Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad
|
|
- Ove Bakken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad
2 Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten, gjenopprette biologisk mangfold, fruktbarheten i jorda og vannressurser, forbedre levekår og skape arbeid til milliarder av mennesker, produsere nok, god og næringsrik mat for 9 milliarder mennesker eller mer
3 Landbruket er multifunksjonelt
4 Vi har bare en jord! I 1961 brukte menneskeheten litt over halvparten av jordas biokapasitet. I 2010 brukte vi ca 50% mer enn det som er tilgjengelig. 75% av det biologiske mangfoldet innen landbruket har gått tapt. Det trengs 5 planeter om alle skal leve som i Norge
5 Våre barn og barnebarn, og jorden selv roper alle etter en revolusjon! Gro Harlem Brundtland ved åpningen av FNs konferanse for miljø og utvikling i 1992: «Menneskenes historie har nå kommet til et skille hvor fundamentale politiske endringer er blitt uunngåelige. Det er mer enn en milliard mennesker som i dag ikke kan få tilfredsstilt sine basisbehov, våre barn og barnebarn, og jorden selv roper alle etter en revolusjon. Den er nødt til å komme. Vi vet vi har en mulighet til å fjerne faren, uroen og konfliktene som ellers vil kunne bli uunngåelige.»
6 Våkn opp før det er for seint Gjør landbruket virkelig bærekraftig nå for matsikkerhet og i et klima i endring FNs konferanse for handel og utvikling 2013
7 Industrilandbruket er en viktig del av miljøproblemene Ansvarlig for stor del av klimaendringene Reduserer det biologiske mangfoldet Ødelegger fruktbarheten i jorda Overforbruk av vann Gambler med framtida (GMO) Er GAMMELDAGS!
8 Industrilandbruket er helsefarlig Svekker utvikling hos barn Kreft Hjerte- og karsjukdommer Diabetes Alergier Altzheimer Fedme Overføres i generasjoner Bare effekt av enkeltstoffer måles - ikke cocktails Mange stoffer testes ikke Testes over kort tid
9 Er det nok mat i verden? Det er to helt forskjellige svar: JA og NEI Verden kan fø milliarder mennesker med et kosthold som i India MEN bare 2,75 milliarder med et kosthold som i USA Hvor mye kjøtt kan vi spise? Kommer bl.a. an på hvordan det produseres
10 Bærekraftig landbruk Studier i 57 land, 12 millioner gårder: 79% økning i avlingene med ressursbevarende metoder (Pretty et al.) 116 % gjennomsnittelig økning i Afrika med ressursbevarende metoder (UNEP- UNCTAD) Helhetlig for økologiske avlinger: 132% mer enn dagens produksjonsnivå (FAO) Tigray, Etopia: 3-5 ganger økning i avlingene med kompost (FAO) Agro-forestry i Øst-Afrika: 3-4 ganger økning i produksjonen The Development Fund
11 Utfordringer Hvordan forbedre lagerhold og bygge opp bearbeidingsindustri i utviklingsland? Hva bør gjøres for å redusere kasting av mat i rike land? Hva må gjøres for å redusere kjøttforbruket? Hva må til for å legge om kjøttproduksjon og fiskeoppdrett for å redusere bruken av menneskemat til fôr?
12 Kjært barn har mange navn Økologisk Agroøkologisk Permakultur Bevaringslandbruk Biologisk dynamisk (biodynamisk) Bærekraftig landbruk
13 Økologisk landbruk IFOAM og Oikos fire grunnprinsipper: Økologi Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Helse Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet. Rettferdighet Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse. Varsomhet Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.
14 Økologisk og agroøkologisk landbruk er framtidas landbruk! Agroøkologi er Vitenskap Praksis Sosiale bevegelser OG agroøkologi omfatter Økologi Økonomi Sosiale forhold
15
16 FAOs beskrivelse av agroøkologi Agroecology is a scientific discipline, a set of practices and a social movement. As a science, it studies how different components of the agroecosystem interact. As a set of practices, it seeks sustainable farming systems that optimize and stabilize yields. As a social movement, it pursues multifunctional roles for agriculture, promotes social justice, nurtures identity and culture, and strengthens the economic viability of rural areas.
17 Prinsipper for agroøkologi Økt resirkulering av biomasse Sikre gunstige forhold i jorda for planter, Minimere tap av næringsstoffer i systemet Fremme biologisk mangfold i systemet, Fremme økt biologisk samhandling og synergier
18 Agroøkologi integrerer naturlige og sosiale prosesser, og forener politisk økologi, økologisk økonomi og etisk økologi - eksempler på kombinerte disipliner bruker en helhetlig tilnærming er ikke nøytral, den er selvreflekterende og gir opphav til en kritikk av konvensjonelle landbruket paradigme; anerkjenner og verdsetter lokale kunnskap og tradisjoner, skaper en dialog med lokale aktører via deltakende forskning som fører til en kontinuerlig utvikling av ny kunnskap; bygger på en langsiktig visjon som står i sterk kontrast til det kortsiktige og fragmenterte synet på konvensjonelt landbruk, og er en vitenskap som tar med seg en økologisk og sosial etikk til forskningen, og skaper produksjonssystemer som er miljøvennlige og sosialt rettferdige.
19 Family farmers FAO: Family farmers are the people who hold the tools for practising Agroecology. They are the real keepers of the knowledge and wisdom needed for this agenda. Therefore, family farmers around the world are the keys elements for producing food in an agroecological way.
20 Retten til mat, er en menneskerett Nok, sunn og kulturell akseptabel mat Ca barn under fem år dør hver dag av alvorlig under- og feilernæring. 795 millioner sulter Med dem som lider av «skjult sult» - mangel på mikrostoffer, vitaminer mm - blir tallet 2 milliarder mennesker Samtidig er 2 milliarder mennesker overvektige, av dem over 600 millioner er syklig overvektige. Verdens befolkning vil øke med 2 milliarder fram til 2050.
21 Matsikkerhet Matsikkerhet eksisterer når mennesker har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat for å kunne leve et aktivt og sunt liv. Sjølforsyning Ut frå eit beredskapshensyn bør eit samfunn produsere så mykje som mogleg av maten innbyggarane i landet treng sjølv. I krigs- eller krisetider er stabil matforsyning særleg viktig, og sjølvforsyning ein vesentleg faktor for matsikkerheten. Landbruks- og matdepartementet Artikkel Sist oppdatert:
22 Matsuverenitet Matsuverenitet innebærer retten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat. Matsuverenitet er retten for stater og folk til å definere sin egen bærekraftige politikk for mat og landbruk, til å beskytte og regulere nasjonal landbruks-produksjon og til å avgjøre graden av sjølforsyning. Ikke ødelegge markedene i andre land fjerne alle subsidier på eksport. Bønder rett til jord, vann, frø Forbrukeres rett til lokalprodusert og sunn mat. Matsuverenitet står ikke i motsetning til handel
23 Folk flest er småbønder... 85% av alle gårder er på mindre enn 20 dekar, 95% er på mindre enn 50 dekar. 2,6 milliarder mennesker er knyttet til landbruk, pastoralisme og fiske 40% av alle yrkesaktive er bønder Antallet småbønder øker The Development Fund
24 Myte: Storskala industrilandbruk produserer mesteparten av maten
25 Hvem produserer maten? Omtrent 70% produseres av småskala matprodusenter. Industrilandbruket: 30% Bylandbruk: % Fiske: 5-10 % Småskala landbruk 35-50% Jakt og sanking: 10-15%
26 Myte: Industrilandbruket er framtidas landbruk og mer produktivt enn småskala variert landbruk
27 95 % av alle gårder i verden er små, Men de har bare omtrent 25% av landbruksjorda The Development Fund
28 Myte: Kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler er nødvendig for en effektiv matproduksjon
29 Heldigvis finnes det alternativer Kombinasjon av tradisjonell kunnskap og moderne vitenskap kan gi stor økning i produksjonen. Studier i 57 land, 12 millioner gårder: 79% økning i avlingene med ressurs-bevarende metoder 116 % gjennomsnittelig økning i Afrika med ressursbevarende metoder Helhetlig for økologiske avlinger: 132% mer enn dagens produksjonsnivå (FAO) Tigray, Etopia: 3-5 ganger økning i avlingene med kompost Agro-forestry i Øst-Afrika: 3-4 ganger økning i produksjonen The Development Fund
30 Landbruket en viktig del av løsningen på klimaendringene Agroøkologisk og andre former for bærekraftig landbruk og lokal mat kan redusere utslippene og binde mer karbon tilsvarende 50-75% av dagens klimagassutslipp Kjøtt kan produseres ved å bruke utmarksbeiter og fôr som ikke er menneskemat. Mer bruk av lokalprodusert og fersk mat Stoppe avskoging og omgjøring av savanner m.m. til landbruksjord.
31
32
33
34
35 Internasjonal handel Aksel Nærstad
36
37 Vårt utgangspunkt Halvparten av jordas befolking er fattige 800 millioner mennesker sulter Gapet mellom rike og fattige øker, både mellom land og innen land Verdens rikeste 1% av befolkningen har like stor inntekt som de fattigste 57%, Klimaendringene ødelegger livet til millioner av mennesker og truer livsgrunnlaget for framtida. Også mange andre alvorlige miljøproblemer som ødelegger livsgrunnlaget for framtidige generasjoner. Hvilken rolle spiller handel og handelsregler? Og hvilken kan de spille?
38 Et mylder av handelsavtaler WTO er et multilateralt system Regionale avtaler NAFTA ALBA EU EØS Bilaterale investeringsavtaler (BITS) Plurilaterale forhandlinger; TISA 55 land, i strid med WTO? Forhandlinger om nye regionale avtaler TPP TTIP TTIP
39 Behov for politisk styring Oppbygging av nasjonalt næringsliv Lokale arbeidsplasser Miljøhensyn Stort engasjement fra sivilt samfunn
40 Storselskapenes makt
41 Mat og handelspolitikk 10-15% av all mat som produseres, krysser landegrenser Dumping fra rike land ødelegger markedene for fattige bønder i deres egne land Hvert land må ha rett til å definere graden av sjølforsyning av mat, til å beskytte og støtte bærekraftig matproduksjon til egen befolkning. Alle former for subsidier på eksport fra rike land må forbys eller pålegges eksporttoll Det må være mulig å målrette import og bestemme import i forhold til kvanta. Ny handelsavtale bygd på prinsippet om matsuverenitet WTO ut av landbruket - Forhandles i FN
42 Skaff deg mer kunnskap! Sulten i verden før og nå Hva slags landbruksproduksjon og politikk kan Produsere nok og sunn mat Sikre bærekraftig produksjon Bevare miljøet Utrydde fattigdom og sult????? Boka koster: 200 kroner om du kjøper den her 150 kr per stk ved kjøp av minst 5 eks 280 kroner i bokhandel
43 Takk for oppmerksomheten!
Retten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerKan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerInternasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter;
Internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter; Behov for ny politikk og store endringer i handelsavtaler POLICY-NOTAT 3/2016 Av Aksel Nærstad Oppsummering: Internasjonal handel er viktig både
DetaljerPOST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?
POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
DetaljerØkologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim
Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerMatvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
DetaljerPolitisk plattform. Vedtatt på Landsmøtet april 2017 i Fredrikstad. Visjon
Politisk plattform Vedtatt på Landsmøtet 1.-2. april 2017 i Fredrikstad Visjon Oikos Økologisk Norge arbeider for et samfunn der naturens kretsløp, balanse og tålegrenser danner utgangspunkt for all landbruks-
DetaljerMatvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet
Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4
DetaljerKunnskapsbehov og langsiktige strategier
Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015 Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerFor mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011
For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerHva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerØkt matproduksjon med økologisk landbruk
Økt matproduksjon med økologisk landbruk 8. juli 2011 Jon Magne Holten Fagsjef landbruk Oikos Økologisk Norge Utfordringer for verdens matsikkerhet 9 mrd. mennesker i 2050 FAO anslår 70 % økt matbehov
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerSkolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehageseminar i Oslo, 2012 Barn-i-hagen 3 Skolehageseminar i Oslo,
DetaljerFaglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag
Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov
DetaljerSamfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World
DetaljerInnspill til melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerHVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?
HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.
DetaljerArbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer
Arbeidsplan 2019 Innledning Debatten om handelsavtaler fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og MAI-avtalen på 90- tallet til debatten om TTIP og TISA de seneste årene har lært oss at handelsavtaler dreier
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerStatus for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet
Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk
Detaljertrenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO
GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerInternasjonal handel og handelsavtaler
Internasjonal handel og handelsavtaler Seminar for NMBU-studenter 25. oktober 2017 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Er internasjonal handel med mat bra? I så fall hvorfor? Handel med mat er bra
DetaljerOppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
DetaljerMenneskeheten står stadig overfor utfordringer. En av vår tids største. Retten til mat og global matsikkerhet oppnås først når hvert enkelt land
k en ob gl al t is Sp lo k al t Matsuverenitet Innholdsfortegnelse: Matsuverenitet innledning side 3 Hvorfor er matsuverenitet viktig for miljøet? Matsuverenitet for miljøet side 4 Agroøkologisk fremfor
DetaljerARBEIDSPLAN
Arbeidsplan Handelskampanjen 2017-2018 ARBEIDSPLAN 2017-2018 HANDELSKAMPANJEN Innledning Handelskampanjen har helt siden etableringen tatt en spesiell rolle i å overvåke hva som skjer innen internasjonal
DetaljerFremtidige trusler og muligheter for bedre matsikkerhet
Fremtidige trusler og muligheter for bedre matsikkerhet Ruth Haug Universitetet for Miljø og Biovitenskap (NMBU) Oktober 2015 1 Vårt globale matsystemet Sult, under og feilernæring 0,8 milliarder kronisk
DetaljerFNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE
FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM
DetaljerDet internasjonale år for JORDSMONN
Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn
DetaljerFinnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo
Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked
DetaljerKostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold
Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold NHO Mat og Drikke 26. april 2017 Helle Margrete Meltzer i samarbeid med Bærekraftgruppen i Nasjonalt råd for ernæring Lancet-rapporten
DetaljerLandsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet
Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerMiljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerFra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv
Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for
DetaljerVedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016
Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket
DetaljerHelse, mat, miljø og klima
Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes
DetaljerNovember 2011 - October 2013. Tema: Økologisk mat
November 2011 - October 2013 Tema: Økologisk mat Hva er økologisk mat Prinsippene for økologisk landbruk HELSE-prinsippet Økologisk landbruk skal opprettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker
DetaljerSissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn?
Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn? Sissel Hansen Takk til Grete Lene Serikstad, Anne Kristin Løes, Kirsty McKinnon, Marit Grinaker Wright for gode innspill Disposisjon
DetaljerUtvikling i internasjonale råvaremarkeder
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerTISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?
TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.
DetaljerØkologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010
Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerBærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes
Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon
DetaljerSkrei. Foto: Erling Svensen
Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her
DetaljerMatsikkerhet og bærekraftig utvikling
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har
DetaljerFNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.
FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune - Fra globale mål til lokale muligheter Møte 10. mars på Hurum Ta ansvar vis ansvar! En levende og lønnsom bærekraftstrategi
DetaljerHelse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye
Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerVann og bærekraftig matproduksjon i utviklingsland
Vann og bærekraftig matproduksjon i utviklingsland Foredrag Verdens vanndag, 22. mars 2012, ved Informasjonssjef i Utviklingsfondet, Andrew P. Kroglund Klimastabilisering Store inntakte økosystem
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerBistand og og miljø. SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet
Bistand og og miljø miljø Forelesning, SUM 1000, UiO 29. august 2005 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet SUM 1000, UiO 10. september 2007 Christoffer Ringnes Klyve, Utviklingsfondet Miljø, bistand
DetaljerPatenter på planter og dyr
Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets
DetaljerGlobal matproduksjon fram til 2050.
Global matproduksjon fram til 2050. Hva må til for å møte økt etterspørsel og hvilke muligheter er det for å øke produksjonen? Nils Vagstad Arne Bardalen MANGE MENER MYE OG STERKT OM MAT OG MATPRODUKSJON
DetaljerUtviklingsfondets strategi 2012-2016
Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerMat er makt - globalisering
Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerØkolo-hva-forno? Introduksjon til økologisk produksjon og mat. Kristia Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge
Økolo-hva-forno? Introduksjon til økologisk produksjon og mat Kristia Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge Foto: Økologisk landsforening www.okologi.dk Liv og helse fra jord til bord Foto: Økologisk
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerTrygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.
Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,
DetaljerJordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør
Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør Konklusjon Dyrka jord skal benyttes til matproduksjon. Vi har et ansvar som strekker seg over generasjoner! Jordvern = samfunnssikkerhet Matforsyning
DetaljerFNs bærekraftsmål i skolen
FNs bærekraftsmål i skolen FN-sambandets tilbud til skolen Uavhengig informasjonskontor om FN og internasjonale spørsmål Skolen som viktigste målgruppe Rollespill, foredrag, interaktive nettsider og egne
DetaljerØkologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?
Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal 14.01.09 Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk? Hovedtrekk i handlingsplanen Veien videre; Nisje eller spydspiss? Mål for matproduksjonen
DetaljerHvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?
Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerBærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
DetaljerHva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd.
Hva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd. lm@seafood.no 10.000.000.000 Hva er viktig for valg av sjømat? 2 Et grønt skifte Hva er viktig
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerUtviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013
Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerJordressurser under press. Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014
Jordressurser under press Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap, Miljø 2015, 6. nov 2014 Matsikkerhet eller mat-usikkerhet? Hva kjennetegner det bærekraftige samfunnet? Nok mat til
DetaljerÅpen høring i Stortingets næringskomité
Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerLærerveiledning. Hva er økologi. 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI?
Lærerveiledning Hva er økologi 4-5 åringer i barnehagen HVA ER ØKOLOGI? 01 Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de elste barna 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i barnehagen
DetaljerPolitisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012 Spires visjon
DetaljerEt nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen
Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerHvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010
Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land
DetaljerLærerveiledning. Hva er økologi klassetrinn
Lærerveiledning Hva er økologi 1.-4. klassetrinn 01 Innhold Forord 03 1. Metoden i undervisningsmateriellet 04 2. For de yngste elevene 04 3. Bruk av film om økologisk landbruk i klassen 06 4. Hva er økologi?
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. giftpilfrosk
INNHOLDSFORTEGNELSE HVA ER RIO + 20...SIDE 2 RIO-KONFERANSEN 1992...SIDE 3 BÆREKRAFTIG UTVIKLING...SIDE 4 HVA ER GRØNN ØKONOMI?...SIDE 5 UTFORDRINGER FOR RIO+20...SIDE 6 BÆREKRAFTIGE FALLGRUVER...SIDE
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
Detaljer