UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM...

Transkript

1 UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM...

2 ... 2

3 UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM FORORD INNHOLD... Universell utforming i sentrum gjør våre byer og tettsteder til et attraktivt sted å være. Det bidrar til inkludering og deltakelse av mange grupper, det gir gode ringvirkninger for aktivitet og handelsvirksomhet, samtidig som det skaper identitet til nærmiljøet. Denne eksempelsamlingen presenterer åtte forskjellige sentrumsprosjekter fra norske byer og tettsteder, fra mindre steder som Stord og Stranda til byer som Moss og Hamar. Hvert eksempel er et konkret prosjekt eller program som har hatt en ambisjon om å løse tilgjengelighetsutfordringer. Prosjektene er forskjellige men har til felles at de forsøker å løse komplekse utfordringer i det fysiske miljø gjennom gode prosesser i planlegging og prosjektering. Alle prosjekteksemplene som her publiseres er hentet fra kommuner som har deltatt i «Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner», en del av Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Prosjektgruppen har bestått av Arne-Dag Gjærde fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Oddvin Farestveit og Martine Henriette Wilberg fra Deltasenteret i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet. (Bufdir) Berit Barlaup ved ARTi design AS har vært grafisk designer. Vi håper at disse vellykkede gate- og byromprosjekter kan gi inspirasjon til mange nye lokale initiativ. Vi håper også at erfaringene vi her presenterer, fra idestadium til ferdig løsning, kan hjelpe til på veien. Og ikke minst ønsker vi alle lesere lykke til i det viktige arbeidet med å gjøre sentrums-norge universelt utformet! Ottar Brage Guttelvik Fylkesrådmannen i Møre og Romsdal Side Innledning... 4 Universell utforming som strategi... 5 Mangfold og kompleksitet... 5 Presentasjonen av prosjektene... 6 Erfaringer... 7 Moss... A 1-25 Ålesund... B 1-19 Hamar... C 1-19 Gjøvik... D 1-25 Stranda... E 1-13 Trondheim designprogram... F 1-17 Torvet i Trondheim... G 1-15 Stord... H 1-7 Arbeidet med eksempelsamlingen har vært et stort dugnadsprosjekt, der ikke minst de ulike artikkelforfatterne har lagt ned en uvurderlig innsats. Eksempelsamlingen er finansiert gjennom midler fra tidligere Miljøverndepartementet. Møre og Romsdal fylkeskommune er prosjekteier og prosjektet har vært ledet av Deltasenteret. Mari Trommald Direktør i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet Molde, Oslo november 2014 Møre og Romsdal fylkeskommune Deltasenteret, Bufdir... 3

4 ... 4 INNLEDNING Byer og tettsteder har vært og er i kontinuerlig endring i Norge. Byfornyelsesprosesser og tettstedsutviklingsprosjekter blir satt i gang. Sentrumsområdene fortettes og urbaniseres for å bli mer attraktive. Kommunene ønsker å holde på innbyggere og å stimulere handel og næring. Mange jobber for mer levende sentrum med kulturelle tilbud og gode rammer for sosialt samvær. Gater, torg og byrom i sentrumsområder tilrettelegges som en viktig fritidsarena for nordmenn. Og sentrumsområdene er samtidig viktige knutepunkt for offentlig infrastruktur med offentlige tjenester og transporttilbud. I Norsk sammenheng blir sentrum både symbolsk og fysisk stadig viktigere. Det er her innbyggere møtes, skaper, markerer og bekrefter egen, hverandres og felles identitet. Da er det også viktig at alle blir inkludert. Det kan bare gjøres ved at sentrum blir tilgjengelig for alle, slik at hele befolkningen kan delta uansett forutsetninger. Fig. 1 Et tilgjengelig sentrum for alle. Foto: John E. Berg

5 UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM UNIVERSELL UTFORMING SOM STRATEGI MANGFOLD OG KOMPLEKSITET... Universell utforming har vist seg å være en god strategi for å oppnå høy kvalitet på de fysiske omgivelsene våre. Planlegging av våre felles arenaer har alltid handlet om å skape høy kvalitet og invitere til deltakelse. Introduksjonen av universell utforming som begrep og strategi har likevel ført til langt større bevissthet om hvilke kvaliteter som skal til for å inkludere alle, og skape de gode arenaene vi ønsker. Endring i alderssammensetning i Norge begrunner også en slik strategi. Innbyggerne fungerer lenger på selvstendig vis, og er en viktig brukergruppe av sentrum. Dette vil påvirke helsebudsjettene positivt. Universell utforming formidler den avgjørende betydning de ulike detaljløsningene har for sluttresultatet, og knytter dette sammen med behovet for overordnede føringer, samarbeid og prosess. I sentrum innebærer universell utforming alt fra terskler, underlag, veifinning, lydmiljø, lys og kommunikasjon, til infrastruktur, kollektivtilbud og kommune- og samfunnsøkonomi. Universell utforming er et viktig verktøy for å nå de tverrpolitiske mål som gjenspeiles i lovverk og FN-konvensjoner. Utfordringen er å gjennomføre dette i praksis. Gjennom å vise frem eksempler på både prosess og løsninger, er intensjonen å støtte aktører i dette arbeidet. Prosjektene handler alle om de fysiske omgivelser i sentrumsmiljø med et hovedfokus på universell utforming. Men prosjektene har hatt ulike forutsetninger for å lykkes. Noen av prosjektene har vært i bruk over flere år, noen er relativt nye, eller i planleggingsfasen, og noen er programmer som skal være førende for kommende prosjekter. Forskjellig størrelse, omfang, målsettinger og rammebetingelser er viktige faktorer som preger valget av de fysiske løsningene. Kompetansen på universell utforming har vært ivaretatt på ulike måter, av ulike aktører og til ulike faser i prosjektene. Kompleksiteten ved gjennomføring kan ha mange årsaker. Det kan være skiftende politiske beslutningsprosesser, begrenset økonomi, skiftende målsettinger og omfang, eller endrede myndighetskrav som kan være utfordrende å oppfylle. Samtidig er byutvikling i utgangspunktet komplekst, fordi så mange aktører og interesser må bli involvert, og fordi planleggingshorisonten uansett blir ganske lang. Et viktig fellestrekk ved prosjektene i denne samlingen er at tanken om å inkludere alle deler av befolkningen, har ligget som en bevisst føring i optimaliseringen av løsningene. Et annet fellestrekk er at de alle forsøker å løse komplekse utfordringer i de fysiske miljø gjennom gode prosesser i planlegging og prosjektering. Fig. 2 Kompleks materialbruk. Foto: Deltasenteret 5

6 ... 6 Eksemplene er ikke plukket ut som rene glansbilder på universell utforming, men gjenspeiler at det er mulig å oppnå god tilgjengelighet i sentrumsområder gjennom bevisst holdning, gode prosesser og vilje til å prioritere funksjonalitet for hele mangfoldet av befolkningen. Prosjektene har måttet finne kompromisser i valg av løsninger, men alle eksemplene ansees å ha gitt vellykkede resultater innenfor de rammer man har hatt. PRESENTASJONEN AV PROSJEKTENE De konkrete prosjektresultatene er presentert med et fokus på prosess og samarbeid mer en det endelige fysiske sluttresultatet. Noen prosjekter svarer på mange problemstillinger, andre på noen få alt avhengig av prosjektets karakter. Hovedtemaene som er forsøkt besvart har vært følgende: Overblikk over prosjektet som beskriver hva prosjektet handler om, litt bakgrunns-informasjon og motiv for igangsetting. Initiering som omtaler hvem og/eller hva som utløste prosjektet og foranledningen. Aktører og roller som beskriver ildsjeler, aktører, ansvar og kompetanse, formelle og uformelle forhold samt medias interesse. Prosess fra tidlig idefase til sluttføring og drift. Prosessen skal og vil prege sluttresultatet. Det er interessant å vite om beslutningsprosesser har foregått parallelt eller i forkant av prosjektering. Har løsningsforslagene vært omstridt eller omforent? Har det vært gjort alternativvurderinger og har relevante parter blitt involvert og hørt? Viktige veivalg representerer milepæler i prosjektene og er ofte avgjørende for å oppnå suksess. Har viktige faktorer vært mulig å styre eller har faktorer utenfor prosjektets kontroll (over-)styrt prosjektet? Sluttresultatet og endelige løsningsvalg er beskrevet og vurdert. Noen prosjekter er gjennomført før ny lovgivning falt på plass og alle gjeldende lov- og forskriftskrav er derfor ikke oppfylt på alle måter. Et vellykket prosjekt handler også om å optimalisere helheten så langt det lar seg gjøre. Dette er en vesentlig utfordring ved utforming etter myndighetskrav. Oppfølging og status i ettertid forteller om de mål som ble satt, og om de forventninger som lå til prosjektet ble oppfylt, og om kvalitetene holder over tid. I noen prosjekter nevnes også økonomi/kostnader knyttet til drift og vedlikehold.

7 UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM ERFARINGER... Noen viktige erfaringer fra materialet i denne rapporten kan videreformidles til andre prosjekter: En god pådriver, entusiasme samt god forankring kan gjøre mye for sluttresultatet. Noen av prosjektene har oppnådd resultater fordi ildsjeler har bidratt mer enn forventet. Det lønner seg å sikre god prosjektplanlegging, god styring og god og åpen beslutningsprosess. Det er veldig krevende å skalere prosjektet opp eller ned underveis i bygge- og anleggsprosessen. Det er viktig med en klar formidling av prosjektets målsettinger, både løsninger og hensikt til alle ledd i planleggings-, utførelses-, forvaltnings- og vedlike holdskjeden Et godt samarbeidsklima hvor relevante parter blir møtt med respekt, er en forutsetning for å få de gode krefter til å trekke i samme retning. Alle aktører ser utfordringer fra sitt ståsted, og det kan gi mye uheldig friksjon underveis. En tydelig felles målsetting kan gjøre det enklere å arbeide mot et felles mål, ikke mot hverandre. Men det er også hver enkelt aktørs ansvar å se helheten og verdien i felles mål. I noen tilfeller vil det være vanskelig å oppfylle alle krav som stilles til prosjektet. Det gjelder både myndighetskrav og aktørenes krav og ønsker. En åpen og god vurderingsprosess hvor alternativer vurderes opp mot hverandre, og vurderingene dokumenteres, vil være til god hjelp for å ta riktige beslutninger, samt å unngå omkamper i ettertid. En utfordring er å klare å videreføre kunnskapen og erfaringene fra ett prosjekt til nye tiltak, aktører og myndigheter. I kommuner med få tilsvarende prosjekter er det vanskelig å bygge opp kompetanse. Det kan være 50 år til neste gang. Da er det nyttig om erfaring kan hentes i nabokommuner. Det er nødvendig at det blir avsatt ressurser til mindre justeringer og oppfølging /vedlikehold av de gode løsningene som er valgt, ellers taper både prosjektet og investeringen verdi. 7

8 ...

9 DRONNINGENS GATE MOSS... A

10 ... A 2 Prosjektfakta Landskapsarkitekt: Landskapsarkitektene Berg & Dyring AS Beliggenhet: Dronningensgate i Moss sentrum Oppdragsgiver/Byggherre: Moss kommune Byggeår/Ferdigstilt: juni 2009 Prosjektperiode: mars desember 2010 (inkl. komplettering) Areal/Størrelse: 5200 m2 Kostnad inkl mva: ca 20 mill. inkl. fjernvarmeanlegg Prosjektansvarlig: Per Halvorsen, Overingeniør i Moss kommune Rådgivere/konsulenter: Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS m/rådgiver, Prof. Sigmund Asmervik (Universell utforming) Entreprenør: Stensetting AS v/lasse og Per-Arne Løkkeberg m/rådgivere tekniske fag. Anleggsgartner: Stensetting AS v/lasse og Per-Arne Løkkeberg Prosjektgruppe: Byarkitekt, Byingeniør, Handelsforening/gårdeiere Finansieringskilde/sponsor: Moss kommune, Gårdeiere... Bakgrunn... Prosess... Finansiering... Konkret løsning... Energi... Gulv... Ferdselssone... Transport... Den sørvestlige delen av gågata... Tilgrensende prosjekter i senere tid... Oppfølging i ettertid... Gågata... Forbindelse mellom gågata og trappa... Trappa... Oppfølging/status nå... Vår totalvurdering... Appendiks 1... Appendiks 2... Appendiks 3... Fotnoter og referanser... Side

11 DRONNINGENS GATE MOSS BAKGRUNN... Gågata i Moss ble etablert på 1960-tallet og skal da ha vært landets første i sitt slag. 1 Forrige gang gata ble oppgradert var i Siden da har konkurransen om kundene blitt hardere, og handelslekkasjen ut av sentrum større. En helt nyoppusset gågate var et av tiltakene som i 2005 skulle trekke kundene tilbake og øke aktivitetsnivået i sentrum og i Dronningensgate på strekningen Vincents Buddes plass Moss kirke. Moss har gjennomgått store endringer de siste tiårene 2. Store tunge industribedrifter som skipsverft, glassverk og papirindustri er nå nedlagt. Fra å være en av landets mest utpregede industribyer har handel og servicevirksomhet overtatt for industrien i stor grad. Det er etablert flere kjøpesentre utenfor byens sentrum og Moss har i perioder vært preget av en utarming av sentrumsaktiviteter. Sentrumsplanarbeidene i Moss startet i Den første sentrumsplanen ble vedtatt som kommunedelplan med direkte gjennomføringshjemmel som utløste store investeringer i Moss Sentrum. Gjeldende Kommunedelplan SENTRUM ble vedtatt av Moss bystyre , med rullering hvert 4. år. 1. rullering ble vedtatt av Moss bystyre Den ble enstemmig vedtatt og er fortsatt gjeldende. I tilknytning til sentrumsplanen ble det vedtatt ny lokal forskrift for Arkitekturpolitisk program og estetiske retningslinjer (designhåndbok) for Moss sentrum. Fig. 1 Illustrasjon fra ide/konseptfase 3

12 ... A 4 Fig. 2 Sentrumsplan Moss

13 DRONNINGENS GATE MOSS... Fig. 3 Kartutsnitt Moss sentrum Fig. 4 Kartutsnitt Gågata Sentrumsoffensiven er et handlingsprogram/oppfølgingsprogram for sentrumsplanen som kjøres parallelt med rulleringsarbeidet. Som del av arbeidene inngikk også et nytt kollektivtrafikksystem, som nå er implementert i Moss. I forbindelse med rullering av sentrumsplanen og samtidig med behovet for å gjøre arbeider på VA anlegg under og i byens gågate fikk Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS v/john Berg i oppdrag av Moss kommune å vurdere hvilke tiltak som kunne gjøres av funksjonell og estetisk art i Dronningens gate (gågata). Gågata var nokså nedslitt, byens bruk og handelsmønster hadde endret seg og sentrum trengte et løft for å motvirke en «forslumming.» Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS utarbeidet ide og konseptskisser (fig. 1 og 4) for ny gågate, og skissene ble lagt frem for innspill på to offentlig møter hvor kommunens beboere, handelsstand, myndigheter og fagmiljø kunne delta og ytre sine meninger. Det ble videre gjennomført et seminar med politikere, kommuneadministrasjon, byarkitekt og plankonsulenter med presentasjon av konsept og diskusjon om ulike faglige temaer. Professor Sigmund Asmervik orienterte om universell utforming. Det ble besluttet å videreføre prosjektet med Moss kommune som prosjekteier og Per Halvorsen som prosjektleder. Det foreligger fra tidlig fase en utredning om universell utforming (Appendiks 3; Asmervik) som i stor grad er tatt til følge. Asmervik har siden fulgt prosjektet som rådgiver under prosjektering, utførelse og i ettertid ved videreutvikling av løsningene. 5

14 ... A 6 Fig. 5 Gågatas sørvestre del

15 DRONNINGENS GATE MOSS... Den nye gågata i Moss ble prosjektert og bygget før ny plan og bygningslov av 2009/10 (PBL) med teknisk forskrift (TEK10) forelå. Diskrimineringsloven (DTL) var heller ikke vedtatt. Begrepet universell utforming var likevel kjent og intensjonene i regelverket samsvarer med hva fagmiljøene i hovedtrekk oppfatter som «god arkitektur». De aller fleste av de forhold som reguleres av loven er derfor hensyntatt. Gågata i Moss ble dermed en slags prøveklut før endelig lovtekst forelå. Gata har blitt referert til som det gode forbildet for flere senere prosjekt. Utgangspunktet for prosjektet var en oversiktlig situasjon med lite trafikale konflikter/problemstillinger. Den er forholdsvis flat med en liten stigning mot nordøst, men med varierende bredde og mange utfordrende innganger. Møblering og aktivisering i gata var et hovedpoeng for å skape en levende sentrumsmagnet. Avveining mellom det spennende konglomeratet av aktiviteter, møter mellom mennesker, og oversiktlig orientering var en utfordring. Det var derfor stort fokus på finne en detaljutforming i hht den kunnskap og erfaring som var tilgjengelig gjennom ekspertise og god medvirkning. Fig. 6 Gågatas nordøstre del 7

16 ... A 8 PROSESS En viktig suksessfaktor i prosjektet har vært at Moss kommune var en hovedaktør og en stor «aksjeeier» i prosjektet. Det sikret en fornuftig fremdrift, en økonomisk garanti for at prosjektet ble gjennomført og at ønsket kvalitet ble oppnådd. En annen viktig faktor for å sikre kvaliteten var at riktig kompetanse var til stede i prosjektet under hele prosessen. Siden konsulenter/ prosjektleder selv la grunnlaget og kjente til vurderingene fra tidligere faser og begrunnelsen for dem, ble de gode intensjonene ivaretatt i hele gjennomføringen. Under prosessen hvor mange aktører var involvert i en rekke faser, var faren for «å miste» informasjon underveis stor. Planlegging bygger på forutsetninger basert på et grunnlag av kunnskap og antakelser. Noen antakelser stemte ikke med den faktiske situasjon. Forundersøkelser og kunnskap som var tilgjengelig under prosjektering hadde mangler, og det oppstod endringer underveis. En læring fra denne prosessen var derfor at det i anbudsdokumentene må tas høyde for at de(n) utførende prosjekterer og detaljerer endrings- og løsningsforslag før gjennomføring. Konseptskisser fra LARK på initiativ fra Moss kommune Medvirkningsprosess med to åpne temamøter bl.a. universell utforming. Revidert forprosjekt godkjent fra byggekomite/spleiselag. Uu kvalitetssikres. Anbudskonkurranse om utførelse manglende krav om detaljering. Gjennomføring med varierende bidrag fra gårdeiere. Fig. 7 Illustrasjon av prosjektets faser FINANSIERING Totalt har opprustning av gågata kostet 20 mill. hvorav gårdeierne har bekostet sine egne løpemeter fasade mot gågata. Dette har gitt en fordeling hvor kommune har bidratt med 75 % av kostnadene og gårdeiere med 25%. De av gårdeierne som ikke ønsket å delta i spleiselaget betaler leie for den gategrunnen de benytter til uteaktiviteter. Noe uklarhet omkring momsregler har skapt litt usikkerhet ved finansiering, men prosjektet holdt budsjett og de av gårdeierne som deltok i spleiselaget har nå stor gevinst i å kunne benytte gata kostnadsfritt under ulike arrangementer. Det er meget populært å benytte gågata til ulike aktiviteter fra barneskirenn til politiske «valgstands.» Fig. 8 Barneskirenn i gågata

17 DRONNINGENS GATE MOSS KONKRET LØSNING... Dronningensgate (gågata) er i siste renovering tilført gatevarme, nytt natursteinsgulv, belysning og gatemøbler med faste parasoller i sosiale grupperinger. Springvann, skulpturer og lekeapparater er organisert med avstand inntil 30 m mellom hver attraksjon. «Nye Gågata» er Mossingenes storstue og gir ramme for en rekke begivenheter året gjennom; som Nasjonaldagen, Mossedagene, matfestival, nissetog, markeder, konsert- og showdager, samt kunst- og kulturfestivaler. Energi Det er lagt varmekabler i hele gågata, fra Kirkegata til Torggata (Høy-vekta). Det er energimessig en stor utgiftspost for kommunen, men dette dekkes i stor grad inn ved sparte brøytekostnader. Det ville medført et høyt timeforbruk å holde gata godt brøytet og strødd manuelt. Faste møbleringselement, kunstinstallasjoner og fontener gjør det umulig å bruke tunge maskiner. Videre spares det på slitasje da strøing ikke er nødvendig. Antallet personskader er meget lavt. Gulv Gulvbelegget i gågata er av granittstein i store formater. Vannrenner samt tilpasninger til kummer og sluk er også i granitt. Det er lagt en sone av smågatestein mot fasader for å oppta varierende fasadeliv, utspring etc. Fig. 9 Gateprofil Fig. 10 Ledelys nedfelt i gangsone 9

18 ... A 10 Ferdselssone Den nordøstlige delen av gågata har et gatesnitt med en buffersone mot fasader i smågatestein, deretter en ferdsels-/gangsone på begge sider og en møbleringssone i midten. Den ene ferdselssonen har en markering/smalt felt (ca 500mm) i sort gabbro som står i god kontrast mot øvrig lys rødlig granitt. Den sorte gabbroen avgrenser ferdselssonen mot møbleringsfeltet, men er ikke taktilt gjenkjennbar. Den andre ferdselssonen avgrenses mot møbleringssonen av en bred vannrenne i lys granitt. Den lyse granitten har mindre kontrast mot øvrig belegning, men det er nedfelt en svak belysning som supplerende kontrast inntil vannrennen. Gulvet i møbleringssonen er stort sett i granittplater, med innslag av smågate-stein. Da det svarte gabbrofeltet ikke er taktilt gjenkjennbart opplever noen synshemmede at det er enklere å følge vannrennen. Fig. 11 Oversiktsbilde fra nordøst som viser soneinndelingene av gågata

19 DRONNINGENS GATE MOSS... Fig. 12 Taktil avgrensning av gangsone. Kantstein med vis 15 mm Fig. 13 Snitt gateprofil Som taktil avgrensning av gangsonen mot fasadebuffersonene er det nedfelt en kantstein i granitt. Den er plassert i smågatesteinfeltet med vis 15 mm. Belysningen er plassert på master i møbleringssonen inntil det sorte gabbrofeltet som avgrenser møbleringsfeltet fra gangsonen. Dette kan oppfattes som litt problematisk i forhold til kollisjon dersom man velger å følge det sorte feltet som et ledefelt. Gatetverrsnittet er smalt og en alternativ plassering av lysarmaturer kunne være på fasadene., men både oppfattelsen av rom og stemningsmiljø ville da blitt endret. 11

20 ... A 12 Transport Gågata er i prinsippet fri for kjørende trafikk. All varetransport og leveranser skal løses via bakgater og atkomst via bakgårder. Fig. 14 Sørvestre del av gågata sett mot vest Den sørvestlige delen av gågata har en annen karakter enn den nordøstlige. Her er gata bredere og avgrenses med bygninger bare på den nordvestre siden. På den sørøstre siden ligger Moss kirke og kirkeparken. Her er møbleringssoner lagt på hver side av gata, mot Kirkeparken og mot bygningsfasadene. Gangsonen ligger i midten avgrenset av en vannrenne på hver Fig. 15 Snitt gateprofil side. Møbleringssonen mot parken er i sterkere grad dedikert lek og gulvet er derfor delvis utført i gummiheller. Her gjøres dessuten vareleveranser i større grad via gågata, noe som vises på slitasjen på gulvdekket spesielt fugene. Denne delen er mindre intim og syklister holder en høyere fart. Tilliggende restauranter og hoteller tar seg også større friheter i fht å benytte gata til uteservering.

21 DRONNINGENS GATE MOSS TILGRENSENDE PROSJEKTER I SENERE TID OPPFØLGING I ETTERTID... Etter oppgraderingen av gågata har det i den senere tid blitt foretatt oppgraderinger i tilgrensende og kryssende gater. Alle er holdt i tilnærmet samme materialbruk, men da disse også må benyttes til biltransport byr det på utfordringer og større kompleksitet. ( figur 16) Kjørearealet har belegning av storgatestein og avgrenses fra gangarealene med store pullerter. Det har ikke blitt plass til et ordentlig møbleringsareal og inngangspartiene er løst med arealkrevende ramper. Dette tilhører ikke det opprinnelige gågateprosjektet. Det har vært gjort få endringer eller opprettinger etter ferdigstillelse. Gata har vært en suksess for handelsstanden og en viktig faktor i å holde liv i et bysentrum. Det har likevel kommet noe kritikk fra Norges Blindeforbund, avd. Østfold med hensyn til blant annet ledelinjeproblematikk, møblering og kontraster. Vannrenne i granitt med avvikende farge fra øvrig lys rødlig granitt tolkes som ledelinje da vannrennen er lett å følge med mobilitets-(blinde-) stokk. «derfor blir blinde gående å vasse i vannrenna.» Det kommunale rådet for funksjonshemmede i Moss kommune har også kommet med kritiske bemerkninger. (figur 17 og 18) Etter en dialog med det kommunale rådet for funksjonshemmede i Moss, Blindeforbundet lokalt og NHF lokalt ble gågata og tilliggende hovedferdselsgater for myke trafikanter gjennomgått av konsulent mht universell utforming og følgende tiltak er iverksatt: Fig. 16 Kronprinsensgt sett østover fra Th. Petersonsgt Fig. 17 Oppslag i Moss avis Fig. 18 Oppslag i Moss avis

22 ... A 14 Gågata Sette i verk tiltak for å få fjernet ulike uønskede objekter som f. eks reklameplakater i sirkulasjons områdene Justere enkelte brede fuger i steinhellebelegget Endre retning på skrapelister ved inngangspartier Vurdere markering rundt lysmastene Vise med oppmerksomhetsfelt og ledelinjer retningsendringen og overgangen fra møblerings sonen i midten av Gågata i den nordøstre delen til møbleringssone mot kirka i den sørvestre delen av Gågata Omdefinere og utbedre området mellom Skoggata og Gågata i enden mot nordøst Lage en samlet plan for å forbedre inngangspartier Forbindelse mellom Gågata og trappa. Etablere varselfelt ved toppen av trappa. Markere visuelt og taktilt området der denne forbindelsen møter Gågata Trappa (ikke del av gågateprosjektet, men utgjør en viktig tverrforbindelse) Kontrastmerke trappeneser Etablere varsel- og oppmerksomhetsfelt Forlenge eksisterende håndlist 300 mm horisontalt utover nederste trappetrinn Etablere ny håndlist i to høyder langs den ene siden av trappa Fig. 19 Utbedringer av trapp OPPFØLGING/STATUS NÅ Siden ideen om en opprustning av gågata i Moss ble til i 2005, har både lovverket, planleggere, målgrupper, øvrige aktører samt kunnskapsnivået innenfor fagfeltet gjennomgått en utvikling. Universell utforming er nedfelt som en nasjonal visjon gjennom handlingsplaner og praktisk politikk. De konkrete minimumskrav er nedfelt i PBL/TEK10 og annet relevant lovverk. Dronningensgate (gågata) i Moss ble til som en prøvestein for visjonen, og har fungert som et forbilde for mange andre prosjekter. Noen løsninger/erfaringer er videreført og videreutviklet, og andre valgt bort av ulike årsaker. Det etterspørres f. eks. litt større (sikkerhets-) avstand fra den gangtrasé som forutsettes benyttet av synshemmede til omkringliggende møbleringselementer. Enda større tydelighet og lesbarhet i de elementer som er ment å oppfattes som ledende til forskjell fra andre signalelementer. Videre påpekes utfordringene ved bruk av smågatestein i gangsoner.

23 DRONNINGENS GATE MOSS VÅR TOTALVURDERING... Dronningensgate «gågata i Moss» er etter vår oppfatning en gate som fremstår som et svært godt eksempel på en velfungerende gate for alle. I etterpåklokskap er det selvsagt noe som kan forbedres, og noe vi kan lære av. Den fysiske tilgjengeligheten for rullestolbrukere er svært god. Det er kun et fåtall innganger som ikke er terskelfrie. Noen av disse har alternativ inngang i umiddelbar nærhet. Det er likevel eksempel på at innganger med trappetrinn har blitt flyttet uten at trinnene er fjernet til tross for at dette hadde vært mulig. Det handler om manglende kunnskap hos tiltakshaver og mangelfull oppfølging fra bygningsmyndighetene. De større fellesinnganger har automatiske skyvedører som fungerer tilfredsstillende, men flere forretninger kunne med fordel montert automatisk døråpner for ytterligere bedring av tilgjengelighet. kan oppfatte dette som noe nedverdigende siden man blir henvist til «å vasse i rennesteinen.» Et tredje ledende element som også er taktilt, er lagt i form av et granittbånd/kantstein med vis 15 mm innfelt i overgangen mellom gangsonen og buffersonen mot fasadene. Det ble registrert at gata blir benyttet som treningsarena for førerhunder. Prinsippene som er benyttet har vist seg å fungere som forbilder for flere andre tilsvarende prosjekter, og videreføres dessuten i tilstøtende sidegater i Moss sentrum. Det er svært komplekst å planlegge, og bygge et miljø som skal ivareta alle hensyn. Det er planlegging i mange dimensjoner; gata og objektenes fysiske utstrekning både over og under gatelegemet, fasade og innganger, eierforhold, og verne-hensyn samt drift og vedlikehold over tid og i alle årstider. Det sier seg selv at den perfekte løsningen blir et kompromiss mellom alle faktorene og en optimalisering av muligheter og hensyn. Mulige årsaker til at gata står seg så godt kan være at det lå godt til rette for en enkel trafikal situasjon, at stignings-forholdene er moderate og at prosessen med planlegging og gjennomføring har vært åpen og god. Orienterbarhet i gågata er også god, men har noen forbedringspunkter som man i nye prosjekter kan unngå. Det sorte kontrastfeltet som avgrenser ferdselssonen er plassert litt for tett inntil lysmaster og møblering i møbleringsfeltet. Feltet tolkes som en ledelinje og ikke bare som en avgrensning av gangsonen. Feltet er ikke taktilt tydelig nok til å fungere for de som benytter seg av taktil informasjon. Noen benytter derfor vannrennen som ledelinje da den er lettere å kjenne taktilt. Det hevdes at synshemmede Fig. 20 Dør flyttet - trinn flyttet med døren Fig. 21 Gårdeier ønsket ikke å være med i spleiselaget 15

24 ... A 16 APPENDIKS 1: Det haster Moss kommune og de næringsdrivende i bykjernen jobber nemlig med et spleiselag for å få finansiert en omfattende oppgradering av Dronningensgate. Dette prosjektet orienterte forvaltningssjef Jens Terkelsen i teknisk etat om på et møte på Mitt Hotell. Han poengterte at det nå gjaldt å handle raskt for handelsstanden i sentrum. Jens Terkelsen viste til krisen for forretningene i bykjernen da Mosseporten senter i sin tid etablerte seg. Og med åpningen av Rygge Storsenter til høsten, presiserte Terkelsen at det nå haster med å oppgradere Gågata. Han fremholdt at kampen om kundene kommer til å bli tøffere enn noensinne. Hard konkurranse mener også lederen i Moss Handelsstandsforening, Finn Frisenfeldt Horn, at det blir. Det er klart at en flott gågate er et konkurransefortrinn, sier han. Flott Det ville jo være galskap hvis vi ikke nå under gravingen for det nye ledningsnettet også la fjernvarme i gatedekket i bykjernen. Sammen med ny belysning, beplantning, gatemøbler og en generell oppgradering kan Moss få landets flotteste Gågate. Han håper at gravingen kan være raskt unnagjort, for stengningen av Kongensgate medførte nemlig en omsetningssvikt på nesten 25 prosent. Men Frisenfeldt Horn fremholder at gravingen i Gågaten virker godt planlagt. Fig. 22 Avisutklipp fra Moss avis som påpeker behov for oppgradering av gågata

25 DRONNINGENS GATE MOSS... Sliter Det understreket også forvaltningssjef Jens Terkelsen. Vi har fått tilbakemeldinger om at flere forretninger i sentrum sliter. Derfor har vi lyttet til ønsket om å unngå graving i sommermånedene og under julehandelen. Mange fremholder at de er helt avhengige av denne omsetningen. Derfor vil vi ta hensyn til dette. Og fordi omsetningen går ned, så har også gårdeierne tatt kontakt med oss for å høre om kommunen kan låne de pengene som de skal bidra med i spleiselaget. Deretter vil de betale oss. Dette skal visst være enklere enn å få lån i banken, understreket Terkelsen. Han gjentok at dette er en sak som det haster med og at bystyret kan fatte sitt vedtak allerede den 26. juni. Dermed kan gravingen starte til høsten. Spennende Under gårsdagens møte ble det ikke presentert skisser for hvordan Gågaten kan bli. Men Jens Terkelsen presenterte bilder fra Oslo, hvor beplantningen er flyttet midt i gaten. Det ble også vist eksempler på belysning, lekeapparater og gatemøbler. Videre ble det påpekt at Moss har mange skulpturer som kan plasseres mer sentralt enn i dag. Prosjektet er kostnadsberegnet til mellom ti og elleve millioner. De næringsdrivende skal bidra med ca. 3,5 millioner. Fig. 23 Avisutklipp fra Moss avis om feiring av åpning av gågata 17