Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Landbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Landbruk"

Transkript

1 Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Landbruk Mikkelsen, P Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning. Tema Landbruk. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN

2 Mork kraftverk AS VANNKRAFTUTBYGGING I E RDALSELVI I L ÆRDAL KOMMUNE, S OGN OG F JORDANE. K ONSEKVENSUTREDNING. T EMA L ANDBRUK.

3 Rapport Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Pål Mikkelsen Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Norconsult AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Helge Flæte Referanse: Mikkelsen, P Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke. Konsekvensutredning. Tema Landbruk. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN Referat: har bistått Norconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Mork kraftverk AS sine planer om utbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Landbruk, og påpeker viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. De største negative konsekvensene knytter seg til at den reduserte vannføringen i Erdalselvi vil redusere gjerdevirkningen som elva har i forhold til dyr på beite. 4 emneord: Vannkraft Konsekvensutredning Landbruk Mork

4 Forord På oppdrag fra Norconsult AS har utført en tematisk konsekvensutredning på Landskap i forbindelse med planene om vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ som vurderes opp mot 0-alternativet (ingen utbygging). Rapporten skal dekke de krav som fremgår av plan- og bygningslovens 33-3, og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planbeskrivelsen og forslag til utredningsprogram fra forhåndsmeldingen for tiltaket (Mork kraftverk AS 2006). Kontaktperson fra Norconsult AS har vært Helge Flæte. Prosjektleder fra Miljøfaglig Utredning AS har vært naturforvaltningskandidat Pål Mikkelsen. Det er gjennomført en to dagers feltregistrering i forbindelse med utredningen. Alvestad 5/ Pål Mikkelsen

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE METODE RETNINGSLINJER UTREDNINGSPROGRAMMET METODE OG DATAGRUNNLAG Datainnsamling/datagrunnlag Vurdering av verdier og konsekvenser Avbøtende tiltak INFLUENSOMRÅDET JORD- OG SKOGBRUK I INFLUENSOMRÅDET TIDLIGERE BESKRIVELSER FRA OMRÅDET JORDBRUK I LÆRDAL KOMMUNE JORD- OG SKOGBRUK I ERDALEN Jordbruk Skogbruk VERDIVURDERING VURDERING AV OMFANG (PÅVIRKNING) ALTERNATIVET MORK KRAFTVERK Anleggsfasen Driftsfasen KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK AVBØTENDE TILTAK SAMLET KONSEKVENSGRAD ETTER AVBØTENDE TILTAK OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER...28

6 Sammendrag Planer Det foreligger planer om å utnytte fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og kote 55 for kraftproduksjon i Mork kraftverk. Kolda overføres til inntaksdammen i Erdalselvi nedenfor Kvigno. Det føres fram anleggsveg til inntaksområdet fra eksisterende veg mellom Lærdal og Aurland. Vannet ledes gjennom tunnel fram til Bjerkum, hvor rørgata går i grøft videre til kraftstasjonen. Avløpet fra stasjonen føres i en kort kanal ut i elva. Stasjonsbygget bygges i dagen. Anleggsveg føres fram til stasjonsområdet fra eksisterende veg. Jord- og skogbruksverdier i Erdalen Erdalen har relativt gode beiteressurser, og innenfor jordbruksektoren representerer dette en vesentlig verdi. Innmarka består av nokså små teiger med nesten bare overflatedyrka mark. Det finnes 4 bruk i drift i dalen pr Alle er sauebruk. De øvrige brukene, 5 i alt, leier bort jorda. Et sted mellom 500 og 600 dyr slippes på beite i dalen hver vår (voksne og lam). Enkelte slipper rett ut fra innmark eller inngjerda beite, mens andre driver dem opp mot Mork eller Kvigno og slipper dem der. Erdalselvi fungerer i dag som effektivt stengsel for dyrene slik at det ikke foregår vandring av dyr fra ene siden av dalen til den andre. Dette gjelder både på utmarksbeite og innmarksbeite. Det finnes i første rekke lauvskog i Erdalen. Tilveksten er her, som ellers på Vestlandet, stor, og avvirkningen for liten. Det er som virke til ved at skogsressursene først og fremst kan utnyttes, og det ville vært mulig å avvirke "for fote" flere steder i Erdalen. Det finnes enkelte små granplantefelt i Erdalen, men det er ikke tatt ut virke fra dem ennå, med unntak av enkelte hogster som har hatt preg av å være ryddingshogster på eller omkring tun og tomter. Jord- og skogbruksverdiene innenfor influensområdet er vurdert som liten/middels. Konsekvenser Inntaksdammen vil bli liggende i et trangt avsnitt av Erdalselvi med tett lauvskog i noe blanding med mindre granfelt. Vegen fram til inntaksdammen anlegges i et bratt terreng, og innebærer lettere adkomst til vedskogen mellom fylkesvegen og elva. En del skog vil måtte felles i forbindelse med vegbyggingen, men det er skog som likevel ville vært tungt tilgjengelig. Dammen i seg selv vurderes ikke å ha noen betydning på landbruksinteressene. Samlet sett innebærer dette leddet av Mork kraftverk en liten positiv konsekvens. Overføringen av Kolda med nedgravd rørgate mellom inntakspunktet for Kolda og inntaksdammen i Erdalselvi vil innebære tap av vedskog, samt forstyrrelse av beitedyr i anleggstiden. Ryddebeltet for rørgaten er ca. 10 meter noe som innebærer at 8-10 dekar med lauvskog må felles. Dersom denne leveres grunneierne som ferdig kvista virke til ved, vil det være positivt og oppveier derfor den negative forstylle- Rapport 2006:XX 6

7 sen av beitedyr, selv om det må påpekes at det kan være ulike grunneiere som berøres positivt og/eller negativt. Samlet sett innebærer dette leddet av Mork kraftverk en ubetydelig konsekvens. Kraftstasjonen og vegen fram til stasjonsområdet anlegges på overflatedyrka eng som er i drift pr. i dag. Antatt arealbruk er på ca. 1,5 dekar. I anleggsperioden vil området preges av anleggsaktivitet og det på påregnes både forstyrrelser og arealbeslag av et slikt omfang at teigen det gjelder ikke kan brukes. I driftsfasen vil rørene være nedgravd i på innmarksbeite og eng. Tilbake står da selve kraftverket og arealbeslaget omrking dette, totalt 1,5 dekar. Noe av dette vil være kantskog og kratt, mens noe vil være overflatedyrka eng med god jordsmonnskvalitet. Traséen for vegen fram til kraftstasjonen er ikke bestemt. Det vil være mulig å anlegge den slik at arealbeslag på dyrka mark blir lite. Når det gjelder deponiet av overskuddsmasser, så er det ikke klarlagt hvor dette skal lokaliseres. Det forutsettes at massene ikke deponeres på verdifulle jord- eller skogbruksarealer. Samlet sett innebærer dette leddet av Mork kraftverk liten til middels negativ konsekvens. Den reduserte vannføringen i Erdalselvi mellom inntaket og utløpet fra kraftstasjonen vil endre elvas gjerdevirkning overfor beitedyr på inn- og utmark. Brukerne har gjennom lang tid tilpasset beitebruken til elvas deling av av beiteområdene i Erdalen til en østre og en vestre del. På enkelte strekninger (øvre deler) nedenfor inntaket er skrentene så bratte ned mot elva at gjerdevirkningen av den grunn vil bestå selv med redusert vannføring. På de resterende strekningene vil dyrene kunne ta seg over elveløpet enkelte steder. Avbøtende tiltak Generelle tiltak Inngrepene bør arronderes og sårskadene repareres. Gjelder særlig i forbindelse med inntaket av Kolda, vegbygging og eventuelt deponi av overskuddsmasser. Det bør vises hensyn til jordbruksdriften under anleggsperioden. Særlig må det vises varsomhet i forhold til beitedyr. Særlig under vegarbeid og legging av rørgate fram til inntaket nedenfor Kvigno, må man sikre at ikke beitedyr rammes av stein, blokker eller andre løse masser, eller skremmes ut mot elva eller bratte stup. Kraftstasjonen Rørgata fra tunnelen fram til kraftstasjonen forutsettes istandsatt med planering, jordbearbeiding og tilsådd med engvekster. Traséen for vegen fram til kraftstasjonen er ikke bestemt, men den bør legges så nært elva som mulig, helt fra fylkesvegen, for å unngå arealbeslag på dyrka mark og driftsulemper i forbindelse med høsting. Rapport 2006:XX 7

8 Redusert fôrtilgang som følge av arealbeslag i anleggsperioden bør kompenseres. Veibygging Vegen fram til inntaket kan med fordel opprettholdes og vedlikeholdes i driftsperioden, da den vil kunne brukes i forbindelse med uttak av ved. Overskuddsmasser Brukere og fastboende på gårdsbruk i Erdalen bør i anleggstiden fritt kunne få tilgang på overskuddsmasser til enkel planering på dyrka mark, i gårdstun eller i forbindelse med eventuell bygging av av private gårdsveier. Overskuddsmassene bør ikke deponeres på verdifullt landbruksareal. Kraftlinje På strekningen mellom trafokiosk og nærmeste påkoblingspunkt bør kraftlinjen plasseres skånsomt i forhold til landbruksdrift og gårdstun. Kjøremønster og drift av kraftverket Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi dersom det i samråd med husdyrbrukerne i dalen blir enighet om at denne kan opprettholde gjerdevirkningen fra elva. Hvis ikke slik enighet oppnås, bør det settes opp et permanent sperregjerde langs de strekningene der gjerdevirkningen er bortfalt. Gjerdet bør vedlikeholdes av Mork kraftverk AS. Fagansvarlige i Lærdal kommune bør bistå partene i prosessen. Det bør opprettes en målestasjon som gjør det mulig for gårdbrukerne å få bekreftet at kravene til eventuell minstevannføring etterleves. Lærdalsområdet er relativt nedbørsfattig, og enkelte gårdbrukere er bekymret for at overføringstunnelen til kraftverket skal medføre senkning av grunnvann og bortfall av drikkevannskilder for beitedyra. Dersom det skulle vise seg å bli tilfelle, bør Mork Kraftverk AS kompensere dette ved å etablere vannposter for beitedyra. Samlet konsekvensgrad etter avbøtende tiltak Dersom de avbøtende tiltakene som er nevnt over, gjennomføres, vurderes det planlagte tiltaket å medføre liten negativ konsekvens i forhold til jord- og skogbruksinteressene. Rapport 2006:XX 8

9 1 Innledning Det er ofte store landbrukssverdier knyttet til vann og vassdrag. Vann og vassdrag kan utgjøre verdi for landbruksnæringen i forhold til blant annet vanntilgang, innlandsfiske og gjerdevirkning for beitedyr. Utnyttelse av små vannfall til kraftproduksjon har dessuten de siste årene vist seg å bli en positiv tilleggsinntekt til enkeltbruk. Mork Kraftverk AS er et aksjeselskap under stifting som forutsettes stiftet formelt og endelig når det foreligger konsesjon for det planlagte Mork kraftverk som denne meldingen gjelder. Partene i Mork Kraftverk AS er grunneiere på den aktuelle fallstrekningen som vil eie 33 % av aksjene og E-CO Vannkraft as som vil eie 67%. E-CO Vannkraft as eies 100 % av E-CO Energi as som igjen eies 100 % av Oslo kommune. Selskapet er Norges tredje største vannkraftprodusent. Utnyttelse av fallenergien i Erdalselvi til kraftproduksjon vil kunne innebære enkelte konflikter i forhold til jord- og skogsbruksdrift i området. Potensielle konfliktområder som bør vies oppmerksomhet er: Konsekvenser i forhold til vassdragets gjerdevirkning. Konsekvenser i forbindelse med vassdraget som vanningsressurs Konsekvenser som følge av veibygging Konsekvenser som følge av arealbeslag i forbindelse med vei, kraftlinje, stasjon, rørgate og eventuell tipp Rapport 2006:XX 9

