UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM..."

Transkript

1 UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM...

2 ... 2

3 UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM FORORD INNHOLD... Universell utforming i sentrum gjør våre byer og tettsteder til et attraktivt sted å være. Det bidrar til inkludering og deltakelse av mange grupper, det gir gode ringvirkninger for aktivitet og handelsvirksomhet, samtidig som det skaper identitet til nærmiljøet. Denne eksempelsamlingen presenterer åtte forskjellige sentrumsprosjekter fra norske byer og tettsteder, fra mindre steder som Stord og Stranda til byer som Moss og Hamar. Hvert eksempel er et konkret prosjekt eller program som har hatt en ambisjon om å løse tilgjengelighetsutfordringer. Prosjektene er forskjellige men har til felles at de forsøker å løse komplekse utfordringer i det fysiske miljø gjennom gode prosesser i planlegging og prosjektering. Alle prosjekteksemplene som her publiseres er hentet fra kommuner som har deltatt i «Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner», en del av Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Prosjektgruppen har bestått av Arne-Dag Gjærde fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Oddvin Farestveit og Martine Henriette Wilberg fra Deltasenteret i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet. (Bufdir) Berit Barlaup ved ARTi design AS har vært grafisk designer. Vi håper at disse vellykkede gate- og byromprosjekter kan gi inspirasjon til mange nye lokale initiativ. Vi håper også at erfaringene vi her presenterer, fra idestadium til ferdig løsning, kan hjelpe til på veien. Og ikke minst ønsker vi alle lesere lykke til i det viktige arbeidet med å gjøre sentrums-norge universelt utformet! Ottar Brage Guttelvik Fylkesrådmannen i Møre og Romsdal Side Innledning... 4 Universell utforming som strategi... 5 Mangfold og kompleksitet... 5 Presentasjonen av prosjektene... 6 Erfaringer... 7 Moss... A 1-25 Ålesund... B 1-19 Hamar... C 1-19 Gjøvik... D 1-25 Stranda... E 1-13 Trondheim designprogram... F 1-17 Torvet i Trondheim... G 1-15 Stord... H 1-7 Arbeidet med eksempelsamlingen har vært et stort dugnadsprosjekt, der ikke minst de ulike artikkelforfatterne har lagt ned en uvurderlig innsats. Eksempelsamlingen er finansiert gjennom midler fra tidligere Miljøverndepartementet. Møre og Romsdal fylkeskommune er prosjekteier og prosjektet har vært ledet av Deltasenteret. Mari Trommald Direktør i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet Molde, Oslo november 2014 Møre og Romsdal fylkeskommune Deltasenteret, Bufdir... 3

4 ... 4 INNLEDNING Byer og tettsteder har vært og er i kontinuerlig endring i Norge. Byfornyelsesprosesser og tettstedsutviklingsprosjekter blir satt i gang. Sentrumsområdene fortettes og urbaniseres for å bli mer attraktive. Kommunene ønsker å holde på innbyggere og å stimulere handel og næring. Mange jobber for mer levende sentrum med kulturelle tilbud og gode rammer for sosialt samvær. Gater, torg og byrom i sentrumsområder tilrettelegges som en viktig fritidsarena for nordmenn. Og sentrumsområdene er samtidig viktige knutepunkt for offentlig infrastruktur med offentlige tjenester og transporttilbud. I Norsk sammenheng blir sentrum både symbolsk og fysisk stadig viktigere. Det er her innbyggere møtes, skaper, markerer og bekrefter egen, hverandres og felles identitet. Da er det også viktig at alle blir inkludert. Det kan bare gjøres ved at sentrum blir tilgjengelig for alle, slik at hele befolkningen kan delta uansett forutsetninger. Fig. 1 Et tilgjengelig sentrum for alle. Foto: John E. Berg

5 UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM UNIVERSELL UTFORMING SOM STRATEGI MANGFOLD OG KOMPLEKSITET... Universell utforming har vist seg å være en god strategi for å oppnå høy kvalitet på de fysiske omgivelsene våre. Planlegging av våre felles arenaer har alltid handlet om å skape høy kvalitet og invitere til deltakelse. Introduksjonen av universell utforming som begrep og strategi har likevel ført til langt større bevissthet om hvilke kvaliteter som skal til for å inkludere alle, og skape de gode arenaene vi ønsker. Endring i alderssammensetning i Norge begrunner også en slik strategi. Innbyggerne fungerer lenger på selvstendig vis, og er en viktig brukergruppe av sentrum. Dette vil påvirke helsebudsjettene positivt. Universell utforming formidler den avgjørende betydning de ulike detaljløsningene har for sluttresultatet, og knytter dette sammen med behovet for overordnede føringer, samarbeid og prosess. I sentrum innebærer universell utforming alt fra terskler, underlag, veifinning, lydmiljø, lys og kommunikasjon, til infrastruktur, kollektivtilbud og kommune- og samfunnsøkonomi. Universell utforming er et viktig verktøy for å nå de tverrpolitiske mål som gjenspeiles i lovverk og FN-konvensjoner. Utfordringen er å gjennomføre dette i praksis. Gjennom å vise frem eksempler på både prosess og løsninger, er intensjonen å støtte aktører i dette arbeidet. Prosjektene handler alle om de fysiske omgivelser i sentrumsmiljø med et hovedfokus på universell utforming. Men prosjektene har hatt ulike forutsetninger for å lykkes. Noen av prosjektene har vært i bruk over flere år, noen er relativt nye, eller i planleggingsfasen, og noen er programmer som skal være førende for kommende prosjekter. Forskjellig størrelse, omfang, målsettinger og rammebetingelser er viktige faktorer som preger valget av de fysiske løsningene. Kompetansen på universell utforming har vært ivaretatt på ulike måter, av ulike aktører og til ulike faser i prosjektene. Kompleksiteten ved gjennomføring kan ha mange årsaker. Det kan være skiftende politiske beslutningsprosesser, begrenset økonomi, skiftende målsettinger og omfang, eller endrede myndighetskrav som kan være utfordrende å oppfylle. Samtidig er byutvikling i utgangspunktet komplekst, fordi så mange aktører og interesser må bli involvert, og fordi planleggingshorisonten uansett blir ganske lang. Et viktig fellestrekk ved prosjektene i denne samlingen er at tanken om å inkludere alle deler av befolkningen, har ligget som en bevisst føring i optimaliseringen av løsningene. Et annet fellestrekk er at de alle forsøker å løse komplekse utfordringer i de fysiske miljø gjennom gode prosesser i planlegging og prosjektering. Fig. 2 Kompleks materialbruk. Foto: Deltasenteret 5

6 ... 6 Eksemplene er ikke plukket ut som rene glansbilder på universell utforming, men gjenspeiler at det er mulig å oppnå god tilgjengelighet i sentrumsområder gjennom bevisst holdning, gode prosesser og vilje til å prioritere funksjonalitet for hele mangfoldet av befolkningen. Prosjektene har måttet finne kompromisser i valg av løsninger, men alle eksemplene ansees å ha gitt vellykkede resultater innenfor de rammer man har hatt. PRESENTASJONEN AV PROSJEKTENE De konkrete prosjektresultatene er presentert med et fokus på prosess og samarbeid mer en det endelige fysiske sluttresultatet. Noen prosjekter svarer på mange problemstillinger, andre på noen få alt avhengig av prosjektets karakter. Hovedtemaene som er forsøkt besvart har vært følgende: Overblikk over prosjektet som beskriver hva prosjektet handler om, litt bakgrunns-informasjon og motiv for igangsetting. Initiering som omtaler hvem og/eller hva som utløste prosjektet og foranledningen. Aktører og roller som beskriver ildsjeler, aktører, ansvar og kompetanse, formelle og uformelle forhold samt medias interesse. Prosess fra tidlig idefase til sluttføring og drift. Prosessen skal og vil prege sluttresultatet. Det er interessant å vite om beslutningsprosesser har foregått parallelt eller i forkant av prosjektering. Har løsningsforslagene vært omstridt eller omforent? Har det vært gjort alternativvurderinger og har relevante parter blitt involvert og hørt? Viktige veivalg representerer milepæler i prosjektene og er ofte avgjørende for å oppnå suksess. Har viktige faktorer vært mulig å styre eller har faktorer utenfor prosjektets kontroll (over-)styrt prosjektet? Sluttresultatet og endelige løsningsvalg er beskrevet og vurdert. Noen prosjekter er gjennomført før ny lovgivning falt på plass og alle gjeldende lov- og forskriftskrav er derfor ikke oppfylt på alle måter. Et vellykket prosjekt handler også om å optimalisere helheten så langt det lar seg gjøre. Dette er en vesentlig utfordring ved utforming etter myndighetskrav. Oppfølging og status i ettertid forteller om de mål som ble satt, og om de forventninger som lå til prosjektet ble oppfylt, og om kvalitetene holder over tid. I noen prosjekter nevnes også økonomi/kostnader knyttet til drift og vedlikehold.

7 UNIVERSELL UTFORMING I SENTRUM ERFARINGER... Noen viktige erfaringer fra materialet i denne rapporten kan videreformidles til andre prosjekter: En god pådriver, entusiasme samt god forankring kan gjøre mye for sluttresultatet. Noen av prosjektene har oppnådd resultater fordi ildsjeler har bidratt mer enn forventet. Det lønner seg å sikre god prosjektplanlegging, god styring og god og åpen beslutningsprosess. Det er veldig krevende å skalere prosjektet opp eller ned underveis i bygge- og anleggsprosessen. Det er viktig med en klar formidling av prosjektets målsettinger, både løsninger og hensikt til alle ledd i planleggings-, utførelses-, forvaltnings- og vedlike holdskjeden Et godt samarbeidsklima hvor relevante parter blir møtt med respekt, er en forutsetning for å få de gode krefter til å trekke i samme retning. Alle aktører ser utfordringer fra sitt ståsted, og det kan gi mye uheldig friksjon underveis. En tydelig felles målsetting kan gjøre det enklere å arbeide mot et felles mål, ikke mot hverandre. Men det er også hver enkelt aktørs ansvar å se helheten og verdien i felles mål. I noen tilfeller vil det være vanskelig å oppfylle alle krav som stilles til prosjektet. Det gjelder både myndighetskrav og aktørenes krav og ønsker. En åpen og god vurderingsprosess hvor alternativer vurderes opp mot hverandre, og vurderingene dokumenteres, vil være til god hjelp for å ta riktige beslutninger, samt å unngå omkamper i ettertid. En utfordring er å klare å videreføre kunnskapen og erfaringene fra ett prosjekt til nye tiltak, aktører og myndigheter. I kommuner med få tilsvarende prosjekter er det vanskelig å bygge opp kompetanse. Det kan være 50 år til neste gang. Da er det nyttig om erfaring kan hentes i nabokommuner. Det er nødvendig at det blir avsatt ressurser til mindre justeringer og oppfølging /vedlikehold av de gode løsningene som er valgt, ellers taper både prosjektet og investeringen verdi. 7

8 ...

9 DRONNINGENS GATE MOSS... A

10 ... A 2 Prosjektfakta Landskapsarkitekt: Landskapsarkitektene Berg & Dyring AS Beliggenhet: Dronningensgate i Moss sentrum Oppdragsgiver/Byggherre: Moss kommune Byggeår/Ferdigstilt: juni 2009 Prosjektperiode: mars desember 2010 (inkl. komplettering) Areal/Størrelse: 5200 m2 Kostnad inkl mva: ca 20 mill. inkl. fjernvarmeanlegg Prosjektansvarlig: Per Halvorsen, Overingeniør i Moss kommune Rådgivere/konsulenter: Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS m/rådgiver, Prof. Sigmund Asmervik (Universell utforming) Entreprenør: Stensetting AS v/lasse og Per-Arne Løkkeberg m/rådgivere tekniske fag. Anleggsgartner: Stensetting AS v/lasse og Per-Arne Løkkeberg Prosjektgruppe: Byarkitekt, Byingeniør, Handelsforening/gårdeiere Finansieringskilde/sponsor: Moss kommune, Gårdeiere... Bakgrunn... Prosess... Finansiering... Konkret løsning... Energi... Gulv... Ferdselssone... Transport... Den sørvestlige delen av gågata... Tilgrensende prosjekter i senere tid... Oppfølging i ettertid... Gågata... Forbindelse mellom gågata og trappa... Trappa... Oppfølging/status nå... Vår totalvurdering... Appendiks 1... Appendiks 2... Appendiks 3... Fotnoter og referanser... Side

11 DRONNINGENS GATE MOSS BAKGRUNN... Gågata i Moss ble etablert på 1960-tallet og skal da ha vært landets første i sitt slag. 1 Forrige gang gata ble oppgradert var i Siden da har konkurransen om kundene blitt hardere, og handelslekkasjen ut av sentrum større. En helt nyoppusset gågate var et av tiltakene som i 2005 skulle trekke kundene tilbake og øke aktivitetsnivået i sentrum og i Dronningensgate på strekningen Vincents Buddes plass Moss kirke. Moss har gjennomgått store endringer de siste tiårene 2. Store tunge industribedrifter som skipsverft, glassverk og papirindustri er nå nedlagt. Fra å være en av landets mest utpregede industribyer har handel og servicevirksomhet overtatt for industrien i stor grad. Det er etablert flere kjøpesentre utenfor byens sentrum og Moss har i perioder vært preget av en utarming av sentrumsaktiviteter. Sentrumsplanarbeidene i Moss startet i Den første sentrumsplanen ble vedtatt som kommunedelplan med direkte gjennomføringshjemmel som utløste store investeringer i Moss Sentrum. Gjeldende Kommunedelplan SENTRUM ble vedtatt av Moss bystyre , med rullering hvert 4. år. 1. rullering ble vedtatt av Moss bystyre Den ble enstemmig vedtatt og er fortsatt gjeldende. I tilknytning til sentrumsplanen ble det vedtatt ny lokal forskrift for Arkitekturpolitisk program og estetiske retningslinjer (designhåndbok) for Moss sentrum. Fig. 1 Illustrasjon fra ide/konseptfase 3

12 ... A 4 Fig. 2 Sentrumsplan Moss

13 DRONNINGENS GATE MOSS... Fig. 3 Kartutsnitt Moss sentrum Fig. 4 Kartutsnitt Gågata Sentrumsoffensiven er et handlingsprogram/oppfølgingsprogram for sentrumsplanen som kjøres parallelt med rulleringsarbeidet. Som del av arbeidene inngikk også et nytt kollektivtrafikksystem, som nå er implementert i Moss. I forbindelse med rullering av sentrumsplanen og samtidig med behovet for å gjøre arbeider på VA anlegg under og i byens gågate fikk Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS v/john Berg i oppdrag av Moss kommune å vurdere hvilke tiltak som kunne gjøres av funksjonell og estetisk art i Dronningens gate (gågata). Gågata var nokså nedslitt, byens bruk og handelsmønster hadde endret seg og sentrum trengte et løft for å motvirke en «forslumming.» Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS utarbeidet ide og konseptskisser (fig. 1 og 4) for ny gågate, og skissene ble lagt frem for innspill på to offentlig møter hvor kommunens beboere, handelsstand, myndigheter og fagmiljø kunne delta og ytre sine meninger. Det ble videre gjennomført et seminar med politikere, kommuneadministrasjon, byarkitekt og plankonsulenter med presentasjon av konsept og diskusjon om ulike faglige temaer. Professor Sigmund Asmervik orienterte om universell utforming. Det ble besluttet å videreføre prosjektet med Moss kommune som prosjekteier og Per Halvorsen som prosjektleder. Det foreligger fra tidlig fase en utredning om universell utforming (Appendiks 3; Asmervik) som i stor grad er tatt til følge. Asmervik har siden fulgt prosjektet som rådgiver under prosjektering, utførelse og i ettertid ved videreutvikling av løsningene. 5

14 ... A 6 Fig. 5 Gågatas sørvestre del

15 DRONNINGENS GATE MOSS... Den nye gågata i Moss ble prosjektert og bygget før ny plan og bygningslov av 2009/10 (PBL) med teknisk forskrift (TEK10) forelå. Diskrimineringsloven (DTL) var heller ikke vedtatt. Begrepet universell utforming var likevel kjent og intensjonene i regelverket samsvarer med hva fagmiljøene i hovedtrekk oppfatter som «god arkitektur». De aller fleste av de forhold som reguleres av loven er derfor hensyntatt. Gågata i Moss ble dermed en slags prøveklut før endelig lovtekst forelå. Gata har blitt referert til som det gode forbildet for flere senere prosjekt. Utgangspunktet for prosjektet var en oversiktlig situasjon med lite trafikale konflikter/problemstillinger. Den er forholdsvis flat med en liten stigning mot nordøst, men med varierende bredde og mange utfordrende innganger. Møblering og aktivisering i gata var et hovedpoeng for å skape en levende sentrumsmagnet. Avveining mellom det spennende konglomeratet av aktiviteter, møter mellom mennesker, og oversiktlig orientering var en utfordring. Det var derfor stort fokus på finne en detaljutforming i hht den kunnskap og erfaring som var tilgjengelig gjennom ekspertise og god medvirkning. Fig. 6 Gågatas nordøstre del 7

16 ... A 8 PROSESS En viktig suksessfaktor i prosjektet har vært at Moss kommune var en hovedaktør og en stor «aksjeeier» i prosjektet. Det sikret en fornuftig fremdrift, en økonomisk garanti for at prosjektet ble gjennomført og at ønsket kvalitet ble oppnådd. En annen viktig faktor for å sikre kvaliteten var at riktig kompetanse var til stede i prosjektet under hele prosessen. Siden konsulenter/ prosjektleder selv la grunnlaget og kjente til vurderingene fra tidligere faser og begrunnelsen for dem, ble de gode intensjonene ivaretatt i hele gjennomføringen. Under prosessen hvor mange aktører var involvert i en rekke faser, var faren for «å miste» informasjon underveis stor. Planlegging bygger på forutsetninger basert på et grunnlag av kunnskap og antakelser. Noen antakelser stemte ikke med den faktiske situasjon. Forundersøkelser og kunnskap som var tilgjengelig under prosjektering hadde mangler, og det oppstod endringer underveis. En læring fra denne prosessen var derfor at det i anbudsdokumentene må tas høyde for at de(n) utførende prosjekterer og detaljerer endrings- og løsningsforslag før gjennomføring. Konseptskisser fra LARK på initiativ fra Moss kommune Medvirkningsprosess med to åpne temamøter bl.a. universell utforming. Revidert forprosjekt godkjent fra byggekomite/spleiselag. Uu kvalitetssikres. Anbudskonkurranse om utførelse manglende krav om detaljering. Gjennomføring med varierende bidrag fra gårdeiere. Fig. 7 Illustrasjon av prosjektets faser FINANSIERING Totalt har opprustning av gågata kostet 20 mill. hvorav gårdeierne har bekostet sine egne løpemeter fasade mot gågata. Dette har gitt en fordeling hvor kommune har bidratt med 75 % av kostnadene og gårdeiere med 25%. De av gårdeierne som ikke ønsket å delta i spleiselaget betaler leie for den gategrunnen de benytter til uteaktiviteter. Noe uklarhet omkring momsregler har skapt litt usikkerhet ved finansiering, men prosjektet holdt budsjett og de av gårdeierne som deltok i spleiselaget har nå stor gevinst i å kunne benytte gata kostnadsfritt under ulike arrangementer. Det er meget populært å benytte gågata til ulike aktiviteter fra barneskirenn til politiske «valgstands.» Fig. 8 Barneskirenn i gågata

17 DRONNINGENS GATE MOSS KONKRET LØSNING... Dronningensgate (gågata) er i siste renovering tilført gatevarme, nytt natursteinsgulv, belysning og gatemøbler med faste parasoller i sosiale grupperinger. Springvann, skulpturer og lekeapparater er organisert med avstand inntil 30 m mellom hver attraksjon. «Nye Gågata» er Mossingenes storstue og gir ramme for en rekke begivenheter året gjennom; som Nasjonaldagen, Mossedagene, matfestival, nissetog, markeder, konsert- og showdager, samt kunst- og kulturfestivaler. Energi Det er lagt varmekabler i hele gågata, fra Kirkegata til Torggata (Høy-vekta). Det er energimessig en stor utgiftspost for kommunen, men dette dekkes i stor grad inn ved sparte brøytekostnader. Det ville medført et høyt timeforbruk å holde gata godt brøytet og strødd manuelt. Faste møbleringselement, kunstinstallasjoner og fontener gjør det umulig å bruke tunge maskiner. Videre spares det på slitasje da strøing ikke er nødvendig. Antallet personskader er meget lavt. Gulv Gulvbelegget i gågata er av granittstein i store formater. Vannrenner samt tilpasninger til kummer og sluk er også i granitt. Det er lagt en sone av smågatestein mot fasader for å oppta varierende fasadeliv, utspring etc. Fig. 9 Gateprofil Fig. 10 Ledelys nedfelt i gangsone 9

18 ... A 10 Ferdselssone Den nordøstlige delen av gågata har et gatesnitt med en buffersone mot fasader i smågatestein, deretter en ferdsels-/gangsone på begge sider og en møbleringssone i midten. Den ene ferdselssonen har en markering/smalt felt (ca 500mm) i sort gabbro som står i god kontrast mot øvrig lys rødlig granitt. Den sorte gabbroen avgrenser ferdselssonen mot møbleringsfeltet, men er ikke taktilt gjenkjennbar. Den andre ferdselssonen avgrenses mot møbleringssonen av en bred vannrenne i lys granitt. Den lyse granitten har mindre kontrast mot øvrig belegning, men det er nedfelt en svak belysning som supplerende kontrast inntil vannrennen. Gulvet i møbleringssonen er stort sett i granittplater, med innslag av smågate-stein. Da det svarte gabbrofeltet ikke er taktilt gjenkjennbart opplever noen synshemmede at det er enklere å følge vannrennen. Fig. 11 Oversiktsbilde fra nordøst som viser soneinndelingene av gågata

19 DRONNINGENS GATE MOSS... Fig. 12 Taktil avgrensning av gangsone. Kantstein med vis 15 mm Fig. 13 Snitt gateprofil Som taktil avgrensning av gangsonen mot fasadebuffersonene er det nedfelt en kantstein i granitt. Den er plassert i smågatesteinfeltet med vis 15 mm. Belysningen er plassert på master i møbleringssonen inntil det sorte gabbrofeltet som avgrenser møbleringsfeltet fra gangsonen. Dette kan oppfattes som litt problematisk i forhold til kollisjon dersom man velger å følge det sorte feltet som et ledefelt. Gatetverrsnittet er smalt og en alternativ plassering av lysarmaturer kunne være på fasadene., men både oppfattelsen av rom og stemningsmiljø ville da blitt endret. 11

20 ... A 12 Transport Gågata er i prinsippet fri for kjørende trafikk. All varetransport og leveranser skal løses via bakgater og atkomst via bakgårder. Fig. 14 Sørvestre del av gågata sett mot vest Den sørvestlige delen av gågata har en annen karakter enn den nordøstlige. Her er gata bredere og avgrenses med bygninger bare på den nordvestre siden. På den sørøstre siden ligger Moss kirke og kirkeparken. Her er møbleringssoner lagt på hver side av gata, mot Kirkeparken og mot bygningsfasadene. Gangsonen ligger i midten avgrenset av en vannrenne på hver Fig. 15 Snitt gateprofil side. Møbleringssonen mot parken er i sterkere grad dedikert lek og gulvet er derfor delvis utført i gummiheller. Her gjøres dessuten vareleveranser i større grad via gågata, noe som vises på slitasjen på gulvdekket spesielt fugene. Denne delen er mindre intim og syklister holder en høyere fart. Tilliggende restauranter og hoteller tar seg også større friheter i fht å benytte gata til uteservering.

21 DRONNINGENS GATE MOSS TILGRENSENDE PROSJEKTER I SENERE TID OPPFØLGING I ETTERTID... Etter oppgraderingen av gågata har det i den senere tid blitt foretatt oppgraderinger i tilgrensende og kryssende gater. Alle er holdt i tilnærmet samme materialbruk, men da disse også må benyttes til biltransport byr det på utfordringer og større kompleksitet. ( figur 16) Kjørearealet har belegning av storgatestein og avgrenses fra gangarealene med store pullerter. Det har ikke blitt plass til et ordentlig møbleringsareal og inngangspartiene er løst med arealkrevende ramper. Dette tilhører ikke det opprinnelige gågateprosjektet. Det har vært gjort få endringer eller opprettinger etter ferdigstillelse. Gata har vært en suksess for handelsstanden og en viktig faktor i å holde liv i et bysentrum. Det har likevel kommet noe kritikk fra Norges Blindeforbund, avd. Østfold med hensyn til blant annet ledelinjeproblematikk, møblering og kontraster. Vannrenne i granitt med avvikende farge fra øvrig lys rødlig granitt tolkes som ledelinje da vannrennen er lett å følge med mobilitets-(blinde-) stokk. «derfor blir blinde gående å vasse i vannrenna.» Det kommunale rådet for funksjonshemmede i Moss kommune har også kommet med kritiske bemerkninger. (figur 17 og 18) Etter en dialog med det kommunale rådet for funksjonshemmede i Moss, Blindeforbundet lokalt og NHF lokalt ble gågata og tilliggende hovedferdselsgater for myke trafikanter gjennomgått av konsulent mht universell utforming og følgende tiltak er iverksatt: Fig. 16 Kronprinsensgt sett østover fra Th. Petersonsgt Fig. 17 Oppslag i Moss avis Fig. 18 Oppslag i Moss avis

22 ... A 14 Gågata Sette i verk tiltak for å få fjernet ulike uønskede objekter som f. eks reklameplakater i sirkulasjons områdene Justere enkelte brede fuger i steinhellebelegget Endre retning på skrapelister ved inngangspartier Vurdere markering rundt lysmastene Vise med oppmerksomhetsfelt og ledelinjer retningsendringen og overgangen fra møblerings sonen i midten av Gågata i den nordøstre delen til møbleringssone mot kirka i den sørvestre delen av Gågata Omdefinere og utbedre området mellom Skoggata og Gågata i enden mot nordøst Lage en samlet plan for å forbedre inngangspartier Forbindelse mellom Gågata og trappa. Etablere varselfelt ved toppen av trappa. Markere visuelt og taktilt området der denne forbindelsen møter Gågata Trappa (ikke del av gågateprosjektet, men utgjør en viktig tverrforbindelse) Kontrastmerke trappeneser Etablere varsel- og oppmerksomhetsfelt Forlenge eksisterende håndlist 300 mm horisontalt utover nederste trappetrinn Etablere ny håndlist i to høyder langs den ene siden av trappa Fig. 19 Utbedringer av trapp OPPFØLGING/STATUS NÅ Siden ideen om en opprustning av gågata i Moss ble til i 2005, har både lovverket, planleggere, målgrupper, øvrige aktører samt kunnskapsnivået innenfor fagfeltet gjennomgått en utvikling. Universell utforming er nedfelt som en nasjonal visjon gjennom handlingsplaner og praktisk politikk. De konkrete minimumskrav er nedfelt i PBL/TEK10 og annet relevant lovverk. Dronningensgate (gågata) i Moss ble til som en prøvestein for visjonen, og har fungert som et forbilde for mange andre prosjekter. Noen løsninger/erfaringer er videreført og videreutviklet, og andre valgt bort av ulike årsaker. Det etterspørres f. eks. litt større (sikkerhets-) avstand fra den gangtrasé som forutsettes benyttet av synshemmede til omkringliggende møbleringselementer. Enda større tydelighet og lesbarhet i de elementer som er ment å oppfattes som ledende til forskjell fra andre signalelementer. Videre påpekes utfordringene ved bruk av smågatestein i gangsoner.

23 DRONNINGENS GATE MOSS VÅR TOTALVURDERING... Dronningensgate «gågata i Moss» er etter vår oppfatning en gate som fremstår som et svært godt eksempel på en velfungerende gate for alle. I etterpåklokskap er det selvsagt noe som kan forbedres, og noe vi kan lære av. Den fysiske tilgjengeligheten for rullestolbrukere er svært god. Det er kun et fåtall innganger som ikke er terskelfrie. Noen av disse har alternativ inngang i umiddelbar nærhet. Det er likevel eksempel på at innganger med trappetrinn har blitt flyttet uten at trinnene er fjernet til tross for at dette hadde vært mulig. Det handler om manglende kunnskap hos tiltakshaver og mangelfull oppfølging fra bygningsmyndighetene. De større fellesinnganger har automatiske skyvedører som fungerer tilfredsstillende, men flere forretninger kunne med fordel montert automatisk døråpner for ytterligere bedring av tilgjengelighet. kan oppfatte dette som noe nedverdigende siden man blir henvist til «å vasse i rennesteinen.» Et tredje ledende element som også er taktilt, er lagt i form av et granittbånd/kantstein med vis 15 mm innfelt i overgangen mellom gangsonen og buffersonen mot fasadene. Det ble registrert at gata blir benyttet som treningsarena for førerhunder. Prinsippene som er benyttet har vist seg å fungere som forbilder for flere andre tilsvarende prosjekter, og videreføres dessuten i tilstøtende sidegater i Moss sentrum. Det er svært komplekst å planlegge, og bygge et miljø som skal ivareta alle hensyn. Det er planlegging i mange dimensjoner; gata og objektenes fysiske utstrekning både over og under gatelegemet, fasade og innganger, eierforhold, og verne-hensyn samt drift og vedlikehold over tid og i alle årstider. Det sier seg selv at den perfekte løsningen blir et kompromiss mellom alle faktorene og en optimalisering av muligheter og hensyn. Mulige årsaker til at gata står seg så godt kan være at det lå godt til rette for en enkel trafikal situasjon, at stignings-forholdene er moderate og at prosessen med planlegging og gjennomføring har vært åpen og god. Orienterbarhet i gågata er også god, men har noen forbedringspunkter som man i nye prosjekter kan unngå. Det sorte kontrastfeltet som avgrenser ferdselssonen er plassert litt for tett inntil lysmaster og møblering i møbleringsfeltet. Feltet tolkes som en ledelinje og ikke bare som en avgrensning av gangsonen. Feltet er ikke taktilt tydelig nok til å fungere for de som benytter seg av taktil informasjon. Noen benytter derfor vannrennen som ledelinje da den er lettere å kjenne taktilt. Det hevdes at synshemmede Fig. 20 Dør flyttet - trinn flyttet med døren Fig. 21 Gårdeier ønsket ikke å være med i spleiselaget 15

24 ... A 16 APPENDIKS 1: Det haster Moss kommune og de næringsdrivende i bykjernen jobber nemlig med et spleiselag for å få finansiert en omfattende oppgradering av Dronningensgate. Dette prosjektet orienterte forvaltningssjef Jens Terkelsen i teknisk etat om på et møte på Mitt Hotell. Han poengterte at det nå gjaldt å handle raskt for handelsstanden i sentrum. Jens Terkelsen viste til krisen for forretningene i bykjernen da Mosseporten senter i sin tid etablerte seg. Og med åpningen av Rygge Storsenter til høsten, presiserte Terkelsen at det nå haster med å oppgradere Gågata. Han fremholdt at kampen om kundene kommer til å bli tøffere enn noensinne. Hard konkurranse mener også lederen i Moss Handelsstandsforening, Finn Frisenfeldt Horn, at det blir. Det er klart at en flott gågate er et konkurransefortrinn, sier han. Flott Det ville jo være galskap hvis vi ikke nå under gravingen for det nye ledningsnettet også la fjernvarme i gatedekket i bykjernen. Sammen med ny belysning, beplantning, gatemøbler og en generell oppgradering kan Moss få landets flotteste Gågate. Han håper at gravingen kan være raskt unnagjort, for stengningen av Kongensgate medførte nemlig en omsetningssvikt på nesten 25 prosent. Men Frisenfeldt Horn fremholder at gravingen i Gågaten virker godt planlagt. Fig. 22 Avisutklipp fra Moss avis som påpeker behov for oppgradering av gågata

25 DRONNINGENS GATE MOSS... Sliter Det understreket også forvaltningssjef Jens Terkelsen. Vi har fått tilbakemeldinger om at flere forretninger i sentrum sliter. Derfor har vi lyttet til ønsket om å unngå graving i sommermånedene og under julehandelen. Mange fremholder at de er helt avhengige av denne omsetningen. Derfor vil vi ta hensyn til dette. Og fordi omsetningen går ned, så har også gårdeierne tatt kontakt med oss for å høre om kommunen kan låne de pengene som de skal bidra med i spleiselaget. Deretter vil de betale oss. Dette skal visst være enklere enn å få lån i banken, understreket Terkelsen. Han gjentok at dette er en sak som det haster med og at bystyret kan fatte sitt vedtak allerede den 26. juni. Dermed kan gravingen starte til høsten. Spennende Under gårsdagens møte ble det ikke presentert skisser for hvordan Gågaten kan bli. Men Jens Terkelsen presenterte bilder fra Oslo, hvor beplantningen er flyttet midt i gaten. Det ble også vist eksempler på belysning, lekeapparater og gatemøbler. Videre ble det påpekt at Moss har mange skulpturer som kan plasseres mer sentralt enn i dag. Prosjektet er kostnadsberegnet til mellom ti og elleve millioner. De næringsdrivende skal bidra med ca. 3,5 millioner. Fig. 23 Avisutklipp fra Moss avis om feiring av åpning av gågata 17

Universell utforming i sentrum. Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming 2014-15

Universell utforming i sentrum. Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming 2014-15 Universell utforming i sentrum Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming 2014-15 Oppstartssamling - Gardermoen 24. 25. november 2014 Sentrumsprosjekter Byer og tettsteder har vært og er

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Tilgjengelighet- Universell utforming.

Tilgjengelighet- Universell utforming. . Tilgjengelighet og universell. Skilting av innvendige bygg. Ledelinje. Glassmarkører. . I diskriminerings - og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1.2009, er både offentlig og privat virksomhet

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune

Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for

Detaljer

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse:

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Rapportdato: 27. oktober 2015 Kompleksnr. 1026 Bygg nummer: 10771 Areal: Sum tiltak: Satsingsår: 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Høgskole Harstad Havnegata 9 9405 Harstad Oslo, 27. oktober 2015 VISTA

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Slik gjør vi det på Sortland

Slik gjør vi det på Sortland Slik gjør vi det på Sortland Bakgrunn Rådet for funksjonshemmede Miniseminar med befaring, Planlegging og program Gjennomføring Erfaringer 14.10.08, Anna Bongo Johansen. Brukerrepresentant, Rådet for funksjonshemmede,

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Gode råd ved utforming av butikk

Gode råd ved utforming av butikk Butikk for alle 1 Gode råd ved utforming av butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

7-41 Planløsning, størrelse og utforming

7-41 Planløsning, størrelse og utforming 7-41 Planløsning, størrelse og utforming 1. Generelle krav Et funksjonelt godt byggverk er ulykkesforebyggende, der fare for skade på personer må unngås. Korte og enkle trafikklinjer som minst mulig krysser

Detaljer

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti.

GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. GJØVIK BIBLIOTEK OG DE NÆRE OMGIVELSER. Strekningen fra buss-stopp i Strandgata til inngangsparti. Buss-stoppet i Strandgata. Skiltet med buss-stopp blir borte under skyggen av trekronene. Rutetabellen

Detaljer

Gode råd til en bedre utformet butikk

Gode råd til en bedre utformet butikk Butikk for alle Gode råd til en bedre utformet butikk Nesten daglig er vi innom butikken på hjørnet eller et kjøpesenter. For synshemmede og eldre kan utfordringene være mange, men med et enkelt grep kan

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Neiden tollsted. Notat. Gjennomgang av tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2014 bygg. Byggenr. 8049. Kompleksnr. 2509

Neiden tollsted. Notat. Gjennomgang av tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2014 bygg. Byggenr. 8049. Kompleksnr. 2509 Rapportdato: 11.04.2013 Kompleksnr. 2509 Byggenr. 8049 BTA: 178,8 m 2 Sum anbefalte tiltak: 445 100 Satsningsår 2014 Kompleksnavn: Neiden tollsted Byggnavn: Neiden tollsted Neiden tollsted Notat Gjennomgang

Detaljer

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Innledning Krav til publikumsbygg: 12-1 Krav til byggverk 12-3 Krav om heis 12-4 Krav til inngangsparti

Detaljer

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Gangvei, balkong, rekkverk. Arbeidslokaler og driftsbygninger i landbruket

Gangvei, balkong, rekkverk. Arbeidslokaler og driftsbygninger i landbruket 3 Fallskader Hjemmeulykker utgjør i dag den største gruppen av ulykker. Mange av ulykkene skyldes uforsiktighet, skjødesløshet, fysiske svekkelser eller «hendelige uhell». Undersøkelser indikerer imidlertid

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 11/1538-38 5434/13 033 24.06.2013

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 11/1538-38 5434/13 033 24.06.2013 Tjenesten for funksjonshemmede Møtereferat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 11/1538-38 5434/13 033 24.06.2013 Møtedato: 05.06.2013 Sted: Litun senter Tid: 10.00-12.00 Til stede: Referatet sendes til: Deltakerne

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

Universell utforming en utfordring?

Universell utforming en utfordring? Universell utforming en utfordring? Et inkluderende samfunn et inkluderende bygg? Eksempler fra praksis. Hvilke krav stiller markedet? Må det nye virkemidler til? Trine Presterud Universell utforming AS

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven

Universell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2146

Ombudets uttalelse i sak 11/2146 Vår ref.: Dato: 11/2146-08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2146 I klagen hevdes det at virksomheten ikke oppfyller sin plikt til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

SKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com

SKILTMAL for. bygg. November 2012. Foto: Crestock.com SKILTMAL for fylkeskommunale bygg November 2012 Foto: Crestock.com INNHOLD Generelt 2 Fonter 2 Farger 2 Logo 2 Skilt kombinert med lyd 2 Henvisninger 2 Innvendige skilt 3 Teknisk merking 3 Dørskilt 3 Avdelingsskilt

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

MATERIALPLAN FOR GATEGULVET I LANGGATA MED SIDEGATER.

MATERIALPLAN FOR GATEGULVET I LANGGATA MED SIDEGATER. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/06148-12 Saksbehandler Berit Solheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 11.12.2013 MATERIALPLAN FOR GATEGULVET I LANGGATA MED SIDEGATER. SAKEN GJELDER

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Tilsynsrapport med universellutforming. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i

Detaljer

Fire gateoppgraderingsprosjekter

Fire gateoppgraderingsprosjekter Fire gateoppgraderingsprosjekter K2 Bergen 9. mars 2015 Thor Arne Jørgensen Daglig leder Universell Utforming AS Universell Utforming AS.. kvalitetssikrer planer og u1ører rådgivning ved nye og eksisterende

Detaljer

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak. Universell utforming Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.no Universell utforming- publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy Systematisering

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12. Vår ref.: Dato: 11/2143 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Advokatene Hellenes, Aune, Sveen & Jølberg DA ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Kartlegging av status universell utforming i kommunale publikumsbygg Stange Kommune 2014 / 2015

Kartlegging av status universell utforming i kommunale publikumsbygg Stange Kommune 2014 / 2015 Kartlegging av status universell utforming i kommunale publikumsbygg Stange Kommune 2014 / 2015 Anne Lene Trosviken Ergoterapeut og rådgiver universell utforming i Stange Stange Kommune 20.000 innbyggere

Detaljer

Skilting av kommunale bygninger

Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Skilting av kommunale bygninger Bakgrunn Trondheim kommune har utarbeidet en designmanual for grafisk profil, og bruken av den nye profilen er godt implementert i organisasjonen.

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10.

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10. UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN NKF «Jobb smartere» 23.10.14 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder Hva er universell utforming

Detaljer

Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging

Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging Drammen Eiendom KF Sjekkliste Universell utforming Til bruk ved planlegging av nybygg og ombygging Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes

Detaljer

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger Universell utforming Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger NS 11001-1:2009 NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Universell utforming innebærer

Detaljer

Prinsippene for universell utforming- TEK10 uteareal-hva er gjort ved St.Olav?

Prinsippene for universell utforming- TEK10 uteareal-hva er gjort ved St.Olav? Solveig Dale, rådgiver universell utforming Trondheim kommune, Trond Heggem, prosjektleder Asplan Viak Prinsippene for universell utforming- TEK10 uteareal-hva er gjort ved St.Olav? Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

Strategier for gjennomføring av tiltak K2 samling, Bergen 09.03.15

Strategier for gjennomføring av tiltak K2 samling, Bergen 09.03.15 Rådgiver universell utforming Solveig Dale Strategier for gjennomføring av tiltak K2 samling, Bergen 09.03.15 Foto: Carl-Erik Eriksson Politisk bestilling: Hvordan er universell utforming ivaretatt i SFO-

Detaljer

Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november. Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune.

Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november. Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune. Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune. Presentasjon av Stange kommune Bakgrunn for prosjektet Utvikling av kartleggingsverktøy

Detaljer

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming

Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Stabsenhet for byutvikling, rådgiver Solveig Dale Trondheim kommunes arbeid med universell utforming Vedlegg til årsrapport 2010, Trondheim, 27.05.2011 Foto: Carl-Erik Eriksson Styringsnivå, styringsverktøy

Detaljer

Presentasjon v/ Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon v/ Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon v/ Solveig Dale Universell utforming Tradisjonelt har man prosjektert ut fra mål og sanser denne idealmannen til Leonardo Da Vinci har. Sirkelen må utvides til å omfatte flere brukergrupper

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder

Detaljer

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Del-rapport i Risør kommunes 5-årige prosjekt som pilotkommune for Universell utforming. Risør, oktober 2006 Side 2 av 2 Forord:

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Vår ref.: Dato: 11/2141 13.05.2013 Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Jobzone Larvik har trapp med to trinn i sitt inngangsparti. Virksomheten

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

7-41 Planløsning, størrelse og utforming

7-41 Planløsning, størrelse og utforming 7-41 Planløsning, størrelse og utforming 1 Generelle krav Et funksjonelt godt byggverk er ulykkesforebyggende. Korte og enkle trafikklinjer som minst mulig krysser hverandre, er en forutsetning for rasjonell

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014. Trine Presterud Universell utforming AS Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 2 september 2014 Trine Presterud Universell utforming AS Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll

Detaljer

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE (En ekstrakt av Arve J. Nilsens foredrag i Risør 5.mai 2010, knyttet til fremleggelse av Prosessverktøyet

Detaljer

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-3 (1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer