SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i møterom Komagfjord

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift og miljø har møte den kl i møterom Komagfjord Eventuelle forfall meldes til tlf eller POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Saksliste 5/10 09/4383 TRAFIKKSIKKERHET - MÅL OG SATSINGSOMRÅDER /10 09/4517 NATTBUSS - EVALUERING AV PRØVEPERIODE NOVEMBER FEBRUAR /10 08/1766 AMTMANNSNESVEIEN - GANG-OG SYKKELVEI PARSELL 4 - OMPRIORITERING AV FREMDRIFT SOM SKYLDES DÅRLIGE GRUNNFORHOLD 8/10 08/1039 TALVIK VANNVERK - SLUTTRAPPORT 9/10 10/306 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV PRIVATE LYSLØYPER 10/10 10/419 PARKERINGSTJENESTE - PRIVATE PARKERINGSAVTALER PRIVATE AKTØRER 11/10 08/817 TILSKUDD TIL PRIVATE VANNTILTAK 12/10 10/163 GEBYR FOR GRAVING I KOMMUNALE VEIAREAL Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 28 13/10 09/315 BUDSJETTDETALJERING 2010 HDM Orienteringer: Vedtekter Jotka Alta Hilde Søraa Leder Mary-Ann Ring Sekretær

3 Sak 5/10 TRAFIKKSIKKERHET - MÅL OG SATSINGSOMRÅDER Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 09/4383 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/10 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: - Hovedutvalget vedtar Trafikksikkerhetsplan for Alta, mål og satsingsområder Vedlegg: -Trafikksikkerhetsplan for Alta , mål og satsingsområder -Innspill fra helse og sosialadministrasjonen Andre saksdok.: Bakgrunn: Alta kommunes trafikksikkerhetsplan er rullert og fremmes hovedutvalget. Planen består av to dokumenter med mål og satsingsområder i et dokument og handlingsplan i det andre. Mål og strategidelen gjelder for Handlingsdelen fremmes i eget dokument i neste hovedutvalgsmøte. Høring/merknader: I arbeidet med planen er det sent ut et notat til samarbeidspartnere med invitasjon til innspill. Det er mottatt skriftlig uttalelse fra helse- og sosialsektoren som ligger vedlagt. Det har vært samtaler med andre samarbeidspartnere som er dekkende for det som foreslås i planen. For handlingsplanen er det mottatt flere innspill som vi vil komme tilbake til i handlingsdelen. Økonomiske konsekvenser: Denne delen av trafikksikkerhetsplanen får ikke økonomiske konsekvenser. Vurdering: Alta kommunes trafikksikkerhetsplan følger satsingsområdene til trafikksikkerhetsplanen for Finnmark som er; Barn og trafikk (0-14år), Ungdom (15-25 år) og kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhetsplanen skal være førende for kommunens trafikksikkerhetsarbeid samtidig som den skal gi grunnlag for å søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Trafikksikkerhetsplanen er delt i to dokumenter der handlingsdelen vil inneholde tiltak innenfor hvert av satsingsområdene. Når det gjelder tiltak vil også trafikksikkerhetsplanen for Finnmark være som mal. Side 3 av 28

4 Sak 5/10 Administrasjonen har valgt å ikke legge frem handlingsplanen samtidig som måldokumentet. Hovedutvalget kan gjerne på bakgrunn av foreslåtte satsingsområder i møtet gi administrasjonen føringer på hva man særlig ønskes skal vektlegges i en handlingsplan som har en ramme på kr ,-. Administrasjonen vil lage innstilling i saken til neste møte. Målformuleringene i planen dekker alle satsingsområdene. Hovedmålet; Det skal være trygt og ferdes i Altatrafikken. Ingen skal bli drept eller meget alvorlig skadd. Administrasjonen mener dette er et ambisiøst mål, men samtidig realistisk. Delmål 1, 2 og 3 er mål for hvert satsingsområde. Antall trafikkulykker og skadde og drepte i kommunen varierer fra år til år. Man må derfor se på utviklingen over flere år. Ser man på trafikkulykker og skadde/drepte fra nittitallet er antallet gått betydelig ned. Dette gjelder også alvorhetsgraden. Hva nedgangen skyldes har vi ikke analysert. Det er sannsynlig flere årsaker der både trafikantrettede- og fysiske tiltak hatt betydning. De fleste trafikkulykker i kommunen skjer på E6 i Alta by. Tiltak her vil derfor ha effekt. Lavere fart - færre utkjøringer (kryssningspunkter) og bedre kryssløsninger er forhold som har betydning. Miljøgata på Elvebakken er et eksempel på tiltak som har positiv effekt på ulykker. Antall påkjørsler bakfra er etter reguleringen gått betydelig ned. Vi velger å tro at reguleringen har hatt vesentlig betydning. Trafikkulykker koster samfunnet (også Alta kommune) betydelige summer. Investering i trafikksikkerhetsarbeid er derfor vel investerte penger. Holdningsskapende arbeid (trafikantrettet) burde derfor hatt større oppmerksomhet enn i dag i alle ledd, både i stat fylkeskommunen og kommune. For Alta kommune er det positivt at både oppvekstsektoren og helsesektoren er involvert i kommunens samlede trafikksikkerhetsarbeid. I kommunalt trafikksikkerhetsarbeid er det viktig å rette fokus på hva innbyggerne er opptatt av. Det er tre ting som skiller seg ut i henvendelser til kommunen: Høy fart i boligområdene, ønske om gang-og sykkelveier og veilys. Alle tre som nevnes her er meget gode trafikksikkerhetstiltak. Tiltak mot høy kjørefart i boligområdene og på kommunale veier generelt bør prioriteres. Fartsgrenser flere politikontroller og fartsdempende tiltak er ting som bør jobbes mer med. Trafikantrettede tiltak der bygdelag involveres er også en vei å gå. Alta kommune bruker Statens vegvesens norm for fartsgrenser i byer og tettsteder i vurderingen av fartsgrenser. Statens vegvesen har også utarbeidet en fartsgrensepolicy som tar for fartsgrenser på alle typer veier. Kommunen vil følge oppfordringen om å bruke disse. Hovedutvalget har hvert år bevilget penger til anleggelse av farthumper. Sett i lys av at reduksjon av fartsgrensen fra 50 km/t til 30 alleene gir en fartsreduksjon på 6-7 km/t må man enkelte steder ha slike tiltak. Driftsseksjonen i kommunen er likevel bekymret for de helsemessige virkningene av en storstilt anleggelse av fartshumper vil ha på personell. Busselskapet i Alta har utrykt det samme. Driftsseksjonen har forståelse for nødvendigheten at fartsdempende tiltak, men at man i utformingen av slike også ser på andre løsninger som innsnevringer mv. Administrasjonen har en restriktiv holdning til bruk av fartsdempende tiltak. Vi vil derfor ikke foreslå slike uten at man har vurdert andre tiltak sammen med bl.a. politiet. Side 4 av 28

5 Sak 5/10 Når det gjelde veilys er det i investeringsbudsjettet bevilget 1 million kroner hvert år. Administrasjonen vil utarbeide en plan for hvordan midlene best kan brukes i et langsiktig perspektiv. Hovedutvalget vil her bli orientert. Når det gjelder gang-og sykkelveiutbygging fremmes disse sakene utenom trafikksikkerhetsplanen. Alta kommune har søkt om å bli sykkelby. Man har derigjennom store forhåninger til økte ressurser til gang-og sykkelveiutbygging. På noe sikt vil det også i en eventuell Altapakke være mulig å avsette midler til gang-og sykkelveibygging. Side 5 av 28

6 Sak 6/10 NATTBUSS - EVALUERING AV PRØVEPERIODE NOVEMBER FEBRUAR 2010 Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: N02 Arkivsaksnr.: 09/4517 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/10 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: - Hovedutvalg for drift og miljø vedtar å videreføre prøveordningen med nattbuss til og med august Hovedutvalget bevilger ytterligere kr ,- til ordningen finansiert av parkeringsfondet. - Nattbussen skal evalueres på nytt i junimøte. Alternative tiltak til nattbuss skal da også inngå som en del av evalueringen. Vedlegg: Hovedutvalg for drift og miljø vedtak 54/09 Veolia notat foreløpig evaluering Kopi av innspill Kart kjøreruter Andre saksdok.: Bakgrunn: Med bakgrunn i hovedutvalgets vedtak 54/09 Kollektivprosjekt prøveprosjekt nattbuss er det at saken fremmes. I følge vedtaket skal ordningen evalueres i februarmøte 2010 med tanke på forlengelse. Høring/merknader: Høringsnotat er sendt til: Politiet, Rica hotell, Alta ungdomsråd, Alta Taxi, Alta næringsforening og spisestedet Han steike. Svar på høring er innarbeidet i saksfremlegget. Høringssvar ligger vedlagt. Nærigsforeninga og Han steike har ikke svart. Økonomiske konsekvenser: Hovedutvalget for drift og miljø har i sak 54/09 vedtatt å bruke kr ,- til nattbuss i en prøveperiode ut februar Nattbuss er også tatt inn som del av kolletivprosjektet uten at det er gjort økonomiske avklaringer om driften skal tas fra prosjektmidler eller om ordningen skal være rent kommunal. Avklaringer ventes fra kolletivprosjektets prosjektleder. Side 6 av 28

7 Sak 6/10 Pr er parkeringsfondets kollektivandel kr ,-. Det utestår da faktura for ca ,- til nattbussen. En videreføring av nattbussen som nevnt i saksfremlegget er beregnet å koste kr ,- inklusive annonsering. Avhengig av inntekter til parkeringsfondet anslås kollektivandelen i fondet å være rundt kr ,-/år. Vurdering: Før vi går på selve evalueringen vil vi innledningsvis se på hva som var bakgrunn for at nattbussen ble foreslått innført. Under behandling av alkoholpolitisk plan for vedtok kommunestyre i sak 31/08 at kostnader med innføring av nattbuss skulle utredes og fremmes som egen sak. I vedtaket ble det referert til budsjettdebatten i k-sak 120/07 pkt. 17. I forannevnte budsjettsak vedtok man å øke parkeringsavgiften fra 12,- til 18,- kroner timen. 50 % av økningen skulle gå til styrking av kollektivtilbudet i Alta. Nattbussen har vært i drift fredager og lørdager fra med 22 seters buss. Veolia har avtalen med kommunen. Alta Taxi er leid inn som transportør. Kjøreruten har gått fra busstopp i Markveien med to avganger mot øst og to mot vest. Kjøreruten ligger som vedlegg til saken. Ordningen har vært annonsert gjennom Mediehuset Altaposten med avisannonser og Tv nord. Nattbuss er også annonsert på kommunens hjemmeside. Det har også vært satt opp plakater samt synliggjøring av tilbudet på utesteder. Administrasjonen mener nattbussen har fungert for kort tid til at man skal ha godt nok grunnlag for å avgjøre om tilbudet bør videreføres som en fast ordning. Med billettpriser kr 25,- (vanlig bussbillett) og antall reisende frem til nyttår (totalt 406) har dette gitt en inntekt i snitt på kr 225 pr. tur. Jfr. pristilbud fra Veolia koster hver tur kr 1150,-. Ordningen slik den er i dag er derfor sterkt subsidiert. Selv med en dobling av pris og fullt belegg på hver tur vil ordningen gå med underskudd. Sannsynligheten for at antall reisende skal dobles på samtlige turer er svært liten. Siste tur kl har 70 % belegg og går mot Kaiskuru og Saga. Ruten mot Hjemmeluft kl 0300 har 20 % belegg. På de to tidligste rutene er det 5 % belegg. For de første tre helgene i 2010 viser tellinger at antall reisende er mer enn halvert i forhold til november og desember. Kun 73 reisende på 24 avganger gir 3 reisende i snitt pr. avgang. Dagens nattbusskonsept vil koste ca. kr ,- pr år. I tillegg kommer annonsering. Det jobbes mot Veolia for å få prisen redusert. Prognose på inntjening pr. år med dagen pris og antall reisende anslås til maksimalt kr ,-. Med en dobling av billettpris til kr 50,- og dagens antall reisende anslås inntekten til kr ,- pr år. Med fullt belegg på bussen og kr 25,- i billettpris gir dette en inntjening på kr ,-. Dobling av pris gir dobling av inntekter. Ut fra hensyn til ro og orden melder både politiet og Rica Hotell v/ Securitas at nattbussen synes å ha positiv effekt. Politiet sier at det er særlig viktig med spredning av publikum til flere avgangssteder. Bussavganger i Markveien gir en slik effekt. Side 7 av 28

8 Sak 6/10 Rica opplyser at det er færre personer nå enn tidligere som oppholder seg i hotellets inngangsparti for å vente på alternativ transport når utestedene stenger. Det oppleves som positivt. Alta Taxi som kjører rutene opplyser det ikke er problemer av noen art verken i kø eller inne i bussen. Alta Taxi tror heller ikke en økning av billettprisen til kr 50,- vil gjøre tilbudet mindre attraktivt. Alta Taxi ser ikke på nattbussen som en konkurrent. De ønsker tilbudet videreført. Alta ungdomsråd mener at kostnadene med nattbussen er for høy ut fra et samlet ønske om å bedre kollektivtilbudet i Alta. Dersom det er sterke alkoholpolitiske argumenter for nattbuss må det settes av særskilte ressurser. Med en så stor andel av prosjektmidlene til nattbussen mener ungdomsrådet at kollektivtilbudet ikke får det løft man hadde håpet på. Ungdomsrådet ber om en annen organisering og mer effektiv drift av nattbussen. De ønsker tettere avganger rundt seneste tidspunkt kl De mener også at nattbussen bør gå fra område der drosjekøen er. Sammendrag Politiet anbefaler at nattbussen bør fortsette. Ordningen har fungert for kort tid for å trekke absolutte konklusjoner. Nattbussen oppnår ikke full inntjening selv med dobling av pris og maksimalt antall reisende. Administrasjonen mener at selv med lav inntjening bør nattbussen videreføres som en prøveordning, både for å se effekten på ro og orden, men også i forhold til antall reisende. Krav til inntjening bør absolutt diskuteres og settes rammer for. Nattbussen er fremkommet som del av drøftinger av alkoholpolitisk plan. Tiltaket handler i stor grad om å gi et tilbud som skal ha positiv effekt på ro og orden i sentrum. Hovedmålet er å transportere folk tidligere hjem. Vi snakker her om et tilbud til voksne personer over 20 år. Ordningen slik den er lagt opp er i liten grad ment å være et ordinært kollektivtilbud til en stor gruppe reisende. Hovedutvalget bør derfor diskutere om nattbussen, hvis den skal fortsette som en fast ordning, skal finansieres av kollektivmidler avsatt i parkeringsfondet eller om den skal finansieres gjennom alkoholpolitisk plan. Ungdomsrådet mener at ordningen med nattbussen er for dyr og bør finansieres med andre midler. Parkeringsfondets kollektivmidler bør brukes til en generell forbedring av kolletivtransport i Alta ikke til nattbuss. Hverken kommunestyret eller hovedutvalget har definert hvilke tiltak kollektivandelen i parkeringsfondet skal gå til. En slik avklaring må innarbeides i kommunens videre kollektivarbeid. Nattbussen gir et lite bidrag rent transportmessig. Man bør derfor etter en utvidet prøveperiode også diskutere andre muligheter for å dempe uroligheter i sentrum og i drosjekø. Når det gjelder nattbuss må både pris og antall turer vurderes. Man må også se på muligheten for andre ordninger eksempelvis en person med ansvar for organisering av kunder i taxikø. Taxiskuret som ble montert før jul synes å ha hatt ordensmessig positiv effekt. Administrasjonen foreslår ordningen videreført i en utvidet prøveperiode. Dette gjøres for at man skal få med seg flere sesonger inn i vurderingen, og ikke bare julebordssesongen og nyåret. Dersom antall reisende ikke økes betraktelig er administrasjonen av den oppfatning at Side 8 av 28

9 Sak 6/10 ordningen heller ikke har nødvendig positiv effekt på ordensproblematikken i sentrum. Andre tiltak bør i så fall vurderes. Ordningen bør evalueres i egen sak i junimøte. Administrasjonen foreslår likevel at tiltaket finansieres ut august slik at man ikke må stanse et innarbeidet tilbud for dernest å starte den på nytt. Politisk vedtak vil uansett være styrende for det som skjer med ordningen enten den legges ned eller videreføres. Side 9 av 28

10 Sak 7/10 AMTMANNSNESVEIEN - GANG-OG SYKKELVEI PARSELL 4 - OMPRIORITERING AV FREMDRIFT SOM SKYLDES DÅRLIGE GRUNNFORHOLD Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 08/1766 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/10 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: 1. Hovedutvalget vedtar å prioritere fram bygging av gang- og sykkelvei i Tverrelvdalen langs fylkesvei 26 fra Tverrelvdalen skole til Gammelbrua i påvente av tekniske og økonomiske avklaringer som gjelder grunnforhold på parsell 3 og 4 på Amtmannsnesveien. 2. Avsatte midler til Amtmansnesveien parsell 4 kr 1,57 mill. overføres til gang-og sykkelveibygging i Tverrelvdalen. Vedlegg: -Kart som viser gang-og sykkelveiprosjektet i Tverrelvdalen. -Brev til Statens vegvesen -Geoteknisk rapport parsell 4 Andre saksdok.: Bakgrunn: Uforutsette grunnforhold for bygging av gang-og sykkelvei langs fylkesvei Amtmannsnesveien parsell 4 skaper så store forsinkelser at bygging høyst sannsynlig ikke vil komme i gang i Administrasjonen foreslår derfor å fortsette utbyggingen av gang-og sykkelvei i Tverrelvdalen. Høring/merknader: Ingen Økonomiske konsekvenser: Finansieringen 1,57 millioner er avsatt til Amtmannsnes parsell 4. Midlene overføres til Tverrelvdalen som nevnt i saksfremlegget. Beløpet vil kun dekke deler av gangveien mellom skolen og Gammelbrua. Strekningen vil av finansiell grunner bli foreslått delt i 2 parseller. En flytting fra Amtmannsnes til Tverrelvdalen krever en godkjenning av overføring av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler kr ,-. Tillatelsen forventes gitt. Kostnadsoverslag og finansiering vil bli lagt frem som egen sak dersom kostnadene skulle overskride bevilget ramme. Side 10 av 28

11 Sak 7/10 Vurdering: I arbeidet med fullføring av gang-og sykkelvei langs fylkesvei 12 -Amtmannsnesveien parsell 3 og 4 har det oppstått uventede problemer med grunnforholdene. Geoteknisk rapporter for begge parsellene viser at det er kvikkleire i grunnen. Hovedutvalget er i sak 44/09 blitt orientert om grunnforholdene for parsell 3. Administrasjonen foreslo derfor å bygge parsell 4 først, i påvente av avklaringer for parsell 3. Uten at administrasjonen tidligere har hatt kunnskap om dette viser det seg nå at også parsell 4 har så dårlig grunn at konsulenten sterk fraråder å gå i gang med bygging uten at det er gjort nærmere undersøkelser. Administrasjonen har på bakgrunn av dette henvendt seg til Statens vegvesen for å få en teknisk og økonomisk avklaring på videre fremdrift. En avklaring forventes å ta så lang tid at det vil være riktig å rette fokus på andre gang-og sykkelveiprosjekter i kommunen. Valg av Tverrelvdalen er naturlig ut fra at man har bygget gangvei fra skolen og oppover. Man får med dette en sammenhengende gang-og sykkelvei over mange kilometer. Parsellen fra skolen over Sætrumsletta ned til "Gammelbrua" bør deles i 2 parseller. Den øverste parsellen over Sætrumsletta er naturlig å bygge først. Det pågår nå reguleringsarbeid for å få flytte gangveien slik at den går sammenhengende på nordsiden av Tverreldalsveien. Kommunalteknisk avdeling vil med positivt vedtak fra hovedutvalget forsøke å fremsynde arbeidet både med regulering grunnerverv og detaljplanlegging slik at oppstart kan skje i Administrasjonen anbefaler at man gjennomfører begge parsellene i Tverrelvdalen før man eventuelt flytter tilbake til Amtmannsnes. Side 11 av 28

12 Sak 8/10 TALVIK VANNVERK - SLUTTRAPPORT Saksbehandler: Jan-Eirik Eilertsen Arkiv: NAVN Talvik vannverk Arkivsaksnr.: 08/1039 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/10 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget for drift og miljø vedtar følgende: Hovedutvalg for drift og miljø tar sluttrapporten for Talvik vannverk til orientering. Vedlegg: 1. Sluttrapport Talvik vannverk 2. Byggeregnskap Rapport NS 3453 Bakgrunn: I rådmannens administrative delegasjon framkommer følgende: Når prosjektet er overtatt og sluttoppgjør er foretatt skal avdelingsleder gi en oversikt over arbeidets forløp og den økonomiske stilling med fullstendig regnskap, hvorledes utgiftene står i forhold til bevilgninger og kostnadsoverslag. Rapporten sendes plan- og byggekomiteen/ (hovedutvalg for Drift og Miljø) som avgjør den videre behandling avhengig av prosjektets størrelse og art. Med dette framlegges sluttrapport for Talvik vannverk. Talvik vannverk ble vedtatt bygget for å skaffe en sikker forsyning av godt drikkevann til beboerne i Talvik. Prosjektet Talvik vannverk er nå avsluttet og administrasjonen viser i vedlegg 1 utførelsen, framdriften og kostnadene i prosjektet. Vedlegg 2 viser budsjetterte sluttkostnader og sluttkostnader fra regnskap. Utførelsen og drifta av anlegget har vist at vi har nådd målsetningen om sikker forsyning av godt drikkevann til beboerne i Talvik. Side 12 av 28

13 Sak 9/10 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV PRIVATE LYSLØYPER Saksbehandler: Per-Erik Bjørnstad Arkiv: D11 &46 Arkivsaksnr.: 10/306 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/10 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget tar oversikten over omfang og kostnader vedr. drift og vedlikehold av private lysløyper til orientering. Hovedutvalget vil i forbindelse med behandlingen av planen for Offentlige uterom vurdere hvilken prioritet dette arbeidet skal ha sett i sammenheng med andre oppgaver tilhørende Miljø, park og idrett. Planen for offentlige uterom legges fram for Hovedutvalget i mai Bakgrunn: Alta kommune ved Park og idrett er bedt om å utrede en oversikt over omfang og kostnader ved en kommunal overtagelse av alle private lysløyper i kommunen. Vurdering: Vi legger følgende forutsetninger til grunn for vår utredning; - Underlaget i løypene forblir som det er i dag, med unntak av punktvise forbedringer der det er påkrevd av hensyn til faren for skade/ havari på vinterutstyr. - Elektrisk anlegg i løypene må være lovlig og fungere i henhold til regelverket på området. - Omfang av arbeid og kostnader utredes med utgangspunkt i at skiløypene vinterstid prepareres med snøscooter og nødvendig preppeutstyr. - Kostnader og omfang ved preparering av distriktsløyper med tråkkemaskin utredes ikke da investeringene til ny tråkkemaskin og lastebil/ trailer vil bli så store at det vil være urealistisk å finne finansiering. Bruk av tråkkemaskin er også uaktuelt fordi det betinger større utbedringer av grunnforholdene i løypene hvis skade på tråkkemaskinene skal unngås. Det er 6 private lysløyper i drift i kommunen. Dvs. lysløyper eid og drevet av lag og foreninger. Eierne av lysløypa på Nyvoll stengte løypa i 2008, og ga beskjed om at det ikke lengre var behov for lysløype på stedet. Vi har utarbeidet en tabell med oversikt over løypelengder og antall lyspunkter. I tabellen har vi tatt med avstanden fra kommunens driftsbase på Øyra, beregnet behov for skogrydding, beregnet behov for vedlikehold av lyspunkt og beregnet behov for grunnarbeid. Det vil i tillegg være behov for bistand fra elektriker for å holde strømskap i orden, og utbedre mangler som kommunens folk ikke er sertifisert til å utbedre. I 2 av løypene er vi også kjent med at det elektriske anlegget i løypene må renoveres før det kan driftes på lovlig måte. I Rafsbotn har vi et konkret tilbud å forholde oss til, mens vi i Talvik har basert oss på erfaringstall fra lignende prosjekter. Side 13 av 28

14 Sak 9/10 Tabell 1. Fakta om private lysløyper i kommunen LØYPE ÅRLIG VEDLIKEHOLD INVEST Lengde (km) Avst. Øyra (km) Ant. lyspkt Skogrydd (dagsverk) Lyspkt (dagsv) Grunnarb (dagsv) Leie elektriker (dagsv) Kviby 3, El.anlegg Rafsbotn 2, ½ Tverrelvdalen 10, ½ Eiby 3, /2 Kvenvik 3, ½ Talvik 5, (kr) SUM 27, * Skogrydding: I hh. til HMS reglement må alltid 2 personer jobbe sammen. Kurs påkrevd * Lyspunkt: i hh. til HMS reglement må alltid 2 personer jobbe sammen. Kurs påkrevd * Grunnarbeid: Arbeidet utføres med traktor og minigraver. Sertifikat påkrevd Preparering/ sporsetting Skiløypene til Tverrelvdalen og Eiby prepareres delvis i dag av Alta kommune. Dette har sammenheng med at løypene henger sammen med Alta kommunes løyper. I praksis har Alta kommune tatt hånd om prepareringen når det har kommet så mye snø at det er mulig å kjøre tråkkemaskin i løypene. De første snøfallene, og i tiden til det er kommet store snømengder tas prepareringen hånd om av idrettslagene selv. De preparerer løypene ved hjelp av egne snøscootere og eget prepareringsutstyr. Samme praksis er etablert i Skoddevarreløypa der BUL og Frea har bidratt med preparering i det som nå er kommunens løype. I øvrige løyper står de lokale idrettslagene for all preparering med unntak av terminfestede skirenn der Alta kommune bistår med prepareringen. I tilfelle Alta kommune skal drifte og preparere løypene vinterstid kan dette løses på 2 ulike måter. 1. Alta kommune inngår driftsavtale med interesserte løypekjørere på hvert enkelt sted med skiløype. Alta kommune kjøper inn rulle, slådd og sporsetter til hver løype som den lokale løypekjøreren kan benytte. Sjåfør med snøscooter leies inn. Samlet kostnad for leie av sjåfør og scooter ligger erfaringsvis på kr. 600,-. pr time. Kostnaden til preparering for en hel vinter vil være ca kr ,- pr km løype. 2. Alta kommune kjøper inn 1 scooter som fraktes rundt til de ulike løypene. Rulle, slådd og sporsetter kjøpes inn til hver løype. Rent praktisk vil det være mulig å preparere Talvik og Kvenvik på en dag. Side 14 av 28

15 Sak 9/10 Kviby og Rafsbotn prepareres neste dag. Med 2 ukentlige prepareringer vil det i vinterhalvåret være behov for en 80 % stilling til dette arbeidet. Vinterhalvåret vil normalt vare fra 1. desember til påske (15. april). Foruten innkjøp av snøscooter vil en være avhengig av en bil med 4-hjulstrekk og tilhenger. En slik løsning krever noe mer investeringsmidler (bil og henger), mens driftsutgiftene forventes å bli litt lavere enn ved alt. 1.Ulempen vil være at løypene ikke nødvendigvis blir preparert når det snør. Det kan det gå opptil 4 dager fra snøfall til neste gang løypa prepareres selv om det etableres en turnus med 2 ukentlige prepareringer Økonomiske konsekvenser: Investeringer Tilstanden til det elektriske anlegget i samtlige løyper er ikke kjent, men vi vet at løypene i Rafsbotn og Talvik må renoveres. Kostnaden til nye elektriske anlegg stipuleres til kr ,-. Det kan vise seg at summen ikke holder dersom det må til større utbedringer i Kvenvik og Kviby. Vi har også forutsatt at det ikke er PCB i noen av armaturene som må skiftes ut. For å drifte og vedlikeholde lysløypene trengs det maskiner og utstyr. Pr. i dag har Park og idrett en 5 år gammel traktor som kan benyttes noen år til. Vi vil i tillegg trenge en minigraver på 4 5 tonn. Prisen på en minigraver av en slik størrelse er ca kr ,-. For å preparere løypene vinterstid kan vi enten velge Alt. 1. å kjøpe prepareringsutstyr til samtlige løyper og betale folk for å gjøre jobben ved hjelp av privateide snøscootere. Alt. 2. å kjøpe bil, tilhenger og scooter og ansette 1 person til å gjøre jobben. Vår vurdering er at det vil bli svært vanskelig å rektruttere og holde på arbeidstagere i en slik jobb. Investeringen i 4-hjulstrekker, tilhenger og snøscooter vil også bli høy. Av denne grunn anbefaler vi alternativ 1. Investeringen i prepareringsutstyr vil da bli på ca kr ,- (6 ruller, 6 slådder og 6 sporsettere). Samlet investeringsbehov vil være kr ,-. Driftsutgifter: Alle private lysløyper får med dagens ordninger dekket strømutgifter, og strømutgiftene omtales ikke videre i denne saken da de vil være uavhengige av hvem som drifter løypene. I tillegg mottar lag og foreninger et tilskudd til drift og vedlikehold. Tilskuddet varierer fra ca kroner til de korteste løypene og opp til ca kroner til de lengste løypene. Til sammen er tilskuddet på ca kr Dette beløpet trekkes fra beregnede driftsutgifter. POST ANTALL KOSTNAD Ekstra drivstoff Skogrydding 57 dager x 7,5 t x 160 kr/t Belysning Side 15 av 28

16 Sak 9/10 - Arbeid - Pærer - Materiell (armatur, sikringer o.l - Elektriker 27 dager x 7,5 t x 160 kr/t 300 pærer x 130 kr/ pære 5 dager x 7,5 t x 600 kr/t Grunnarbeid 28 dager x 7,5 t x 160 kr/t Vinterpreparering 27,4 km x kr/ km Tilskudd Dagens ordning SUM Behovet for økning i driftsbudsjettet vil være kr i året. Side 16 av 28

17 Sak 10/10 PARKERINGSTJENESTE - PRIVATE PARKERINGSAVTALER PRIVATE AKTØRER Saksbehandler: Lars-Ole Nygård Arkiv: Q50 &01 Arkivsaksnr.: 10/419 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/10 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Hovedutvalget gir sin tilslutning til at seksjon parkering inngår avtaler om levering av parkeringstjenester til Sameiet Kvileskogen, Stiftelsen Alta helsebadet, Knausen Borettslag og Opptreningssenteret i Finnmark A/S. Vedlegg: Parkeringsavtale med Sameiet Kvileskogen. Parkeringsavtale med Stiftelsen Alta Helsebadet. Parkeringsavtale med Opptreningssenteret i Finnmark A/S. Parkeringsavtale med Knausen Borettslag Bakgrunn: Sameiet Kvileskogen, Stiftelsen Helsebadet, Knausen Borettslag og Opptreningssenteret i Finnmark A/S ønsker å inngå avtale med Alta kommune som leverandør av parkeringstjenester. Bakgrunnen for forespørselen er at overnevnte aktører har private parkeringsplasser som de ønsker regulert med en parkeringsordning. For alle fire avtalepartene er det et ønske om privatrettslig parkeringshåndheving. Privatrettslig håndheving Ved privatrettslig håndheving er det reglene i avtaleloven som gjelder. Dvs. kunden godtar de vilkår som skiltingen på stedet angir. Ved brudd på vilkårene forplikter kunden seg til å betale en kontrollavgift. Ved offentligrettslig skilting er det bestemmelsene i skiltforskriften som gjelder. Offentligrettslig skilting har store begrensninger. Den egner seg derfor ikke til å ivareta et privat parkeringsbehov. Økonomiske konsekvenser: Utgifter Utgifter til skilting blir dekket av parkeringsplassens eier. Ordningen blir ikke etablert med automatbetaling. Eier av parkeringsplassene vil selv bekoste drift og vedlikehold av den aktuelle parkeringsplass. Alta kommune må bruke egne mannskaper til kontroll av parkeringsplassene. Kontrollaktiviteten vil bli regulert etter behov. I tillegg må kommunen bruke resurser til saksbehandling av klager. I og med at kommunen får inntekter fra kontrollavgift må dette økonomibehandles i kommunen. Kommunen vil også få utgifter i forbindelse med en eventuell behandling i parkeringsklagenemnda. Inntekter Side 17 av 28

18 Sak 10/10 Kommunen får inntekt i form av ileggelse av kontrollavgift på kr 500 inkl mva pr ileggelse. Inntekter ut over dette kan ikke påregnes. Vurdering: Seksjon parkering mener det er viktig å være engasjert også i det private markedet. Det gir kommunen en innvirkning på den generelle parkeringssituasjonen. Det vil være med på å sikre brukerne en profesjonell og god parkeringsordning. I de fleste tilfeller blir det lite etterarbeid i forbindelse med en ileggelse. Seksjon parkering har erfart at eier av parkeringsplassen har en stor interesse i at parkeringsbestemmelsene blir overholdt. Dette medfører at samarbeidet med eier gjør at kontrollvirksomheten kan rettes mot riktig tid og sted. Dette gjør at tidsforbruket til kontrollvirksomhet blir redusert til et minimum. Utgiftene pr kontrollavgift vil være små. En kontroll vil ofte føre til ileggelse av flere kontrollavgifter. Ser man resursbruken i forhold til inntektene vil det være god økonomi i hver ileggelse. Seksjon parkering finner det viktig å legge til at det ikke er noe mål for seksjonen å ilegge flest mulig kontrollavgifter. Seksjon parkering mener det er viktig å forebygge parkeringsovertredelser samtidig som man opptrer i tråd om god rettsoppfating. Seksjon parkering har erfart at denne arbeidsmåten gjør våre tjenester attraktive for private aktører. Side 18 av 28

19 Sak 11/10 TILSKUDD TIL PRIVATE VANNTILTAK Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: 223 M10 Arkivsaksnr.: 08/817 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/10 Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: Roger Larsson i Gargia tildeles kroner ,- til vannforsyningstiltak for den andre av to helårsboliger tilknyttet vannforsyningen forutsatt dokumentasjon på utgiftene. Indre Vieluft vannverk AL tildeles kroner ,- til vannforsyning i Gjenstående beløp opp til 20 % tilskuddsandel utgjør 8 776,- og vil behandles senere forutsatt bevilgning til formålet. Søknadene til Ronny Johansen og Tor Mikkola behandles senere forutsatt at det gis bevilgning til formålet. Vedlegg: - Søknad om tilskudd til privat vannforsyning, , Roger Larsson, Gargia - Klage på vedtak om tilskudd til privat vannforsyning, , Roger Larsson Andre saksdok.: - Søknad om tilskudd til ny vannforsyning for Indre Vieluft Vannverk AL, , Store Lerresfjord - Klage på sak, , Indre Vieluft vannverk AL - Søknad om støtte til privat vannbrønn, , Ronny Johansen, Russeluft - Vannproblemer i Pollen, 4. januar 2010, Tor Mikkola - Kart over vannverk i Pollen, 14. oktober Vann i Pollen, 29. september 2009, Tor Mikkola - Tilskudd til private vanntiltak - Behandling av tidligere innkommede søknader, Sak 60/09, Hovedutvalg for drift og miljø - Tilskudd til private vanntiltak - Bestemmelser, Sak 51/05, Formannskapet Bakgrunn: Hovedutvalg for drift og miljø gjorde i sak 60/09 vedtak om at ordningen med tilskudd til private vanntiltak justeres fra og med 2009 slik at tilskuddsandelen er 20 % og maksimalt Side 19 av 28

20 Sak 11/10 tilskudd er kr per helårsbolig. Vilkår for øvrig er som det fremgår av vedtak i sak 51/05 i formannskapet. I kommunens budsjett for 2010 er det bevilget kroner som tilskudd til private vannverk. I tillegg er kroner udisponert etter vedtak og utbetalinger fra foregående år. I sak 07/10 gjorde Formannskapet følgende vedtak: Formannskapet gir ordfører og rådmann fullmakt til å etablere en ordning for (nød)vann til familien Mikkola for vinteren Den økonomiske ramma settes til kr ,- som dekkes av formannskapets reserve. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Roger Larsson i Gargia har i august 2008 søkt om tilskudd til privat vannforsyning til to boliger og gårdsbruk. Larsson beskriver kostnader på over ,- kroner inkludert egeninnsats utført i I sak 60/09 i hovedutvalg for drift og miljø fikk Larsson tildelt kr for den ene boligen. Indre Vieluft vannverk AL er lokalisert i Store Lerresfjord og beskriver at de har fem fastboende familier og tre fritidsboliger knyttet til ledningsnettet sitt. Innlevert dokumentasjon datert september 2008 viser samlede kostnader på ,- kroner til etableringen av pumpe, pumpehus og ledningsnett til nytt vanninntak inkludert egeninnsats. 20 % tilskudd utgjør ,-. Dette er under maksimalt tilskudd for 5 helårsboliger. Ronny Johansen har i mars 2009 søkt om støtte til privat vannbrønn på egen eiendom med våningshus. Tiltaket er gjennomført i Vedlagt søknaden er det lagt ved dokumentasjon på kostnader til brønnboring og ledningsanlegg på totalt ,75. Tor Mikkola i Pollen på Stjernøya har bedt om hjelp til etablering av ny vannkilde med 3 km ledning. Tiltaket anslår han til å koste ,- kroner. Basert på retningslinjene vedtatt i sak 60/09 i hovedutvalget, er tilskuddsstørrelsen begrenset til ,- for Mikkola sin bolig. Tilskuddet vil komme til tildeling i 2011 forutsatt kommunestyrets bevilgning til formålet og videreføring av nåværende tildelingspraksis. For å utløse større tilskudd, vil det være mulig for husstandene i Pollen å søke særskilt eller danne et lag som kan gis tilskudd for å bygge ut vannverket. Et tilskudd gitt av hovedutvalg for drift og miljø fra midlene til private vanntiltak i Pollen vil komme i tillegg til ordningen etablert av formannskapet i sak 07/10. Tilskuddsmidler blir tildelt etter innkommet dato så langt det er gjenstående budsjett. Tilskudd til søknader ut over dette behandles ved bevilgning av mer midler. Normalt er dette aktuelt ved kommunens årlige budsjettbehandling. Side 20 av 28