10 2 Utbyggingsplanene Figur 2.1 Prosjektområdets lokalisering (Kilde: Norconsult AS). Fallet i Erdalselvi mellom ca. kote 410 og kote 55 utnyttes for kraftproduksjon i Mork kraftverk. Avløpet fra Kolda er planlagt overført til inntaket via nedgravde rør fra ca. kote 420. Tiltaket krever ingen ordinær regulering, selv om inntaksmagasinet på kote 410 er planlagt med en svak dempning. Inntaksdammen her vil få et samlet vannspegl på ca. 30 meters lengde og være avstengt av en demning i betong med antatt største høyde på 5-8 m. Det føres fram anleggsveg til inntaksområdet fra eksisterende veg mellom Lærdal og Aurland. Vannet som tas inn i inntaket, ledes gjennom en ca m lang råsprengt tunnel øverst. Over de siste ca. 530 m nederst mot stasjonen, hvor fjelloverdekningen blir for liten til å tåle vanntrykket, ledes vannet i rør, dels frittliggende rør på fundamenter, dels i grøft. Avløpet fra stasjonen føres i en kort kanal ut i elva. Stasjonsbygget bygges i dagen. Det føres anleggsveg fram til stasjonsområdet fra eksisterende veg. Traséen for denne anleggsvegen er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Tunnelmasser i størrelsesorden m 3 vil deponeres lokalt, men være enkelt tilgjengelig for utnyttelse. Lokalisering av deponiet er pr. dato ikke avgjort (Helge Flæte, pers. medd.). Det forutsettes at eksisterende 22 kv linje rustes opp for å kunne overføre tilleggseffekten fra Mork kraftstasjon. Planene er illustrert i Figur 2.2 og Figur 2.3 på neste side. Rapport 2006:XX 10

11 Figur 2.2 Utbyggingsskisse pr Kilde: Mork kraftverk AS 2006 Rapport 2006:XX 11

12 Figur 2.3 Rørgate og kraftstasjon skjematisk inntegnet. Vannet ledes i tunnel fram til innmarksbeitet nedenfor gården Bjørkum. Derfra i nedgravde rør fram til kraftstasjonen. Antatt arealbruk er: Kraftstasjonsområdet: Inntaket: Vegtrasé, totalt ca. 200 m: Steindeponi for ca m3 utlagt i tipp ved f. eks. 7,5 m gj.snittlig høyde: Rørgate, midlertidig, ca. 10 m ryddebelte: ca. 1,5 da < 0,5 da ca. 1,5 da 13 da ca. 1 da Rapport 2006:XX 12

13 3 Metode 3.1 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensutredninger lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1995). Utredningen vurderer kun ett utbyggingsalternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene. Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). 3.2 Utredningsprogrammet I utkastet til forhåndsmelding av tiltaket (Mork kraftverk AS 2006) er følgende angitt under overskriften 9.2 Forslag til utredningsbehov for de enkelte fagtemaene : Jord- og skogbruk Berørte arealer kartlegges, og det vurderes konsekvenser, for eksempel ved bortfall av vatningsvatn, sjølgjerde m.m. Ytterligere faglige vurderinger anses ikke nødvendig. 3.3 Metode og datagrunnlag Datainnsamling/datagrunnlag Eksisterende informasjon Tidligere planer for utbygging i Erdalsvassdraget med registreringsrapporter omhandler også influensområdet for Mork kraftverk, inkludert beskrivelse av virkning på jord- og skogbruk (Andersen m.fl. 1996). Befaring Området ble befart 21. september Formålet var både å få en bedre forståelse av utbyggingsplanene og få eget inntrykk av landbruksdriften i området. Rapport 2006:XX 13

14 3.3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser Konsekvensutredningen er basert på en "standardisert" og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen 2006). Vurdering av verdi Verdiskalaen for naturressurser er tredelt; liten, middels og stor verdi. Verdien angis på en glidende skala, og markeres ved hjelp av en linjal. Liten Middels Stor Verdien et område har i forhold til naturressursene framkommer ved at et sett verdikriterier brukes til å vurdere områdets registrerte egenskaper. Verdikriterier er vist i Tabell 3.1. Verdivurderingen skal begrunnes, slik at det fremgår hvordan en er kommet fram til verdien (transparent vurdering). Tabell 3.1 Kriterier for å bedømme verdi av jord- og skogbruksressurser Kilde: Statens vegvesen (2006) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng (se tabell Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng (se tabell Jordbruksarealer i kategorien poeng (se tabell Skogbruksområder Skogarealer med lav bonitet Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold Skogarealer med høy bonitet og vanskelige driftsforhold Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Tabell 3.2 Bedømming av verdi for jordbruksarealer. (Vekten i parentesene er verdier som kan legges inn ved en eventuell samlet beregning ved hjelp av GIS-verktøy.) Kilde: Statens vegvesen (2006). Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Rapport 2006:XX 14

15 Vurdering av omfang (påvirkning) Omfangsvurderingene gir uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte område. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Tabell 3.3 viser et sett kriterier som brukes for å fastsette tiltakets omfang på det aktuelle området. Det må begrunnes på hvilken måte tiltaket vil endre naturressursen. Omfang med hensyn til naturressursene vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få med hensyn til arealbeslag, endrede driftsforhold, forurensning av jord og avlinger, endrede vekstvilkår som følge av bl.a. lokalklimatiske endringer, drenering o.l. Eventuelle planlagte avbøtende tiltak som er inkludert i planbeskrivelsene, inkluderes i vurderingene. Tabell 3.3 Kriterier for å bedømme omfang for naturressurser. Kilde: Statens vegvesen (2006). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde områdets verdi og omfanget. Vifta (Figur 3.1) er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" ( ) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Rapport 2006:XX 15

16 Figur 3.1 Konsekvensvifta. Kilde: Statens vegvesen (2006) Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler i forhold til utredningstemaet. Mulige avbøtende tiltak beskrives. Rapport 2006:XX 16

17 4 Influensområdet Influensområdet er det området der jord- og skogbruksinteressene kan berøres av tiltaket. I dette tilfellet omfatter det de lavere delene av dalføret fra Kvigna og ned til fjorden. Rapport 2006:XX 17

18 5 Jord- og skogbruk i influensområdet 5.1 Tidligere beskrivelser fra området I de konsesjonsbetingete undersøkelsene i vassdraget (Andersen m.fl. 1996) beskrives arealbruken innenfor det den gang aktuelle influensområde slik: "I Lærdal kommune varierer arealbruken innenfor de berørte nedbørsfelter fra dyrkingsarealer nede ved Lærdalsfjorden til høyfjellsbeiter og jaktterreng over 1600 m o.h. I de lavereliggende delene er det 3 garder med full gårdsdrift. Antall dyr på beite (sau og storfe) varierer noe fra år til år. Medlemmer i Lærdal og Borgund sankelag slepte tilsammen 1825 sauer/lam og 29 storfe på beite i Alle med beiterett er imidlertid ikke med i sankelagsordningen." 5.2 Jordbruk i Lærdal kommune En oversikt fra landbrukskontoret i Lærdal kommune viser følgende utvikling i bruken av jordbruksarealet i kommunen i perioden Figur 5.1 Oversikt over bruk av jordbruksarealet i Lærdal kommune, årene Status pr. august Kilde: Lærdal kommune (2006). Oversikten viser at det har vært relativ liten forandring på antall dekar i drift i de 13 årene som omfattes av oversikten. Den mest markante tendensen er at bærareal har hatt en relativt stor økning. Det har dessuten vært en klar nedgang i andelen fulldyrka areal. Rapport 2006:XX 18

19 Lerum AS har et fryseanlegg for frukt og bær i Lærdal, og tar i mot mye bær fra Lærdal Grønt. Moreller har vokst betydelig som produkt i Lærdal de siste årene, og i det siste har det lyktes å eksportere moreller, blant annet til England. 5.3 Jord- og skogbruk i Erdalen Jordbruk Erdalen har relativt gode beiteressurser, og innenfor jordbruksektoren representerer dette en vesentlig verdi. Innmarka består av nokså små teiger med nesten bare overflatedyrka mark. Fulldyrka arealer som brukes i næring, finnes ikke pr. i dag. Figur 5.2. Det er utelukkende overflatedyrka mark i Erdalen. Gårdene ligger på begge sider av Erdalselvi. Det er drift på 4 av dem pr. i dag. Det finnes 4 bruk i drift i dalen pr Alle er sauebruk. De øvrige brukene, 5 i alt, leier bort jorda, men i ett av dem har driftsbygningen den siste tiden vært leid ut til en gårdbruker fra Hemsedal som har en geitebesetning der over vinteren. Et sted mellom 500 og 600 dyr slippes på beite i dalen hver vår (voksne og lam). Enkelte slipper rett ut fra innmark eller inngjerda beite, mens andre driver dem opp mot Mork eller Kvigno og slipper dem der. Erdalselvi fungerer i dag som effektivt stengsel for dyrene slik at det ikke foregår vandring av dyr fra ene siden av dalen til den andre. Dette gjelder både på utmarksbeite og innmarksbeite. På innmarka sparer dette utgifter til gjerdehold, og i utmarka gjør elva det fortsatt enkelt å overholde gamle beiteretter, samtidig som det letter tilsyn og innsamling av dyra når beitesesongen i utmarka er over. Rapport 2006:XX 19

20 Det står fortsatt igjen veiter og pumpeanlegg som har vært i bruk tidligere for å føre vann fra Erdalselvi fram til gårdene, både til bruk som drikkevann og vanning av eng. Èn av brukene har fortsatt liggende en tilførselsslange fra elva til vatning av eng, men det dreier seg i utgangspunktet om relativt små volum. Enkelte bruk tar vann fra sideelvene både til drikkevann og vanning av eng Skogbruk Det finnes i første rekke lauvskog i Erdalen. Tilveksten er her, som ellers på Vestlandet, stor, og avvirkningen for liten. Det er som virke til ved at skogsressursene først og fremst kan utnyttes, og det ville vært mulig å avvirke "for fote" flere steder i Erdalen. Ved Tøri har det vært bygd skogsveger nær innmarka for ca. 10 år siden. Dette for å ta ut ved og noe grantømmer, men også for å rydde til beitemark. Ellers har det vært snakk om å bygge skogsveg opp til Håvardseter, men det foreligger ikke noe planmateriale om dette pr. dato. I området ved Mork er skogen inndelt i teiger og der finnes løypestreng som fortsatt er i bruk fra tid til annen til å frakte ved (or og bjørk) over elva til vegen. Det finnes enkelte små granplantefelt i Erdalen, men det er ikke tatt ut virke fra dem ennå, med unntak av enkelte hogster som har hatt preg av å være ryddingshogster på eller omkring tun og tomter. Plantefeltene er ikke skikkelig kartlagte, og ut fra det som Lærdal kommune kjenner til, foreligger det ingen driftsplaner (Marco Neven, pers. medd.). De siste årene har det ikke vært gjennomført noen ordinær skogdrift i Erdalen. 5.4 Verdivurdering Jord- og skogbruksverdiene innenfor influensområdet er vurdert som liten/middels. Liten Middels Stor Vurderingen av jordbruksarelene innenfor influensområdet støtter seg til kriterieoppsettet i Tabell 3.2. Rapport 2006:XX 20

21 6 Vurdering av omfang (påvirkning) alternativet 0-alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influensområdet uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv. Utviklingen innenfor landbruket lokalt styres i stor grad av landbrukspolitikk som bestemmes sentralt. Denne er under stadig debatt og kan endre seg med skiftende flertall i Stortinget. Det er ikke gitt at de siste års utvikling med nedleggelse av mange bruk, særlig små bruk, som vi finner flere av i Erdalen, vil fortsette, men det kan ikke utelukkes. Det kan også tenkes at lokal matproduksjon får mer vind i seilene og ansees som mer og mer viktig i et lite land som Norge, slik at bruk som i Erdalen får bedre økonomiske rammebetingelser og kan utvikles videre. Det er uansett lite ved landbruksnæringen lokalt som tilsier en vesentlig annen utvikling framover enn for landbruket generelt, og dermed få holdepunkt for å antyde verken forringelse eller forbedring av jord- og skogbruksressursene i Erdalen. Omfang vurderes til intet/ubetydelig. Vurderingen støtter seg på følgende kriterium, jfr. Tabell 3.3. ("tiltaket" er i dette tilfellet "ingen utbygging"). Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet 6.2 Mork kraftverk Anleggsfasen De viktigste problemstillingene knytter seg til bygging av veg og rørgate og derav støy, anleggstrafikk og generell forstyrrelse. Det vil dessuten kunne forekomme periodevis tilslamming av Erdalselvi og Kolda nedstrøms inntaksområdene. Anleggsperioden er stipulert til 1,5 år Driftsfasen Vannføringen i Erdalselvi mellom inntaksdammen og utløpet fra kraftstasjonen legges i rør, og en strekning på nærmere meter vil være gjenstand for en pålagt minstevannføring. Det vil bygges ny veg fra Aurlandsvegen til inntaket ( meter) og fra Aurlandsvegen til stasjonsområdet (under 100 meter). Det vil bli gravd en meter lang rørtrasé for overføring av Kolda. Vannveien mellom inntaksdammen og kraftstasjonen sprenges stort sett i fjell, men over den siste strekningen på omlag 530 meter vil det måtte legges rør i dagen. Rapport 2006:XX 21

22 Vurderingen av samlet omfang støtter seg til følgende utvalg av kriterier fra oversikten gjengitt i metodekapitlet (Tabell 3.3). Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Fase Konsekvensenes omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos. Anleggsfasen Driftsfasen Figur 6.1 Sauer på beite ved Kvigno Figur 6.2 Mork. Rapport 2006:XX 22

23 7 Konsekvensvurdering Tabell 7.1 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for ulike ledd av tiltaket. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og det gjeldende ledd av tiltaket sitt omfang (påvirkning). Konsekvensvifta, jfr. Figur 3.1 er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 7.1. Samlet konsekvensvurdering av alternativene. Konsekvensvurderingene er fastsatt uten hensyntaken til eventuelle avbøtende tiltak. Det knytter seg noe usikkerhet til vurderingene når det gjelder konsekvensen i forhold til gjerdevirkningen. Det er fordi gjerdevirkningen stedvis kan opprettholdes av bratte elveskrenter, og fordi det knytter seg en viss usikkerhet til hvor godt restvannføringen vil opprettholde gjerdevirkning. Se forøvrig kommentarer nedenfor og under kapittel 8. Alternativ 0 Alternativ Mork kraftverk Inntaksdam med veg 0 + Overføring Kolda 0 0 Kraftstasjon med veg, rørgate og deponi 0 / Redusert vannføring 0 Samlet konsekvens 0 Rangering 1 2 Beslutningsrelevant usikkerhet Nei Noe Inntaksdammen vil bli liggende i et trangt avsnitt av Erdalselvi med tett lauvskog i noe blanding med mindre granfelt. Vegen fram til inntaksdammen anlegges i et bratt terreng, og innebærer lettere adkomst til vedskogen mellom fylkesvegen og elva. En del skog vil måtte felles i forbindelse med vegbyggingen, men det er skog som likevel ville vært tungt tilgjengelig. Dammen i seg selv vurderes ikke å ha noen betydning på landbruksinteressene. Samlet sett innebærer dette leddet av Mork kraftverk en liten positiv konsekvens. Overføringen av Kolda med nedgravd rørgate mellom inntakspunktet for Kolda og inntaksdammen i Erdalselvi vil innebære tap av vedskog, samt forstyrrelse av beitedyr i anleggstiden. Ryddebeltet for rørgaten er ca. 10 meter noe som innebærer at 8-10 dekar med lauvskog må felles. Dersom denne leveres grunneierne som ferdig kvista virke til ved, vil det være positivt og oppveier derfor den negative forstyllesen av beitedyr, selv om det må påpekes at det kan være ulike grunneiere som berøres positivt og/eller negativt. Samlet sett innebærer dette leddet av Mork kraftverk en ubetydelig konsekvens. Kraftstasjonen og vegen fram til stasjonsområdet anlegges på overflatedyrka eng som er i drift pr. i dag. Antatt arealbruk er på ca. 1,5 dekar. I anleggsperioden vil området preges av anleggsaktivitet og det på påregnes både forstyrrelser og arealbeslag av et slikt omfang at teigen det gjelder ikke kan brukes. I driftsfasen vil rø- Rapport 2006:XX 23

24 rene være nedgravd i på innmarksbeite og eng. Tilbake står da selve kraftverket og arealbeslaget omrking dette, totalt 1,5 dekar. Noe av dette vil være kantskog og kratt, mens noe vil være overflatedyrka eng med god jordsmonnskvalitet. Traséen for vegen fram til kraftstasjonen er ikke bestemt. Det vil være mulig å anlegge den slik at arealbeslag på dyrka mark blir lite. Figur 7.1 Området på gården Bjørkum hvor kraftverket planlegges plassert. Ut fra de forelagte planene vil det komme bortenfor skogbrynet midt på bildet. Når det gjelder deponiet av overskuddsmasser, så er det ikke klarlagt hvor dette skal lokaliseres. Det forutsettes at massene ikke deponeres på verdifulle jord- eller skogbruksarealer. Samlet sett innebærer dette leddet av Mork kraftverk liten til middels negativ konsekvens. Den reduserte vannføringen i Erdalselvi mellom inntaket og utløpet fra kraftstasjonen vil endre elvas gjerdevirkning overfor beitedyr på inn- og utmark. Brukerne har gjennom lang tid tilpasset beitebruken til elvas deling av av beiteområdene i Erdalen til en østre og en vestre del. På enkelte strekninger (øvre deler) nedenfor inntaket er skrentene så bratte ned mot elva at gjerdevirkningen av den grunn vil bestå selv med redusert vannføring. På de resterende strekningene vil dyrene kunne ta seg over elveløpet enkelte steder. Rapport 2006:XX 24

25 Figur 7.2 Gjerdevirkningen er avhengig av vannføringen i Erdalselvi på de strekningene der det ikke er så bratt ned mot elva at det i seg selv stopper beitedyrene. Restvannføringen vil være større nærmere kraftverket, og det er vanskelig på forhånd å fastslå hvor den eventuelt er stor nok til å stenge for dyrenes ferdsel. I dag er det generelt stor vannføring i elva over en forholdsvis lang sesong. En pålagt minstevannføring vil kanskje kunne opprettholde gjerdevirkningen, men dette må i så fall vurderes direkte i terrenget med ulike vannføringer. Samlet sett innebærer dette leddet av Mork kraftverk middels negativ konsekvens. SAMLET KONSEKVENSGRAD: Middels negative konsekvenser Rapport 2006:XX 25

26 8 Avbøtende tiltak 8.1 Avbøtende tiltak I det følgende beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative, eller fremme de positive, konsekvensene for landskapet i influensområdet. Generelle tiltak Inngrepene bør arronderes og sårskadene repareres. Gjelder særlig i forbindelse med inntaket av Kolda, vegbygging og eventuelt deponi av overskuddsmasser. Det bør vises hensyn til jordbruksdriften under anleggsperioden. Særlig må det vises varsomhet i forhold til beitedyr. Særlig under vegarbeid og legging av rørgate fram til inntaket nedenfor Kvigno, må man sikre at ikke beitedyr rammes av stein, blokker eller andre løse masser, eller skremmes ut mot elva eller bratte stup. Kraftstasjonen Rørgata fra tunnelen fram til kraftstasjonen forutsettes istandsatt med planering, jordbearbeiding og tilsådd med engvekster. Traséen for vegen fram til kraftstasjonen er ikke bestemt, men den bør legges så nært elva som mulig, helt fra fylkesvegen, for å unngå arealbeslag på dyrka mark og driftsulemper i forbindelse med høsting. Redusert fôrtilgang som følge av arealbeslag i anleggsperioden bør kompenseres. Veibygging Vegen fram til inntaket kan med fordel opprettholdes og vedlikeholdes i driftsperioden, da den vil kunne brukes i forbindelse med uttak av ved. Overskuddsmasser Brukere og fastboende på gårdsbruk i Erdalen bør i anleggstiden fritt kunne få tilgang på overskuddsmasser til enkel planering på dyrka mark, i gårdstun eller i forbindelse med eventuell bygging av av private gårdsveier. Overskuddsmassene bør ikke deponeres på verdifullt landbruksareal. Kraftlinje På strekningen mellom trafokiosk og nærmeste påkoblingspunkt bør kraftlinjen plasseres skånsomt i forhold til landbruksdrift og gårdstun. Rapport 2006:XX 26

27 Kjøremønster og drift av kraftverket Det bør etableres en minstevannføring i Erdalselvi dersom det i samråd med husdyrbrukerne i dalen blir enighet om at denne kan opprettholde gjerdevirkningen fra elva. Hvis ikke slik enighet oppnås, bør det settes opp et permanent sperregjerde langs de strekningene der gjerdevirkningen er bortfalt. Gjerdet bør vedlikeholdes av Mork kraftverk AS. Fagansvarlige i Lærdal kommune bør bistå partene i prosessen. Det bør opprettes en målestasjon som gjør det mulig for gårdbrukerne å få bekreftet at kravene til eventuell minstevannføring etterleves. Lærdalsområdet er relativt nedbørsfattig, og enkelte gårdbrukere er bekymret for at overføringstunnelen til kraftverket skal medføre senkning av grunnvann og bortfall av drikkevannskilder for beitedyra. Dersom det skulle vise seg å bli tilfelle, bør Mork Kraftverk AS kompensere dette ved å etablere vannposter for beitedyra. 8.2 Samlet konsekvensgrad etter avbøtende tiltak Dersom de avbøtende tiltakene som er nevnt over, gjennomføres, vurderes det planlagte tiltaket å medføre liten negativ konsekvens i forhold til jord- og skogbruksinteressene. 8.3 Oppfølgende undersøkelser Det anbefales ingen oppfølgende undersøkelser. Rapport 2006:XX 27

28 9 Kilder 9.1 Skriftlige kilder Andersen m.fl Erdalsvassdraget. Utredning om utbyggingsplanenes konsekvenser for berørte interesser. ENCO-Fagrapporter. Lærdal kommune Lærdal - Bruk av jordbruksarealet Utskrift av statistikk basert på søknader om produksjonstilskudd. Utskrift pr v/gunnstein Hustad. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok 140. Statens vegvesen Aurlandsvegen Nasjonal turistveg. Forprosjekt. Statens vegvesen, Sogn og Fjordane. Oktober Muntlige kilder Gunnstein Hustad, Lærdal kommune Marco Neven, skogbrukssjef, Lærdal kommune Lars Andreas Sæbø, Erdalen Berit Johanna Bjørkum, Erdalen Hans Tyri, Erdalen Øystein Helland, Erdalen Rapport 2006:XX 28

29 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Bekkjen, 6630 Tingvoll Telefon: Telefax: Org.nr.: MVA Hjemmeside: dning AS X 29

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning for tema Næringsliv og sysselsetting Figur 0.1 Figur 0.2 Mikkelsen, P. 2006. Vannkraftutbygging

Detaljer

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane.

Mork kraftverk AS. Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Mork kraftverk AS Vannkraftutbygging i Erdalselvi i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning Tema: Ferskvannsressurser/vannforsyning/utslipp Erdalselvi ovenfor Kvigno Figur 0.1 Melby, M.,

Detaljer

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon 420 kv kraftledning Ørskog Fardal Tileggsutredning for temaet landbruk for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon Utarbeidet av: Juli 2011 FORORD Denne rapporten / notatet er utarbeidet som

Detaljer

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen

Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Ullsfjordutbyggingen

Ullsfjordutbyggingen Ullsfjordutbyggingen Regulering og utbygging av Skogneselva, Stordalselva, Ritaelva og Turrelva. Samfunnsmessige virkninger Alvereng, P. 2007. Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune. Regulering og utbygging

Detaljer

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ Deres ref.: Vår ref.: Dato: Trine Ivarsson 11-325 7. september 2011 Til: Hafslund Nett Kopi til: Fra: Kjetil Sandem og Leif Simonsen, Ask Rådgivning LANDBRUK 132 KV-LEDNING HASLE-RÅDE OG HALMSTAD-RÅDE-FJÆRÅ

Detaljer

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig

Detaljer

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

Tema 3 Jordvern. Vedlegg: REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 3 Jordvern Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent Prosjekt nr. / navn

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Nye alternativer for Regionhavn Orkanger

Nye alternativer for Regionhavn Orkanger Nye alternativer for Regionhavn Orkanger Konsekvenser for fugl Miljøfaglig Utredning, notat 2017-N41 Dato: 11.12.17 Notat 2017-N41 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no Oppdragsgiver:

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10892/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Mork Kraftverk. Mork kraftverk. Offentlig møte 24. september Halvor Kr. Halvorsen Prosjektleder. 26. sep

Mork Kraftverk. Mork kraftverk. Offentlig møte 24. september Halvor Kr. Halvorsen Prosjektleder. 26. sep Mork kraftverk Offentlig møte 24. september 2008 Halvor Kr. Halvorsen Prosjektleder 26. sep. 2008 1 Presentasjon av Mork kraftverk Beskrivelse av kraftverket Konsekvenser av tiltaket Avbøtende tiltak 26.

Detaljer

Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 022/ ANN Utval for landbruks-, utmarks- og 021/ ANN

Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 022/ ANN Utval for landbruks-, utmarks- og 021/ ANN Nord-Fron kommune Politisk sak Høring - Søknad om konsesjon for Skåbyggja kraftverk Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 022/13 05.03.2013 ANN Utval for landbruks-, utmarks- og 021/13 13.03.2013

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Øystese Kraft AS. Konsekvensutredning for Øystese kraftverk, Kvam. Tema: Naturressurser (jord/skog, geo og vannressurser) Utarbeidet av:

Øystese Kraft AS. Konsekvensutredning for Øystese kraftverk, Kvam. Tema: Naturressurser (jord/skog, geo og vannressurser) Utarbeidet av: Konsekvensutredning for Øystese kraftverk, Kvam. Tema: (jord/skog, geo og vannressurser) Utarbeidet av: Januar 2012 FORORD Utbygging av vannkraftverk med en årlig produksjon på over 40 GWh skal i henhold

Detaljer

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.

Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. Nordland fylkeskommune Plan og Miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. INNHOLD: 1. Presentasjon av Unikraft 2. Svartvasselva 3. Litjvasselva 4. Kart Svartvasselva

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

SFE Produksjon AS. Bredvatn kraftverk. Fagrapport landbruk og naturressurser. Konsekvensutredning. 2013-05-23 Oppdragsnr.

SFE Produksjon AS. Bredvatn kraftverk. Fagrapport landbruk og naturressurser. Konsekvensutredning. 2013-05-23 Oppdragsnr. SFE Produksjon AS Bredvatn kraftverk Fagrapport landbruk og naturressurser Konsekvensutredning 213-5-23 Oppdragsnr. : 512184 Oppdragsnr.: 512184 Rev. 2 Dato: 23.5.213 Beskrivelse Fagutredning landbruk

Detaljer

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4

Detaljer

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall

Detaljer

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato: HØRINGSUTTALE ST-SAK 30/17 Til Norges Vassdrags- og energidirektorat Pb. 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer 201406675 Dato: 30.11.2017 Konsesjonssøknad Onarheim Kraftverk, Hellandsvassdraget

Detaljer

Indre Hardanger Kraftlag AS. Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse. Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008

Indre Hardanger Kraftlag AS. Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse. Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008 AS Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse Endringsmelding til Søknad om konsesjon av desember 2008 Juli 2009 Side: 2 av 13 Folkedal kraftverk - opprusting og utvidelse Endringsmelding til Søknad

Detaljer

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Innhold Sammendrag 3 Innledning og prosess 3 Jordbruk 3 Beiting 5 Tangrett og andre rettigheter 5 Skogbruk 6 Kilder 9 2 Sammendrag

Detaljer

Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk

Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk Stifjell utmarkslag ved Øystein Vedal Til NVE Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk Viser til høringsdokumenter/konsesjonssøknad I forbindelse med regulering og overføring

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune

Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune Journalpost:17/16769 Saksnummer Utvalg/komite Dato 082/2017 Fylkesrådet 21.03.2017 Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune Sammendrag Fylkesrådet fraråder

Detaljer

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG

RAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK KONSEKVENSER FOR LANDBRUK OG UTMARKSRESSURSER

BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK KONSEKVENSER FOR LANDBRUK OG UTMARKSRESSURSER Deres ref.: Vår ref.: Dato: Arnar Kvernevik Elise Førde 30. juni 2011 Til: Fra: Oline Kleppe BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK KONSEKVENSER FOR LANDBRUK OG UTMARKSRESSURSER 1. SAMMENDRAG Status og verdivurdering

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18 Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk -14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.

Detaljer

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene

Detaljer

Statnett SF. Vurdering av transformatorstasjonslokaliteter i forbindelse med ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal.

Statnett SF. Vurdering av transformatorstasjonslokaliteter i forbindelse med ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal. Statnett SF Vurdering av transformatorstasjonslokaliteter i forbindelse med ny 40 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Utarbeidet av: September 008 med ny 40 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal FORORD

Detaljer

Fagrapport 1 Konsekvensutredning for tema naturressurser

Fagrapport 1 Konsekvensutredning for tema naturressurser Fagrapport 1 utredning for tema naturressurser Innledning Med områdets naturressurser menes både forny- og ikke fornybare ressurser; «Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer,

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Ny videregående skole i Tvedestrand

Ny videregående skole i Tvedestrand Ny videregående skole i Tvedestrand Fagrapport, tema jordvern og skogbruk Rapport MU2016-26 Forsidebilde Nylig felt skog nord for Bronsbunapen. RAPPORT 2015-26 Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12

Detaljer

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette

Detaljer

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak

Norges Småkraftverk AS - Søknad om tillatelse til bygging av Kroken I og Kroken II kraftverk i Luster kommune - NVEs vedtak Norges Småkraftverk AS Postboks 9 1375 BILLINGSTAD Vår dato: 15.09.2014 Vår ref.: 201206567-4, 201206909-3 Arkiv: 312 Deres dato: 26.09.2012 Deres ref.: Saksbehandler: Erlend Støle Hansen Norges Småkraftverk

Detaljer

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning naturressurser. Utgave: 1 Dato:

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning naturressurser. Utgave: 1 Dato: Konsekvensutredning naturressurser Utgave: 1 Dato: 2014-10-24 Konsekvensutredning naturressurser 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Konsekvensutredning naturressurser Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune Bakgrunn Norges småkraftverk AS søker konsesjon for å bygge Mørsvik kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mørsvikelva ligger mellom Mørsvikvatnet og Mørsvikbukta, med

Detaljer

SKLs kommentarer til høringsuttalelser til flytting av inntak, Onarheim kraftverk.

SKLs kommentarer til høringsuttalelser til flytting av inntak, Onarheim kraftverk. NVE v/ Tord Solvang Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Stord 21.09.2018 Dykkar ref. Vår ref. 139320/2 Arkivnr. Saksbehandler Magne Andresen Sider 7 SKLs kommentarer til høringsuttalelser til flytting av

Detaljer

Konsekvensutredning: Naturressurser

Konsekvensutredning: Naturressurser Vedlegg 4 Reguleringsplan for Skjefstad vestre og Benberg Konsekvensutredning: Naturressurser Tiltakshaver: Graver AS Konsulent: Selberg Arkitekter AS 01.12.2015 Sammendrag Tiltaket vil ha middels positiv

Detaljer

Leka kommune Møteinnkalling

Leka kommune Møteinnkalling Leka kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 08.09.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

Spenningsoppgradering av Jærnettet

Spenningsoppgradering av Jærnettet Lyse Elnett Spenningsoppgradering av Jærnettet Fagrapport Jord- og Skogbruk Oppdragsnr.: 5165762 Dokumentnr.: 2017-06-27 Versjon: J04 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder:

Detaljer

Landbruk i arealplaner Anette Søraas

Landbruk i arealplaner Anette Søraas Landbruksavdelingen Landbruk i arealplaner Anette Søraas Tema Jordressurser og omdisponering KOSTRA tall Viktige oppgaver og hensyn PBL 3.1 Samfunnsbidrag av arealer og landbruk LNFformålet Konsekvensvurderinger

Detaljer

Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva

Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva Hemsil 3 Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva Informasjon om planlagt utbygging Melding med forslag til program om konsekvensutredning 2 Hemsil 3 Oppgradering

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS 31.08.2016 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K3 - &13, K2 - S11 16/1603 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse ARHO/2015/99-8

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse ARHO/2015/99-8 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift 1 av 6 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse 09.03.2015 ARHO/2015/99-8 NVE, Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår saksbehandler Direkte

Detaljer

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk:

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk: Referanse: Reinskardelva Kraftverk Dato: 18.08.2015 Att.: Erlend Bjerkestrand Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk: Forum for natur og friluftsliv i Troms Påpeker stort press på vannressurser

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Skveneheii vindkraftverk

Skveneheii vindkraftverk HybridTech Skveneheii AS Skveneheii vindkraftverk Fagnotat landbruk 2013-05-27 Oppdragsnr.: 5124075 Innhold 1 Innledning 6 2 Statusog verdivurdering 7 2.1 Generelt 7 2.2 Utmarksbeite i tiltaksområdet

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 059/006 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkivsak: 17/1753-6 Arkivkode: GBNR 059/006 Klageadgang: Ja Saksnr.:

Detaljer

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Siljan kommune, avdeling for teknikk og miljø, august 2008 Innledning Siljan kommune vedtok 19. juni 2007 ny kommuneplan. Prosessen med arealdelen av kommuneplan

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KLAGE - SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL BOLIGFORMÅL GNR. 61 BNR. 2

SAKSFRAMLEGG KLAGE - SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL BOLIGFORMÅL GNR. 61 BNR. 2 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 09/2454 Arkivnummer: SNR gnr. 61 bnr. 2 Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green KLAGE - SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL BOLIGFORMÅL GNR. 61 BNR. 2 RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT

ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT Laila og Johan Midtaune Konsekvensutredning Reguleringsplan for ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT Os kommune 2016-05-25 1 Arbeidsmetodikk for konsekvensutredning av tiltak i reguleringsplan Bakgrunn For nye utbyggingsområder

Detaljer

Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger. Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10.

Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger. Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10. Kobbvatnet transformatorstasjon Ny stasjon samt endrede traséer for omliggende 420 kv-ledninger Informasjonsmøte Kobbelv vertshus 10. mai 2017 Hvem er vi Ketil Rian - Prosjektleder Lars Størset - Areal-

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø

Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø ne e s a SWECOGRØNER ~ ØVRE FORSLAND KRAFTVERK RAPPORT Rapport nr.: 1 Oppdragsnavn: Oppdrag nr.: 568221 I Øvre Forsland kraftverk - konsekvenser for naturmiljø Dato: 12.06.2007 I Kunde: HelgelandsKraft

Detaljer

E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad

E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad M U L T I C O N S U L T Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Håggåtunnelen Skjerdingstad Temarapport Naturressurser for Statens vegvesen Region midt September 011 Konsekvensutredning naturressurser

Detaljer

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa

Detaljer

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato:

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 m.fl. Dato: 17.02.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Hoffmannselv kraftverk: Høringsinnspill Søknad om konsesjon

Hoffmannselv kraftverk: Høringsinnspill Søknad om konsesjon Hoffmannselv kraftverk: Høringsinnspill Søknad om konsesjon Person/Etat Dato Innspill Kommentar Direktoratet for Mineralforvaltning 11.04.13 Ingen innvendinger til utbyggingsplanene. Markus Kråkmo 18.04.13

Detaljer

Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan

Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 PORSGRUNN Deres ref. Vår ref. Dato 17/21137-2 01.09.17 Kommunens arbeid med avklaring av etterbruk av Vestfoldbanen -

Detaljer

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5: LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR rv. 23 Dagslett Linnes, Tverrslag (Detaljregulering) Dato: 13.12.2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1 Planens formål Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan-

Detaljer

Sørfold kommune Sørfold kommune

Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/599 Eirik Stendal, 756 85362 01.07.2016 Kommunal behandling Småkraftverk

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Bygging av Mork kraftverk i Erdal

Bygging av Mork kraftverk i Erdal Informasjon i samband med konsesjonssøknad Bygging av Mork kraftverk i Erdal Lærdal kommune i Sogn og Fjordane Juni 2008 Mork kraftverk as Innleiing Mork kraftverk as (under stifting) har i medhald av

Detaljer

Endring av søknad etter befaring

Endring av søknad etter befaring Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 13/788 VEDTAKELSE - REGULERINGSPLAN SALTO - MOTORSPORTBANE

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 13/788 VEDTAKELSE - REGULERINGSPLAN SALTO - MOTORSPORTBANE HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR 50491 Arkivsaksnr.: 13/788 VEDTAKELSE - REGULERINGSPLAN SALTO - MOTORSPORTBANE Rådmannens innstilling: Formannskapet innstiller ovenfor

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Troms fylkeskommune Strandveien 13 9007 Tromsø Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO TO SØKERE - 4 SØKNADER OM BYGGING AV SMÅKRAFTVERK I STORFJORD KOMMUNE I TROMS

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -

Detaljer

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn

Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Fv. 220 Bagn-Reinli Offentlig ettersyn Åpent møte 20.august Bagn Bedehus 20.10.2015 Åpent møte 20.august Prosjektmedarbeidere Statens vegvesen: Bjørn Nyquist Anne Line Heksem Eigil Andersen Martha Karlsen

Detaljer