Reidar Bakke, Magnar Breivik, Roman Hankeln (ekstern repr.), Kjell Oversand, Heidi Årflot Aglen (bachelor)

Transkript

1 1 av 2 Det humanistiske fakultet Institutt for musikk Dato Referanse 2009/11732/VST Møtereferat Til stede: Forfall: Reidar Bakke, Magnar Breivik, Roman Hankeln (ekstern repr.), Kjell Oversand, Heidi Årflot Aglen (bachelor) Kopi til: Gjelder: Referat fra programrådet for musikkvitenskap Møtetid: Møtested: 2413 Sakliste: 1. Studieplan a. Forslag til ny bachelorstruktur b. Forslag til ny masterstruktur c. Forslag til å splitte MUSV1008 Musikk i mediealderen (15 sp) i to emner på 7,5 d. Godkjenning av tekster til studiehåndboka 2. Retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet Vedlegg: 1 Dokument fra møteinnkallingen. 1. Studieplan Kort introduksjon av studieleder om bakgrunn for ønske om endringer av struktur på bachelor og master. Programrådet går inn for forslag til ny bachelor- og masterstruktur. Emneansvarlige i MUSV1008 gjorde rede for ønske om deling av emnet. Antas mer relevant for flere studenter å ta om det er to emner på 7,5. Programrådet går inn for forslaget om deling av emnet, og de emneansvarlige fikk mandat til å lage emnebeskrivelser. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Olavskvartalet, 6. etg., Vegard Stolpnessæter 7491 Trondheim musikk@hf.ntnu.no Trondheim sentrum Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato av 2 Vår referanse 2009/11732/VST Tekstene til studiehåndboka ble sett på og kommentarer hørt. Kommentarer fra Roman Hankeln ble formidlet. Programrådet godkjenner tekstene til studiehåndboka, med endringer i forhold til det programrådet har vedtatt (strukturdelen må skrives om). 2. Retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet Tekst om programrådets sammensetning endres: Programrådet består av de faglig tilsatte ved musikkvitenskap med FoU i stillingen, en midlertidig tilsatt med minst 50 % stilling (primært fra stipendiatene), en ekstern representant (eksternt IM) og to studentrepresentanter (en fra bachelor og en fra master). Programrådet er ledet av studieleder for musikkvitenskap. Studiekonsulent for musikkvitenskap er sekretær. Teksten godkjennes av programrådet med denne endringen.

3 Forslag til endring av oppbygging av gradene i musikkvitenskap ( ) Pr. i dag: Bachelor med fordypning i musikkvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Støttefag Støttefag 5 H MUSV2010 Arrangering og innføring i komposisjon 4 V MUSV2018 Fordypningsemne med vekt på musikkvitenskapelig forskning og metode 3 H MUSV2012 Fordypningsemne Valgfri del av bachelorgrad Perspektivemne MUSV2017 Praktiske disipliner III Støttefag MUSV2009 Satsteknikker II m/musikkteknologi Valgfri del av bachelorgrad Valgfri del av bachelorgrad 2 V Ex. phil.: EXPH0002 Filosofi og vitenskapsteori MUSV1016 Praktiske disipliner II MUSV1013 Etnomusikologi MUSV1012 Musikk i historisk perspektiv II 1 H EXFAC0011 Globale lydlandskap: musikkvitenskap og lydteknologi MUSV1015 Praktiske disipliner I MUSV1017 Satsteknikker I m/musikkteknologi MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I Forslag til ny oppbygging av bachelor med fordypning i musikkvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Støttefag Støttefag 5 H Valgfri del av bachelorgrad Støttefag 4 V MUSV2018 Fordypningsemne med vekt på musikkvitenskapelig forskning og metode 3 H MUSV2012 Fordypningsemne MUSV1013 Etnomusikologi MUSV2017 Praktiske disipliner III Valgfri del av bachelorgrad MUSV2010 Arrangering og innføring i komposisjon Perspektivemne 2 V Ex. phil.: EXPH0002 Filosofi og vitenskapsteori MUSV1016 Praktiske disipliner II MUSV2009 Satsteknikker II m/musikkteknologi MUSV1012 Musikk i historisk perspektiv II 1 H EXFAC0011 Globale lydlandskap: musikkvitenskap og lydteknologi MUSV1015 Praktiske disipliner I MUSV1017 Satsteknikker I m/musikkteknologi MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I

4 Fordeler: Det er uproblematisk å ta delstudier i utlandet siste år. Det er uproblematisk å ta støttefaget siste år. Det er uproblematisk å ta et helt årsstudium siste år. Det vil være mye enklere å ta en andrefordypning (en hel fordypning til for å være kvalifisert for opptak til flere mastergrader). Studenter som alt har et årsstudium i et annet fag blir ferdige med graden på to år. Faglærer i MUSV1013 har ytret ønske om at studentene som tar emnet burde ha studert lenger før de tar emnet. Det blir ikke lenger umulig å forutse hvor mange som kommer til å ta MUSV2009 og MUSV2010 et gitt semester. Kullet tatt opp høsten 2011 blir det siste på gammel ordning. Ulemper: Vi må kjøre to grupper ekstra i MUSV2009 og MUSV2010 én gang. I dag: Master i musikkvitenskap Semeste r 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MUSV3006 Masteroppgave i musikkvitenskap 3 H MUSV3006 Masteroppgave i musikkvitenskap MUSV3005 Praktiske 2 V MUSV3006 Masteroppgave i musikkvitenskap MUSV3004 Musikkvitenskapelig teori og metode Eksperter i team disipliner 1 H MUSV3001 Komposisjon og analyse eller MUSV3003 Fordypningsemne MUSV3002 Fordypningsemne Forslag til ny oppbygging av master i musikkvitenskap Semeste r 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MUSV3006 Masteroppgave i musikkvitenskap 3 H MUSV3006 Masteroppgave i musikkvitenskap 2 V MUSV3011 Fordypningsemne MUSV3012 Fordypningsemne Eksperter i team MUSV3005 Praktiske disipliner 1 H MUSV3001 Komposisjon og analyse eller MUSV3008 og MUSV3009 Fordypningsemne MUSV3004 Musikkvitenskapelig teori og metode Bakgrunn: Modellen gir større bredde (flere fordypningsemner). Studentene får konsentrere seg om masteroppgaven i de to siste semestrene.

5 Oppdeling av de eksisterende MUSV3002 og MUSV3003 på 15 sp hver i fire fordypningsemnekoder på 7,5 sp gjør at det ikke lenger vil være merarbeid i forhold til tilleggspensum for masterstudenter (bachelorstudentene har emner på 7,5 sp). Studentene vil også ha muligheten til å ta flere forskjellige fordypningsemner (opptil fire i stedet for to i og med at vi da kjører forskjellige emnekoder høst og vår). Teori og metode kommer tidligere i studiet. Ballast for videre studium. Masterseminaret kan legges inn i 1H, parallelt med MUSV3004, og inngå i denne koden.

6 Musikkvitenskap Musikkvitenskap er et bredt kunnskapsområde som har som mål å utvikle erkjennelse og forståelse av musikken og de ulike fenomener den knytter seg til. Musikk er i seg selv et vidt begrep som favner om et mangfold av klanglige, kunstneriske og kulturelle uttrykk. Musikkvitenskapens metoder søker å ivareta denne bredden gjennom blant annet musikalsk analyse og fortolkning, akustiske studier, historie- og kulturforståelse, studier av musikk og samfunn og studier av musikken i samspill med andre kunstarter. Musikkvitenskapens mangfold avspeiles i fagplanen for både bachelor- og mastergradstudiet. Innenfor musikkvitenskap tilbyr Det humanistiske fakultet bachelorprogram, masterprogram med studieretning musikkvitenskap eller komposisjon, samt støttefag for studenter på andre program. Musikkvitenskapstudiene gir en generell innføring i musikk i historisk lys, etnomusikologi, satsteknikker og praktiske disipliner, samt innføring i arrangering/ komponering og fordypningsmuligheter i enkelte utvalgte områder. Musikkvitenskap gir relevant bakgrunn for ulike oppgaver i det brede musikk- og kulturliv, media, kulturforvaltning, næringsliv m.m. Med mastergrad gis studentene bakgrunn for forskning, annet kulturelt utviklingsarbeid, lederjobber i kulturlivet og åpner også for muligheten til å søke opptak på doktorgradsprogram. En bestemt emnegruppe på 60 studiepoeng (se senere beskrivelse) er minimumskrav for å bli tildelt undervisningskompetanse i skolen. Mastergrad er i de fleste tilfeller et krav for ansettelse i videregående skole. Foran i studiehåndboka kan du lese om humanistisk kompetanse. Bachelor i musikkvitenskap Læringsmål Bachelorutdanningen i musikkvitenskap har tre hovedmål: 1. Kandidatene skal opparbeide innsikt i og kunnskap om grunnleggende musikkteori, musikkvitenskapelige analyseverktøy og forskningsmetoder. 2. Kandidatene skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undertvisning, media og offentlig og privat forvaltning der det er behov for musikkvitenskapelige kunnskaper. 3. Kandidatene skal være kvalifiserte for opptak til videre masterstudier i musikkvitenskap, såfremt de oppfyller karakterkravene. Kunnskaper En uteksaminert bachelor i musikkvitenskap har kunnskap om grunnleggende musikkteori har kunnskap om fagets historie, egenart og relevans 1

7 har kunnskap om sentrale musikkvitenskapelige delområder har kunnskap om viktige problemstillinger innen de enkelte delområdene har kunnskap om sentrale musikkvitenskapelige analyseverktøy og forskningsmetoder kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter En uteksaminert bachelor i musikkvitenskap kan formulere sine faglige kunnskaper på en overbevisende måte i både skrift og tale kan gjøre egne refleksjoner på grunnlag av, og i forlengelsen av sin tilegnede kunnskap kan utøve musikk på et grunnleggende nivå kan anvende sine musikkteoretiske kunnskaper analytisk og fortolkende på både skriftlig og muntlig tradert musikk kan anvende sine musikkteoretiske kunnskaper kreativt gjennom egen musikkutøvelse kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse En uteksaminert bachelor i musikkvitenskap er kjent med generelle faglige og etiske verdier knyttet til forskning har kjennskap til akademisk skriving kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid har god språkbeherskelse og kan formidle sentralt fagstoff i skriftlig så vel som muntlig form kan sammenholde informasjon fra ulike kilder og vurdere disse opp mot hverandre kjenner til innovasjonsprosesser Opptak Alle søkere må bestå en teoretisk og praktisk opptaksprøve. Søkerne blir tilskrevet angående dato for opptaksprøven. Prøven avholdes i vårsemesteret, vanligvis i mai. Søkere til bachelorprogrammet må kunne dokumentere kunnskaper i musikkteori og ferdigheter på ett instrument. Instrumentet må beherskes klart over elementærstadiet. Programmet har 30 studieplasser. Undervisning i de adgangsregulerte emnene er reservert de studentene som har fått opptak på programmet. Flere emner er imidlertid uten adgangsregulering, og er følgelig åpne for alle. Opptaksprøve Alle søkere til bachelorprogrammet i musikkvitenskap må avlegge opptaksprøve til studiet. Opptaksprøven består av to hoveddeler, en skriftlig del og en praktisk del. Adgang til praktisk del av prøven er basert på vurderingen av den skriftlige delen, som arrangeres først. I prøven inngår også lytteeksempler. 2

8 Skriftlig del - musikkteori og hørelære a) Musikkteori: Søkeren skal kunne redegjøre for følgende felter innen elementær musikkteori: Notasjon i bass- og diskantnøkkel, notasjon av takt og rytme, bestemmelse av intervaller, akkorder, besifringsymboler, skalaer, tonearter og kunne gjøre en enkel harmonisk analyse. b) Hørelære: Denne delen av prøven omfatter blant annet melodidiktat og rytmediktat. Søkeren må kunne: Skrive ned en forespilt melodi. Skrive ned et forespilt rytmisk forløp. Skrive ned en forespilt akkordrekke og angi akkordene med funksjonssymboler eller besifring. Anbefalt litteratur: Musikklære Benestad, Finn: Musikklære: en grunnbok eller Bjerkestrand, Nils E. og Elef Nesheim: Grunnbok i musikklære. Musikkhistorie Benestad, Finn: Musikkhistorisk oversikt eller Martinsen, Stein R., Ståle Reinåmo og Knut Steffenak: Crescendo: Fra renessanse til rock. Hørelære: En av følgende bøker: Johansen, Niels E.: Hørelære: Rytmer fra bladet: En lærebok til bruk i høyere utdanning i musikk Johansen, Niels E.: Hørelære: Med på notene Sørvik, Tone: Hørelære: VK1/VK2 Stigar, Petter: Lær å lytte Lavik, Babben og Astrid Krognes: La det klinge!: lærebok i hørelære med CD Anbefalt innføringsbok i musikkvitenskap Cook, Nicholas: Music. A Very Short Introduction, Oxford: 2000 Praktisk del Etter bestått skriftlig prøve arrangeres samme dag en individuell praktisk prøve der søkeren dokumenterer sine ferdigheter på hovedinstrument. På hovedinstrument forberedes to stykker i forskjellige stilarter av til sammen ca. 10 minutters varighet. Det forventes at stoffet som presenteres er godt gjennomarbeidet. Søkeren har anledning til å medbringe akkompagnatør. Av hensyn til tidsbruk anbefales det å redusere omfanget av arrangement og bandmedspillere. Backing i form av innspilling anbefales. Instituttet skaffer ikke akkompagnatør, og kan heller ikke betale for eventuelt akkompagnement. Bestått opptaksprøve gjelder for det året prøven avlegges og det påfølgende år. Prøve ved innpassing Studenter som har fått innpasset komponenter fra ekstern utdanning til bachelorstudiet i musikkvitenskap fra høgskoler eller tilsvarende utdanninger, skal dokumentere sine spilleferdigheter på hovedinstrument før de tas opp på studiet. Studenter som søker opptak med bakgrunn i eksterne bachelor- eller cand.mag.-utdanninger til masterstudiet i musikkvitenskap, skal dokumentere sine spilleferdigheter på hovedinstrument før de tas opp på studiet. 3

9 Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I 7,5 Høst Ja 1) MUSV1012 Musikk i historisk perspektiv II 7,5 Vår Ja 1) MUSV1013 Etnomusikologi 7,5 Vår Ja 1) MUSV1015 Praktiske disipliner I 7,5 Høst Ja 1) MUSV1016 Praktiske disipliner II 7,5 Vår Ja 1) MUSV1017 Satsteknikker I m/musikkteknologi 7,5 Høst Ja 1) Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MUSV2009 Satsteknikker II m/musikkteknologi 7,5 Vår Ja 1) MUSV2010 Arrangering og innføring i komposisjon 7,5 Høst Ja 1) MUSV2012 Fordypningsemne 7,5 Høst MUSV2017 Praktiske disipliner III 7,5 Høst Ja 1) MUSV2018 Andre emner Fordypningsemne med vekt på musikkvitenskapelig forskning og metode 7,5 Vår Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MUSV1007 Musikk og globalisering 15 Vår MUSV1008 Musikk i mediealderen 15 Høst MUSV2019 Afrika: Musikk, kultur og historie 7,5 Høst 1) Forutsetter opptak på bachelorprogrammet i musikkvitenskap. En del emner har forkunnskapskrav. Se emnebeskrivelser. Der hvor emner har den obligatoriske aktiviteten «Tilfredsstillende deltagelse i obligatorisk undervisning» kreves minst 80 % oppmøte for å kunne gå opp til vurdering. Strukturtabell Bachelor med fordypning i musikkvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4

10 6 V 5 H 4 V 3 H 2 V 1 H EXFAC0011 Globale lydlandskap: musikkvitenskap og lydteknologi MUSV1015 Praktiske disipliner I MUSV1017 Satsteknikker I m/ musikkteknologi MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I Overgangsordninger Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne. Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng. Faglig sperre er lagt mellom følgende emner: MUSV2014 Afrika: Musikk, kultur og historie og AFR6004 Afrika: Musikk, kultur og historie. Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (82,5 sp): MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I (7,5 sp.) MUSV1012 Musikk i historisk perspektiv II (7,5 sp.) MUSV1013 Etnomusikologi (7,5 sp.) MUSV1015 Praktiske disipliner I (7,5 sp.) MUSV1016 Praktiske disipliner II (7,5 sp.) MUSV1017 Satsteknikker I m/musikkteknologi (7,5 sp.) MUSV2009 Satsteknikker II m/musikkteknologi (7,5 sp.) MUSV2010 Arrangering og innføring i komposisjon (7,5 sp.) MUSV2012 Fordypningsemne (7,5 sp.) MUSV2017 Praktiske disipliner III (7,5 sp.) MUSV2018 Fordypningsemne med vekt på musikkvitenskapelig forskning og metode (7,5 sp.) Det er planlagt at studentene tar emnene i rekkefølgen studieplanen viser. Mange emner bygger også på hverandre og har tidligere emner som forkunnskapskrav. Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet i musikkvitenskap kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samvunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag 5

11 som fordypninga. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i musikkvitenskap kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FRA0501 Fransk I 7,5 Vår FRA0502 Fransk II 7,5 Høst ITA0501 Italiensk I 7,5 Høst/vår ITA0502 Italiensk II 7,5 Høst/vår JAP0501 Japansk I 7,5 Høst Ja JAP0502 Japansk II 7,5 Vår Ja TYSK0501 Tysk I 7,5 Vår TYSK0502 Tysk II 7,5 Høst SPA0501 Spansk I 7,5 Vår Ja SPA0502 Spansk II 7,5 Høst Ja FI1101 Samtidens filosofi 7,5 Høst MV1000 Bildeanalyse 7,5 Høst KUH1000 Introduksjonsemne i kunsthistorie 7,5 Høst LING1111 Syntaks 7,5 Vår LING1112 Fonologi 7,5 Vår LING1113 Semantikk 7,5 Vår LING1114 Pragmatikk 7,5 Vår HFEL0004 Retorikk 7,5 Vår Utenlandsopphold Studenter fra musikkvitenskap kan velge å reise som «free mover» til et utenlandsk universitet etter eget ønske. Man avlegger da delstudier ved gjesteuniversitetet, som godskrives i graden som utstedes fra NTNU. Instituttet er behjelpelig med avklaring av faglige spørsmål rundt utreiseønsker. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i musikkvitenskap gir mulighet for opptak til følgende masterprogrammer ved NTNU: 6

12 Musikkvitenskap Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS) Emnegruppe i musikkvitenskap Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V MUSV1013 MUSV1016 Praktiske Etnomusikologi disipliner II 1 H MUSV1017 Satsteknikker I m/ musikkteknologi Oppbygging og struktur MUSV2018 Fordypningsemne med vekt på musikkvitenskapelig forskning og metode EXFAC0011 Globale lydlandskap: musikkvitenskap og lydteknologi MUSV1015 Praktiske disipliner I MUSV1012 Musikk i historisk perspektiv II MUSV1011 Musikk i historisk perspektiv I Emnegruppen på 60 studiepoeng er godkjent for bruk i lærerutdanningen. Emnene krever opptak på bachelorprogrammet i musikkvitenskap. Støttefag i musikkvitenskap Støttefaget i musikkvitenskap består av emner som ikke krever forkunnskaper innenfor musikk eller opptaksprøve og kan tas av studenter på andre bachelorprogram som ønsker en bred innføring i musikk som fagfelt som en del av sitt studium. Støttefaget kan ikke bygges ut i forhold til å få undervisningskompetanse. Studenter som ønsker en slik kompetanse må som et minimum ta emnegruppen i musikkvitenskap (se over). Emner i støttefaget MUSV1007 Musikk og globalisering, 15 sp (Vår) MUSV1008 Musikk i mediealderen, 15 sp (Høst) MUSV2019 Afrika: Musikk, kultur og historie, 7,5 sp (Høst) MUST1058 Musikkteknologi i et historisk lys, 7,5 sp (Vår) 7

13 Master i musikkvitenskap studieretning musikkvitenskap Læringsmål 1. Kandidatene skal opparbeide avansert innsikt i, og kunnskap om det musikkvitenskapelige fagfelt. 2. Kandidatene skal tilegne seg spesialisert musikkvitenskapelig kompetanse for karriere innen undervisning, organisasjoner og næringer hvor det er behov for slik kompetanse. 3. Kandidatene skal kunne være kvalifiserte for forskerutdanning eller annen karriere der analyse utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper En uteksaminert master i musikkvitenskap har kunnskap om metodologiske grunnbegreper innen allmenn vitenskapsteori har kunnskap om fagspesifikk teori og metode på flere sentrale musikkvitenskapelige delområder har kunnskap om terminologiske og innholdsmessige grunnbegrep på følgende felt: Musikkestetikk, musikksosiologi, musikkpedagogikk, musikkpsykologi, musikkhistorie, musikalsk analyse, organologi, etnomusikologi, edisjonsteknikk, musikknotasjon og paleografi har kunnskap om historiske og aktuelle problemstillinger innen de nevnte delområder har spesialisert innsikt på et avgrenset område Ferdigheter En uteksaminert master i musikkvitenskap kan tilegne seg internasjonal forskningslitteratur kan finne frem til, og på selvstendig grunnlag vurdere relevant forskningsbasert kunnskap for å belyse en musikkvitenskapelig problemstilling kan diskutere faglige tekster på en differensiert måte, gå i dialog med andres tekster og føre et eget resonnement, skriftlig så vel som muntlig kan anvende fagspesifikke teorier og metoder på selvstendig kritisk grunnlag kan forberede, gjennomføre og publisere et vitenskapelig arbeid under veiledning Generell kompetanse En uteksaminert master i musikkvitenskap kan forholde seg til store tekstmengder, og har en generell tekstkritisk kompetanse behersker kreative faglige prosesser av både akademisk og kunstnerisk art prosesser som har overføringsverdi til andre områder, og som kan bidra til innovasjon kan arbeide systematisk kan tenke analytisk om problemstillinger og problemløsninger 8

14 kan uttrykke og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig i allmenne så vel som i spesialiserte fora studieretning komposisjon Læringsmål 1. Kandidatene skal opparbeide avansert innsikt i, og kunnskap om komposisjon som fagfelt. 2. Kandidatene skal tilegne seg spesialisert kompositorisk kompetanse for karriere som skapende kunstner og karriere innen undervisning, organisasjoner og næringer hvor det er behov for slik kompetanse. 3. Kandidatene skal kunne være kvalifiserte for videre kunstnerisk utdanning, forskerutdanning eller annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper En uteksaminert master i musikkvitenskap studieretning komposisjon har avansert kunnskap om fagspesifikke teori og analysemetoder har inngående kunnskap om musikalsk formende prosesser har systematisk oversikt over et bredt spekter av musikalske virkemidler har innsikt i, og detaljert kunnskap om stil og struktur i et stort antall historiske og samtidige partiturer har spesialisert innsikt på et avgrenset område Ferdigheter En uteksaminert master i musikkvitenskap studieretning komposisjon kan gjennomføre egne komposisjoner for ulike besetninger på selvstendig grunnlag kan anvende sin musikkteoretiske og musikkanalytiske kompetanse i arbeidet med å skape egne verk kan anvende sin musikkteoretiske og musikkanalytiske kompetanse til å analysere og tolke andres verk kan finne frem til og vurdere relevante partiturer og musikklitteratur, som inspirasjon og støtte for eget kunstnerisk arbeid kan anvende fagspesifikke teorier og metoder på selvstendig kritisk grunnlag Generell kompetanse En uteksaminert master i musikkvitenskap studieretning komposisjon kan forholde seg til partiturer og musikklitteratur av ulik art, og har en generell musikkritisk kompetanse er grunnlegende skapende og behersker kreative prosesser som har overføringsverdi til andre områder, og som følgelig kan bidra til innovasjon også her 9

15 kan arbeide systematisk kan tenke analytisk om problemstillinger og problemløsninger kan uttrykke og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig i allmenne så vel som spesialiserte fora Opptakskrav Opptak til masterstudiet i musikkvitenskap krever fullført bachelorgrad med fordypning i musikkvitenskap eller tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fordypningen). Studenter med ekstern utdanning må bestå spilleprøve på hovedinstrument før endelig opptak. Studenter som har utøvende musikkutdanning fra konservatorier eller tilsvarende utdanninger, skal ikke avlegge spilleprøve før de starter på masterstudiet. Disse studentene må erstatte emnet MUSV3005 Praktiske disipliner slik det fremgår av strukturtabellen. For studieretning komposisjon må i tillegg følgende gjennomføres som opptaksprøve: Egne komposisjoner av minimum 45 minutters varighet som i kvalitet og omfang dokumenterer et godt komposisjonsfaglig nivå. Verkene leveres med søknaden, både som partitur og lydopptak. Det er en forutsetning for opptak at søkeren behersker komposisjonstekniske kunnskaper og ferdigheter langt utover grunnivået. Dette gjelder både for det satstekniske og for instrumentasjons- og orkestreringskunnskaper. Samtale. Søkere som er aktuelle etter vurdering av innsendte verk vil bli kalt inn til samtale. Formålet med samtalen er å få kartlagt søkerens forkunnskaper utover det man kan lese ut av de innleverte verkene. I løpet av samtalen vil søkeren også bli bedt om å redegjøre for sine forventninger til studiet, og for hvilke komposisjonsprosjekter han/hun ønsker å realisere i løpet av studietiden. Skriftlig redegjørelse for forventninger og komposisjonsprosjekter leveres med søknaden. Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering MUSV3001 Komposisjon og analyse 15 Høst/vår Ja 1) MUSV3002 Fordypningsemne 15 Høst/vår MUSV3003 Fordypningsemne 15 Høst/vår MUSV3004 Musikkvitenskapelig teori og metode 7,5 Vår MUSV3005 Praktiske disipliner 15 Høst og vår Ja 1) MUSV3006 Masteroppgave i musikkvitenskap 60 Høst/vår Ja 1) 10

16 MUSV3016 Masteroppgave i komposisjon 60 Høst/vår Ja 1) MUSV3600 Selvstudium 7,5 Vår Ja 2) 1) Forutsetter opptak til masterprogrammet i musikkvitenskap. 2) Forutsetter opptak til masterprogrammet i musikkvitenskap, musikkteknologi eller utøvende musikk. Der hvor emner har den obligatoriske aktiviteten «Tilfredsstillende deltagelse i obligatorisk undervisning» kreves minst 80 % oppmøte for å kunne gå opp til vurdering. Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i musikkvitenskap, studieretning musikkvitenskap: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V 3 H 2 V 1 H 1) Humanister i praksis (HiP) er rettet mot masterstudenter ved Det humanistiske fakultet. HiP er et alternativ til Eksperter i team (EiT), og foregår parallelt med EiTs intensivlandsbyer i januar. Det er få plasser og egen søknadsprosedyre, se: Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i musikkvitenskap, studieretning komposisjon: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V MUSV3016 Masteroppgave i komposisjon 3 H MUSV3016 Masteroppgave i komposisjon Valgemne 2) 2 V MUSV3016 Masteroppgave i komposisjon MUSV 3015 Kompositoriske formstrategier Eksperter i team eller Humanister i praksis 1) 1 H MUSV3001 Komposisjon og analyse Valgemne 2) 1) Humanister i praksis (HiP) er rettet mot masterstudenter ved Det humanistiske fakultet. HiP er et alternativ til Eksperter i team (EiT), og foregår parallelt med EiTs intensivlandsbyer i januar. Det er få plasser og egen søknadsprosedyre, se: 2) Valgemner må ha emnekoder MUSV, MUST eller MUSP og velges i samarbeid med veileder. Andre emner kan innvilges etter søknad til instituttet. 11

17 Overgangsordninger Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne. Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng. Oppbygging og struktur I første semester av masteren for studieretning musikkvitenskap anbefales det sterkt å følge masterseminaret som er en obligatorisk del av MUSV3006 Masteroppgave i musikkvitenskap, selv om emnet i seg selv starter i andre semester. Veileder blir tildelt etter fullført masterseminar. For de som ønsker å konsentrere seg kun om masteroppgaven i det siste året er det mulig å starte med MUSV3005 Praktiske disipliner i første semester. Ta kontakt med studiekonsulent. For studenter på studieretning komposisjon tildeles veileder ved opptak. Det er viktig å ha et tidlig møte med denne for å avklare valgemner i første semester. Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan eventuelt søke om å få ta emnet Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. De som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Utenlandsopphold Studenter fra musikkvitenskap kan velge å reise som «free mover» til et utenlandsk universitet etter eget ønske. Man avlegger da delstudier ved gjesteuniversitetet, som godskrives i graden som utstedes fra NTNU. Instituttet er behjelpelig med avklaring av faglige spørsmål rundt utreiseønsker. 12

18 Kvalitetsikringsarbeid Musikkvitenskap [ sist oppdatert ] Referansegruppen Musikkvitenskap har en referansegruppe som møtes minimum 2 ganger i løpet av hvert semester. Gruppens medlemmer velges av studentene ved studiestart i høstsemesteret (evt. på walkover hvis det kun er en kandidat til hver plass) for ett år av gangen, med mulighet for en periode til. Referansegruppens sammensetting blir lagt ut på instituttets nettsider for studenter. Sammensetningen er som følger: 1 student fra 1. semester bachelor (blir 2. semester bachelor i vårsemesteret) 1 student fra 3. semester bachelor (blir 4. semester bachelor i vårsemesteret) 1 student fra 5. semester bachelor (blir 6. semester bachelor i vårsemesteret), hvis MUSV2010 dekkes inn av en av de andre representantene, er det ikke nødvendig med en til fra 5. semester. 1 student fra master som tar emner og ikke kun jobber med avhandlingen. Studieleder musikkvitenskap Studiekonsulent musikkvitenskap Det er altså ikke forskjellige referansegrupper i hvert enkelt emne. Hvert musikkvitenskapelige emne i bachelor- og masterstudiet blir dekket ved at det er en representant i referansegruppen fra hvert kull, som representerer de respektive kulls emner. Referansegruppen tar for seg generell studiesituasjon på hvert trinn ut i fra informasjonen representantene har med til møtene fra sitt kull. Hvert enkelt emne som undervises blir gjennomgått, og kritikk og anbefalinger blir hørt. Referat fra hvert referansegruppemøte legges ut i dokumentlageret for Institutt for musikk på Innsida etter at referatet har blitt godkjent av de som deltok på møtet. Der skal det være tilgjengelig for samtlige ansatte og studenter ved instituttet. Referatet er også i ephorte. Det er selvsagt mulig for studentrepresentantene å innkalle til ekstraordinære møter utenom de fastsatte møtene. Evalueringsskjema Felles skjema benyttes med innlevering gjennom it s learning, med mulighet for å melde inn egne spesifikke punkter om den enkelte faglærer ønsker det. Det utføres to evalueringer, en midtveis og en sluttevaluering. Sluttevalueringen tas vare på av administrasjonen. Studiekonsulent legger de i hver sin mappe på fellesområdet (\HF\Musikk\Studieevaluering\Kvalitetssikringsarbeidet ved IM) og gjør instituttleder oppmerksom på dem etter at de har blitt gjennomgått i referansegruppen. ITV Institutt for musikk har 3 instituttillitsrepresentanter (ITV), en av disse er ved musikkvitenskap. ITV-ene er medlemmer av Studentrådet HF: ITV har kontortid på Dragvoll og kan få opp saker som angår studentene ved musikkvitenskap direkte til fakultetet gjennom fakultetstillitsrepresentantene (FTR).

19 Programrådet Programrådet består av de faglig tilsatte ved musikkvitenskap med FoU i stillingen, midlertidige tilsatte med mer enn 50 % stillingsprosent, en ekstern representant (eksternt IM) og to studentrepresentanter (en fra bachelor og en fra master). Programrådet er ledet av studieleder for musikkvitenskap. Studiekonsulent for musikkvitenskap er sekretær. Programrådet behandler studieplanen for neste studieår og gjennomfører evt. endringer. Eventuelle endringer blir godkjent av programrådet og legges inn både i studiehåndbokens oppføring og gjennom Emner på Nett (EpN) av studiekonsulent. Referat fra hvert programrådsmøte legges ut i dokumentlageret for Institutt for musikk på Innsida etter at referatet har blitt godkjent av de som deltok på møtet. Der skal det være tilgjengelig for samtlige ansatte og studenter ved instituttet. Referat er også i ephorte. Studieplanarbeid Studiekonsulents innlegging i EpN og studiehåndbokens del om musikkvitenskap blir gjennomgått på papir av studieleder, og i noen tilfeller instituttleder for å sikre samsvar med stabsmøtets råd. Innleggingen kvalitetssikres av kontorsjef før fakultetets frist. Fakultetet går på nytt igjennom alle emner og studieplantekst og er i dialog med instituttet vedrørende rammebetingelser, språkvask og redaksjonelle endringer frem til emner og studieplan kan godkjennes av fakultetsdirektør. Til slutt legges emneendringer inn i FS og FS-godkjennes. I denne prosessen har de som foretar innleggingen en dialog med fakultetet ved evt. tekniske og syntaktiske problem. Kvalitetssikringen her har slik 4 ledd som til dels overlapper med sine «naboer» 1. Programrådet for musikkvitenskap (faglig og ressursmessig) 2. Instituttets administrasjon (ressursmessig og teknisk) 3. HF-fakultetet (ressursmessig, teknisk og redaksjonelt) 4. FS-gruppen (teknisk) I januar legges timeplan inn i EpN etter å ha blitt godkjent av studieleder. Informasjonsmøter for studenter Orienteringsmøter holdes hvert semester. Om høsten holdes både informasjonsmøte (for alle nye studenter) og orienteringsmøte (for alle studenter). På disse gjennomgås timeplan, pensumlister og rutiner for studentene. Spørsmål blir besvart av administrative og faglige som er til stede, og det blir opplyst om hvem studentene kan kontakte for enkeltspørsmål og veiledning. Instituttet deler også ut sin brosjyre «Verdt å vite» til samtlige studenter i høstsemesteret. Denne inneholder blant annet informasjon om reglement, bibliotekressurser, timeplaner, pensumliste og kontaktinformasjon for instituttets fast ansatte. Slik sikrer vi oss at studentene har hatt mulighet til å sette seg inn i nødvendige ting helt i starten av studiet. It s learning Samtlige fagansatte er oppfordret til å bruke it s learning. Dette kan være for å gi meldinger til studenter som tar et emne, legge ut semesterplan og forelesningsmateriell m.m.

20 Studiekonsulent sørger før semesterstart for at alle lærere har tilgang til it s learning i sine emner, samt legger ut en lenke til emnets emnebeskrivelse og til eksamenssidene i en første melding i emnet. Sensorordning Ekstern sensor benyttes kun på de avsluttende praktiske emnene MUSV2017 Praktiske disipliner III på bachelor og MUSV3005 Praktiske disipliner på master, samt på masteroppgaven. Ekstern utplukksensor benyttes minst en gang i året og vekselvis mellom et tilfeldig teoriemne på musikkvitenskap eller på musikkteknologi, etter de regler som gjelder for utplukksensor. Ellers benyttes det én intern sensor ved vurdering i hvert emne unntatt ved praktiske, ikkeetterprøvbare vurderinger hvor det benyttes to interne.