Patriotisk pensjonist. Voldingen Bergliot Høidal Lunde (79) om sengehalm, sport og Springsteen. Midten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Patriotisk pensjonist. Voldingen Bergliot Høidal Lunde (79) om sengehalm, sport og Springsteen. Midten"

Transkript

1 NA Næravisa Patriotisk pensjonist Voldingen Bergliot Høidal Lunde (79) om sengehalm, sport og Springsteen. Midten Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 5 fredag 17. mars Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Forarget over skatteregler Nettpokerspiller Espen Viddal (24). Side 12 Illustrasjonsfoto: Håvard Fossum Ut på anbod Ferja som går mellom Volda og Lauvstad skal ut på anbod. Pendlarar håper no at drifta er sikra. Side 6 Ingen mottak for voldtektsofre Helsedepartementet har pålagt alle fylker å ha et voldtektsmottak. Først neste år begynner Møre og Romsdal å bygge mottak. SIDE 3 Vil løse kraftkrisa Naturvernforbundet skal mandag legge fram en plan for å få løst kraftkrisa. Side 5 KULTUR: Volda-ungdom lager ninja-actionfilm. SIDE 15

2 2 NA Næravisa Fullgod behandling I dag finnes det ikke noe voldtektsmottak i Møre og Romsdal. Kvinner som blir utsatt for seksuelle overgrep må reise til Sør- Trøndelag eller Hordaland for å få det Helsedepartementet ser på som fullgod behandling. Helsedepartementet bevilget i fjor ti millioner kroner til voldtektsmottak. Først i løpet av 2007 begynner en å bygge mottak i Møre og Romsdal, nærmere bestemt i Ålesund. Dette er alt for sent, mener Sissel Tho, direktør for helse - og sosialavdelingen i fylket. Hun sier til Næravisa at antallet voldtekter på Sunnmøre er stort, og at det er høye mørketall. Voldtektsstatistikk er undratt offentlighet, og derfor kan ikke Tho underbygge påstanden sin med tall. Det er likevel grunn til å følge pålegget fra Helsedepartementet. Kvinner i Ørsta og Volda som opplever overgrep blir i dag vist til Volda sjukehus. Avdelingssjef Idun Myklebust mener de som har opplevd overgrep får god nok behandling og oppfølging ved sykehuset. Men har sykehuset likevel den nødvendige spesialkompetansen? Problemer kan oppstå når personell uten tilstrekkelig kunnskap må ta den viktige beslutningen: Skal kvinner som opplever seksuelle overgrep behandles i Volda, eller skal de sendes over fylkegrensene? Sykehusene i Kristiansund og Molde har blitt oppfordret til å søke om midler til voldtektsmottak. Volda sjukehus bør gjøre det samme. ØE PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 17. mars 2006 Kriser og lettvinte løsninger V i har ikke og kommer ikke til å få noen kraftkrise i Møre og Romsdal. Først må vi sette riktig navn på en tenkt situasjon: En mulig forsyningskrise av strøm. Det er hva vi egentlig snakker om. Selvsagt er denne krisen avhengig av det eneste fenomenet i et moderne samfunn vi er fullstendig maktesløse ovenfor; været. Dette er et industripolitisk utspill, hvor ressursbruk og miljøet blir taperne. En politisk styrt krise med et eneste mål, nemlig å bygge gasskraftverk som vil øke forbruket av fossilt brensel. Selv om det ikke vil løse strømproblemet vi kanskje kommer til å få i de neste to til tre årene. Storting og regjering har i flere år visst at denne situasjonen ville oppstå. Sikker strømforsyning er en samfunnsoppgave. Staten eier store deler av strømforsyningslinjene gjennom Statnett og har et ansvar for å tenke langsiktig, slik at kraftkriser ikke oppstår. Når statsministeren i stortingets spørretime, snakker om et aktivt eierskap i statlige bedrifter og aksjeselskap, må det være lov å spørre; Hvor var staten som bedriftseier da de behandlet Ormen Lange på Aukra og Hydro Aluminium på Sunndalsøra i Stortinget for flere år siden? Og et økt kraftbehov til regionen ble tydelig. Iet land med penger, naturressurser (vind og vann) og teknologisk kompetanse, bør vi være i stand til å tenke lengre enn ILLUSTRASJON: LASSE GJERTSEN til neste gassbrønn. Satsningen på gass er i beste fall en midlertidig løsning, og er ikke spesielt langsiktig. Det er dessverre for sent å tenke på morgendagen, for den er her allerede. Denne regjeringen bør stikke fingeren i borehullet og trekke pusten, mens vi enda har ren luft å puste i. Ellers har vi kanskje ikke noe annet valg enn å børste rust av kjettingene fra Alta demonstrasjonene for 25 år siden. ØIVIND RÅNES Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Vaktsjef: Øystein Eian Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Daniel Drageset, Håvard Fossum, Maiken Nøtsund Fotland, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Rebecca Shirin Jafari, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Kjartan Tresselt Melheim, Ingvild Myklebust, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes, Jenny Sandvig, Sissel Iren Skjerdal, Ragnhild Elisabet Stenvaagnes, Monique Watne, Kia Cecilie Wigdahl. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut eineller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta ogvolda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 17. mars 2006 NYHENDE 3 Mangler voldtektsmottak: Må ut av fylket for hjelp Helsedepartementet har pålagt alle fylker å ha et voldtektsmottak, men dette mangler i Møre og Romsdal. Ofre i Volda og Ørsta må ut av fylket for å få tilstrekkelig hjelp. REBECCA SHIRIN JAFARI På Sunnmøre er det mange voldtekter og høye mørketall, men det finnes ennå ikke voldtektsmottak. Nå er det på tide at noe skjer, mener Randi Strøm, daglig leder på Sunnmøre Krisesenter, som også fungerer som krisesenter for Volda og Ørsta. Voldtektsmottak nødvendig Voldtatte kvinner fortjener et bedre apparat rundt seg, sier Strøm. Hun mener kvinner skal slippe å sluses gjennom mange ledd og at det skal være folk med spesialkompetanse samlet på et sted. Det skal være skikkelige rutiner og oppfølgingen må bli bedre. I dag må kvinner som har ettervirkninger av voldtekten kontakte fastlegen sin. Terskelen for å gjøre det er høy, sier Strøm. For dårlig tilbud Helsedirektoratet fremla i 2004 en rapport som konkluderte med at tilbudet til voldtatte kvinner er for dårlig. Tverrfaglig kompetanse, bedre oppfølging og mer nøyaktig registrering av ofrene ble fastslått som en nødvendighet. Som et resultat av rapporten bevilget regjeringen ti millioner kroner i 2005 og 2006 til opprettelse av voldtektsmottak i fylkene. Men foreløpig har ingenting skjedd i Møre og Romsdal. Et voldtektsmottak i Ålesund er i planleggingsfasen, sier Sissel Tho, direktør for helse og sosialavdelingen i fylket. Byggingen av mottaket starter i 2007, og skal mest sannsynlig være tilknyttet legevakten. Dette er altfor sent, mener daglig leder på Sunnmøre Krisesenter. Behovene er store nå! Dagens situasjon I dag henvender ofre i Ørsta og Volda seg som regel til Volda sykehus, legevakten eller politiet. På nattestid er det kun politiet og legevakten som kan ta imot kvinnene. Herfra henvises de videre til gynekologisk avdeling. Vi har ikke èn fast prosedyre på voldtatte kvinner. Pasientene får oppfølging etter behov, sier avdelingssjef ved Volda sykehus, Idun Myklebust. Hun mener at apparatet ved Volda sjukehus fungerer som det skal. Ikke nødvendig Lensmann i Ørsta, Guttorm Hagen, sier det trengs et bedre apparat med bedre kompetanse når det gjelder oppfølging av kvinnene. Samtidig mener han at det ikke er nødvendig med et eget mottak i Volda. Det er for få voldtekter til at et mottak vil være lønnsomt, sier Hagen, som mener det vil bli tilstrekkelig med et mottak i Ålesund. Ukjent for ordføreren Ordfører i Volda, Ragnhild Kalland Aarflot, er positiv til en eventuell søknad om opprettelse av voldtektsmottak i Volda kommune. Det er langt til Ålesund, og jeg har mer tro på lokal løsninger, sier Aarflot. Det er mer naturlig å legge funksjoner til lokalsykehuset. Ordføreren innrømmer at saken er ukjent for henne. Dette er ikke en sak som er oppe nå, det er mye som er uavklart. Men dette er noe kommunen vil se nærmere på, sier hun. UT AV FYLKET: Ofrene må ut av fylket for å få den hjelpen direktoratet mener er nødvendig. (Illustrasjonsfoto: Håvard Fossum) Vil ha mottak i Volda Det bør være lokale voldtektsmottak med spesialkompetanse. Det mener studenter ved Høgskulen. Det er hårreisende at kvinner må ut av fylket for skikkelig kompetanse, sier Sarina Eskeland. Hadde jeg blitt voldtatt, ville jeg ikke ha orka å sitte lenge på buss. et stykke til Ålesund, fortsetter Sarina. Catrin Hole mener mottaket kommer i seneste laget. Det burde kommet for lenge siden, voldtekt er jo ikke noe nytt fenomen. Bente Jørgensen sier hun ville valgt et voldtektsmottak selv om det var langt unna. Det er helt sikkert bra rutiner på Volda sykehus, men jeg ville hatt en lege som har vært borti mye voldtektsofre før, sier Bente. Også møtt andre i samme situasjon senere. BØR PRIORITERES: Bente Jørgensen (42), Catrin Hole (23) og Sarina Eskeland (24) mener voldteksofre bør være en prioritet. (Foto: Rebecca Shirin Jafari) Studentene er positive til at det kommer mottak i Ålesund, men mener samtidig at det er for langt unna. Poenget med mottak er jo at det skal være lett tilgjengelig. Det er jo Jentene er helt enige på et punkt; at det er altfor dårlig informasjon om voldtekt og hvor man skal henvende seg. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg ville gått, sier Bente. Dette må det gjøres noe med!

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 17. mars 2006 Ønsker å beholde grafittien ved Hålabrua Graffitien ved Hålabrua i Volda har stått urørt i årevis. Sjarmerende og urbant, sier kommunegartneren. Nå kan kunsten bli fjernet for godt. JENNY SANDVIG Statens vegvesen eier brua, så det er deres ansvar å fjerne graffitien, sier Torgeir Stensø, kommunegartner i Volda kommune. Graffitien under brua ved elvedalen har stått der i mange år. fiti på våre anlegg er hærverk som skal bli fjernet og anmeldt umiddelbart, sier Richard Lunheim, seksjonsleder i Statens vegvesen på Sunnmøre. Lunheim vil nå varsle entreprenøren Mesta AS som har ansvar for vedlikehold av vegvesenets anlegg i Volda. Graffitien gir Volda et urbant preg som er tøft. Jeg synes det er litt sjarmerende, når det er gjort med et kunstnerisk islett, sier kommunegartner Stensø som mener graffitien godt kan kalles kunst. Den eldre generasjon skal ikke ha hevd på å definere hva som er kunst eller ei, mener han. betonganlegg. Se på de søylene der, sier han og peker på bæresøylene i betong under brua. Mer farger på dem ville vært supert! Han utfordrer ungdom til å dekorere underganger og bruer. I lovlige former, naturligvis. En glipp Dette må være en glipp. All graf- Men ikke alle reiser bust mot spraymalingen. Etterlyser farger Stensø vil gjerne ha mer farger på URBAN GRAFFFITI: Det mener kommunegartner Torgeir Stensø. Taler kirka midt i mot I morgen avsluttes årsmøtet for Elevorganisasjonen, Elevtinget i Oslo. Volda-elevene Yngve Opsvik (18) og Karoline Marøy (17) vil fjerne den kristne formålsparagrafen fra skolen. JENNY SANDVIG Over 500 elever fra 280 skoler er samlet på Elevtinget. I dag og i morgen vedtas viktig politikk for landets største ungdomsorganisasjon. Mot kristendom Med bundet mandat fra Volda Videregåande skule, har elevrådsleder Yngve Opsvik og Karoline Marøy over 90 prosent av voldaelevene bak seg når de krever at den kristne formålsparagrafen skal fjernes fra skolen. Vi har diskutert kristen formålsparagraf i klassene og flertallet var i mot. Paragrafen er til hinder for en skole som er inkluderende for alle tros- og livssyn og har ingenting i den videregående skolen å gjøre, argumenterer Opsvik. For nynorsk Sammen med Karoline lover han kamp for nynorsk i skolepolitikken. I dag har ikke Elevorganisasjonen noen vedtatt politikk på sidemål, til det har splittelsen vært for stor. Vi håper å få igjennom en politikk som sier at sidemål skal være obligatorisk, sier Opsvik, som lover å engasjere seg sterkt i måldebatten. Elevtinget er den viktigste uka for norske elevråd. Da får vi mulighet til å bli hørt på et høyere plan enn det lokale, og vise at elevene står samlet, sier Opsvik. VOLDAS MANN I OSLO: Yngve Opsvik (18) stiller fra Volda vidaregående skule på Elevtinget i Oslo, årsmøtet for Elevorganisasjonen (Foto: Kjetil Andersland). Opsvik kan bli nestleder for landets elever Elevrådsleder fra Volda, Yngve Opsvik, stiller til valg som politisk nestleder i Elevorganisasjonen. Det er et av de mest prestisjetunge vervene for unge under 20 år i Norge. Jeg stiller til valg som politisk nestleder, bekrefter Opsvik beskjedent. Han vil styrke elevenes eierskap til Elevorganisasjonen og bedre kommunikasjonen mellom skolene. Krevende verv Leder i Elevorganisasjonen, Halvard Hølleland (20) var selv politisk nestleder i fjor. Som politisk nestleder har du ansvar for all politikk i landets største ungdomsorganisasjon. Det er et veldig krevende verv, hvor du jobber tett med skolepolitikere, sier han og ramser opp store navn som Kristin Clemet, Karita Bekkemellom Orheim, kunnskapsminister Øystein Djupedal og leder av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland. Også Statsminister Jens Stoltenberg har snakket med elevene på Elevtinget. Men nestlederkanditaten fra Volda er ikke imponert. Det ble mye store ord og lite lovnader, sier han. Mingler med toppene Elevorganisasjonen er en av landets viktigste skolepolitiske aktører. Som nestleder omgås du politikere og får et godt nettverk, sier leder Hølleland. Avgjøres i morgen Næravisa har fått signaler om at det kan gå Opsviks vei i Oslo. Han stiller imidlertid mot to andre fra Akershus og Oslo. Alle tre er sterke kandidater, mener Hølleland. Først i morgen blir det klart om Norges elever velger voldagutten som sin nestkommanderende. Følg saken på Nærnett.

5 Næravisa - fredag 17. mars 2006 NYHENDE 5 Naturvernforbundet: Skal avlyse kraftkrisa Naturvernforbundet i Møre og Romsdal skal mandag avlyse kraftkrisa i Midt- Norge. HANNE LØVIK KIRKNES Den siste tiden har det stormet rundt kraftsituasjonen i Midt- Norge. Det er pekt på at tiltakene for å produsere eller importere kraft til regionen ligger for langt fram i tid. Skrekkscenarier med skyhøye strømpriser, rasjonering og mørklegging har versert i media. Naturvernforbundet tror krisen kan løses på en miljøvennlig måte. Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på de konkrete tiltakene før på mandag, sier Øystein Folden som er leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. Men han røper at tiltakene kan settes i gang førstkommende vinter og vil løse en betydelig del av problemet. Etter hva Næravisa erfarer omhandler planen både vann- og vindkraft og et av tiltakene er å legge om fra elektrisk oppvarming. I Norge har vi ikke en kraftkrise, men en varmekrise. Vi bruker strøm til oppvarming, det går ikke lenger. Nå må vi finne alternativer, og et av disse er vedfyring, sier Folden. Lokale tiltak Overskuddsvarme fra Grepa kunne for eksempel brukes til å varme opp aldersheimen i Ørsta, sier Geir Helge Nilsen i Ørsta og Volda Naturvernforbund Ingrid Opedal er en av representantene fra Ørsta og Volda Naturvernforbund som skal på møte. Hun ønsker at Møre og Romsdal skal bli et foregangsfylke på energieffektivisering. Nå skal administrasjonen i Volda ELEKTRISITET: Naturvernforbundet i Møre og Romsdal vil spare oss ut av kraftkrisen. (Illustrasjonsfoto: Martin Ødegaard.) kommune se på delplanen for Volda sentrum. De har da muligheten til å legge vannbårne oppvarmingsystem i bygningene, sier Opedal. Selv om vi ikke kan løse kraftkrisen er det på tide å begynne en snuoperasjon, sier hun. Ulike beregninger Statsforetaket Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De mener at det går an å frigjøre en tredjedel av energibehovet i Midt-Norge gjennom alternative kraftkilder og effektivisering av energibruken. Folden mener at Enova sine beregninger er basert på de konsesjonene som ligger inne i dag. Det er klart at det er muligheter for å frigjøre mer, sier han. INGEN TRO PÅ SPARING Det vil være vanskelig å spare seg ut, sier Informasjonssjef i Statnett, Irene Meldal. Hun forteller at det vil mangle 9tWh i Dette tilsvarer årsforbruket til husstander. Meldal poengterer at det ikke er en krise, men en problematisk kraftsituasjon. Hun forklarer at den kraftkrevende industrien er en viktig grunn til energiunderskuddet. Statnett gjør det de kan for å finne en løsning på problemet. Vi har investert mye penger i regionen, og søker om konsesjon til en ny kraftledning til Sverige nå. Denne prosessen tar lang tid, så ingen ledninger vil stå ferdige før i 2012, sier Meldal Blodberedskapen betra i Volda Medan sjukehusa i Oslo opplever stor mangel på blod, er det mykje blod i blodbanken til Volda sjukehus. BETRE: Seksjonsleiar i blodbanken, Per Olav Vinjevoll, trur beredskapen har blitt betre. (Foto: Sissel Skjerdal) SISSEL IREN SKJERDAL Blodbanken i Volda opplever ikkje blodmangel slik som blodbankane i Oslo. Vi har ei lokalbefolking som er flinke til å stille opp for sjukehuset sitt, trur leiar Per Olav Vinjevoll. I fjor vart det gjennomført 1057 blodtappingar av dei 73 gjevarane ved blodbanken i Volda. Dette tilsvarar 475 liter blod. På ein vanleg dag er det om lag 60 posar blod i blodbanken til Volda sjukehus. Betre blodberedskap Eg trur beredskapen på blodprodukt ved Volda sjukehus har vorte styrkt etter at Helse Sunnmøre vart eit felles føretak, seier Vinjevoll. No kan vi tillate oss å ha lager som er større enn venta forbruk, og likevel vite at det vert brukt, fortel Vinjevoll og viser til at blodet no flyt fritt mellom sjukehusa i Volda og Ålesund. Det er slik det skal vere. Dersom vi må kjøpe blod frå til dømes Trondheim, kostar dette 1200 kroner posen, forklarar Vinjevoll. Ber om blodgjevarar Det spesielle med blodbanken, er at vi formidlar ei teneste som er avhengig av at publikum leverar friskt blod, fortel Vinjevoll. Vi ynskjer oss fleire gjevarar, slik at vi får fleire å tappe av. Di fleire vi har å spele på, di betre, konstanterar Vinjevoll. Han legg til at blodbanken har fast vervedag første måndagen i månaden. Då er alle friske folk mellom 18 og 65 år velkomne til å melde seg som blodgjevarar. Desse kan gje blod opp til fire gongar i året.

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 17. mars 2006 Ridekurs i Volda Til helga kjem Ove Natland for å halde ride- og køyrekurs i Volda. Natland er for tida instruktør på Mo Jordbruksskule i Førde. Omlag 15 ekvipasjer er påmeldt til kurset, som går over to dagar på ridebana Solvollen i Vikebygda. Burmesisk topp-politiker til Volda Førstkommende onsdag får Volda Amnesty Studentlag besøk av den burmesiske politikeren Kyaw Thwin. Han kom til Norge i 2005 som FN-flyktning, og bor i dag i Ålesund. Thwin skal fortelle om den vanskelige situasjonen i Burma og hvordan han og partiet har kjempet mot militærregimet i Burma. Foredraget blir holdt på studenthuset Rokken. Kast all kjøtdeig! Mattilsynet gjekk i går ut og oppfordra til folk til å kasta eller levera tilbake alle kjøtdeigprodukt kjøpt mellom første januar og 24. februar i år. Dette på grunn av fare for E.coli-bakterien. Er du i tvil om når du kjøpte produkta, så lever dei tilbake til butikk eller leverandør eller kast dei, seier Joakim Lystad, administrerande direktør i Mattilsynet i ei pressemelding. Han oppmodar folk til å gå gjennom frysarar og kjøleskåp og kvitte seg med kjøtdeigprodukt frå storfe. Dette inkluderar mellom anna rå familiedeig, kjøtfarse, karbonade og alle former for rå kjøtkaker. Oppmodinga gjeld ikkje reine kjøtvarer som biff, steik og koteletter, og heller ikkje produkt som pølser og ferdigpizza med kjøtdeig. Tolv barn er så langt smitta av den farlege E.coli-bakterien, og det er enno uklart kva som er smittekjelda. SIKRA? Lauvstad-ferja kan vera sikra fram til 2013 når ho no skal ut på anbod som del av pakken Ytre Sunnmøre. (Foto: Ellinor Rørvik Lothe) Lauvstadferja på anbod Fem ferjesamband skal ut på anbod i pakka Ytre Sunnmøre. Lauvstad-ferja er ei av desse. INGVILD MYKLEBUST BIRTHE JOHANNE F. FINSTAD ELLINOR RØRVIK LOTHE Det er gjennom EØS-avtala Noreg forpliktar seg til å setja ferjedrifta ut på anbod. Me håper å få lagt denne pakka ut på anbod allereie før påske, og me opererer med ein kontrakt som strekk seg fram til 2013, seier Synnøve A. Sørflaten i Statens vegvesen. Sørflaten kan ikkje garantera for Lauvstad-ferja si framtid, men så lenge det ikkje fins vedtak om noko anna held Statens vegvesen seg til situasjonen slik han er i dag. Førebels siger Distriktsvegsjef på Sunnmøre Kirsti Slotsvik meiner at Lauvstadferja med dette kan vera sikra fram til På lengre sikt kan det vera aktuelt å slå saman ferjer, men eg trur det vil verte få endringar på denne strekninga før Dagpendlarane som nyttar Lauvstad-ferja ser dette som ein førebels siger, men reaksjonane er blanda. Dette var kjempeflott å høyre, smiler Solgunn Sæterås. Det er viktig at ferja held fram å gå etter 2013 òg. Me er jo avhengige av ferja på lengre sikt, legg Anne-Lise Hånes til. Konsekvensar for MRF Ved å leggja fleire ferjesamband ut på anbod som ei pakkeløysing, håper Statens vegvesen å gjera det meir effektivt for operatøren som får drifta. Samstundes vil det gjera det billegast mogleg for staten. Planen er at alle samband i landet skal setjast ut på anbod innan Det er Fjord1 Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) som i dag har drifta på fire av dei fem ferjesambanda som skal ut på anbod i pakka Ytre Sunnmøre. Dette er både ein sjanse og ein trussel for oss, seier administrerande direktør i Fjord1 MRF, Anker Grøvdal. Per i dag utgjer strekningane som no skal leggjast ut, om lag 30 prosent av drifta vår. Om me ikkje får halda fram vil det få store konsekvensar for både administrasjon og andre tilsette. Styreleiar i Fjord1, Jarle Skartun, hevdar at dei tilsette i konsernet er usikre i høve til at så mange ferjesamband blir lagde ut på anbod. Dei tilsette er allereie innforstått med at det blir endringar framover, og dei kjenner nok eit visst press. Leverer anbod MRF satsar på å levera eit godt anbod for å få halde fram med ferjedrifta. Anker Grøvdal meiner selskapet er konkurransedyktige og påpeikar at MRF har vunne fleire anbod tidlegare. Men det krev kreativitet i tenkjemåten, og me må tenkje nytt når me ikkje lenger har ein monopolsituasjon. Styreleiar Skartun reknar med at det er seks-sju ferjeselskap som kjem til å konkurrera med Fjord1 MRF om å få drifta på ferjepakka Ytre Sunnmøre. Han meiner pakka representerer eit stort og interessant område for alle ferjeaktørar. Om me kan snakka om fordelar for MRF er det at selskapet kjenner både regionen og geografien. Lærer innvandrerforeldre om norsk kultur Maria Roushan og Synnøve Hagen skal sørge for å integrere innvandrerforeldre i det norske samfunn. Veileder: Maria Roushan og Synnøve Hagen vil veilede innvandrere. Gjennom Minoritetsprosjektet skal innvandrere i Ørsta og Volda få veiledning. Volda og Ørsta er blant de første kommunene i Norge som deltar i prosjektet. Tilbudet om veiledning er et resultat av et arbeid med flerkulturell barndom i Ørsta og Volda, som har pågått det siste året. Skal ikke forkaste egen kultur Hilde Flotve Mo har vært prosjektleder for flerkulturell barndom i Ørsta og Volda, og forteller at det nå endelig har vært fokus på innvandrer-foreldre som foreldre, ikke bare som voksne mennesker. Det handler ikke om at vi skal lære innvandrere å oppdra barna på en mer norsk måte. Det vi ønsker er å gjøre innvandrerforeldre mer bevisst på rollen de har i en norsk kultur, forklarer Mo. Også Roushan er opptatt av at man ikke skal forkaste sin egen kultur for å bli mest mulig norsk. Det viktige er at man tar det beste fra begge kulturer. Man må ikke være for firkantet til å se hva som er godt i den norske barneoppdragelsen, sier Roushan. Vil bruke egne erfaringer Roushan er opprinnelig fra Iran, men har bodd i Ørsta i snart 19 år. Hagen er fra Ulstein, og har bodd i Volda i 20 år. Veilederne skal jobbe i par, og hvert par skal bestå av en person med utenlandsk opprinnelse og en uten. Jeg har selv vært flyktning, og jeg er mor. Jeg vet hvilke problemer nye innvandrere vil møte, sier Roushan. Hagen er pedagogisk leder i Sollia barnehage, og ble ønsket til jobben på grunn av hennes erfaring med foreldre og barn. Jeg håper å kunne lære mer om andre personer og andre tenkemåter gjennom å jobbe som veileder, sier Hagen. Utdanning for de voksne En viktig del av prosjektet er at innvandrerforeldre skal bli mer integrert i det norske samfunnet, og Roushan forteller at hun også vil bruke jobben til å oppmuntre innvandrere til å ta utdanning. Det kan være vanskelig å holde på foreldrerollen når man kommer til en ny kultur der barna lærer raskere enn de voksne. Det er viktig at det ikke skjer et rollebytte mellom foreldre og barn. For å unngå det må også de voksne lære seg språket, sier hun. MONICA LINN RYSJEDAL

7 Næravisa - fredag 17. mars 2006 NYHENDE 7 Skuffelse og glede over Egget Vi må våge å satse. Det passer ikke inn i Volda. Dette er noen av reaksjonene på Egget. MONIQUE WATNE MÅLFRID BORDVIK Arkitektfirmaene MedPlan og BGO stakk mandag av med seieren for byggingen av Egget, et planlagt konsertbygg i Volda sentrum. Egget er en del av et nytt kulturprosjekt som også inneholder byggingen av et kulturproduksjonssenter, kulturhus og hotell. Vinnerprosjektet har tilnavnet Millom bach og belg. En spesiell konsertsal som Egget vil være berikende for Volda, sier ordfører Ragnhild Aarflot Kalland (Sp). Hun håper at det nye kulturbygget vil medvirke til at flere Skred presser Ørsta ønsker å bosette seg i Volda. Vi må våge å satse, sier hun. Spennende prosjekt Egget vil bli unikt for Volda, mener Bjarte Humberset, representant for Venstre. Dette er en spennende tegning, og jeg mener Egget vil passe godt inn her i Volda. Samtidig etterlyser han et offentlig bibliotek. Et offentlig bibliotek hører helt klart med i planene til et slikt kulturprosjekt. En prioriteringssak KrF-politiker Egil Straume mener politikerne burde prioritert eldreomsorg foran kulturbygg. Dette er et spenstig og driftig forslag, men samtidig har politikerne andre ting å tenke på, som pleiing av eldre og syke, sier han. Senterpartiets Roger Nedreklepp kaller bygget fremtidsrettet, men er litt skuffet over hvordan skissene ser ut. Bygningen passer kanskje ikke helt inn her i Volda, sier han. Samtidig er moderne, og det har sikkert en bra planløsning. Uviss finansiering Det er fortsatt uvisst når Egget vil bli bygget. Første post på programmet vil være å skaffe 215 millioner kroner for å få finansiert prosjektet. Tre selskaper har gått sammen om å utarbeide kulturprosjektet; Egget Eiendom, Volda Hotell og Nordvestkompetanse. Volda kommune og Høgskulen i Volda vil trolig bli leietakere. - Volda er i sterk vekst og vil fortsette å vokse Skredutsatte Ørsta mangler ledige tomter i sentrum. Om bare tre år kan ørstingene bli nødt til å bygge sentrumsnært i Volda. JENNY SANDVIG Volda har helt klart en fordel. I Ørsta er det jo flere områder nært til sentrum hvor man har lagt restriksjoner på grunn av rasfare, sier Per Heltne, planlegger i Volda kommune. Han tror Volda kan ekspandere på bekostning av Ørsta. Siste sentrumstomter Det siste ledige sentrumsnære området i Ørsta på Øvre Mo er det regulert for 130 tomter. Ørsta trenger 50 til 60 nye boliger hvert år, sier Henning Heltne, daglig leder i Mesterhus i Volda. Og det er i sentrum at behovet er størst. Tomter utover i dalen er ikke like attraktive. Folk vil bygge i sentrum, sier byggmesteren. Men allerede i 2008 kan nybyggere bli presset ut til Hovdebygda mot Volda. Ørsta har langt fra nok boligtomter. Det er nok tomter i noen år, FLYTTER IKKE: Anleggsarbeiderne i Ørsta, Andreas Bjerke og Johan Osnes, fnyser av Volda. Men tomtemangel og skredfare kan skvise nybyggere ut. men kommunen bør satse større enn i dag. Det er viktig at de omre- SLIK SÅ DET UT: Skredet ved Engeset i 1979 tok tre menneskeliv og ødela elleve hus. Plan- og bygningsloven har siden forbudt boliger i skredutsatte områder. Resultatet for Ørsta er tomtemangel. (Arkiv, NGI). gulerer fra jordbruksareal til boligareal hvis de vil ha folk til å bosette seg i Ørsta, mener Heltne. Presset av skred Men Ørsta kommune er bundet på hender og føtter. Store areal er bundet opp til jordbruk og vestover mot Mork er skredfaren for stor til at folk kan bo der. Plan- og bygningsloven slår fast at boliger ikke kan bygges i områder hvor det er fare for et tusenårsskred, altså èn promille skredfare. Erfaringsmessig er Ørsta spesielt utsatt for snøskred mot boligområder, sier skredekspert Christer Christensen ved Norsk Geoteknisk institutt (NGI). Han sikter til skredet ved Engeset i 1979 som tok tre menneskeliv og ødela elleve hus. Teknisk sett så skulle det jo ikke bodd folk her, fleiper Svein Silseth ved teknisk avdeling i Ørsta kommune. Rystene og Hovdebygda Men en kan aldri si aldri, korrigerer Silseth. Han tror behovet for sentrumsnære tomter er overdrevet og sier at folk kan bygge i dalene. Vi har planer om å regulere for flere boliger ved Rystene og i Hovdebygda, forteller han. Vekst i Volda Men veien er kort til det skredsikre Volda sentrum. Volda er i sterk vekst og vil fortsette å vokse, sier byggmester Heltne og bekrefter at Mesterhus selger hus i Volda til ørstinger. Volda? Nei takk! Anleggsarbeiderne ved kaia i Ørsta tror det kan bli vanskelig å bygge nytt i Ørsta om få år. Det blir trangt om plassen for boliger i Ørsta, her begynner det å fylles opp, sier kranfører Andreas Bjerke. Siden 2001 har det blitt bygget over 200 hus i kommunen. Man må vel bygge bolig ut mot Rystene eller Hovdebygda, men der er det jo ikke ferdigregulert enda, sier han. Men å bygge eget i Volda sentrum kommer ikke på tale for Bjerke. Å flytte til Volda er under min verdighet, gliser ørstingen.

8 8 PORTRETT Næravisa - fredag 17. mars 2006 Varm Volda ENGASJERT: Bergliot Høidal Lunde gestikulerer ivrig når hun snakker. (Foto: Øystein Eian)

9 Næravisa - fredag 17. mars 2006 PORTRETT 9 -entusiast Klokka 15 passer bra, sier Volda-patriot og pensjonist Bergliot Høidal Lunde når tidspunktet for et intervju skal fastsettes. Da har jeg fått sengehalmen ut av håret. RAGNHILD BAKKE Ei ytterdør i Storgata åpnes på vidt gap for å slippe journalisten inn i varmen. Det er ikke antydning til sengehalm i fru Lundes grå krøller. Jeg er lykkelig over å bo i Volda. Det er bare blide folk og akkurat passe stort her, sier den spreke 79-åringen. Barndommen og ungdommen her var også ei herlig tid, ifølge Bergliot. Hun forteller om livet på Holmen i sentrum, der de hadde badekulp og ei grasslette med bjørketrær og fuglereir. På sletta ble det spilt slåball, tennis og krokket, eller arrangert sirkus. Det var et paradis! Landslagstilbud Turn var den store lidenskapen i mange år og Volda hadde ei god turngruppe. Som 15-åring tok Bergliot grep om håndballen. Dette grepet var såpass godt at hun to år senere ble tilbudt plass på landslaget i håndball etter en samling på Lillehammer. Volda-jenta kikket rart på de jålete Oslo-jentene som lå med lommetørklær over ansiktet i soveposene sine. Morgenen etter skjønte jeg hvorfor, ler Bergliot. Myggen hadde nemlig hatt festmåltid i ansiktet mitt! Søstrene mente hun var for ung til å flytte helt til Oslo der landslaget holdt til, så hun takket nei. Som erstatning kan Bergliot mimre om fulle tribuner og stormende jubel ved grusbana i Volda når damelaget spilte håndballkamper. I tillegg var hun håndballinstruktør i Ørsta, Volda og noen av bygdene rundt. Steikje gala En dag var instruktør Bergliot på veg tilbake til Volda fra Folkestad med Sivert Lid-båten - en skyssbåt de fleste eldre fra Volda vil ha minner om. Sjøen lå speilblank under en blå, blå himmel. Hun tok trossa i hånda og ba om å få bli trukket bak båten. Skipperen mente jeg var steikje gala, sier Bergliot og ler. Men jeg hadde den mest fantastiske overfarten jeg noen gang har hatt. Litt gal var hun også en dag under krigen, da moren ba henne sykle til Vadstein for å hente poteter. På Rotset møtte hun en kamerat som viste fram sin nye kano. Kanoen var like grønn som jeg var grønn av misunnelse, innrømmer sportsentusiasten. Det endte med at hun, som aldri hadde tatt i ei padleåre, lånte kanoen. Hun padlet over fjorden og hentet poteter i Høydalen. Så tok hun padleåra fatt igjen - over nokså urolig sjø. Ved hjemkomst samme kveld, oppdaget mora store vannblemmer i håndflatene til dattera. Sykkelhåndtakene er så harde, unnskyldte unge Bergliot seg med og lot den strabasiøse padleturen forbli en hemmelighet. Hjem, kjære hjem Det var aldri tvil om at pensjonistilværelsen skulle tilbringes i Volda. Etter 40 år på Nordmøre, der ektemannen Eiliv var rektor og Bergliot selv jobbet som gymlærer på Eide ungdomsskole, bar det tilbake til Volda for erkepatrioten og hennes erkeengel av en mann. Mannen min har alt unntatt vinger, sier Bergliot og skotter tilfreds på husbonden som legger ei vedskie i ovnen. Det blir varmt. Volda var virkelig et paradis å vokse opp i Medmenneskelighet Bergliot Høidal Lunde kunne trolig fått innvilget søknad om vinger selv. I voksen alder ble hun spesielt opptatt av rettferdighet og medmenneskelighet. To ganger etter krigen hadde hun tyske barn boende hos seg om sommeren. De fikk friske bollekinn før de ble sendt hjem til Tyskland igjen, minnes hun. Mange år senere satte hun i gang kronerulling for å få laget en skikkelig vei til astronomisenteret Kometland. Og så har hun kjøpt inn flagg som kommunen kan pynte Storgata med på nasjonaldagen eller andre spesielle anledninger. Hva er det du er mest stolt av å ha gjennomført? Minnesmerket var et omfattende prosjekt, forteller Bergliot og sikter til det som endte med at en flere tonn tung stein med inskripsjoner ble satt ned i bakken for, hovedsaklig, å hedre krigshelten og voldingen Ola Krumsvik. Det var viktig for meg å hedre ham og det han gjorde for landet vårt under krigen, selv om han aldri fikk oppleve det selv, sier Bergliot. Hun blir tankefull og kikker ut av vinduet, ned mot fjorden. Fotballfeber Hverdagen som hofteoperert pensjonist går med til andre gjøremål enn turn og idrott. Aviser skal leses og musikk skal lyttes på. Klassisk musikk er flott, men for noen år siden fikk jeg smaken på popartister som Bruce Springsteen også. Så om det etterhvert blir konsert med han i Egget, da kommer du? Hah! Det vil vel skje på samme dag som månen detter ned på Volda, skratter Bergliot. Når det sendes viktige fotballkamper, det vil si kamper der Manchester United, Liverpool, Aalesunds FK eller Norge spiller, sitter hun og mannen i hver sin godstol i sin såkalte hule et lite rom innenfor stua. I hula kan alle luker skalkes, slik at lys ikke slipper inn og støy ikke slipper ut. Vi blir engasjerte og roper velig høyt når det er spennende, avslører Bergliot og forteller om at hun, en gang Solskjær skåra et avgjørende mål, selv sparket i refleks slik at en lysestake velta og laga hakk i bordet. Barbeint Bergliot har varme fotsåler. Derfor går hun helst uten sokker på føttene, selv midtvinters. Barbeint i sine flate, brune Aurlandssko, med en gammel tiøring festet på hver av skoens vrister (et symbol på protest under krigen, red. anm.), tar hun gjerne turen ned til sentrum. Kanskje er det protest-myntene som gjør at hun av og til må uttrykke frustrasjon over søppelet som er i gatene. Det er viktig med et fint og ryddig sentrum. Ofte er det mye rusk rundt butikkene. Jeg gjør gjerne innehaverne oppmerksomme på at de må rydde. Bergliot er oppgitt over at det ikke eksisterer et anstendig offentlig toalett i Volda sentrum. Tenk, nå lager de fine tegninger av et nytt sentrum uten å tegne inn et eneste toalett. Det er forferdelig, sukker hun oppgitt. Varme telefoner Bergliot mener at varme er viktig. Det koster så lite å ta en telefon til en man vet sitter ensom. Jeg har telefonlista full av mennesker jeg kan glede og varme med en samtale. Telefonregninga vår er mye større enn strømregninga. Mannen Eiliv legger en ny vedskubbe i ovnen og justerer trekken. Varmen sitter igjen lenge. TURNSTEVNE: Volda-jenter morer seg på landsturnstevne på Lillehammer. Fra nede (kun pikenavn): Gerd Seemann, Astrid Håvik, Margot Egset, Liv Egset og Bergliot Høidal. (Foto: privat) HÅNDBALLJENTER: Dette Volda-laget gjorde det godt i håndball. Bak fra venstre (kun pikenavn): Frida Rørvik, Liv Egset, Torbjørg Egset, Randi Myklebust. Framme fra venstre: Ragnhild Kvamme, Kirsti Engset og Bergliot Høidal. (Foto: privat) FLØRTING: Skal du ikke se på meg og se forelska ut da, sier Bergliot til mannen Eiliv. (Foto: Øystein Eian)

10 10 NYHENDE Næravisa - fredag 17.mars 2006 Landets verste på sysselsetting av kvinner Ørsta er blant verstingene når det gjelder sysselsetting av kvinner. Gudny Fagerhol, leder i fylkets likestillingsutvalg, legger mye av ansvaret på lokalpolitikerne. INGRID O. L. HAGERUP Nylig publiserte tall fra Statistisk Sentralbyrå om likestilling i kommunene viser at Ørsta er langt under landsgjennomsnittet når det gjelder antall kvinner i arbeidsstyrken. Likestillingsarbeidet i kommunen er altfor dårlig, mener Gudny Fagerhol. Én sak på to år Likestillingsutvalget i Ørsta har bare behandlet én sak siden det ble opprettet for to år siden. Dette mener Fagerhol ikke står i forhold til hvilke tiltak som trengs i kommunen og hun etterlyser mer engasjement for likestillingssaker fra medlemmenes side. Det er fantasiløst av medlemmene i likestillingsutvalget å ikke sette opp flere saker på dagsordenen. Det er så utrolig mye å ta tak i, mener hun. Flere heltidsstillinger Sysselsettingen av kvinner i Ørsta er en sak Gudny Fagerhol synes utvalget burde se nærmere på. Hun mener en måte å øke andelen kvinner i arbeidsstyrken på er å arbeide for opprettelsen av flere heltidsstillinger. Tall fra Aetat viser at dobbelt så mange kvinner som menn jobber deltid i Ørsta i dag. Mange av disse er utdannet innen helse og omsorg. Overbelastet Kirsti Dale, leder for likestillingsutvalget i Ørsta, mener også engasjementet blant medlemmene i utvalget er for dårlig, men tror årsaken til dette er at de er overbelastet med arbeid i andre utvalg. Hun tror dessuten at en grunn til at utvalget har behandlet så få saker, er at folk i kommunen ikke vet at de eksisterer. Gutta som velger bygda BLIR PÅ BYGDA (F.V.): Sven Tore Sørdal (19), Mats Riise Bjørneset (19), Kjetil Kalvatn (18), Pål Hellebust (18), Ole Kristian Haugen (18) vil gjerne bli værende på bygda etter endt videregående utdanning (Foto: Kia Cecilie Wigdahl) Syv av ti gutter på bygda ønsker høyere utdannelse. Gutter ved Volda videregående skole blir gjerne boende FRØY KATRINE MYRHOL KIA CECILIE WIGDAHL En elevundersøkelse gjort av Ung i Norge viser at omlag 75 prosent av jentene i bygder som Volda vil ta høyere utdanning. 65 prosent av guttene ønsker det samme. Gutter i tredje klasse ved Volda vidaregåande skule har imidlertid planer om å bli i bygda. Det virker som om flere jenter enn gutter vil bort fra bygdene, tror Mats Riise Bjørnset (19). Han har tatt to år med helse- og sosialfag i Ørsta, og tar nå allmennfaglig påbygging. Planen er å bli sykepleier, helst i området. Det er billigere å bo her enn i byen, sier han. Blindern uaktuelt Jeg kunne aldri tenke meg å reise vekk for å studere. Blindern i Oslo er for eksempel uaktuelt, sier Ole Kristian Haugen (18). Planen er å ta byggfag og bli snekker. Guttene er enige om det er lysten til å dra til større plasser som får jentene til å forlate bygda. De tar også skolen mer seriøst. Eller kanskje de ønsker å møte flere kjekke gutter? undrer Pål Hellebust (18). De er kanskje lei av å være harry, ler Haugen. Men ikke aller jenter flytter fra Volda, legger Riise Bjørnset til. Guttene påpeker at det også kommer mange jenter til bygda på grunn av høyskolen. De bygdene som ikke har høyskole sliter nok litt mer, supplerer Haugen. Lei av skolen I følge undersøkelsen planlegger kun 57 prosent av guttene i de større byene å ta utdannelse etter videregående skole. Voldaguttene tror det kan være flere årsaker til dette. Antagelig vil de tjene penger så fort som mulig, sier Hellebust. De er sikkert lei av skolen, mener Sven Tore Sørdal (19). Selv vet han ikke hva han vil gjøre etter videregående, men penger er en viktig drivkraft. Hellebust på sin side tenker på å jobbe et år etter militæret. Men jeg tar ting litt dag for dag. Jeg liker ikke å planlegge. Lettere for gutter å få jobb Kåre Heggen, professor i sosiologi ved Høgskulen i Volda, står bak prosjektet «Ung i Norge». Han mener at guttene har et sikrere alternativ i bygdemiljøet når det gjelder jobbmuligheter enn jentene. Bygda har et typisk maskulint arbeidsmiljø som appellerer til gutter, sier han. Det er lettere å få full stilling innenfor tradisjonelle mannsdominerte områder som industrien. Dermed er det færre gutter som satser på utdannelse. Han peker på at jenter ofte velger utdannelse innen nye studiefag som sosialantropologi og media. Jenter velger ofte kommunikative yrker. I tillegg er ungdomsmiljøet i byene en viktig årsak for at flere jenter drar fra bygda for å studere, sier Heggen.

11 Næravisa - fredag 17. mars 2006 NYHENDE 11 Media mest pop Medan allmennfag slit med rekrutteringa, er konkurransen hard for dei som har søkt medium og kommunikasjon. MÅLFRID BORDVIK Eg håpar å kome inn sjølv om det er mange som har søkt, seier Hanne H. Lied. Ho er ei av mange som har søkt medium og kommunikasjon på Volda vidaregåande skule til hausten. Heile 45 søkjarar kjempar om dei 30 plassane. Søknadane har vridd seg. På medier og kommunikasjon og musikk, dans, drama har vi for få plassar. På studiespesialisering (tidlegare allmennfag) har vi derimot fleire ledige plassar. Det seier Ingeborg Øye Dahl, konstituert rektor ved Volda vidaregåande skule. Yrkesfag populært Media og musikk er trendy. Dei som har gode karakterar og ikkje heilt veit kva dei vil søkjer gjerne desse, fordi det er litt status å kome inn, seier Edmund W. Walton. Både han og kameraten Sindre Ulstein Lid har søkt studiespesialisering fordi dei ønskjer å gå vidare på universitetet. Av i alt 338 søkjarar til vidaregåande trinn 1 i Volda og Ørsta har 66 prosent søkt yrkesfagleg studieretning. Når ein vel yrkesfag får ein noko meir ut av studiet i tillegg til studiekompetanse, seier Hanne. SPENTE: Elevane i 10. klasse ved Volda ungdomsskule ventar i spenning på opptaket til vidaregåande opplæring. Frå venstre: Sindre U. Lid, Edmund W. Walton, Hanne H. Lied, Stine Marie Hoggen og Mari S. Norddahl. (Foto: Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup) Restaurant- og matfag Ved Ørsta vidaregåande skule er det helse- og sosialfag som er vinnaren blant årets søkjarar. Bygg og anlegg er også eit populært studie, der det er 15 fleire søkjarar enn plassar. I negativ retning peikar studiespesialisering med formgjeving og restaurant- og matfag seg ut. Her er det langt færre søkjarar enn plassar. Det har nok vore for få kjendiskokkar på TV i det siste, seier Jon Langlo, avdelingsleiar ved Ørsta vidaregåande skule. Han legg til at dei låge søkjartala er ein landsomfattande tendens. Det er for tidleg å seie noko om korleis fordelinga blir til hausten, seier Langlo. Han presiserer at tala viser elevane sitt førsteval av i alt tre ønskjer. Vanligvis får heile 90 prosent oppfylt førsteønsket sitt, og han trur det blir slik også i år. Vil ikkje til Ørsta Mari Sivertsen Norddahl er ein av ti elevar som har søkt studiespesialisering med formgjevingsfag. Ho trur årsaka til dei låge søknadstala er at studiet er i Ørsta. Ingen vil til Ørsta. Det er bevist at Volda vidaregåande skule har betre skulemiljø, meiner ho og legg til at miljø og vener er viktig for val av studieretning. Bilvraking i siste liten på Vartdal Ville ein sleppe å betale årsavgift for 2006, var onsdag fristen for å levere bil til skroting. Vartdal Gjenvinning hadde høg aktivitet før fristen. EMBRIK RUDNINGEN Det er det same kvart år, folk ventar til siste veka med å levere utrangerte bilar til vraking, seier Yngve Sætre som er formann på anlegget til Vartdal Gjenvinning i Dette skjer med bilane: Vartdal. Det har kome inn bilar dei siste tre dagane, fortalde han tysdag. Det er ein god del meir enn resten av året. Den som eig bilen 1. januar er ansvarleg for å betale årsavgifta på kroner. Det blir 250 kroner ekstra dersom ein betalar etter 15. mars. Einaste måten å sleppe, er å levere bilen til godkjend oppsamlingsplass innan fristen. I Volda er det sendt ut krav om årsavgift, i Ørsta Når ein vrakar ein personbil får ein utbetalt 1500 kroner i vrakpant. Fyrst tappar dei av bensin, olje og bremse- og kjølevæske. Så tek dei ut batteri og delar som inneheld kvikksølv. Dekka blir tekne av, kverna og gjenvunne. Reisten av bilen blir sendt inn i anlegget deira på eit transportband og knust av ein stor valse til små bitar prosent av bitane hamnar i ein stor jarnhaug. Jarnet blir frakta på båt til Mo i Rana og blir mellom anna armeringsjarn. 2-3 prosent er andre metall som stort sett blir sendt til India og Kina. Reisten er søppel som blir frakta til ein godkjent søppelplass. TRAVELT: Det er mange bilar å vrake hjå Vartdal Gjenvinning om dagen (Foto: Embrik Rudningen)

12 12 NYHENDE Næravisa - fredag 17. mars 2006 Skattedirektoratet skjerper regler for nettpoker: Helt latterlig IVRIG POKERSPILLER: Espen Viddal mener en klarere lovgivning bare vil ramme smågablerne. Han mener de erfarne pokerspillerne vil klare å snike seg unna (Foto: Ragnhild E. Stenvaagnes). Nettpokerspiller Espen Viddal er oppgitt over strengere skatteregler. MONIQUE WATNE Stadig flere nordmenn vinner tusenvis av kroner på nettpoker, men få fører opp gevinsten på selvangivelsen. Staten taper trolig millioner, av kroner på dette, og Skattedirektoratet gikk i forrige uke ut med klarere regler for beskatning av nettpokerspill. Gevinstbeløp under kroner vil være skattefrie, mens beløp over denne summen vil være skattepliktige. Reglene er ikke nye, men dette er første gang vi har gått ut med spesifikke regler for hvordan nettpoker skal skattelegges, sier spesialrådgiver i Skattedirektoratet, Anna Lie. Smågambler Dette er helt utrolig, vi lever jo i et fritt land, sier nettpokerspiller Espen Viddal. Han er en av smågamblerne som har satt inn en sum penger hos et fast spilleselskap. Denne summen øker eller minker, alt ettersom han vinner eller taper. Jeg er usikker på hvor ofte jeg spiller, men det blir minst to ganger i uken, sier den 24 år gamle studenten. Han spiller først og fremst for underholdningens skyld, og bruker småsummer sammenlignet med mange andre. Mange spiller for langt større summer. En venn av meg har vunnet så mye som kroner, forteller han. Uenig Nyheten om klarere skattleggingsregler blir ikke godt mottatt av Viddal. Denne spillformen bør overhodet ikke bli skattlagt. Hvis regjeringen likevel velger å skjerpe skattereglene, må det også gjelde for spill som tipping og langoddsen, mener han. Skattedirektoratet er ikke enig i dette. Innsatsene i tipping og langoddsen er betydelig mindre i tipping enn i nettpokerspill, sier Anna Lie. Hun påpeker også at en ikke skal skattlegge tiltak hvor mye av innsatsen går til gode formål. Vil ta feil personer Viddal kan ikke forstå hvordan myndighetene skal å kreve inn denne skatten. En vil bare klare å ta de uerfarne spillerne, og da vil en ikke tjene på reglene. De flinkeste vil uansett klare å snike seg unna skatteinnkrevingene ved å flytte kontoen til et annet land, sier han. Mange pokersteder opererer innenfor andre landegrenser. Det norskeide pokernettstedet Nordicbet operer for eksempel fra Estland. Lie mener at skattlegging av norske nettpokerspillere vil være gjennomførbart, uansett om de spiller på utenlandske eller norske nettsteder. Men hvordan kontrollene vil bli gjennomført i praksis vil jeg ikke si noe om, sier hun. I dag kan man vinne gevinster på inntil kroner uten å behøve å skatte for det. Vinner du en større engangsum, må dette føres på ligningen i slutten av april. Vanskelig å kontrollere Pokerspillerne må selv melde seg for at regelverket skal fungere, sier advokat Jørund Knardal. avhengig av folks samvittighet for å få gjennomført skattereglene. Men vi har skatteavtaler med mange land, så kontroller er fullt ut mulig, sier hun. regler for spill basert på kunnskap og ferdighet, er derimot fritatt for skatt. Alle spill som kan karakteriseres som næringsinntekt er imidlertid skattepliktig uansett sum. ADVOKAT: Jørund Knardal (Foto: Håvard Fossum). Norske spillere som spiller på nettsteder til land som er registrert utenfor EØS området, vil bli vanskeligst å kontrollere, sier Knardal. Han presiserer likevel at man ikke skal la være å arbeide med et regelverk selv om det er vanskelig å håndheve. Kontrollerbart Spesialrådgiver Anna Lie i Skattedirektoratet bekrefter at en er Mye om og men Tilfeldig gevinst er i dag skattepliktig hvis den overskrider kroner. Tilfeldig vil si at det må være et innslag av en viss tilfeldighet for utbetalingen. Gjeldende Det virker derfor uklart om en også kan karakterisere poker som et spill basert på kunnskap og ferdighet, og ikke bare som tilfeldig gevinst, sier Knardal.

13 Næravisa - fredag 17. mars 2006 NYHENDE 13 Flau over ambulansetilstanden i Volda Jeg ville ikke kjørt min egen bil om den var gått mer enn km, sier leder i Helse og Omsorgskomiteen på Stortinget, FrPs Harald Tom Nesvik (bildet). MAIKEN NØTSUND FOTLAND Forrige uke skrev Næravisa om de gamle ambulansene ved sykehuset i Volda. Harald T. Nesvik, som representerer Fremskrittspartiet i Møre og Romsdal, reagerer sterkt når han hører om saken. Skal være i topp stand Utstyret bør være i tipp topp stand, alt annet er uakseptabelt. Jeg forventer at ledelsen i Helse Sunnmøre tar disse signalene på alvor, tordner han. Fagfolk mener at to av tre Voldaambulanser er for gamle og har kjørt for langt. Dette er tall som får Nesvik til å se rødt. Jeg ville ikke engang kjørt min egen bil om den var gått mer enn km. Ikke? Overhodet ikke, konstaterer han. Manglende bevilgninger til både politibiler, brannbiler og ambulanser er noe han og resten av Fremskrittspartiet har sett seg lei på. Flaut Jeg syns det er flaut at vi har så utslitt utstyr i Norge. Det er ikke akkurat pengene det står på, sier han. Burde det finnes regler for utskiftning av ambulanser? Det hjelper ikke med regler og retningslinjer hvis det ikke er penger. Det viktigste er at helseforetakene settes i stand, og det koster penger, sier han. Nesvik bidrar gjerne bidrar med penger. Onsdag la han frem et forslag i Stortinget som skal hindre forskjellsbehandling av helseregionene. Får han gjennomslag vil det årlig gi 400 millioner kroner ekstra til Helse Midt-Norge. Ikke bekymret for hjertefeil Idrettsungdom i Volda og Ørsta blir ikke hjertesjekket til tross for en oppfordring fra spesialister. Her er verken leger, idrettsledere eller ungdommer bekymret. RAGNHILD ELISABET STENVAAGNES Overlege Ove Økland ved Ålesund sykehus kom med en slik oppfordring til legene på Sunnmøre i februar. Europeiske leger har anbefalt det norske helsevesenet å undersøke idrettsungdom. I løpet av 8-10 år har 23 idrettsutøvere mellom 15 og 35 år dødd av hjertefeil i Norge. Ikke innkalling Vi kommer ikke til å organisere en slik undersøkelse, men om noen ønsker å sjekke seg, så får de selvfølgelig det, sier kommuneoverlege Svein-Jørund Olsson i Ørsta. Kommuneoverlegen i Volda, Arne Gotteberg, har samme holdning. Om det kommer et sterkt ønske fra Helsedirektoratet, vil vi selvfølgelig følge opp et slikt tiltak. Men slik det er i dag vil vi ikke kalle inn ungdommer til en undersøkelse. Det får bli opp til idrettslagene å ta kontakt med oss om de ønsker det. IKKE BEKYMRET: Håndballjentene Mari Hagen (f.v.) Caroline Egset og Hege Therese Humberset er ikke engstelig over at de ikke blir hjerteundersøkt. (Foto: Ragnhild Stenvaagnes) Unødvendig bekymring Legene er ofte overarbeidet som det er, og det vil dessuten koste samfunnet mye. Nytteverdien av å undersøke idrettsungdommene kan det også stilles spørsmål ved, sier Olsson. Men likevel vil han vise at et slikt tilbud er tilgjengelig. Vi kommer nok til å informere om tilbudet, slik at de vet de har mulighet til å undersøkes. Gotteberg mener at en innkalling kan skape en usunn bekymring. Dette er ungdom som trener og er sunne. Å bli kalt inn til en hjerteundersøkelse kan skape en bekymring om at noe kan skje. Det kan gi en negativ effekt. Lysten til å trene må ikke forsvinne, sier kommuneoverlegen i Volda. Overdramatisk Det er kanskje litt overdramatisk å sende alle idrettsutøverne til hjerteundersøkelse, sier sportslig leder for Volda Turn- og Idrottslag- Handball Dag Tore Hagen. Vi har ingen planer om å sette dette på dagsordenen. Men jeg kan ikke se noe negativt i en slik undersøkelse. Det får bli opp til legestanden å vurdere om dette er nødvendig, sier Hagen, som legger til at han tror de hadde stilt seg annerledes til dette om de hadde opplevd et tilfelle blant idrettsutøverne. Sportslig leder ved Ørsta IL Handball har heller ikke vurdert å følge opp tiltaket. Dette er ikke noe vi er engstelig over. Personlig er jeg mer bekymret over de ungdommene som ikke får opp pulsen sin. Aldri tenkt over Mari Hagen (16), Caroline Egset (17) og Hege Therese Humberset (16) trener håndball i Volda. Ingen av de er uroet over sin egen helsetilstand. Å undersøke hjertet er noe jeg aldri har tenkt over. Men det hadde kanskje vært greit å gjort det for å være sikker, sier Mari Hagen. Jeg ville ikke dratt frivillig til en slik undersøkelse. Men hadde jeg Overlege Ove Økland ved Ålesund sykehus er uenig i at en hjerteundersøkelse av idrettsungdom vil kreve mye ressurser. Det koster ikke mye, og det hele er over på ti minutter. Han forteller at det er tre trinn i en slik undersøkelse. Det første er å spørre etter hjertesykdom i familien. Videre lytter en på hjertet etter unormale lyder, før en avslutter med en EKG-undersøkelse som blitt kalt inn, hadde jeg jo dratt, sier Hege Therese Humberset. Lite ressurskrevende registrerer hjertets aktivitet. Er det da tegn på noe galt, vil den det gjelder undersøkes videre på sykehuset. Oppfordringen jeg har gått ut med er en frivillig oppfølgingssak. Jeg har informert om hvordan man utfører undersøkelsen, så er det opp til de som ønsker dette gjennomført å ta ansvar selv, sier overlegen som mener ansvaret ligger hos idrettslederne.

14 14 REPORTASJE Næravisa - fredag 17. mars 2006 Ein spesiell avlshingst på Ytrestøylen Lippizzaneren Siglavy Cattinara (3) frå Volda var forrige helg på Starum på hingstekåring. No er han ein av sju avlshingstar i Noreg. LIV JORUNN NYHAGEN Elin Amundø (22) er den stolte eigaren av denne hesten, som ho kjøpte for to år sidan. Hingsten oppnådde gode poeng og vart godkjent for avl i Noreg. I tillegg vart han best i si klasse. Kommentaren frå dommaren var at dette var ein meget velutvikla hingst av god type. Lang reise Det var ei lang reise sørover, seier Elin Amundø, vi reiste tidleg laurdag morgon, og kom heim natt til mandag. Ho meiner likevel det var ein kjekk tur, trass i motorproblem på veg nedover og punktering på veg heim. Det var særlig artig å treffe andre avlsinteresserte, og diskutere hest med dei, smilar ho. Og sjølvsagt var det kjekt at hesten vart kåra, men det har ikkje gått heilt opp for meg endå, legg ho til. Få individ Denne hesterasa er lite representert i Noreg, berre omlag 100 individ er registrert i stamboka. Av desse er berre sju hingstar aktive i avlen. Sidan det er så få lippizzanerar i Noreg, er det ikkje lett å finne passande hopper til hingsten. Eg veit det fins ei hoppe på Nordfjordeid, og ei i Molde, men begge desse er i nær slekt med min hest, forklarar Amundø. Ho meinar det er lettast å få hopper nordfrå til å kome hit for bedekking, med tanke på at dei andre lipizzanerhingstane er oppstalla på austlandet. Hingst Men det er ikkje avl ho fyrst og fremst vil bruke hingsten til. Sidan eg ynskjer å behalde han som hingst framover, kunne eg like gjerne prøve å få han kåra, fortel ho. Han kan no nyttast i avlen i eitt år framover, så må han inn til ny bedømming. Ingen nybegynnar Amundø er trass sin unge alder allereie ein erfaren hesteutstillar. Familien hennar har holdt på med avl i mange år, og dei har fortsatt ein del avlshopper på stallen. I tillegg er ho ein dyktig ryttar, som har plukka mange premiar med fjordhesten Faun Prins. Siglavy Cattinara er hennar fyrste varmblodshest, og det knytter seg sjølvsagt stor spaning til korleis han vil bli når han veks til. Foreløpig er han berre ein baby, fastslår Amundø. PREMIEHEST: Siglavy Cattinara og Elin Amundø. Får opptre med Madrugada: Skal synge med mitt særpreg SPENT: Elise Flakk Nordang skal synge duett med Sivert Høyem i Madrugada på søndag. Det blir en opplevelse for livet. (Foto: Ragnhild Stenvaagnes) Folk skal høre at det er jeg som synger, ikke Ane Brun, sier Elise Flakk Nordang (16). På søndag står hun på scenen med Madrugada. RAGNHILD ELISABET STENVAAGNES At Elise ble valgt til å synge duett med Sivert Høyem i Madrugada under konserten på Rokken, kom uventet på den unge sangeren. Jeg ble vekket av telefonen en morgen i forrige uke og fikk vite at jeg var valgt ut som vokalist. Jeg ble helt sjokkert. Den dagen gikk jeg rundt i lykkerus, sier Elise. Bandet fikk velge Jenta fra Nordangsdalen ble vekket av Mette Gjerde som har ansvaret for å finne kvinnelige vokalister til Madrugadas norgesturné. Lokale sangere tar Ane Bruns plass som vokalist på duetten Lift Me. Gjerdes jobb er ikke alltid like lett. Det var mange som sendte inn søknad, og det var et veldig høyt nivå på alle sangerne. Vi lot til slutt bandet velge selv ut i fra demoene som ble sendt inn. Valget falt på Elise, sier Gjerde. Scenevant Elise går musikk, dans og drama ved Volda videregående skole. Helt siden åtteårsalderen har hun stått på scenen. Barneskuespill, amatørteater og kulturmønstring er noe av det hun har vært med på. Likevel er det ikke uten angst hun går på scenen søndag. Jeg gleder meg veldig, men har nok sommerfugler i magen. Jeg må bare fokusere på at det skal gå bra, og håper jeg får vist hva jeg kan. Høy aldersgrense Det eneste som er litt dumt er at vennene mine ikke kan komme og se konserten på grunn av aldersgrensen på 18 år. Jeg hadde heller ikke kommet inn på konserten om det ikke var for at jeg skal synge, sier 16-åringen. Egen stil Jeg vil prøve å gjøre dette på min måte, sier Elise på spørsmål om hun er redd hun ikke klarer å leve opp til Ane Bruns tolkning av den suksessfulle sangen. Jeg er Elise, og hun er Ane Brun. Jeg har ikke tenkt å prøve å etterligne henne, men få fram mitt særpreg. Opplevelse for livet Det blir en opplevelse for livet. Dette er noe jeg ikke hadde drømt om en gang. Tenk at jeg får synge med noen så kjente, sier den unge sangeren som tror hun vil vokse på denne opplevelsen. Men at det er et kjent band hun skal opptre sammen med, er nok ikke hele grunnen til at hun er så spent. Sivert Høyem er så kjekk! Jeg håper ikke jeg blir stående å rødme på scena, sier hun med et smil.

15 Næravisa - fredag 17. mars 2006 KULTUR 15 Eplekjekk filmskaper Lars Jørgen Sundnes skal til topps i filmskapernes verden. Første steg på veien er et blått eple. DANIEL DRAGESET Den 18-årige Volda-gutten har blitt inspirert av første Mosebok i sitt halvårsprosjekt i Medium og kommunikasjonsklassen på Volda videregåande skule. Lars Jørgens prosjekt er å lage en film som skal være ferdig til framvisning på skolen i mai. Jeg har lenge vært i tvil om livssynsspørsmål, og i denne filmen reflekterer jeg litt over den tvilen jeg har, sier filmentusiasten. Lars Jørgen forteller at han håper at denne filmen får folk til å undre seg over verden og eksistensielle spørsmål. Blasfemisk ninja-action I filmen The Blue Oriole 2 møter vi et blått eple. Dette eplet representerer Gud og hans makt. Fordi mennesket tar en bit av eplet, blir en stedfortreder med overlegne evner i kampsport satt på jorden for å beskytte dette eplet. Hvis jeg skal beskrive filmen vil jeg si det er en blasfemisk ninja-actionfilm, sier filmskaperen. Filmens tema dreier seg om konflikten mellom menneskets grådighet og Guds allmektighet, forteller han. For å få tak i skuespillere satte Lars Jørgen inn annonse på Dagbladets nettsted Blink. ENTUSIASTISK: Lars Jørgen Sundnes er villig til å gjøre alt som skal til for å lykkes som filmskaper. (Foto: Ragnhild Elisabet Stenvaagnes) Som elev på videregående skole har jeg ikke mye penger. Derfor var en annonse på Blink ideelt, sier Lars Jørgen. USA-inspirert I 2004/05 tilbrakte Lars Jørgen ett år sør i California. Der hevdet han seg nok til å være hjelpelærer i en klasse for viderekommende filmproduksjon. Etter hvert fikk Lars Jørgen flere muligheter i USA. Jeg laget blant annet en film om alkohol og farer i forhold til bilkjøring. Den ble vist foran 600 mennesker, og alle gråt, forteller Lars Jørgen stolt. Sjuendeplass I 2004 kom Lars Jørgen Sundnes på sjuendeplass i den nasjonale filmkonkurransen av Ungdommens kulturmønstring. Da deltok han med The Blue Oriole. Jeg fikk selvfølgelig mye selvtillit av det og ble enda mer inspirert til å lykkes som filmskaper. Skal bli regissør Målet mitt er å bli en verdensberømt, populær og kunstnerisk Oscar- og Cannes-vinnende Hollywood- og Skandinaviabasert regissør, sier han lurt. Jeg har snakket med andre regissører og fått oppmuntring for det jeg har gjort hittil. Derfor har jeg overbevist meg selv om at jeg er unik og har noe å tilføre filmverden som regissør, sier Lars Jørgen selvsikkert. Sundnes forteller at han hele tiden søker etter spesielle øyeblikk i filmskapingen og at det eneste han har lyst til å bli er regissør. Turnéavslutning på hjemmebane Det blir nervepirrende, sier vokalist i D Sound, Simone Larsen. MAIKEN NØTSUND FOT- LAND Jeg gleder meg masse, men det er jo litt nervepirrende når venner og familie kommer. Da må jeg hele tiden bevise at jeg har blitt bedre. Det syns jeg jo selv at jeg har, fniser hun. Godt å komme hjem Lørdag kveld avslutter D Sound sin norgesturne på Rust i Ørsta, og for frontfigur og Volda-jente Simone, blir det ekstra godt å komme hjem. Naturen der er helt unik, og så er det noe med folka. De lar seg ikke imponere så lett, men hvis man først når frem er de hjertelige og varme, sier hun til Næravisa. Sensurerte rompa Turneavslutningen gir likevel ikke det helt stor pusterommet. Bandet har akkurat lansert platen My today i over 50 land, og om noen uker er det europaturné. Åpningskonserten holdes ironisk nok i Simones fødeby, Freiburg i Tyskland. Men at coveret på den nylanserte platen ble for sterkt for det tyske publikum, tar hun med knusende ro. Jeg syns bare det var morsomt jeg. Også tar jeg det som et kompliment å blir kalt sexy i en alder av 35 år. Plateselskapet i Tyskland hadde visst tenkt å lansere oss som litt sofistikerte, så da kuttet de bare bort rompa mi, ler hun. Fikset syngejobb Når bandet ikke spiller konserter, har Simone tid til andre ting. Det var hun som via bekjente fikset spillejobb til 16 år gamle Elise Flakk Nordang som skal synge med Madrugada på søndag. Hadde du ikke lyst til å synge selv? Nei! Kommer det kontant, før hun modererer seg litt. Altså det hadde jo sikkert vært kjekt å synge med Madrugada, men jeg har turnert i mange uker nå. Dessuten er de som får synge helt i starten av karrieren, og da trenger de kanskje litt oppmerksomhet. Jeg kan heller kose meg og se på, sier hun. SPENTE: D Sound er spente før de skal spille på hjemmebane. (Pressefoto)

16 16 SISTE Næravisa - fredag 17. mars på gata Kva er det dristigaste du har gjort? Klatrar mot toppen Hilde Kolås (55) Første gongen eg isbada. Øyvind Hagen (54) Eg kryssa ein motorveg i rushtida. HENG HØGT: Det er kjekt å ha noko å gjere på, seier Jan Erik Hegge idet han klatrar mot toppen i klatresiloen. Folk flest går på flatmark. Folk i klatresiloen går på veggene. Ivar Ulvestad (57) Flytta attende til Volda etter 35 år i Oslo Hanne Kristin Hellem (25) Flytta som trønder hit til Sunnmøre. Ei utfordring i seg sjølv. SISSEL IREN SKJERDAL Sjølv om Røyssiloen ser ut som ein vanleg silo på utsida, løyner den basen til klatrarane i Volda. Inne i siloen klatrar medlemane i Sunnmørsk Klatreklubb mot toppen tre dagar i veka, godt hjelpt av fargerike knottar på veggen. Utfordring Oi, det har eg ikkje tenkt over, svarar klatrar Thomas Busker Larsen (27) på spørsmålet om kva som er kjekkast med klatring. I og med at vi er inne, må eg nesten svare at du får vere ute, smiler Larsen, som byrja å klatre fordi det såg spanande ut. Å klatre her inne gjer eg for treninga si skuld. Det kjekkaste er å klatre ute, fortel han og legg til at det er mange fine klatreområde i Volda. Det artigaste med å klatre er å prøve nye baner og utfordre seg sjølv synest Jan Erik Hegge. Han har klatra i fem månadar no, og meiner at ein raskt merkar at ein klarer meir. Sosialt Siloen er ikkje så stor at du kan unngå andre. Du blir godt kjend med folk, seier Larsen. Klatrarane har òg sosiale treff utandørs. Kvar sommar er det klatresamling i Molladalen. Det høyres vel rart ut å kalle det samling, når ein heng to stykke i kvar si fjellside, legg han til og ler. For alle Fargeknottane på veggen symboliserar ulike vanskegrader på vegane opp mot toppen av siloen. Du kan velje å slite deg heilt ut, eller du kan ta ei mindre vanskeleg løype, seier Larsen. Det er difor det passar for alle. Andre er ikkje avhengig av din prestasjon, forklarar han, og viser til at folk frå fire til seksti år klatrar i siloen. Men dersom du er under seksten år, må ein ansvarleg vaksen vere til stades. Vi held ikkje kurs her i siloen, men vi kan rettleie og hjelpe dersom nokon ynskjer å prøve, opplyser Larsen. Han legg til at Jan Erik verken kunne sikring eller knutar då han byrja å klatre. Han har ikkje falle ned ein einaste gong, så opplæringa kan ikkje vere så dårleg, spøker Larsen. Svart på kvitt: Skåpklatring Ei av naturlovene som er harde å motverke, er tyngdekrafta som naglar oss til bakken. Dette er sjølvsagt dei fleste foreldre klare over. Difor gøymer dei gjerne kake, sjokolade og andre godbitar i skåp høgt oppe på veggen. Vel vitande om at deira små håpefulle ikkje kan nå opp utan å flytte kjøkkenstolar, som vil avsløre skapplyndring før målet er nådd... Heldigvis er ungar foretaksomme. Eg var ikkje noko unntak. Mellom meg og sjokoladen var det fem lange dagar, men berre fire hyller i kjøkenskåpet. Det var då eg fekk den geniale ideen om å klatre opp hyllene i kjøkenskåpet. Den første hylla gjekk greit. Men då eg kom til hylle nummer to, skar det seg. Tyngdekrafta gjorde seg gjeldande idet ei dårleg festa hylle sende tidenes dristigaste kjøkkenskåp-tjuveri over i historia som ein total fadese. Det var kakao og sukker strødd ut over mamma sitt nyvaska kjøkengolv. Eg rakk ikkje finne på ei god bortforklaring, langt mindre rømme frå åstaden, før mor mi kom stormande inn. Det var då eg vart klar over at kjøkenskåp-klatring er ein ekstremsport av dei sjeldne. Eks-skåpklatrar

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 30.11.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål Eksamen 30.11.010 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del : Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter timar.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209024-1 Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer