SAMMEN OM TOFTE /// STEDSUTVIKLINGSPROSJEKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMEN OM TOFTE /// STEDSUTVIKLINGSPROSJEKT"

Transkript

1 SAMMEN OM TOFTE /// STEDSUTVIKLINGSPROSJEKT STATUS 2011 OG HANDLINGSPLAN 2012 /// AUGUST 2011

2 OPPDRAGSGIVER Hurum kommune Prestegårdsalleen Klokkarstua KONSULENT Plan Urban AS Storgata Oslo

3 FORORD Sammen om Tofte er et stedsutviklingsprosjekt som har sin opprinnelse i flere planer vedtatt for Hurum kommune og stedet Tofte. Det er et politisk ønske om å utnytte den kunnskapen og informasjonen som er samlet opp gjennom flere år med planlegging på kommuneplan- og detaljplannivå. I løpet av de siste 10 år har det vært mye prosess og diskusjon, men lite handling. Hovedmålet nå er derfor at det skal skje noe! Det er et stort engasjement på Tofte og det skjer nå mindre tiltak hele tiden, takket være enkelte ildsjeler i lokalbefolkningen. Stedsutviklingsprosjektet skal bidra til at det som skjer lokalt settes inn i en større sammenheng. Det skal bidra til at det blir enklere å velge hvilke prosjekter kommunen og stedet skal gå videre med. Hvilke tiltak henger sammen og hvilke tiltak bør det satses på med en gang? Hvilke forslag til tiltak bør modnes ytterligere? Denne rapporten er en sammenstilling av det arbeidet som er gjort til nå i stedsutviklingsprosjektet på Tofte. Her er samlet materiell fra gjennomført mulighetsstudie, kommunens prioriterte satsingsområder, utført arbeid i 2011 og handlingsplan for videre arbeid fra Rapporten er behandlet i styringsgruppa for prosjektet 9. august Prioriteringer i handlingsplanen er justert på grunnlag av referat fra dette møtet. Rapporten er utarbeidet av Plan Urban på grunnlag av materiell fra kommunens arbeidsgrupper. Hurum kommune er oppdragsgiver med Kari Skive Stuvøy som prosjektleder. Runar Henanger er oppdragsleder for Plan Urban. Der annet ikke er oppgitt i rapporten er figurer og bilder fra Plan Urban. Foto av ungdom på side 21, 38 og 55 er benyttet med tillatelse fra foresatte. Plan Urban AS Oslo, 18.august 2011 SIDE 3

4

5 INNHOLD 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT Innledning Tidligere planer 9 2 /// MÅL OG INTENSJONER Sammen om Tofte Konkretisering av mål 10 3 /// TOFTE I Blågrønn struktur Bygningsfunksjoner Vei og trafikk Kvalitet for hvem? 20 4 /// ARBEIDSGRUPPER - STRATEGIDISKUSJONER Mandat og deltakere Gruppe 1 Toftesamfunnet Gruppe 2 Tofte sentrum Gruppe 3 Næring Gruppe 4 Vei og trafikk 26 5 /// GRUNNLAG FOR VURDERING Kriterier 27 6 /// MULIGE TILTAK Gata med parkeringsstrategi Kyststien Tofte torg og markedsplass Handlehavn i sentrum Tofte Brygge Apotekerstranda og Roseparken Skjæra Bjerkelunden, ungdomskole og idrettshall Aktivitetstilbud og organiserte fritidsaktiviteter Ekernparken Revitalisering av Toftes bygg Prosessverktøy og strategier Mobilitetsstrategi Tofte fritidssenter Deltakelse og oppfølging 54 9 /// PARK / MØTEPLASS / KYSTSTI Gjennomføring Status og ambisjonsnivå Apotekerstranda og Roseparken Kyststi byggetrinn /// GATA GJENNOM TOFTE Gjennomføring Status og ambisjonsnivå Viktige strakstiltak Trinnvis gjennomføring av tiltak /// ESTETISK VEILEDER & GRØNTPLAN Gjennomføring Status og ambisjonsnivå Vurderte tema /// MOBILITET (BUSS, BÅT, TAXI) Gjennomføring Status og ambisjonsnivå Ungdom og off. kommunikasjon /// HANDLINGSPLAN Aktivitetstilbud Park / Møteplass / Kyststi Gata gjennom Tofte Estetisk veileder & Grøntplan Mobilitet (buss, båt, taxi) /// VEDLEGG Idékatalog Delrapporter arbeidsgruppene 80 7 /// SAMMEN OM TOFTE Prioriterte satsingsområder Gjennomføring våren /// AKTIVITETSTILBUD Gjennomføring Status og ambisjonsnivå 52 SIDE 5

6 TOFTE I HURUM HAR TROLIG VERDENS BESTE PANORAMAUTSIKT OVER OSLOFJORDEN. HER BOR I DAG 3000 MENNESKER, OMKRANSET AV INDUSTRIHISTORIE HELT TILBAKE TIL 1897, DA TOFTE CELLULOSEFABRIKK A/S & CO BLE TIL. HISTORIEN ER PREGET AV OPP- OG NEDTURER FOR DET LILLE SAMFUNNET VED FJORDEN. I KOMMUNEN PÅGÅR NÅ ET STEDSUTVIKLINGS- PROSJEKT MED VISJON SAMMEN OM TOFTE. OFFENTLIGE MYNDIGHETER, INNBYGGERE OG NÆRINGSLIVET SKAL SAMMEN BIDRA TIL AT TOFTE ER ET GODT STED Å BO OG Å VOKSE OPP. SIDE 6

7 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT 1.1 INNLEDNING I den siste stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk (St.meld.nr.25: Lokal vekstkraft og framtidstru) holder Regjeringen fast på den samme politikken som tidligere, og vil at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Regjeringen mener også at attraktive lokalsamfunn blir stadig viktigere som begrunnelse for bosted Overordnede planleggingsprinsipper Etter Plan- og bygningsloven skal planlegging og utvikling på alle nivåer fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner [ ] sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter [ ] vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives [ ] Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene ( 1-1 Lovens formål). Bærekraftig planlegging, som innebærer et reelt samspill mellom tema som økonomi, kultur, økologi og sosiale hensyn, skal altså ligge til grunn for stedsutviklingen på Tofte Stedsutvikling Et stedsutviklingsprosjekt kan brukes som grunnlag for gjennomføring av konkrete tiltak for å fremme attraktivitet. Utført mulighetsstudie er utgangspunkt for å definere og prioritere slike prosjekter. Det kan være kommunens egne prosjekter eller samarbeidsprosjekter med andre offentlige myndigheter eller private aktører. Samarbeid kan bestå i å arbeide med finansiering og gjennomføring av prosjektene til beste for samfunnet og befolkningen Sammen om Tofte Hurum kommune har som forutsetning at prosjektarbeidet skal forankres i følgende strategi:» Stedsutvikling på Tofte skal skje i tett samarbeid med innbyggere og næringsliv.» Stedsutvikling på Tofte bygger på vedtatt Kommuneplan for Hurum kommune for perioden for målområdene: Det gode lokalsamfunn, Befolkning og lokal tjenesteproduksjon og Nærings-, bolig- og rekreasjonskommunen.» Fokus må rettes mot gjennomføring av tiltak og aktiviteter på kort sikt, og mot mer langsikte planer/tiltak.» Tettstedsutviklingen skal skje utfra miljømessige og estetiske hensyn.» Vedtatt reguleringsplan og handlingsplaner danner grunnlag for tiltak knyttet til vei, areal og trafikksikringstiltak for Tofte sentrum.» Tidligere gjennomført Etisk prosess på Tofte skal hensyntas i prosjektet.» Positiv utvikling av identitet, profil og omdømme skal være sentralt i alle deler av prosjektet. Fra kommunens side har prosjektet vært organisert tilpasset innholdet i de ulike fasene. Prosjektet er hele tiden blitt ledet av en styringsgruppe. Flere ulike arbeidsgrupper har deltatt underveis. Kommunen har også hatt prosjektledelsen. I 2010 var følgende involvert: Styringsgruppe Anne Hilde Rese, Ordfører (leder) Odd Beston, Plan og utviklingsutvalget Lars Sæthre, Plan og utviklingsutvalget Kent Lippert, Olsen Plan og utviklingsutvalget Geir Stave, Plan og utviklingsutvalget Arne Hjort, Hurum Næringsråd Ivar Granum, Tofte Nærmiljøforum Per Kr. Myhre, vara Tofte Nærmiljøforum Trond Røed, vara for politisk valgte Prosjektgruppe Kari Skive Stuvøy, Rådmannen (leder) Anne Berit Sørli, Kultur/plan/bygg Hiwa Suleyman, Plan og bygg Kjersti Østbye, Hurum drift Eva Reymert, SLT koordinator Ellen Styff, Kommunestyret Kent Lippert Olsen, Kommunestyret Pia Glesne Nordhagen, vara Kommunestyret Magne Myhrene, politisk valgt Gunn Torill Homme Mathisen, vara politisk valgt Roger Olsen, Tofte handelsstand Per Kristian Myhre, Hurum nærmiljøforum Heidi Grundvig, Hurum Næringsråd Roy Andersen, vara Hurum Næringsråd SIDE 7

8 Høsten 2010 var fire arbeidsgrupper engasjert i strategidiskusjoner med forslag til tiltak som et underlag for arbeidet med mulighetsstudien. Her var representanter fra kommunen, velforeninger, grunneiere, næringsliv, eiendomsutviklere, Husbanken, Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. Resultater presenteres i kapittel 4 Arbeidsgrupper - strategidiskusjoner. I tillegg sørget en hurtigarbeidende gruppe i løpet av våren 2010 for gjennomføring av prioriterte tiltak i sommerhalvåret. Våren 2011 har prosjektet vært noe enklere organisert, og hatt større fokus på gjennomføring av prioriterte tiltak. Arbeidsgrupper har jobbet med planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak, basert på prioriterte satsingsområder. Dette arbeidet presenteres senere i denne rapporten. Plan Urban har bistått med prosjektledelse, tilrettelegging for lokal prosess, mulighetsstudie og sluttrapport med handlingsplan. Denne rapporten inneholder dokumentasjon av arbeidet som er gjort til nå. Materialet skal gi styringsgruppa, prosjektgruppa og arbeidsgruppene felles forståelsesramme for mulighetene på Tofte. På grunnlag av dette skal prosjektene som er kommet opp vurderes og prioriteres. Målet er at arbeidet skal resultere i en sammenheng av tiltak som kan realiseres, både på kort og lang sikt. FAKTABOKS UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Verdigrunnlaget er likestilling, ikkediskriminering og like muligheter for alle. Kilde: Universell utforming. ng/universell_utforming_5973 lest Mulighetsstudien På Tofte er det tidligere gjort mye arbeid, men ikke alt har vært tilgjengelig for alle som er involvert i prosjektet. Tidligere kartlegging har både omfattet ideer til tiltak fra Toftes befolkning og faglige innspill. I mulighetsstudien har vi konsentrert arbeidet om tilegning og systematisering av eksisterende materiell. I tillegg er det laget temasider for blågrønn struktur, bygg, samt vei og trafikk (jfr. Kapittel 3). Dette arbeidet er basert på flere befaringer på Tofte og dialog med styringsgruppa, Prosjektgruppa og de fire arbeidsgruppene. Kommunen har hatt ønske om at kartlegging og analyse skulle gjøres enkel. FAKTABOKS 1.2 BIOLOGISK MANGFOLD Mennesker er en del av økosystemene, og er avhengig av at de fungerer. Økosystemene forsyner oss med tjenester som rent vann, mat, oksygen, drikke, ved og byggematerialer. De bidrar også til å forhindre erosjon og binde CO2. Naturen har også verdi for oss gjennom rekreasjon og opplevelse. Samtidig er biologisk mangfold viktig for at naturen selv kan tilpasse seg klimaendringer. Et rikt mangfold er derfor naturens egen livsforsikring Kilde: Klimaendringer - Hva skjer med naturen og hva kan vi gjøre? Direktoratet for naturforvaltning FAKTABOKS 1.3 MEDVIRKNING Mulighetsstudien har til hensikt å vise hvordan Toftes gode kvaliteter og ubenyttet potensial kan utnyttes og foredles. Det gis korte beskrivelser av mulighetene som er kommet opp i løpet av prosessen (jfr. Kapittel 6). Mange av tiltakene kom opp tidlig. Med kartlegging av muligheter har disse tiltakene blitt utdypet eller konkretisert, i tillegg til at nye har kommet til. Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Kilde: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) lest SIDE 8

9 1.2 TIDLIGERE PLANER Materiell fra tidligere utført planarbeid omfatter både overordnede planer og vedtak, aktuelle analyser, samt konkrete planer for gjennomføring. Her følger en oversikt over det viktigste med relevans for stedsutviklingsprosjektet. arealutvikling av Tofte sentrum for bl.a. miljøgate, kyststi og bebyggelse. Arealene i et belte på begge sider av fv. 281 gjennom Tofte sentrum er inkludert ned til sjøen og tilliggende eiendommer på oversiden. Planen forutsetter store investeringer i gata. Reguleringsplanen er vedtatt i Miljøgateplan 2002 Utarbeiding av miljøgateplan var et oppdrag ledet av kommunen, med delfinansiering fra Buskerud fylkeskommune og Södra Cellulose. Rapporten har ingen formell status men ble lagt til grunn for reguleringsplan for Tofte sentrum (se nedenfor). Aktuelle saker fra Planutvalget Det foreligger tre saker fra 2008 som i hovedsak er oppfølgingssaker til reguleringsplan for Tofte sentrum. Dette er enkeltsaker som har ledet videre til oppstart av stedsutviklingsprosjektet. Temaene er integrert i arbeidet. Sakene er: Etisk prosess 2004 Dette er et arbeid som er gjennomført av kommunen i forbindelse med rullering av kommuneplan. Arbeidet ble realisert med bred deltakelse i form av flere allmøter, fremtidsverksted for ungdom og møter med næringslivet. Arbeidet var et utgangspunkt for kommuneplanen og er kimen til stedsutviklingsprosjektet. Rapporten fra fremtidsverkstedet, et delprosjekt for ungdom, ga nyttig informasjon om hvordan ungdom på Tofte ser på stedet, og hva de ønsker seg. Det er viktig å merke seg at arbeidet ble gjort for seks år siden. Ungdommene som deltok i verkstedet er i dag blitt så mye eldre at de har startet en ny fase i livet. Arbeidet er gjennomført av Hurum kommune. Utvikling av småbåthavner 2005 Arbeidet med utvikling av småbåthavner var del av et større prosjekt for å legge til rette for båthavner og brygger i åtte kommuner. Dokumentet har begrenset betydning som føring i forhold til stedsutviklingsprosjektet, men det gir viktig inspirasjon for videre arbeid. Kommuneplan for Hurum Samfunnsdelen Samfunnsdelen i kommuneplanen utgjør et sentralt grunnlag som konkretiserer kommunens mål for fremtiden innen alle felt. Mål for stedsutviklingsprosjektet er forankret i kommuneplanen. Gjeldende kommuneplan er vedtatt i Reguleringsplan for Tofte sentrum Planen danner et viktig utgangspunkt for stedsutviklingsprosjektet. Den gir konkrete rammer for» Miljøgate (sak 21/08) om kommunens oppfølgingsansvar for prosjektet miljøgate.» Handlingsplan trafikksikring og forskjønning Tofte (sak 42/08).» Trafikksikring og forskjønning i Tofte sentrum, oppfølging av miljøgateplan (sak 88/08). Aktuelle saker fra Kommunestyret Fritidssenter for unge (sak 83/09): Vedtak om at fritidssenteret skal rustes opp. Dette danner et viktig utgangspunkt for stedsutviklingsprosjektet Stedsutviklingsprosjekt på Tofte (sak 84/09): Vedtak om å sette i gang stedsutviklingsprosjektet Sammen om Tofte. Stedsutviklingsprosjektet springer ut fra de tidligere sakene og er en konsekvens av det arbeidet. Studentoppgaver Det er i 2006 gjennomført 5 oppgaver av studenter ved Arkitekthøyskolen i Oslo i 2006:» Morfologisk analyse» Historisk analyse Tofte» Hva er planstatus?» Landskapsanalyse» Kyststi som sentrumsutvikling Dette er stort sett metodeoppgaver med flere gode innspill som kan videreføres på Tofte. Både arbeidsgruppene og vi i Plan Urban har benyttet studentoppgavene som utgangspunkt for innspill til stedsutviklingsprosjektet. SIDE 9

10 2 /// MÅL OG INTENSJONER 2.1 SAMMEN OM TOFTE Mål for stedsutviklingsprosjektet er vedtatt i kommunestyret (sak 84/09). Disse omhandler bo- og oppvekstmiljø, næringsvirksomhet og stedets attraktivitet. Mål er presentert i faktaboks Disse har vært retningsgivende for hvordan arbeidsgruppene er satt sammen. Stedsutviklingsprosjektet har følgende intensjoner:» Det skal jobbes for realisering av tiltak på både kort og lang sikt.» Det er viktig å få frem realiserbare tiltak som har stor synlig effekt.» Aktuelle tiltak skal ses i sammenheng, for å sikre en samlet gevinst.» Påvirkningsarbeid overfor andre aktører og bidragsytere skal prioriteres.» Samarbeid med lokalt næringsliv og beboere ved gjennomføring er viktig. 2.2 KONKRETISERING AV MÅL Mulighetsstudien handler om å forstå og utkrystallisere de viktige oppgavene for Tofte. Kommunens målsetninger har vært utgangspunktet for vårt arbeid. For å konkretisere og bearbeide disse målene videre har vi søkt å skille mellom tiltak som omhandler prosess med tilhørende forslag til prosessverktøy som estetisk veileder, og tiltak som kan omsettes direkte i fysisk og sosial utvikling. I det videre arbeidet er det helt sentralt at alle disse oppgavene ses i sammenheng. Det vil bidra til at stedsutviklingen på Tofte gir helhetlige løsninger. Prosjektet Sammen om Tofte har som intensjon at aktørene i fellesskap definerer Toftes identitet. Det kan skje gjennom å styrke nettverk i form av bedre transportmuligheter mellom kommunens aktivitetstilbud og bedre samspill mellom sosiale nettverk. Det bør også arbeides aktivt for at det skjer ringvirkninger mellom disse temaene, eksempelvis mellom nærings- og fritidsaktiviteter, kommunikasjon og trafikk. Det er en klar intensjon med arbeidet at det skal medføre handling både på kort og lang sikt. FAKTABOKS 2.1 TOFTE SKAL OPPLEVES SOM ET TRYGT OG GODT STED Å BO OG Å VOKSE OPP I» Ivareta grønne lunger, som lekeplasser, plasser for idrett og fysisk aktivitet, slik at disse fungerer som sosiale møteplasser i eller i tilknytting til boligområdene.» Ha offentlige bygg som er åpne og tilgjengelige for flerbruk.» Arbeide for egnede samlings- og møteplasser for barn, unge og voksne.» Styrke kultur og kulturaktiviteter som ledd i å skape identitet og fellesskap. FAKTABOKS 2.2 TOFTE SENTRUM SKAL UTVIKLES TIL ET TRIVELIG, AKTIVT OG ATTRAKTIVT SENTRUM FOR ALLE» Ha offentlige rom med trivelige miljøer- og møteplasser.» Ta utgangspunkt i vedtatt reguleringsplan og handlingsplaner ift forskjønning, trafikk, vei og arealbruk og iverksette tiltak.» Utarbeide en estetisk veileder.» Utarbeide en prioritert handlingsplan for bruken av kommunale bygg i sentrum inkludert økonomiske hensyn. FAKTABOKS 2.3 TOFTES EKSISTERENDE NÆRING SKAL IVARETAS OG VIDEREUTVIKLES, OG DET SKAL TILRETTELEGGES FOR AT NYE ARBEIDS- PLASSER ETABLERES» Skape grunnlag for et rikere handels- og servicetilbud i Tofte.» Utarbeide lokal handlingsplan med utgangspunkt i Strategisk næringsplan for Hurum.» Utvikle en langsiktig vei og arealstrategi for Tofte, som ledd i fremtidig næringsutvikling. FAKTABOKS 2.4 TOFTES ATTRAKSJONER OG REKREASJONSKVALITETER SKAL VIDEREUTVIKLES» Kartlegge og prioritere tiltak.» Utarbeide handlingsplan for tiltak og aktiviteter på kort og lang sikt. SIDE 10

