Atrium. Studentmagasinet for Humanistisk fakultet UiB nr årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Atrium. Studentmagasinet for Humanistisk fakultet UiB nr. 1 2009 17. årgang"

Transkript

1 Atrium Studentmagasinet for Humanistisk fakultet UiB nr årgang

2 Det Humanistiske fakultet Sydnes plass bergen Atrium kjem ut to gongar i semesteret. Magasinet vart gjeve ut med stødnad frå Det Humanistiske Fakultet og Kulturstyret. Desse står utan redaksjonelt ansvar. Bidragsytarar i dette nummeret: Ellen Marie Risbruna Trykk: Bodoni kultur MUSIKK SAMFUNN lever i øst-london Hvordan industriområdene ble 14Drømmene hippe. 20 berlin ostbahnhof Klubbmusikk i den tyske hovedstaden. 32 Vold og politikk i jamaica Om øyas politiske kultur. Redaksjon Redaktør Anders Ekelund Journalistansvarleg VILDE SØRBØ NENSETH Økonomiansvarleg BEATRICE M. REED Fotoansvarleg ROBERTO OVALLE Layoutansvarleg mona maria løberg 3 - LEDER 4 - HFSU på bedringens vei / Om studentvelferden på HF 7 - kvinna som ville bygge landet / Masterstudenten 8 - skjønnhetens matematikk / Fagpresentasjonen 10 - vi lever i en tid / Det finnes ikke en tid for alt 16 - Større, betre, best / Nord-Amerikas største kjøpesenter 26 - når ibsen møter norén / Hedda Gabler og Guttene i skyggen på DNS 28 - fra karsk til sprit / En melkekalvs bekjennelser Journalister Live Havro Bjørnstad, Vilde Sørbø Nenset, Mona Maria Løberg, Beatrice M. Reed, Roberto Ovalle, Anders Ekelund, Marit Solemdal, Åshild Thorsen, Hanne Dale, Anders Kjellevoll, Hjørdis Maria Longva. Fotografer Roberto Ovalle, Mona Maria Løberg, Åshild Thorsen, Hedvig Elisabeth Andersland childhood fears / Still afraid of the dark? 44 - smørrebrød og sykkelstyring / Reisebrev fra København 47 - AN INTERNATIONAL TASTE / Pensumfritt Layout Mona Maria Løberg, Roberto Ovalle, Live Havro Bjørnstad. Illustrasjon Mona Maria Løberg, Roberto Ovalle. Fram- og bakside Roberto Ovalle

3 Leder På reisefot I dette nummeret av Atrium begir vi oss ut på en kulturell rundreise i Europa, med et par avstikkere til henholdsvis Canada og Jamaica. Vi besøker klubbscenen i Berlin, hvor dansegulvet først begynner å fylles på den tiden av natta hvor norske utesteder stenger kranene. I denne artikkelen får du et innblikk i Berlins musikkliv, samt en historisk innføring i musikksjangrene house og techno. Vi reiser til den østlige delen av London for å se hvordan tradisjonelle arbeiderstrøk har blitt forvandlet til hippe områder i løpet av de siste årene. Gamle industribygg er blitt omgjort til nattklubber, kafeer og gallerier, som jevnlig frekventeres av kunstnere og andre folk som gjerne setter standarden for hva som er kult. I Edmonton, Canada besøker vi et av verdens største kjøpesentre: West Edmonton Mall. Med innebygd ishockeybane, kapell, bølgebasseng, kinosaler og oaser, samt en enorm mengde butikker og kafeer, er dette massive bygget litt av en opplevelse. Vi tar turen til vårt naboland Danmark for å se hvordan studentlivet i København er, og vi reiser til Jamaica for å se hvordan bruken av politisk vold har skapt et svært voldelig samfunn på den lille karibiske øya. I tillegg til dette vil du finne aktuelle saker som tar for seg studenttilværelsen i Bergen. Vi oppdaterer deg på hva som skjer i Fagutvalget ved Det humanistiske fakultet, som blant annet planlegger høstens fadderuke. Vi presenterer det nye HF-emnet «Proporsjon, Perspektiv, Persepsjon», som blander matematikk og kunsthistorie i et forsøk på å vise hvordan estetiske inntrykk har sammenheng med matematiske formler. Vi snakker med en student som forteller om sin masteroppgave om den norske forfatterinnen Hulda Garborg. I en artikkel om formellitteratur kan du lese om litteratur som følger forskjellige formler for handling og struktur, og hvordan dette er særlig utpreget i såkalt kiosklitteratur. Vi tar for oss vårens DNS-oppsetninger av Henrik Ibsens Hedda Gabler og av Lars Noréns Guttene i skyggen. Du finner også to kåserier, om henholdsvis tidsbegrepet og drikkekultur. Om du lurer på hvordan det er å være syv år, alene hjemme og mørkredd i Costa Rica finner du en sak om dette også. Denne engelskspråklige artikkelen filosoferer over hvorfor man egentlig er redd mørket, og hvordan denne frykten, etter hvert som man vokser opp, forsvinner til fordel for mer rasjonelle fryktfølelser. Sist, men ikke minst, finner du ni helsides fotografier. Disse fotografiene føyer seg inn i magasinets reisetematikk. Vi håper også du legger merke til at vi har fått ny layout i magasinet vårt. Så ta deg en hvil fra pensumbøkene, kjøp en kopp kaffe i kantina og sett deg ned med årets første Atrium. Vi håper og tror at det inneholder noe for enhver smak. 3

4 Aktuelt Etter en periode med skuffende engasjement, begynner det nå å skje saker i Studentutvalget ved Det humanistiske fakultet. Leder Kjartan Tveitnes Pedersen har troa på HFSU på bedringens vei Tekst: Anders Ekelund Arkivfoto: Hilde Bø Med jevne mellomrom klages det over det lave studentengasjementet ved Det humanistiske fakultet. Få selvdrevne studentorganisasjoner, få studentorganiserte prosjekter og dårlig fadderoppslutning har Fakta HFSU HFSU står for Studentutvalget ved Det humanistiske fakultet. Arbeider med å ivareta studentvelferden på fakultetet. Fungerer som et bindeledd mellom fakultetet og studentmassen. Aktuelle saker HFSU jobber med Opprette en egen HF-pub for sosiale arrangementer ved Det humanistiske fakultet. Pusse opp på Sydneshaugen skole med nye sofagrupper og lignende. Erstatte noen av plakattavlene på Sydneshaugen skole med digitale informasjonstavler. Arrangere Fagkritisk dag sammen med SVfakultetet 5. mars. Fornye titlene på bachelorgradene ved Det humanistiske fakultet. Planlegge høstens fadderuke. Hvordan komme i kontakt med HFSU? Stikke innom kontoret deres i fjerde etasje på Sydneshaugen skole, rett ut av heisen og til venstre, under branntrappa. Ringe Sende en mail til Sjekke ut Bli venn med Studentutvalet ved Hf på Facebook tradisjonelt vært situasjonen. Studentutvalget ved Det humanistiske fakultet, som selv jobber med slike problemstillinger, har også slitt med lav oppslutning i mange år. Men i fjerde etasje på Sydneshaugen skole sitter det noen ivrige studentsjeler som skal få engasjementet på beina igjen. Bak døra med påskriften HFSU skjuler det seg et hjemmekoselig kontor med sofa, kaffetrakter og kjøleskap, og her legges det en rekke planer for studentvelferden ved fakultetet. Leder Kjartan Tveitnes Pedersen, nestleder Elise Dåvøy og tidligere nestleder Audun Kjørstad forteller om hva som kommer til å skje fremover. Fadderukeplanlegging Vi har en del prosjekter på gang. HFSU vil gjerne pusse opp Sydneshaugen skole og gjøre den koseligere, vi forbereder Fagkritisk dag 5. mars, vi jobber for å få mer fagspesifikke bachelortitler og vi planlegger å opprette en egen HF-pub. Dessuten har forberedelsene til høstens fadderuke allerede begynt. Tveitnes Pedersen og kollegaene hans trekker særlig frem fadderuka som en viktig arena for verving til studentpolitikken. Det er gjerne slik at om man som ny student havner i en dårlig organisert faddergruppe, så får man et uheldig førsteinntrykk av hele studentorganiseringen. Motsatt kan en godt organisert fadderuke gi nye studenter et positivt inntrykk av hvordan studentvelferden organiseres, og forhåpentligvis motivere studentene til å engasjere seg. Når det gjelder fadderuka, er det en veldig positiv utvikling på gang. Da HFSU hadde allmøte i januar, ble 13 representanter valgt inn i fadderstyret for Tveitnes forteller at dette er en kraftig økning, fra kun fire representanter i fjor. Antallet faddere økte fra 30 i 2007 til 80 i 2008, og i år håper man å komme over 100. Vi har allerede begynt planleggingen av høstens fadderuke. I fjor ble ikke fadderstyret vedtatt før i mai, så i år er vi langt tidligere ute, forteller HFSU-gjengen. Vi så også en trend i fjor med at mange velger å være faddere for andre gang. Det har ikke skjedd i særlig grad tidligere, og vi tar dette som et tegn på at organiseringen er god. Manah Manah Høstens fadderuke ved Det humanistiske fakultet har altså alle forutsetninger for å bli en suksess. Et annet prosjekt Tveitnes Pedersen ser for seg som en potensiell suksess er den planlagte HF-puben, som i fjor høst gikk under arbeidstittelen Manah Manah. Planen var da å innrede kjelleren på Sydneshaugen skole til å bli en sosial arena for HF-studenter, hvor man så for seg at man kunne ha matservering, filmvisninger, seminarer og lignende. Planene fikk imidlertid et lite skudd for baugen da Eiendo- 4

5 msavdelingen før jul konkluderte med at lokalet ikke oppfyller brannforskriftene. Nå jobbes det derfor for å finne et alternativt lokale til Manah Manah. HFSU oppfordrer alle som vet om potensielle lokaler, eller som har andre ideer eller innspill, til å ta kontakt. Men dessverre er det litt typisk at studenter venter til noe har blitt etablert før de engasjerer seg, mener Tveitnes Pedersen. Mange studenter har vist interesse for den planlagte HF-puben, og noen er også interesserte i å hjelpe til med driften av stedet. Det er veldig bra, men vi trenger også folk som kan hjelpe oss med å planlegge driften, finne et lokale og lignende. For at en slik plan skal bli realisert må noen gjøre en innsats også før stedet offisielt åpner, og det er det mange som ikke tenker på. Studentene må ta initiativet Hvert fakultet ved UiB sitter på en bestemt pengesum som er øremerket studentengasjement. Disse pengene deles ut til studierelevante prosjekter som er avhengig av økonomisk støtte. Eksempler kan være organisert filmvisning, slik man i det siste har hatt på russisk, fransk, spansk og historie, turer på museer eller arrangering av seminarer. HFSU forteller at fakultetene er villige til å dele ut penger til slike prosjekter, så lenge økonomien strekker til, men at det er studentene som må ta initiativet. Om studentene går rundt og tror at det Leder i HFSU. Kjartan Tveitnes Pedersen.d av det beste de vet om. er vanskelig å få penger til slike prosjekter, så er det altså ikke nødvendigvis slik. En tosidig sammenheng I en artikkel i fjor høst, kunne Studvest melde at Det humanistiske fakultet er det fakultetet ved UiB som deler ut minst økonomisk støtte per student. Renate Tråsavik, daværende fakultetsansvarlig ved NSU Bergen, uttalte at midlene som deles ut har 5

6 Dessverre er det litt typisk at studenter venter til noe har blitt etablert før de engasjerer seg Kjartan Tveitnes Pedersen, HFSU UiB en klar sammenheng med studentengasjementet ved de forskjellige fakultetene. Tveitnes Pedersen er enig. Det er slik at det er en slags tosidig sammenheng. Jo mer penger, desto mer engasjement. Men samtidig: jo mer engasjement, desto mer penger. Det humanistiske fakultet ble ikke spesielt glad for den Studvest-artikkelen, forteller Tveitnes Pedersen. Med overskriften «HF-studentene får minst», setter den fakultetsadministrasjonen i et dårlig lys, men egentlig er det jo på grunn av lavt engasjement blant studentene at det blir delt ut lite penger her i forhold til ved de andre fakultetene. En slik undersøkelse sier altså ikke bare noe om fakultetet, men også om studentengasjementet. HFSU jobber også for å fornye titlene på bachelorgradene ved Det humanistiske fakultet. Studenter har vist mye misnøye med at alle bachelorgrader ved SVfakultetet og Det humanistiske fakultet får de samme titlene bachelor i kulturog samfunnsvitenskap. HFSU har derfor sendt et forslag til Utdanningsutvalget, et forslag som går ut på at det skal bli mer konkrete titler på hver enkelt grad. Studiesjef ved Det humanistiske fakultet, Ronald Worley, kan fortelle at saken diskuteres hos Utdanningsutvalget i disse dager. Lavt engasjement også ved UiO Wenche Åsheim, leder ved HFSU UiO, kan fortelle at de har det samme problemet med lavt studentengasjement ved HFfakultetet i hovedstaden. Som alle andre har vi problemer med å få studenter til å møte opp på valgallmøtet, så målet vårt er å få nok folk til å møte opp til at vi får fylt alle vervene våre. HF UiO er veldig lite oversiktlig, med mange institutter, programmer og fag. Dette gjør det vanskelig for studenter å sette seg inn i systemet, som kanskje er en grunn til lavt engasjement, forteller Åsheim videre. HFSU ved UiO består per dags dato av ni studenter, og ifølge Åsheim bruker disse mye tid på studentvelferdsarbeid. Studentengasjementet er generelt lavt, men de som er engasjert er som regel ganske engasjert. Problemet er vel egentlig at de som er engasjert har veldig mye å gjøre. Vanskelig å sammenligne med SV Kjartan Tveitnes Pedersen i HFSU ved UiB mener at det er vanskelig å sammenligne studentengasjementet ved Det humanistiske fakultet med andre fakulteter, grunnet forskjellig struktur og størrelse. Ved Det humanistiske fakultet er det fire overordnede institutter med til sammen 20 studier. For eksempel er instituttet LLE (Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium) den overordnede enheten for fag som kunsthistorie, litteraturvitenskap og teatervitenskap. Ved SV-fakultetet er det til sammenligning kun syv studier, og det finnes ikke noen instituttinndeling. Studiesjef ved Det humanistiske fakultet, Ronald Worley, understreker at den formelle strukturen ved Det humanistiske fakultetet kun har to nivåer, fakultet og institutt, slik at de enkelte fagene inngår i instituttets ordning. Likevel er det ikke til å komme utenom at SV-fakultetet, med sine syv studier, virker mer oversiktlig for studentene. - SV-fakultetets struktur er mye enklere å sette seg inn i, og studentene føler mer tilknytning til program og institutt, sier Åsheim ved HFSU UiO. Det kan også tenkes, mener hun, at SV-studenter er mer politisk engasjerte i forhold til sin utdannelse enn hva HF-studenter er. Tveitnes Pedersen er enig i at SV-studenters engasjement i organisatorisk virksomhet gjerne er mer jobbrelevant enn den er for HF-studenter, og at dette kan være en årsak til et mer utbredt engasjement ved SV-fakultetet. Ronald Worley er ikke helt enig i dette. Ja, SV-studenter studerer ofte fag som kanskje kan oppfattes som mer jobbrelevant og som kanskje kan vises i deres engasjement i organisatorisk virksomhet, men det er klart at dette er også noe som er viktig for HF-studenter. Mange studenter ved Det humanistiske fakultet kan få god jobbrelatert erfaring ved å engasjere seg i studentorganisasjonene, forteller Worley. 6

7 Masterstudenten Kvinna som ville bygge landet Ein lyt halde både tunge og ord beint i munnen skal ein skrive masteroppgåve om Hulda Garborg. Ho er nemleg ikkje av dei som lèt seg sette i bås. tekst: Beatrice Marlen G. Reed - Eg skriv om samfunnsmennesket Hulda Garborg, fortel Dunja Blazevic. Ho er no i ferd med å skrive seg utover i sitt siste semester som masterstudent i historie ved UiB. I si masteroppgåve tar ho for seg Hulda Garborg, for mange best kjend som ektemaken til forfattaren Arne Garborg. Om mannen var den største forfattaren av dei to, står ho nemleg ikkje tilbake for han i samfunnsengasjement. Feministen - Dei fleste som har skrive om Hulda Garborg har konsentrert seg om den litterære produksjonen hennar. Eg brukar òg eit par av dei skjønnlitterære utgjevingane, men då først og fremst for å kaste lys over eit av dei mange emna ho engasjerte seg for, nemleg kvinnesaka. Garborg var omstridd både blant feministar og andre, og vart gjerne kalla antifeminist. I motsetnad til dei klassiske kvinnesaksforkjemparane arbeidde ho ikkje for likestilling mellom kjønna. Ho kjempa for at kvinner skulle få det betre, men dei skulle òg vere stolte av husmorrolla. Hulda Garborg var det ein kan kalle «ein forskjellsfeminist», seier Blazevic. Denne mellomposisjonen er eit typisk trekk ved Hulda Garborg. - Det er mykje tvitydig i Hulda Garborg sine prosjekt. Dette gjer henne interessant, men òg vanskeleg å få tak i. Til dømes er ho for modernisering når ho skriv om mat og heimstell, men både metodane og råvarene skulle vere forankra i norsk tradisjon. Å fjerne fettet frå mjølka var i følje henne ein uting. Korleis kunne ein byggje landet dersom folket blei fostra på mjølk utan fett? Reagere, skrive, tenke Blazevic meiner at vanskane med å plassere og bestemme Garborg heng saman med fleire ting, for det første personlegdommen og temperamentet hennar. - Ho meinte mykje om mykje, og det verkar på meg som om ho sjeldan hadde ein fiksert idé på førehand. Eg tenkjer meg at mange av meiningane hennar gjekk gjennom føljande prosess: Først høyrde ho om noko som ho momentant reagerte på, deretter skreiv ho, og først etterpå tenkte ho. Det enda gjerne med at ho fann fram til ein plass mellom det idealistiske og det praktiske. Oppvaksen i eit landbrukssamfunn som ho var, slapp ho aldri det praktiske av syne, sjølv om det ofte kunne gå på akkord med ideal. Eit anna tilhøve som gjer at Garborg ofte kan verke paradoksal har å gjere med tida ho verka i, seier Blazevic. - Slik eg ser det var Hulda Garborg fanga både i, og imellom ein rekke diskursar som enno ikkje var heilt ferdig forma. Ho var til dømes utan tvil nasjonalist, men nok mest inspirert av den tyske og franske nasjonalismen med fokus på likskap mellom borgarar. Vendinga mot ein meir etnisk fundert, tysk nasjonalisme, fekk ikkje skikkelig fotfeste i Noreg før i mellomkrigstida. Hulda meinte at alle nasjonar hadde rett til å eksistere, men på heimeleg grunn. Slik fekk ho etter kvart ein posisjon på sida av den linja Noregs Mållag og andre sentrale organisasjonar i norskdomsrørsla skulle leggje seg på. Viktig óg som nasjonalist Sjølv om det kan være ei utfordring å manøvrere i det brokete farvatnet rundt og etter den historiske Hulda Garborg, meiner Blazevic at ho er eit ideelt stoff å jobbe med. - Ho var ei svært engasjert kvinne med eit stort sosialt samvit. Ein kan ikkje unnlate å bli rive med når ein les dagboksnotatane hennar. Ho skreiv så nær som dagleg frå 1903 til 1934 og det er inga tvil om at samfunnsengasjementet prega livet hennar. Samstundes levde ho i ei tid med heilt andre haldningar og syn i spørsmål om nasjon, målform og kjønnsroller enn dei som pregar oss i dag. Slik held ein på den naudsynte kritiske distansen som eit akademisk arbeid krev. Masterstudenten meiner det er viktig å få fram kva posisjon Hulda Garborg faktisk har i historia om det moderne Noreg. - Ho var med på å forme det nasjonale sjølvbildet som vi har i dag. Det er viktig å merke seg at ho var sterkt internasjonalt orientert sjølv om ho var norsk nasjonalist. Den nye nasjonalismeteorien som har kome på nitti- og totusentalet opnar for at vi kan sjå på nasjonalistar som Garborg med eit nytt og meir nyansert blikk. Eg er den første som skriver om henne primært som nasjonalist, og det er jo ei svært sentral side av det ho sto for. Om arbeidet med Garborg kan bli til noko meir er uvisst. Det kjem an på kva jobb eg får når oppgåva omsider er levert, seier Blazevic. Ho vonar å kunne halde fram med historie på fulltid. Det ideelle ville vere å bli verande på universitetet eller jobbe ved eit historisk museum eller arkiv. Lærarkarrieren er ho mindre lysten på. Korkje lærebøkene eller opplegget i historieundervisninga i den norske skulen er noko ho ynskjer å representere. - Ofte verkar det som om dei viktige hendingane i soga om Noreg hende helt av seg sjølv, som om Noreg ikkje var ein del av verda. Vi har visst framleis eitkvart å lære av Hulda Garborg. 7

8 Fagpresentasjonen Skjønnhetens matematikk Kunsthistoriestudenter finner fram passeren og peiler seg inn mot realfagene i det nye emnet «Proporsjon, Perspektiv, Persepsjon». Tekst: Vilde Sørbø Nenseth Foto: Mona Maria Løberg Hvorfor dette tverrfaglige tilbudet? Jo, tenkt scenario: Året er ca e.kr. Den lokale maleren i en liten landsby i Nord- Italia har fått i oppdrag å male kirkens halvkuppel fra innsiden. Han henger på noe tauverk fra et stillas like under taket, malerfargene i en hånd og penselen i den andre. Tett på og maler fine engler i gylne farger på takets underside. Endelig skal han få vise sitt talent til allmennheten. Det ser unektelig pent ut der han henger. Så fires han ned på kirkegulvet igjen og betrakter sitt nye kunstverk i taket. Men hva har skjedd? Englene ser rare ut, ansiktene er jo helt dratt, proporsjonene så merkelige. Ikke i det hele tatt ser det ut slik det så ut for ham da han hang der oppe. - Her tok ikke kunstneren hensyn til persepsjonen av bildet. Det så riktig ut da han lå og malte tett på, men når man så ser bildet nedenifra blir proporsjonene annerledes, forklarer foreleser ved emnet, Per Olav Folgerø, mens han peker på et bilde av et takmaleri der de avbildede englefigurene er avlange og ser merkverdige ut. Tverrfakultært samarbeid Det er kunsthistorie og matematikk som denne våren har funnet sammen og tilbyr emnet «Proporsjon, Perspektiv, Persepsjon.» Ideen oppstod senhøstes i fjor etter at førsteamanuensis i kunsthistorie, Per Olav Folgerø, og førsteamanuensis i matematikk, Christoph Kirfel, hadde holdt kurs i perspektivtegning for lærere og lærerstudenter. Emnet ble stabla på beina på kort varsel, men har allikevel fått bra med studenter. Thorsteinn G. Indridason ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, viser til at slike tverrfaglige emner tilsier at fagene ved LLE har appell over til andre institutt og fakultet. På emnet ved Universitetet i Bergen studerer man billeduttrykk fra et matematisk-naturvitenskapelig ståsted, og man får visse grunnleggende kunnskaper i billedkomposisjon og arkitektur. Det gis innsikt i utregning av perspektivet og dets historie, samtidig som studentene går dypere inn i læren om persepsjon, som handler om hvordan den menneskelige hjernen setter sammen bilder. - Persepsjonen avviker gjerne fra den matematiske komposisjonen, forteller Kirfel. Synet bedrar, som det jo heter. Og det stemmer nok noen ganger når det kommer til persepsjonen av bilder. Emnet er et tverrfakultært samarbeid mellom HF og Mat.Nat., men dette semesteret tilbys det hovedsakelig for studenter med bakgrunn fra kunsthistorie. Likevel mener Kirfel at matematikkstudenter også kunne hatt glede av et slikt emne: - For dem ville jo selve matematikken blitt veldig lett, men de kunne hatt glede av å se kunsten, og sammenhenger mellom den og det de driver med. For kunsthistoriestudenter derimot er matematikken vanskeligere, smiler han. I løpet av våren vil studentene også gjennomføre praktiske ekperimenter. - Vi vil prøve å gjøre slik som renessansekunstnerene gjorde, forklarer Folgerø. For eksempel vil de gjennomføre et perspektiveksperiment der de setter opp en glassvegg med noen gjenstander bak. Så skal de tegne gjenstandene som befinner

9 seg bak glassruten og slik finne lovmessigheter for perspektiv. - Noen resultater vil nok komme overraskende, og ikke alt vil være som man først tror! utbryter Kirfel. Psykologiske aspekter Foruten forelesere fra kunsthistorisk- og matematisk institutt vil emnet gjeste psykolog Tove Skarbø, som skal gå nærmere inn på de nevropsykologiske handlingene som skjer i hjernen når man oppfatter kunst. Dette er noe også Per Olav Folgerø synes er særlig interessant. - Jeg er kunsthistoriker, men har et hovedfag i biologi, derfor har jeg allerede denne faglige koblingen i min bakgrunn, forklarer han. Det ligger så mange aspekter i sammensettingen kunst - realfag at både Folgerø og Kirfel mener det kunne vært interessant å bygge emnet ut. Foreløpig er et slikt fagsamarbeid ved Universitetet i Bergen trolig unikt, men det å se på matematiske konstruksjoner, er et etablert fagfelt i kunsthistorie, et redskap innenfor kunsthistorisk fortolkningstradisjon. Folgerø synes det kunne være spennende å viderefølge det biologiske og det persepsjonspsykologiske, men også å forelese i formen og fargens fysiologi: hvordan oppfatter øynene og hjernen form og farge. I eldre, men også i moderne kunstutrykk: - Hvordan er det med for eksempel bevegelse i film, hva skjer i persepsjonen av dette? Eller hva med kunstretningen pointillisme? Står du helt inntil oppfatter du bare flimmer, mens lenger unna ser man motivet klart. Hva ligger bak, hvordan opererer hjerneceller med dette? Han viser entusiastisk fram en mosaikk fra 1200-tallet, laget lenge før man ante hvordan hjernen fungerte. Allikevel minner den om pointillismens prinsipper, og er i seg selv et godt, 800 år gammelt eksempel på hvorfor det finnes nettopp en slik sammenheng mellom kunst og realfag. Et perfekt sentralperspektiv Tidligere prøvde man å få maleriene til å se noenlunde riktige ut, men først på 1400-tallet kom utregningene om det perfekte sentralperspektiv. Det var under renessansen i Italia det skjedde. Arkitekten og matematikeren Leon Battisti utviklet den matematiske konstruksjonen, mens det var kunstneren og arkitekten Filippo Brunelleschi som kom fram til lovmessighetene for perspektivet. - Det er reinspikka matematikk, forteller Christoph Kirfel. - Og i det øyeblikket det blir matte, reglene for kunst blir matematiske, blir det også allemannseie, forklarer han. - Alle kunne nå lære seg dette, alle kunne lære seg å tegne sentralperspektiv. Samtidig viser Folgerø fram et maleri av den italienske maleren Piero Della Francesca, «Flaggelation of Christ» ( ). Maleriet viser Kristus bundet i midten til venstre, og tre menn foran i høyre side av bildet. - I dette bildet er det veldig mange aspekter man kan regne seg fram til, sier Folgerø. Han har selv tegnet mange blyantstreker over sitt bildeeksemplar. - Hvor står for eksempel betrakteren? Man kan også se på hvordan forandringer i ansiktet må skje hvis de står på skrå, hvordan blir proporsjonsforholdet da mellom de ulike delene av ansiktet? I bildet har Piero Della Francesca brukt et konstruert utgangspunkt: han har et perfekt sentralperspektiv. Folerø fastslår at Piero Della Francesca var som matematiker å betrakte, hans matematiske konstruksjoner er enormt komplekse. På emnet går de gjennom sammenhengen mellom linjene og ser hvordan denne matematikken kan hjelpe i fortolkningen av bilder. Dette bildet er visstnok spekket av symbolske elementer som man kan komme fram til ved bruk av matte. Å tallfeste skjønnhet På spørsmål om de lærer mye matematikk på kunstakademiene rundt om i dag, blir de litt usikre. Men på hundrenivå på kunsthistorie lærer man bare veldig grunnleggende matematikk til noen kunstverk, og aldri utregning. - De burde i alle fall hatt mer matte, og det er det vi rydder opp i nå, smiler Christoph Kirfel. Men kan man tallfeste skjønnhet? - Visse statistiske elementer ligger det jo i skjønnhet, sier Kirfel. - Ideen om det gylne snitt kan spores tilbake til de gamle grekerne. Det finnes i alle fall talløse eksempler på hvordan matematiske regler er brukt i kunst, blant annet for å få det mest mulig skjønt for øyet som ser. Forelesernes oppfordring er i alle fall klar: følg med videre i planene! Som vist kan studenter med veldig forskjellig fagbakgrunn ha glede av et slikt emne, og kanskje du kan gjøre deg opp en mening om det så mange plastiske kirurger og hollywoodskuespillere går og grubler på: kan man regne seg ut til skjønnhet? Og i så fall: hva er den magiske formelen? Kunsthistorikeren. Per Olav Folgerø.d av det beste de vet om. 9

10 Kåseri Vi lever i en tid «Jeg gir stort sett faen i rom, men jeg har problemer med tid.» - Erlend Loe i romanen Naiv. Super. Tekst: Marit Solemdal Illustrasjon: Mona Maria Løberg Noen ganger kunne jeg ikke vært mer enig i dette sitatet fra Naiv. Super, men det er vel ikke tid for å være enig med det Erlend Loe skriver. Nå er det tid for å kritisere Erlend Loe. Gjerne med metaforer ingen andre enn deg selv kan forstå. Eller for å si det sånn: Det er kanskje mulig at andre forstår det, men enkelte ganger kan det jo hende at det er vanskelig å forstå hva man ønsker å få fram. Særlig dersom man sammenligner Erlend Loe med et furubord som er enkelt å montere, og som man kan finne i alle norske hjem. En smule svevende, kan man vel si om den typen utsagn. Du tar ikke feil dersom du har gjettet at det er Ari Behn det siktes til. For den mannen er tydeligvis tid bare en kategori man møter på i brettspillet Fantasi. Mye tyder på at Ari Behn ikke har forstått dette med tid. Han burde jo holdt kjeft nå. Det er lenge siden hans lek var god. Det finnes ikke en tid for alt. Benjamin Franklin om tid At Benjamin Franklin var en stressa type, hersker det nok liten tvil om. Som de fleste vet, gikk han rundt og tenkte mye på tid. Han fant på den evinnelige sommertiden og vintertiden. Han mente også at dersom man elsker livet, så skal man ikke sløse med tiden, for det er det stoffet livet er laget av. Men hva vil det si å sløse med tiden? Vi mennesker gjør relativt ofte noe vi neppe kommer til å dra så mye nytte av senere i livet. Vi utsetter våre gjøremål; uansett hva det måtte være. Å prokastinere, som det så fint heter, ligger i menneskets DNA. Å prokastinere har vel blitt et slags moteverb. Franklin uttalte også at i dag er dobbelt så mye verdt som i morgen. Klokt. De fleste i en hektisk hverdag, vil vel få magesår av en slik tanke. Om at tiden går Man kan jo alltids støtte seg til tanken om at tid går ikke, den kommer. Problemet er bare at det ikke er sant. I tillegg til at tiden kommer, går den. Det er riktignok ikke så vanskelig å finne noen som tilsynelatende mener det motsatte. Et eksempel kan være kvinner i 40-årene som tar turen på disco en lørdagskveld, og danser til «Girls just wanna have fun», som om de fremdeles var 20. Lillehammer er også et godt eksempel på at tiden ikke går. Der stagnerte tiden i Man skal ikke se bort ifra at Lillehammer har sin egen tidsregning. Om du tar turen til Lillehammer vil du fortsatt bli møtt med skilt hvor det står «Velkommen til OL i Lillehammer i 1994». OL-pinsen er fortsatt på mote, og Kristin og Håkon står fortsatt oppført som de mest populære navnene i denne byen. Her går man i fleecejakker påført logoen fra vinter-ol i Den superfancye skjermluen med øreklaffer og med praktisk varmebeskyttende fleecetrekk over, er heller ikke å forakte. I tillegg til dette dundrer Sissel Kyrkjebøs «Se ilden lyse» over høytalerne når man er på fest. Ofte kan det være lurt å ha i bakhodet at i tillegg til at tiden kommer, går den også. Om kalenderåret Kalenderåret er også et pussig fenomen rundt dette med tid. Kalenderåret 2008 var helt supert; ikke en eneste fredag den 13. Men så kommer plutselig 2009, og da skjer det noe helt vanvittig. Vi får to fredag den 13. på rappen! Dette må jo være et planlagt spill fra tiden sin side. Om noen år får vi vel 12 fredag den 13. på ett år. Vi har også det merkelige opplegget kalt skuddår. Hvert fjerde år får vi én ekstra dag i året. Dersom du blir født på en slik dag, blir du automatisk betraktet som mer spesiell enn andre. Dessuten kan du fleipe med alderen din i en skala som ikke-skuddårsbarn aldri kan gjøre på samme måte. Som om skuddårsdagen ikke er 10

11 Det finnes ikke en tid for alt. tikk stoltzen mandag sove danse tikk takk yoga fest tikk snodig nok i seg selv, er dette visstnok den eneste dagen kvinnen har lov til å fri. Svarer mannen nei, må han betale bot i form av tolv par hansker som skal skjule kvinnens mangel på forlovelsesring. Ryktene skal riktignok ha det til at dette har forandret seg, og at det i våre dager er likestilling på dette området. Om å høre på Alf Prøysen Det ligger vel noe i dette med tid. Det er en grunn til at man har det. En gang sa en mann på radioen at dersom man ikke har tid, har man heller ikke begrep. Mulig. Tid, sted, rom heter en kategori i brettspillet Fantasi. Det hadde kanskje vært noe som manglet dersom man bare hadde hatt sted og rom. Nei, man bør ikke tenke for mye på dette med tid; det kan umulig være sunt. Man sier at tid er penger. Det er jo ikke sant. Penger er penger, tid er tid. Det er på tide at folk begynner å høre litt mer på Alf Prøysen: «Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel.»

12 photon Mona Maria Løberg

13 photon Roberto Ovalle

14 Kultur Drømmene lever i Øst-London London Øst følger drømmen og transformeres fra arbeiderstrøk til trendsetter. Tekst og foto: Åshild S. F. Thorsen Jeg hadde en gang en plan. Den gikk vel sånn mer eller mindre ut på at dersom absolutt alt skulle gå til helvete og lidelsene bli uutholdelige, så skulle jeg sette meg på første tog til Europa. Foruten en plan om å møte Ethan Hawke (for alle de som så Before Sunrise på 90-tallet) på toget, så bygget vel hele ideen på å reise fra noe dårlig til noe bedre; ikke nødvendigvis til et gitt geografisk områder, men til ideen om hva Motemekka. Godt brukte sko for brukte føtter dette område var. Etter som årene har gått, er det også andre steder, og ikke minst tider, man gjerne har et liknende forhold til. Steder som i det kollektive minnet har gått inn som den største festen og den beste akkumuleringen av interessante mennesker. Hvem ville vel ikke danset i LSD rus på Woodstock? Alle tider og perioder har sine geografiske områder, store eller små, som med tidens tann og filmens lys virker særs tiltrekkende. Noen steder har fått varig status som stedet man gjør noe. For eksempel maler man i Paris, komponerer i Berlin, eller er bare generelt kul i New York - og snakker fort, med stadige punchlines. Det eksisterer også mindre geografiske områder som har gått inn i historien som stedet man ble inspirert, og som inspirerte så lenge moroen varte. Haight&Ashbury kvartalet i San Fransisco ga psykedeliske og utopiske vibber til den vestlige verden og våre foreldre, og Moulin Rouge og Paris gjorde vel stort sett det samme rundt hundre år før. Så hvordan skapes disse stedene? Lite homogent I London har man siden milleniumsskiftet fått en økende interesse for de gamle arbeiderstrøkene i den østlige delen av byen, og kan nå sies å ha kulminert med en kulhetserklæring av området Shoreditch i Hackney Borough. De tidligere industribyggene har de siste ti årene blitt overtatt av nattklubber, gallerier og kunstnere, og har samtidig opplevd en sterk økning i boligprisene. Det spesielle er at området ennå har en avslappet atmosfære, i motsetning til andre populære steder som West End og Chelsea. Det karakteristiske med London Øst kan sies å være nettopp fraværet av en enkel karakteristikk. Som en følge av industrien har området vært gjenstand for gjentatt migrasjon noe som også

15 Trendsetter. «Lurer på hvor mange som kopierer min stil?» avspeiles i befolkningen. Et godt eksempel er gaten Brick Lane, som ligger øst for Shoreditch, som gjennom historien har vært befolket av irer, østeuropeiske jøder, og i den senere tid folk fra Bangladesh. Kanskje har den stadige strømmen av mennesker bidratt til dannelsen av et område som i dag setter trenden for resten av London. En lokal vits har blitt at dersom du går ut på Hoxton Square, bør du komme tilbake helgen etter for å se hvor mange som har kopiert stilen din. Men Øst-London er definitivt mye mer enn dårlige kopier. Kultur og ukultur? Hvis man går fra Liverpool Street Station i sør, kan man først stoppe innom Old Spitafield Market, et over 100 år gammelt marked som i dag har spesialisert seg på hjemmebakst og uavhengige designere. For de som foretrekker gjenbruk, kan man bevege seg nedover mot Brick Lane, hvor man hver søndag kan gjøre gode kjøp på The Sunday Up- Market, et innendørs alternativ fylt til randen av 60-tallskjoler, t-skjortedesignere og stekos fra de mange matbodene. Følger man samme veien fra markedet, ligger vintagebutikkene på hvert kvartal, sammen med utallige kafeer og vinylsjapper. Også velrenommerte Rough Trade Records har nå valgt å legge sitt utsalg midt i Brick Lane. At det er den østlige delen av London som nå får sin revansj, kommer egentlig ikke overraskende. Allerede med åpningen av Tate Modern på sørsiden av Themsen i 2000 så man at Sørog Øst-London ble satt på kartet. Områdene på «feil» side av byen var ikke lengre bare en grå masse av «whitetrash» og feilintegrerte innvandrerkids, men beskrivelser som nyskapende og trendy begynte å bli tatt i bruk. Samme året flyttet The White Cube Gallery til Hoxton Square sør for Shoreditch, og siden den tid har stadig flere gallerier slått seg opp. Til tross for at kunstscenen har blitt mer institusjonalisert også her, har Shoreditch/Hoxton/Brick Lane vært de unge kunststudentenes plass, og man har til å ikke sett den helt store gjennomslagskraften til resten av London. Dette er nå i ferd med å snu. For et par år siden fikk den velkjente Vest-Londonklubben BBB en avdeling i Shoreditch, og siden den gang har flere nye grupper funnet veien til østsiden. Området har gått fra hip-hippere-hipster og er nå plassen hvor alt kan skje, og alt definitivt skjer. Klubbkonsepter som til nå har levd sitt gode liv i Londons «wild area» Soho, er også flyttet til Shoreditch. Blant annet har konseptet Circus, en ukentlig galskap med utkledningspartyer og høy kokainføring funnet sitt nye hjem i arbeidernes gamle bygg. Festlighetene har virkelig gjort sitt inntog, og vi venter bare på skandalene. Og helst en Hollywood oppfølger. Slik skapes drømmer. T-banen. Liverpool Street Station tar deg til Old Spitafield Marked av det beste de vet om. På markedet. Hjemmebakst til salgs.d av det beste de vet om. 15

16 Kultur Foto: Berre eit kjøpesenter? Her er badelandet blant butikker, akvarium, kinosaler, casino og hotell. 16

17 «Big, it was. Sometimes the West Edmonton Mall seemed bigger than the city itself.» (Linda Goyette, Edmonton In Our Own Words) Større, betre, best Tekst: Hanne Dale Det første eg ser innanfor døra, bak nokre teleoperatørar, er synet av eit tjuetals små jenter i endå mindre miniskjørt (lilla, rosa helst) og kunstløpsskøyter som øver seg på isen, omkransa av Tommy Hilfiger, 10 minute Manicure og GAP. Auga glir over det store kanadiske flagget som er spent opp i taket; det seiast at Edmonton Oilers av og til har øvingar på denne skøytebana i NHL-format. Ved sidan av ungane på isen er det laga eit slags overbygg i liksom-tømmerstokkar med liksomsnø på. Etter å ha beundra det kunstige vidunderet ei stund, brettar eg ut oversiktskartet eg treiv til meg ved inngangen. Slik møter ei skeptisk nordkvinne Nord-Amerikas største kjøpesenter: West Edmonton Mall. Mini, midi, megamall Greitt, så er det ikkje verdas største sjølv om det var det frå det vart opna i 1981 og fram til Senteret vart bygd av dei fire Ghermezian-brørne, som emigrerte frå Iran til Canada på 60-talet, og vart på eit tidleg stadie omtala i megalomane ordelag som «The Eight Wonder of the World». I seinare år har Asia tatt kraftig innpå Vesten når det gjeld å bygge enorme kjøpesenter; på lista over verdas ti største kjøpesenter ligg dei fleste no i Asia, tre av desse i Kina. Ettersom fleire har fått privatbilar, og eigedoms- og lønnskostnader er låge, har denne eksplosjonen funne stad, på same tid som marknaden for kjøpesenter i USA i stor grad verkar vere metta. Der har framveksten av store frittståande forhandlarar som Wal-Mart, Best Buy og Target gjort til at ein del kjøpesenter har vorte nøydde til å stramme inn beltet. Berre eit kjøpesenter? Likevel er havrelefse og striskjorte, og nokon som helst form for belteinnstramming det siste ein tenkjer på når ein vandrar rundt i kolossen som oftast vert omtala som West Ed (ei innføring i kanadisk slang ville overbevise meg om at senteret rett og slett vert kalla The Mall, noko som er riv ruskande gale til det er det for mange kjøpesenter i denne byen). Med over 800 butikkar, kinosalar, ein fornøyelsespark, casino, akvarium, eit enormt innandørs bølgjebasseng (med mogelegheiter for strikkhopping over det, sjølvsagt), hotell og diverse andre attraksjonar, vil West Ed marknadsføre seg like mykje some ein turistattraksjon som eit kjøpesenter. Då Lonely Planet var innom Edmonton som del av ein turistfilm om Canada, rikka ikkje journalisten seg utanfor dørene til senteret. Og med det ser det ut til at megamall-filosofien fungerer fint, i alle fall på Lonely Planetskribentar: jo fleire behov ein dekkar, jo lengre blir dei. Business and pleasure Alan Bryman ser dette som ein del av ein aukande tendens til «disneyisering» av ulike område i samfunnet, mellom anna ved at skilja mellom kjøpssituasjonar og andre situasjonar vert viska ut. Dette kjem ofte til syne i ei samanblanding mellom kjøp og underhaldning, som Disneyland i seg sjølv er eit kroneksempel på. Med tida vart berg-og-dal-baner ikkje lenger hovudpoenget for eit besøk til temaparken, men ein del av ein større pakke som inkluderte handling, eting og hotellovernatting. I kjøpesenter av West Edmonton Mall sine dimensjonar, har det motsette skjedd: Frommer s guide til Canada skriv at «sjølv om der er 800 butikkar og tenester, inkludert 110 stadar å ete, ser det meir ut som ein del av Disneyland som har brote seg laus og flote nordover». fakta West Edmonton Mall... Ligg i Edmonton, Canada, i den vestlege provinsen Alberta, som grensar til Montana i sør, og British Columbia i vest. Var verdas største kjøpesenter frå , no 4. eller 5. på lista (alt etter kva slags tal du stolar på) Er det største i Nord-Amerika. Har over 800 butikkar og tenester, 110 restaurantar, 21 kinosalar og 58 inngangar Er kvadratmeter stort. 17

18 Men det som gjer aller mest til Disneyauraen, er den utstrekte tematiseringa. Som Disneyland har si liksom-gammaldagse handlegate, Main Street, har West Ed Bourbon Street (restaurantar og pub ar, inspirert av New Orleans), Chinatown (inneheld mellom anna eit stort kinesisk supermarked) og Europa Boulevard. Vidare er det gjort forsøk på å legge inn litt oaseatmosfære i første etasje ved hjelp av palmar, benkar og fontener, og temaromma på Fantasyland Hotel er ei sak for seg sjølv. Las Vegas er òg representert, i form av Palace Casino, og sjølv kan eg ikkje unngå å tenkje at det luktar av Las Vegas å plassere eit kapell i eit kjøpesenter. «Let the Magic Begin!» Reklamemateriellet for senteret framhever ord som magi, forheksing, spenning og under (haldning), og det er meir enn eit fnugg av eskapisme og Disney-ånd over dette. Som Disneyland freistar framheve ei amerikansk fortid og framsteg (frå Frontierland sin versjon av the Wild West, gammaldags handlegate i Main Street USA, fram til kappløpet om verdsrommet i Space Mountain), simulerer West Edmonton Mall kjende stadar og symbol. Europa Boulevard legg vekt på europeisk storbyarkitektur, mote, og gatekaféar der ein kan sitte og sjå på folkelivet nett som i Paris! Chinatown er kledd i gull, raudt og dragar, med ein portal vakta av to løver, og i ein annan del av senteret finn ein ein kopi av Columbus Santa Maria, og daglege sjøløve-show. Eg lurer litt på korleis dei sjøløvene bur utanom opptredenane, og kjem på at det visst var delfinar der før (noko som ikkje vekte utelukkande positive reaksjonar). Konsumhelvete eller sosial arena? Jeffrey Hopkins, geograf frå McMaster University i Ontario, hevdar at det å sjå på kjøpesenter som manipulerande gigantar som lurar forbrukarar til irrasjonelle, kostbare kjøp både undervurderer intelli- 18

19 - Sjølv om der er 800 butikkar og tenester, inkludert 110 stadar å ete, ser det meir ut som ein del av Disneyland som har brote seg laus og flote nordover. FROMMER'S GUIDE TIL CANADA gensen til forbrukarane, og overvurderer evnene til leiinga og utformarane av slike bygg. Han utforskar mogelegheitene for at slike monsterkompleks kan fungere like mykje som sosiale arenaer, som ei vidareutvikling av gata og marknadsplassen. Likevel er det klart at desse sentera er nøye planlagte miljø for kjøp og sal, der innhegning, tryggleik og kontroll er sentrale punkt. Desse faktorane meiner han både kan hemme og fremje sosial kontakt. Sjølve bygget skjermar for ver og vind, noko som kan vere ein fordel i ein by der vintertemperaturen fort kan synke under tretti minusgrader. På den andre sida skil vegger og tak rommet frå resten av byen reint fysisk sett. Videoovervåking og vakter gjev meir tryggleik enn i ei vanleg bygate, men er òg ein måte å kontrollere kva slags aktivitetar som kan føregå på området. For det er ikkje til å komme vekk frå at dette er eit sosialt rom der ei privat verksemd skriv reglane. Alle former for utdeling av informasjon, aksjonar og undersøkingar utanfrå er forbode, og å vere der utan å eigentleg gjere noko kan, som på andre kjøpesenter, føre til tilsnakk for «loitering». Amerika og bilen Linda Goyette skriv at store kjøpesenter vart ein konsekvens av, og ikkje grunnen til, kraftig auke i folketalet i forstadane i Edmonton etter andre verdskrig. Offentleg transport klarte ikkje å henge med denne utviklinga, og byen retta seg etter kvart mest etter bilistane sine behov, ikkje fotgjengarar og busspassasjerar. Vegane er breie er det noko Canada har nok av så er det areal, og eit lite klikk på Wikipedia kan fortelje at New York har ti gongar så stor folketettleik som Edmonton. Labyrintgangar I ein by der temperaturen i januar kan synke til 45 minus medrekna nedkjøling grunna vind, er det kanskje ikkje rart at folk flokkar til innandørs byrom. Utvikling av fleire kjøpesenter, og mest av alt West Edmonton Mall, førte til at mange kundar og butikkar emigrerte frå sentrumsområdet rundt Jasper Avenue. Men nordamerikanske byar flyttar innandørs på meir enn ein måte: på universitetsområdet og ikkje minst i sentrum, er det eit innfløkt system av korridorar mellom bygningar, mange tilknytta undergrunnsbana. Desse finn parallellar over bakken i «pedways», gangvegar over trafikken, og endå fleire gangar, som flettar saman kvartal på kvartal av undergrunnstransport, teater, kunstgalleri, kjøpesenter og bibliotek alt utan å stikke nasa utandørs. På ein god, kald vinterdag prisar eg meg lukkeleg for dette systemet, som har ein barnleg fascinerande labyrintstruktur. Men med ein gong temperaturen vert leveleg, og sola stikk fram, vert det støvete, grå og klaustrofobiske altfor tydeleg, og for ein stakkar vestlending er klassisk byangst rett rundt hjørnet (OK Computer for full musikk). Marknadsføringstips Ein artikkel i The Edmonton Journal tek opp problemet med å reklamere for ein middels stor by, som tidlegare har marknadsført seg på det store kjøpesenteret, og hockeylaget Edmonton Oilers. Image er ikkje lett å endre på, og det er klart at det er enklare å marknadsføre ein storby som Montreal. Kolossar som West Ed gjer i alle fall sitt for å suge til seg store delar av pengane og folkemassen i byen, og let det vere mindre til overs for innovativt folkeliv utanfor (når det er sagt, er det ganske mykje av interesse i kulturlivet, og i dei mange sommarfestivalane). West Edmonton Mall siktar mot både turistar og innfødde, då det vart bygd på 80-talet vart det marknadsført som ei på mange måtar schizofren blanding av ulike andre turistattraksjonar: «Tourists will no longer have to travel to Disneyland, Miami Beach, The Epcot Park, Bourbon Street, New Orleans, Rodeo Drive, Pebble Beach Golf Course, California Sea World, The San Diego Zoo, The Grand Canyon White Water Rafting. It s all here at the West Edmonton Mall. Everything you ve wanted in a lifetime or more.» (Winter City Showcase 1988) Kall det postmodernistisk galskap eller kva du vil, ambisiøst nok var det i alle fall. Men sjølv om eit slikt senter kan vere eit trekkplaster for ein by som Edmonton, kan det bli vel einretta òg. Senteret si nettside tilbyr til dømes reisetips, mellom anna Extreme West Edmonton Mall Sample Itinerary, som legg opp til denne ruta: kom til Edmonton, ta ein guida busstur rundt i «denne fantastiske byen», reis så til West Ed i fire dagar, og forlat byen på dag fem (med eit lite ps. på slutten om at ein kanskje har lyst til å forlenge opphaldet for å sjå nokre av byens andre attraksjonar). Frommer s guide til Canada, derimot, gjev ikkje senteret nokre spesielle utmerknader, men endar med ei litt motvillig oppfordring: «Roll your eyes all you want, but do go. You have to see the West Edmonton Mall to believe it». KJELDER Todd Babiak, The Edmonton Journal: IndyCar keeners see brand value, Jan www. edmontonjournal.com Jeffrey S. P. Hopkins: «West Edmonton Mall as a centre for social interaction», The Canadian Geographer, vol. 35, nr.3, , «West Edmonton Mall: Landscape of myths and elsewhereness». The Canadian Geographer, vol. 34, nr.1, Alan Bryman: «The Disneyization of society». The Sociological Review, Frommer s Canada. 15. utg, Linda Goyette & Carolina Jakeway Roemmich, Edmonton in our own words Tom Van Riper, «World's Largest Malls»

20 Kultur Rumlande bass, lysstrimer i alle fargar, eit tusentals menneske i ekstatisk dan utanfor Checkpoint Charlie, isbjørnen Knut og American Apparel. Berlin Ostbah Tekst: Live Havro Bjørnstad 20

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Originalens tittel: Cœur de Lion 2007, 2011 Ariana Reines/Fence Books Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no

Originalens tittel: Cœur de Lion 2007, 2011 Ariana Reines/Fence Books Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no Originalens tittel: Cœur de Lion 2007, 2011 Ariana Reines/Fence Books Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no Omslag: Jesper Egemar Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8837-0

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer