Saksbehandler: Marte Kristine Høibraaten Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR KULTUR, IDRETT OG BYLIV/BYSTYRET:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Kristine Høibraaten Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/ Dato: KOMMUNALE BRYGGER REGULERING AV BRUK INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR KULTUR, IDRETT OG BYLIV/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Alternativ 1, Regulering av bruk legges til grunn ved videre planlegging. 2. Det forutsettes at nytt regime innføres til båtsesongen Ved planlegging av brygge ved Sigurd Kristiansens promenade utredes muligheten for å anlegge vann og strøm for gjestende båter der. Osmund Kaldheim rådmann Bertil Horvli kommunaldirektør

2 KOMMUNALE BRYGGER REGULERING AV BRUK Bakgrunn for saken Det har de siste årene blitt bygget flere kommunale brygger i tilknytning til turveiene langs elva, de to største bryggene er Skutebrygga/Honnørbrygga/Glass og Jernbanebrygga på Strømsø. En ny brygge er også under planlegging i tilknytning til Sigurd Christiansens promenade, som en del av nytt kollektivknutepunkt på Bragernes. Det ble i forbindelse med byggingen av de kommunale bryggene ikke etablert noe regime for bruk. Hensikten med denne saken er å få på plass regler for bryggene som sikrer liv, helse og miljøhensyn. Dagens situasjon Det finnes ingen egne regler for bruk av de kommunale bryggene. Det er heller ikke gjort tiltak for tilrettelegging for besøkende som kommer i båt. Besøkende henvises til fasilitetene i byen, det har blitt leid ut noe strøm til båtene fra Skutebrygga. Disse strømuttakene har vært hyppig utsatt for hærverk. Anlegget tilfredsstiller ikke forskriftskrav. Båter som er fortøyd ved bryggene når vinteren nærmer seg, blir anmodet fjernet. Hvis ikke eier følger anmodningen må kommunen ordne med fjerning. Det har enkelte ganger, senest i vår/sommer, blitt liggende båter som ikke er sjødyktige fortøyd langs bryggene. I tillegg er det en utfordring at det ikke er krav til hvordan båtene kan ligge under større arrangementer som Elvefestivalen. Mangel på regler og håndheving av disse, kan føre til farlige situasjoner. Dette gjelder for eksempel hvis det skulle bryte ut brann i en båt som ligger innenfor andre båter. I tillegg til bryggene brukes også murer og kanter langs elva til fortøyning i enkelte tilfeller. Forurensning Det er alltid forurenser som i utgangspunktet har ansvar for å gjøre nødvendige tiltak for å hindre forurensing og forsøpling, og betale for dette. Når det oppstår fare for akutt forurensning har kommunen plikt til å aksjonere når eier selv ikke gjør det. Kystverket er myndigheten som har anledning til å gi pålegg til forurenser etter forurensningsloven, myndigheten kan delegeres til Fylkesmannen, og Fylkesmannen fatter de nødvendige vedtak som båteier plikter å følge. Ved to anledninger det siste året har Brannvesenet i samarbeid med Drammen Havn tauet bort båter fra Jernbanebrygga. I det ene tilfellet fattet Fylkesmannen vedtak om at båten skulle fjernes fordi eier motsatte seg det. I det andre tilfellet ga båteier kommunen skriftlig tillatelse til å fjerne båten. Siden hendelsene helt eller delvis har oppstått i kommunen, har Drammen kommune måttet ta på seg det økonomiske ansvaret, når eier ikke kan betale for seg. Dette gjelder også fjerning og hogging av båtene etter de er satt på land. Brannsikkerhet Dagens mangel på regler for bruk av bryggene ivaretar ikke brannsikkerheten om det skulle begynne å brenne i en av båtene. I forbindelse med store arrangementer, slik som Elvefestivalen, ligger båtene tett og gjerne flere båter utenpå hverandre. Sannsynligheten for en storbrann med tap av store materielle verdier er til stede. Med tanke på at noen også sover i båtene, vil en brann også gi økt fare for personskade og tap av menneskeliv. Alternative løsninger I denne saken presenters tre alternativer med ulikt ambisjonsnivå for regulering av bruken av bryggene. Administrasjonen vil på bakgrunn av de politiske signalene jobbe videre med det alternativet som vedtas. Drammen kommune kan regulere bruken på samme måte som private

3 aktører gjør med sine brygger, med privatrettslige regler. I tillegg til bryggene bør reglene gjelde for de delene av elvebredden som egner seg til fortøyning og er i kommunens eie. 1. Regulering av bruk Det innføres regler for bruk av områdene som sikrer at liv, helse og miljø ivaretas. Bryggene skiltes med regler for bruk og det informeres om reglene via ulike kanaler. Det gjøres en vurdering for hver enkelt brygge med tanke på begrensninger av bruk, og bruken vil variere mellom de ulike bryggene. Det vil være aktuelt å begrense antall døgn båtene kan ligge fortøyd, kun tillate dagsbesøk eller innføre fortøyningsforbud slik at det kun tillates av- og påstigning. Det vil være et krav at båter som fortøyes har forsikring og er sjødyktige. Det må presiseres at båtene kan forlanges flyttet på kort varsel. Båter som representerer fare eller ulempe for andre eller for bryggeanlegget kan fjernes for eiers regning og risiko. For å ivareta brannsikkerhet utarbeides en plan for hvordan båtene skal plasseres og fortøyes og det lages en beredskapsplan for fjerning av båter i tilfelle brann. Det innføres forbud mot bruk av åpen ild og plasseres slokkeutstyr ved de mest brukte bryggene. I denne løsningen legges det opp til sporadisk kontroll av bryggene, og reglene håndheves når det er nødvendig. Løsningen vil kreve investering i skilt og slokkeutstyr, samt noen ressurser til kontroll av bryggene. Estimert kostnad for investeringer i skilt og slokkeutstyr til Jernbanebrygga og Honnørbrygga/Skutebrygga/Glass er ca kr. I tillegg kommer ressurser til oppfølging og kontroll. 2. Regulering av bruk og etablering av noen gjesteplasser I denne løsningen vil det på samme måte som enkel løsning innføres regler for bruk. I tillegg innføres det betaling for korttidsleie av bryggeplass og det tilrettelegges for tilgang til strøm og håndtering av avfall på et begrenset antall plasser. Det innstallers parkeringsautomater eller annet system for innkreving av havneavgift og betaling for strøm, det er mulighet for å bruke samme leverandør som Drammen parkering og samarbeide om drift av automatene. Hvilket nivå avgiften skal ligge på må utredes nærmere. Løsningen vil kreve mer ressurser til oppfølging og kontroll enn det som er kan gjøres innenfor dagens ressursrammer. Løsningen innebærer også investering i tilgang til strøm, betalingsautomater og avfallshåndtering. Estimert kostnad for investering i betalingsautomat, avfallshåndtering og strømtilgang er ca kr per sted. I tillegg kommer investering i skilt og slokkeutstyr (ca kr per sted). Årlige driftutgifter er estimert til ca kr per sted. Inntektsgrunnlaget er usikkert, bruken av bryggene utover arrangementer er i dag svært begrenset. I tillegg får vi fremføringskostnader for vann og strøm som varierer grunnet lokale forhold. For Holmenokken koster vann kr og strøm kr å fremføre. På Jernbanekaia koster fremføring av vann sannsynligvis kr og strøm kr og Honnørbrygga tilsvarende for vann kr og strøm kr. Holmenokken Jernbanekaia Honnørbrygga Sum Vann Strøm Infrastruktur Sum Løsning med gjestehavn i tillegg til regulering

4 I denne løsningen legges det opp til et investeringsprosjekt for gjestehavn med servicebygg som tilbyr dusj, toalett og andre fasiliteter. Dette vil kreve ekstra midler både til investering og drift. Tønsberg har lagt opp til en slik løsning og ble kåret til årets gjestehavn i 2013: Pris for bygging av gjestehavnen i Tønsberg lå på millioner kr. Inntektsgrunnlaget avhenger av antall besøkende. En gjestehavn vil ha store utgifter til drift, bemanning og strøm. Eventuell plassering av servicebygg må utredes nærmere. Hvem som skal ha ansvar for drift av gjestehavn og håndheving av reglene må vurderes. Det kan brukes et betalingsregime som i løsning 2, eller det kan legges opp til at betaling, kontroll og håndheving av reglene legges til driften av gjestehavna. Rådmannens vurdering Dagens ordning er ikke tilfredsstillende og tiltak må iverksettes. Alternativene som skisseres ovenfor innebærer ulike tilnærminger for å løse dagens utfordringer og gi et tilbud til båtfolket. Utfordringene er størst når det er arrangementer som trekker båtfolk til byen. Samtidig ser vi at det er båteiere som i liten grad er tilknyttet disse arrangementene som forlater båten uten tilsyn for lengre perioder. Bruken av bryggene utenom arrangementer er begrenset og en betalingsløsning vil mest sannsynlig koste betydelig mer enn det den vil gi av inntekter. Større tiltak vil kreve ekstra investeringer og tilsvarende behov for ekstra drift av servicefunksjoner. Med dagens båttrafikk virker moderate tiltak mest aktuelt. En løsning med regler for bruk som skiltes på de mest brukte bryggene og håndheving etter behov vil løse utfordringene med henlagte båter og brannsikkerhet uten at dette hindrer den ønskede bruken. Det vil være hensiktsmessig å sette et tak på maks antall døgn for bruk av bryggene. Muligheter for å etablere båtplasser med tilrettelegging for strøm og vann et sted mellom Bybrua og gamle Kirkeplass, vil utredes i forbindelse med ny brygge ved Sigurd Christiansens promenade. Rådmannen mener dette vil dekke behovet for tilrettelegging for båtfolket utenom store arrangementer. Rådmannen anbefaler derfor alternativ 1 med investeringer i skilt og slokkeutstyr til Jernbanebrygga og Honnørbrygga. Det vil kreve en investering på kr, samt noen personalressurser til oppfølging og kontroll. For å ivareta brannsikkerhet utarbeides en plan for hvordan båtene skal plasseres og fortøyes og det lages en beredskapsplan for fjerning av båter i tilfelle brann. Vedlegg: Oversikt over kommunale brygger Kart over kommunale brygger mellom Øvre Sund bru og Holmenbruene. OVERSIKT OVER KOMMUNALE BRYGGER Navn Sted Skutebrygga Brygge ved Nedre Storgate Honnørbrygga Brygge ved Nedre Storgate Brygge utenfor Glass Brygge ved Nedre Storgate Jernbanebrygga Elvepromenaden på Strømsø

5 Hammerdammen Sølfastøya Grønland 32 Bragernes strand Landfalløya 37 Åssiden elvepark Gulskogen gård Holmennokken Hammerdammen Nordvest på Sølfastøya Statens hus Ved Holmenbrua Ved Engelske møbelhuset I elveparken Ved Gulskogen gård Holmennokken