11 Vi ser at følgende spørsmål kan trekkes ut av de fire målene: Hva slags steder vil vi ha?» Offentlige, åpne og tilgjengelige flerbruksrom.» Trivelige og identitetsskapende offentlige miljøer og møteplasser.» Grønne lunger og kulturarenaer for aktivitet. Hvilke forberedelser og prosesser må til?» Kartlegge aktuelle samlings- og møteplasser.» Styrke kultur og kulturaktiviteter som ledd i å skape identitet og fellesskap. Hvilke prosessverktøy kan vi bruke?» Vedtatt reguleringsplan.» Langsiktig vei- og arealstrategi for Tofte, som ledd i næringsutvikling.» Handlingsplan for tiltak og aktiviteter på kort sikt.» Prioritert handlingsplan for bruk av kommunale bygg i sentrum.» Lokal handlingsplan med utgangspunkt i Strategisk næringsplan for Hurum.» Handlingsplaner: Forskjønning, trafikk, vei og arealbruk.» Estetisk veileder.» Grøntplan. Figur 2.1 Det er et mål i Tofte om å styrke identitet og fellesskap ved å legge til rette for og skape et nettverk av møteplasser som er fleksible både i hvordan de brukes og hvem de brukes av. Figuren illustrerer hvordan alle elementene på et sted henger sammen. Eksisterende og nye aktiviteter, arbeidsplasser og trafikktiltak styrkes ved et helhetlig plangrep. SIDE 11

12 Figur 2.2 Vi skiller mellom tiltak som omhandler prosess, med tilhørende forslag til prosessverktøy, og tiltak som kan omsettes i fysisk endring og sosial utvikling. I det videre arbeidet med stedsutvikling på Tofte må alle oppgavene ses i sammenheng, slik at tiltakene virker godt i en helhet. Illustrasjonen viser et grensesnitt mellom mål og tiltak og hvordan prosessen kan deles i utarbeidelse av mål som konkretiseres med tiltak for realisering i 2011 og fremover. SIDE 12

13 SIDE 13

14 3 /// TOFTE I BLÅGRØNN STRUKTUR Det befolkningen på Hurum setter mest pris på er nærheten til sjøen og til Hurummarka (fra Ordførerens innledning til vår første samling på Tofte i mars 2010). Forholdet kommer også klart frem av Figur 3.1. hvor vi ser Toftes beliggenhet mellom det blå og det grønne. Åskammer og bratte fjellskrenter er spesielle visuelle kjennetegn særlig sett fra fjorden. Marka og fjorden knyttes sammen av åpne bekkedrag Parker, solitærtrær og alleer Strendene kan ses som Toftes viktigste parkdrag og møtesteder. Samtlige strender fremstår med en enkel standard. Dette er med på å gi Tofte en spesiell sjarm. Samtidig kommer det frem av innspill fra arbeidsgruppene at det er ønskelig at strendene ryddes tidligere siden de tas i bruk allerede ved påsketider. Dette er altså et tiltak som vil forbedre strendene som rekreasjonsareal og attraksjon. Eiketreet på Apotekerstranda er ett av få store solitærtrær i Tofte sentrum. Store gamle trær har en viktig økologisk funksjon i tillegg til at de er viktige som visuelt opplevelseselement. Roseparken ligger mellom Apotekerstranda og Fjordgløtt. Her er det skulptur, benker og hagevekster. I dag fremstår parken som utilgjengelig. Roseparken er heller ikke mye brukt. Fotballbanen på Bjerkelunden er en idrettspark. Styrking av idrettsparken vil øke kvaliteten på rekreasjons- og aktivitetsmuligheter på Tofte. Foran Samfunnshuset er det et mindre parkareal. Parken fremstår i dag som forholdsvis ustelt og ligger i tillegg gjemt bak et busskur. Lindeallèen i Østre Strandvei er et viktig kulturminne. Gatetrær kan, sammen med åpne overvannsløsninger, med fordel brukes mer på Tofte for å videreutvikle den blågrønne strukturen. 5 Bjerkelunden Lindealléen Figur 3.1 Blågrønn struktur på Tofte. Nummerering henviser til foto på motsatt side. SIDE 14

15 3.1.2 Stier, sykkel- og turveier Det strekker seg gang- og sykkelvei gjennom hele studieområdet. I sentrum er dette turveinettet fragmentert. Variasjoner i terreng og natur, med tanke på Hurummarka og strandsonen, gir mange muligheter for tur- og sykkelløyper for mennesker med ulike behov. Utvikling av Tofte Strand, med boliger og fellesfunksjoner, vil sannsynligvis føre til at sykkelveien sør for sentrum får økt bruk Kyststi og båthavner Dagens kyststi er en sjarmerende turvei som er merket med blå maling. Stien fører både over svaberg og gjennom kratt. Noen steder er det vanskelig å forstå hvor stien går videre. Dessuten er smettene opp til Vestre/Østre Strandvei vanskelige å finne. Rapport om traseens hindringer og mangler forteller om steder hvor stien er oppdelt og/eller utilgjengelig og hvor det er behov for bedre skilting. Båthavnene er viktige utfartssteder for bruk av fjorden. Oppgradering av disse knutepunktene vil forbedre muligheter for rekreasjon og være attraksjonspunkter på Tofte. Figur 3.2 Bildene viser Skjæra (1) med brygge og havutsikt, de karakteristiske fjellskrentene (2) som rammer inn Tofte i nord, Apotekerstranda (3) med eiketreet, Roseparken ligger bakenfor mot nord, lindealléen i Østre Strandvei (4) som er en flott portal inn til Tofte fra nordøst, idrettsparken med stor fotballbane på Bjerkelunden (5) og Bakkestranda (6). SIDE 15

16 3.2 BYGNINGSFUNKSJONER Figur 3.3 viser kart med oversikt over bygningsfunksjoner i Tofte sentrum. De er lokalisert mellom to store industriområder. Reguleringsplan for transformasjon av industrianlegget i sør, Tofte Strand, til boligformål er nå vedtatt (kommunestyrevedtak ). På Tofte Strand er det planer for leiligheter, sykehjem, næring, hotell og svømmebasseng. Flere boliger og flere folk vil ha positiv innvirkning på Toftesamfunnet. Bebyggelse knyttet til offentlig service og næring ligger i hovedsak mellom Apotekerstranda i vest og Tofte Båthavn i øst. Södra Cell og Statkraft sitt nye anlegg for utvinning av energi fra saltvann ligger nordøst i studieområdet. En særegenhet ved Tofte er navnene som er knyttet til bebyggelsen. Gjenbruk og utvikling av bygg som Fjordgløtt, Cassablanca, Bikuben, Kontortoppen og Infohuset har vært hyppig oppe i arbeidsprosessen til nå Bygg i endring og tomme hus Gjennom prosjektarbeidet er det diskutert gjenbruk og ombruk av eksisterende bygningsmasse. Dette har vært knyttet til de bygg som allerede er under opprustning eller som skal opprustes. Samfunnshuset og Skoledalen 3 har fått midler til opprustning, og arbeidet er igangsatt. Biblioteket er ikke vurdert som oppussingsprosjekt, men det er nevnt som et sted der det er mulig å tilrettelegge for flere og nye aktiviteter. Det samme gjelder bygget som huser Toftes legekontor. I tillegg er Toftes tomme bygg en ressurs som i diskusjoner i prosjektarbeidet er viet mye oppmerksomhet. For Toftesamfunnet er det helt sentralt at disse byggene får nye funksjoner med positiv ringvirkning i miljøet. I dag fremstår de tomme husene som forholdsvis skjemmende for helhetsinntrykket av Tofte. Flere av dem har gjenspikrede vinduer og er i generelt dårlig stand. Samtidig ligger disse byggene sentralt til og representerer et stort potensial for nytenkning. Figur 3.3 Oversikt over bygningsfunksjoner i Tofte. Det er et stort omfang av tomme bygg. SIDE 16

17 Figur 3.4 Bildene viser det flotte Samfunnshuset (1) som opprustes i dag, Tofte brygge (2) hvor det røde båthuset er tomt, Skoledalen 3 (3), Fjordgløtt (4), Biblioteket (5), Sagene senter (6), Södra Cell (7), Infohuset (8). SIDE 17

18 3.3 VEI OG TRAFIKK Veien gjennom Tofte sentrum har en vakker start med Lindealléen i Østre Strandvei, nord for Södra Cell. På veiarealet i sentrum er så å si alt asfaltert, både grøfter og trafikkdelere. Det gir et grått inntrykk. Den vegetasjonskledte fjellknausen nord av hovedveien ved Ebernesertoppen, og den høye muren mot menighetshuset, fungerer i dag som fine grønntinnslag. Samtidig kan fjellknausen oppfattes som uoversiktlig. Veien gjennom Tofte skifter fra å være forholdsvis åpen til å være trang. Slike endringer gir variasjon på strekningen. Ved utvikling av veien kan dette brukes bevisst for å markere ulike soner og kjennemerker i sentrum Parkering Det hersker parkeringsanarki i Tofte sentrum. De tilrettelagte parkeringsplassene som ligger nært opp mot gata er sjeldent fulle. Dette gjelder for eksempel parkeringen bak bankbygget og Skoleplassen i helgene. Vi må kunne akseptere å gå litt lengre for å få et triveligere sentrum! (utsagn fra folkemøtet på Tofte i ). I veien står det biler parkert både i busslomme og nært opptil fortau. Dette gir inntrykk av et rotete sentrum. I tillegg hindrer det fremkommelighet og oversikt i gata Overvannshåndtering Overvannshåndtering i tilknytning til veien har vært et tema både på Apotekerstranda og Bakkestranda. Den hurtigarbeidende gruppa har, med sin innsats våren 2010, sørget for strakstiltak som har bedret dette forholdet noe på kort sikt. I sentrum er det også problemer knyttet til håndtering av overvann. Aktuelle problemområder må kartlegges nærmere. Det anbefales at overvannsløsninger ses i sammenheng med utvikling av blågrønn struktur Bussholdeplasser og overganger Fotgjengerovergang og busslommer er generelt uheldig plassert i forhold til naturlig kryssing og lesbarhet. Busskuret ved siden av Samfunnshuset er estetisk sett ugunstig plassert. Figur 3.5 Illustrasjon av dagens vei og trafikk i Tofte tettsted. Legg merke til alle avkjørslene til fylkesveien. SIDE 18

19 Figur 3.6 Bildene viser fotgjengerovergang midt i en busslomme (1), møte mellom harde og myke trafikkanter (2), asfalterte midtdelere (3), asfaltert grøft (4), vegetasjon ved Ebernesertoppen (5 og 6) som noen hevder gir dårlig sikt, bil parkert i busslomme (7) og generelt mye asfalt i sentrum (8). SIDE 19

20 3.4 KVALITET FOR HVEM? Når vi snakker om kvaliteter og utfordringer på et sted er det viktig å relatere dette til målgruppe. En småbarnsmor, en pensjonist og en tenåring har svært forskjellige kriterier for hva som gjør et sted bra Fysiske kvaliteter Noen kvaliteter eller karaktertrekk ved Tofte fremstår som entydig positive i innspill fra alle arbeidsgruppene og i ulike møtesammenhenger. Spesielt er det mulighetene som kan knyttes til Toftes naturgrunnlag. Beliggenheten med utsikt, mye sol og varme i tillegg til skogen og fjorden er en viktig ressurs både for de som kommer utenfra og de som opplever Tofte i hverdagen. Enighet rundt dette går også på tvers av generasjoner. Den store andelen av folk som både bor og jobber på Tofte gir potensial for aktivitet i sentrum hele døgnet også dagtid (fra Yngve Carlson, sosiolog, Kommunenes Sentralforbund, på kick-off møtet i september 2010). Tofte har historiske spor etter industrisamfunnet i form av treplanting, parker og arbeiderboliger. Fabrikkbyggene er også karakteristiske for Tofte, og meningen om dem er delte. De kan ses som arealkrevende bygg som gir både støy og tidvis dårlig lukt. Samtidig er industrien grunnlaget for Tofte som sted. Slik har disse byggene en rolle som levebrød og som kulturinnslag. For en som kommer utenfra kan fabrikkene i hver ende både trigge nysgjerrighet om stedet og virke som en utfordring for attraktiviteten. Jo mer en lærer om Tofte jo mer kommer det frem hvor nære bånd som eksisterer mellom Toftes identitet og fabrikken. Figur 3.7 Sammenstilling av utsagn registrert i dokumentasjon fra Fremtidsverkstedet på Tofte i SIDE 20

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

«Utvikling av Otta som regionsenter»

«Utvikling av Otta som regionsenter» «Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L19

Hurum kommune Arkiv: L19 Hurum kommune Arkiv: L19 Saksmappe: 2016/218 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 28.01.2016 A-sak. Sætre sentrum - Arealdisponeringsplan for område BS 7 Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Planutvalget 08.03.2016

Detaljer

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Marit Sunde Gjøvik Stedsanalyser Formål: Utvikle stedets særtrekk og kvaliteter og gjøre stedet funksjonelt og attraktivt for de som bor, bruker og

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte på Hadsel rådhus 28/2-2017 i kommunestyresalen. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Hensikten med innlegget

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder Andreas G Stensland sivilarkitekt og prosjektleder Byløft II - Tjenna i sentrum 2036 Bakgrunn Kommunestyrets bestilling Formålet med et mulighetsstudie Involvering Organisering Avgrensing m/fokusområder

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Kommunedelplan for Holmsbu/Rødtangen/Kana SAMFUNNSDELEN

Kommunedelplan for Holmsbu/Rødtangen/Kana SAMFUNNSDELEN Kommunedelplan for Holmsbu/Rødtangen/Kana SAMFUNNSDELEN Visjon: Visjon for kommunedelen Holmsbu, Rødtangen og Kana: Levende og trygt område med særpreg I visjonen ligger at området skal være levende og

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Rollag

Åpent møte om Stedsutvikling Rollag Åpent møte om Stedsutvikling Rollag Stasjonsfruene mandag 4. juni 2012 Formål med møtet Informere, motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre arbeidet Stifte Velforening og velge styre Velge

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder

Sluttrapport BOLYST. Egil Tofte, virksomhetsleder Frist: 01.12.2015 Sendes til: postmottak@kmd.dep.no Til: Fra: KMD Nord-Fron kommune Dato: 30.11.2015 Sluttrapport BOLYST Nord-Fron kommune benevnte Vinstra som BY fra september-2013. Det ble i den forbindelse

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Agenda

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru Telefon:

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru Telefon: SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/2917 /46203/15-PLNID Heidi Bjøru 23.09.2015 L12 Telefon: 77 79 03 01 Saken skal behandles i følgende utvalg: x Byrådet PLAN ID 1846 OMRÅDEREGULERING

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Lyngenløftetet helhetlig stedsutviklingsprosjekt

Lyngenløftetet helhetlig stedsutviklingsprosjekt Lyngenløftetet helhetlig stedsutviklingsprosjekt Innledning Oppmerksomheten rundt Lyngen vokser både sommer og vinter, og Lyngen og Lyngsalpene er internasjonalt kjent som ski-destinasjon, potensialet

Detaljer

Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær

Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær Hanne K. Jakhelln, prosjektleder Landskonferanse om stedsutvikling 2008, Bodø 1. september 15.09.2008 1 Den verdifulle kystkulturen i Nordland Hovedmål

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Områdereguleringsplan for Vestby sentrum. Medvirkningsnotat Februar 2016

Områdereguleringsplan for Vestby sentrum. Medvirkningsnotat Februar 2016 Områdereguleringsplan for Vestby sentrum Medvirkningsnotat Februar 2016 1 1 INNLEDNING Krav til medvirkning i alle planprosesser er nedfelt i Plan- og bygningslovens 5-1: «Enhver som fremmer planforslag

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Hovedplan for vei og trafikk Prosessplan

Hovedplan for vei og trafikk Prosessplan Hovedplan for vei og trafikk 2017-2020 Prosessplan Vedtatt lagt ut til off. ettersyn av Utvalg for plan og samferdsel: 10.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 1 2. Målsettinger - planbehov... 2

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Forslagsstiller: for Michael Z. Uchto Arendal kommune, mars 2011 0 DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Siste revisjonsdato

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling: Skolene presenterer sine innspill til planarbeidet for Vikersund sentrum

Detaljer

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-8 varsles det at MDH Arkitekter SA på vegne av Skien kommune starter arbeidet med

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 01.06.2010 057/10 KNO Kommunestyret 17.06.2010 079/10 KNO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:PLANID-, K1-143 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune 2013-2025 Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag 6.9.2013 Prosessen så langt Planstrategi vedtatt 18.09.2012 Oppstartmøte i Trondheim 25.-26.10.2012 Folkemøter

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010 Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 816 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010 Planbeskrivelse 71/8 Øra, 816 Reipå Side 1 av 7 7. oktober 2010 Reguleringsplan for

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Velkommen til Granavollen!

Velkommen til Granavollen! Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Kommunedelplan trafikksikkerhet

Kommunedelplan trafikksikkerhet Kommunedelplan trafikksikkerhet Forslag til planprogram 12.10.2016 Nes kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Hovedproblemstillinger i ny plan... 2 3. Utredningsbehov... 3 4. Mål i planen... 3 4.1. Resultatmål...

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

SOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID

SOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID SOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID Folkemøte om Kommunedelplan for Sollihøgda Hole kommune 18. mars 2014 Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO 1327 Lysaker, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks +47 67 125840

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2016/447-1 Arkiv: L12 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: 02.03.2016 Endring av reguleringsplan for Risør sentrumforslagsstiller: Risør kommune Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring: Sør-Varanger kommune Forslag til planprogram for strategisk næringsplan 2017-2027 Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 30.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet...

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

-Hvilke forventninger har kommunene til det regionale nivå? - Erfaringer rundt samarbeidet fra Tettstedsprogrammet.

-Hvilke forventninger har kommunene til det regionale nivå? - Erfaringer rundt samarbeidet fra Tettstedsprogrammet. Landskonferanse om stedsutvikling 1.-3.sept.2008 -Hvilke forventninger har kommunene til det regionale nivå? - Erfaringer rundt samarbeidet fra Tettstedsprogrammet. Walter Pedersen. Ordfører Gildeskål

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFREMSTILLING Arkivsak: 15/187 Saksnr. Utvalg Møtedato 8/15 Planutvalg 12.03.2015 12/15 Kommunestyret 26.03.2015 OFFENTLIG ETTERSYN- FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2025

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Prosessen - viktig å få til en god og bred prosess med god deltakelse.

Prosessen - viktig å få til en god og bred prosess med god deltakelse. Notat Lillehammer kommune Tjenesteområdet plan og miljø 28.01.2015 TERRASSEN OPPFØLGING Bakgrunn Lillehammer kommune har kjøpt terrassen og fra rådmannen har Plan og miljø fått ansvar for å følge opp denne

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE GATEBRUKSPLAN FOR SANDNES SENTRUM

PROSJEKTBESKRIVELSE GATEBRUKSPLAN FOR SANDNES SENTRUM Utvalg for byutvikling 2.06.10 sak 81/10 vedlegg 2 PROSJEKTBESKRIVELSE GATEBRUKSPLAN FOR SANDNES SENTRUM 1. Bakgrunn for prosjektet Kommunedelplan for sentrum ble utarbeidet parallelt med kommuneplan 2007-2020,

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for del av Sjøbergs gate. Nasjonal planid: Arkivsak: 17/844. Vedtak om igangsetting:

Planbeskrivelse. Detaljregulering for del av Sjøbergs gate. Nasjonal planid: Arkivsak: 17/844. Vedtak om igangsetting: Planbeskrivelse Detaljregulering for del av Sjøbergs gate Nasjonal planid: 20140052 Arkivsak: 17/844 Vedtak om igangsetting: 28.08.14, sak 35/14 Høringsperiode: Kommunestyrets vedtak: Innhold 1. Bakgrunn...

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Sentrumsutvikling i Hammerfest Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen

Detaljer

Saksframlegg. Sammendrag STATUS NYTORGET OG NYTT TINGHUS STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg. Sammendrag STATUS NYTORGET OG NYTT TINGHUS STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO FVE-14/7732-10 95621/15 19.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 17.11.2015 Stavanger

Detaljer

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum v/ Kari Huvestad 26.05.2014 Fylkeskommunen satser på Økt Stedutvikling Og bistår kommunene i deres prosjekter Team stedsutvikling: Plan Næring

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km²

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Odda alt i ett Til kommuneplankonferansen 2005 Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap Odda kommune 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Nabokommuner: Ullensvang Kvinnherad (Jondal) Etne Suldal Sauda Vinje Kommune

Detaljer

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer