Rapport 4: Roar Eilertsen og Stein Stugu. Vikarbyrådirektivet. Fra vondt til verre?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport 4: 2010. Roar Eilertsen og Stein Stugu. Vikarbyrådirektivet. Fra vondt til verre?"

Transkript

1 Rapport 4: 2010 Roar Eilertsen og Stein Stugu Vikarbyrådirektivet Fra vondt til verre?

2 2

3 Forord Rapporten Vikarbyrådirektivet fra vondt til verre? er skrevet av Roar Eilertsen og Stein Stugu i De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte. Rapporten er ferdigstilt medio august før regjeringens forslag til innarbeiding i norsk lov er lagt frem. I arbeidet med rapporten har vi basert oss på EUs direktiv, diverse høringsuttalelser, relevante analyser og kontakt med en lang rekke tillitsvalgte i fagbevegelsen. Vi takker for alle konstruktive innspill i arbeidet med rapporten. For å muliggjøre dette arbeidet har en lang rekke forbund, foreninger og klubber bidratt med økonomisk støtte. Støttearbeidet har vært organisert gjennom Nei til EUs faglige utvalg, og resulterte i bidrag fra fem fagforbund (Industri og Energi, Norsk Transportarbeiderforbund, Handel og Kontor i Norge, EL&IT-Forbundet og SAFE), 16 fagforeninger og 4 klubber i privat og offentlig sektor. Vi benytter anledningen til å takke alle som har støttet prosjektet. Vi håper rapporten vil bidra til et godt grunnlag for fagbevegelsens kamp for fast ansettelse og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår i norsk arbeidsliv. Oslo, august 2010 Roar Eilertsen Stein Stugu 3

4 Innhold Sammendrag Bakgrunn og sammenheng Lisboa-strategien fra Tjenestedirektivet EF-domstolen mot fagbevegelsen Vikarbyrådirektivet Minimumsdirektiv Restriksjoner Begrensninger på midlertidig ansettelser Tariffavtalene begrenser også innleie og midlertidige ansettelser Likebehandling Kravet om likebehandling er ikke absolutt Kapittel III Avsluttende bestemmelser ILOs syn på vikarbyråer Norge har ikke ratifisert ILO-konvensjon nr Hvorfor er økt omfang av utleie av arbeidskraft et problem? Bruken av vikarbyråer har eksplodert Materiale fra Statistisk Sentralbyrå Statistikk fra NHO Service To store bedrifter dominerer en bransje med mange små aktører Mange små bedrifter Bransjevis og geografisk fordeling Noen strukturelle trekk ved sysselsetting gjennom vikarbyråer Bare ungdom? Bare innom vikarbransjen før en får fast jobb? Flertall med bakgrunn fra Norge, men store endringer En useriøs bransje? Hva kjennetegner useriøse bedrifter Mindre bruk av vikarbyråer i Norge enn i resten av Europa

5 9 Blaalidutvalget et vendepunkt LOs krav til endringer for å akseptere Blaalidutvalgets konklusjoner Registreringsordningen for vikarbyråer Kampen for tariffavtale i vikarbyrå Mange tariffavtaler begrenser bruk av vikarbyråer Mulige tiltak for å begrense bruken av vikarbyråer og styrke ansattes rett til fast arbeid Kilder

6 Sammendrag Stortinget vil i løpet av våren 2011 få EUs vikarbyrådirektiv (2008/104/EF) til behandling. Alt tyder på at Regjeringen vil gå inn for at direktivet skal tas inn i norsk lov. Direktivet pålegger EU- og EØS-landene å fjerne alle hindringer for bruk av vikarer og innleid arbeidskraft som ikke er begrunnet i såkalte allmenne hensyn. I siste instans er det EU- / EFTAdomstolen som avgjør hvilke begrensninger dette er. Vikarbyrådirektivet skal stimulere til mer bruk av vikarer og innleid arbeidskraft, og vil kunne tvinge frem endringer av både lov- og tariffbestemmelser som begrenser dette i Norge. Direktivet utfordrer en av grunnpilarene i et anstendig arbeidsliv; retten til fast stilling og forutsigbare lønns- og ansettelsesvilkår. Vikarbyrådirektivet legger til rette for økt bruk av vikarer og innleie. Bedriftene skal i større grad kunne shoppe garantert frisk arbeidskraft akkurat når de trenger den. Flere korttidskontrakter og mer innleie vil undergrave arbeidet for et inkluderende arbeidsliv og gjøre hverdagen for mange arbeidstakere mer utrygg. I dag gjelder i hovedsak de samme stengslene for vikarbruk og innleie av arbeidskraft som for bruk av midlertidige ansettelser (Arbeidsmiljølovens 14.9, og 14.13) Myndighetene har begrunnet dette med at hovedregelen skal være faste ansettelser, og at verken utstrakt bruk av midlertidige ansettelser eller innleie skal undergrave dette prinsippet. Regjeringen hevder at Vikarbyrådirektivet ikke vil tvinge frem endringer av dagens begrensninger i lov- og avtaleverket. Ikke uventet er NHO av stikk motsatt oppfatning, og arbeidsgivernes organisasjon har allerede reist krav om endringer i Arbeidsmiljøloven. Offisielt selges Vikarbyrådirektivet inn som et pålegg om å sikre at vikarer og innleide arbeidstakere får samme lønns- og arbeidsbetingelser som for tilsvarende arbeid i innleiebedriftene. I denne rapporten påvises det at det er høyst uklart om en slik målsetting kan realiseres. Definisjonen av hva innleide arbeidstakere har krav på er særdeles uklar og uthulet i direktivet, det finnes flere unntaksmuligheter og det er uklart hvem som skal sikre at intensjonene etterleves. 6

7 Allerede på slutten av 1990-tallet vedtok ILO en konvensjon (nr. 181) med utgangspunkt i at vikarbyråbransjen 1 var kommet for å bli og at det var nødvendig med regler som sikret et minimum av rettigheter for de som var sysselsatt gjennom vikarbyråer. Der tok man til ordet for en tilsvarende liberalisering av vikarbyråbransjen som det EUs Vikarbyrådirektiv nå gjør. En viss sikring av ansattes rettigheter byttes mot økt aksept for bruken av vikarbyråer. Norge har ikke ratifisert denne konvensjonen. En sannsynlig årsak er at myndighetene mener konvensjonen kolliderer med bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Men det er ingen logikk i at ILO-konvensjonen utgjør et problem, mens EU-direktivet ikke gjør det. Økt bruk av vikarbyråer og innleid arbeidskraft er et stort problem både for fagbevegelsen og den enkelte. Ikke bare fordi vikaransatte ofte får lavere lønn enn de som er direkte ansatt i innleiebedriften, men også fordi vikarer i praksis har færre rettigheter i arbeidslivet og ofte får dårligere opplæring. Bruken av vikarbyråer med stor gjennomtrekk, mange korte arbeidsoppdrag og en arbeidsgiver (vikarbyrået) som mellomledd mellom arbeidstaker og den egentlige oppdragsgiver gjør også at det er svært vanskelig å organisere de ansatte i bransjen. Bruken av vikarbyråer har eksplodert i Norge, spesielt etter liberaliseringen av lovverket i år Man gikk da fra et generelt forbud mot bruk av vikarbyråer (med noen unntak), til at vikarbyråer generelt ble tillatt (med noen unntak). Bruken økte kraftig med høykonjunkturen midt i siste tiår, som falt sammen med EUs østutvidelse. Kombinasjonen høykonjunktur, østutvidelse og et liberalisert regelverk medførte kraftig økning av problemene med sosial dumping. Store deler av vikarbransjen må i dag karakteriseres som useriøs. Som et ledd i kampen mot sosial dumping, vedtok regjeringen i 2008 at det skulle etableres en egen registreringsordning for vikarbyråer. Dette har vist seg og ikke å være tilstrekkelig. Det er i praksis svært vanskelig å få etablert tariffavtaler som dekker ansatte i vikarbyråer. Først i 2010 kom det en midlertidig avtale mellom LO og NHO som kan brukes for hele området. Avtalen er 1 I denne rapporten bruker vi begrepet vikarbyråbransjen selv om vikarbyråer i praksis dekker svært mange bransjer og således ikke er en bransje slik bransje vanligvis brukes som begrep i fagbevegelsen. Vi har også valgt å bruke begrepet vikarbyrå både om direktivet og i omtale av sektoren. Vikarbyrå og vikarbyrådirektiv er et innarbeidet begrep og gir en bedre forståelse av direktivet i forhold til for eksempel det engelske navnet Directive om temporary agency work enn bemanningsdirektivet, som myndighetene forsøker å innarbeide, men som vi mener er tilslørende i forhold til hva det dreier seg om. 7

8 likevel så uklar i forhold til hvordan lønn skal fastsettes at den ikke gir noen garanti for at de som sysselsettes gjennom vikarbyrået får samme lønnsbetingelser som de ville hatt hvis de var direkte ansatt av innleiebedriften. Rapporten avsluttes med et kapittel hvor det ses på mulige tiltak som kan tenkes i forhold til å rydde opp i vikarbyråbransjen og i unødig bruk av vikarbyråer. Nødvendige tiltak kan være: Vetorett for tillitsvalgte i innleiebedriften mot bruk av vikarbyråer. Økt bruk av allmenngjøring og lettere adgang til allmenngjøring av tariffavtaler. Utvidet innsynsrett for tillitsvalgte i innleiebedriften. Forbud mot bruk av vikarbyråer i spesielt utsatte bransjer. Styrking av den offentlige autorisasjonsordningen. Kollektiv søksmålsrett. Flere av disse tiltakene vil det være vanskelig å gjennomføre hvis vikarbyrådirektivet implementeres i Norge. 8

9 1 Bakgrunn og sammenheng Arbeidet med direktivet har foregått i EU-systemet i flere tiår. De første initiativene ble tatt allerede på 1970-tallet, men til tross for mange forsøk lyktes man altså ikke å komme frem til enighet før i Tidligere har det først og fremst vært arbeidsgiverne, og land hvor fagbevegelsen har stått svakt (som England), som har sagt nei til å regulere bemanningsbransjen. Det er derfor fullstendig ulogisk å fremstille Vikarbyrådirektivet som en seier for arbeidstakerne og fagbevegelsen i EU. Det måtte i så fall bety at styrkeforholdet mellom arbeid og kapital har endret seg i arbeidstakernes favør de siste årene. Sannheten er selvfølgelig stikk motsatt. Gjennom flere tiår har organisasjonsgraden i Europa gått nedover og nedover. Den nyliberale bølgen fra rundt 1980, sammen med strukturendringer i økonomien (fra industri til tjenesteyting), har presset fagbevegelsen ut av hele sektorer og redusert dens innflytelsen betydelig. Det er mot dette bakteppet innføringen av Vikarbyrådirektivet må ses. 1.1 Lisboa-strategien fra 2000 På et toppmøte i Lisboa i 2000 ble lederne i EU enige om en strategi for å styrke konkurranseevnen til europeisk næringsliv. I kjent EU-stil lanserte man ambisiøse mål om at man innen 2010 skulle bli verdens mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte region. I 2009 var det nødvendig å skyve på tidspunktet, og nå er målet og strategien gjentatt i planen Europa Et sentralt element i strategien var å øke mobiliteten og skape et mer reelt, felles arbeidsmarked. Arbeidsfolk skal flytte dit det er vekst og jobber, og økt konkurranse om jobbene skal få lønnskostnadene nedover. For, som vanlig, defineres bedre konkurranseevne som lavere lønnskostnader. Selv om det fortsatt er langt mellom mål og resultater, når vi nå skriver 2010, har det likevel skjedd viktige ting i løpet av disse årene. Mens målene om et mer kunnskapsbasert arbeidsliv i stor grad bare figurerer i festtalene, og i praksis er et ansvar som skyves over på hvert enkelt medlemsland, har man på EU-nivå gjennomført flere tiltak som skal styrke mobiliteten i arbeidsmarkedet og bedre konkurranseevnen. De viktigste tiltakene er østutvidelsen, angrepene på nasjonale bestemmelser mot fri flyt av tjenester og faglige rettigheter mot sosial dumping. EU har vedtatt flere nye direktiver som pålegger medlemslandene å fjerne hindringer for en friere flyt av arbeidskraften. De viktigste har vært tjenestedirektivet, yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og nå Vikarbyrådirektivet. I tillegg har EF-domstolen, gjennom fire dommer i 2007/08 (Laval-, Viking 2 Se Dag Seierstads artikkel Big business as usual, Klassekampen

10 Line-, Rüffert- og Luxembourg-dommen) omdefinert utstasjoneringsdirektivet fra å være et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv (mer om dette nedenfor). Med øst-utvidelsen har mange millioner arbeidsløse eller underbetalte arbeidere fra de nye medlemslandene i øst i teorien fri tilgang til arbeidsmarkedene i Vest-Europa. For mange ligger det hjemlige lønnsnivået på % av det som de kan få i for eksempel skandinaviske land. For europeisk fagbevegelse har dette representert en formidabel utfordring. På den ene siden har man avvist en reaksjonær steng grensene-politikk. På den andre siden prøver man å hindre at åpning av grensene fører til en omfattende bølge sosial dumping og angrep på faglige rettigheter i Vest- Europa. Parolen har vært at utenlandske arbeidere er velkomne, men at de skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som det som er vanlig i det landet og den bransjen de kommer til. For å få til dette, har det blitt stilt krav om en aktiv politikk fra myndighetene mot sosial dumping. I Norge har regjeringen fulgt opp flere, men ikke alle, av fagbevegelsens krav om et regelverk som skal hindre sosial dumping. Det mest kraftfulle virkemidlet er loven om allmenngjøring av tariffavtaler, som ble innført da EØS-avtalen ble inngått i Med den kan myndighetene bestemme at det er ulovlig å lønne noen under gjeldende tariffsatser innenfor bestemte bransjer. Men både prosedyrene for å få til et slikt vedtak, og den presise definisjonen av hva som er gjeldende tariffsats, har vist seg å være utrolig kronglete og tungvinte. I tillegg har EUs tjenestedirektiv og dommene fra EF-domstolen innskrenket landenes muligheter for å identifisere og hindre sosial dumping. Et Vikarbyrådirektiv, som vil bidra til å svekke organisasjonsgraden og fagbevegelsens innflytelse i arbeidslivet ytterligere, vil gjøre situasjonen enda vanskeligere. All erfaring viser at lover og regler i arbeidslivet stort sett bare etterleves der hvor det er en oppegående fagbevegelse og aktive tillitsvalgte som kan fungere som vaktbikkjer. 1.2 Tjenestedirektivet EUs tjenestedirektiv ble en del av norsk lov høsten Direktivet ble til etter en lang og intens dragkamp innad i EU-systemet, og etter først å ha blitt avvist av EU-parlamentet. En noe endret, men mest sminket, versjon gikk igjennom ved andre gangs behandling. Ånden i direktivet er at arbeidstakere fra lavlønnsland (i øst) fritt skal kunne bruke lav lønn (fra opprinnelseslandet) som konkurransefortrinn for å få jobb i høykostland (i vest). På denne måten vil arbeidsvandring presse ned lønnskostnadene i Vest-Europa og gjøre regionen mer konkurransedyktig. For vesteuropeiske arbeidere, som må leve med et høyt kostnadsnivå, blir konsekvensene at de enten blir utkonkurrert og mister jobben eller må gå ned i lønn. Av særlig disse grunnene var europeisk fagbevegelse sterke motstandere av det såkalte opprinnelseslandsprinsippet i Tjenestedirektivet. Ideen om at øst-arbeidstakerne skulle arbeide på hjemlandets 10

11 lønnsnivå skapte voldsomme reaksjoner. I den endelige direktivteksten ble opprinnelseslandbegrepet tatt ut. Etter vår mening består likevel det meste av realitetene. I Norge måtte Arbeiderpartiet kjøre over sine regjeringskollegaer SV og Senterpartiet for å få direktivet inn i norsk lov. Med ti mot ni stemmer bestemte regjeringen seg for å fremme saken for Stortinget, og der fikk den selvsagt også støtte fra Høyre og Frp. Direktivets formål er å bidra til økt handel med tjenester over landegrensene. Handel med tjenester vil i praksis bety at mennesker skal reise til andre land og arbeide der. Direktivets oppgave er å legge sterke begrensninger på landenes muligheter til å regulere grenseoverskridende arbeid. Det er særlig adgangen til å regulere korttidsarbeid (midlertidig tjenesteyting) over landegrensene som er innskrenket. Firmaer som er registrert i ett land trenger ikke å søke om tillatelse for å sende arbeidstakere til andre land, de trenger ikke registrere seg der de kommer, ha kontoradresse eller en ansvarlig representant i landet. Mangelen på oversikt og kontroll vil gjøre at fagbevegelsens kamp for tariffbestemte lønns- og arbeidsforhold for alle blir mye vanskeligere. 1.3 EF-domstolen mot fagbevegelsen Etter mer enn 20 års behandlingstid vedtok EU i 1996 det såkalte utstasjoneringsdirektivet. Det ble sett på som en viktig seier for fagbevegelsen, og slo fast at arbeidstakere som midlertidig arbeider i et annet land (var utstasjonert der) skal ha samme vilkår som hjemlandets arbeidere. Direktivet er uklart på hva som skal defineres som samme vilkår, særlig når det gjelder lønn, men har likevel blitt sett på som et prinsipielt vern mot sosial dumping. I tillegg har direktivet blitt oppfattet som et såkalt minimumsdirektiv. Det vil si at medlemslandene stod fritt til å fastsette regler som gir utstasjonerte arbeidstakere bedre rettigheter enn det minimum som direktivet fastsetter. Ved behandlingen av tjenestedirektivet var det klart at man her lanserte et prinsipp (opprinnelsesland-) som stod i direkte motstrid til utstasjoneringsdirektivets vern mot sosial dumping. I fortalen til tjenestedirektivet het det riktignok at der hvor de to direktivene kolliderte, skulle utstasjoneringsdirektivet ha forrang. Euro-LO tok dette som forsikring god nok for å støtte den endelige versjonen av tjenestedirektivet. Kritikerne påpekte at mangelen på kontroll og oversikt over hvem som til enhver tid arbeider hvor, i stor grad ville gjøre dette til en verdiløs formalitet. Bedre ble det ikke når EF-domstolen høsten 2007 og våren 2008 kom med flere dommer som representerte en fundamental nytolking av utstasjoneringsdirektivet. Før dommene var den vanlige oppfatningen at utstasjoneringsdirektivet sikret at regler mot sosial dumping var sidestilt reglene for fri flyt av tjenester og arbeidskraft. Konsekvensen av dommene er at nasjonale regelverk mot sosial dumping er underlagt og underordet fri flyt. 11

12 I den såkalte Rüffert-dommen, hvor myndighetene i en tysk delstat hadde bestemt at utenlandske bygningsarbeidstakere skulle ha samme vilkår som i gjeldende tariffavtale, mente domstolen at dette gikk lenger enn det teksten i utstasjoneringsdirektivet ga adgang til. Man viste til at tariffavtalen var bedre enn den lovbestemte minstelønna i Tyskland, og slo fast at man ifølge utstasjoneringsdirektivet ikke kunne gå lenger enn det lovbestemte minimum. Helt overraskende (i alle fall for store deler av europeisk fagbevegelse) ble altså direktivet tolket som et maksimumsdirektiv, som betyr at det ikke er lov å pålegge bedre betingelser enn de som uttrykkelig er nevnt i direktivteksten. Rüffert-dommen har i etterkant ført til at norske NHO har brakt en sak inn for ESA (overvåkingsorganet for EØS-avtalen). Her påstår man at offentlige innkjøpere ikke lenger kan forlange at leverandører må ha tariffavtale med sine ansatte, eller betale lønn i tråd med tariffavtalen, fordi tariffavtalene dekker mer enn de minimumskrav som står nevnt i direktivet. Man har tatt signalet fra domstolen: Der hvor indre markedsmålsettingene om fri flyt av arbeidskraft kolliderer med bestemmelser som verner arbeidstakernes rettigheter, skal markedshensynet telle mest. Indirekte følger NHO opp et annet signal fra Rüffert-dommen. Konsekvensen av EU-domstolens kjennelse er at ILO-konvensjon nr. 94 er uforenlig med EU-retten. Denne konvensjonen, som også Norge har ratifisert, gir offentlige myndigheter rett til å kreve at leverandører til offentlig sektor skal ha inngått tariffavtale med sine arbeidstakere. Konvensjonen er et sentralt virkemiddel for samfunnet og fagbevegelsen i kampen mot sosial dumping. EU-domstolens kjennelse setter i praksis ILO-konvensjon nr. 94 til side. Prioriteringen av markedsfrihetene ble gjentatt i tre andre saker som var oppe til doms på denne tiden. Viking Line-saken handlet om et finsk rederi som ville tvinge sjøfolkene på sine ferger over på en mye dårligere, estisk tariffavtale. Det internasjonale transportarbeiderforbundets kamp mot dette ble i praksis dømt ulovlig. Riktignok anerkjenner dommen i prinsippet streikeretten, men vilkårene for at en streik skal være lovlig blir tolket så rigid at de blir svært vanskelige å etterleve. Svensk bygningsarbeiderforbunds kamp for at latviske arbeidere skulle ha svensk tariff når de arbeidet med å sette opp en skole utenfor Stockholm (Laval-saken) ble også dømt som ulovlig. I begge tilfeller blir det lagt sterke begrensninger på fagbevegelsens rett til aksjoner (boikott og blokade) fordi de hindret den fri flyten av arbeidskraft. Man viste også til at i begge disse sakene var det inngått tariffavtaler; hhv estisk og latvisk. I praksis støttet EF-domstolen dermed det omstridte opprinnelseslandprinsippet. I den såkalte Luxembourg-dommen fikk ikke staten Luxembourg medhold i at ordnende lønns- og arbeidsvilkår (krav om tariffavtaler) kan begrunnes i hensynet til lov og orden i samfunnet. Luxembourgs myndigheter hadde vist til en unntaksbestemmelse som ofte finnes i EU-direktivene, og som gir landene adgang til å innføre reguleringer dersom offentlig ro og orden er truet. EF-domstolen slo fast at retten til fri flyt av arbeidskraft var viktigere enn hensynet til ordnede forhold i arbeidslivet. Tiltak som Luxembourg mente var helt nødvendig for å sikre lik behandling av utenlandske 12

13 tjenesteytere med arbeidere fra Luxembourg, slik som tilgjengelig skriftlig ansettelseskontrakt, indeksering av lønninger i tråd med kostnadsutviklingen, reguleringer av deltidsarbeid, respekt for kollektive avtaler samt at tjenesteytende selskap skulle ha en representant i landet ble dømt ulovlige fordi de ikke eksplisitt kan begrunnes med utstasjoneringsdirektivet. I praksis forbyr EU-domstolen krav om at utenlandske bedrifter skal underlegges de samme tariffkrav som stilles til bedrifter tilhørende i det landet arbeidet skal utføres. Når vi ser på konsekvensene av de 4 dommene er de uttrykk for samme type tenkning som vi ser både med Tjenestedirektivet og det omstridte Cassis de Dijon 3 -prinsippet, dvs. at varer som er godkjent i et EU-land automatisk skal godkjennes i andre. For å presse fram liberalisering av regelverket i det enkelte EU/EØS-land vedtar EU et regelverk som er mer liberalistisk for utenlandske tjenesteytere, arbeidskraft eller varer. Det legges opp til en rettsorden som diskriminerer innenlandske vareprodusenter og tjenesteytere, og landene presses til en liberalisering av eget regelverk i tråd med det de mest liberale landene har gitt sine produsenter og tjenesteytere. På denne måten etableres en nedadgående spiral i forhold til opparbeidede faglige rettigheter. De fire dommene er i sum et alvorlig tilbakeslag for europeisk fagbevegelse, og et av EFS (Euro-LO)s viktigste arbeidsområder nå er å få styrket utstasjoneringsdirektivet, for om mulig å få ryddet opp i noen av de negative konsekvensene dommene har skapt.. 3 Cassis de Dijon er en fransk solbærlikør. Tyskland forsøkte å stanse salg av likøren i det tyske markedet med henvisning til at alkoholprosenten var for lav til at den kunne godkjennes som likør i Tyskland. Dette ble avvist av EU-domstolen og Tyskland ble pålagt å godkjenne salg av likøren. 13

14 2 Vikarbyrådirektivet I november 2008 vedtok EU et nytt direktiv om bemanningsselskaper - oftest omtalt som Vikarbyrådirektivet. Direktivet er innenfor området for EØS-avtalen, og dermed må Norge bestemme seg for om det også skal bli norsk lov. Stortinget kan bruke EØS-avtalens åpning for å legge ned veto. Hvis ikke, er fristen for implementering 5. desember Sannsynligvis vil saken komme til behandling i Stortinget i vårsesjonen Allerede i direktivets formålsparagraf (Artikkel 2) formuleres hovedmålsettingen klart 4 : ved at anerkende vikarbureauer som arbejdsgivere samtidig med, at der tages hensyn til behovet for at etablere passende rammer for anvendelsen af vikararbejde med henblikk på at bidrage effektivt til at skabe arbejdspladser og til å udvikle fleksible former for arbejde. Riktignok innledes artikkelen med at direktivet har til formål å beskytte vikaransatte og forbedre vikararbeid ved å sikre at prinsippet om likebehandling gjelder for vikaransatte (mer om dette nedenfor). Direktivet er et godt eksempel på det som i EU-sjargongen omtales som flexicurity. På papiret forsøker man å forene næringslivets krav om mer fleksibilitet med fagbevegelsens krav om akseptable lønns- og ansettelsesvilkår. I praksis viser det seg igjen og igjen at tiltakene er preget av mye flex og lite security. Vikarbyrådirektivet målbærer høyresidas politiske målsetting der de hevder at økt fleksibilitet i seg selv vil skape flere arbeidsplasser. Et lite blikk ut i en kriserammet verden gir ingen holdepunkter for at land med få reguleringer og mye liberalisme har lavere arbeidsløshet og gjør livet bedre for arbeidstakerne. Arbeidsløsheten i land som USA og England er nå like høy som i andre, sammenlignbare land, lønningene er lavere og fattigdommen blant de som faller utenfor er enda mer omfattende. I Norge har vi som nevnt klare begrensninger på bedriftenes adgang til å leie inn arbeidskraft fra vikarbyråer (AML 14.9 og 14.12). Bakgrunnen er et ønske om at arbeidstakere i størst mulig grad skal ansettes i faste stillinger, og at de skal sikres forutsigbarhet i arbeidsforholdet. Til tross for dette avviket fra den liberalistiske resepten er sysselsettingen høyere og arbeidsløsheten lavere i Norge enn i de fleste land uten reguleringer. En drøfting av om disse begrensingene kan videreføres, er et sentralt poeng i denne rapporten. Men først skal vi se nærmere på de viktigste bestemmelsene i direktivet. 4 I rapporten er alle sitater fra direktivteksten hentet fra den offisielle, danske oversettelsen. For at det ikke skal oppstå diskusjoner om eventuelle feil i oversettelsen, er sitatene konsekvent gjengitt på dansk. 14

15 2.1 Minimumsdirektiv Vikarbyrådirektivet er et såkalt minimumsdirektiv (artikkel 9). Det betyr at EU/EØS-landene formelt kan vedta strengere regler for beskyttelse av vikaransatte. Men eventuelle regler må alltid gennemføres i overensstemmelse med traktatens bestemmelser om fri utveksling av tjenesteydelser og fri etableringsret (som det heter i fortalens punkt 22). I praksis er dette en svært streng begrensning, hvor traktatenes og Tjenestedirektivets regler for fri flyt har forrang. Vikarbyrådirektivet er delt inn i tre kapitler: Kapittel 1 Generelle bestemmelser (artikkel 1-4) Kapittel 2 Arbeids- og ansettelsesvilkår (artikkel 5-8) Kapittel 3 Avsluttende bestemmelser (artikkel 9-14). I det følgende skal vi knytte kommentarer til innholdet i kapittel for kapittel. 2.2 Restriksjoner I kapittel 1 er, som allerede nevnt, artikkel 2 direktivets formålsparagraf. Artikkel 1 definerer anvendelsesområdet og artikkel 3 er en oppramsing av definisjoner. Den viktigste bestemmelsen i kapittel 1 er artikkel 4. Den setter opp vilkårene for restriksjoner på, eller forbud mot, vikararbeid. I artikkel 4 nr. 1 heter det: Forbud mod og restriktioner i anvendelsen af vikararbejde kan kun begrundes i almene hensyn til især beskyttelse af vikaransatte og krav til sundhed og sikkerhed på arbejdspladsen eller i behovet for at sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbrug. Det er denne bestemmelsen som er anstøtssteinen i forhold til det norske lovverket. I artikkel 4 nr. 2 og 3 pålegges både medlemsstatene og arbeidslivets parter å gå igjennom alle lover og avtaler og fjerne det som måtte være av hindringer for bruk av vikararbeid. I artikkel 4 nr. 2 heter det: Senest den 5. desember 2011 tager medlemsstaterne efter høring av arbejdsmarkedets parter i overenskomster med national lovgivning, kollektive overenskomster og praksis eventuelle restriktioner og forbud vedrørende anvendelsen af vikararbejde op til revision for at afgøre, om de er begrunnet ut i fra de hensyn, der er anført i stk. 1. Artikkel 4 nr. 3 lyder: 15

16 Hvis sådanne restriktioner og forbud er fastsat i kollektive overenskomster, kan den i stk. 2 omhandlede revision udføres av de arbejdsmarkedsparter, der har forhandlet den relevante overenskomst. I artikkel 4 nr. 5 slås det fast at man har tiden frem til 5. desember 2011 på seg til å gjennomføre nødvendige revideringer. Direktivet pålegger med andre ord både myndigheter og partene i arbeidslivet å fjerne alle hindringer for bruk av vikararbeid (som ikke er begrunnet i tvingende, allmenne hensyn) i både lover og tariffavtaler. Dette kan etter vårt syn få store konsekvenser for norske lover og avtaler. 2.3 Begrensninger på midlertidig ansettelser Vikarbyrådirektivet handler i bunn og grunn om reglene for innleie og midlertidige ansettelser i arbeidslivet. Både i norsk og europeisk arbeidsliv har spørsmålet om faste versus midlertidige ansettelser vært et sentralt stridstema i flere tiår. Viktigheten av prinsippet om fast ansettelse omtales grundigere i kap. 3. I Norge var Blaalid-utvalget, som kom med sin innstilling i 1998, et vendepunkt for liberalisering av arbeidsmarkedspolitikken (se kap. 8). Der foreslo man at det statlige monopolet på arbeidsformidling skulle oppheves, og at det skulle gis en generell adgang til utleie av arbeidskraft fra private bemanningsselskaper. Politikerne fulgte i all hovedsak opp forslagene, og nye lovregler kom på plass i Men etter press fra fagbevegelsen ble åpningen for privat arbeidsformidling balansert av bestemmelser i Arbeidsmiljøloven om begrensninger i adgangen i midlertidig ansettelser. De sentrale bestemmelsene finner vi i Arbeidsmiljølovens 14.9, og I Arbeidsmiljølovens 14.9 slås det fast at midlertidige ansettelser bare kan skje Når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Ved vikariater, for å erstatte bestemte personer i deres fravær Ved praksisarbeid For deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Nav, og For idrettsutøvere. Idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. Hovedregelen i 14.9 setter med andre ord klare grenser for bruk av midlertidig ansettelser. I Aml slås det fast at kravene til innleie fra vikarbyråer er de samme som for midlertidig ansettelser. Som hovedregel er det med andre ord like 16

17 klare grenser for vikarbyråbransjens virkeområde som for bruk av midlertidig ansatte. I paragrafens 2. ledd gis det riktignok åpning for at partene (arbeidsgiver og tillitsvalgte) kan inngå avtale om tidsbegrenset innleie også innenfor bedriftens normale virksomhetsområder. Kravet er at de tillitsvalgte da må representere flertallet innenfor den arbeidstakerkategorien innleien gjelder, og fagforeningen har vetorett. I Arbeidsmiljølovens reguleres adgangen til å leie ut arbeidskraft fra bedrifter som ikke er vikarbyråer (bedrifter imellom). Også her er det klare begrensninger. Begrunnelsen for Amls har hele tiden vært at man vil hindre at reglene som begrenser adgangen til midlertidig ansettelser blir omgått ved å bruke vikarbyråer som mellomledd. I et EØS-notat fra regjeringen (datert ) skriver Arbeids- og administrasjonsdepartementet: Midlertidig ansettelse og innleie er alternative måter å løse et midlertidig behov for arbeidskraft på. For å unngå en vridning fra midlertidig ansettelse til innleie og for å unngå omgåelse av formålet med reglene om midlertidig ansettelse, er vilkårene de samme. En annen måte å omgå begrensningene på midlertidig ansettelser er via entrepriser/ outsourcing. Også denne problemstillingen ble drøftet i stortingsproposisjonen som åpnet for privat arbeidsformidling (Ot.prp. 70 ( )). I kap i proposisjonen heter det Utleie av arbeidskraft avgrenset mot entreprise Strekpunktene nevnt nedenfor er momenter i vurderingen av om det foreligger entreprise eller utleie av arbeidskraft. I utgangspunktet er det entreprise når: ledelsen av arbeidet er hos entreprenøren og ikke hos oppdragsgiver, antall arbeidstakere som nyttes på oppdraget er uvedkommende for oppdragsgiver, det er avtalt en fast pris, oppdraget er klart avgrenset, entreprenøren har et selvstendig ansvar for resultatet, og entreprenøren nytter egne materialer og verktøy. Forhold som peker i retning av utleie av arbeidskraft er når: oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet, et bestemt antall arbeidstakere er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, det er fastsatt en timepris eller timeavhengig pris, det er ubestemte eller kun skisserte arbeidsoppgaver, oppdragsgivers materialer og verktøy nyttes under oppdraget. oppdragsgiver beholder ansvaret for det utførte arbeid, og entreprenøren nytter egne materialer og verktøy. I tillegg til ovenstående momenter vil også selve formålet med lovforbudet være et viktig tolkningsmoment. Det vil nødvendigvis oppstå enkelte tvilstilfeller hvor 17

18 det kan by på problemer å konstatere om et oppdrag er en entreprise eller utleie av arbeidskraft. Til tross for denne forholdsvis grundige gjennomgangen, unnlot man den gang å gjøre noe effektivt med problemet. Mens Aml prøver å forhindre at vikarbyråene skal kunne brukes til å omgå begrensningene mot midlertidige ansettelser, ble det ikke tatt inn tilsvarende bestemmelser som setter effektive grenser for bruk av entrepriser. Resultatet er at bruken av outsourcing brer mer og mer om seg, og at mange arbeidstakere blir gående på usikre kontrakter og uten å få fast ansettelse i de bedriftene de faktisk arbeider. Gjennom outsourcing kjøper innleiebedriften seg fri seg fra arbeidsgiveransvaret og forpliktelsene om å tilby fast ansettelse til personer som har gått lenge på midlertidige kontrakter. I Arbeidsmiljølovens 14.9 (5) heter det: Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a og b, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Siden bedriftene som kommer inn som underentrepenører arbeider på tidsavgrensede kontrakter, blir arbeidstakerne ofte kasteballer som flyttes rundt fra bedrift til bedrift. Bondevik II-regjeringen foreslo i 2005 å fjerne begrensningene mot midlertidige ansettelser / innleie fra vikarbyråer: Forslaget ble trukket av den rødgrønne regjeringen etter valgseieren høsten 2005, og retretten ble oppfattet som en viktig seier for fagbevegelsen. Spørsmålet nå er om Vikarbyrådirektivet påtvinger Norge de liberaliseringene som fagbevegelsen, regjeringen og det rødgrønne flertallet ikke vil ha. 2.4 Tariffavtalene begrenser også innleie og midlertidige ansettelser Både i Verkstedoverenskomsten, overenskomsten for byggfagene og en rekke andre tariffavtaler (se kap. 12) er det bestemmelser som begrenser bruken av innleie / vikarer. De kan for eksempel pålegge arbeidsgiver i innleiebedriften å drøfte (i Byggfag; forhandle) med fagforeningen før innleie finner sted. I flere tariffavtaler pålegges arbeidsgiverne å dokumentere at de innleide har lønns- og arbeidsvilkår på linje med gjeldende tariffavtale. Disse bestemmelsene gjør fagforeningene til viktige aktører i innleiesaker, og fungerer i praksis som en ytterligere forsterkning av restriksjonene mot bruk av midlertidige og vikarer i disse delene av norsk arbeidsliv. Byggoverenskomsten krav om forhandlinger er åpenbart sterkere enn en formulering om drøftingsrett, og bør kunne tolkes som et krav om enighet mellom partene. Tilsvarende har fagforeningene innen flere 18

19 andre tariffområder (elektrikere, heismontører, NNN, transport m.fl.) avtalebestemmelser som stiller dem i posisjon til å blokkere innleie. Kombinasjonen av lov- og tariffbestemmelser er avgjørende for å kunne holde omfanget av korttidsinnleie og vikarbruk på et lavest mulig nivå i Norge. Til tross for disse bestemmelsene har omfanget økt (se kap. 4 og 5). Vikarbyrådirektivet kan gjøre at situasjonen blir enda vanskeligere. Vikarbyrådirektivet kan som nevnt føre til at Norge pålegges å fjerne i Arbeidsmiljøloven. Partene i arbeidslivet vil bli pålagt å fjerne alle bestemmelser i tariffavtalene som begrenser bruken av vikararbeid. I et høringsbrev fra NHO ( ) kreves det at Dagens lovmessige begrensninger i adgangen til å benytte midlertidig arbeidskraft må oppheves. Aml er etter NHOs oppfatning i strid med artikkel 4. Det finnes ikke allmenne hensyn som skulle tilsi opprettholdelse av dette regelverk. Opprettholdelse av sistenevnte bestemmelse (Aml 14.12, vår merknad) ville innebære en ulovlig restriksjon. I en artikkel i Ukeavisen Ledelse ( ) følger en av NHOs EUeksperter, advokat Henrik Munthe, opp med følgende synspunkt: Denne koblingen mellom innleie og vilkår for midlertidig ansettelse er en åpenbar restriksjon i direktivets forstand. Men regjeringen er ikke enig. I EØS-notatet (av ) konkluderer Arbeids- og administrasjonsdepartementet helt motsatt: Det legges derfor til grunn at de norske regler som begrenser adgangen til bruk av innleid arbeidskraft er i overensstemmelse med artikkel 4 i direktivet. I Fafo-notat 2010:08 (Bemanningsdirektivet. Om mulige konsekvenser for norsk rett) er man noe mindre kategorisk. I oppsummeringen heter det: Kun restriksjoner som kan rettferdiggjøres etter læren om tvingende allmenne hensyn, kan opprettholdes. Det er noe usikkert om denne bestemmelsen vil få betydning for norske reguleringer. Utgangspunktet er at det ser ut som at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i norsk rett, men her kan fremtidig praksis fra EU- /EFTA-domstolen gi et annet resultat. Både regjeringen og Fafo legger vekt på argumentet om at de norske begrensningene for vikarbruk er identiske med reglene som begrenser bruk av midlertidig ansatte. Dette, mener man, gjør at reglene bør kunne komme inn i kategorien tiltak som skal forhindre misbruk og tiltak som skal beskytte arbeidsmarkedet, jfr. formuleringene i artikkel 4 nr. 1. De viser også til at det i fortalen til direktivet (punkt 15) slås fast at faste ansettelser er den alminnelige form for ansettelsesforhold. I sum hevder man at dette burde tilsi at de norske reguleringene er innenfor direktivets rammer. I Fafo-sitatet (ovenfor) berøres etter vårt syn et avgjørende poeng ved rettstilstanden og -utviklingen i EU på dette området. Direktivene er som 19

20 regel kompromisser, og de utformes ofte uklart og tvetydig. Dermed blir det opp til EU-/EFTA-domstolen å avgjøre hva som er lov og ikke lov både i EU og i Norge. Saker mot Norge behandles i EFTA-domstolen, og den dømmer i alle relevante sammenhenger helt i tråd med dommene fra EUdomstolen. Som allerede nevnt, har retningen på dommene herfra vært helt entydig de siste årene. Norske myndigheter har en lang historie med å fremstille EU-direktivene som mindre utfordrende for norske lover og regler enn det som senere viser seg å bli tilfellet. Helt siden EØS-avtalen ble inngått i 1994 har problemene med kontroversielle EU-direktiver blitt underkommunisert (jfr. sakene om videreføring av Vinmonopolet, hjemfallsrett for kraftrettigheter, differensiert arbeidsgiveravgift, tjenestedirektivet, datalagringsdirektivet, m.fl.). Like sikkert er det at Fafo argumenterer på omtrent samme måte i sine utredninger. Man understreker at mye er usikkert, men konkluderer stort sett med at norske lover og regler høyst sannsynlig vil stå seg i forhold til de nye direktivene. Alternativt legges det vekt på at eventuelle problemer vil komme uansett. Direktivene ses på som konkretiseringer av gjeldende EU-rett, hentet fra det overordnende traktatregelverket. Så lenge EØSavtalen består, vil vi være underlagt det samme regelverket uansett. Bortsett fra at dette reiser interessante spørsmål ved direktivenes plass i EU-systemet (har de ingen egenverdi?), stiller en slik tilnærming hele reservasjonsretten i EØS-avtalen i et underlig lys. Logikken ender jo opp med at det i realiteten ikke finnes noen reservasjonsrett. Da bør man kanskje si det rett ut? NHO, på sin side, vet at det i stadig større grad er domstolene som har siste ordet i alle spørsmål det ikke er enighet om. De passer derfor på at alle viktige interessekonflikter blir kjørt inn i rettssystemet, for til slutt å anke dem inn for ESA / EFTA-domstolen. Vikarbyrådirektivet blir nok et område hvor makt over lov- og regelutvikling overføres fra det norske samfunnet til EF-/EFTA-domstolen. Som en del av handlingsplanen mot sosial dumping kom norske myndigheter i 2008 med et registreringspåbud for alle bemanningsforetak. For å kunne operere lovlig i bemanningsbransjen i Norge kreves det at foretakene registrerer seg i et register i Arbeidstilsynet. Vikarbyrådirektivet tillater at landene har registreringsordninger, men slike ordninger kan ikke være av en slik karakter at de hindrer den frie flyten av tjenester. I den norske ordningen kreves det blant annet at utenlandske foretak skal ha oppnevnt en fast representant, med fast forretningsadresse i Norge. Dette er et krav som er klart i strid med bestemmelser i Tjenestedirektivets regler for fri flyt av tjenester. Selv om Tjenestedirektivet ikke gjelder for bemanningsbransjen, er reglene der utledet av de overordnede traktatbestemmelsene om fri flyt av tjenester. Vikarbyrådirektivet er utledet av det samme traktatverket, og det er derfor grunn til å tro at en tilsvarende tolkning vil bli lagt til grunn også her. I Fafo-notatet heter det: EU-kommisjonene har uttalt av krav om stedlig representant er i strid med tjenestereglene. Etter kommisjonens mening vil det være tilstrekkelig å peke ut en 20

Rapport 4: 2010. Roar Eilertsen og Stein Stugu. Vikarbyrådirektivet. Fra vondt til verre?

Rapport 4: 2010. Roar Eilertsen og Stein Stugu. Vikarbyrådirektivet. Fra vondt til verre? Rapport 4: 2010 Roar Eilertsen og Stein Stugu Vikarbyrådirektivet Fra vondt til verre? 2 Forord Rapporten Vikarbyrådirektivet fra vondt til verre? er skrevet av Roar Eilertsen og Stein Stugu i De Facto

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Høringsfrist 10.desember 2010

Høringsfrist 10.desember 2010 Vedtatt i EU i 2008 Må implementeres før desember 2011 Hensikten med direktivet er å lette forholdene for bemanningsselskapene/vikarbyråer i arbeidsmarkedet Høringsfrist 10.desember 2010 Vikarbyrådirektivet-

Detaljer

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013 Nye regler om innleie Karen Sophie Steen oktober 2013 Vikarbyrådirektivet Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Lovendringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ble vedtatt i juni 2012,

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

Høringssvar 26.oktober.2010

Høringssvar 26.oktober.2010 Høringssvar 26.oktober.2010 Gjennomføring av vikarbyrådirektivet i norsk rett EL & IT Forbundet har mottatt LOs høringsbrev av 20. september 2010. Vi har behandlet saken og vil her gi våre merknader og

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett Nye regler om innleie av arbeidstakere Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett DAGENS TEMA 1. Nye regler som følge av Vikarbyrådirektivet 2. Når kommer reglene til anvendelse? 3. Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift?

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? KS Bedriftenes møteplass 2013 Quality Expo Hotel, Fornebu 9. april 2013 Advokat Hanne Lyngstad Solberg, KS Advokatene Vikarbyrådirektivet skapte reaksjoner

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte 3 Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller bemanningsselskap omfattet av overenskomsten i innleiebedriften og skal ha lønns- og

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte

Innleie. en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie en veileder for innleide og tillitsvalgte 3 Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller bemanningsselskap omfattet av overenskomsten

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Innleie ikke bare bare Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Tema/avgrensninger - Innleie - intro - Innleie fra bemanningsselskap vs. fra produksjonsbedrift - Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

Innst. 325 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 69 S (2011 2012)

Innst. 325 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 69 S (2011 2012) Innst. 325 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 69 S (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013 Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Agenda for dagen Innledning Hva er nytt og hva er ikke? Likebehandlingsprinsippet Tilgang til felles

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET Implementering av vikarbyrådirektivet Foreløpig utgave desember 2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Om veilederen side 3 2. Reglene gjelder kun ved innleie fra

Detaljer

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet Vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Hva er egentlig likebehandlingsprinsippet? Innleie: Samme som midlertidig ansettelse Regulert i 14-12 Likebehandlingsprinsippet: For den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Noen kommentarer til FAFO og Stein Evju. Noe er vi enig om. Unntaket for arbeidsrett

Noen kommentarer til FAFO og Stein Evju. Noe er vi enig om. Unntaket for arbeidsrett Noen kommentarer til FAFO og Stein Evju På oppdrag fra LO har FAFO gitt ut et notat, Tjenestedirektivet og arbeidsretten. Kommentarer til De Factos notat Er garantier nok. Notatet fra FAFO er skrevet av

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor?

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Fafo Østforum seminar 27. mars 2007 Innledning ved Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 Vedtak i LO 20.11.06 innstilling til sekretariatet om å

Detaljer

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser og omfang

Vikarbyrådirektivet Konsekvenser og omfang Vikarbyrådirektivet Konsekvenser og omfang Hvordan vil direktivet berøre anleggsbransjen? Advokat (H) Nicolay Skarning Leder av Kvales arbeidslivsavdeling I. Hva er vikarbyrådirektivet? Temaene i dag II.

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Org.nf C;(g.n,o. ; NO 955 600 436 MVA MOTTATT 6 SEPT 2010. ARBUSuiPARTEMENTET

Org.nf C;(g.n,o. ; NO 955 600 436 MVA MOTTATT 6 SEPT 2010. ARBUSuiPARTEMENTET - NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEG1ANENTERPRISE Po; 5e5 se Posro/Arktess Postboks 5250 Majorstuen NO-0303 Oslo Norway Tariffnemnda Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 4:11ress M%Cdelthuns

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven 1 Endringer i arbeidsmiljøloven - Midlertidig ansettelse - Arbeidstid - Aldersgrenser 27. januar 2015 www.svw.no Endringer i arbeidsmiljøloven innledning Proposisjon 39: - Midlertidig ansettelse Proposisjon

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*) 19.11.1998 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.48/261 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF av 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Inngåelse av arbeidsforholdet Hovedtemaer 1. Grunnleggende om

Detaljer

Høring om forslag til tiltak for å sikre at regler vedr inn- og utleie av arbeidskraft etterleves

Høring om forslag til tiltak for å sikre at regler vedr inn- og utleie av arbeidskraft etterleves Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 30.01.2012 Postboks 8019 Dep. Deres dato 12.12.2011 0030 Oslo Vår referanse 380344 /HM Deres referanse 11/2524 Høring om forslag til tiltak for å sikre at regler

Detaljer

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen

ØKT BEMANNING? INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver. Glass og Fasadeforeningen ØKT BEMANNING? Veileder og sjekkliste for oppdragsgiver INNLEIE? ANSETTELSE? ENTREPRISE? SELVSTENDIG OPPDRAGSTAKER? Foto: Shutterstock Glass og Fasadeforeningen Utgitt av Glass og Fasadeforeningen i samarbeid

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling

Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Geneve, og som har trådt sammen

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

HØRING OM TJENESTEDIREKTIVET

HØRING OM TJENESTEDIREKTIVET Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0186 Oslo Deres ref: Sak / arkiv: Dato: 07/00074-65 02.02.2007 Saksbehandler: EL & IT Forbundet HØRING OM TJENESTEDIREKTIVET EL & IT Forbundet har mottatt LOs

Detaljer

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Tariffnemnda Vår dato 23.11.2012 Postboks 8019 Dep. Deres dato 15.10.2012 0030 OSLO Vår referanse MB Deres referanse 12/2542 Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Vi viser

Detaljer

Arbeidsmiljøsenteret

Arbeidsmiljøsenteret Arbeidsmiljøsenteret Historisk utvikling 1892: 1894: 1935: 1936: 1936: 1956: 1958: 1977: Lov om tilsyn i fabrikker (Arbeidstiden for ungdom mellom 14 og 18 år ble begrenset til 10 timer) Lov om ulykkesforsikring

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Innst. 326 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 74 L (2011 2012)

Innst. 326 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 74 L (2011 2012) Innst. 326 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 74 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven

Detaljer

Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidskraft En veileder for innleide og tillitsvalgte Innleie av arbeidskraft Innholdsfortegnelse Hilsen fra LO-leder Roar Flåthen s. 2 Om heftet s. 3 Før innleie: Drøfting er viktig! s. 4 Innleie fra produksjonsbedrift

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Innleie av arbeidskraft

Innleie av arbeidskraft Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569 Orientering om Innleie av arbeidskraft Utgitt juni 2001 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Manuskriptet er utarbeidet av Arbeids- og

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Høring - Forslag til tiltak for å sikre at regler vedrørende inn og utleie av arbeidskraft etterleves

Høring - Forslag til tiltak for å sikre at regler vedrørende inn og utleie av arbeidskraft etterleves Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 11/2524 11/3007-16 410/KAST Oslo, 30.01.2012 Høring - Forslag til tiltak for å sikre at regler vedrørende inn og utleie

Detaljer

Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569. Orientering om Innleie av arbeidskraft

Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569. Orientering om Innleie av arbeidskraft Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 569 Orientering om Innleie av arbeidskraft Utgitt juni 2001 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Mars 2013 Publikasjonen er oppdatert og revidert

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

andre tjenester enn dem som er omfattet av

andre tjenester enn dem som er omfattet av Tjenestedirektivets gjennomslagskraft for andre tjenester enn dem som er omfattet av direktivet Presentasjon for Fafo 11. mars 2008 Advokat Frode Elgesem Advokatfirmaet Hjort DA Problemstilling Hvilken

Detaljer