UniverS. Kultur. Stavanger2008 Temaområde ved UiS. Tema side 7 35

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UniverS. Kultur. Stavanger2008 Temaområde ved UiS. Tema side 7 35"

Transkript

1 LEDER Side 2 UNIVERSITETSPOLITIKK Mål finansierer finsk utdanning. Side 3 Budsjett og resultater i Åbo. Side 6 Satser på kultur. Side 7 Norges største kulturarrangement. Side 8 Engasjerer seg i kulturhovudstaden. Side 10 En kulturell utskipningshavn. Side 11 Stavanger2008 under forskarlupa. Side 12 Passasjerar kan lese dikt mens dei flyg. Side 14 Fredsprisvinnere til Point of Peace. Side 15 Ungdom møter fortid og framtid. Side 16 Eit scoop for jazzensemblet. Side 18 Byutvikling påvirker kulturendringer. Side 20 Trehusfylket Rogaland. Side 21 Vil revitalisere kyrkjemusikken. Side 22 Utfordrer stereotype religionsbilete. Side 23 Pasjonsbyen Side 24 Kultur i eit vidt spekter. Side 26 Forsmak på kokebokmuseum. Side 28 Vender stadig tilbake til Bach. Side 29 Eit måltid er meir enn mat. Side 30 Bygd og by i endring. Side 32 Kronikk: Den opne regionen. Side 34 SAMARBEID 11,8 millioner til Lyse Tele og UiS. Side 36 OLF sponser realfagsprosjekt. Side 38 Etablerer kulturinkubator. Side 38 NOTISER Side 39 UniverS UNIVERS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER NR Kultur Stavanger2008 Temaområde ved UiS Tema side 7 35

2 Økning i forskningsbudsjetter I forrige nummer av UniverS presenterte vi universitetspolitikk i Sverige og Danmark. Denne utgaven tar for seg forhold i Finland. Satsing på utdanning og forskning er en viktig grunn til at Finland de siste tiårene har beveget seg fra et krisestadium til å ha en av verdens mest konkurransedyktige økonomier. Fra 1990 til 2005 økte FoU-andelen av BNP fra 1,9 til 3,5 prosent i Finland. Tilsvarende tall for Sverige var 2,8 og 4,0 prosent, for Danmark 1,6 og 2,5. Norge har jumboplassen i Norden med en utvikling fra 1,6 i 1990 til 1,7 prosent i Finland har satset på en regional universitetspolitikk ved at det er etablert universiteter i alle landets regioner. Denne nærhet i tilgjengelighet for studentene har ført til et høyt ut danningsnivå i befolkningen. Samtidig har universitetene økt samhandlingen med regionene, og steder med universitet har vokst. Universitetene har skapt økonomisk vekst i regionene. Regjeringens mål er å heve den samlede FoUinnsatsen i Norge til tre prosent av BNP innen En prosent skal komme fra offentlige kilder og to prosent fra næringslivet og andre kilder. EU har samme treprosentsmål. Den ambisiøse norske målsettingen står i regjeringens Soria Moria-erklæring og gjentas nå i årets utgave av rapporten «EUs Lisboastrategi i et norsk perspektiv», som nylig ble lagt fram. Rapporten er den femte i rekken av rapporter om Lisboa-strategien fra Næringsog handelsdepartementet. Lisboa-strategien er EUs strategi for vekst og sysselsetting EUs konkurranseevnestrategi. Skal Norge nå sitt mål, må den offentlige forskningsinnsatsen økes med 2,5 milliarder kroner hvert år fram til 2010 i følge Forskerforbundet. I tillegg må det til en kraftig satsing fra næringslivet. Dette betyr at Norge ikke kan ha flere hvileskjær i universitetenes forskningsbudsjetter. Universitetet i Stavanger og de andre norske universitetene kan derfor muligens se optimistisk på de kommende årene. Dessuten skulle dette borge for flere forskningsprosjekter i samarbeid med næringslivet. Neste mulighet for regjeringen til å vise alvor, er i revidert nasjonalbudsjett for Vi ser fram til positive nyheter der. Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør redaktør Satsing på kultur i utdanning og forsking Sidan tidleg mellomalder har universitetet som institusjon vore ein av dei viktigaste kulturberarane i Europa. I nær 1000 år har lærarar og studentar ved europeiske universitet utvikla og formidla kunnskapar, erfaringar og ferdigheiter innanfor kultur og kunst om menneskeleg verksemd i vid tyding, om det menneskeskapte, om tenking, åndsliv og fag. Også ved UiS har utdanning, forsking og utvikling og utøving innanfor kultur og kunst ein brei plass. Alle tre fakulteta er representerte, særleg det humanistiske og det samfunnsvitskaplege. Studietilboda og forskinga ved UiS omfattar mellom anna musikk, dans, språk, litteratur, religion, historie, filosofi, pedagogikk, biletkunst, byutvikling, matkultur, media, idrett, kunst- og kulturvitskap og samfunnsvitskap. Universitetsstyret har vedteke at kultur skal vera eit tverrfakultært satsingsområde ved UiS når det gjeld forsking. At Stavanger er vald som europeisk kulturhovudstad for 2008, viser at byen og regionen er villig til å satsa på kunst og kultur, også etter kulturhovudstadsåret. Dette opnar for ei sterkare satsing innanfor kulturrelatert utdanning, forsking og formidling på universitetet. Mange tilsette på UiS er engasjerte i prosjekt som er knytte til Stavanger2008. Universitetet har gjeve økonomisk støtte til fleire av dei, mellom anna det internasjonale byutviklings prosjektet Open urban spaces (OPUS), som forskarar ved det teknisknaturvitskaplege fagmiljøet har sett i gang. Av andre tema og fagområde som er representerte, kan nemnast ungdom og migrasjon, internasjonalt fredsarbeid, musikkformidling, dans, pasjonsspel, litteraturformidling, religiøs kultur, kunsthandverk og matkultur. Eit viktig føremål med det nyetablerte nettverket for universitet i europeiske kulturhovudstader, UNEECC, er å utveksla idear om korleis slike institusjonar kan engasjera seg i heile prosessen kring kulturhovudstaden. UiS sam - arbeider med IRIS om eit stort forskingsprosjekt der ein undersøkjer i kva grad Stavanger2008 greier å nå måla som er vedtekne ved førebuinga, gjennomføringa og oppfølginga av kultur hovudstadsåret, mellom anna når det gjeld involveringa til folk flest i byen og regionen. I dette prosjektet vil det vera rom for interessante studentoppgåver på ulike nivå. Planlegginga av formidlings- og forskingsprosjekt ved UiS som er relaterte til Stavanger2008 vitnar om stor kreativitet og nytenking blant tilsette. Det er også viktig at studentane blir engasjerte i prosjekta og at nye og interessante perspektiv kjem inn i ulike utdanningar som resultat av kulturhovudstadsåret. Kultur er ei viktig side ved menneskelivet og ved medmenneskeleg samhandling, og kulturelle aktivitetar har ein sentral plass i byens og regionens liv. Også ved universitetet må ulike kulturperspektiv ha ein stor plass, både i studium, forsking og utvikling og formidling. Ivar Langen rektor UniverS MAGASIN FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Ole J. Askeland, Eivind Biering-Strand, Thomas Bore Olsen, Leif Måsvær, Egil Rugland, Silje Stangeland, Ragnhild Thomsen og Cecilie Wathne Foto: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk: Bryne Offset Opplag: Kontakt redaksjonen: Forside: Elisabeth Tønnessen Side 2 UniverS NR

3 UNIVERSITETSPOLITIKK Det finske Undervisningsministeriet realiserer nasjonale målsettinger ved å inngå individuelle prestasjonsavtaler med landets 20 universiteter. Avtalene er treårige. Bildet viser hovedbygningen til Universitetet i Helsingfors. Mål finansierer finsk utdanning Finske myndigheter bruker mål som et strategisk verktøy for å styre utviklingen innen forskning og utdanning. Mål har derfor stor betydning for universitetenes finansiering. Sentralt står tall for hvor mange master- og doktorgrader som skal produseres. Mål er viktig, og vi bruker målstyring strategisk, bekrefter direktør Markku Mattila ved det finske Undervisningsministeriet overfor UniverS. Gjennom strategisk styring legger vi opp utviklingslinjene for universitetene, sier Mattila. Treårige prestasjonsavtaler Styringssystemet ble innført på 1990-tallet og går ut på at det finske Undervisningsministeriet realiserer nasjonale målsetninger ved å inngå individuelle prestasjonsavtaler med landets 20 universiteter. Avtalene er treårige og inneholder kvantitative og kvalitative mål. Universitetene bevilges så midler på grunnlag av prestasjonsavtalene, nedfelt i kontrakter, med ministeriet. Selv om målene er treårige, er budsjettene årlige. Universitetene blir derfor evaluert hvert år og får en muntlig og skriftlig tilbakemelding på sine prestasjoner. Finansieringsmodellen består av tre komponenter; basisfinansiering, prosjektfinansiering og resultatbasert finansiering. Rundt 40 prosent av den totale bevilgningen fra ministeriet er basert på målsetninger, som dekkes av basisfinansieringen (se figur side 5). Til sammenligning er det norske finansieringssystemet i stor grad basert på historiske tall og oppnådde resultater. Spiller på konkurranse Prestasjonsavtalene blir til gjennom forhandlinger, men ministeriet har på forhånd definert målene for universitetssektoren samlet sett. Disse er retningsgivende for forhandlingene med universitetene. Vi ønsker for eksempel å utdanne i tråd med samfunnets behov og har derfor prosedyrer for å vurdere hvilken arbeidskraft vi trenger i framtiden. Ut fra dette materialet setter vi mål for hvor mange ingeniører og psykologer vi skal utdanne, sier Markku Mattila til UniverS. Gjennom strategisk styring legger vi opp utviklingslinjene for universitetene. Siden målene utløser midler, kjemper universitetene om å få størst mulig andel av de samlede målene. Undervisningsministeriet spiller derfor bevisst på konkurranse i forhandlingene. Vi bruker konkurranse strategisk for å øke kvaliteten og effektiviteten til universitetene. Når vi forhandler om tall for antall master- og doktorgrader, spør vi om produksjonskapasitet og hvor effektive universitetene er, sier Mattila. Professor Jussi Välimaa ved Institutt for utdanningsforskning ved Universitetet i Jyväskylä har studert det finske styringssystemet. Han bekrefter at konkurranse er et grunnleggende prinsipp og forklarer at systemet bygger på nyliberalistisk tankegods. Markedsmekanismer og konkurranse-elementet får systemet til å virke mer effektivt. Dette tjener den akademiske verden ved at konkurranse får universitetene til å stå på og prøve hardt. Spørsmålet er om Side 3 UniverS NR

4 UNIVERSITETSPOLITIKK konkurranse-elementet er for sterkt, noe jeg mener det er, sier Välimaa Kan virke begrensende Økonomiplanleggingssjef Camilla Elander ved Universitetet i Helsingfors peker på at målstyringen kan virke begrensende fordi universitetene risikerer å jobbe mot lavere mål enn de ønsker. Undervisningsministeriet har et tak for hvor mange kandidater landet trenger innenfor en gitt disiplin. Tallet skal fordeles på alle universitetene, så for å øke et sted, må man redusere et annet sted. Her spiller regional politikk en stor rolle, sier Elander med henvisning til at Finland har et uttalt mål om å ha sterke universiteter i alle deler av landet. Selv om vi profilerer oss som et forskningsuniversitet, er våre mål for doktorgradskandidater lavere enn vi ønsker fordi ministeriet har satt høye tall for andre universiteter, forklarer Elander. For å øke målene, gjelder det å argumentere godt i de treårige forhandlingene, samt vise til overproduksjon av kandidater. Denne strategien brukte Universitetet i Jyväskylä forrige gang det møtte Undervisningsministeriet til forhandlinger. Med en overproduksjon av kandidater i seks av åtte disipliner, fikk universitetet ja til å øke noen av målene i inneværende periode. Resultatene våre har vært bedre enn forventet. Enten har Undervisningsministeriet satt feil mål eller så var vi mer produktive enn før i forrige periode, sier prorektor Timo Tiihonen ved Universitetet i Jyväskylä. Små konsekvenser Dersom et universitet ikke når målene sine, fører det til mindre uttelling i den resultatbaserte delen av finansieringen, som utgjør 23,5 prosent av bevilgningen. Resultatene blir sett i lys av målene, så det gir ingen økonomisk gevinst å gjøre det bedre enn forventet. Men ettersom målene utgjør 40 prosent av tildelingen fra Undervisnings-ministeriet, gir høye mål mer penger enn gode resultater. I det lange løp risikerer likevel universitetene at målene senkes dersom de gjentatte ganger ikke blir nådd. Vi har eksempler på universiteter som har hatt et høyt frafall av studenter. Da har vi redusert målene fordi de ikke når dem, og de mister også penger i den resultatbaserte finansieringen. De som derimot når målene, får uttelling, sier Markku Mattila og fortsetter: Det er et insitament til kvalitet og effektivitet at de universitetene som gjør det bra, får mer penger enn de som ikke når målene. Universitetsansatte beskriver likevel konsekvensene som udramatiske om målene ikke nås. Målene varierer lite fra treårsperiode til treårsperiode, erfarer Camilla Elander. Det lønner seg alltid å love mer enn vi kan holde fordi det er små sanksjoner for ikke å nå målene. Men logikken i modellen er at om vi mange år ikke når målene, så senkes de, og vi får mindre penger, sier planleggingssjef Bengt Sandell ved Åbo Akademi. Prosjektfinansiering Det finske undervisningsministeriet styrer også utviklingen i universitetssektoren gjennom prosjektfinansiering, som utgjør 6,5 prosent av bevilgningene fra Undervisningsministeriet. Forskningsprosjekter sorterer ikke inn under denne posten. Undervisningsministeriet definerer strategiske områder som de vil fremme og Finansieringsmodellen oppstod fordi vi ville ha en rettferdig måte å fordele pengene mellom universitetene på. legge vekt på, som samarbeid mellom universiteter og regioner eller å gjøre studieprosessene mer effektive. Det lages en liste med ti eller flere områder som vi foreslår prosjekter til, sier Timo Tiihonen. For perioden 2007 til 2009 er det bestemt å satse på blant annet lærerutdanning, bioteknologi, nanoteknologi og regional utvikling av universitetene. Det er størst sjanse for å få midler til prosjekter som omfatter flere institusjoner, og små sjanser til å få midler til prosjekter som faller utenfor satsingsområdene. Alle våre prosjekter for neste periode er i tråd med de nasjonale satsingene, forklarer Bengt Sandell. Finland vil snart oppleve at mange av dagens lærere går av med pensjon. Lærerutdanning er derfor et prioritert område de neste årene, og universitetene i Åbo, Jyväskylä og Helsingfors har alle fått betydelig støtte til å styrke lærerutdanningen. Vi får også penger til prosjekter vi egentlig ikke søker om. Regjeringen har besluttet å satse på å effektivisere studieprosessen. Derfor får vi penger for å få lage individuelle studieplaner og få studentene raskere gjennom utdanningen, forklarer Camilla Elander. En fleksibel modell Et viktig prinsipp bak den finske finansieringsmodellen er at universitetene selv disponerer midlene. Vi har en formel for å beregne tildelingen, men universitetene bruker pengene som de vil, sier Markku Mattila ved det finske Undervisningsministeriet. En slik fleksibilitet er en av styrkene ved Prorektor Timo Tiihonen, Universitetet i Jyväskylä. Økonomiplanleggingssjef Camilla Elander, Universitetet i Helsingfors. Professor Jussi Välimaa, Universitetet i Jyväskylä. Side 4 UniverS NR

5 UNIVERSITETSPOLITIKK Finansiering av finske universitet BLA OM >>> Basisfinansiering 70 % Resultatbasert finansiering 23,5 % Stabiliserende faktor 16 % Forskning 21 % Bl.a. mål for antall doktorgrader 13 % Prosjektfinansiering 6,5 % Mål den finske finansieringsmodellen, mener professor Jussi Välimaa ved Universitetet i Jyväskylä. Før 1990-tallet hadde Finland en hierarkisk modell der detaljer som hvor mange timer en professor skulle undervise, ble bestemt fra sentralt hold. Nå bestemmer universitetene selv hvordan de skal bruke ressursene og nå de målene som er satt, sier Välimaa. Modellen gir muligheter Målstyringen og den finske finansieringsmodellen har ifølge Markku Mattila ført til en positiv utvikling innenfor forskning og høyere utdanning i Finland de siste ti årene. Vi har for eksempel prioritert å øke antall doktorgrader ved å bruke doktorgrader som et mål. Dermed har universitetene virkelig satset på dette, slik at vi nå er i en situasjon hvor vi produserer så mange doktorgradskandidater som Finland trenger, sier Mattila. Antallet avlagte doktorgrader i Finland har økt fra 765 til 1422 i perioden 1995 til Forskningspersonalets andel av den sysselsatte arbeidskraften er dermed den høyeste av OECD-landene med cirka to prosent, i følge en årsberetning om finske universiteter. Ved Universitetet i Jyväskylä samstemmer prorektor Timo Tiihonen i at modellen har virket positivt. Vi har vokst i relativ størrelse helt siden modellen ble innført og passert mange universiteter i både turnover og andre indikatorer. Vi ser på finansieringsmodellen som en mulighet fordi vi får et insitament til å forbedre våre prestasjoner dersom målene settes riktig, sier Tiihonen. Transparens er en styrke Planleggingssjef Bengt Sandell ved Åbo Utdanning 26 % Mål 26 % Samf.tjenester 7 % Bl.a. mål 1 % Akademi synes det finske systemet har en styrke i å være transparent. Finansieringsmodellen oppstod fordi vi ville ha en rettferdig måte å fordele pengene mellom universitetene på. Den behandler alle på samme vis og baserer seg på et sett med spilleregler som vi alle er enige i. Modellen er gjennomsiktig slik at alle kan regne seg fram til hvordan bevilgningene blir beregnet, sier Sandell. Økonomiplanleggingssjef Camilla Elander ved Universitetet i Helsingfors mener det finske systemet har en styrke i å balansere mellom mål og resultater. Universiteter er intelligente institusjoner som forsøker å maksimere utbyttet. Modeller som bare baserer seg på studenttall, fører til at universitetene prøver å øke finansieringen ved å ta opp flere studenter. De får problemer når studenttallet synker. Modeller som bare belønner resultater, kan føre til at universitetene senker kvalitetskravene for å produsere flest mulig kandidater, påpeker Elander og fortsetter: Har man både input og output, balanserer man bra, så i teorien fungerer den finske modellen svært godt. Hovedutfordringen er at det ikke puttes nok penger inn i systemet, hevder Elander. Direktør Markku Mattila ved det finske Undervisningsministeriet er derimot ikke bekymret for universitetenes finansielle framtid. Finansieringsnivået har utviklet seg positivt siden regjeringen fattet et vedtak i 1996 om å øke bevilgningene til forskning og utdanning. Finland bruker nå 3,5 prosent av BNP til dette og ligger i verdenstoppen, avslutter Mattila. FOTO: Annika Rauhala og Ragnhild Thomsen Satser på utdanning og forskning Satsing på utdanning og forskning er en viktig årsak til at Finland har beveget seg fra å ha dype økonomiske kriser til å ha en av verdens mest konkurransedyktige økonomier. Utdanning og forskning har vært viktig for utviklingen i Finland. Vi har lange tradisjoner for å vektlegge utdanning, sier Markku Mattila (bildet) ved Undervisningsministeriet. FoU-andelen av bruttonasjonalproduktet har steget fra 1,9 til 3,5 i perioden 1990 til Antall universiteter har økt fra to til 20 siden 1960-tallet og landet har også etablert 29 polytekniske høyskoler. Vår suksess skyldes i stor grad befolkningens høye utdanningsnivå og vår vidtrekkende utvikling og bruk av kunnskap, uttalte Forsknings- og undervisningsminister Antti Kalliomäki under åpningen av en internasjonal konferanse om globalisering i Helsingfors i høst. Vi er blant de OECD-landene med høyest utdanningsnivå. Dette har en enorm innflytelse på landets økonomiske og kulturelle utvikling og har en direkte effekt på konkurranseevnen og produktiviteten, sier Markku Mattila. Regional universitetspolitikk Finland har satset på å ha universiteter i alle landets regioner. Betydningen av denne politikken kan ikke undervurderes, sier Esko-Olavi Seppälä ved det finske Forsknings- og teknologirådet. Siden Finland vedtok en lov om høyere utdanning i 1966, er det blitt etablert universiteter i regioner landet over. Dette har gitt Finland en høyt ut dannet befolkning med positive holdninger til forskning og utvikling, uavhengig av hvor de kom fra. Ingenting av det som har hendt siden, kunne skjedd uten denne viktige ingrediensen, sier Seppälä i et intervju med Cordis. Finland har holdt fast på en regional universitetspolitikk. Det er steder med universitet som vokser. Universitetene skaper en økonomisk vekst, sier Jussi Välimaa ved Universitetet i Jyväskylä og viser til at Jyväskylä er et vekstsenter i sin region nettopp på grunn av universitetet. Side 5 UniverS NR

6 UNIVERSITETSPOLITIKK <<< BLA TILBAKE Budsjett og resultater i Åbo Rundt 40 prosent av bevilgningen fra det finske Undervisningsministeriet til Åbo Akademi er gitt for å nå konkrete mål. Universitetet skal blant annet produsere 578 masterstudenter og 70 doktorer årlig. Åbo Akademi (ÅA) er Finlands svensktalende universitet, lokalisert sørvest i landet med studenter og ansatte fordelt på sju fakulteter. På linje med landets øvrige universiteter underskrev ÅA ved årsskiftet en resultatavtale som sier hvilke mål det skal nå de neste tre årene. Deler av den åtte sider lange avtaleteksten er felles mål for alle universitetene, mens resten er individuelle mål for Åbo Akademi, uttrykt i både bokstaver og tall. På grunnlag av avtalen ble universitetet tildelt 50 millioner euro eller cirka 413 millioner kroner for inneværende år. Rundt 40 prosent av midlene er beregnet ut fra målsettingene. Basisfinansiering Basisfinansiering utgjør 70,5 prosent av Undervisningsministeriets bevilgning til ÅA. Denne posten fanger opp målsettingene for de kommende årene. Innenfor utdanning og forskning skal universitetet uteksaminere 578 masterstudenter og 70 doktorer årlig. Tallene er brutt ned etter fagfelt, og av masterstudentene skal eksempelvis 18 være i teologi og 85 i naturvitenskap. Disse målene genererer henholdsvis hele 23 og 14,6 prosent av den totale bevilgningen til ÅA. Videre er det satt et mål om 1150 studenter ved åpen universitetsutdanning, noe som utgjør 0,9 prosent av bevilgningen. Mål for internasjonalisering er at 225 studenter årlig skal ta et semester i utlandet og tilsvarende antall studenter skal årlig komme til Åbo. De kvalitative målene påpeker at Åbo Akademi har et spesialansvar for de finlandssvenske kultur- og samfunnsvitenskapene. Universitetet skal utvikle samarbeid med høyskoler med samme misjon. Videre skal ÅA utvikle et helhetlig kvalitetssystem, utvikle forskerutdanning i den tredje verden, ko ordinere et baltisk-nordisk universitetssamarbeid, rekruttere utenlandske lærekrefter og videreutvikle åpen universitetsutdanning til beste for regionen. 4,5 prosent av budsjettet skal dekke samfunnsmessige oppgaver, som å tilby farmasiutdanning på svensk og ha et Institutt for menneskerettigheter. Prosjektfinansiering Prosjektfinansieringen utgjør 4,6 prosent av bevilgningen fra Undervisningsministeriet og gir støtte til ni prosjektområder: regional og samfunnmessig betydning, blant annet forbedre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede internasjonalisering det nasjonale helseprosjektet: logopedutdanning og masterutdanning i helsevitenskap kvalitetssikring forretningskompetanse og entreprenørskap lærerutdanning utvikling av datastøttet studierådgivning strukturell utvikling et baltisk universitetsprogram Resultatfinansiering Den resultatbaserte finansieringen utgjør cirka 25 prosent av bevilgningen og beregnes først og fremst ut fra graden av måloppnåelse. Tildelingen for 2007 baserer seg på tall fra I en «bokslutsställningstagende» vurderer Undervisningsministeriet resultatmålene til ÅA. ÅA nådde målene for forskning, med 111 prosent av målene for doktorgrader. Dette var en økning fra året før. Bare innen psykologi og naturvitenskap ble målene ikke nådd. Sju prosent av den totale finansieringen belønner doktorgradseksamener. ÅA nådde derimot ikke målene for undervisning. Målene for mastereksamener ble nådd med 90 prosent. 11,7 prosent av den totale finansieringen belønner høyere grunneksamener. I rapporten står det videre at ÅA overskred målene for antall utenlandsstudenter, men at det fortsatt gjenstår noe innenfor studentutveksling. Av øvrig internasjonalisering har ÅA bygget opp et UiS KOMMENTERER Universitetsdirektør Per Ramvi ved Universitetet i Stavanger har studert det finske systemet og synes det har flere interessante momenter: Det er viktig med åpne og transparente finansieringsordinger med klare tildelingskriterier. Et system som i større grad ser fremover, og ikke er ensidig retrospektivt, er positivt. Utfordringen er å skape et slikt system uten samtidig å gjeninnføre en sterkere statlig styring som hindrer en selvstendig strategiutvikling og prioritering i universitetsstyrene. Stjernø-utvalget har vært både i Stavanger og Helsingfors og synes å gi positive signaler rundt dette. Er de gode, greier de å trekke ut det beste fra dagens norske ordning og kombinere det med den finske. ressurssenter til bruk i samarbeid mellom nordiske og baltiske universiteter. Undervisningsministeriet slår fast at lærerutdanningen har avansert i tråd med målene, men at ÅA har problemer med å nå målene for emnelærerutdanning. Av regional virksomhet har ÅA utviklet samarbeid med andre universiteter og polytekniske høyskoler i Åbo i tråd med avtaler og regionale strategiplaner. «Dette er helt i tråd med ministeriets prinsipper for høyskolenes strukturelle utvikling», står det i rapporten. Side 6 UniverS NR

7 Satser på kultur Kultur står på dagsorden i Rogaland. Stavanger er europeisk kulturhovedstad i 2008, og Universitetet i Stavanger har definert kultur som et av sine tematiske satsingsområder. Kultur er tema for denne utgaven av UniverS >>> Side 7 UniverS NR

8 Kulturhovedstaden Stavanger2008 har Open Port som visjon. Dette kan forstås som åpen dør eller som en åpen havn. Norges største kulturarrangement Det er snart tre år siden ordførerne Leif Johan Sevland, Jostein W. Rovik og Roald Bergsaker veltet ut av en svingdør midt i Brussel. De hadde nettopp presentert Stavanger2008 sin kulturhovedstads-søknad for EUs ekspertjury. Og de var så lettet og lattermilde og klarte ikke helt å skjule at dette nok kom til å gå veien. Gå nordover til det minste befolkningsområdet som så langt var tildelt statusen som europeisk kulturhovedstad. Både i Stavanger, Sandnes og resten av Rogaland var jubelen stor. Søknaden lovte det mest uredde, nyskapende og spennende kulturprosjektet Norge kan framby. For nasjonen, og for et bredt europeisk publikum. Robert Palmer, leder av tidligere kulturhovedstadsår i Brussel og Glasgow, snakket om «et forfriskende valg». Siden tok andre følelser over, som utålmodighet og skepsis, mens prosjektsøknader ble behandlet og meldingene fra 2008-huset på 2008 byr på mer enn 200 større prosjekter og et langt større antall arrangementer. Domkirkeplassen i Stavanger var knappe. Våren 2007 er en ny fase innledet. Stemmens år er lansert med en lang rekke konserter, forestillinger og prosjekter som skal bidra til å bygge deltakelse og engasjement fram mot det store braket. Programmet holder på å bli konkret, ekte vare. Kontrakter signeres. Kalendere fylles. Det begynner å nærme seg åpningsdatoen den 12. januar Da vil det ha gått mer enn åtte år siden ideen om å søke først ble luftet. Og det vil antagelig gå flere år til før vi virkelig kan gjøre opp regnskap for satsingen. Alle 2008-prosjektene skal fokusere langsiktige gevinster, sier direktør Mary Miller i Stavanger store prosjekter 2008 byr på mer enn 200 større prosjekter og et langt større antall arrangementer. Disse spres ut over fire sesonger, som hver gjestes av internasjonalt ledende ensembler innen teater, musikk og opera, dans og multimedia. Stavanger2008 drar også veksler på regionens historie, kulturarv og natur. Mange av arrangementene vil foregå i regionens ulike landskap, som Bandaloops akrobatiske dans i fjellveggen i Gloppedalsura eller Oskaras Korsunovas og Jon Fosses teateroppsetning på Lundsneset på Hundvåg. En rekke arrangementer befinner seg dessuten der kunst og kultur møter samfunn. Side 8 UniverS NR

9 Norwegian Wood handler om å utvikle en bærekraftig trehusarkitektur og sprer seg over hele Rogaland. Mellom 15 og 20 byggeprosjekter er på vei. Noen vil være signalbygg, andre hverdagsarkitektur, sier prosjektleder Grete Kvinnesland for Norwegian Wood. Gjestfrihetens kunster skal utfordre vår forståelse og praktisering av gjestfrihet. Og Point of Peace skal gjøre Stavanger-regionen til en aktiv støttespiller for internasjonal dialog og fredsprosesser og blant annet arrangere fredsleir i Suldal. Åpen dør Stavanger2008 har Open Port som visjon. Dette kan forstås på norsk som på engelsk, som åpen dør eller som en åpen havn. Det er ord som rommer åpenhet i forhold til hverandre og til kunsten, til ideer og nye muligheter. Det er ord som fordrer mot også til å forandre seg. Det er ord som inviterer, som har en klang av gjestfrihet, nysgjerrighet, gode allianser og gjensidig respekt. Det er, med andre ord, litt store ord. Ordene handler også om å skape ny energi, forståelse og status for kulturlivet i regionen. De handler om nettopp regionalisering. Og de handler om å gjøre Stavangerregionen enda mer interessant og attraktiv å Skal speile samfunnet Stavanger2008 er aktuell som studieobjekt for kommende kulturhovedsteder. Katherine Watson er direktør for Labfor- Culture, et nettverk for kultursamarbeid over landegrensene i Europa. Nylig brukte hun fire dager i Stavanger og Rogaland for å se nærmere på kulturhovedstadens arbeid. Regionen virker rik kulturelt. Der er en base av aktivitet, sterk identitet og stolthet, oppsummerte Watson etter dager som brakte henne fra Gosen skole til Tou Scene, fra Sandnes kulturhus til Hå gamle prestegard. Hva er en god kulturhovedstad? En som reflekterer sitt eget samfunn og kommuniserer sine karakteristika. Stavanger2008 sitt bilde «Open Port» er inviterende, slående og humant. Stavanger2008 virker dypt rotfestet i regionen, sier Watson. Hun mener at de største utfordringene er bo i gi folk en ny opplevelse av å bo akkurat der de gjør. Gir energi og håp At utfordringene er store, har eierne både i Rogaland fylkeskommune, i Stavanger kommune og i rådhuset i Sandnes fått føle. Fra Sandnes sier rådmann Tore Sirnes: Vi klarte å lage en søknad som reflekterte Stavanger, Sandnes og Rogaland. Siden har vi sett at Stavanger2008 krever mye arbeid, talent og menneskelige ressurser. Den politiske viljen bak kulturhovedstadsåret har økt underveis, bevisstheten om vanskelighetsgraden også. I Sandnes vil vi blant annet bli sett, vi vil at folk besøker byen. Det er åpent om dette vil skje. Men prosjektet har gitt oss energi og håp, og mange gode ideer å sette ut i livet, sier Sirnes om Stavanger2008. Kulturhovedstadsåret er å gjøre noe som aldri er gjort før, uten generalprøve. Det er Norges største kulturarrangement noensinne. Og det er en sjanse som regionen aldri får igjen. TEKST: Ole J. Askeland, Stavanger2008 FOTO: Fotograf Kallen de generelle utfordringene som ellers finnes i kulturlivet. Livet er travelt, og folk haster i vei. Hvordan gjør vi da kunst og kultur relevant? Kultur må defineres bredt. Dessuten opplever vi et voksende press mot kultursektoren over hele Europa. Hvordan reflekterer sektoren alle de ikke-vestlige kulturene? Det er også en utfordring å se nærmere på, tror Watson. Hva slår deg ved Stavanger2008? Vekten på langsiktighet interesserer meg. Også den pågående evalueringen, det er flott at Stavanger2008 allerede nå spør partnerne hvor de ser kulturhovedstadsprosjektene sine i Dessuten er det flott at nærmere mennesker deltok i valget av steder til kunstprosjektet Nabolagshemmeligheter. Det er å inkludere sitt eget samfunn, sier Watson. HOVEDSTAD Langsiktighet: Siden 1985 har EU pekt ut europeiske kulturbyer og siden kulturhovedsteder. Ideen til ordningen kom fra den greske sangeren og kulturministeren Melina Mercouri som mente at kultur, og ikke bare økonomi og industri, måtte kunne være en motor for sivilisert byutvikling. Det var den norske regjering, som på vegne av Stavanger-regionen, søkte Ministerrådet i EU om status som kulturhovedstad. Kulturhovedstedene regnes som EUs mest vellykkede kulturtiltak. Viktigste erfaring gjort i andre kulturhovedsteder, er at byene som så året som en del av en langsiktig plan og et større kulturløft, fikk mest igjen. Tre eiere: Kommunene Stavanger og Sandnes er sammen med Rogaland fylkeskommune eierne av Stavanger2008, selskapet som planlegger, gjennomfører og evaluerer kulturhovedstadsåret. 300 millioner: Målet er et budsjett på 300 millioner kroner for perioden 2004 til Stavanger kommune bidrar med 50 millioner kroner, Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune med 25 millioner kroner hver. Staten har garantert å dekke inn en tredjedel av budsjettmidlene, begrenset oppad til 100 millioner kroner. Det innebærer, at for å få full uttelling fra staten, må et tilsvarende beløp hentes inn i sponsormidler og andre inntekter. I dag er 270 millioner kroner dekket inn. Side 9 UniverS NR

10 Engasjerer seg i kulturhovudstaden Det er viktig for eit universitet å vere ein integrert del av ei slik stor satsing og hending som ein kulturhovudstad er, seier prorektor Inge Særheim ved Universitetet i I haust slutta difor UiS seg til eit nyetablert nettverk for universitet i byar som har vore, er eller skal bli europeisk kulturhovudstad. Deltakarane spenner frå nokre av Europas eldste universitetsbyar, som Bologna, til dei yngste i rekkja, som Varige resultat og verdiar Formålet med nettverket er å fremje samarbeid og utveksle idear om korleis universiteta kan engasjere seg i heile prosessen rundt kulturhovudstaden, seier Særheim, som sit i styret for University Network of the European Capitals of Culture (UNEECC). UiS tek del i eit nettverk av byar som har vore, er eller skal bli europeisk kulturhovudstad. I styret sit (f.v.) Angela O Neill, William Chambers, Krystyna Koziec, Flora Carrijn, Inge Særheim og Gyöngyi Pozsgai. I september 2008 inviterer han nettverket til generalforsamling og forskararrangement i Kulturhovudstadene blir rekna som EU sitt mest vellukka kulturtiltak. Ein av byane som har hatt stor fordel av status som kulturhovudstad, er Glasgow. Byen makta å auke besøkstala med nesten 50 prosent og har sidan stabilisert besøket. Den kulturelle vitaliseringa har også ført til at Glasgow i dag står fram som ein attraktiv og vakker by. Kulturhovudstadsåret vil få mykje å seie for Stavanger og UiS. Universitetet må vere ein naturleg del av ei slik stor satsing og hending innanfor kulturfeltet, seier Særheim og held fram: Det er viktig å nytte dette høvet til å skape varige resultat og verdiar som styrkjer den generelle kultursatsinga i regionen. Mange i nettverket ser mot tidlegare kulturhovudstader som har opplevt at den spesielle statusen har vore viktig for sjølvbiletet til byen og omlandet, seier Særheim. Forskingsprosjekt I samband med kulturhovudstadsåret løyver UiS interne middel til forskingsprosjekt knytt til Stavanger2008. Fleire tilsette ved UiS er også involverte i større forskingsprosjekt støtta av kulturhovudstaden. Dette blir sett på som svært positivt i det europeiske nettverket. Vårt engasjement blir lagt merke til. Det vekkjer oppsikt at fleire av våre tilsette er involverte i konkrete prosjekt, seier Særheim. I fjor løyvde UiS kroner internt til kulturhovudstadsprosjekt. Tilsvarande sum er sett av for 2007 og UiS reknar med at det òg blir løyvd middel i Representantar frå leiinga og frå kvart fakultet er med å bestemme tildelingane. Ti prosjekt har mellombels fått støtte på mellom og kroner. Kulturhovudstaden kan vere med på å fremje det gode arbeidet som blir gjort innanfor kulturrelatert forsking, formidling og utdanning ved universitetet og ved IRIS, meiner prorektor Inge Særheim. og Thomas Bore Olsen FOTO: Lessius Hogeschool og istockphoto PROSJEKT STØTTA AV UIS I 2006: Produksjon av CD, ved Ove Hetland med fleire Kiellands darwinisme, ved Magne Drangeid Begynnarprogram i engelsk, ved Ion Drew Kielland i Europa, ved Benedikt Jager Norsk kokebokmuseum, ved Helge Jørgensen Religionsbyen Stavanger, ved Geir Skeie Broderiet som kunstverk, ved Sigrun Hodne og Henriette Thune Open Urban Spaces, ved Anders Langeland Youth and migration, ved Atle Løkken Nylesing av sagaene, ved Torgrim Titlestad Side 10 UniverS NR

11 En kulturell utskipningshavn Kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap) håper at hele Norge får nyte godt av den kompetansen som Stavanger-regionen opparbeider seg som kulturhovedstad. UniverS har stilt statsråd Trond Giske spørsmål om Stavanger som kulturhovedstad i 2008 og om satsingen på kultur og kulturforskning. Hva betyr det for Norge å ha en europeisk kulturhovedstad? Stavanger vil som europeisk kulturhovedstad i 2008 bidra til å sette sterkere fokus på kunstens og kulturens betydning lokalt, nasjonalt og også internasjonalt. Den kompetansen som opparbeides i Stavangerregionen skal komme hele nasjonen til gode. Stavanger som europeisk kulturhovedstad skal bli en kulturell utskipningshavn for hele Norge. Når det gjelder den internasjonale dimensjonen, regner jeg med at Stavanger som europeisk kulturhovedstad, vil skape stor oppmerksomhet om hva Norge kan bidra med i det europeiske kulturelle fellesskapet. Hva vil det bety for Stavanger å være europeisk kulturhovedstad? Hvis Stavanger lykkes med å være kulturhovedstad, kan det bety at regionen blir enda mer attraktiv for kunstnere og kulturarbeidere, for ulike produksjonsmiljøer, for nærings- og reiseliv, og også som studiested og for folk som bor i regionen. Året må brukes til å få kulturen ut til folk. Kunst og kultur blir en mer sentral del av den generelle politikken også etter Gjensidig nytte På hvilken måte kan Universitetet i Stavanger trekke veksler på Stavanger2008? En kulturhovedstad og et universitet bør ha stor gjensidig nytte og glede av hverandre. UiS og IRIS er alt engasjert av Stavanger2008 til å foreta en forskningsbasert evaluering av kulturhovedstaden. Kulturstudier kan løftes til master- og doktornivåer, og gjøres tilgjengelige. Staten bevilger inntil 100 millioner kroner til Stavanger2008. Hva vil du ha igjen for denne bevilgningen? Stavanger2008 har et budsjett som er godt i forhold til de krav til program som EU stiller, for å tildele status som europeisk kulturhovedstad. Jeg tror Stavanger2008 vil levere et program som vil være et godt bilde av norsk kulturliv og inkludere kulturmiljøer fra hele Norge, samtidig som det skaper stor oppmerksomhet internasjonalt og gir rom for stor internasjonal deltakelse. Mer forskning Kulturministeren har sørget for en økning på 460 millioner kroner til kulturformål på statsbudsjettet for Ser vi en reell økt satsing på kultur? Ja absolutt. En økning på nesten en halv milliard kroner på et budsjett på rundt fire milliarder kroner til kulturformål er en formidabel satsing. Dette er et trinn på veien mot målet om at en prosent av statsbudsjettet skal brukes på kulturformål innen 2014, og statsbudsjettet for 2007 gjør at vi er i rute med å nå dette målet. Alle deler av kulturlivet vil merke økningen. Av hovedsatsinger kan nevnes påplusninger på 64 millioner kroner til musikk, 44 millioner til teater og dans, 29 millioner til film og 31 millioner kroner til frivilligheten. Drives det nok kulturforskning i Norge? Vi skulle gjerne sett mer forskning på kultursektoren. Når vi skal satse mer på kultur i framtiden er det viktig at vi også har kunnskap om feltet basert på forskning. Det skjer allerede spennende aktiviteter gjennom Norges forskningsråd som gjennom flere år har hatt kulturforskningsprogrammer. Likevel er det ønskelig med større programmer på kulturforskning, og at flere gode prosjekter søker Forskningsrådet. Også på grunnforskningssiden er det potensial for mer satsing. UiS har definert kultur som et av seks satsingsområder innenfor forskning. Har du en kommentar til dette? Det er veldig positivt at flere miljøer vil satse på kulturforskning, enten det er snakk om kultur i den videste betydningen av begrepet, eller det gjelder kultur som sektor. Vi har for lite kunnskap om et felt som blir stadig viktigere. FOTO: Guri Dahl/statsministerens kontor Stavanger vil som europeisk kulturhovedstad i 2008 bidra til å sette sterkere fokus på kunstens og kulturens betydning lokalt, nasjonalt og også internasjonalt, sier kulturog kirkeminister Trond Giske. Side 11 UniverS NR

12 Forskarar ved UiS og IRIS skal måle i kva grad og på kva måte innbyggjarane blir involverte i arrangementer under kulturhovudstadsåret. Stavanger2008 under forskarlupa Er det mogleg å måle og analysere flyktige kulturopplevingar? Ei forskargruppe ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Universitetet i Stavanger har bestemt seg for å prøve. I fjor vår godkjente styret i Stavanger2008 ein søknad frå IRIS og UiS om bidrag til ei forskingsbasert oppfølging og evaluering av Stavanger som europeisk kulturhovudstad. Prosjektet, som fekk fire millionar kroner i støtte er no godt i gang ved IRIS, med medarbeidarar frå UiS og IRIS og forskingsleiar Hilmar Rommetvedt som prosjektleiar. Hovudstudie i år Prosjektet består av ein hovudstudie og fleire spesialstudie. Hovudstudien skal mellom anna kartlegge deltakinga og klargjere korleis haldningane og verdiane til innbyggjarane blir påverka i forhold til visjonen om ein «Open Port» og verdiane som ligg til grunn for Stavanger2008. Det er eit stort prosjekt som krev grundig planlegging. Etter sommarferien gjennomfører vi den fyrste intervjurunden for å etablere ein førestatus. Det er planlagt oppfølgingar i ein eller to rundar etter 2008, ein i 2009 og eventuelt ein i 2010, seier Hilmar Rommetvedt og held fram: To av kulturbyårets viktigaste verdiar er openheit og toleranse. Vi vil sjekke i kva grad befolkinga deler desse verdiane, seier Rommetvedt. Medverknad og interesse Eit viktig mål med hovudstudien er å måle i kva grad og på kva måte innbyggjarane blir involvert i arrangementa under Stavanger2008. Stavanger2008 vil jo inkludere flest mogleg, og gjerne nå ut til grupper av befolkninga som elles ikkje er så aktive i kulturlivet. I denne fyrste runden vil vi difor undersøkje den generelle medverknaden i kulturlivet i førekant av 2008, seier prosjektleiar Rommetvedt. I neste omgang blir det særleg interessant å sjå om 2008 hjelper til å trekkje med dei som ikkje er så aktive, og om 2008 aukar interessa for kulturlivet generelt, fortel han. Kan kulturen målast? Direktør for Stavanger2008, Mary Miller er spent på evalueringa av kulturbyåret, men stiller eit stort spørsmålsteikn ved kva forskinga eigentleg kan fange opp og måle. Kunst og kultur er eit fenomen i augneblinken. Opplevinga er umiddelbar. Korleis måler du noko som blir borte så raskt, seier Miller, som stilte same spørsmålet på UiS sitt kulturseminar nyleg. Korleis måler du ein sinnstilstand, den fantastiske augneblinken som oppstår i møte mellom mennesket og kultur? Eg trur akademisk forsking og kunstnarisk praksis må verke saman, for å finne gode svar. Her er vi tilbake til visjonen om ein open port. Det at vi Side 12 UniverS NR

13 er opne, vil hjelpe oss å finne ut kva vi har lært av 2008, spesielt det som det er vanskeleg å føre statistikk på, seier Mary Miller. Spennande spesialstudie Spesialstudia skal gjennomførast etter nærare vurdering og kan omfatte tema som organisering, leiing og gjennomføring av kulturhovudstadsåret, mediedekninga, effekten på turistnæringa og økonomiske ringverknader. Det skal kunngjerast ein invitasjon til fagfolk og forskarar om å kome med forslag til kva dei har lyst til å studere nærare, gjerne i form av kvalitative forskingsopplegg. Det er sjølvsagt eit spørsmål om tid og ressursar, men her er det fleire spennande hypotesar vi kunne gått inn i. Ei vanleg meining er til dømes at denne typen «big events» skaper lokale ringverknader og vekst i næringslivet, seier Rommetvedt og legg til: Studie kan likevel tyde på at forhåpningane kan vere ein smule overdrivne. Når Bergen var kulturby, var effekten til dømes nokså avgrensa. Men det er eit omdiskutert spørsmål, forklarer Rommetvedt, som fortel at data frå hovudstudien vil vere tilgjengelege for master- og doktorgradsstudentar, og at han håper mange nyttar seg av sjansen. Ein open region Noko forskaren er særleg spent på, er om resultat frå tidlegare befolkningsundersøkingar i regionen framleis held stikk. At Stavanger2008 frontar verdiar som openheit og toleranse, er ikkje tilfeldig. I ei tilsvarande undersøking i 1994 fann vi overraskande nok at folk her i distriktet var meir opne for ny teknologi og nye meiningar enn det dei var andre stader. Myta om det mørke fastland kunne avkreftast, seier Rommetvedt. Han trur openheita delvis er knytt til urbaniseringsprosessen og innflytting gjennom oljeverksemda og innflytting frå utlandet og andre delar av Noreg. Men sett bort frå andre faktorar, står det ein type openheit igjen som ikkje så lett kan forklarast, og som går lenger tilbake i tid, då Stavanger verken hadde olje eller tru på at det var noko å finne i Nordsjøen. Hermetikkindustrien var på veg ned, vi trong nye verksemder. Lokalpolitikarane jobba aktivt med å få oljenæringa til byen. Det at ein by satsar på noko så usikkert, kan vere uttrykk for ein sann openheit og vilje til å ta sjansar, seier han. Men vi veit lite om openheita har heldt fram på 90-talet eller om ho har stoppa opp. Ta til dømes synet på innvandring. Der har vi eit heilt anna bilete i dag enn den gong. Så vi har definitivt eit spennande arbeid føre oss, konstaterer Hilmar Rommetvedt. TEKST: Eivind Biering-Strand og Eivind Biering-Strand Lagar film om kulturhovudstaden Hans Eirik Voktor ved UiS har fått frie tøyler til å dokumentere Stavanger2008 gjennom kameralinsa. Det er ingen liten jobb. For i motsetnad til den forskingsbaserte evalueringa av kulturhovudstadsåret, som IRIS og UiS gjennomfører, er Voktors prosjekt ein personleg dokumentarfilm. Universitetslektoren ved UiS har fått stønad av Stavanger2008 til den rundt 50 minutt lange filmen som skal ha premiere i Statuar etter 2008 Utgangspunktet mitt var at det bør stå igjen somme statuar etter 2008, noko som varer ei stund. Og ein av dei beste statuane meiner eg er film, i dette tilfellet ein dokumentar om 2008, seier Hans Eirik Voktor, som sjølv tok initiativ til å lage filmen. Strategidirektør Rolf Norås i Stavanger2008 tente umiddelbart på ideen. Dei ser verdien i at ein dokumentarfilm kan fange nokre av uttrykka som ei evaluering ikkje kan fange. Så all ære til dei for å satse på noko slikt. Eg har fått heilt frie tøyler med tanke på vinkling og gjennom føring, seier han. Men vinklinga på dokumentaren er enno ikkje spikra. Det som skulle bli ein film om kulturhovudstaden skapt nedanfrå, som veks opp gjennom alle forslaga til 2008, har no snudd 180 grader, og filmskaparen har allereie forkasta store mengder tape. Det eg no har landa på, er førebels ein løyndom. Eg ønskjer ikkje å gå ut og flagge kva kunsten skal handle om i Eg har valt ut somme prosjekt som eg skal følgje tett, men alt er ikkje klart enno. Ønskjet mitt er at prosessen delvis skal skape innhaldet. Gjennom brei jobbing håper eg å fange dei motsetnadane som finst i stoffet, seier Voktor. Stor filmerfaring Hans Eirik Voktor har fått mykje av æra for den såkalla Stavanger-bølgja i norsk film, blant anna som manuskonsulent på filmane Mongoland, Detektor og Monstertorsdag. Etablerte regissørar, som Pål Jackman og Arild Østin Ommundsen, har tidlegare vore mediestudentar ved UiS, kor Voktor har undervist i 17 år. I tillegg har han sjølv laga fleire kritiske dokumentarfilmar om kvardagsmenneske i Rogaland. Han er premiert både med Amandapris, Aftenbladets kulturpris og journalistane sin Siddispris. No er han igjen ute i felten med kameraet for å dokumentere kulturhovudstadsåret. Det er sjølvsagt ei stor og spennande oppgåve. UiS gjer den akademiske evalueringa si, medan dette materialet får ein artistisk synsvinkel. Eg har også tru på at filmen vil innehalde problemstillingar som har interesse utover regionen, seier Hans Eirik Voktor. Side 13 UniverS NR

14 Passasjerar kan lese dikt mens dei flyg Eit spektakulært prosjekt ser dagens lys under kulturhovudstadsmarkeringa i Fyrste strofe av diktet «Mot soleglad» av Arne Garborg blir skrive med kvite grasballar på jordet ved Sola lufthamn. Frå desember kan luftpassasjerar lese Gardborg-dikt frå lufta. 647 kvite grasballar vert nytta som skrift på jordet ved Sola lufthamn. Det fyrste ordet er Rogaland Bondelag og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger står bak prosjektet. Temaet for kulturhovudstadsmarkeringa, Stavanger2008, er Open Port, og luftrommet er ein viktig innfartsveg både nasjonalt og internasjonalt, seier Trude Hoel ved Lesesenteret, som er prosjektleiar og initiativtakar til prosjektet. Ho ser fram til å ønskja besøkande velkommen til Stavanger med grasballdikt. Mange meiner grasballane er søppel i kulturlandskapet. No blir dei brukt til å formidla poesi, seier Hoel og held fram: Dette er lesestimulering i praksis. Vi vil byggja opp forventingar til lesing og gjera folk nysgjerrige på ein tekst, seier ho. Mykje gras Prosjektet, som starta som ein vill idé rundt middagsbordet, blir no gjennomført i samarbeid med Rogaland Bondelag. I prosjektet skal vi bruka rundballar, og vi skal nytte oss av kulturlandskapet. Arne Garborg som har skrive diktet er jo dessutan frå Jæren. Så det er klart vi vil vera med, seier Olav Sande, Rogaland Bondelag sin representant i prosjektet. Sande fortel at prosjektet byr på ein del praktiske utfordringar. Vi må til dømes finne ut kor mange lag plast som må til for at vi skal kunne flytta rundt på desse grasballane. Og det blir ei stor utfordring når det gjeld logistikk. Vi skal jo flytta så mykje som 450 tonn gras, seier han. Vi reknar om lag åtte grasballar per bokstav. Då treng vi 647 grasballar for å skriva heile teksten, forklarar Sande. Han opplyser om at Rogaland Bondelag inviterer lokale bønder til å kome med grasballar til prosjektet. Universitetet i Stavanger og Rogaland Side 14 UniverS NR

15 Fredsprisvinnere til Point of Peace 2008 Point of Peace er en uavhengig menneskerettighetsstiftelse i Stiftelsen har som mål å gjøre Stavanger-regionen til en aktiv støttespiller for internasjonal dialog og fredsprosesser. I 2008 planlegges det tre store arrangement i samarbeid med Universitetet i Bondelag er aktørar som ikkje tidlegare har samarbeida på ein kulturarena. Både installasjonen og sjølve samarbeidet er med på å stadfesta at tradisjonsrike aktørar i regionen tenker nytt. Prosjektet har potensiale til å få stor merksemd, også internasjonalt, seier Trude Hoel, som fortel at det har vore enkelt å få folk med på prosjektet. T. Stangeland Maskin stiller gratis med maskinar for å leggja ut grasballane. Tor Fosse, som jobbar ved kontrolltårnet på Sola lufthamn, har hjelpt oss med å finna dei rette jorda slik at diktet skal kunne INNSLAGA I PROSJEKTET ER: Kulturlandskapet: dei som bur der og brukar det Skriftspråket: er nært knytt til identitet Tekstens tema: ei stolt skildring av landskapet Kulturarva: representert ved forfattaren Lesing: teksten kan berre lesast frå lufta, men folk vil høyra om installasjonen, dei vil undra seg og dei vil få lyst til å lesa diktet allereie på plass, men på biletet er nokre bokstavar manipulert inn for å vise korleis resultatet vil bli. lesast frå lufta, seier Trude Hoel. Installasjonen skal vera leseleg frå 9. desember 2007 til om lag 1. mars Deretter blir installasjonen gradvis «avvikla» ved at bøndene hentar og brukar grasballane sine. Prosjektet har fått støtte frå Stavanger2008 og vil gå inn i det offisielle programmet til kulturhovudstadsmarkeringa. TEKST: Leif Måsvær Barns rettigheter I et utendørsarrangement for og med barn i Vågen, Stavanger, rettes fokuset mot barn og unges rettigheter. Forestillingen skal sette et kritisk søkelys på hvor langt en er kommet i arbeidet med å innfri tusenårsmålene som ble nedsatt av FN i år I forestillingen deltar et barnekor på flere tusen barn og barne- og ungdomsartister fra inn- og utland, fredsprisvinnere og internasjonale og nasjonale artister. Forestillingen vil fortelle historier om fattigdom, aids- og mineproblematikk sett fra barns øyne. Anna S. Songe-Møller (UiS), Svein Harry S. Hauge og Leif Magne Helgesen er ansvarlige for prosjektet. Ungdom og fredsbygging De to første ukene i september 2008 samler Point of Peace ungdom fra konfliktområder til en internasjonal leir i Rogaland. Prosjektet skjer i tett samarbeid med lokale organisasjoner i de ulike landene, Flyktninghjelpen, norsk fredsdiplomati og internasjonale forskere. Hensikten er å synliggjøre ungdoms kapasitet, kompetanse og rettigheter som aktører i krig og fredsprosesser. Lori Drummond Mundal og Elise Kipperberg ved UiS er faglig ansvarlige for prosjektdesign og gjennomføring og arbeider begge i 50 prosent stilling med prosjektet. Toppmøte 2008 Hvert år møtes en rekke tidligere Nobels fredsprisvinnere i Roma. I 2008 er dette møtet lagt til Flere fredsprisvinnere vil delta, deriblant den sørafrikanske erkebiskopen Desmond Tutu, dr. Yunus fra Bangladesh og Wangaari Matei fra Kenya. Ansvarlig er Rune Hersvik, Point of Peace. TEKST: Cecilie Wathne Side 15 UniverS NR

16 I prosjektet Ungdom og Migrasjon utviklar UiS eit digitalt læringsverktøy der ungdom bruker verdshistoria for å sjå samanhenger mellom hendingar i eigen familie og historiske hendingar i verda. Ungdom møter fortid og framtid Har du ein oldefar i USA? Eller foreldre frå Vietnam? Kvifor ikkje forske på dei? I 2008-prosjektet Ungdom og Migrasjon skal ungdom forske på eigne røter for å forstå kvarandre betre. I tillegg til å finne fram til si eiga historie, skal ungdommane utveksle kunnskap og uttrykke kjensler kring tema som kjærleik, død, religion og gjestfridom. Prosjektet har som mål å gjere noko med framandfrykt og intoleranse. Hans Storhaug, prosjektleiar og dagleg leiar ved Det norske utvandrarsenteret i Stavanger, håper prosjektet vil gjere det mogleg for ungdom å sjå ein samanheng mellom utvandringa på og 1900-talet og innvandring i dag. Migrasjon har vore vanleg til alle tider. Det er berre å sjå på vår eiga historie, seier Storhaug, og peiker på eit gammalt bilete av ein Amerikabåt til kai i Omfattande prosjekt Ungdom og Migrasjon er eit av hovudprosjekta i Stavanger2008 og har den engelske tittelen Youth and Migration. Prosjektet har fleire delprosjekt og det er mange partar med. I tillegg til Utvandrarsenteret og Universitetet i Stavanger deltek Sandnes vidaregåande skule, Sola vidaregåande skule, Rogaland kunstsenter og Tysvær kommune i prosjektutviklinga. No i første omgang er det eit nettbasert undervisingsopplegg som er på trappene, der ungdom skal sjå si eiga slektshistorie i lys av verdshistoria, fortel Hans Storhaug og held fram: I tillegg har vi planar om ulike kulturmøte i nærmiljøet, der elevar bur heime hjå kvarandre. Vi vil også lage ei kunstutstilling der ungdom skal uttrykke tankar kring kjærleik, død, religion og gjestfridom ved bruk av foto, film, dikt og teikningar. I kunstprosjektet Moving Europeans skal utøvande kunstnarar også delta. Utstillinga er tenkt som ei vandreutstilling som opnar i Stavanger 24. oktober Vidare er det planlagt ein ungdomsleir, Camp Tolerance, der ti ungdommar frå deltakarlanda Island, Nord-Irland, Irland, England, Tyskland, Nederland, Frankrike, MIGRASJON Talet på menneske som flytter frå heimlandet aukar stadig. I 2005 budde 191 millionar menneske utanfor sitt eige heimland. Litt over 10 millionar av desse var flyktningar. Kvinner utgjer halvparten av alle som drar frå heimlandet. Dei fleste av dei som utvandrar, gjer det av økonomiske grunnar. Fram til 2050 vil 98 millionar menneske utvandre til den rike del av verda. FN har utropt 18. desember til verdas Migrasjonsdag. Kilde: UNFPA, the United Nations Population Fund Side 16 UniverS NR

17 Portugal, Spania, Kroatia, Slovenia, Sverige, Noreg og USA skal delta. Dei 140 ungdommane kjem til Stavanger under opninga av utstillinga og blir det første kullet i ein internasjonal leirskule der migrasjon, konfliktløysing og samtidskunst er tema. Det er Tveit vidaregåande skule i Tysvær som skal drive leirskulen, fortel Storhaug og held fram: Til sist har vi planar om eit virtuelt opplevingsrom der folk skal få kjensla av kva det vil seie å flytte frå heimlandet sitt. Vi har kalla det Verdsuret. Det skal også ligge i Tysvær, Noregs utvandrarkommune, seier han. Aktuelt tema I følgje Hans Storhaug er det liten tvil om at prosjektet Ungdom og Migrasjon både er eit viktig og aktuelt prosjekt, som passar godt saman med tankar i tida. Migrasjon er eit prioritert område både i norsk og internasjonal samanheng. Både EU, FN og Utdanningsdirektoratet har migrasjon på sin timeplan er dessutan utropt til det store mangfaldsåret i Noreg, fortel han. Dei to lærarane ved Sandnes vidaregåande skule som er med i prosjektet, er einige med Storhaug i at migrasjon er eit dagsaktuelt tema, og at ungdom er ei viktig målgruppe. Migrasjon og framandfrykt er ei av dei viktigaste utfordringane i vår tid. Vi treng meir kunnskap og kulturforståing både i skulen og i samfunnet elles, meiner Svein Westlye. Kollega Gust Helland, som også er leiar for Ungdomsparlamentet i Noreg, fortel at også der er migrasjon eit tema som blir diskutert. Han meiner migrasjon er eit tema som engasjerer ungdom i dag. Mange ungdommar har sjølv reist frå heimlandet sitt. Og mange har opplevd å flytte frå ein stad til ein annan, anten det er frå landet til byen eller frå by til by, seier han. Målet med prosjektet er å få ungdom til å tenkje seg om. Det håper vi og trur vi at vi skal klare, konkluderer Storhaug. TEKST: Silje Stangeland Lars Mathias Undheim, Ruth Vilkensen, Line Augland og Shermine Atiti, som går andre året på Sandnes vidaregåande skule, synest det er bra med eit prosjekt som har som mål å bryte ned fordommar. På jakt etter eigen historie Ungdom og Migrasjon sitt første delprosjekt, det digitale læringsverktøyet, bruker verdshistoria som kulisse for forsking på eiga slekt. Læringsverktøyet er blitt til i samarbeid med Nettbasert Opplæringsplattform (NettOp) ved UiS og to lærarar ved Sandnes vidaregåande skule. Programmet skal driftas frå Stavanger via Internett og er først og fremst laga for elevar og lærarar på vidaregåande trinn. Verktøyet er på engelsk. Fleire steg Først må elevane svare på ein haldningstest i programmet. Dei får 15 påstandar som dei skal seie seg einig eller ueinig i, fortel dei to lærarane Svein Westlye og Gust Helland, som har laga haldningstesten for å provosere og engasjere elevane til innsats. Deretter skal elevane byggje sitt eige familietre ved å snakke med foreldre og besteforeldre og ved å leggje inn bilete og tekst i verktøyet. I neste fase får elevane projisert sin eigen historie oppå ei visualisert verdshistorie i lyd og bilete, slik at dei kan sjå samanhengen mellom hendingar i eigen familie og historiske hendingar i verda, fortel Atle Løkken i NettOp, som ser eit stort potensiale i verktøyet. Han fortel at elevane også kan lage eit digitalt familiealbum, som dei kan printe ut delar av og hengje på veggen i klasserommet. Stor marknad Når elevane har vore gjennom læringsprogrammet, får dei opp ein slags konklusjon over kor tolerante dei er. Vi håper læringsprogrammet vil skape diskusjon og debatt blant elevane, seier Svein Westlye, som gler seg til å bruke programmet. Fordi det er eit nettbasert program, er moglegheitene uendelege. Programmet kan brukast ulikt frå land til land og frå skule til skule. Vi vil først lansere programmet i Europa og delar av USA, men etter kvart håper vi å få heile verda med, konstaterer Atle Løkken. Han håper og trur verktøyet kan bli ein god database for framtidig forsking både på ungdommars haldningar til migrasjon og effekten av det pedagogiske læringsverktøyet. Atle Løkken ved UiS ser eit stort potensiale i det nye læringsverktøyet som skal brukast i prosjektet Ungdom og Migrasjon. Kanskje klarer vi å spreie det til heile verda, seier han. Side 17 UniverS NR

18 Side 18 UniverS NR

19 - Eit scoop for jazzensemblet I samband med kulturhovudstadsåret blir jazzstudentar ved Universitetet i Stavanger stilt overfor ei sjeldan stor utfordring. Dei får nemleg spele saman med store gjesteartistar. Vi får moglegheit til å gjere prosjekt som vi elles ikkje ville fått realisert, seier leiar Tor Yttredal i Bjergsted jazzensemble. Institutt for musikk og dans ved UiS tek kvart år opp studentar med ei særskilt interesse for jazz. Miljøet er lite, men består av engasjerte studentar og lærarar, og ikkje minst eit eige ensemble under leiing av førsteamanuensis Tor Yttredal. I samband med kulturhovudstaden får jazzensemblet økonomisk stønad til å spele to konsertar saman med store artistar som blir leigde inn som gjeste solistar. Den eine konserten går av stabelen hausten 2007 som eit avspark til kulturhovudstadsåret, medan den andre finn stad til neste år. Kven solistane blir, er mellombels hemmeleg, men dirigent Tor Yttredal lover at det blir ei stor norsk og ei større internasjonal stjerne. Det er eit scoop for jazzensemblet å få moglegheit til å hente inn profilerte musikarar. Dette er noko vi elles ikkje finn dekning for i budsjettet vårt. Vi kjem langt med verksemd basert på idealisme, men på eit tidspunkt treng vi også pengar, seier Yttredal. Fokus på universitetet Kulturhovudstaden har løyvd 1,5 millionar kroner til jazzmiljøet i Stavanger i samband med kulturhovudstadsåret. Pengane er kanaliserte til Stavanger jazzforum, som fordeler midla til ulike prosjekt. Ein monaleg del av beløpet går til Bjergsted jazzensemble sine to konsertar. Dagleg leiar Helleik Kvinnesland i Stavanger jazzforum synest det er viktig å skape merksemd rundt ensemblet til UiS. Vi ynskjer å sette fokus på universitetet og musikkutdanninga og få fram at Stavanger er ein interessant by for musikkstudentar, seier Kvinnesland. Han peiker på at samarbeidet med UiS er ein vinn-vinn-situasjon som også tener jazz-miljøet i byen. Bjergsted jazzensemble får no gjere interessante og kunstnarisk krevjande prosjekt. Dei store gjesteartistane vil løfte ensemblet og tvinge det til å strekke seg etter håra for å bli betre. Dette vil utvikle både student- og musikarmiljøet i Stavanger, trur Kvinnesland. Ringverknader Også Tor Yttredal i Bjergsted jazzensemble er oppteken av at kulturhovudstadsprosjekta skal vere med å rekruttere nye studentar til UiS, styrke kompetansen og synleggjere jazzmiljøet i Han har difor sett som mål at midla frå kulturhovudstaden skal gi ringverknader utover år Vi håper at prosjekta får nasjonal merksemd. Slik kan potensielle studentar sjå at hos UiS får dei spanande utfordringar som dei må strekke seg etter, seier Yttredal og legg til: Kulturhovudstadsprosjekta vil difor vere med å byggje både fagmiljøet og kompetansen ved UiS og i Lyftar fram lokale aktørar Programsjef Thorbjørn Tønder Hansen i Stavanger2008 peiker på at kulturhovudstaden har eit overordna mål om å løfte lokale aktørar opp og fram. Vi gir Bjergsted jazzensemble moglegheit til å strekke seg utover det vanlege og gjere noko dei elles ikkje kan få til. Det er heilt i tråd med målsettingane våre, seier Tønder Hansen og held fram: Dessutan passar jazz godt inn i programmet til ein kulturhovudstad, og vi synest det er kjekt å gi eit bidrag til jazzmiljøet i byen. Hylla Duke Ellington Bjergsted jazzensemble baud på Duke Ellington under den årlege Vinterfestivalen ved Institutt for musikk og dans i byrjinga av mars. Saman med dansarar frå instituttet avvikla jazzmusikarane tre konsertar der Ellington blei hylla gjennom tonar, rørsler og vakre lyseffektar. Duke Ellingon var ein av dei største komponistane i det førre hundreåret. Komposisjonane hans er tidlause, innovative og læt moderne sjølv i dag. Dette er musikk som kjem til å overleve, trur førsteamanuensis Tor Yttredal ved Institutt for musikk og dans ved Universitetet i På programmet sto mellom anna Ellington sin versjon av Peer Gynt-suiten, som er ei omskriving av komposisjonen til Edvard Grieg. Mange viste interesse for arrangementet, og under to av framsyningane var det fullt hus. Side 19 UniverS NR

20 Stavanger2008 har Open Port som visjon. Det kan se ut som om det er kort vei fra denne visjonen til det store forskningsprosjektet Open Public Urban Spaces (OPUS), som er initiert av Universitetet i Stavanger i samarbeid med University of California at Davis. Byutvikling påvirker kulturendringer Den felles satsingen på åpenhet som tema er selvsagt ikke alene nok til at OPUS-prosjektet har fått støtte fra Stavanger2008 med kroner i tillegg til kroner fra UiS. Vi ser på støtten som et uttrykk for den store betydningen byutvikling og bruk av åpne rom har for å påvirke kulturendringer i byene, sier professor LeRoy Tonning i faggruppen Byutvikling og urban design ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging. Faggruppen består av førstelektor Anders Langeland, professor LeRoy Tonning, førsteamanuensis Ib Omland og dosent Nils L.S. Jacobsen, samt gjesteprofessor Mark Francis fra University of California at Davis (UC Davis). Forskningssymposium I 2008 vil det bli arrangert et stort forskningssymposium med nærmere 100 representanter fra samarbeidspartnerne som et kick-off for det videre forskningssamarbeidet i OPUS. Arkitekter, forskere og kunstnere vil samles for å utvikle prosjektet videre. Seminaret skal etter planen resultere i en bok som vil omhandle bruken av åpne rom i Stavanger og andre byer som studeres, og hva byrom kan bety for utvikling og endring i kulturlivet. Det er også meningen å bruke byrom i Stavanger, som for eksempel Nytorget og andre sentrale åpne plasser som studieobjekter innenfor rammen av prosjektet. Dette symposiet vil bidra til å etablere forskning gjennom et nettverk som kan få en varig karakter, sier LeRoy Tonning. Det er også innledet et samarbeid med Universitetet i Liverpool, som er den andre europeiske kulturhovedstaden i 2008 om komparative studier, sier Ib Omland. I prosjektet er det også lagt inn casestudier i byene Barcelona, New York, Chicago og Seoul. Nettverk OPUS-prosjektet startet høsten 2005 som et samarbeid mellom UiS og UC Davis ved professor Mark Francis, sier førstelektor Anders Langeland. Hensikten var å bygge et nettverk av forskere i Skandinavia og Europa på fagområdet byplanlegging og åpne rom i byene for å stimulere til kultur-utvikling og kulturendringer. Populært kan vi si at det dreier seg om livet mellom husene eller bylivet i hverdagen. Det er viktig å lage rammer for møtesteder i byene som kan utvikle kontakt gjennom møter og samtaler mellom innbyggerne. Det er ikke tilrettelagt for slike arenaer. Det må skje noe i tomrommene. I dag er det for trangt til å utvikle slike møtesteder, sier Langeland. Felles kultur Det var i 1985 at EU lanserte ideen om etablering av europeiske kulturhovedsteder. Et av målene med europeiske kulturhovedsteder var å se på hvordan det kan utvikles en felles kultur i byene. Byene i seg selv er kultur. I vår tid er det et etnisk mangfold av kulturer i byene på bakgrunn av den frie flyten av arbeidskraft. Men i Norge har det ikke vært en urban kultur i forhold til Europa før nå i de seneste årene. Det norske folk har i stor grad forlatt byene i helgene til fordel for hyttene. Det har vært smått med kafe- og restaurantliv før nå. Nå vil folk bo i byene, og mange flytter fra villaer med hager inn i leiligheter i byene, sier LeRoy Tonning. I samarbeid med gjesteprofessor Mark Francis ved UC Davis har det de to siste årene vært arrangert sommerkurs for studenter i Side 20 UniverS NR

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Universell utforming og tryggleik

Universell utforming og tryggleik Universell utforming og tryggleik Folkehelse i planarbeid Ragnhild Aanestad, folkehelsekoordinator Peter Willmann, arealplanleggjar Klepp kommune visjon Verdi Stavanger Aftenblad 21.09.2010 Universell

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201302181-120 Arkivnr. 135.6 Saksh. Haugland, Tone Stedal Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 17.09.2013-18.09.2013 TILLEGGSAK KUP-LØYVING

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368)

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Søknadssum: 299000 Kategori: Leseløftet Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Osterøy bibliotek / 974774682 senter 5282 http://osteroy.bibliotekivest.no/

Detaljer

8 tema for godt samspel

8 tema for godt samspel PROGRAM FOR FORELDRERETTLEIING BUF00032 8 tema for godt samspel Samtalehefte for foreldre og andre vaksne PROGRAM FOR foreldrerettleiing Dette heftet inngår i ein serie av materiell knytta til foreldrerettleiings

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Forord Institutt for framandspråk (IF) vart oppretta 01.08.2007. Instituttet har ein administrasjon på 13 tilsette og om lag 115 vitskapleg tilsette

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking

Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking DIKTARVEGEN OG FRAMTIDA Solfrid Borge leiar i prosjektgruppa Lars Ueland Kobro forskar - Telemarksforsking Idé og oppstart Ideen om Diktarvegen vert unnfanga i 2008 under eit frukostmøte på Hotell Bondeheimen

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig.

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. I PRAKSIS: Læraren Torun Sødal rettleiar elevane i skriving. Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig. Men det var før. No skal det verte slutt på tilfeldige vurderingar av elevtekstar. Normprosjektet

Detaljer

Det nye kulturrådets demokratiske rolle i kulturpolitikken

Det nye kulturrådets demokratiske rolle i kulturpolitikken Ottar Grepstad Det nye kulturrådets demokratiske rolle i kulturpolitikken Innleiing på konferansen KulturRikets Tilstand Litteraturhuset, Oslo 20. oktober 2010 Norsk kulturråd hadde meir kulturpolitisk

Detaljer