SAMMEN OM TOFTE /// STEDSUTVIKLINGSPROSJEKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMEN OM TOFTE /// STEDSUTVIKLINGSPROSJEKT"

Transkript

1 SAMMEN OM TOFTE /// STEDSUTVIKLINGSPROSJEKT STATUS 2011 OG HANDLINGSPLAN 2012 /// AUGUST 2011

2 OPPDRAGSGIVER Hurum kommune Prestegårdsalleen Klokkarstua KONSULENT Plan Urban AS Storgata Oslo

3 FORORD Sammen om Tofte er et stedsutviklingsprosjekt som har sin opprinnelse i flere planer vedtatt for Hurum kommune og stedet Tofte. Det er et politisk ønske om å utnytte den kunnskapen og informasjonen som er samlet opp gjennom flere år med planlegging på kommuneplan- og detaljplannivå. I løpet av de siste 10 år har det vært mye prosess og diskusjon, men lite handling. Hovedmålet nå er derfor at det skal skje noe! Det er et stort engasjement på Tofte og det skjer nå mindre tiltak hele tiden, takket være enkelte ildsjeler i lokalbefolkningen. Stedsutviklingsprosjektet skal bidra til at det som skjer lokalt settes inn i en større sammenheng. Det skal bidra til at det blir enklere å velge hvilke prosjekter kommunen og stedet skal gå videre med. Hvilke tiltak henger sammen og hvilke tiltak bør det satses på med en gang? Hvilke forslag til tiltak bør modnes ytterligere? Denne rapporten er en sammenstilling av det arbeidet som er gjort til nå i stedsutviklingsprosjektet på Tofte. Her er samlet materiell fra gjennomført mulighetsstudie, kommunens prioriterte satsingsområder, utført arbeid i 2011 og handlingsplan for videre arbeid fra Rapporten er behandlet i styringsgruppa for prosjektet 9. august Prioriteringer i handlingsplanen er justert på grunnlag av referat fra dette møtet. Rapporten er utarbeidet av Plan Urban på grunnlag av materiell fra kommunens arbeidsgrupper. Hurum kommune er oppdragsgiver med Kari Skive Stuvøy som prosjektleder. Runar Henanger er oppdragsleder for Plan Urban. Der annet ikke er oppgitt i rapporten er figurer og bilder fra Plan Urban. Foto av ungdom på side 21, 38 og 55 er benyttet med tillatelse fra foresatte. Plan Urban AS Oslo, 18.august 2011 SIDE 3

4

5 INNHOLD 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT Innledning Tidligere planer 9 2 /// MÅL OG INTENSJONER Sammen om Tofte Konkretisering av mål 10 3 /// TOFTE I Blågrønn struktur Bygningsfunksjoner Vei og trafikk Kvalitet for hvem? 20 4 /// ARBEIDSGRUPPER - STRATEGIDISKUSJONER Mandat og deltakere Gruppe 1 Toftesamfunnet Gruppe 2 Tofte sentrum Gruppe 3 Næring Gruppe 4 Vei og trafikk 26 5 /// GRUNNLAG FOR VURDERING Kriterier 27 6 /// MULIGE TILTAK Gata med parkeringsstrategi Kyststien Tofte torg og markedsplass Handlehavn i sentrum Tofte Brygge Apotekerstranda og Roseparken Skjæra Bjerkelunden, ungdomskole og idrettshall Aktivitetstilbud og organiserte fritidsaktiviteter Ekernparken Revitalisering av Toftes bygg Prosessverktøy og strategier Mobilitetsstrategi Tofte fritidssenter Deltakelse og oppfølging 54 9 /// PARK / MØTEPLASS / KYSTSTI Gjennomføring Status og ambisjonsnivå Apotekerstranda og Roseparken Kyststi byggetrinn /// GATA GJENNOM TOFTE Gjennomføring Status og ambisjonsnivå Viktige strakstiltak Trinnvis gjennomføring av tiltak /// ESTETISK VEILEDER & GRØNTPLAN Gjennomføring Status og ambisjonsnivå Vurderte tema /// MOBILITET (BUSS, BÅT, TAXI) Gjennomføring Status og ambisjonsnivå Ungdom og off. kommunikasjon /// HANDLINGSPLAN Aktivitetstilbud Park / Møteplass / Kyststi Gata gjennom Tofte Estetisk veileder & Grøntplan Mobilitet (buss, båt, taxi) /// VEDLEGG Idékatalog Delrapporter arbeidsgruppene 80 7 /// SAMMEN OM TOFTE Prioriterte satsingsområder Gjennomføring våren /// AKTIVITETSTILBUD Gjennomføring Status og ambisjonsnivå 52 SIDE 5

6 TOFTE I HURUM HAR TROLIG VERDENS BESTE PANORAMAUTSIKT OVER OSLOFJORDEN. HER BOR I DAG 3000 MENNESKER, OMKRANSET AV INDUSTRIHISTORIE HELT TILBAKE TIL 1897, DA TOFTE CELLULOSEFABRIKK A/S & CO BLE TIL. HISTORIEN ER PREGET AV OPP- OG NEDTURER FOR DET LILLE SAMFUNNET VED FJORDEN. I KOMMUNEN PÅGÅR NÅ ET STEDSUTVIKLINGS- PROSJEKT MED VISJON SAMMEN OM TOFTE. OFFENTLIGE MYNDIGHETER, INNBYGGERE OG NÆRINGSLIVET SKAL SAMMEN BIDRA TIL AT TOFTE ER ET GODT STED Å BO OG Å VOKSE OPP. SIDE 6

7 1 /// BAKGRUNN OG HENSIKT 1.1 INNLEDNING I den siste stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk (St.meld.nr.25: Lokal vekstkraft og framtidstru) holder Regjeringen fast på den samme politikken som tidligere, og vil at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Regjeringen mener også at attraktive lokalsamfunn blir stadig viktigere som begrunnelse for bosted Overordnede planleggingsprinsipper Etter Plan- og bygningsloven skal planlegging og utvikling på alle nivåer fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner [ ] sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter [ ] vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives [ ] Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene ( 1-1 Lovens formål). Bærekraftig planlegging, som innebærer et reelt samspill mellom tema som økonomi, kultur, økologi og sosiale hensyn, skal altså ligge til grunn for stedsutviklingen på Tofte Stedsutvikling Et stedsutviklingsprosjekt kan brukes som grunnlag for gjennomføring av konkrete tiltak for å fremme attraktivitet. Utført mulighetsstudie er utgangspunkt for å definere og prioritere slike prosjekter. Det kan være kommunens egne prosjekter eller samarbeidsprosjekter med andre offentlige myndigheter eller private aktører. Samarbeid kan bestå i å arbeide med finansiering og gjennomføring av prosjektene til beste for samfunnet og befolkningen Sammen om Tofte Hurum kommune har som forutsetning at prosjektarbeidet skal forankres i følgende strategi:» Stedsutvikling på Tofte skal skje i tett samarbeid med innbyggere og næringsliv.» Stedsutvikling på Tofte bygger på vedtatt Kommuneplan for Hurum kommune for perioden for målområdene: Det gode lokalsamfunn, Befolkning og lokal tjenesteproduksjon og Nærings-, bolig- og rekreasjonskommunen.» Fokus må rettes mot gjennomføring av tiltak og aktiviteter på kort sikt, og mot mer langsikte planer/tiltak.» Tettstedsutviklingen skal skje utfra miljømessige og estetiske hensyn.» Vedtatt reguleringsplan og handlingsplaner danner grunnlag for tiltak knyttet til vei, areal og trafikksikringstiltak for Tofte sentrum.» Tidligere gjennomført Etisk prosess på Tofte skal hensyntas i prosjektet.» Positiv utvikling av identitet, profil og omdømme skal være sentralt i alle deler av prosjektet. Fra kommunens side har prosjektet vært organisert tilpasset innholdet i de ulike fasene. Prosjektet er hele tiden blitt ledet av en styringsgruppe. Flere ulike arbeidsgrupper har deltatt underveis. Kommunen har også hatt prosjektledelsen. I 2010 var følgende involvert: Styringsgruppe Anne Hilde Rese, Ordfører (leder) Odd Beston, Plan og utviklingsutvalget Lars Sæthre, Plan og utviklingsutvalget Kent Lippert, Olsen Plan og utviklingsutvalget Geir Stave, Plan og utviklingsutvalget Arne Hjort, Hurum Næringsråd Ivar Granum, Tofte Nærmiljøforum Per Kr. Myhre, vara Tofte Nærmiljøforum Trond Røed, vara for politisk valgte Prosjektgruppe Kari Skive Stuvøy, Rådmannen (leder) Anne Berit Sørli, Kultur/plan/bygg Hiwa Suleyman, Plan og bygg Kjersti Østbye, Hurum drift Eva Reymert, SLT koordinator Ellen Styff, Kommunestyret Kent Lippert Olsen, Kommunestyret Pia Glesne Nordhagen, vara Kommunestyret Magne Myhrene, politisk valgt Gunn Torill Homme Mathisen, vara politisk valgt Roger Olsen, Tofte handelsstand Per Kristian Myhre, Hurum nærmiljøforum Heidi Grundvig, Hurum Næringsråd Roy Andersen, vara Hurum Næringsråd SIDE 7

8 Høsten 2010 var fire arbeidsgrupper engasjert i strategidiskusjoner med forslag til tiltak som et underlag for arbeidet med mulighetsstudien. Her var representanter fra kommunen, velforeninger, grunneiere, næringsliv, eiendomsutviklere, Husbanken, Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. Resultater presenteres i kapittel 4 Arbeidsgrupper - strategidiskusjoner. I tillegg sørget en hurtigarbeidende gruppe i løpet av våren 2010 for gjennomføring av prioriterte tiltak i sommerhalvåret. Våren 2011 har prosjektet vært noe enklere organisert, og hatt større fokus på gjennomføring av prioriterte tiltak. Arbeidsgrupper har jobbet med planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak, basert på prioriterte satsingsområder. Dette arbeidet presenteres senere i denne rapporten. Plan Urban har bistått med prosjektledelse, tilrettelegging for lokal prosess, mulighetsstudie og sluttrapport med handlingsplan. Denne rapporten inneholder dokumentasjon av arbeidet som er gjort til nå. Materialet skal gi styringsgruppa, prosjektgruppa og arbeidsgruppene felles forståelsesramme for mulighetene på Tofte. På grunnlag av dette skal prosjektene som er kommet opp vurderes og prioriteres. Målet er at arbeidet skal resultere i en sammenheng av tiltak som kan realiseres, både på kort og lang sikt. FAKTABOKS UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Verdigrunnlaget er likestilling, ikkediskriminering og like muligheter for alle. Kilde: Universell utforming. ng/universell_utforming_5973 lest Mulighetsstudien På Tofte er det tidligere gjort mye arbeid, men ikke alt har vært tilgjengelig for alle som er involvert i prosjektet. Tidligere kartlegging har både omfattet ideer til tiltak fra Toftes befolkning og faglige innspill. I mulighetsstudien har vi konsentrert arbeidet om tilegning og systematisering av eksisterende materiell. I tillegg er det laget temasider for blågrønn struktur, bygg, samt vei og trafikk (jfr. Kapittel 3). Dette arbeidet er basert på flere befaringer på Tofte og dialog med styringsgruppa, Prosjektgruppa og de fire arbeidsgruppene. Kommunen har hatt ønske om at kartlegging og analyse skulle gjøres enkel. FAKTABOKS 1.2 BIOLOGISK MANGFOLD Mennesker er en del av økosystemene, og er avhengig av at de fungerer. Økosystemene forsyner oss med tjenester som rent vann, mat, oksygen, drikke, ved og byggematerialer. De bidrar også til å forhindre erosjon og binde CO2. Naturen har også verdi for oss gjennom rekreasjon og opplevelse. Samtidig er biologisk mangfold viktig for at naturen selv kan tilpasse seg klimaendringer. Et rikt mangfold er derfor naturens egen livsforsikring Kilde: Klimaendringer - Hva skjer med naturen og hva kan vi gjøre? Direktoratet for naturforvaltning FAKTABOKS 1.3 MEDVIRKNING Mulighetsstudien har til hensikt å vise hvordan Toftes gode kvaliteter og ubenyttet potensial kan utnyttes og foredles. Det gis korte beskrivelser av mulighetene som er kommet opp i løpet av prosessen (jfr. Kapittel 6). Mange av tiltakene kom opp tidlig. Med kartlegging av muligheter har disse tiltakene blitt utdypet eller konkretisert, i tillegg til at nye har kommet til. Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Kilde: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) lest SIDE 8

9 1.2 TIDLIGERE PLANER Materiell fra tidligere utført planarbeid omfatter både overordnede planer og vedtak, aktuelle analyser, samt konkrete planer for gjennomføring. Her følger en oversikt over det viktigste med relevans for stedsutviklingsprosjektet. arealutvikling av Tofte sentrum for bl.a. miljøgate, kyststi og bebyggelse. Arealene i et belte på begge sider av fv. 281 gjennom Tofte sentrum er inkludert ned til sjøen og tilliggende eiendommer på oversiden. Planen forutsetter store investeringer i gata. Reguleringsplanen er vedtatt i Miljøgateplan 2002 Utarbeiding av miljøgateplan var et oppdrag ledet av kommunen, med delfinansiering fra Buskerud fylkeskommune og Södra Cellulose. Rapporten har ingen formell status men ble lagt til grunn for reguleringsplan for Tofte sentrum (se nedenfor). Aktuelle saker fra Planutvalget Det foreligger tre saker fra 2008 som i hovedsak er oppfølgingssaker til reguleringsplan for Tofte sentrum. Dette er enkeltsaker som har ledet videre til oppstart av stedsutviklingsprosjektet. Temaene er integrert i arbeidet. Sakene er: Etisk prosess 2004 Dette er et arbeid som er gjennomført av kommunen i forbindelse med rullering av kommuneplan. Arbeidet ble realisert med bred deltakelse i form av flere allmøter, fremtidsverksted for ungdom og møter med næringslivet. Arbeidet var et utgangspunkt for kommuneplanen og er kimen til stedsutviklingsprosjektet. Rapporten fra fremtidsverkstedet, et delprosjekt for ungdom, ga nyttig informasjon om hvordan ungdom på Tofte ser på stedet, og hva de ønsker seg. Det er viktig å merke seg at arbeidet ble gjort for seks år siden. Ungdommene som deltok i verkstedet er i dag blitt så mye eldre at de har startet en ny fase i livet. Arbeidet er gjennomført av Hurum kommune. Utvikling av småbåthavner 2005 Arbeidet med utvikling av småbåthavner var del av et større prosjekt for å legge til rette for båthavner og brygger i åtte kommuner. Dokumentet har begrenset betydning som føring i forhold til stedsutviklingsprosjektet, men det gir viktig inspirasjon for videre arbeid. Kommuneplan for Hurum Samfunnsdelen Samfunnsdelen i kommuneplanen utgjør et sentralt grunnlag som konkretiserer kommunens mål for fremtiden innen alle felt. Mål for stedsutviklingsprosjektet er forankret i kommuneplanen. Gjeldende kommuneplan er vedtatt i Reguleringsplan for Tofte sentrum Planen danner et viktig utgangspunkt for stedsutviklingsprosjektet. Den gir konkrete rammer for» Miljøgate (sak 21/08) om kommunens oppfølgingsansvar for prosjektet miljøgate.» Handlingsplan trafikksikring og forskjønning Tofte (sak 42/08).» Trafikksikring og forskjønning i Tofte sentrum, oppfølging av miljøgateplan (sak 88/08). Aktuelle saker fra Kommunestyret Fritidssenter for unge (sak 83/09): Vedtak om at fritidssenteret skal rustes opp. Dette danner et viktig utgangspunkt for stedsutviklingsprosjektet Stedsutviklingsprosjekt på Tofte (sak 84/09): Vedtak om å sette i gang stedsutviklingsprosjektet Sammen om Tofte. Stedsutviklingsprosjektet springer ut fra de tidligere sakene og er en konsekvens av det arbeidet. Studentoppgaver Det er i 2006 gjennomført 5 oppgaver av studenter ved Arkitekthøyskolen i Oslo i 2006:» Morfologisk analyse» Historisk analyse Tofte» Hva er planstatus?» Landskapsanalyse» Kyststi som sentrumsutvikling Dette er stort sett metodeoppgaver med flere gode innspill som kan videreføres på Tofte. Både arbeidsgruppene og vi i Plan Urban har benyttet studentoppgavene som utgangspunkt for innspill til stedsutviklingsprosjektet. SIDE 9

10 2 /// MÅL OG INTENSJONER 2.1 SAMMEN OM TOFTE Mål for stedsutviklingsprosjektet er vedtatt i kommunestyret (sak 84/09). Disse omhandler bo- og oppvekstmiljø, næringsvirksomhet og stedets attraktivitet. Mål er presentert i faktaboks Disse har vært retningsgivende for hvordan arbeidsgruppene er satt sammen. Stedsutviklingsprosjektet har følgende intensjoner:» Det skal jobbes for realisering av tiltak på både kort og lang sikt.» Det er viktig å få frem realiserbare tiltak som har stor synlig effekt.» Aktuelle tiltak skal ses i sammenheng, for å sikre en samlet gevinst.» Påvirkningsarbeid overfor andre aktører og bidragsytere skal prioriteres.» Samarbeid med lokalt næringsliv og beboere ved gjennomføring er viktig. 2.2 KONKRETISERING AV MÅL Mulighetsstudien handler om å forstå og utkrystallisere de viktige oppgavene for Tofte. Kommunens målsetninger har vært utgangspunktet for vårt arbeid. For å konkretisere og bearbeide disse målene videre har vi søkt å skille mellom tiltak som omhandler prosess med tilhørende forslag til prosessverktøy som estetisk veileder, og tiltak som kan omsettes direkte i fysisk og sosial utvikling. I det videre arbeidet er det helt sentralt at alle disse oppgavene ses i sammenheng. Det vil bidra til at stedsutviklingen på Tofte gir helhetlige løsninger. Prosjektet Sammen om Tofte har som intensjon at aktørene i fellesskap definerer Toftes identitet. Det kan skje gjennom å styrke nettverk i form av bedre transportmuligheter mellom kommunens aktivitetstilbud og bedre samspill mellom sosiale nettverk. Det bør også arbeides aktivt for at det skjer ringvirkninger mellom disse temaene, eksempelvis mellom nærings- og fritidsaktiviteter, kommunikasjon og trafikk. Det er en klar intensjon med arbeidet at det skal medføre handling både på kort og lang sikt. FAKTABOKS 2.1 TOFTE SKAL OPPLEVES SOM ET TRYGT OG GODT STED Å BO OG Å VOKSE OPP I» Ivareta grønne lunger, som lekeplasser, plasser for idrett og fysisk aktivitet, slik at disse fungerer som sosiale møteplasser i eller i tilknytting til boligområdene.» Ha offentlige bygg som er åpne og tilgjengelige for flerbruk.» Arbeide for egnede samlings- og møteplasser for barn, unge og voksne.» Styrke kultur og kulturaktiviteter som ledd i å skape identitet og fellesskap. FAKTABOKS 2.2 TOFTE SENTRUM SKAL UTVIKLES TIL ET TRIVELIG, AKTIVT OG ATTRAKTIVT SENTRUM FOR ALLE» Ha offentlige rom med trivelige miljøer- og møteplasser.» Ta utgangspunkt i vedtatt reguleringsplan og handlingsplaner ift forskjønning, trafikk, vei og arealbruk og iverksette tiltak.» Utarbeide en estetisk veileder.» Utarbeide en prioritert handlingsplan for bruken av kommunale bygg i sentrum inkludert økonomiske hensyn. FAKTABOKS 2.3 TOFTES EKSISTERENDE NÆRING SKAL IVARETAS OG VIDEREUTVIKLES, OG DET SKAL TILRETTELEGGES FOR AT NYE ARBEIDS- PLASSER ETABLERES» Skape grunnlag for et rikere handels- og servicetilbud i Tofte.» Utarbeide lokal handlingsplan med utgangspunkt i Strategisk næringsplan for Hurum.» Utvikle en langsiktig vei og arealstrategi for Tofte, som ledd i fremtidig næringsutvikling. FAKTABOKS 2.4 TOFTES ATTRAKSJONER OG REKREASJONSKVALITETER SKAL VIDEREUTVIKLES» Kartlegge og prioritere tiltak.» Utarbeide handlingsplan for tiltak og aktiviteter på kort og lang sikt. SIDE 10

11 Vi ser at følgende spørsmål kan trekkes ut av de fire målene: Hva slags steder vil vi ha?» Offentlige, åpne og tilgjengelige flerbruksrom.» Trivelige og identitetsskapende offentlige miljøer og møteplasser.» Grønne lunger og kulturarenaer for aktivitet. Hvilke forberedelser og prosesser må til?» Kartlegge aktuelle samlings- og møteplasser.» Styrke kultur og kulturaktiviteter som ledd i å skape identitet og fellesskap. Hvilke prosessverktøy kan vi bruke?» Vedtatt reguleringsplan.» Langsiktig vei- og arealstrategi for Tofte, som ledd i næringsutvikling.» Handlingsplan for tiltak og aktiviteter på kort sikt.» Prioritert handlingsplan for bruk av kommunale bygg i sentrum.» Lokal handlingsplan med utgangspunkt i Strategisk næringsplan for Hurum.» Handlingsplaner: Forskjønning, trafikk, vei og arealbruk.» Estetisk veileder.» Grøntplan. Figur 2.1 Det er et mål i Tofte om å styrke identitet og fellesskap ved å legge til rette for og skape et nettverk av møteplasser som er fleksible både i hvordan de brukes og hvem de brukes av. Figuren illustrerer hvordan alle elementene på et sted henger sammen. Eksisterende og nye aktiviteter, arbeidsplasser og trafikktiltak styrkes ved et helhetlig plangrep. SIDE 11

12 Figur 2.2 Vi skiller mellom tiltak som omhandler prosess, med tilhørende forslag til prosessverktøy, og tiltak som kan omsettes i fysisk endring og sosial utvikling. I det videre arbeidet med stedsutvikling på Tofte må alle oppgavene ses i sammenheng, slik at tiltakene virker godt i en helhet. Illustrasjonen viser et grensesnitt mellom mål og tiltak og hvordan prosessen kan deles i utarbeidelse av mål som konkretiseres med tiltak for realisering i 2011 og fremover. SIDE 12

13 SIDE 13

14 3 /// TOFTE I BLÅGRØNN STRUKTUR Det befolkningen på Hurum setter mest pris på er nærheten til sjøen og til Hurummarka (fra Ordførerens innledning til vår første samling på Tofte i mars 2010). Forholdet kommer også klart frem av Figur 3.1. hvor vi ser Toftes beliggenhet mellom det blå og det grønne. Åskammer og bratte fjellskrenter er spesielle visuelle kjennetegn særlig sett fra fjorden. Marka og fjorden knyttes sammen av åpne bekkedrag Parker, solitærtrær og alleer Strendene kan ses som Toftes viktigste parkdrag og møtesteder. Samtlige strender fremstår med en enkel standard. Dette er med på å gi Tofte en spesiell sjarm. Samtidig kommer det frem av innspill fra arbeidsgruppene at det er ønskelig at strendene ryddes tidligere siden de tas i bruk allerede ved påsketider. Dette er altså et tiltak som vil forbedre strendene som rekreasjonsareal og attraksjon. Eiketreet på Apotekerstranda er ett av få store solitærtrær i Tofte sentrum. Store gamle trær har en viktig økologisk funksjon i tillegg til at de er viktige som visuelt opplevelseselement. Roseparken ligger mellom Apotekerstranda og Fjordgløtt. Her er det skulptur, benker og hagevekster. I dag fremstår parken som utilgjengelig. Roseparken er heller ikke mye brukt. Fotballbanen på Bjerkelunden er en idrettspark. Styrking av idrettsparken vil øke kvaliteten på rekreasjons- og aktivitetsmuligheter på Tofte. Foran Samfunnshuset er det et mindre parkareal. Parken fremstår i dag som forholdsvis ustelt og ligger i tillegg gjemt bak et busskur. Lindeallèen i Østre Strandvei er et viktig kulturminne. Gatetrær kan, sammen med åpne overvannsløsninger, med fordel brukes mer på Tofte for å videreutvikle den blågrønne strukturen. 5 Bjerkelunden Lindealléen Figur 3.1 Blågrønn struktur på Tofte. Nummerering henviser til foto på motsatt side. SIDE 14

15 3.1.2 Stier, sykkel- og turveier Det strekker seg gang- og sykkelvei gjennom hele studieområdet. I sentrum er dette turveinettet fragmentert. Variasjoner i terreng og natur, med tanke på Hurummarka og strandsonen, gir mange muligheter for tur- og sykkelløyper for mennesker med ulike behov. Utvikling av Tofte Strand, med boliger og fellesfunksjoner, vil sannsynligvis føre til at sykkelveien sør for sentrum får økt bruk Kyststi og båthavner Dagens kyststi er en sjarmerende turvei som er merket med blå maling. Stien fører både over svaberg og gjennom kratt. Noen steder er det vanskelig å forstå hvor stien går videre. Dessuten er smettene opp til Vestre/Østre Strandvei vanskelige å finne. Rapport om traseens hindringer og mangler forteller om steder hvor stien er oppdelt og/eller utilgjengelig og hvor det er behov for bedre skilting. Båthavnene er viktige utfartssteder for bruk av fjorden. Oppgradering av disse knutepunktene vil forbedre muligheter for rekreasjon og være attraksjonspunkter på Tofte. Figur 3.2 Bildene viser Skjæra (1) med brygge og havutsikt, de karakteristiske fjellskrentene (2) som rammer inn Tofte i nord, Apotekerstranda (3) med eiketreet, Roseparken ligger bakenfor mot nord, lindealléen i Østre Strandvei (4) som er en flott portal inn til Tofte fra nordøst, idrettsparken med stor fotballbane på Bjerkelunden (5) og Bakkestranda (6). SIDE 15

16 3.2 BYGNINGSFUNKSJONER Figur 3.3 viser kart med oversikt over bygningsfunksjoner i Tofte sentrum. De er lokalisert mellom to store industriområder. Reguleringsplan for transformasjon av industrianlegget i sør, Tofte Strand, til boligformål er nå vedtatt (kommunestyrevedtak ). På Tofte Strand er det planer for leiligheter, sykehjem, næring, hotell og svømmebasseng. Flere boliger og flere folk vil ha positiv innvirkning på Toftesamfunnet. Bebyggelse knyttet til offentlig service og næring ligger i hovedsak mellom Apotekerstranda i vest og Tofte Båthavn i øst. Södra Cell og Statkraft sitt nye anlegg for utvinning av energi fra saltvann ligger nordøst i studieområdet. En særegenhet ved Tofte er navnene som er knyttet til bebyggelsen. Gjenbruk og utvikling av bygg som Fjordgløtt, Cassablanca, Bikuben, Kontortoppen og Infohuset har vært hyppig oppe i arbeidsprosessen til nå Bygg i endring og tomme hus Gjennom prosjektarbeidet er det diskutert gjenbruk og ombruk av eksisterende bygningsmasse. Dette har vært knyttet til de bygg som allerede er under opprustning eller som skal opprustes. Samfunnshuset og Skoledalen 3 har fått midler til opprustning, og arbeidet er igangsatt. Biblioteket er ikke vurdert som oppussingsprosjekt, men det er nevnt som et sted der det er mulig å tilrettelegge for flere og nye aktiviteter. Det samme gjelder bygget som huser Toftes legekontor. I tillegg er Toftes tomme bygg en ressurs som i diskusjoner i prosjektarbeidet er viet mye oppmerksomhet. For Toftesamfunnet er det helt sentralt at disse byggene får nye funksjoner med positiv ringvirkning i miljøet. I dag fremstår de tomme husene som forholdsvis skjemmende for helhetsinntrykket av Tofte. Flere av dem har gjenspikrede vinduer og er i generelt dårlig stand. Samtidig ligger disse byggene sentralt til og representerer et stort potensial for nytenkning. Figur 3.3 Oversikt over bygningsfunksjoner i Tofte. Det er et stort omfang av tomme bygg. SIDE 16

17 Figur 3.4 Bildene viser det flotte Samfunnshuset (1) som opprustes i dag, Tofte brygge (2) hvor det røde båthuset er tomt, Skoledalen 3 (3), Fjordgløtt (4), Biblioteket (5), Sagene senter (6), Södra Cell (7), Infohuset (8). SIDE 17

18 3.3 VEI OG TRAFIKK Veien gjennom Tofte sentrum har en vakker start med Lindealléen i Østre Strandvei, nord for Södra Cell. På veiarealet i sentrum er så å si alt asfaltert, både grøfter og trafikkdelere. Det gir et grått inntrykk. Den vegetasjonskledte fjellknausen nord av hovedveien ved Ebernesertoppen, og den høye muren mot menighetshuset, fungerer i dag som fine grønntinnslag. Samtidig kan fjellknausen oppfattes som uoversiktlig. Veien gjennom Tofte skifter fra å være forholdsvis åpen til å være trang. Slike endringer gir variasjon på strekningen. Ved utvikling av veien kan dette brukes bevisst for å markere ulike soner og kjennemerker i sentrum Parkering Det hersker parkeringsanarki i Tofte sentrum. De tilrettelagte parkeringsplassene som ligger nært opp mot gata er sjeldent fulle. Dette gjelder for eksempel parkeringen bak bankbygget og Skoleplassen i helgene. Vi må kunne akseptere å gå litt lengre for å få et triveligere sentrum! (utsagn fra folkemøtet på Tofte i ). I veien står det biler parkert både i busslomme og nært opptil fortau. Dette gir inntrykk av et rotete sentrum. I tillegg hindrer det fremkommelighet og oversikt i gata Overvannshåndtering Overvannshåndtering i tilknytning til veien har vært et tema både på Apotekerstranda og Bakkestranda. Den hurtigarbeidende gruppa har, med sin innsats våren 2010, sørget for strakstiltak som har bedret dette forholdet noe på kort sikt. I sentrum er det også problemer knyttet til håndtering av overvann. Aktuelle problemområder må kartlegges nærmere. Det anbefales at overvannsløsninger ses i sammenheng med utvikling av blågrønn struktur Bussholdeplasser og overganger Fotgjengerovergang og busslommer er generelt uheldig plassert i forhold til naturlig kryssing og lesbarhet. Busskuret ved siden av Samfunnshuset er estetisk sett ugunstig plassert. Figur 3.5 Illustrasjon av dagens vei og trafikk i Tofte tettsted. Legg merke til alle avkjørslene til fylkesveien. SIDE 18

19 Figur 3.6 Bildene viser fotgjengerovergang midt i en busslomme (1), møte mellom harde og myke trafikkanter (2), asfalterte midtdelere (3), asfaltert grøft (4), vegetasjon ved Ebernesertoppen (5 og 6) som noen hevder gir dårlig sikt, bil parkert i busslomme (7) og generelt mye asfalt i sentrum (8). SIDE 19

