utover dette har kontrollutvalgene betydelig frihet til selv å definere grensene for sekretariatets engasjement. Side 12 av 62

13 Sak 0059/04 De to mest aktuelle organisasjonsformer i en kommunal samarbeidsløsning er et interkommunalt selskap (IKS) eller et interkommunalt samarbeid (IS). Et IS er også kalt et 27-samarbeid etter kommunelovens 27. Mens et IKS er en egen juridisk enhet er et IS en fleksibel og enkel samarbeidsform mellom kommunene. Arbeidsgruppens begrunnelse for å velge et IS er først og fremst at det er enkelt å etablere samtidig som det er en fleksibel løsning. Samarbeidet er operativt straks neste kommune tilslutter seg samarbeidet. Med utgangspunkt i den opprinnelig stramme tidsrammen en her opererte under var IS å betrakte som det eneste realistiske etableringsalternativ. Et IS krever at alle deltakende kommuner skal være representert i styret, noe som kan synes noe upraktisk i et så vidt stort distrikt som det her er tale om. Dette kan imidlertid løses gjennom å opprette egne arbeidsutvalg som kan fungere som overordnete organ for samarbeidet. Dersom det på et senere tidspunkt skulle være ønskelig å vurdere en IKS-løsning er det enkelt å omdanne et IS til et IKS. Etablering av enheten er basert på en omorganisering og funksjonsfordeling mellom Finnmark fylkeskommunes fylkesrevisjon og Finnmark kommunerevisjon, og innebærer en overføring av personell fra allerede eksisterende enheter. Ad.pkt.3) Formålet for samarbeidet er å utøve systematiske undersøkelser, rådgivning og forvaltningsrevisjon overfor kommunene i samarbeidet. Finnmark kommunerevisjon har frem til i dag hatt ansvaret for både regnskaps- og forvaltningsrevisjonen. Disse lovpålagte oppgavene skal fortsatt utføres men kan etter lovendringen nå splittes, og kontrollutvalget er pålagt å påse at forvaltningsrevisjonen utføres. Kontrollutvalget skal også utarbeide en plan for forvaltningsrevisjonen som skal presenteres for kommunestyret. Arbeidsgruppen foreslår en samarbeidsløsning der det etableres et eget IS for forvaltningsrevisjon, etter samme modell som for sekretariatsfunksjonen. Ad.pkt.4) En viktig forutsetning for samarbeidet er at den skisserte løsning tilpasses dagens økonomiske rammer for de deltakende kommuner. Slik rådmannen tolker arbeidsgruppens forslag skal den foreslåtte løsningen, basert på dagens forbruk av tjenesten, ikke koste mer enn det som i dag betales inn til revisjonsenheten. En viktig presisering her er imidlertid at nivået og omfanget av revisjonsoppdrag skal vedtas av det enkelte kontrollutvalg. Hvilket nivå som i fremtiden blir gjeldende for Vadsø kommune har en pr. i dag ingen oversikt over. Av arbeidsgruppens forslag til vedtak i de aktuelle kommunestyrer fremgår at kontrollutvalgets leder kan utpekes som medlem til styret for samarbeidet. Dette kan fremprovosere spørsmål om habilitet all den tid en og samme person i slike tilfeller vil inneha både rollen som bestiller og som leverandør. Spørsmålet er drøftet i arbeidsgruppen og vurderes i dette tilfellet ikke som et problem, jf. bl.a. dagens ordning der kontrollutvalgets leder også er representantskap for Finnmark kommunerevisjon IKS. Derimot vil habilitet måtte vurderes dersom det i fremtiden blir aktuelt med konkurranseutsetting av revisjonstjenestene. Rådmannen tilslutter seg arbeidsgruppens forslag til samarbeidsløsning. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 13 av 62

14 LOV OM INTRODUKSJONSORDNING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE Saksbehandler: Helge Roald Arkivkode: F3 &13 Arkivsaksnr.: 01/02009 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0003/04 Bystyrekomiteen for helse og sosiale virksomheter / Administrasjonsutvalget 0060/04 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: a) Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere tilbyes fra 1 september b) Ordningen skal tilbyes alle som har rett og plikt til å delta. c) Det taes sikte på å tilby introduksjonsordning til flyktninger som er bosatt før 1 september 2003 og som ikke har tilbud på fulltid og som har behov for videre kvalifisering for å bli sjølhjulpne. d) Virksomheten Sosial-, barnevern- og flyktningtjenester (3401) skal ha ansvar for koordinering og administrering av ordningen. e) Administrasjonen utreder nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelige lokaler for Pedagogisk Senter. f) Introduksjonsstøtten skal utbetales på samme måte og til samme tid som lønn til kommunale arbeidstakere. g) Fem barnehageplasser holdes i beredskap for barn som søkes plass etter ordinært barnehageopptak. Plassene disponeres av virksomhet 3401og foreldrebetaling for vakante plasser belastes virksomheten. h) Administrasjonen pålegges å sikre at alle virksomheter som har relevant arbeid etablerer praksisplasser ved henvendelser om språkpraksisplass eller arbeidspraksisplass. i) Administrasjonen pålegges å samarbeide med A-etat om rekruttering av praksisplasser i statlige, fylkeskommunale og private bedrifter. j) Administrasjonen fremmer sak om økonomisk sosialhjelp i løpet av høsten k) Administrasjonen fremmer sak om evaluering av flyktningpolitikken og om ny avtale med UDI om bosetting av flyktninger i perioden 2005 til 2008 i løpet av høsten Bystyrekomiteen for helse og sosiale virksomheters behandling den sak 0003/04: Forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Bystyrekomiteen for helse og sosiale virksomheters vedtak den sak 0003/04: a) Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere tilbyes fra 1 september b) Ordningen skal tilbyes alle som har rett og plikt til å delta. Side 14 av 62

15 Sak 0060/04 c) Det taes sikte på å tilby introduksjonsordning til flyktninger som er bosatt før 1 september 2003 og som ikke har tilbud på fulltid og som har behov for videre kvalifisering for å bli sjølhjulpne. d) Virksomheten Sosial-, barnevern- og flyktningtjenester (3401) skal ha ansvar for koordinering og administrering av ordningen. e) Administrasjonen utreder nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelige lokaler for Pedagogisk Senter. f) Introduksjonsstøtten skal utbetales på samme måte og til samme tid som lønn til kommunale arbeidstakere. g) Fem barnehageplasser holdes i beredskap for barn som søkes plass etter ordinært barnehageopptak. Plassene disponeres av virksomhet 3401og foreldrebetaling for vakante plasser belastes virksomheten. h) Administrasjonen pålegges å sikre at alle virksomheter som har relevant arbeid etablerer praksisplasser ved henvendelser om språkpraksisplass eller arbeidspraksisplass. i) Administrasjonen pålegges å samarbeide med A-etat om rekruttering av praksisplasser i statlige, fylkeskommunale og private bedrifter. j) Administrasjonen fremmer sak om økonomisk sosialhjelp i løpet av høsten k) Administrasjonen fremmer sak om evaluering av flyktningpolitikken og om ny avtale med UDI om bosetting av flyktninger i perioden 2005 til 2008 i løpet av høsten Vedlegg: Rundskriv H-20/03 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Bakgrunn: Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere ble vedtatt 4 juli Fra 1 september 2004 er loven obligatorisk for kommuner som bosetter flyktninger etter avtale med UDI. Lovens formål og bakgrunn ( 1) Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Denne formålsparagrafen uttrykker ingen ny målsetting for integreringsarbeidet. Formålet med innføring av integreringstilskudd i 1992 hadde det samme formål. Undersøkelser hadde vist at mange kommuner unnlot å satse på kvalifisering da sosialhjelpsutgiftene uansett ble refundert krone for krone. Den nye ordningen skulle belønne kommunene som bygde opp en tjeneste som var i stand til å følge opp den enkelte flyktning og slik styrke flyktningenes muligheter for deltakelse i yrkeslivet. Evalueringer av integreringsarbeidet i kommunene på slutten av 90-tallet, viste en bedring av kvalifiseringsarbeidet. Men sosialhjelp var fortsatt, i mange kommuner, en langvarig inntektskilde for nyankomne innvandrere. Kvalifiseringstiltakene var ofte deltid og lite individuelt tilpassa. Det medførte at tida fram til økonomisk selvstendighet ble uforholdsmessig lang for mange og tilsvarende samfunnsmessig kostbart. Side 15 av 62

16 Sak 0060/04 I 1998 ba Stortinget regjeringen om å sette i verk forsøksprosjekter i kommunene for å prøve ut nye kvalifiseringsmetoder for nyankomne innvandrere, koblet til utbetaling av en stønad som alternativ til sosialhjelp. I en stortingsmelding (St.meld. nr 17 ( ) ble det blant annet skissert hva et introduksjonsprogram skal og kan inneholde. Meldingen fikk bred oppslutning i Stortinget. Våren 2002 vedtok Stortinget at den kommende introduksjonsloven skal være obligatorisk for alle kommuner som bosetter nyankomne, og at den personkrets som loven omfattet skulle ha rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram. Loven som ble vedtatt i juni 2003 innebærer altså ingen endring i målsettingen for integreringsarbeidet. Det er heller ingen endring i finansieringsordningen. Integreringstilskuddet skal være ens over hele landet og følge den enkelte flyktning uavhengig av kommunens kostnader. Integreringstilskuddet skal fortsatt beregnes ut fra kommunenes gjennomsnittlige kostnad pr flyktning og utbetales de første fem år etter bosetting. Det viktigste nye er at loven pålegger den enkelte kommune å tilby et helårs og heldags tilbud de første to år etter bosetting (introduksjonsprogrammet) og å sørge for utbetaling av introduksjonsstønad i den tid programmet varer. Den enkelt flyktning har plikt til å delta. Manglende deltakelse innebærer trekk eller bortfall av introduksjonsstønad. Den som takker nei eller dropper ut av programmet mister også retten til ordinær sosialhjelp. Hvem ordningen omfatter ( 2) Kort sagt omfatter ordningen alle nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år med behov for grunnleggende kvalifisering som bosettes etter avtale med UDI og utløser ordinært integreringstilskudd. Fra 1. september 2004 gjelder loven for alle som ble bosatt etter 1. september I tillegg kan kommunen tilby andre å delta. De flyktninger som kommunen finner å ville tilby ordningen får de samme rettigheter og plikter som de som har en juridisk rett til å delta. Pr 10. mai 2004 er det registrert 295 flyktninger bosatt i Vadsø. I tillegg er det 10 barn som er født i Norge. Av disse vil 165 være fylt 18 år i løpet av Av disse igjen er det 41 som fyller kriteriene for rett og plikt til å delta i introduksjonsordningen. I tillegg kommer sjølsagt de flyktningene over 18 år som bosettes fram til 1. september. Kommunen kan tilby ordningen før 1. september eller gi tilbudet til flere personer dersom dette vurderes som mulig og ønskelig. Sommeren og høsten 2003 ble det bosatt en stor gruppe kongolesiske flyktninger, noen før og noen etter 1. september. Om denne gruppen gies tilbud vil det være minimum 61 som gies rett og plikt til å delta i introduksjonsordning fra 1. september i år. Sosialsjefen opplyser at det i tillegg til disse 61 voksne flyktningene er ønskelig å vurdere 33 personer bosatt før sommeren 2003 som ikke har tilstrekelig inntekter til å klare seg uten supplerende sosialhjelp Side 16 av 62

17 Sak 0060/04 Både ut fra hensynet til den enkelte flyktning og ut fra hensyn til kommunens kostnader er det ønskelig at flest mulig sikres et helårig og fulltids tilbud. Dette kan sikres uten deltakelse i introduksjonsprogram, men introduksjonsprogram kan vurderes som det beste løsning for enkelte i denne gruppen. Introduksjonsprogrammets omfang og varighet ( 4) Programmet skal vare i inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Programmet skal være helårig og på full tid. Dette innebærer at for program som hovedsakelig består av aktiviteter uten krav til forberedelser eller etterarbeid er normen 37,5 timer per uke. For program som hovedsakelig består av opplæringstiltak regnes 30 timers oppmøte som fulltid. Ferie følger reglene i arbeidslivet. Individuell plan og kontaktperson/koordinator ( 6) Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram. Den skal utformes på bakgrunn av kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg Begrepet individuell plan kom først inn helselovgivingen og fra 1. januar i år er retten til individuell plan også hjemlet i Lov om sosialtjenester. Bruken av individuelle planer er ikke noe nytt innenfor offentlig tjenesteyting. Det nye er retten til en sektorovergripende individuell plan for personer med behov for tjenester fra flere sektorer/forvaltningsnivåer. Retten til individuell plan skal først og fremst løse problemene med koordinering av tiltak fra offentlige og private instanser. Pedagogisk senter, helsevirksomheten, flyktningtjenesten og Aetat her deltatt et forberedende prosjekt som har utarbeidet et felles kartleggingsskjema og ideer om utforming av individuell plan. Slik virksomhetene ser det skal kartleggingen legge grunnlag for en helhetlig individuell plan med både kvalifiseringstiltak, sosiale tiltak og medisinske og helsefremmede tiltak for de som har behov for det. Individuell plan vil bli det felles verktøyet som SATS (samordningen av Aetat, trygd og sosial) vil bruke for å sikre samordningen av tiltak overfor den enkelte bruker. Helt sentralt i tenkningen rundt individuell plan er koordinatorrollen. Koordinator eller kontaktperson skal ha ansvaret for den første kartleggingssamtalen ved ankomst til Vadsø. Resultatet av denne samtalen sendes til Pedagogisk Senter og helsetjenesten og danner grunnlaget for eventuell videre kartlegging hos disse instansene. Kontaktperson har ansvaret for å samle informasjonen og arrangere tverretatlige møter med aktuelle ansvarlige for tiltak. Kontaktpersonen utformer individuell plan individuell plan sammen med deltakeren. Kontaktepersonen skal også ha ansvaret for å følge opp den enkelte og alle instanser som har ansvar i forhold til enkelttiltak, samt ha hovedansvaret for å se til at planen følges og evalueres/endres underveis. Side 17 av 62

18 Sak 0060/04 Om innholdet i introduksjonsprogrammet ( 4) Programmet skal minst inneholde a) norskopplæring b) samfunnskunnskap c) tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet ( 4) Loven sier ingenting om omfanget av de ulike elementene i programmet. Ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap har vært ute til høring, og vil eventuelt gjelde fra I merknader og veiledende retningslinjer (Rundskriv H-20/03 fra KRD) er det en gjennomgang av hvert av de tre elementene i programmet: Norskopplæring og samfunnskunnskap Utdannings- og forskningsdepartementet har gitt kommunene ansvar for å gi tilbud om opplæring i norsk med samfunnskunnskap til voksne innvandrere. Kommunen kan selv drive undervisningen, eller de kan overlate den til godkjente studieforbund eller andre private aktører. En viktig intensjon med introduksjonsloven er å intensivere og effektivisere opplæringstilbudet. Norsk med samfunnskunnskap utgjør et bærende element i et heltidsprogram, og det er viktig at deltakerne har mulighet til å nå et tilfredsstillende nivå innenfor den fastsatte tid for programmet. Det ukentlige undervisningstimetallet må fastsettes i lys av dette. Mange av deltakerne har lang erfaring med utdanningsopplegg og studier, og for noen kan det være aktuelt å drive selvstudier som en del av et individuelt tilpasset program. Opplæring i bruk av IKT som verktøy vil være helt sentralt for alle deltakerne. Det finnes programmer og hjelpemidler som er spesielt utviklet for minoritetsspråklige. I tillegg finnes det en rekke nettbaserte opplæringsprogrammer av mer generell karakter. I arbeidet med introduksjonsprogrammet er det utviklet et nytt begrep språkpraksis til forskjell fra arbeidspraksis. Språkpraksis brukes om språktrening utenfor klasserommet. Det er en metode i språkopplæringen for å trene på å snakke norsk i en tidlig fase. Et pedagogisk opplegg vil måtte trekke språkpraksis inn i norskopplæringen gjennom forarbeid/forberedelse oppfølging i praksisperioder og etterarbeid/oppsummering av erfaringer. Det er kommunen som har ansvaret for å skaffe språkpraksisplasser. Arbeidspraksis derimot er et arbeidsmarkedstiltak som har som mål å øke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet gjennom tilrettelagt arbeidstrening. Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet Tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning er også et obligatorisk hovedelement i programmet, men loven regulerer ikke nærmere hvordan dette skal gjennomføres eller hvilken form og omfang slike tiltak skal ha. For mange vil det være aktuelt med arbeidsmarkedstiltak i regi av Aetat De vanligste tiltakene er arbeidspraksis, lønnstilskudd, kvalifisering gjennom arbeidsmarkedsopplæring (modulbasert AMO) og særskilt tilrettelagte tiltak for innvandrere i regi av Aetat Intro. For yrkesvalghemmede kan tiltak i arbeidsmarkedsbedrift eller Arbeid med bistand være aktuelt. Side 18 av 62

19 Sak 0060/04 Nyankomne er sårbare i overgangen fra praksis til ordinært arbeid. Selv om en deltaker har fått praksisplass i regi av Aetat, har de fleste fortsatt behov for oppfølging, veiledning og rådgivning fra kontaktperson i kommunen. Noen kommuner skaffer praksisplasser og lager avtaler med bedriftene, mens Aetat administrerer og finansierer tiltaket. Andre aktuelle tiltak Behovene for tiltak kan være svært ulike ut fra bakgrunn, familiesituasjon, sosiale forhold, psykososial helsesitasjon og erfaringer fra hjemlandet. For noen deltakere vil minstekravene slik de er beskrevet fylle hele programtiden, men for andre vil det være behov for tileggselementer utover lovens minimumskrav. Oppgaver som det å etablere seg i egen bolig, anskaffe innbo, sende flyttemelding, opprette strøm- og telefonabonnement, få fastlege, søke barnehageplass osv kan inngå som deler av programmet i perioden rett etter bosetting. Introduksjonsstønad ( 8) For den tid en person deltar i program som nevnt i 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Folketrygdens grunnbeløp reguleres med Stortingsvedtak i juni (med tilbakevirkning fra 1.mai). 2 G utgjør for tiden kr på årsbasis og kr 9477 pr mnd. I fjor ble grunnbeløpet oppjustert med 5.13 prosent. Introduksjonsstønaden vil derfor med sannsynlighet utgjøre litt i underkant av kr pr mnd fra 1. september Av dette vil ca 15 prosent gå til skatt. Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende ( 10) Stønaden vil ikke reduseres ved egen inntekt som følge av arbeid utenom programmet, eller av mottatt barnebidrag. I den grad lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar. ( 11) Stønaden skal samordnes med andre offentlige ytelser som dagpenger, sykepenger, fødselspenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uførepensjon. Dersom en deltaker i programmet deltar i opplæring som utløser stønad til livsopphold fra Aetat, tilfaller stønaden kommunen. Dersom en deltaker mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Side 19 av 62

20 Sak 0060/04 Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden. ( 12) Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje. ( 13) Bostøtte Husbankens regler for bostøtte endres med virkning 1. september Deltakere i introduksjonsprogram får utvidet rett til bostøtte. Det betyr at alle deltakere vil få rett til bostøtte uavhengig av forsørgelsesbyrde, boligtype eller størrelse på boligen. Om ansvars- og arbeidsdeling ( 3) Kommunen sørger for tjenester etter denne loven til nyankomne innvandrere som er bosatt i kommunen. I merknadene til loven er dette presisert: Etter 3 første ledd er kommunen gitt ansvaret for å administrere introduksjonsordningen. Bestemmelsen slår fast at det er en kommunal plikt å tilrettelegge program for og utbetale stønad til nyankomne innvandrere som omfattes av 2. Kommunen er dermed tillagt et særskilt koordineringsansvar. Bestemmelsen regulerer derimot ikke kommunens organisering av arbeidet og innebærer ingen endring av funksjonsfordelingen mellom forvaltningsnivåer og sektorer. Tilrettelegging av program og utbetaling av stønad fordrer samordning av tiltak og tjenester både fra statlige aktører, som Aetat, og ulike kommunale og fylkeskommunale etater. Kommunens hovedansvar innebærer dermed i hovedsak å samordne og målrette gjeldende ordninger og tiltak for kvalifisering av målgruppen. Ordningen baner vei for mer individuell tilrettelagte integreringstiltak i kommune-norge enn den generelle trenden har vært det siste tiåret. Tjenestene blir mer samordnt i oppstartsfasen og individfokuset blir større. Ordningen kan derfor i mange tilfeller kreve en særskilt organisering i en avgrenset integreringsperiode. I merknadene til loven taes kommunens ansvar for å tilrettelegge for introduksjonsprogram for foreldre spesielt opp: Mange nyankomne innvandrere med rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram har små barn. En praktisk forutsetning for deltakelse vil ofte være at det kan framskaffes et forsvarlig barnetilsyn. Norskopplæring for innvandrermødre er spesielt viktig mht deres foreldrerolle i det norske samfunnet og barnas behov. Personer med rett og plikt til introduksjonsordning bør være en prioritert gruppe både for å få barnehageplass til sine barn og for å ha mulighet til redusert foreldrebetaling. Disse representerer en stor gruppe innvandrere som staten og kommunene har et særskilt integreringsansvar for. Dersom intensjonen med loven skal nås, forutsetter dette at kommunene sikrer barnehageplass i disse familiene. Om organisering og koordineringsansvar Side 20 av 62