Årsbudsjett Økonomiplan

Transkript

1 Årsbudsjett 2009 Økonomiplan Kommunestyrets vedtak 9. desember 2008 Sak 08/95 Nes kommune Postboks 14, 2151 Årnes

2 2

3 1 Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Utgangspunkt Rammer Handlingsrom og virkemidler Utsikter for økonomiplanperioden Rammebetingelser Befolkningsutvikling Skatt og rammetilskudd Investeringskompensasjon Integreringstilskudd og introduksjonsstønad Rentenivå Lønns- og prisutvikling Pensjon Momskompensasjon Bruk av fond Resultatgrad Driftsbudsjett Hele Nes kommune Sentraladministrasjonen Skoleetaten - skoler Skoleetaten - barnehager Etat for helse og sosiale tjenester Etat for kultur og fritid Nes kirkelige fellesråd Etat for tekniske tjenester Selvkostområder Forretningsdrift Investeringsbudsjettet Vedlegg Vedlegg 1 Kommunaltekniske huseiergebyrer Vedlegg 2 Gebyrregulativ Vedlegg 3 Dekningsgrader Vedlegg 4 Saksprotokoll 3

4 4

5 1 Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 1.1 Utgangspunkt Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til økonomiplan for årene og årsbudsjett for Forslaget til årsbudsjett er identisk med første året i økonomiplanen. Vedtatt årsbudsjett er et forpliktende bevilgningsdokument, mens økonomiplanen for øvrig er en retningsgivende plan for kommende år. Nes kommune er i år tilbake til gammel tradisjon med å behandle økonomiplan og årsbudsjett under ett. Rådmannen har argumentert for en delt prosess hvor økonomiplanbehandlingen kan vies de mer langsiktige, strategiske perspektiver. Dette har det vist seg vanskelig å få til. Kommuneøkonomien er etter rådmannens oppfatning, i alt for stor grad preget av en fra hånd til munn situasjon. Salderingen av budsjettene innebærer at alle tilgjengelige midler brukes fortløpende til ordinær drift. Det bygges ikke opp buffere, og investeringene lånefinansieres i all vesentlig grad. Når inntektsanslagene tøyes og kostnadene budsjetteres på minimumsnivå, skal det svært lite til for at driftsregnskapet blir negativt. I en situasjon uten reserver betyr dette at merforbruket det ene året går direkte ut over tjenesteproduksjonen de neste årene. Gjentar dette seg, er en inne i en ond sirkel. For å komme ut av denne, er det ikke nok bare å kjøpe inn litt mindre. Det er nødvendig med strukturelle endringer og varige kutt i tjenestetilbudet ble et tungt år for Nes kommune er preget av stor usikkerhet. Resultatet kan bli et nytt underskudd. Økonomiplanen forutsetter ikke underskudd i For å få endene til å møtes i forslaget til økonomiplan og budsjett 2009, har rådmannen likevel måttet ty til drastiske tiltak. Skulle kommunen i tillegg bli belastet med et nytt underskudd, vil Nes definitivt være inne i en ond økonomisk sirkel. 1.2 Rammer Uten et oppdatert økonomiplanvedtak å støtte seg til, har rådmannen tatt utgangspunkt i revidert budsjett 2008, slik det fremstod etter 1. tertial, i sin tildeling av etatsvise rammer for Rammene er for øvrig fastsatt med utgangspunkt i statlige føringer blant annet gjennom revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet for 2009, årets lønnsoppgjør, vedtaket om innføring av eiendomsskatt og rådmannens forslag til etatsvise innsparinger. Rammene er gitt i 2009-kr, men statens anslag for prisvekst på 3,6 % er generelt ikke kompensert i etatenes rammer. Dette innebærer en ny innstramning for alle virksomheter. Lønnskostnadene er forutsatt budsjettert på grunnlag av samlet lønnsoppgjør I etatenes rammer er det forutsatt full kompensasjon for dette. Som lønnsreserve for 2009, er det sentralt avsatt en pott tilsvarende 5 % årslønnsvekst. Dette er i samsvar med statlige føringer. Pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift er lagt inn med 17 % (KLP), 12 % (SPK) + 14,1 %. 5

6 Inntektsforutsetningene er i stor grad styrt fra statlig hold. Forutsetningene er lagt inn og bearbeidet i KS sin regnearkmodell. Det er her tatt hensyn til: Økt skattøre (fra 12,05 til 12.80) Fjerning av selskapsskatten Ny inntektsutjamningsordning Ny inntektsøkningsgarantiordning Overføring av øremerkede tilskudd til rammetilskuddsordningen Pris- og lønnsforutsetninger (deflator) I tillegg til ordinære skatte- og rammetilskuddsinntekter vil Nes i 2009 kreve inn eiendomsskatt. I budsjettforslaget er det regnet med en netto inntekt på 18 mill. kr. Dette er, i likhet med øvrige skatteinntekter, et usikkert anslag. Forslaget til reviderte priser for kommunale tjenester, varierer fra relativt store påslag til reduksjoner. Det er mulig at noen priser kunne vært økt ytterligere. Dette må imidlertid vurderes opp mot risikoen for at etterspørselen synker. Øvrige etatsinntekter/tilskuddsordninger er søkt utnyttet så langt råd er. Selv med en betydelig nominell inntektsøkning fra 2008 til 2009, holder ikke denne tritt med kostnadsøkningen ved dagens aktivitetsnivå og forventet økning av lovpålagte tjenester. Stor lønns- og prisstigning, økte finanskostnader, budsjettmessige etterslep og forrige års underskudd er hovedforklaringene på at inntektene ikke strekker til. På denne bakgrunn har rådmannen funnet det nødvendig å foreslå omfattende aktivitetsreduksjoner. Det forutsettes videre at det blir færre hender i alle deler av organisasjonen. Spesielt hardt vil dette ramme helse- og sosial og skole. Foreslåtte bevilgninger til vedlikehold ligger fortsatt langt under forsvarlig norm. Rådmannen ser heller ingen mulighet til å starte oppbyggingen av nye reserver. Det har tidligere vært et ønske om at refundert merverdiavgift fra investeringsprosjekter skulle avsettes til fremtidig finansiering av investeringer. Det er nå nasjonalt vedtatt en gradvis overgang til en slik ordning. Denne trer i kraft fra Rådmannen finner det ikke lenger mulig å forsere denne overgangen. Forslaget til investeringsbudsjett er i all vesentlig grad en videreføring av rammen fra forrige økonomiplan. I dagens økonomiske situasjon er etatene ikke invitert til å fremme nye prosjekter. 1.3 Handlingsrom og virkemidler Rådmannen har til det kjedsommelige vist til behovet for varige innsparingstiltak. Aktivitetsnivået har i flere år vært høyere enn inntektene kan forsvare. Underbudsjettering og kortsiktige tiltak har i en viss grad reddet situasjonen var et unntaksår. Staten sørget imidlertid raskt for å normalisere de økonomiske rammebetingelsene og 2008 har til fulle illustrert Nes kommunes problemer. At heller ikke innføring av eiendomsskatt i 2009 synes å være tilstrekkelig for å oppnå balanse i økonomien, understreker den vanskelig situasjonen Nes har havnet i. 6

7 I nasjonal sammenheng faller Nes mellom to stoler. Som minsteinntektskommune har Nes langt mindre å rutte med enn gjennomsnittskommunen. Til tross for nytt inntektssystem med fokus på større grad av utjamning, oppleves endringene som marginale for Nes sitt vedkommende. På den annen side blir Nes heller ikke tilgodesett med særtiltak som en rekke andre kommuner blir til del. Det kunne vært ønskelig med større politisk fokus på dette forholdet. For å bedre den økonomiske situasjonen ved egen hjelp, kan Nes øke inntektene eller redusere kostnadene. Inntektsmulighetene i form av avgifter og gebyrer er langt på vei utnyttet til fulle. Nes har fortsatt muligheter til salgsinntekter fra fast eiendom. Effekten av dette er imidlertid relativt liten. Utskrivning av eiendomsskatt er den klart største muligheten for økte inntekter. Også denne muligheten er nå vedtatt tatt i bruk. Kostnadene kan reduseres på tre måter; enten ved å redusere kvaliteten på tjenesteproduksjonen, ved å redusere kvantiteten eller ved å effektivisere tjenestene gjennom organisatoriske og/eller strukturelle endringer. Grensen for mulige kostnadskutt, slik virksomhetene driftes i dag, synes snart å være nådd. Ytterligere reduksjoner vil fort kunne føre til tjenestetilbud under minstenormene eller til at kostnadene øker andre steder. I en viss grad er det mulig å kutte i tjenestetilbudet. Det tilbys fortsatt tjenester i Nes som ikke direkte er lovpålagte. Slike innsparingstiltak vil imidlertid ramme brukerne, og i stor grad deres pårørende, hardt. Fjernes tilbud, er faren stor for at presset på andre tjenester øker. For å oppnå kostnadsreduksjoner uten kutt i tjenesteproduksjonen, er det nødvendig å ty til strukturendringer. Dette innebærer å konsentrere virksomheten på færre steder for dermed å utnytte lokaler, utstyr og bemanning på en mer rasjonell og effektiv måte. Det vil være fordeler og ulemper ved dette. Økonomisk vil det utvilsomt være noe å hente. I valget mellom å kutte tjenester og å tilby tjenester et annet sted, er rådmannen klar i sin anbefaling. I løpet av det siste året har strukturelle endringer blitt drøftet både innen skole-, helse- og kulturetaten. Felles for disse tiltakene er at de ikke fjerner tilbudet for befolkningen. De tilbys bare i en annen setting et annet sted og i et større fagmiljø. Rådmannen ber om at disse tiltakene vurderes på nytt. Øvre Romerike Utvikling (ØRU) ble i sin tid etablert som et samarbeidsorgan for utvikling av kommunene på Øvre Romerike og av regionen som sådan. Interkommunalt samarbeid er vanskelig. I ØRU-kommunene har dette arbeidet likevel smått om senn begynt å gi resultater. Det er etablert et eget gevinstrealiseringsprosjekt, og det er vedtatt en ambisiøs handlingsplan. Også i ØRU-sammenheng er det strukturendringer og samarbeid om løsningen av visse typer tjenester som det er mest interessant å se på. 1.4 Utsikter for økonomiplanperioden Økonomiplanen legges også denne gangen frem som en minimumsplan i økonomisk forstand. Hvis hestekuren for 2009 vedtas, nye underskudd unngås og ingen uforutsette hendinger av betydning inntrer, skal Nesskuta kunne holde seg flytende. Nye tiltak og reserveoppbygginger vil det ikke være rom for på kort sikt. Nedbetaling av lån mot slutten av perioden kan likevel innebære en åpning for nye investeringer. 7

8 Nes må gjennom en ubehagelig periode. Ved å vise vilje til ta i bruk upopulære tiltak, er det på den annen side muligheter for å oppnå støtte og forståelse ikke minst fra statlig hold. Dette kan forhåpentligvis resultere i tildeling av noen skjønnsmidler. Ved å pådra seg underskudd flere år på rad, kan Nes komme inn i en ond sirkel og havne på Robek-lista. Det er likevel ikke grunn til å snakke om krise. Det er marginale forskjeller som skiller gode og dårlige resultater i kommunaløkonomisk forstand. Etter flere år preget av optimistiske vedtak, håper rådmannen på at det nå fattes vedtak som innebærer varige kostnadsreduksjoner. Det sliter urimelig mye på organisasjonen og de ansatte å drifte virksomhetene på sparebluss. Fokuset blir feil og frustrasjonen til tider stor. Nes kommune har for de fleste vært en god og trygg arbeidsplass. Det bør være et mål å sørge for dette i fremtiden også. Selv om det foreslås relativt store endringer i organisasjonen, holder rådmannen fast ved prinsippet om at stillingsreduksjoner skal søkes løst ved omplasseringer. I tillegg er det hvert år flere som slutter ved naturlig avgang. På denne måten vil oppsigelser kunne unngås. 8

9 2 Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling En endring i inntektssystemet gjør at fom 2009 skal folketall pr 1.7. året før tildelingsåret benyttes ved fordeling av rammetilskudd. Det betyr at våre egne beregninger for folketallsutvikling vil ha mindre betydning for inntektsnivået. Nå er det kun inntektsutjevningen av skattenivået som blir beregnet ut i fra folketall pr 1.1. tildelingsåret. Pr var folketallet i Nes (SSB), en økning på 109 fra årsskiftet, mens det ifl folkeregisteret bodde personer i kommunen pr Dette betyr en økning på ca 0,5 % så langt i år, men erfaringsmessing kommer mye av befolkningsveksten på høsten. Vi legger dermed opp til en vekst på 1 %, noe som betyr personer pr En slik vekst er på linje med hva SSB kaller middels nasjonal vekst på landsbasis. I økonomiplanen videre er ikke folketallet fremskrevet. Dette fordi det ikke vil ha betydning for inntektene så lenge antatt vekst er lik veksten på landsbasis. jan.08 jul.08 jan.09 Innbyggere i alt år år år år år over 90 år Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd beregnes fra en modell utviklet av KS. Modellen tar hensyn til demografi, pris- og lønnsutvikling og rammebetingelser gitt i statsbudsjettet. Kommunen selv må beregne og anslå skatteveksten. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Skattevekst 2008 Landet: 5,0 % Nes: 5,3 % Skattevekst 2009 Landet: 7,9 % Nes: 7,7 % Deflator 2009: 4,5 % Årsaken til skatteveksten i 2009 er økning i skattøren fra % til 12,80. Samtidig fjernes imidlertid kommunenes andel av selskapsskatten. Dette gir følgende inntekter for perioden: Rammetilskudd Netto inntektsutjevning Skatt på formue og inntekt Sum

10 Kommunestyret: Inntektsanslaget for skatt og rammetilskudd økes med totalt 3 mill Rammetilskudd Netto inntektsutjevning Skatt på formue og inntekt Sum Det er ingen signaler om realvekst i kommunesektoren de nærmeste årene, og da økonomiplanen er budsjettert i 2009 kroner vil inntektsnivået være omtrent det samme. 2.3 Investeringskompensasjon Kompensasjonstilskuddet for investeringer i skolebygg har utdanningsdirektoratet oppgitt til å bli kr ,-. Rentekompensasjon for sykehjem og omsorgsboliger er beregnet til 11,0 mill basert på en gjennomsnittsrente for 2009 på 6,0 %. 2.4 Integreringstilskudd og introduksjonsstønad For beregning av integreringstilskudd er det lagt til grunn en forutsetning om bosetting av 25 personer i Dette er i tråd med anmodningen fra IMDI. For beregning av introduksjonsstønad er det forutsatt at 13 personer starter i introduksjonsprogram, med gjennomsnittlig 5 måneders stønad i bosettingsåret. 2.5 Rentenivå Å spå rentenivået fremover i dagens urolige finansmarked, er ikke lett. Norges Bank har nettopp satt ned styringsrenten, men renten på våre lån er i større grad avhengig av pengemarkedsrenten. Denne har foreløpig ikke falt på lik linje med styringsrenten, men 3 mnd fremtidig rente (FRA-rente) indikerer et rentefall på 1 % første halvår 2009 (Kilde: DnB NOR markeds). Rådmannen legger med bakgrunn i dette opp til en gjennomsnittlig rente på 6 % på kommunens låneportefølje for 2009, noe som kan sies å være et optimistisk anslag, da snittrenten på porteføljen i oktober 2008 ligger på 7,2 %. 2.6 Lønns- og prisutvikling Etatenes lønnsbudsjetter er beregnet på grunnlag av lønn etter lokale og sentrale oppgjør Økte lønnskostnader som følge av lønnsoppgjør 2009, er budsjettert sentralt og beløper seg til 17,2 mill. Denne lønnsreserven er beregnet med utgangspunkt i alle arter for lønn og sosiale utgifter, og skal være tilstrekkelig til å dekke åtte måneders effekt av et oppgjør på 5 %. Kommunestyret: Lønnsreserven reduseres med kr 3 mill. Prisveksten forutsettes til 3,6 %. Dette er i tråd med hva departementet antar ved beregning av deflatoren. Rådmannen har ikke sett seg i stand til å kompensere ut prisvekst til etatene, noe som medfører en generell innsparing på 6,6 mill. Det forutsettes imidlertid at kommunens egne inntekter økes med tilsvarende prosent. 10

11 2.7 Pensjon Pensjonsordningene finansieres av medlemsavgiften, av arbeidsgivers andel og av avkastning på pensjonsfondene. De ansatte har i mange år blitt trukket 2 % i lønn som medlemsavgift. Arbeidsgivers andel av pensjonskostnadene er i 2009 beregnet av pensjonskassene til å bli 17 % for KLP og 12 % for SPK. I regnskapet er det ikke den innbetalte pensjonspremie som kommer til uttrykk. Pensjonskostnadene som føres i regnskapet består av årets brutto pensjonskostnad minus avkastningen, pluss administrasjonskostnadene (i pensjonskassen) samt effekten av forrige års premieavvik (som enten kan være positiv eller negativ). I tillegg føres effekten av årets premieavvik i regnskapet (og i balansen). Premieavviket for det enkelte år er netto pensjonskostnad minus innbetalt premie. Premieavviket er i sin helhet kostnads-/inntektsført i det regnskapsåret premieavviket har oppstått. Fra og med 2009 vil amortiseringen av premieavviket skje over 15 år, og ikke året etter, slik Nes kommune har praktisert. Dette vil medføre mindre svingninger i premieavviket fremover. For 2009 har KLP varslet et premieavvik på 10 mill (inntektsføres). 2.8 Momskompensasjon Rådmannen ser ikke mulighet til å kunne avsette mva inntektene fra investeringer i 2009 på fond for å finansiere fremtidige investeringer, slik tidligere økonomiplan la opp til. Nye regler fra myndighetene trer i kraft fra Da skal minimum 20 % av mva inntektene fra investeringer gå tilbake til finansiering av investeringer. Prosenten øker til 40 i 2011, 60 i 2012 og 80 i Fra 2014 skal ikke mva refusjon fra investeringer lenger føres i driftsregnskapet, men direkte i investeringsregnskapet. Momskompensasjonen er beregnet å bli: Mva komp drift Mva komp invest Avsetn av mva Bruk av fond Den største delen av fondsbruken (4,1 mill) kommer fra selvkostområder hvor fondsbruken er regelstyrt ift aktivitetsnivå og avgiftsnivå Resultatgrad Kommunen plikter å legge frem et budsjett og en økonomiplan i balanse. Det anbefales i tillegg at det planlegges med en positiv resultatgrad som gjør det mulig å finansiere deler av investeringene over driften og som gjør det mulig å bygge opp visse buffere/reserver for å kunne ta av for fremtidige svingninger og uforutsette hendinger. 11

12 Resultatgrad = Netto driftsresultat/driftsinntekter. Økonomiplanen viser en liten, positiv resultatgrad, men det er fortsatt et stykke igjen til fylkesmannens anbefaling på 2-3 % pr år. Noe som igjen viser at kommunens økonomi forventes å bli trang også i årene som kommer Resultatgrad 0,41 0,60 0,62 1,06 12

13 3 Driftsbudsjett 3.1 Hele Nes kommune Årsbudsjett Nes kommune Endring Hele Nes kommune Budsjett- Rev Bud Regnskap Rev bud 08 Tall i hele 1000 vedtak Oppr bud 09 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter -827 Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 30 Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven 22 Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

14 Tabellen viser det totale driftsbudsjettet for Nes kommune for Både driftsinntektene og -utgiftene viser som tidligere år, en betydelig økning i de nominelle beløpene. Disse endringene er nærmere forklart under de enkelte etater, samt under kapittelet om rammebetingelser. Budsjettet viser en forbedring i brutto driftsresultat fra budsjett 2008 og regnskap 2007, men forbedringen spises opp av økte finansutgifter, dekning av underskudd 2007, redusert fondsbruk og reduserte avskrivinger. En videre forbedring av brutto driftsresultat er ønskelig for å redusere risiko og gi større handlingsrom Økonomiplan Budsjett Økoplan Økoplan Økoplan Økoplan Driftsinntekter Lønn og sosiale utg Andre driftsutg Sum driftsutg Brutto driftsresultat Finansinnt Finansutg Finans res Motpost avskrivinger Netto driftsresultat Bruk av fond Avsetn til fond Resultat etter avsetn Resultatgrad -0,94 0,41 0,60 0,61 1,05 I den økonomiske situasjonen Nes kommune er i, kan ikke rådmannen legg opp til noen aktivitetsøkning utover i økonomiplanperioden. Fokuset vil være på en best mulig ivaretakelse av dagens tjenester. I årene er det lagt opp til å dekke inn underskuddet og de negative fondene fra årsoppgjøret for Det utgjør 3,9 mill pr år i tre år og kommer til uttykk i linjen for avsetning til fond. Kommunen plikter å dekke inn underskuddet innen skal etter planen gi et lite, positivt resultat etter avsetninger. Dette skyldes blant annet helårsvirkning av tiltak som iverksettes høsten 2009 og økte avskrivinger på selvkostområdet (motpost avskrivinger). Videre er det en betydelig forbedring av resultatet i 2012 på grunn av at lån er ferdig nedbetalt og at underskuddet fra 2007 er dekket inn. 14

15 Rådmannen har valgt å ikke disponere de positive resultatene i denne omgang på grunn av stor usikkerhet omkring flere av forutsetningene i økonomiplanen. På den annen side er selv resultatet i 2012 ikke større enn det bør være for å ha et lite slingringsmonn det aktuelle året og for å ha muligheten til å kunne avsette litt til fremtidige investeringer og/eller øvrige reserver. 15

16 16

17 3.2 Sentraladministrasjonen Årsbudsjett Nes kommune Endring Sentraladministrasjonen Budsjett- Rev Bud Regnskap Rev bud 08 Tall i hele 1000 vedtak Oppr bud 09 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer -125 Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 4 Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 4 Resultat ekst. finanstransaksjoner 4 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond 116 Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger 116 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

18 Sentraladministrasjonens andel av det generelle salderingsbehovet må i hovedsak løses ved at proratakuttene iverksatt etter 1. tertialrapport 2008, må videreføres i Konkret gjelder dette 1 årsverk personal, 0,4 årsverk servicetorg, 0,5 årsverk dokumentsenter og 1 årsverk økonomi. I en fra før sparsomt besatt sentraladministrasjon, får kuttene store konsekvenser. I tillegg er Fagforbundets tillitsvalgtressurs kuttet med 10 % stilling. Kontrakten med Bedre kommune for gjennomføring av medarbeiderundersøkelser i kommunen, tatt ut av budsjettet, kr For øvrig er alle mindre kutt som ble innført i 2008-budsjettet, videreført. Dette gjelder konsulenttjenester, telefoniutgifter, overtid, vikarbruk, stillingsannonsering og kontormateriell Driftsutgifter pr virksomhet Driftsutgift pr ansvar Bud vedtak Oppr Bud Rev Bud Regnskap Politisk nivå Sentraladministrasjonen IKT Politisk nivå Formannskapets disposisjonskonto foreslås redusert fra kr til kr (i 2007 ble det regnskapsført kr hittil i år: ). Stortingsvalget er budsjettert med kr , hvilket tar høyde for gjennomføring av valgdag både på søndag og mandag. Sentraladministrasjonen Personalavdelingen som betjener hele kommunen (bortsett fra skole/barnehage som har egen personalavdeling), var i utgangspunktet satt opp med 3 årsverk: 1 rådgiver, 1 personalkonsulent og 1 sekretær. Rådgiverstillingen utgår med dette og avdelingen står igjen med kun 1 personalkonsulent og 1 sekretær. Generelt vil det som kan karakteriseres som drift av personalområdet, herunder spesielt ansettelser, bli prioritert, mens HMS og utvikling av personalområdet vil bli prioritert ned. Servicetorget var i utgangspunktet satt opp med 3,4 årsverk. 0,4 % stilling vil med dette utgå. Da servicetorget ble opprettet for ganske nøyaktig 10 år siden, skjedde dette blant annet på bakgrunn av at kommunen til stadighet ble hengt ut for manglende service overfor innbyggerne. Konsekvensen av å kutte kan bli at innbyggerne opplever lavere servicegrad. En annen effekt av dette er også at saksbehandlerapparatet blir ytterligere belastet. I tillegg vil internettsidene kunne bli skadelidende. Dokumentsenter var i utgangspunktet satt opp med 4,6 årsverk. 0,5 stilling innen post/kopi vil med dette utgå. Dette går ut over utviklingen av hele dokumentsenteret og saksbehandlerne må i større grad besørge trykking av saker selv. Økonomiavdelingen må kutte 1 økonomikonsulentstilling. Konsekvensene er at økonomiavdelingen blir svekket på plan- og budsjettsiden. Dette innebærer videre at den ansatte i controllerstillingen i liten grad får anledning til utøve de funksjoner stillingen var ment å dekke. For personalavdelingen og økonomiavdelingen er det pr i dag ingen løsninger på utfordringen. Når det gjelder servicetorg og dokumentsenter, vil bemanningsressursen bli forsøkt fylt opp gjennom bruk av praksisplasser/ia-kandidater. IKT DGI-utgiftene er økt i takt med volumøkningene innen selskapets leveranser. 18

19 3.3 Skoleetaten - skoler Årsbudsjett Nes kommune Endring Skoleetat eks barnehager Budsjett- Rev Bud Regnskap Rev bud 08 Tall i hele 1000 vedtak Oppr bud 09 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger 98 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 30 Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 30 Resultat ekst. finanstransaksjoner 30 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven 7 Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

20 Rammeendringen fra 2008 til 2009 skyldes i all hovedsak årsvirkningen av lønnsoppgjøret for I tillegg er rammen økt med helårsvirkning av økt timeramme i 2008, prisøkning på skoleskyss, tilbakeføring av proratakutt 1.tertial 08, økninger i tiltak til barn med spesielle behov og skolefrukt i ungdomsskolen. På den annen side er det ikke kompensert for generell prisøkning. Etaten er i tillegg belastet med sin andel av kommunens økte felleskostnader. I opprinnelig rammetildeling var effekten av skolesammenslåinger lagt inn. På grunn av kommunestyrets vedtak om utsettelse av behandlingen av skolestrukturutvalgets utredning, må det foretas en rammeoverføring fra skole til teknisk etat på 1,7 mill kr som var deres forutsatte innsparingspotensial. Samlet gir dette et kostnadsreduksjonsbehov for skoleetaten på 6,9 mill kr. I tillegg er det forutsatt en inntektsøkning på 0,5 mill kr. Inntektsøkning Foreldrebetalingen i SFO foreslås økt med 4 %. Dette vil gi økte inntekter på kr De nye prisene blir: Hel plass kr 2443,- (dagens pris 2 349,-) Deltidsplass kr 1638,- (dagens pris 1 575,-) Maten koster kr 145,- pr mnd og kommer i tillegg. Utgiftsreduksjoner Lønnsbudsjettet utgjør mesteparten av skoleetatens budsjett. Det foreslås å redusere antall lærerstillinger med 14,5 årsverk. Dette tilsvarer en innsparing på 6,9 mill.kr. Konsekvensen er et kvalitetsmessig dårligere tilbud til elevene, samt en mer belastende arbeidsdag for lærerne En mindre del av innsparingen kan tas ved å redusere bruken av vikarer ved korttidsfravær. Fordi planlagt aktivitetsnivå er vanskelig å redusere midt i et skoleår, vil følgene bli at hoveddelen av innsparingen må skje fra 1. august Uten innsparing i vårhalvårets 7 måneder, blir konsekvensen at bemanningen i etaten må reduseres med 31,4 stillinger fra Alternativet er å følge opp skolestrukturutredningen og legge ned/slå sammen skoler fra august Effekten av dette er beregnet til 3,5 mill kr i 2009 fordelt med 1,8 på skoleetaten og 1,7 på teknisk etat. Salderingsbehovet ut over dette blir da på 3,4 mill for Det innebærer en reduksjon av 7,1 årsverk eller 15,3 stillinger med virkning fra Kostnadene per barn i SFO vil sannsynligvis reduseres noe ved sammenslåing av skoler. Det vil innebære at de kommunale utgiftene til SFO også reduseres. Her råder det imidlertid en del usikkerhet fordi en ikke vet hvor mange som heretter vil velge halv plass i stedet for hel, pga at timetallet i skolen øker. Kommunestyret: Rammen til skoleetaten økes med 3 mill for å redusere nedtrekket i lærerårsverk i barne- og ungdomsskolen. 20