20 3.4 KVALITET FOR HVEM? Når vi snakker om kvaliteter og utfordringer på et sted er det viktig å relatere dette til målgruppe. En småbarnsmor, en pensjonist og en tenåring har svært forskjellige kriterier for hva som gjør et sted bra Fysiske kvaliteter Noen kvaliteter eller karaktertrekk ved Tofte fremstår som entydig positive i innspill fra alle arbeidsgruppene og i ulike møtesammenhenger. Spesielt er det mulighetene som kan knyttes til Toftes naturgrunnlag. Beliggenheten med utsikt, mye sol og varme i tillegg til skogen og fjorden er en viktig ressurs både for de som kommer utenfra og de som opplever Tofte i hverdagen. Enighet rundt dette går også på tvers av generasjoner. Den store andelen av folk som både bor og jobber på Tofte gir potensial for aktivitet i sentrum hele døgnet også dagtid (fra Yngve Carlson, sosiolog, Kommunenes Sentralforbund, på kick-off møtet i september 2010). Tofte har historiske spor etter industrisamfunnet i form av treplanting, parker og arbeiderboliger. Fabrikkbyggene er også karakteristiske for Tofte, og meningen om dem er delte. De kan ses som arealkrevende bygg som gir både støy og tidvis dårlig lukt. Samtidig er industrien grunnlaget for Tofte som sted. Slik har disse byggene en rolle som levebrød og som kulturinnslag. For en som kommer utenfra kan fabrikkene i hver ende både trigge nysgjerrighet om stedet og virke som en utfordring for attraktiviteten. Jo mer en lærer om Tofte jo mer kommer det frem hvor nære bånd som eksisterer mellom Toftes identitet og fabrikken. Figur 3.7 Sammenstilling av utsagn registrert i dokumentasjon fra Fremtidsverkstedet på Tofte i SIDE 20

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/4668 INFORMASJON OM VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling: Skolene presenterer sine innspill til planarbeidet for Vikersund sentrum

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde

Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde Sak til orientering i Grimstad Kommunestyre 27. Oktober 2008 Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde Bakgrunn

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2013/1442 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 19.12.2014

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2013/1442 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 19.12.2014 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2013/1442 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 19.12.2014 A-sak. Reguleringsplan for småbåthavn - Tofte Strand - annengangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Planutvalget

Detaljer

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200

Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Planbeskrivelse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage PlanID: 2014 0200 Revidert 04.07.2014 Planbeskrivelse reguleringsplan for Drevsjø barnehage Side 1 1. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Sauherad kommune. Frukthovedstaden. Økologisk bolyst - Gvarv

Sauherad kommune. Frukthovedstaden. Økologisk bolyst - Gvarv Sauherad kommune Frukthovedstaden Økologisk bolyst - Gvarv Gvarv sentrum 2 1. Pjolterhaugen 2. Kjærlighetsstien 3. Farstadparken (Kartfestivalområdet) 4. Aunebygget (Temperatureplet) 5. Gamlegate 6. Gvarv

Detaljer

Velkommen til Granavollen!

Velkommen til Granavollen! Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 29.04.2015 43/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen 2014/3119 - L80 14 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppstart av planarbeidet.

Planbeskrivelse. Oppstart av planarbeidet. Planbeskrivelse INGENIØR Detaljregulering gnr 15 bnr 14 Kilen. Songdalsvegen 750 Bakgrunn. På vegne av grunneier Jonny Tønnesland fremmes forslag til regulering av gnr15 bnr 14 til boligformål. Området

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 05/909-334 Arkiv: PLNID 20060011 Sakbeh.: Nataliya Dolzhenko Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR HESTESKOEN -EGENGODKJENNING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 05/909-334 Arkiv: PLNID 20060011 Sakbeh.: Nataliya Dolzhenko Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR HESTESKOEN -EGENGODKJENNING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 05/909-334 Arkiv: PLNID 20060011 Sakbeh.: Nataliya Dolzhenko Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR HESTESKOEN -EGENGODKJENNING Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Administrasjonens

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Agenda Velkommen ved ordfører: Bakgrunn for prosessen Behov for et samlet grep Vår bestilling til Pir II Hva er en plansmie? Hvordan skal vi bruke anbefalingene

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR

KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR KOMMUNAL DELPLAN FOR KULTUR HANDLINGSPLAN Foto: Mattias Jansson Vedtatt av Tydal kommunestyre 22.03.2012 INNLEDNING Kommunedelplan for kultur er utarbeidet i eget strategidokument for perioden 2026. Denne

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2 Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010

Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010 Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010 Planbeskrivelse Åmøyhamn, 8170 Engavågen Side 1 av 8 8. oktober 2010 Reguleringsplan

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Sentrumsutvikling i Hammerfest Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 1: Sandes ressurser og aktiviteter: Hvilke konkrete ressurser / arealer og aktiviteter skal danne utgangspunkt for å utvikle Sande

Detaljer

EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS»

EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING. Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS» EFFEKTIV KNUTEPUNKTSUTVIKLING Rapport fra Transnovaprosjektet: «KNUTEPUNKTSUTVIKLING I PRAKSIS» Bakgrunn Arealutvikling i knutepunkter bidrar til å redusere klimagassutslipp Planprosessene er krevende

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km²

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Odda alt i ett Til kommuneplankonferansen 2005 Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap Odda kommune 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Nabokommuner: Ullensvang Kvinnherad (Jondal) Etne Suldal Sauda Vinje Kommune

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer