MØTEINNKALLING. Det serveres middag før avreise til premieren på Bronsebukkene for kommunestyrets medlemmer og møtende vararepresentanter.

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 09:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Orientering v/ Ordfører og rådmann Saksbehandling Kl Befaring Bislingen med lunsj Kl Saksbehandling Kl Møtet heves Det serveres middag før avreise til premieren på Bronsebukkene for kommunestyrets medlemmer og møtende vararepresentanter. Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus, Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 50/12 Sak 51/12 Sak 52/12 Sak 53/12 Sak 54/12 Sak 55/12 Sak 56/12 Sak 57/12 Sak 58/12 Sak 59/12 Sak 60/12 Sak 61/12 Referater 2012 Reglement og forretningsorden for kommunestyret Endring av reguleringsplan for Skolevegen ( ) Resultatrapportering 1 tertial 2012 Budsjettjusteringer per 1 tertial 2012 Rebudsjettering av investeringer i 2012 med restmidler fra 2011 Samhandlingsreformen - Godkjenning av tjenesteavtaler mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Samhandlingsreformen Igangsetting av hovedprosjekt som interkommunalt samarbeid eller i egen regi Frøystadanlegget - etterbruk 84/59 -Dispensasjon -garasje bygget uten tillatelse i strid med plan Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Bislingen Naturhotell. Kommunal planstrategi Offentliggjøring av forslag

3 LUNNER KOMMUNE Sak 62/12 Sak 63/12 Sak 64/12 Sak 65/12 Sak 66/12 Sak 67/12 Sak 68/12 Sak 69/12 Sak 70/12 Sak 71/12 Sak 72/12 Sak 73/12 Sak 74/12 Sak 75/12 Kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Gran grense Behandling etter mekling Jernbanens stasjonsstruktur Offentlig høring av prosjektrapport Markaloven - Høring av utkast til forskrift om grensejustering i Lunner kommune Kontrollutvalgets årsrapport 2011 Klagebehandling - fortau langs fv. 5 mellom Oulie og Solvang Plan-ID Rusmiddelpolitisk handlingsplan Hovedtariffoppgjøret per uravstemming Tiltak for å øke trafikksikkerheten og hindre trafikklekkasje fra ny RV4 til Flågenvegen og Bjørgevegen Valg av lagrettemedlemmer og meddommere Val av særskilt meddommarutvalg for jordskiftesaker Valg av skjønnsmedlemmer til Gjøvik tingrett for perioden Valg av meddommere til Gjøvik tingrett for perioden TV-aksjonen Oppnevning av kommunekomitè. Søknad om fritak fra politiske verv

4 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/55-9 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 50/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER 2012 Referatsaker: 37/12 Bosetting av flyktninger 38/12 Forespørsel om samarbeid 110 sentral Lunner kommune 39/12 Handlingsprogram for fylkesvegnettet innspill fra Lunner kommune 40/12 Innkalling til generalforsamling Innovasjon Hadeland 41/12 Læreplasser i kommunesektoren i Hedmark og Oppland 42/12 Møtebok Hadeland energi 43/12 Møtebok Hadeland kraft 44/12 Møteprotokoll Kontrollutvalget /12 Møteprotokoll Eldrerådet /12 Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Protokoll fra generalforsamlingen Hadelandshagen 48/12 Protokoll fra årsmøte OOF 49/12 Møteprotokoll Formannskapet /12 Møteprotokoll Eldrerådet /12 Møteprotokoll Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Oppfølging av politiske vedtak 53/12 Møteprotokoll Kommunestyret DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatsakene Møteprotokollene fra politiske møter i Lunner kommune ligger i møteprotokollmappen. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 044 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 51/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn REGLEMENT OG FORRETNINGSORDEN FOR KOMMUNESTYRET Lovhjemmel: Kommuneloven Ordførers innstilling: 1. Reglement for Lunner kommunestyre vedtas. 2. Forretningsorden for Lunner kommunestyre vedtas. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Saksutredning: FAKTA: Kommunestyret vedtok i sitt møte sak 71/11 endret politisk organisering fra ny valgperiode Følgende organisering ble da vedtatt: Kommunestyret Formannskapet Valgstyret Næringskomiteen Klagenemd Oppvekst- og kulturkomiteen Helse- og omsorgskomiteen Infrastruktur- og eiendomskomiteen Organ for trepartssamarbeid Kontrollutvalg Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Ungdomsråd Dette innebar at Utviklingsutvalget, plangruppene og administrasjonsutvalget ble nedlagt. Komiteer og Trepartsorgan ble opprettet. I tillegg ble oppgaver lagt til formannskapet endret. De øvrige organene er ikke berørt av disse endringene. Det er vedtatt nye reglementer for komiteene, Trepartsorganet og formannskapet. Forretningsorden for kommunestyret skal nyttes for formannskapet og komiteene så langt det passer. I det følgende blir det redegjort for forslag til endringer i reglement og forretningsorden for kommunestyret. Det er ingen store endringer i disse dokumentene, og der dette kun er språkbruk kommenteres det ikke. Foreslåtte endringer i utkast til Reglement for kommunestyret: Pkt. 1.1, under kommunestyret har et særlig ansvar for er det tatt inn et nytt strekpunkt: å planlegge for bærekraftig samfunnsutvikling Side 6

7 Pkt. 2.1, avsnitt vedr. adhoc-utvalg tatt ut. Dette fordi en primært bør bruke komiteene til det politiske arbeidet som tidligere har vært i adhoc-utvalg. Dette avskjærer ikke kommunestyrets mulighet til å opprette adhoc-utvalg. Pkt. 2.3, dokumentene legges ikke lenger ut i Servicetorget eller på bibliotekene. Saksdokumenter legges ut på kommunens hjemmeside, samt at man kan få tilgang til saksdokumenter ved henvendelse til Servicetorget. Pkt. 2.4, ved forfall skal dette begrunnes. Dette er i tråd med kommuneloven. Foreslåtte endringer i Forretningsorden for kommunestyret: Pkt. 3.3, presisering når det gjelder replikkordskifte svarreplikk. Pkt. 3.7, noe forenklet. Pkt. 3.8, endret på grunn av at elektronisk avstemmingssystem er innført. Pkt. 3.9, en større endring og opprydding når det gjelder hvilke ulike måter man kan reise spørsmål eller prinsippielle problemstillinger overfor ordfører. Konklusjon Framlagte forslag til reglement og forretningsorden for kommunestyret legges fram for kommunestyret for vedtak. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til Reglement for Lunner kommunestyre Forslag til Forretningsorden for Lunner kommunestyre Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 7

8 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 52/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLEVEGEN ( ) Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10, FORMANNSKAPETS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til endring av del av reguleringsplanen for Skolevegen ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Planbestemmelsene: Koding rettes i tråd med plankartet. 1.4 Universell utforming: Ny tekst: Alle boenheter skal oppfylle kravet til universell utforming både for bygninger og uteområder. 1.5 Parkering: Fjernes. 2.3 Byggeområde for B2. Første setning fjernes. 2.5 Lekeplass: Ny tekst: Lekeplassen skal ha universell utforming. 3.2 Ordene: få ferdigattest byttes ut med: tas i bruk. f_gs2 flyttes nord for eiendomsgrensen til B Ordene: Minimum 10% byttes ut med: 5 stk. Siste setning suppleres med: HCplassene må være større enn 15m2/plass jf. TEK Landbruks-, natur- og friluftsområder. 1. avsnitt fjernes, og erstattes med : Her skal det opprettholdes et vegetasjonsbelte. Tilrettelegging for turstier/skiløyper tillates samt felling av enkelttrær for å sikre utsikt/lys. Ny 6: Rekkefølgekrav : Før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest på 1.bolig i f_b3 kan gis skal: Lekeplass være ferdig opparbeidet. Parkeringsplassene skal være oppmerket og ha fast dekke. Interne kjøreveger skal være opparbeidet Gang- og sykkelveger skal være opparbeidet. Gang- og sykkelvegen langs Hadelandsvegen skal være opparbeidet fra innkjøring til skolevegen og til planens nordgrense. Planbeskrivelsen: Koding rettes i tråd med plankart og bestemmelser. Kap 3: Her tilføyes: Kapasiteten på parkeringsplassen tilknyttet B2 økes slik at den også kan benyttes av B1. Kap3.1 5 carportplasser endres til 5 handicap-plasser. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

9 Sammendrag: Lunner kommune, Eiendom og infrastruktur, har iverksatt endring av del av reguleringsplan for Skolevegen. Plankonsulent er Areal+ og Larkas Arkitekter A/S. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for omsorgsboliger, 2 barneboliger og 6 avlastningsplasser i konsentrert bebyggelsesform. Planforslaget skal nå legges ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Lunner kommune ønsker å bygge omsorgsboliger og barneboliger/avlastningsplasser i Skolevegen på Harestua. Dette innebærer endring av del av gjeldende reguleringsplan for Skolevegen. Endringen berører B2 og B3, Fe1 og Fe4 samt friluftsområdet og området for fjernvarmeanlegg under høyspentlinja nord for B3. B3 skal utvides mot Hadelandsvegen slik at det blir plass til flere boenheter. Parkeringsarealet som dette går på bekostning av, flyttes nord for B3 til arealene under høyspentlinja. Adkomst til B3 legges inn fra Hadelandsvegen i nord. Fjernvarmeanlegget tas ut av planen da dette er anlagt ved skolen. Nedenfor vises gjeldende reguleringsplan med stiplet omriss av området som berøres av foreslåtte planendring. 1.2 Formell prosess og medvirkning Kommunen hadde oppstartsmøte med tiltakshaver Tiltakshaver varslet planoppstart med annonse i avia Hadeland og brev til berørte parter datert Side 9

10 Nedenfor vises foreslått plankart. 2. VURDERING/DRØFTING: Det planlegges 12 nye omsorgsleiligheter og 8 barneboliger. I tillegg kommer fellesrom, kontorer, aktivitetsareal, boder, garderober og rengjøringsrom. Det legges også til rette for en framtidig utvidelse (byggetrinn 2) med ca. 10 enheter. Tomta får adkomst fra nord hvor det blir parkeringsplasser og holdeplass for minibuss/taxi. Bygget blir på 3 plan pluss teknisk rom på taket, og får et samlet areal på ca m 2 brutto. Bygget er brutt opp i mindre volumer med saltak for å understreke bofunksjonen og øke den personlige identiteten for beboerne. Mot nord og øst får bygget en betjenende adkomstgang slik at boligene skal få en nøytral og mest mulig privat adkomst. Maksimal mønehøyde er 12,5 meter mot 9 meter i eksisterende reguleringsplan. Det er kommet inn 4 merknader til oppstartsvarselet. Disse er referert og kommentert i planbeskrivelsen. Merknadene ligger i sin helhet vedlagt saken. Universell utforming med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, gode uteoppholdsområder og støy- og avkjørselsforhold, er blant de forhold som er omtalt fra regionale myndigheter. Side 10

11 Universell utforming: Felles grøntareal vil nås fra fellesarealer i 1. etasje og via gangstier fra plan 2. Tilgang til bygget er direkte fra parkeringsplass og inn på plan 2 (hovedinngangsplanet). Alle boenheter i B3 vil få alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Uteopphold: Sørvestre del av B3 består av en lekeplass/felles grøntareal hvor det skal opparbeides gangstier, benker, grillplass, trampoline m.m. Harestua skole ligger i gangavstand fra planområdet. Her er det turstier og skiløyper som går ut i marka, både inn på Øståsen og Veståsen. Ved skolen er det også løpebane, kunstgressbane og basketball-anlegg. Regulert gang-/sykkelveg langs Hadelandsvegen opprettholdes. Adkomst: B3 får adkomst fra nord gjennom ny avkjørsel fra Hadelandsvegen. Adkomst for B2 opprettholdes fra sør. Det blir også gangvegadkomst fra øst for B3. Fasade fra nord. Parkeringsdekning: Parkeringsplassen til B3 er flyttet lengst nord i planområdet, et areal som i dag er regulert til friluftsområde, fareområde høgspent og spesialområde for fjernvarmeanlegg. B1 sitt behov for flere parkeringsplasser (hver boenhet har i dag én carport) og B2 sitt behov for 12 plasser skal dekkes ved å utvide dagens parkeringsplass ved B2. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til endring av del av reguleringsplanen for Skolevegen ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Planbestemmelsene: Koding rettes i tråd med plankartet. 1.4 Universell utforming: Ny tekst: Alle boenheter skal oppfylle kravet til universell utforming både for bygninger og uteområder. 1.5 Parkering: Fjernes. 2.3 Byggeområde for B2. Første setning fjernes. 2.5 Lekeplass: Ny tekst: Lekeplassen skal ha universell utforming. 3.2 Ordene: få ferdigattest byttes ut med: tas i bruk. 3.6 Ordene: Minimum 10% byttes ut med: 5. Siste setning suppleres med: HC-plassene må være større enn 15m2/plass jf. TEK Side 11

12 4 Landbruks-, natur- og friluftsområder. 1. avsnitt fjernes, og erstattes med : Her skal det opprettholdes et vegetasjonsbelte. Tilrettelegging for turstier/skiløyper tillates samt felling av enkelttrær for å sikre utsikt/lys. Ny 6: Rekkefølgekrav : Før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest på 1.bolig i f_b3 kan gis skal: Lekeplass være ferdig opparbeidet. Parkeringsplassene skal være oppmerket og ha fast dekke. Interne kjøreveger skal være opparbeidet Gang- og sykkelveger skal være opparbeidet. Gang- og sykkelvegen langs Hadelandsvegen skal være opparbeidet fra innkjøring til skolevegen og til planens nordgrense. Planbeskrivelsen: Koding rettes i tråd med plankart og bestemmelser. Kap 3: Her tilføyes: Kapasiteten på parkeringsplassen tilknyttet B2 økes slik at den også kan benyttes av B1. Kap3.1 5 carportplasser endres til 5 handicap-plasser. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med ROS-analyse Merknader Øvrige dokument: Uttalelse til varsel om oppstart av reguleringsendring Skolevegen Kopi av brev til Areal + AS Vedrørende varsling av endring av reguleringsplan Ettersender kartutsnitt Møtereferat Varsel om oppstart av reguleringsendring Skolevegen - Lunner kommune 173/619 Nabolister Parkeringsbehov Skolevegen Forslag til endring av reguleringsplan for Skolevegen Situasjons- og reguleringsplanskisser Plantegninger-bygg Lunner kommune - Reguleringsplan for Skolevegen - Oppstart Kopi av brev til Areal+ AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Boligstiftelse, Sandsvegen 1, 2740 ROA Lunner Kommune, Sandsvegen 1, 2740 ROA Bjørnevåg Leo Aleksander, Kloppavegen 1, 2743 HARESTUA Bruvold Morten As, Postboks 53, 2716 HARESTUA Ungdommens Borettslag Harestua, Postboks 81, 2715 LUNNER Lunner Boligstiftelse, Sandsvegen 1, 2740 ROA Bruvold Morten As, Postboks 53, 2716 HARESTUA LARKAS AS v/per Olav Hasselknippe,, Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 HARESTUA Side 12

13 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 13

14 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 53/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi RESULTATRAPPORTERING 1 TERTIAL 2012 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Resultatrapportering per 1 tertial 2012 tas til etterretning Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

15 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte resultatrapport for 1 tertial Rådmannens innstilling er at kommunestyret tar rapporten til etterretning. Det blir opp til de politiske organer å komme med eventuelle merknader. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Resultatrapportering 1 tertial 2012 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Mona Sørlie Kirsti Nesbakken Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 15

16 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 54/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi BUDSJETTJUSTERINGER PER 1 TERTIAL 2012 Lovhjemmel: Kommuneloven 47 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Budsjettjusteringer per 1 tertial 2012 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

17 Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer drift Det vises til egen sak vedrørende rapportering per 1 tertial Budsjettjusteringer per 1 tertial er vurdert på bakgrunn av denne rapporteringen og det behov vi har for å skape balanse mellomdriftsnivået og økonomiske ressurser. De foreslåtte budsjettjusteringer er også kommentert i rapportering per 1 tertial. En del av avvikene per 1 tertial er ikke foreslått budsjettjustert. Behov for budsjettjustering på disse områdene vil bli vurdert på nytt i forbindelse med rapportering per 2 tertial. Skoleskyss Økte satser for skoleskyss vil medføre et merforbruk på kr 0,5 mill. Private barnehager Overføring til private barnehager vil pga øket kapasitet i private barnehager gi et merforbruk på kr 0,6 mill. Overbelegg LOS Det forventes et merforbruk på kr 0,7 mill til kjøp av institusjonsplasser knyttet til overbelegg på LOS. Reservert tilleggsbevilgning Budsjettendringene over gir netto kr til disposisjon. Disse foreslås avsatt til reservert tilleggsbevilgning. Tilskudd til ressurskrevende brukere Avregning tilskudd til ressurskrevende brukere utgjør en merinntekt på kr 0,7 mill. I tillegg er estimatet for slikt tilskudd i 2012 tilsvarende. Det endrede tilskuddet i 2012 medfører økte utgifter, men disse utgiftene oppveies av andre sent igangsatte tilbud slik at det ikke blir behov for budsjettjustering. Tilrettelagte tjenester forventer utover dette et mindreforbruk på kr 0,6 mill pga sen oppstart av tilbud. Frie inntekter Frie inntekter ble opprinnelig budsjettert med en forutsetning om høyere vekst i folketallet enn det som ble reelt, samt et høyere skatteanslag, slik at kommunens opprinnelige budsjett lå kr 3 mill over statsbudsjettet. Revidert nasjonalbudsjett viser en netto økning på kr 3,3 mill i forhold til statsbudsjettet for Forventningen om høyere skatteinntekter enn regjeringens anslag opprettholdes slik at budsjettet etter justering ligger kr 3 mill over KS-modellen. Dette er basert på en forventning om at det i årsoppgjørssaken avsettes midler som buffer mot svingninger i frie inntekter. Side 17

18 Valg og overformynderi Det er etterfakturert vedrørende tidligere år på disse områdene, og det har ikke dekning i budsjett Barnevern Det er store utfordringer innen barnevern, og tjenestene innenfor dette området ligger an til et merforbruk på kr 2,5 mill. Kr 1,4 mill forventes dekket opp gjennom disponering av årsresultatet for 2011, og det resterende foreslås tilført her. Vei og gatelys Vedlikeholdsavtaler brøyting har blitt dyrere enn tidligere i forbindelse med utløp av gamle avtaler og nye anbud. Det er allerede et merforbruk på gatelys knyttet til høyere kostnader i vinter. Varmeanlegg ved Harestua skole Det har vært en lekkasje i anlegget som krevde utbedring. Dette var ikke budsjettert. Infrastrukturbidrag Kommunen har mottatt kr 290 i infrastrukturbidrag knyttet til Haneknemoen. Dette bidraget foreslås avsatt til disposisjonsfond. Landbruk Utgifter til felles landbrukskontor er for lavt budsjettert. Oppmåling Mindreinntekt gebyrer oppmåling knyttet til at det blir senere oppstart av siste byggetrinn Haneknemoen enn forventet. Dette oppveies delvis av bruk av fond med kr 0,1 mill ved at arbeid med kommuneplanen forseres med frigjorte ressurser. Budsjettjusteringer investering Prosjekt 019 Trafikksikkerhetstiltak Det foreslås at resten av rammen på prosjekt 019 Trafikksikkerhetstiltak overføres prosjekt 219 Trafikksikkerhetstiltak, ettersom disse prosjektene er opprettet som en spareramme til samme formål. Prosjekt 118 Trafikksikkerhetstiltak Det foreslås at resten av rammen på prosjekt 118 Trafikksikkerhetstiltak overføres prosjekt 219 Trafikksikkerhetstiltak, ettersom disse prosjektene er opprettet som en spareramme til samme formål. Påløpte kostnader på dette prosjektet i 2012 behandles tilsvarende. Prosjekt 217 LOS Maskiner og utstyr Prosjektet er budsjettert på feil tjeneste. Rett tjeneste er 2531 Prosjekt 107/234 Eventyrskogen barnehage Kjøkken/Takoverbygg I forbindelse med prosjekt 007 Utvidelse Eventyrskogen barnehage var det prosjektert inn et overbygg til utemøbler og lignende. Ettersom grunnarbeidene ved bygging av ny avdeling ble dyrere enn planlagt overbygget realisert. Når man nå ser at utbygging av kjøkkenet gir et mindreforbruk på kr , ønsker man å få realisert takoverbygget til kr med restmidler fra prosjekt 107. Side 18

19 Prosjekt 816 Avfallssortering på skolene I 2009 ble det kjøpt inn noe utstyr til dette prosjektet. Siden den gang har det ikke vært noen aktivitet. Prosjektet kan avsluttes, og midlene frigis annet formål VURDERING/DRØFTING: Budsjettjusteringer drift og investering Budsjettjusteringssaken legges frem for formannskapet i balanse. KONKLUSJON: Budsjettkorrigeringer drift per 1 tertial 2012 Art Ansv Tjen Tekst Utgift Inntekt Økn Red Red Økn Skoleskyss Ovf til private barnehager - aktivitetsøkning Kjøp av plasser Søster Nina's ifbm overbelegg LOS Rest til reservert tilleggsbevilgning Tilskudd ress kr brukere - avregning Tislkudd ress kr brukere - endret estimat Frie innt. iht ks-modellen + kr 3 mill i øket lokalt skatteansl Frie inntekter iht ks-modellen div Etterfakturering valg div Etterfakturering overformynderiet div Barneverntjeneste div Barneverntiltak i familie div Barneverntiltak utenfor familie Vei Gatelys div Lekkasje vannbåren varme Harestua skole Infrastrukturbidrag Avsetning til disp fond infrastrukturbidrag Landbruk - for lavt budsjett ifht reelle utgifter i IS Oppmåling - utsatt byggestart Haneknemoen Øket bruk av fond kommuneplan Sum Netto 0 Side 19

20 Budsjettkorrigeringer investering per 1 tertial 2012 Art Ansv Tjen Pro Tekst Utgift Inntekt Økn Red Red Økn Overf. ramme til pro. 218 fra opprinnelig bud Overf. ramme til pro. 218 fra rebud.saken Overf. ramme til pro Overf. ramme til pro. 218 fra opprinnelig bud Overf. ramme til pro. 218 fra rebud.saken Overf. ramme til pro Overf. til pro Eventyrskogen barnehage - Takoverbygg Overf. til pro Eventyrskogen barnehage - Takoverbygg Avsl. pro. og frigi midler fra opprinnelig budsjett Avsl. pro. og frigi midler fra rebud.saken Avsl. pro. og frigi midler. Red. bruk av ubund.inv.fond Budsjett på feil tjeneste i opprinnelig bud Budsjett på feil tjeneste i opprinnelig bud Sum DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Kontrollutvalget Mona Sørlie Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 20

21 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/922-1 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 55/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Mona Sørlie, Økonomikonsulent REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER I 2012 MED RESTMIDLER FRA 2011 Lovhjemmel: Kommuneloven 45 og 46 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Det overføres budsjettmidler til rest fra 2011 til 2012 på de prosjekt og med de beløp som fremkommer av tabell 1, samlet kr Samlet finansieres prosjektene som det fremkommer av tabell 2, totalt kr Investeringstilskudd fra Statens veivesen på kr vedr prosjekt 716 avsettes til ubundet investeringsfond. 4. Ubundet investeringsfond belastes kr som en del av finansieringen 5. Budsjettet justeres iht. tabell 3 under konklusjon Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

22 Saksutredning: FAKTA: Investeringsbudsjettet for 2012 er utarbeidet iht. ny veileder for Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Dette innebærer at flerårige prosjekter fordeles over årene iht. forventet fremdriftsplan for prosjektet. Finansiering for prosjekter som strekker seg over mer enn ett budsjettår vil således vedtas årlig og ikke 100% i år 1 slik som tidligere. Den nye rutinen for budsjettering av investeringer innebærer følgende: Kostnadsramme for prosjektet er et separat årsuavhengig vedtak som setter den økonomiske rammen for prosjektet og gir grunnlag for økonomiplanlegging Økonomiplan investering er et separat planvedtak og har som formål å planlegge kommunens fremtidige virksomhet Årsbudsjett investering er et separat bevilgningsvedtak med finansiering for budsjettåret Finansiering skjer ikke lenger per prosjekt, men for investeringsbudsjettet som helhet. Dette med grunnlag i at alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen unntatt øremerket finansiering fra andre Begrepet udekket/udisponert gjelder samlet for investeringsbudsjettet (og ikke for enkeltprosjekter) Gjenværende andel av utgiftsrammen på prosjekter som var påbegynt før ble i budsjettet inkludert med et estimat på gjenstående arbeider i budsjettåret og evt. Økonomiplanperioden. Det foreslås nå budsjettjustering med endelige tall etter årsavslutningen. Iht. tabell 1. Samlet vedt bud alle år Brukt Rest til disp Allerede Til P Tiltak tom 2012 tidligere år 2012 overført overføring 006 LUB, oppgradering av hovedhus Eventyrskogen bhg. utvidelse Visma enterprise / 218* Trafikksikkerhetstiltak Roa vg sk., møbler vestibyle Ombygging Frøystadanlegget Lunner barneskole, utvendig 102 oppgradering Ventilasjon LOS Avdelingskjøkken og skyllerom Nøkkelsystem LOS Økt kapasitet kjøkken 107 Eventyrskogen Utvidelse Eventyrskogen bhg Side 22

23 111 Geovekstavtale Trådløst nettverk LOS / 218* Trafikksikkerhetstiltak Vegbelysning, oppgradering Kunstgress Harestua Kunstgress Frøystad Akutte tiltak Grua skole Lekeareal Harestua skole Ledningsanlegg Grua/Harestua Desinfeksjon interkommunalt vannverk * * Avfallssortering på skolene oppgradering LUS - Frøystad Utvidelse/opprustning Harestua RA Sum Tabell 1 *Gjenstående midler prosjekt 019 og 118 er i budsjettjusteringssaken 1 tertial foreslått oveført til prosjekt 218. **Gjenstående midler prosjekt 816 er i budsjettjusteringssaken 1 tertial foreslått fristilt, og dersom det vedtas bortfaller den fra denne tabellen. Ved forslag til refinansiering har vi tatt utgangspunkt i tidligere vedtatt finansiering på de prosjektene som foreslås overført til Det ble i 2011 benyttet noe mindre investeringsmoms til finansiering enn i vedtatt budsjett. Dette medfører at vi får en utfordring knyttet til dette i Det foreslås derfor å benytte kr 400 av ubundet investeringsfond som delfinansiering av prosjektene. Det er i 2012 mottatt kr 1 mill fra Statens veivesen vedr prosjekt 716. Dette prosjektet ble fullfinansiert av oss i 2011, og midlene foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. P Finansiering Lån* Avsetn fond Bruk fond Drift/inv mva Tilskudd 122 Kunstgress Harestua Kunstgress Frøystad Gangveg Kalvsjø Desinfekksjonsanlegginterk. 720 Vannverk Finansiering av prosjekter i Sum Tabell 2 *Bruk av ubrukte lånemidler VURDERING/DRØFTING: Foreslått overføring av investeringsmidler til 2012 er innenfor rammen av tidligere vedtatt budsjett. Side 23

24 KONKLUSJON: Det budsjettjusteres iht. denne tabell Art Anv Tjen Pro Tekst Utgift Inntekt Økn Red Red Økn Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Overf. fra 2011, må tilbakef. ettersom bud.ble brukt i 2011 etter just Rest 2011 overføres Tilskudd fra statens vegvesen Avsetning til Fond Avsetning til Fond, for mye overf Bruk av fond Finansiere ovf pro fra 2011, lån Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Side 24

25 Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift t Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011, drift Finansiere ovf pro fra 2011,tilsk andre Finansiere ovf pro fra 2011,tilsk andre Finansiere ovf pro fra 2011,tilsk andre Tabell 3 Sum DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Mona Sørlie Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 25

26 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 09/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 56/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Eldrerådet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMHANDLINGSREFORMEN - GODKJENNING AV TJENESTEAVTALER MELLOM LUNNER KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

27 Saksutredning: FAKTA: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådte i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådte i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i Lov om spesialisthelsetjeneste, Lov om helsepersonell og Lov om helseforetak. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har delegert til Sykehuset Innlandet HF (SI) å inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe. Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa har bestått av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, Side 27

28 kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har i forhandlingene om de 7 siste tjenesteavtalene hatt 4 møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI. I arbeidet med de siste 7 avtalene har forhandlingsutvalget gjennomført 2 møter hvor kommunene har fått informasjon om arbeidet, og hvor de har hatt mulighet til å gi sine innspill. I tillegg har det vært gjennomført 3 innspillsgrupper: 1. Kommunal innspillgruppe- der ulike og aktuelle faggrupper knyttet til innholdet i disse tjenesteavtalene ble invitert til å gi forhandlingsgruppen innspill på de alle viktigste områdene, sett fra kommunalt perspektiv 2. Kommunale og sykehusansatte fagpersoner som sammen ga innspill på de viktigste forhold sett fra et samlet faglig perspektiv 3. Ledere for eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede som fikk informasjon om arbeidet, og som ble invitert til å gi sine innspill fra brukernes perspektiv. Samarbeidsavtalen SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede overordnet samarbeidsavtale og de 4 første tjenesteavtalene er på plass. Samarbeidsavtalen mellom SI og kommunene i Hedmark og Oppland er med disse 7 tjenesteavtalene komplett. Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser for avtalepartene. Tjenesteavtale nr. 1,3,5 og 11 er i tillegg til overordnet samarbeidsavtale allerede fremforhandlet. Informasjon om de siste 7 tjenesteavtalene: Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale nr. 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Avtalens struktur er slik at den enkelte kommune må inngå en lokal tilleggsavtale med SI etter Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud. Formålet med dette tilbudet er på den ene siden å utvikle et like godt eller bedre tilbud om Side 28

29 øyeblikkelig hjelp til innbyggerne, mens den på den andre side skal bidra til å redusere behovet for innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og utfra dette enten sørge for at slik tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Denne vurderingen skal gjøres av mediskfaglig kyndig person (lege). Plikten følger av lovens 3-5 tredje ledd som lyder:«kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenesten til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle og yte omsorg til.» Tjenesteavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale nr. 7- Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr. 8 Samarbeid om svangerskap-, fødsel og barselomsorg. Her har SI er særskilt ansvar, og det er derfor utarbeidet en tilleggsavtale som skal sikre faglig forsvarlig og helhetlig følgetjeneste for gravide i kommunen i de tilfelle det er lang avstand til fødeavdeling. Denne tilleggsavtalen vil derfor ikke være aktuell for alle kommunene. Tjenesteavtale nr. 9-Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 10- Samarbeid om forebygging Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av overordnet avtale og alle tjenesteavtalene før utgangen av januar Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til Evaluering Frem forhandling av hele avtalestrukturen har vært et forhandlings arbeid, som i perioden oktober 2011 til juni 2012 har fremforhandlet overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler. Det er derfor særdeles viktig at det legges opp til en evalueringsprosess som fanger opp eventuelle utilsiktede konsekvenser av avtalene. Evalueringsprosessen vil derfor involvere både sentrale fagpersoner både fra SI og kommunene, i tillegg til brukerrepresentanter og tillitsvalgte. Denne prosessen vil starte opp tidlig på høsten og være ferdig slik at kommunene kan inngå nye revidert avtale. Parallelt med evalueringen vil det legges opp til å utarbeide rutiner knyttet til hver enkelt tjenesteavtale. Det blir viktig å få på plass en felles mal for tjenesterutinene slik at de blir enkle å forholde seg til. Rutinene vil bli utarbeidet av fagpersoner representert fra partenes ulike miljø, for fagpersoner i de samme miljø. Slik at også dette er på plass til De eksisterende rutinene vil også bli tilpasset ny mal knyttet til den enkelte tjenesteavtale. Overordnet samarbeidsutvalg vil ha ansvaret for fremdrift og ferdigstillelse i tråd med intensjonen. Side 29

30 Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med frister i loven. 2. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Tjenesteavtaler, nr. 2,4,6,7,8,9,10 Tilleggsavtale til tjenesteavtale 8, om beredskap og følgetjeneste Oversikt over lover, forskrifter og retningslinjer Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Stortingsmelding nr 47 Interkommunale samarbeid - Mulig nytt samarbeidsområde Tilskuddsordning: Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid Samhandlingsreformen - styrking av forebyggende helsetjenester Behov for forpliktende samarbeid i forbindelse med planlegging og gjennomføring av samhandlingsreformen? Samarbeidsavtale ang. Samhandlingsreformen på Hadeland Svar - Behov for forpliktende samarbeid i forbindelse med planlegging og gjennomføring av samhandlingsreformen? Behov for forpliktende samarbeid i forbindelse med planlegging og gjennomføring av samhandlingsreformen Nasjonal høringskonferanse om samhandlingsreformen Forslag til samarbeidavtaler mellom kommunen og Sykehuset Innlandet Forslag til samarbeidavtaler mellom kommunen og Sykehuset Innlandet - Endringer Sykehuset Innlandet HF om praktisering av utskrivning av pasienter til kommunale helsetjenester Følgebrev - Samarbeidsavtalene mellom helseforetaket og kommunen Overordnet samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Underskrevet Avtale nr. 1 Ansvar og oppgavefordeling Underskrevet Avtale nr. 3 Henvisning til innleggelse i Sykehuset Underskrevet Avtale nr. 5 Ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra Sykehuset Innlandet HF - Underskrevet avtale Avtale nr. 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede Underskrevet Samhandlingsrutiner mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet Underskrevet Ber om tilbakemelding på representasjon fra kommunen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 30

31 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 57/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Eldrerådet /12 Helse og omsorgskomiteen /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /10 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet /10 Kommunestyret Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMHANDLINGSREFORMEN IGANGSETTING AV HOVEDPROSJEKT SOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELLER I EGEN REGI FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. IMA (intermediær avdeling) konsekvensutredes som alternativ til hovedrapportens anbefaling om LMS (lokalmedisinsk senter). Utredningen utarbeides i fellesprosjekt for Lunner og Gran. Rådmannen rapporterer fortløpende om arbeidet til formannskapet. 2. Utredningen legges fram sammen med hovedrapportens anbefalinger til politisk behandling i november Kommunen etablerer forsøk med øyeblikkelig hjelp på grunnlag av avtale med Sykehuset Innlandet, og det søkes om midler så raskt som mulig. 4. Arbeidet med å utrede alternativet Reform i Lunner igangsettes. En analyse av dette legges frem parallelt med og i samme sak som hovedprosjekt alternativ IMA for Lunner og Gran. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

32 Saksopplysninger: Saksframlegget er utarbeidet i samarbeid mellom rådmennenes prosjektansvarlige og fremmes likelydende for behandling i kommunestyrene i Lunner og Gran. Det er gjort nødvendige tilpasninger av fellesteksten slik at den samsvarer med realitetene i Lunner og innstillingen omhandler i tillegg til felles ledd også lokale forhold. Tilsvarende tilpasning gjøres i Gran. Sammendrag: Kommunene kan isolert sett løse reformen gjennom å velge en svært enkel modell, en modell som ivaretar deler av intensjonen i reformen, men som på lang sikt ikke vil ivareta redusert press på helsetjenestene gjennom satsning på forebyggende og helsefremmende arbeid. Denne modellen kan kort beskrives slik: Dimensjonere tjenester i tråd med befolkningsutviklingen som om reformen aldri hadde kommet. Betale 20 % medfinansiering som i dag da vi er av de kommuner som kommer gunstig ut av dette. Betale kr pr døgn for utskrivningsklare pasienter i den grad vi ikke klarer ta i mot da dette uansett ikke vil bli vesentlige beløp. Løse øyeblikkelig-hjelp på en geografisk fornuftig måte med hensyn til vår nærhet til sykehuset på Gjøvik. Det er i reformen vedr øyeblikkelig-hjelp beskrevet at kommuner og sykehus sammen skal avtale hvordan dette skal løses, men det er ikke satt noen begrensninger for hvor mye av øyeblikkelig hjelp funksjonen som skal fortsette i sykehus, eller hvor mye kommunene skal overta. Velger norske kommuner å løse reformen på denne måten vil ikke nasjonen samlet lykkes i å nå hovedintensjonene med reformen. Vi forholder oss passive, fordi vi ikke håndterer eller dreier midler til forebygging, og vi vil dermed heller ikke kunne møte endringer i demografi og sykdomsbilder. Med en slik tilnærming vil det dessuten bli vanskelig å nå kravene gitt i nytt lovverk (helseog omsorgstjenesteloven og folkehelseloven) Lunner og Gran kommuner kommer forutsatt at det ikke er vesentlig avvik i beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for tildelingen - økonomisk gunstig ut av reformen i Dette gir en indikasjon på at vi drifter vår helse- og omsorgstjeneste på en effektiv måte. Men reformen utfordrer dagens tilbud i omsorgstrappa og med til dels sterkt voksende behov og etterspørsel etter tjenester. Skal kommunene løse utfordringene alene så må vi igjen gå inn i eksisterende planer og se hvordan disse stemmer med de reformtiltakene vi nå kjenner og dra i gang en utvikling av kommunens fremtidige helse og omsorgstjenester i sammenheng. For Lunner kommune betyr det å skape en tilsvarende utredning på grunnlag av den utfordringsskissa Reform i Lunner som er utarbeidet i vår. For Grans del handler dette om å reetablere handlingsplanen for Opptur ut fra dagens forutsetninger. En slik totalrevisjon av egne folkehelse og helse- og omsorgsplaner vil sette kommunen i stand til å utnytte de samlede ressurser best mulig, og tjenestene vil bli gitt på beste effektive omsorgsnivå. I den sammenheng må kompetansebehov fremover vektlegges i den videre planlegging. Side 32

33 Rådmannens anbefaling Rådmannen mener at det uansett er fornuftig først å gjøre det utredningsarbeidet som skisseres. Når saken kommer tilbake til endelig beslutning, vil kommunestyret ha klarere alternativer for samarbeid å velge mellom. Indirekte belyses også konsekvensen av å si ja eller nei til interkommunalt samarbeid på dette fagområdet. Den foreslåtte konsekvensanalysen medfører at kommunene må utsette enda en stund de beslutninger som har stått på vent under forprosjektet. Samtidig gir en utsettelse tid til å revurdere egen investeringstakt og gjennomføringsevne og slik gjøre beslutningsrommet noe tydeligere når saken kommer tilbake til kommunestyret. Beslutningen kan ikke utsettes lenge, det er viktig å komme i gang med å løse utfordringene innen helse/pleie- og omsorgssektoren. Derfor prioriteres det å få saken tilbake raskt framfor å borre dypt i detaljene. Et prosjekt vil kreve en egenandel fra Lunner kommune. Prosjektet har allerede et budsjett for 2012 som vil dekke dette formålet. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret vedtar: IMA (intermediær avdeling) konsekvensutredes som alternativ til hovedrapportens anbefaling om LMS (lokalmedisinsk senter). Utredningen utarbeides i fellesprosjekt for Lunner og Gran. Rådmannen rapporterer fortløpende om arbeidet til formannskapet. Utredningen legges fram sammen med hovedrapportens anbefalinger til politisk behandling i november Kommunen etablerer forsøk med øyeblikkelig hjelp på grunnlag av avtale med Sykehuset Innlandet, og det søkes om midler så raskt som mulig. Arbeidet med å utrede alternativet Reform i Lunner igangsettes. En analyse av dette legges frem parallelt med og i samme sak som hovedprosjekt alternativ IMA for Lunner og Gran. Side 33

34 Saksutredning: FAKTA: Prosjektets historikk Kommunestyrene i Lunner (k-sak 80/2010) og Gran (k-sak 121/10) vedtok i desember 2010 å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen. Til grunn for vedtaket lå rapport fra en forstudie utarbeidet av representanter for de aktuelle fagmiljøene i de tre hadelandskommunene marsseptember Prosjektets målsetting er, slik prosjektplanen beskrev den: Prosjektets samfunnsmål: Innbyggere i Hadelandsregion opplever at de får rett behandling, på rett sted, til rett tid. Dette er sikret gjennom et systematisk samarbeid som er av høy kvalitet og fremstår helhetlig. Helsetjenestene setter pasienten / brukeren i fokus og ivaretar samfunnets ressurser på best mulig måte. Prosjektets resultatmål: Interkommunale samhandlingsplaner, inkl. økonomiske og organisatoriske konsekvenser, er vedtatt og iverksatt. Det er etablert forpliktende avtaler kommunene i mellom og mellom kommunene og Sykehuset Innlandet om hva som skal samordnes og på hvilken måte. Forprosjektets gjennomføringsmål: Utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at brukeren opplever et sammenhengende, helhetlig tjenestetilbud som leverer god kvalitet på rett sted til rett tid. Forprosjektperioden var opprinnelig fastlagt til Delprosjektgruppene leverte sine rapporter i henhold til framdrift, mens prosjektgruppa blei innvilga ytterligere arbeidstid og sluttførte sitt arbeid medio desember. Forprosjektet la fram sin rapport i desember Kommunestyrene blei orientert om rapportens hovedinnhold i et fellesmøte 2. februar I prosjektrapporten anbefales "en enhetlig driftsmodell" som den faglig beste løsningen for kommunene. Nye helselover Vi fikk i 2011 to nye helselover: Folkehelseloven. Den nye folkehelseloven trådte i kraft Den gir både kommuner og stat et mer helhetlig ansvar for befolkningens helse. Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Helse- og omsorgsloven. Ny helse- og omsorgstjenestelov trådte i kraft 1. januar Fra samme tid ble kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven opphevet. Den nye loven samler kommunens plikter på ett sted. Side 34

35 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen innebærer at kommunene overtar et større ansvar for helse og omsorgstjenestene, dette gjelder innenfor forebyggende helsearbeid, utjevning av sosiale ulikheter i helse, behandling før, i stedet for og etter sykehus samt øyeblikkelig-hjelp. Reformen springer ut av den nye helse- og omsorgsloven. Det er nå en plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Målet er at pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. Samhandlingsreformen flytter samtidig 5 milliarder kroner fra staten til kommunene i Ideen bak dette grepet er at det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. Plikten til å samarbeide konkretiseres videre til krav om samhandlingsavtale mellom kommunen og helseforetaket (Helse Sør-Øst; delegert til Sykehuset Innlandet HF (SI). Kommunene i Hedmark og Oppland har valgt å stå sammen i dette arbeidet. Forhandlingene med SI er ført av et forhandlingsutvalg ledet av rådmannen i Vågå, Tor Arne Gangsø, med administrativ støtte fra KS Hedmark og Oppland. Første del av avtaleinngåelsen ble fullført i februar 2012, andre del kommer til politisk behandling i juni 2012, herunder avtale om samarbeid om øyeblikkelig hjelp. I 2012 er det to konkrete samhandlingstiltak som etableres og som har økonomiske konsekvenser: "Medfinansiering": Om lag 4,2 milliarder kroner overføres fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen. "Utskrivningsklare pasienter": Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. I tillegg er rammen for øyeblikkelig hjelp (definert som "døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon", oftest kalt "Ø-hjelp") klar: Den nye kommunale plikten til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp skal fases inn i perioden "Øhjelp" skal være etablert seinest Det er stilt midler til oppbygging fra og med inneværende år og kommunene kan søke på grunnlag av konkret plan og med gyldig samarbeidsavtale med sykehuset. Samhandlingsreformen har endret karakter fra stor endring til retningsreform. Erfaringene så langt synes å vise at kommunestørrelse ikke er så avgjørende for å løse de oppgaver som i dag er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Kommunens helse- og omsorgstjeneste takler allerede mottak av "utskrivningsklare pasienter". Samhandlingen med sykehusene er god. Det er avsatt "korttidsplasser" som benyttes for å tilby kommunal omsorg på kort varsel. Det gjenstår å se om pasientflyten (innskriving/utskriving) endres varig etter at det nye systemet er innført. Om beløpet til "medfinansiering" er tilstrekkelig er mer uklart, ettersom statistikkgrunnlaget (DRG-koding) ikke er godt nok. To viktige faktorer som påvirker begge kostnadsbildene, er antall innleggelser og tilpasning gjennom utskrivning for gjeninnleggelse. Dette kartlegges av Helsedirektoratet. Folkehelsearbeid, forebygging og øyeblikkelig hjelp er virkemidlene som skal demme opp for innleggelse. Side 35

36 VURDERING/DRØFTING: Rådmannen anbefaler kommunestyret å legge prosjektrapportens anbefalinger på vent og utsette sluttbehandlingen til en har fått konsekvensutredet et mindre omfattende alternativ. Slik rådmannen ser det, handler saken i denne omgang om å be om en tilleggsutredning til forprosjektets arbeid. Vurderingene som følger under, kommer likevel kort inn på temaer som blir sentrale når kommunestyret får saken tilbake i november (foreslått tidspunkt). Forprosjektets rapport Forprosjektet har levert en prosjektrapport som er i samsvar med mandatet: "Utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at brukeren opplever et sammenhengende, helhetlig tjenestetilbud som leverer god kvalitet på rett sted til rett tid." Forprosjektet hadde ikke som mandat å legge fram alternativer, verken alternative omfang eller varianter av framdrift. Videre er det ikke gjort konkretiseringer av romprogram, ressursbehov og økonomiske konsekvenser. Forprosjektet skisserer en utfordrende samarbeidsmodell med konkrete og tydelige tiltak som innebærer en fokusert og ambisiøs felles satsning innenfor både folkehelseforpliktelsen og innenfor helse- og omsorgstjenesteområdet. Kjernen i prosjektets tiltakspakke er etableringen av et helsehus, et konkret bygg med samlokaliserte tjenester levert gjennom interkommunalt samarbeid og ved samarbeid med sykehuset. (Rapporten kap. 8 og kap. 9.) Rapporten viser forventninger til Sykehuset Innlandet og inviterer helseforetaket til omfattende samarbeid og samhandling. Prosjektrapporten legger til grunn at kommunene skal utfordre helseforetaket, konkret Sykehuset Innlandet HF, til aktivt nærvær på Hadeland gjennom å legge tjenester til et lokalmedisinsk senter (LMS; et lokalmedisinsk senter er et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester. Dette kan være tjenester før sykehusbehandling eller etter sykehusbehandling.) og gjennom faglig støtte og ambulante team. Gjennom samlokaliseringen i et LMS, realiseres samhandlingsreformens mål om at pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen enn før reformen. Gjennom samlokalisering ivaretas også synergieffekter ved at flere fagressurser er tilgjengelige samtidig og på samme sted - kompetanse og effektiv utnyttelse. En sengepost gir høy utnyttelsesgrad for bruk av "intermediære senger": Her kan det veksles mellom øyeblikkelig hjelp, utskrivningsklare og korttidsplasser etter behov og kapasitet. Samlokalisering viser også at de fag og enheter som kanskje har størst påvirkning på kommunens evne til å gi et tilbud til "utskrivningsklare pasienter" og påvirker innleggelsesraten (og derigjennom "medfinansieringen") er tett samarbeidende og vi har ressurser tilgjengelig. Side 36

37 Behov for et alternativ Imidlertid innstiller rådmannen på at kommunene tar seg tid til å utarbeide en konsekvensanalyse av et IMA (intermediær avdeling; tenkes å inneholde kjerneaktivitetene i et LMS, d.v.s et lokalmedisinsk senter) fordi det er behov for å supplere forprosjektrapportens anbefaling med en avklaring av hva det kan medføre å gå for et mindre omfattende alternativ. Dette er den avklaringen som ble nådd i et møte mellom ordførerne og rådmennene 8. mai Forslaget til vedtak innebærer ikke et veivalg nå, den beslutningen skal tas når konsekvensanalysen av alternativet IMA og prosjektrapporten legges fram for behandling til høsten. Samtidig betyr rådmannens anbefaling at IMA'et framstår som et ønskelig førstevalg. Da er det forutsatt at analysen ikke viser at dette faglig og økonomisk er en mindre fordelaktig løsning enn alternativene. (OBS! Dersom kommunene tilslutt går for å etablere et interkommunalt IMA, vil det fortsatt være åpning for å vurdere å inngå interkommunalt samarbeid om en eller flere tjenester seinere.) Rådmannen ser det som ønskelig at konsekvensanalysen også i noen grad konkret drøfter detaljer som: ÅV (årsverk/stillinger) - M 2 (areal/romprogram) - KR (kostnader investering/drift inkludert inntekter); isolert og netto(-økning) fra nullalternativet (dagens drift). Hva etableres helt nytt (ikke tilbudt tjeneste i dag) - hva reetableres i ny form (egenregi eller kjøpt tjeneste) - hva blir igjen i kommunen(-e) av tjenester? Når saken legges fram til beslutning, må det i tillegg utredes noe omkring valg av samarbeidsform. Alternativene er administrativt vertskommunesamarbeid, interkommunalt samarbeid ( IS) etter vertskommunemodellen med nemnd, og samkommune. Det foreslås å sette igang forsøk med tjenesten «øyeblikkelig hjelp» (Øhjelp). Dette er en lovpålagt tjeneste fra og Staten stiller med forsøksmidler fra og med inneværende år. Søknad forutsetter at det foreligger særskilt tjenesteavtale mellom kommunene og SI. Tjenesteavtalen med SI vil legge føringer for arbeidet, blant annet synes forhandlingene per å drøfte en avtaletekst som forplikter kommunene til å ha opptrappingsplan klar innen Rådmennene anbefaler at kommunene setter i gang forsøk - hver for seg - uavhengig av konsekvensanalysen, men på en måte som ikke forhindrer en eventuell samarbeidsløsning. Det vil si at det søkes tilskudd innenfor Øyeblikkelig hjelp-rammene innen , oppstart avgjøres av om kommunene får tildeling allerede for inneværende år eller seinere. Konsekvensanalysen må blant annet tydeliggjøre stordriftsfordelene ved at øyeblikkelig hjelp etableres i en slik intermediær avdeling, også belyse "stordriftsfordelen" ved samlokalisering med interkommunal legevakt. Budsjettet har midler til kommunens egenandel. Noen av tiltakene som prosjektet anbefaler, karakteriseres som prioriterte administrative organisasjonsutviklingstiltak (kap. 9.2; se også vedlegg med vurderinger fra prosjektansvarlige). Disse vil rådmennene følge opp i daglig drift og om det synes tjenlig, komme tilbake til forslag om samarbeidsløsninger. Side 37

38 Parallelt med den konsekvensanalysen som nå bestilles, må kommunene også drøfte hvilke og hvordan egne planer ("Opptur" for Gran og "Reform i Lunner") kan tilpasses de alternativene som kommunestyret trolig står overfor når saken kommer tilbake til sluttbehandling til høsten. Dette er de alternativene som kommunestyret reelt sett har: Alternativ A: Intermediær avdeling (IMA - som nå forslås utredet før endelig beslutning tas). Omfatter bare kjerneaktivitetene i et LMS: Samarbeid med SI for å få lokalt tilgjengelige polikliniske tjenester samlokalisert med øyeblikkelig hjelp-funksjon og intermediære senger (inkludert ø-hjelp og utskrivningsklare pasienter, med korttidsplasser, men uten senger for trygghetsplasser psykisk helse og rehabiliteringssenger.) Noen momenter: Beholder samlokaliseringsgevinster mellom IME og legevakt, SI/poliklinisk. Men representerer smalere kompetanse og færre ressurser enn et LMS. Lokalisering er i utgangspunktet et åpent spørsmål. Samlokalisering av legevakt og ø-hjelp/intermediære senger har kanskje en praktisk maks avstand, men denne er ikke definert noe sted. En antar at SI vil kreve at polikliniske tjenester skal legges til Gran sentrum. Vi beholder utviklingsmidler for ø-hjelp fra første år. Alternativ B: Lokalmedisinsk senter (LMS - dette er prosjektrapportens hovedanbefaling, se kapittel 8 og tilhørende tabell i kapittel 9). Noen momenter: Samlokaliseringsgevinster Hadeland helsehus - legevakt - SI/poliklinisk (se forprosjektrapporten) Lokalisering er i utgangspunktet ikke helt låst. Samlokalisering av legevakt og ø-hjelp/intermediære senger har kanskje en praktisk maks avstand, men denne er ikke definert noe sted. En antar at SI vil kreve at polikliniske tjenester skal legges til Gran sentrum. Alternativ C: Interkommunalt samarbeid (IS) om helse- og omsorgstjenester samt folkehelse. Alternativ hovedmodell for samarbeid. Noen momenter: Forprosjektets anbefalinger er alle reelle muligheter for interkommunalt samarbeid. Disse interkommunale samarbeidene kan inngås også om de etableres med annen lokalisering i andre bygg enn IMA-et; hvordan en tenker samorganisering og samlokaliseringer av tjenester må i så fall drøftes særskilt. Det er i utgangspunktet åpent hvilken etableringstakt som kan velges for IS'ene. Alternativ D: Ikke videreføre samarbeidet (nå) Dette bryter med intensjonen med forprosjektet slik det ble vedtatt. Side 38

39 Noen momenter: Fortsatt prinsipielt åpent for å inngå avtale om IS-løsninger dersom kommunene ser seg tjent med det, men dette er ikke hovedmodell. Kommunene må hver for seg utrede løsninger med utgangspunkt i egne planer Kommunene vil uavhengig av et samarbeid ha sine forpliktende avtaler til Sykehuset Innlandet HF etter den regiontilknytning som de har i dag. Her spiller også framtidig kommunestruktur og regiontilhørighet inn som mulige vurderingskriterier, spørsmålsstillinger som er reelt i spill for kommunestyret i Lunner. Side 39

40 REFORM I LUNNER SAKENS IKKE LIKELYDENDE DEL Rådmannen har fått i bestilling av ordfører og vise en modell som viser et alternativ der Lunner kommune kan velge å gjennomføre Samhandlingsreformen i egen regi. Det er i denne forbindelse utviklet et alternativ ( Reform i Lunner ) som i 3 hovedtiltak viser hvordan vi kan løse dette. Reform i Lunner er utviklet til et nivå som viser at det er mulig for Lunner kommune å gjennomføre reformen alene. Reform i Lunner er vedlagt i sin helhet. Forhold som kan være argumenter for å velge Reform i Lunner : Om man ikke ser konturene av at Lunner og Gran blir en kommune i overskuelig fremtid. Om Lunners utvikling i fremtid viser at den naturlige tilknytningen blir mer forsterket og knyttet mot Osloregionen. Finansieringen av Sykehus Innlandet avtar i forhold til at befolkningen i Innlandet (Oppland og Hedmar) minker. Motsatt øker finansieringen av A-hus i og med at dette er en region med økende folketall. Hvilken betydning dette vil få for Lunnerbefolkningen er pr 2012 svært vanskelig å mene noe om. Det som imidlertid synes klart er at større enheter naturlig vil ha større kompetansemiljøer. Sykehuset A-hus ligger nærmere enn dagens sykehus på Gjøvik, en avstand som økes ytterligere om Sykehuset Innlandet lander på et stort nytt sykehus ved Mjøsbrua. Lunner kommune må uavhengig av et samarbeid med Gran kommune ha sine forpliktende avtaler i den regiontilknytning vi har i dag. Hvordan dette ser ut i fremtid om Lunner og Gran ikke blir en kommune er vanskelig å si. Men det kan være mulig å se for seg et bilde der Lunner kommune skifter regiontilhørighet. Alternative løsningsforlag Alternativ A: Rådmannens innstilling: 1. IMA (intermediær avdeling) konsekvensutredes som alternativ til hovedrapportens anbefaling om LMS (lokalmedisinsk senter). Utredningen utarbeides i fellesprosjekt for Lunner og Gran. Rådmannen rapporterer fortløpende om arbeidet til formannskapet. 2. Utredningen legges fram sammen med hovedrapportens anbefalinger til politisk behandling i november Kommunen etablerer forsøk med øyeblikkelig hjelp på grunnlag av avtale med Sykehuset Innlandet, og det søkes om midler så raskt som mulig. 4. Arbeidet med å utrede alternativet Reform i Lunner igangsettes. En analyse av dette legges frem parallelt med og i samme sak som hovedprosjekt alternativ IMA for Lunner og Gran. Side 40

41 Alternativ B: Rådmannens innstilling: 1. Forprosjektets anbefaling, et LMS (Lokalmedisinsk senter) konsekvensutredes som alternativ til IMA (intermediær avdeling). Utredningen utarbeides i fellesprosjekt for Lunner og Gran. Rådmannen rapporterer fortløpende om arbeidet til formannskapet. 2. Utredningen legges fram til politisk behandling i november Kommunen etablerer forsøk med øyeblikkelig hjelp på grunnlag av avtale med Sykehuset Innlandet, og det søkes om midler så raskt som mulig. 4. Arbeidet med å utrede alternativet Reform i Lunner igangsettes. En analyse av dette legges frem parallelt med og i samme sak som hovedprosjekt alternativ LMS for Lunner og Gran. Alternativ C: Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune går ut av et videre samarbeid med Gran kommune om utredning i et hovedprosjekt. 2. Lunner reform utredes i tråd med tempo og aktivitetsplaner som fremkommer av Reform i Lunner. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forprosjektrapporten med vedlegg Reform i Lunner Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Forprosjekt interkommunalt samarbeid Angående tallmateriale som grunnlag for samhandlingsreformen Oversender samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune Svar - Underskrevet samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune UTGÅR FRH Tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel for 2011 Bekreftelse på tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel for 2011 Interkommunalt samarbeid (IS) Invitasjon til dialogmøte om regionale helseplaner Iverksetting av samhandlingsreformen - informasjon om lovpålagte samarbeidsavtaler, ikrafttredelsestidspunkt og arbeidet med en Invitasjon til regionvise møter vedr samhandlingsreformen/samarbeidsavtaler Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 41

42 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 58/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Formannskapet Saksbehandler: Knut Eraker Hole, Tjenesteleder FRØYSTADANLEGGET - ETTERBRUK FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Bygningsmessige utbedringer og tilpasninger i henhold saksutredningen iverksettes. Den økonomiske ramme settes til kr , det vil si tidligere vedtatte midler. 2. Det gis en tilleggsbevilgning på kr til riving av mellombygg samt Fjellstua med stabbur. Denne bevilgning innarbeides i investeringsbudsjett for Det gis en tilleggsbevilgning på kr til utbedringer og nødvendige tilpasninger (bruksendring påkreves) for å innplassere Frivilligsentralen. Denne bevilgning innarbeides i investeringsbudsjett for Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

43 Sammendrag: Vedtak 45/08: Frøystad anlegget skal fortsatt benyttes til skoledrift for Lunner Ungdomsskole. Dette gjelder svømmehall, idrettsanlegg og øvrige lokaler som vurderes hensiktsmessig å benytte etter at ungdomsskolen er flyttet ut. Lokalene skal også samle kjernetjenester som Voksenopplæringen, Tilrettelagte Tjenester, Frivillighetssentralen og Flyktningstjenesten. De lokaler som disse tjenester benytter i dag avvikles iht. gjeldende leieavtaler. I sak 52/11 og dets vedtak 16/ ble det i punkt 2 besluttet at tiltak, utbedringer og etterbruk av Frøystad fremmes som egen sak. På bakgrunn av overnevnte tiltak fremmes nå i denne sak forslag til løsning for etterbruk av Frøystad anleggets slik at innplassering av Voksenopplæring og Tilrettelagte tjenester kan gjennomføres. Rådmannen legger med dette frem en sak tuftet på tidligere vedtatte ramme samt et forslag til en tilleggsbevilgning på kr 2 mill til riving av uhensiktsmessige bygningsmasser. Innplassering av øvrige tjenester, det vil si Flyktningtjenesten og evt Frivilligsentralen må komme senere i handlingsplanperioden, evt i neste periode. Omfang antall brukere/ansatte som vil benytte Frøystad anlegget : Voksenopplæringen = 160 brukere og 22 ansatte Tilrettelagte Tjenester = 21 brukere og 5 ansatte Total = ca 181 brukere og 27 ansatte Hele skoleanlegget ved Frøystad har bygningsmessige utfordringer, konstruksjonsmessig og teknisk. Utbedringer knyttet til fasadeutbedringer (vinduer, dører ol), sanitærforhold, arealomdisponeringer pga. nye brukertjenester, lovpålagte krav iht. arbeidstilsynet og bruksendring samt noen overflatearbeider må gjennomføres. Det er gjennomført inneklimatester/prøver av etterbruks arealer samt garderober og konklusjonen er at alle arealer er klarert. Voksenopplæringen er skolevirksomhet, som i stor grad kan bruke skolelokalene slik de står i dag. Tilrettelagte Tjenester sin innplassering medfører en bruksendring og vil være noe mer omfattende i de arealer de disponerer i dag. Skolens arealer har større kapasitet enn foreslått innplasserte tjenester/brukere, den benyttes også i stor grad på kveldstid av flere foreninger og idrettslag. Når Voksenopplæringen og Tilrettelagte tjenester er innplassert kan man se på muligheten for å innplassere ytterligere tjenester. Dette vil medføre bruksendringer og større behov for byggtekniske oppgraderinger. Disse innplasseringene fremmes i egne saker senere i planperioden. De arealer som ikke omfattes av denne saken er Svømmehallbygg Side 43

44 Bibliotekarealer Kløvertun Metallsløyd/heimkunnskapsbygg Handelskolebygget Fagerheimen Utvendige arealer med unntak av parkeringsplasser tilknyttet etter bruksarealer Saksutredning: 1. Bakgrunn og prosess Vedtak: Vedtak 45/08: Frøystad anlegget skal fortsatt benyttes til skoledrift for Lunner Ungdomsskole. Dette gjelder svømmehall, idrettsanlegg og øvrige lokaler som vurderes hensiktsmessig å benytte etter at ungdomsskolen er flyttet ut. Lokalene skal også samle kjernetjenester som Voksenopplæringen, Tilrettelagte Tjenester, Frivillighetssentralen og Flyktningstjenesten I sak 52/11 og dets vedtak 16/ ble det i punkt 2 besluttet at tiltak, utbedringer og etterbruk av Frøystad fremmes som egen sak. Prosess: Arbeidet med etterbruk av Frøystad etter vedtak 52/11 har vært omfattende med mange interressenter. Enhetsledere, brukere, tillitsvalgte og verneombud har vært involvert og deltagende i prosessen som har ført frem til ett forslag til utnyttelse. Frøystad anlegget er ett anlegg med store muligheter for utnyttelse, ett veldig funksjonelt uteområdet samt store muligheter for fremtiden til å samle offentlige tjenester. Byggesak og forskrifter: Det har blitt gjennomført dialog og møte med byggesaksenheten i Lunner Kommune. Se vedlegg 1. Det som er avgjørende for innplassering, økonomi og fremdrift er kravet til bruksendring for Tilrettelagte Tjenester. Det er også slik at arealer som Voksenopplæringen skal ta i bruk arealer som tidligere har vært brukt av barn, kan gi behov for endringer. Når det gjelder uteområder er det parkering og tilrettelegging for dette som må opparbeides noe selv om det i dag er gode forhold på anlegget. Plan- og bygningsloven setter krav til universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger. Dette kravet vil gjelde for de lokalene som skal bruksendres på Frøystad. Side 44

45 2. Situasjonsbeskrivelse Hele skoleanlegget ved Frøystad har bygningsmessige utfordringer, konstruksjonsmessig og teknisk pga. alder og manglende vedlikehold. Frøystad anlegget fremstår i dag som ett meget godt egnet bygg og utearealer for innplassering av kjernetjenester. Dette også med tanke på fremtidige muligheter. Området har alle de fasiliteter som kreves, men trenger en teknisk tilpasning. Fremtidig vil de fløy/bygg som ikke er med i denne saken også kreve stort vedlikehold. Det kan her nevnes noen bygg som ikke er en del av denne sak og som bør vurderes avhendes/rives samt dagens svømmehall som dessverre er meget nedslitt slik den fremstår i dag. 3. Tilpasning av eksiterende arealer/innplassering Voksenopplæringen Kan i stor grad benytte skolelokalene slik de fremstår i dag uten krav om bruksendring/ byggesak. Voksenopplæringen vil innplasseres i dagens skolelokaler med tilhørende nødvendige arealer for lærere og administrasjon. Bygningsmessig/bygningsteknisk: Arealene blir tatt i bruk slik de er i dag, men noe overflate arbeid vil bli gjennomført samt noe utbedring på fasader(utvendig,vinduer ol) som er absolutt nødvendig. Tilrettelagte tjenester: Vil bli innplassert i dagens benyttede arealer samt tar i bruk dagens sløydarealer til aktiviteter for sine brukere. Bruksbutikk vil bli vurdert flyttet hvis dette er økonomisk mulig etter de byggtekniske tilpasningene er gjennomført. Deres arealer som de benytter i dag omfatter kravene iht. bruksendring og det stilles da krav til bla ventilasjon, universell utforming, toaletter ol. Byggteknisk: Det vil bli gjennomført arealomdisponeringer (stellerom, nye rominndelinger), kjøkken, stellerom og nødvendige sanitærforholde som er påkrevd samt nødvendig ventilasjon/el. Mellombygg og Fjellstua m/stabbur Pga disse byggenes tilstand og alder foreslås det at disse bygg rives. Det er hensiktsmessig å rive mellombygget før innplassering (infrastruktur under bakkenivå beholdes). Side 45

46 4. Økonomi Følgende midler er allerede vedtatt på ett tidligere tidspunkt og foreslås nå benytte i sin helhet til denne innplasseringen. Tidligere vedtatte midler Prosjekt Tekst Budsjett 905 Oppgradering LUS/Frøystad Ombygging Frøystad og rehab. Roa vg skole Tiltak utbedring,ettebruk Frøystad Sum Foreslått estimert budsjett(alt 1): Tilrettelagte tjenester(tt) Bruksendring(ventilasjon/ny hovedtavle,brannteknisk ol) Våtrom, bøttekott, HC toaletter, kjøkken, kontor Etablere aktivititetsrom, garderober, kontor Delsum TT Voksenopplæringen(VO) Renovering, overflatebehandling, skifte vinduer,tilpassninger Radon og mugg/sopp Delsum VO HUSKOSTNAD EKS RIGG OG DRIFT RIGG OG DRIFT, HMS, FORSIKRING MED MER 2 % HUSKOSTNAD GENERELLE KOSTNADER 4 % MVA 25 % PROSJEKTKOSTNAD INKL RESERVER OG MARGINER Riving av mellombygg og Fjellstua m/stabbur MVA 25 % SUM Budsjettet er basert på bruk av i hovedsak egne håndverkere og nødvendig istandsetting iht. vedtatte midler. Prosjektgruppen vil fortløpende vurdere tiltak og muligheter for gjennomføring iht. budsjett på bakgrunn av overnevnte oppsett. Riving kan utgå hvis dette går på bekostning av andre kritiske og nødvendige byggtekniske tiltak. 5. Fremdrift og midlertidige løsninger Tabellen viser forslag til når innflyttning i godkjente arealer kan gjennomføres. Enhet Fremdrift Side 46

47 Voksenopplæringen Vår/sommer 2013 Tilrettelagte Tjenester Høst Alternative løsninger Alternativ 1: (rådmannens innstilling) 1 Bygningsmessige utbedringer og tilpasninger i henhold saksutredningen iverksettes. Den økonomiske ramme settes til kr , det vil si tidligere vedtatte midler. 2 Det gis en tilleggsbevilgning på kr til riving av mellombygg samt Fjellstua med stabbur. Dette bevilgning innarbeides i investeringsbudsjett for 2013 Alternativ 2: Alternativ 2 er å gjennomføre tidligere framlagte prosjekt med en total kostnad på kr 52 mill. Dette alternativet ivaretar å flytte alle tidligere foreslåtte tjenester til Frøystadanlegget. Det vil si at både Flyktningtjenesten og Frivilligsentralen i tillegg til Voksenopplæring og Tilrettelagte tjenester. Alternativ 2 ivaretar bygningsmessig oppgradering i henhold til gjeldene tekniske forskrifter i forhold til definerter formål. Videre også konvertering til energibærer i tråd med kommunens klimaplan. Alternativ 3: Alternativ 3er å ikke gjennomføre noe nå og at Voksenopplæringen og Tilrettelagte tjenester fortsetter sin nåværende drift i nåværende lokasjoner. Dette alternativet vil innebære betydelige utfordringer hvor økt plassbehov spesielt for Voksenopplæringen vil måtte løses Ad- hoc i de nærmeste årene. Dette alternativet åpner for at man enten planlegger innplassering på Frøystad senere i planperioden eventuelt at anlegget planlegges ut av kommunal drift. 7. Konklusjon Som innstillingen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 1. Møtereferat fra møte med Lunner kommune byggesaksenhet 2. Oversiktskart over skoleområdet aktuelle fløyer 3. Inneklimarapporter på etterbruksarealer og garderober. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 47

48 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: GNR 84/59 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 59/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Formannskapet / Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 84/59 -DISPENSASJON -GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE I STRID MED PLAN FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda 2.6, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon i hht. plan- og bygningsloven kap. 19, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon for plassering av garasje 0,8m fra tomtegrense mot veg. Tiltaket må rettes da avviket fra bestemmelsen på 2.5 meter er for betydelig til å kunne gi dispensasjon. Å gi dispensasjon for å rette et ulovlig forhold er en uheldig praksis som bør unngås. Pålegg om retting av ulovlig oppført garasje på eiendommen 84/59 stilles i bero inntil avslaget er endelig, dvs. etter at en evt. klagesak er ferdigbehandlet. Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda for en ekstra avkjøring til eiendommen fra nord. Dette begrunnes med at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon hva gjelder avkjørsel. Disse hensynene er: Adkomst fra nord direkte inn på tomtens nedre plan gir god terrengtilpasning. Denne adkomsten er positiv for den interne trafikk avviklingen på eiendommen Vedtaket kan påklages i hht. plan- og bygningslovens 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. 19 av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtaket Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

49 Sammendrag: Lunner kommune ga tillatelse til bygging av bolig på 84/59 i delegert sak UTV 128/03, datert Kommunen har senere oppdaget at det er bygd garasje på eiendommen som ikke er omsøkt. I tillegg er garasjen plassert i strid med regulerte byggelinjer, samt at tomten er opparbeidet med to avkjøringer fra Hasskaubakken som heller ikke er i tråd med vedtatt plan. Etter at varsel var gitt fattet formannskapet den i sak 52/12 vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr. Et overtredelsesgebyr er et gebyr for den ulovligheten som er foretatt. Denne saken skal behandle retting av forholdet. Det er Lunner kommune som har oppdaget ulovligheten. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Eiendommen 84/59, Hasskaubakken 24, ligger innenfor reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda. Lunner kommune ga igangsettingstillatelse for nybygg enebolig med sokkeletasje og uinnredet 2. etasje den (delegert sak UTV 128/03). Det er ikke gitt byggetillatelse for garasje. Kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i kommunen. Kartet nedenfor viser eiendommen 84/59 med de bygninger som står der i dag. Pilen viser garasje som ikke er omsøkt. Garasje som er bygget uten søknad og tillatelse er i strid med regulerte byggegrenser mot privat vei. I tillegg er det etablert 2 avkjøringer til eiendommen som også er i strid med planen. 1.2 Planstatus og rettslig grunnlag Eiendommen 84/59 ligger i regulert område innenfor reguleringsplan for Nordseth Vestbygda. Området er avsatt til byggeområde boliger. Tiltaket er ikke i tråd med Side 49

50 reguleringsplanen når det gjelder garasjens plassering. Garasjen er plassert utenfor regulert byggelinje mot Hasskaubakken. I reguleringsplanen for Nordseth Vestbygda er det avsatt en byggelinje mot veg på 4 meter fra tomtegrense, med en avkjøring til tomten vist med sort pil i kartet nedenfor. Tomtens avkjøring i nord er således heller ikke ihht. reguleringsplanen. For å bringe forholdet i orden må følgende vurderes: Pålegge retting av garasje og fjerning av avkjøring mot nord. Gi dispensasjon fra planbestemmelsene for plassering av garasje og avkjøring mot nord. Byggelinje påstående bygg. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan med 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven kap. 19 Etter plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Side 50

51 1.4 Sakshistorikk Kommunens igangsettingstillatelse i sak UTV 128/03, datert lyder: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 gis igangsettingstillatelse for: Nybygg, enebolig, på gnr/bnr 84/59, på følgende vilkår: Saken fra 2003 omhandler ikke bygging av garasje. Derimot så viser situasjonskartet avsatt plass for garasje, slik planen krever. Lunner kommune tilskriver tiltakshaver og varsler overtredelsesgebyr for bygging av garasje som er bygget uten at tillatelse er gitt. Lunner kommune mottar søknad om tiltak den Søknaden endres til søknad hvor tiltakshaver selv kan stå ansvarlig den I sak 52/12 den vedtar formannskapet å ilegge overtredelsesgebyr for forholdene som er oppdaget på eiendommen med kr hvorav kr gjelder for dette tilfellet (bygging av garasjen). April 2007 Mai 2010 Side 51

52 Lunner kommune mottok den søknad om bygging av garasje med tegninger og situasjonskart. Lunner kommune tilskrev tiltakshaver den og gjorde tiltakshaver oppmerksom på at saken ikke kunne behandles uten søknad om dispensasjon, med en frist på 3 tre uker til å fremme denne. Lunner kommune mottok dispensasjonssøknaden innen fristen, den Til høyre viser garasjens plassering i forbindelse med søknad om dispensasjon. Fasade Nord Fasade Sør Plantegning 1.5 Søkers begrunnelse for plassering av garasjen Side 52

53 Utsnittet er fra vedlegg i brev av Søkers begrunnelse for hvorfor tiltaket ikke er omsøkt, brev i forbindelse med nabovarsling foretatt : 1.7 Søkers begrunnelse i søknad om dispensasjon: Side 53

54 2. VURDERING/DRØFTING: Lunner kommune mottok søknad om bygging av garasje den Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser ble etterlyst av Lunner kommune og mottatt her den Som ortofoto viser har garasjen vært under bygging i perioden Dersom tiltaket skal godkjennes må Lunner kommune gi dispensasjon fra byggelinje mot veg og avkjøring nr. 2 på nordsiden av eiendommen. Tiltakshaver har orientert naboer i brev av og varslet berørte naboer i rekommandert sending av samme dato. Ingen nabomerknader er registrert. Søknaden fra 2003 inneholder ingen opplysninger om garasjen med unntak av inntegningen på nedenstående situasjonskart. Å vise garasjeplassering når det søkes om bygging av bolig er et krav i reguleringsplanen Det skal vises plass for garasje ved søknad om nybygg bolig, slik at det dokumenteres at det er plass til garasje på egnet sted på tomta. Den inntegnede garasjen fra søknaden i 2003 er innenfor byggelinje og er mindre enn den garasjen som er blitt bygget. Situasjonskartet viser for øvrig kun en innkjøring til tomten rett vest for hovedinngangspartiet til boligen. Side 54

55 Situasjonskart fra søknad Lunner kommune skal vurdere om tiltaket skal rettes og eventuelt gis dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser. Dersom det skal innvilges dispensasjon er det 2 forhold det må dispenseres ifra. Det ene forholdet er byggeavstand til veg og det andre er innkjøring til eiendommen på nordsiden. Innkjøringen på nordsiden betjener garasjens underetasje. Som det fremkommer i søknad om dispensasjon er avstanden fra garasje til tomtegrense på det minste kun 0,8 meter. Lunner kommune har ikke tidligere gitt dispensasjon på så korte avstander. Det er viktig å huske på at plassen mellom tomtegrense og vegbane skal benyttes til grøft og skal fungere som opplag for snø vinterstid, da er det svært uheldig at bebyggelsen legger press på brukbarheten i slike tilfeller. Avkjøringen mot nord er etablert for å sikre adkomst til garasjens underetasje og man vil anta at denne garasjen benyttes i forbindelse med utleiedelen i boligen. Det er god plass til biloppstilling foran garasjen og avkjøringen til eiendommen ser ut til å ha en grei profil, selv om man må anta at sikten fra øvre deler av Hasskaubakken er noe redusert bl.a. fordi garasjen i seg selv er plassert så nære vegen. 2.1 Om hensynet bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. I reguleringsplanen for Nordseth-Vestbygda heter det bla. i pkt. 2.6: Avstanden til senterlinje av felles avkjørsel til bygning skal ikke være mindre enn 6,5 meter. Bestemmelsene i reguleringsplanen er blitt til bl.a. for å sikre at det er god plass for grøfter, fremkommelighet på vegen, samt å vedlikeholde, snøbrøyting og snøopplag på vinterstid. Det å tillate en bygning kun 4 meter fra midt veg gir et avvik på 2,5 meter. Dette må ansees å være et betydelig avvik fra den fastsatte planbestemmelsen. 2.2 Om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene Side 55

56 Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I dispensasjonssøknaden er det opplyst at: Vegen kun gir adkomst til 4 boliger som ligger ovenfor denne slik at trafikkbelastningen er minimal. At det så langt ikke har gitt drifts- eller trafikale problemer med dagens plassering 4 meter fra senterlinje veg. Og at de økonomiske konsekvensene ved å rette vil bli så betydelige at det i seg selv taler for at tiltaket bør få dispensasjon. 2.3 Konklusjon om vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt Ut i fra vurderingen over kan vi ikke se at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene for å kunne innvilge dispensasjon er derfor ikke til stede. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Det kan være flere alternative løsningsforslag i denne saken. 3.1 Avslå søknaden Med hjemmel i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda 2.6, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon i hht. plan- og bygningsloven kap. 19, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Pålegg om retting av ulovlig oppført garasje stilles i bero inntil avslaget er endelig, dvs etter at en ev. klagesak er ferdigbehandlet. 3.2 Innvilge søknaden Lunner kommune er positive til å innvilge søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda hva gjelder byggegrense mot veg og en ekstra avkjøring til eiendommen fra nord. Dette er begrunnet i at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Disse hensynene er: Garasjens plassering har ikke til nå ført til negative hendelser. Trafikken på denne private vegen er svært begrenset 3.3 Avslå søknad om dispensasjon for plassering, men tillatte avkjøring fra nord Med hjemmel i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda 2.6, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon i hht. plan- og bygningsloven kap. 19, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon for plassering av garasje 0,8m fra tomtegrense mot veg. Tiltaket må rettes da avviket fra bestemmelsen på 2.5 meter er for betydelig til å kunne gi dispensasjon. Å gi dispensasjon for å rette et ulovlig forhold er en uheldig praksis som bør unngås. Pålegg om retting av ulovlig oppført garasje på eiendommen 84/59 stilles i bero inntil avslaget er endelig, dvs. etter at en evt. klagesak er ferdigbehandlet. Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda for en ekstra avkjøring til eiendommen fra nord. Dette begrunnes med at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon hva gjelder avkjørsel. Disse hensynene er: Adkomst fra nord direkte inn på tomtens nedre plan gir god terrengtilpasning. Denne adkomsten er positiv for den interne trafikk avviklingen på eiendommen Side 56

57 4. Konklusjon med begrunnelse Med hjemmel i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda 2.6, avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon i hht. plan- og bygningsloven kap. 19, da det ikke foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon for plassering av garasje 0,8m fra tomtegrense mot veg. Tiltaket må rettes da avviket fra bestemmelsen på 2.5 meter er for betydelig til å kunne gi dispensasjon. Å gi dispensasjon for å rette et ulovlig forhold er en uheldig praksis som bør unngås. Pålegg om retting av ulovlig oppført garasje på eiendommen 84/59 stilles i bero inntil avslaget er endelig, dvs. etter at en evt. klagesak er ferdigbehandlet. Lunner kommune innvilger dispensasjon fra reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda for en ekstra avkjøring til eiendommen fra nord. Dette begrunnes med at det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon hva gjelder avkjørsel. Disse hensynene er: Adkomst fra nord direkte inn på tomtens nedre plan gir god terrengtilpasning. Denne adkomsten er positiv for den interne trafikk avviklingen på eiendommen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 184/59 - Vedr. Søknad om tiltak /Retting- Bygging av garasje 84/59 - Søknad om dispensasjon for plassering av garasje 84/59 - Søknad om tillatelse til tiltak - Bygging av garasje 84/59 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Bygging av garasje 84/59 - Dispensasjon- garasje bygget uten tillatelse i strid med plan 84/59 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Bygging av garasje Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Tormod Evje, Hasskaubakken 24, 2743 HARESTUA Ingeniør S. Hagen, Postboks 26, 2714 JAREN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 57

58 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: PLAN 08/1288 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 60/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN FOR BISLINGEN NATURHOTELL. Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Bislingen Naturhotell med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn under forutsetning av at planprogrammet oppfylles når det gjelder vurdering av alternativ med lavere byggehøyde og fjernvirkning av belysning av anlegget i mørket, som er utelatt fra konsekvensutredningen. I tillegg må følgende endringer gjøres før offentlig ettersyn: Plankartet: PP1 og P12 endres til f_p1. Planbestemmelser: 1: H1 endres til N1 og betegnes hotell S1 endres til SK1 2: Nytt punkt 2.3: De bebygde deler av eiendommen skal gjerdes inn for å holde beitedyr ute. 3: H1 endres til N1 og betegnes hotell. Ny setning under punkt 3.1: 5-10 % av totalt antall parkeringsplasser, skal anlegges som handicap-plasser og skiltes som dette. S1 endres til SK1 Bygg/hytter endres til serviceanlegg/kiosk. Nytt punkt 2.3: Fasader og materialbruk. Planforslagets kap.3.2 om arkitektur, uttrykk og materialbruk skal gjelde for alt byggeri (hotell, skogsbad, leilighetsbygg) Nytt punkt 2.4 Illustrasjoner som viser nærbilde av ytterkledning samt fasade på hotellet legges inn som bindende for fasader og materialbruk for alt byggeri. Planbeskrivelse med konsekvensutredning: Åpent møte skal beskrives/omtales slik kravet er i planprogrammet og tid og sted skal framgå i planbeskrivelsen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

59 Kap.1.4 Betegnelsen hytter fjernes og erstattes med servicebygg/kiosk. Kap. 1.7 eier av vegen byttes ut med den som disponerer vegen. Kap.3.2 endres slik at det framgår at arkitektur, uttrykk og materialbruk gjelder for alt byggeri. Kap Setningen: Boligenheter er tenkt å være øremerket for ansatte, endres til:.skal være øremerket for ansatte, men kan brukes til korttidsleie til hotellets gjester. Rådmannen gis fullmakt til å legge saken ut til offentlig ettersyn når alternativvurdering med lavere byggehøyde og fjernvirkning av belysning av anlegget i mørket, foreligger. Side 59

60 Sammendrag: Bislingen Eiendom AS ønsker å bygge hotell på Bislingen i Lunner kommune. Forhåndskonferanse med tiltakshaver ble avholdt Planoppstart og høring av planprogram ble varslet ved annonse i avisa Hadeland Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret 16. juni Planforslag med konsekvensutredning anbefales lagt ut til offentlig ettersyn så snart alternativvurdering av hotell med lavere byggehøyde og fjernvirkning i mørke, foreligger. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Bislingen Eiendom AS ønsker å bygge hotell på Bislingen. Det skal nå vurderes om planprogrammet er oppfylt og om planforslaget med konsekvensutredning skal legges ut til offentlig ettersyn. Kartutsnittet til høyre viser utsnitt av kommuneplanens arealdel for Bislingen og områdene rundt. Planområdet ligger som byggområde for henholdsvis idrett og erverv (pbl 20-4, 1.ledd nr.1) i gjeldende kommuneplan. 1.2 Formell prosess og medvirkning Det ble avholdt forhåndskonferanse med tiltakshaver Planoppstart for reguleringsplan for Bislingen naturhotell og høring av planprogram ble varslet ved annonse i avisa Hadeland Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i K-sak 43/11, Vedtaket refereres nedenfor: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for konsekvensutredning av reguleringsplan for Bislingen naturhotell med følgende endringer: I henhold til pbl 5-1, forbedres opplegget for medvirkning betraktelig. Det varslede åpne møtet i konsekvensutredningsfasen omtales mer i detalj i form av å beskrive målgrupper for møtet, hvordan disse skal nås, tid og sted for møtet etc. I kap suppleres teksten med de stortingsmeldinger Fylkesmannen ber om blir tatt med. Krav til utredningsbehov i planprogrammets kap. 5 erstattes med de formuleringer som framkommer i saksframleggets kap Side 60

61 2. VURDERING/DRØFTING AV PLANBESKRIVELSEN MED KONSEKVENSUTREDNING Forslag til plankart vises over. 2.1 Planbeskrivelse - innledning Alternativ hotell med lavere byggehøyde er ikke utredet slik planprogrammet forutsetter. Her begrunnes årsak til hvorfor alternativer med lavere byggehøyde ikke er utredet. Det siteres: man ønsker et nytt konsept som viser et djervt grep hvor arkitekturen i seg selv uttrykker ambisjonene om et miljøbygg. Det er lagt mye arbeid i å finne en helt optimal løsning som ivaretar både de tekniske utfordringene så vel som de opplevelsesmessige utfordringene. Man er vant til å tenke at et høyt bygg er dominerende, men dette relativt høye bygget tar liten plass og gir desto større plass for landskapet og naturen rundt. Man forsøker å definere en landskapsskala og en menneskelig skala og sette disse to dimensjonene opp mot hverandre. Ved å eventuelt utrede et alternativ med lavere byggehøyde, ville man måttet tenke helt annerledes og ta i bruk en vesentlig større del av tomten for å oppnå de samme antall m2. Forslagsstiller ønsker med dette prosjektet å vise at ved å tenke nytt og annerledes, vil man kunne oppnå kvaliteter og arkitektur som viser at man mener alvor med et absolutt energieffektivt, miljøvennlig og banebrytende hotell Forslagsstiller mener at hotellet Side 61

62 framstår som et vakkert landemerke for Nordmarkas tak, og er ikke redd for synligheten av stedet. Et annet prosjekt vil ikke synliggjøre dette på samme djerve måte. Administrasjonens kommentar: Det er mulig at tiltakshavers oppfatning er riktig. Det er imidlertid vanskelig å vurdere så lenge forslaget ikke er vurdert opp mot lavere alternativer slik som fastsatt i planprogrammet. Tiltakshaver skriver: Dagens anlegg består av fjellstua, en større garasje for preppemaskin, et lite teknisk bygg, hytter og en liten kiosk tilknyttet alpinbakken, en enebolig (RødeKorshytta), mobilmast med teknisk bygg og parkeringsplass/oppstillingsplass for campingvogner. Administrasjonens kommentar: Betegnelsen hytter er misvisende da det dreier seg om tekniske bygg for drift av alpinanlegget. Tiltakshaver skriver at det foreligger en privatrettslig avtale med Lunner Almenning hvor maksimum grunnflate (BYA) ikke skal overstige 1500m2. Administrasjonens kommentar: Kommunen forholder seg til grad av utnytting fastsatt i kommuneplanens arealdel som gir maks. %BYA =35%. Tiltakshaver skriver: Allmenn bruk av veien opp til Bislingen er betinget av samtykke fra eieren av veien. Det er fester (Bislingen Eiendom A/S) som er eier. Administrasjonens kommentar: Det er Lunner Almenning som er hjemmelshaver til vegen fra Mylla dam. Betegnelsen eier må skiftes ut med den som disponerer vegen. Side 62

63 2.2 Planbeskrivelse - planprosess og medvirkning Tiltakshaver skriver: Åpent møte om planen når den legges ut til offentlig ettersyn. Dato er foreløpig ikke avklart. Administrasjonens kommentar: Ved fastsetting av planprogram ble det satt krav om følgende: I henhold til pbl 5-1, forbedres opplegget for medvirkning betraktelig. Det varslede åpne møtet i konsekvensutredningsfasen omtales mer i detalj i form av å beskrive målgrupper for møtet, hvordan disse skal nås, tid og sted for møtet etc. Møtet er i planforslaget flyttet til perioden med offentlig ettersyn. Møtet er heller ikke omtalt i detalj slik planprogrammet krever. PBL kap. 5 om medvirkning er en selvstendig bestemmelse som viderefører informasjon- og medvirkningsbestemmelsene i tidigere lov, men som også styrker disse reglene på flere viktige punkter. Barn og unge står i en særstilling som gruppe i forhold til andre som krever spesiell tilrettelegging. Møtet må holdes tidlig i høringsperioden slik at berørte har tid til å uttale seg etter møtet. Alle merknader innkommet ved varsel om oppstart, ligger vedlagt saken. Nedenfor følger et utdrag av uttalelser fra regionale myndigheter ved oppstartsvarsel/ høring av planprogram: Fylkesmannen Bekymret for at tiltaket vil ha uheldig visuell effekt langt inne i Marka og være i konflikt med nasjonale mål om å sikre landskapskvaliteter, friluftsliv og naturopplevelse og nærhet til Marka, og varsler innsigelse. Savner vurderinger av andre utbyggingsløsninger enn o-alternativet hvor hotellbygget ligger lavere i landskapet/lavere byggehøyde, og viser til KU-forskriften 6 (relevante og realistiske alternativer skal beskrives). Må vurderes synlighet av lys fra hotellvinduer og anlegget for øvrig. Løsninger som begrenser synligheten bør vurderes, for eksempel unngå vindusflater i alle retninger. Ber om at det blir redegjort for bebygd areal i planbeskrivelsen fordelt på ulike kategorier gjør oppmerksom på at parkeringsareal skal inngå i beregningen av BYA. Foreslår at planområdet utvides og at adkomstveien fra Mylla til Bislingen inngår i planområdet. Etterlyser konkretisering av metodikk for de ulike utredningstemaer. Side 63

64 Fylkeskommunen Noe mangelfullt planprogram når det gjelder planprosessen med frister, deltakere og opplegg for medvirkning. Bør vurdere alternativer der lavere bygningshøyder vurderes. Bør vise alternativer hvor graden og karakteren av lysutslipp i mørket varieres. Varsler mulig innsigelse til byggehøyden. 2.3 Planbeskrivelse om beskrivelsen forøvrig Arkitektur, romprogram, skogsbadet, materialbruk, boliger for ansatte, program utendørs m.m Her skriver Snøhetta at bygget ikke vil dominere landskapet, men svare på landskapsrommets skala. Planprogrammet beskriver at tiltaket omfatter 150 rom. I planforslaget som nå skal behandles er antallet økt til 198 rom. Hotellet, skogsbadet, røde-kors huset og 2 mindre bygg krever til sammen et areal på ca m2. Parkering for hotellgjester, tur- og alpinfolk er plassert på eksisterende platå nord på tomta. Her er det lagt inn 194 plasser. Parkering for ansatte er situert under leilighetsbyggene, totalt 48 plasser. Administrasjonens kommentar: Det er en ren skjønnsmessig/subjektiv vurdering at bygget som ligger inntil Lunners høgeste punkt uten skog rundt seg, ikke vil dominere landskapet. Bygget vil synes godt fra store deler av nordbygda og Harestua. Spesielt synlig vil det bli kveld- /nattestid med lys. Om denne bautaen som vokser opp av landskapet vil bli oppfattet positivt eller negativt er vanskelig å si all den tid det ikke er illustrert alternativ med lavere byggehøyde og lysvirkning i mørket. Fotavtrykket endres ikke som følge av flere rom. Det må kreves noen handicap-parkeringsplasser inntil fasadene. P-plasser for almennhet må skiltes. Planforslaget holder seg innenfor BYA 35%. For å sikre materialbruk og arkitektur slik det er framstilt i planbeskrivelsen, er det viktig å knytte illustrasjoner til bestemmelsene. Under kap Boliger for ansatte, endres ordet tenkt til skal i setningen: Disse er tenkt å være øremerket hotellets ansatte. Side 64

65 2.4. Konsekvensutredningen Her gjennomgås konsekvensutredningen opp mot kravene i planprogrammet(k-sak 43/11) og det konkluderes i forhold til om planprogrammet er oppfylt. KU-kravene for hvert tema er gjengitt i tekstbokser. Medvirkning I henhold til pbl 5-1, forbedres opplegget for medvirkning betraktelig. Det varslede åpne møtet i konsekvensutredningsfasen omtales mer i detalj i form av å beskrive målgrupper for møtet, hvordan disse skal nås, tid og sted for møtet etc. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Dette møtet er ikke avholdt i konsekvensutredningsfasen. I planforslagets kap.2.3 står det at møtet skal holdes når planen legges ut til offentlig ettersyn. Innhold og detaljer rundt møtet slik planprogrammet krever, er heller ikke beskrevet. Planprogrammet er oppfylt forutsatt at tid og sted for møtet og hvordan målgruppen skal nås, legges inn i planbeskrivelsen. Side 65

66 Trafikk KU skal omfatte en trafikkberegning som viser forventet trafikk fordelt på bil og buss opp til Bislingen via Myllavegen og Vestbygdvegen. Det skal skilles på helger/ferier og hverdager. Konsekvenser av denne trafikken for dette vegnettet skal vurderes, herunder om det er behov for trafikksikkerhetstiltak. Evt. behov for utbedringer av vegnettet skal beskrives. Planlagt parkeringskapasitet på Bislingen skal beskrives i forhold til de ulike brukergruppene av området og forventet total trafikkmengde. Utslipp av klimagasser fra generert trafikk, skal beregnes og vises. Adkomstvegen fra Mylla dam og opp til Bislingen, må beskrives og vurderes i forhold til egnethet for forventet trafikkbelastning. Evt. behov for omlegging/opprusting beskrives. Oppsummering: Det er ikke forventet at den beregnede trafikkøkningen vil føre til utpregede negative konsekvenser for trafikksikkerheten på Myllavegen, Vestbygdvegen og Sveavegen. Vegene har kapasitet til denne økningen. Parkeringskapasiteten vil være begrensende på utfartsdager, og en kan derfor nødvendigvis ikke forvente en økning i trafikkbelastningen i forhold til tidligere da fjellstua var i drift. Mener trafikken vil fordele seg utover og ikke gi ekstra press på utfartsdager. Vegen fra Myllsdammen og opp må oppgraderes. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Det er ikke tilfredsstillende at det henvises til andre områder for utfartsparkering. Det er satt krav i bestemmelsene om at et visst antall plasser skal forbeholdes (skiltes) allmenn utfart. Likeledes må det anlegges handicap-plasser inntil byggets inngangsparti. Planprogrammet er oppfylt. Landskapsbildet Terrengarbeid, uttrykk, fargevalg, belysning og arkitektur av anlegget skal beskrives og vises, nær- og fjernvirkning. Nærvirkningen av hotell og vindturbin skal utredes og vises med illustrasjoner. Synlighet av hotell og vindturbin i fjernvirkning skal utredes. Det utarbeides et synlighetskart som viser alle arealer som hotellets øvre etasjer og vindturbinen vil sees fra. Fjernvirkning av hotell og vindturbin i form av fotomanipulasjoner skal illustreres fra Båhussetra, Solobservatoriet, Koperudtoppen og Lunner kirke. Ovennevnte skal gjennomføres for planforslaget og for relevante og realistiske alternativer med redusert byggehøyde. Det skal utredes alternativ med lavere byggehøyde og større grunnflate. Oppsummering: Det vises til kap. 3.2 og 3.3. Side 66

67 Hotellet blir i liten grad synlig fra sentrale Markaområder. Synlighet vil oppleves positivt grunnet et arkitektonisk unikt anlegg. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Nærvirkning av hotellet er tilfredsstillende dokumentert. Synlighet av hotellet i fjernvirkning er vist ved hjelp av synlighetskart. Dette viser at hotellet vil synes fra store områder i kommunen. Særlig når vi vet at hotellet ikke er omkranset av store skoger rundt seg som det står i kap.3.2. Faktum er at synligheten blir omfattende fordi de store skoger rundt ligger vesentlig lavere enn hotellet. Fjernvirkning ved fotomanipulasjoner er oppfylt tilfredsstillende. Kap.3.2 Bygget vil bli synlig fra avstand, men vil aldri dominere landskapets dimensjoner. Dette er en påstand som ikke underbygges av tiltakshaver. Når faktum er at bygget ligger like oppunder Lunners høgeste topp med de store skoger under seg og ikke rundt seg som det står i planen, er det vanskelig å være med på påstanden om at bygget ikke vil dominere landskapets dimensjoner. Belysning i fjernvirkning og utredning av alternativer med lavere byggehøyde, er ikke gjennomført. Planprogrammet er ikke oppfylt. Støy Det skal utføres en støyutredning (ihht retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442) som vurderer støy fra vesentlige støykilder i området bla vindturbinen. Støypåvirkning visualiseres gjennom støykart. Toleransegrenser i forhold til naturopplevelse og det enkle friluftslivet er utgangspunktet for utredningen. Oppsummering: Virksomheten gir ikke støy utover hva som er normalt i og rundt et hotell. Det ligger ikke bebyggelse rundt som vil få økt støybelastning. Administrasjonens konklusjon: Planprogrammet er oppfylt. Side 67

68 Friluftsliv Konsekvenser for ulike typer friluftsliv skal utredes med særlig vekt på det enkle naturnære friluftslivet. Hvordan det enkle friluftslivet som ikke bidrar med hotellgjester, skal ivaretas i forhold til parkering, kafe-tilbud og toalettmuligheter utredes særskilt. Behovet for omlegging av stier og skiløyper beskrives og vises i sti- og løypekart. Ferdselsforbudssone rundt vindturbinen må dokumenteres og vises i sti- og løypekartet. Konsekvenser for barn og unge belyses spesielt. Konsekvenser for Røde Kors og avbøtende tiltak for organisasjonens drift, utredes. Oppsummering: For det enkle friluftslivet vil nærområdene rundt hotellet bli lite attraktive. Det enkle friluftslivet vil også påvirkes negativt innenfor de områder hvor hotellet synes fra. De som ønsker mindre tilrettelegging har nok av områder ellers å benytte seg av. Det vil være begrensede muligheter for utfartsparkering på Bislingen i de mest populære utfartshelgene. Tilbudene på Bislingen med alpinbakke, servering m.m vil være en berikelse for det mer tilrettelagte friluftslivet. Det er fester som er eier av vegen fra Mylla dam og opp. Om hotellet ikke etableres, vil vegen opp fortsatt være stengt. Ikke behov for omlegging av stier/løyper. Naturopplevelse for familier med barn, åpen alpinbakke og universell utforming vil komme barn og unge til gode. Røde Kors vil bli tilbudt lokaler i hotellet under uteserveringen. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Det må øremerkes utfartsparkeringsplasser og plasser for handicap jf. KU for trafikk. Det er Lunner Almenning som er hjemmelshaver til grunnen fra Mylla dam og opp til Bislingen. Planprogrammet er oppfylt. Naturmiljø Side 68

69 KU skal omfatte en ny og helhetlig kartlegging av naturmangfoldet av biolog med nødvendig kompetanse innenfor en radius av 500 meter målt fra yttergrensen til de to festeeiendommene, jf. naturmangfoldloven 6 og 9. Konsekvenser for fuglelivet knyttet til kollisjonsrisiko og støy/forstyrrelse fra vindturbinen vurderes på bakgrunn av kartlagte funksjonsområder som hekkelokaliteter, områder for næringssøk, trekkruter og spillplasser. Konsekvenser for vannmiljø og vannkvalitet utredes i forhold til hvordan avløpsvann er planlagt håndtert. Eksisterende kunnskap om naturmangfoldet i området utover 500 meters radius skal også tas inn i konsekvensvurderingen. Oppsummering: Ingen nye arealinngrep som følge av tiltaket. Ingen verdifulle naturtyper eller vassdrag som blir berørt. Økt ferdsel vil gi økt slitasje både på vegetasjon og dyreliv i nærområdet til hotellet. Økt fare for dyrelivet i forhold til løse hunder. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Konsekvenser for vannmiljø og vannkvalitet er ikke utredet, men tiltaket berører disse forhold i svært begrenset grad. Tiltaket skal kobles til kommunalt vann og avløp. Planprogrammet er oppfylt. Naturressurser Konsekvenser for beitedyr av planlagt arealbruk/virksomhet utredes. Avbøtende tiltak skisseres. Konsekvenser for skogsdriften vurderes. Konsekvenser for jakt- og fiskemulighetene i nærområdet vurderes. Oppsummering: Løse hunder og økt ferdsel er negativt for beitedyra. Kan bli nødvendig å gjerde inn et areal rundt hotellet for å holde beitedyr unna. Tiltaket vil ikke endre forholdene for skogsdrift. Ubetydelige konsekvenser for jakt og fiske. Administrasjonens vurdering og konklusjon: Inngjerding er viktig både av hensyn til folk og dyr. Planprogrammet er oppfylt. Lokale/regionale virkninger Side 69

70 Sannsynlig antall arbeidsplasser virksomheten genererer skal beskrives. Dette skal sees i sammenheng med det samlede arbeidsmarkedet på Hadeland. Det skal gjøres en vurdering av betydningen for lokalt næringsliv (varer og tjenester). Hotellets betydning for reiselivet i regionen belyses. Det skal vurderes hvordan virksomheten på Bislingen kan knyttes til andre reiselivstilbud i regionen så som Solobservatoriet, gruvene på Grua, Lunner kirke, Bronsebukkene, pilegrimsleden og Hadeland Glassverk. Oppsummering: Regionen vil få et storhotell som gir etablering av arbeidsplasser, kjøp av varer og tjenester lokalt og økt tilstrømming av kunder til andre attraksjoner i regionen. Ca. 120 nye arbeidsplasser vil bli etablert. Administrasjonens konklusjon: Planprogrammet er oppfylt. Kulturmiljø Et mulig vardested nær planområdet lokaliseres. Konsekvenser for vardestedet av planlagt virksomhet beskrives. Oppsummering: Ingen endret situasjon da tiltaket skal bygges på bearbeidet grunn. Ingen konsekvenser for nærliggende kulturmiljø. Vardestedet er ikke lokalisert, og sannsynlig vardested vil ikke bli berørt. Administrasjonens konklusjon: Planprogrammet er oppfylt. ROS-analysen: Planprogrammet sier at analysen som minimum skal vurdere: Beredskap ved brann og ulykke, herunder utrykningstid for brannvesen og ambulanse og, slukkevannskapasitet. Evakueringsplan for bevegelseshemmede og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne. Trafikksikkerhet på adkomstveg fra Mylla dam til Bislingen. Vurdering av ulike typer forurensing i anleggs- og driftsfasen og avbøtende tiltak. Vind og ekstremnedbør. Løsninger for vann og avløp. Administrasjonens konklusjon: ROS-analysen er bygget opp med hotellet for øyet. Det forutsettes at leilighetsbyggene også omfattes av analysen, bla skal beredskapsplan også utarbeides for leilighetsbyggene. Evakueringsplan for bevegelseshemmede og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne foreligger. Planprogrammet er oppfylt. Avbøtende tiltak: Inngjerding av del av området grunnet beitedyr. Ellers ingen tiltak. Side 70

71 3. VURDERING/DRØFTING PLANBESTEMMELSER Det er ikke satt vilkår i bestemmelsene som binder opp arkitektur, uttrykk og materialbruk av bygningene slik disse blir beskrevet i planbeskrivelsen. For å sikre at hotell, skogsbad og leilighetsbygg faktisk blir bygget i overensstemmelse med planbeskrivelsen og tidligere viste illustrasjoner, er det nødvendig å sikre dette i planbestemmelsene. Dette gjøres ved å binde illustrasjoner og tekst i planbeskrivelsen til bestemmelsene. 4. VURDERING /DRØFTING PLANKART Arealformål skal være hotell (kode 1320). Arealformålet inkluderer leilighetsbygg for ansatte og skogsbadet. 5. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Bislingen Naturhotell med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn under forutsetning av at planprogrammet oppfylles når det gjelder vurdering av alternativ med lavere byggehøyde og fjernvirkning av belysning av anlegget i mørket, som er utelatt fra konsekvensutredningen. I tillegg må følgende endringer gjøres før offentlig ettersyn: Plankartet: PP1 og P12 endres til f_p1. Planbestemmelser: 1: H1 endres til N1 og betegnes hotell S1 endres til SK1 2: Nytt punkt 2.3: De bebygde deler av eiendommen skal gjerdes inn for å holde beitedyr ute. 3: Side 71

72 H1 endres til N1 og betegnes hotell. Ny setning under punkt 3.1: 5-10 % av totalt antall parkeringsplasser, skal anlegges som handicap-plasser og skiltes som dette. S1 endres til SK1 Bygg/hytter endres til serviceanlegg/kiosk. Nytt punkt 2.3: Fasader og materialbruk. Planforslagets kap.3.2 om arkitektur, uttrykk og materialbruk skal gjelde for alt byggeri (hotell, skogsbad, leilighetsbygg) Nytt punkt 2.4 Illustrasjoner som viser nærbilde av ytterkledning samt fasade på hotellet legges inn som bindende for fasader og materialbruk for alt byggeri. Planbeskrivelse med konsekvensutredning: Åpent møte skal beskrives/omtales slik kravet er i planprogrammet og tid og sted skal framgå i planbeskrivelsen. Kap.1.4 Betegnelsen hytter fjernes og erstattes med servicebygg/kiosk. Kap. 1.7 eier av vegen byttes ut med den som disponerer vegen. Kap.3.2 endres slik at det framgår at arkitektur, uttrykk og materialbruk gjelder for alt byggeri. Kap Setningen: Boligenheter er tenkt å være øremerket for ansatte, endres til:.skal være øremerket for ansatte. Rådmannen gis fullmakt til å legge saken ut til offentlig ettersyn når alternativvurdering med lavere byggehøyde og fjernvirkning av belysning av anlegget i mørket, foreligger. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning Merknader Øvrige dokument: Forhåndskonferanse reguleringsplan Bislingen Varsel om oppstart regulering Varsel om oppstart regulering Kopi av brev til V-stil As 116/6 Bislingen - Varsel om oppstart av regulering Kopi av brev til V-stil AS Strandgt Hamar Varsel om oppstart regulering Kopi av brev til V-stil As Tilbakemelding på varsel om oppstart av regulering Varsel om oppstart regulering for Bislingen fjellstue og alpinbakke Kopi av brev til V-stil As - avdeling tegnestuen BELLA Planlagt hotellbygg på Bislingen - Konsekvenser for brann og redningstjenesten Forespørsel om miljøinformasjon/ innsyn i forvaltningen Forslag detaljert reguleringsplan for Bislingen Svar - Forslag detaljert reguleringsplan for Bislingen Reguleringsplan Bislingen - Vurdering av behov for planprogram Bislingen hotell - kommentar til innsendt planforslag Bislingen Reguleringsplan Bislingen (08/1288) Referat fra forhåndskonferanse avholdt Merknader til reguleringsplan Bislingen Side 72

73 Innspill Bislingen Forslag til planprogram for Bislingen Naturhotell Forslag til planprogram. Innspill fra Lunner kommune Reguleringsplan Bislingen - inspill til forslag til planprogram Reguleringsplan for Bislingen naturhotell Varsel om oppstart av regulering og planprogram til offentlig ettersyn Planprogram høringsversjon mars 2011 Uttalelse vedrørende planprogram Bislingen Uttalelse til varsel om oppstart og planprogram for Bislingen naturhotell Merknader til høringsuttalelser planprogram Bislingen Planoppstart og planprogram for reguleringsplan for Bislingen naturhotell - Lunner kommune. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune. Kopi av brev til Snøhetta AS Vedrørende reguleringslan for Bislingen naturhotell - varsel om oppstart Kopi av brev til Snøhetta AS Høringsuttalelse oversendes for Bislingen Naturhotell Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Leif Bae Mysen,, Adv Håkon Schiong,, Oslo og omland Friluftsråd, Postboks 8896 Youngstorget, 0028 OSLO Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Grensen 9B, 0159 OSLO Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853, 2743 HARESTUA Inger og Jan Erik Kristiansen, Søndre Skøien veg 68, 2730 LUNNER Gran og Lunner Brann og redning, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Oslo og omland friluftsråd, Pb 8896 Youngstorget, 0028 OSLO Barnerepresentanten Geir Albertsen, Sandsvegen 1, 2740 ROA Naturvernforbundet i Oppland, Postboks 368, 2601 LILLEHAMMER Naturvernforbundet i Gran og Lunner, Postboks 99, 2716 HARESTUA Multiconsult,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 73

74 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: 120 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 61/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Trepartsorganet /12 Oppvekst- og kulturkomiteen /12 Næringskomiteen /12 Helse og omsorgskomiteen /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Eldrerådet /12 Komite` for eiendom og infrastruktur /12 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNAL PLANSTRATEGI OFFENTLIGGJØRING AV FORSLAG Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Forslag til Kommunal planstrategi offentliggjøres i tråd med plan- og bygningsloven Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

75 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte forslag til Kommunal planstrategi Dette er første gang Lunner kommune utarbeider planstrategi. Denne bestemmelsen i Plan- og bygningsloven (PBL) kom inn da ny plandel ble iverksatt fra 1. juli Det vises også til Veileder Kommunal planstrategi og Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier som følger vedlagt saken. Utarbeidelse av planstrategien denne første gangen vil i stor grad bli preget av hvor vi pr. i dag står i forhold til pågående planprosesser. Vi har også en godt etablert planstruktur som det er lagt ned et betydelig arbeid i både politisk og administrativt. Denne forslås videreført. Politisk organisering er pr. i dag tilpasset denne planstrukturen. Det ble laget et første utkast til kommunal planstrategi Dette forslaget er behandlet i komiteene og rådene som har kommet med følgende uttaleleser: Organ Uttalelse Kommentar Formannskapet Oppvekst- og Kulturkomiteen Trepartsorganet Helse- og Oppvekstkomiteen Eiendom- og Infrastrukturkomiteen Næringskomiteen Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Medvirkning settes opp i formannskapet som eget tema i forhold til kommuneplanprosessen Alle kommunedelplaner revideres i 2013 Ingen spesielle kommentarer Planstrategien svarer til trepartsorganets forventninger til planstrategi Kap 1.3 Hvilken særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen har kommunestyret etablert? Ingen merknader Temaet transport og lokal samferdsel savnes i planstrategien Rådet har ingen merknader til planstrategien Det forutsettes i planstrategien at alle kommunedelplanene revideres i 2013 Dette tas opp som sak i kommunestyret i juni Har ikke behandlet saken Side 75

76 I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 skal kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale myndigheter og nabokommuner. Planleggere fra alle tre Hadelandskommunene har hatt møte vedr. kommunal planstrategi. Gran og Jevnaker har foreløpig ikke ferdig forslag til kommunal planstrategi, men det arbeides med dette. Kommunal planstrategi vil være tema i felles formannskapsmøte 1. juni. Lunner kommune deltok 15. mai på regionalt planforum på Lillehammer, sammen med Gran kommune. I forkant av møtet var utkast til Kommunal planstrategi for Lunner kommune oversendt. Det ble der gitt god og fyldig veiledning i forhold til utforming og innhold i kommunal planstrategi. Referat fra Regionalt planforum foreligger ikke på grunn av streik. Forslag til Kommunal planstrategi har som vist over vært til behandling i formannskapet og komiteene (med unntak av Næringskomiteen). Det har også vært drøftinger administrativt. På bakgrunn av dette og tilbakemeldinger fra Regionalt planforum er det foreslått følgende endringer i planstrategien: Kap. 4 Sentrale tema Dette kapitlet er viktig og setter dagsorden og føringer for prioriteringer. Det er flyttet lenger fram i dokumentet og er nå kap. 2. Det peker på hvilke tema kommunen skal sette fokus på i perioden. Å sette fokus på noe innebærer at en setter mindre fokus på noe annet. Følgende tema skal ha særlig fokus inneværende periode: Befolkningsutvikling Lunner kommunen har ønske om sterk vekst i befolkningen. Dette har sammenheng med den sterke veksten som forventes i Osloregionen i åra som kommer. Hvordan skape attraktivitet og evne til å håndtere veksten på en god måte er derfor sentralt. Som en del av dette er følgende viktig: o Tiltak for å nå ønsket vekst o Tettstedsutvikling o Klima og energi o Arealdisponeringer o Konsekvenser av ønsket vekst (tjenestetilbud) Folkehelse Lunner kommune har ikke arbeidet systematisk med folkehelse som en grunnleggende faktor i forhold til utvikling og tjenesteproduksjon i kommunen. Dette aktualiseres nå med ny folkehelselov og Samhandlingsreformen. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Øke kunnskap om folkehelsa i Lunner o Møteplasser o Skoleskyss o Kortreist fysisk aktivitet o Kosthold o Rekreasjonsmuligheter o Trivsel o Tilgjengelighet Næringsutvikling Over halvparten av befolkningen i alder år pendler ut av kommunen for å komme på arbeid. Det er også en betydelig handelslekkasje i kommunen. Side 76

77 Næringsutvikling er svært viktig både i forhold til befolkningsutvikling og tettstedsutvikling. Som viktige stikkord kan følgende nevnes: o Markedsføring av planavklarte områder o Klargjøring av planområder i forhold til infrastruktur o Avklaring av transport/kommunikasjon Kap. 2 Planutfordringer Her beskrives utfordringer en ser at kommunen står overfor i tida framover. Dette som en bred beskrivelse. Kap 3.2 redegjør for hva en legger i begrepet rullering og revisjon av kommunedelplaner, samt hvordan prosessene gjennomføres i løpet av året. Dette hører nødvendigvis ikke hjemme i en planstrategi, men en har valgt å legge det inn. Dette fordi dette gir informasjon både til politisk og administrativt nivå og letter koordineringen av planarbeidet. Konklusjon Forslag til Kommunal planstrategi legges fram for formannskapet og kommunestyret. Kommunestyrets forslag til Kommunal planstrategi offentliggjøres i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser i 30 dager. Saken kommer så tilbake til endelig behandling i formannskap og kommunestyre i september. Kommunestyret har da innen ett år etter konstituering, utarbeidet og vedtatt en kommunal planstrategi slik plan- og bygningsloven krever.. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til Kommunal planstrategi Veileder kommunal planstrategi Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier Øvrige dokument: Saker til formannskap, komiteer og råd hvor forslag til Kommunal planstrategi var lagt fram. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 77

78 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: PLAN 84 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 69/12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /06 Utviklingsutvalget /07 Kommunestyret /06 Kommunestyret /06 Kommunestyret /06 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger KOMMUNEDELPLAN FOR NY RV4 - PARSELL ROA-GRAN GRENSE BEHANDLING ETTER MEKLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 5-6, Ordførers innstilling: Saken legges frem med tre forslag til vedtak. Alternativ A, B og C i saksutredningen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

79 Sammendrag: Statens vegvesen (heretter benevnt SVV) har i samarbeid med Lunner kommune gjennomført planprosess for fastsetting av trase for ny rv4 i Lunner. Målet er å få planen med i NTP (Nasjonal transportplan) i perioden Formålet med planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten, framkommeligheten og redusere miljøulempene langs rv.4. SVV har hatt forslag til kommunedelplan ute til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven 3-7 og med høringsfrist 26. mars. Det foreligger innsigelser til alle alternativer. Statens vegvesen har innsigelse til alle tunnelløsninger. Fylkesmannen i Oppland har innsigelse til alternativer med start i skjæringa under Oppdalslinna. Lunner kommunestyre har i sin merknads- og sluttbehandling av kommunedelplanen jf. sak 37/12, vedtatt trasealternativet C5 som er lang tunnel med start i skjæringa. Det ble i henhold til plan- og bygningsloven 5-6 gjennomført mekling mellom partene 16. mai Meklingen førte ikke fram da Statens Vegvesen opprettholdt innsigelse til alle tunnelalternativer. Referat fra meklingsmøtet skal nå behandles. Kommunestyret har nå anledning til å revurdere sitt vedtak fra 14. mai i forhold til framdriftsplan, forholdet til NTP og i forhold til berørte parter. 1. FAKTA 1.1 Alternativer I kommunedelplanen er det utarbeidet planbeskrivelse med konsekvensutredning for 6 ulike alternativer: A6: Starter i rundkjøringa på Roa, går øst for dagens rv4 og inn i en1 km lang tunnel ved Nerenga. Fra Flågenvegen fortsetter den i dagen øst for dagens rv4 fram til Gran grense. A7: Starter i skjæringa der Oppdalslinna krysser rv4 i bru sør for rundkjøringa, krysser over rv4 og Vigga ved fotballbanen og fortsetter på vestsiden av dalen nordover til Gran. A8: Starter i skjæringa, og er ellers lik A6. C3: Starter i skjæringa, går parallelt md dagens veg fram til Gran. C4: Starter i rundkjøringa som A6 og går inn i en 2,2 km lang tunnel ved Nerenga og fram til Gran grense. C5: Starter i skjæringa og ellers lik C Historikk (i nyere tid) Kommunestyret behandlet forslag til planprogram, saksnr. 44/11 den , og fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsettes forslag til planprogram for følgende vegalternativer: Det konsekvensutredes tunnelalternativene C4, C5, A6 og A8. Side 79

80 Lunner kommune tar til orientering at Statens vegvesen på selvstendig grunnlag utreder dagalternativene A7 justert og C3. Planprogrammet vedtas med de endringer som er foreslått i saksutredningen kap. 3. Kommunestyret avga høringsuttalelse i høringsprosessen jf. K-sak 12/12 i møte Av de vesentlige bemerkningene siteres følgende: Startpunkt i skjæringa under Oppdalslinna, sikrer en framtidig trafikksikker kobling mot videre vegutbygging sørover og gir en god framtidsløsning for utvikling av Roa sentrum. Kompaktkryss Roa nord vil være positivt for å konsentrere inngrep (landskapsbildet) og redusere tap av dyrka mark. Ikke stenge kryss Roa sør. Avsette midler til planlegging og bygging av nytt kryss på Roa sør og omlegging av rv35 slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4. Rettferdig erstatningsordning må gjennomføres for de som blir innløst, dvs. der erstatningsbeløpet til den enkelte ikke blir redusert som følge av at eiendommen ligger i et belastende nærmiljø i dag. Opprette nærmiljøtiltaksfond til nødvendige avbøtende tiltak jf. planens formål, som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer før vedtatt plan. Lunner kommune ønsker å avvente valg av trasealternativ inntil resultatet av høringsrunden foreligger, og kommer tilbake til trasealternativ når planforslaget skal realitetsbehandles. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 28/12 den , og fattet følgende vedtak: 1. Det avholdes et ekstraordinært kommunestyremøte mandag 14. mai kl I møtet skal kommunedelplanen for RV4 Roa - Gran grense behandles. Vedtaket skal gi Ordfører et mandat å bringe med seg inn i meklingen. 3. Meklingsresultatet bringes inn for politisk behandling i formannskapets og kommunestyrets møter i juni. Kommunestyret merknadsbehandlet saken, saksnr. 37/12 den 14. mai og fattet følgende vedtak: Av hensyn til ivaretakelse av bomiljøet på Volla, vilthensyn, landskapshensyn, balansert vurdering av jordvernhensyn, sikring av en framtidsrettet løsning for utbygging av rv4 sørover, forebygging av støysituasjonen ved nye Lunner ungdomsskole og muligheten for gjenskaping, bruk og fortetting i Sandområdet som følge av fjerning av dagens rv4, vedtar Lunner kommunestyre alternativ C5 med start i skjæringa og lang tunnel jfr. plan- og bygningsloven Det forutsettes at: Rv35 ikke legges om slik det er vist i kommunedelplanforslaget. Side 80

81 Kryssløsning mellom rv4 og rv35 skal komprimeres og prinsippløsning for kryss vist i figur 3-9 i silingsrapport datert februar 2011 skal legges til grunn for det videre detaljreguleringsarbeidet. Byggeområder vist i gjeldende kommuneplan som ligger mellom dagens rv35 og omlagt rv35 tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) i ny kommuneplan. Det legges ikke inn nye byggeområder på dyrka mark mellom gammel og ny rv4 øst for Sandstad i ny kommuneplan. Krysset på Roa sør stenges ikke. Det avsettes midler til planlegging og bygging av nytt toplanskryss på Roa sør slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4. Opprette nærmiljøtiltaksfond til tiltak som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer i vedtatt plan. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Kollektivterminal på Sand skal inngå i senere detaljreguleringsplan for rv4. For endringer i plankart og bestemmelser vises det til Lunner kommunestyres høringsuttalelse K-sak 12/ Da det foreligger innsigelse til alle alternative løsninger som er fremmet i kommunedelplanen, kan kommunestyret ikke stadfeste planen. Saken går til mekling. Mekling mellom partene ble gjennomført 16. mai Mekling førte ikke fram. Protokoll fra møtet ligger vedlagt i saken. Lunner kommune imøtekom Fylkesmannens innsigelse vedr. startpunkt i skjæringa ved å spille inn forslag om tilbakeføring av framtidige byggeområder til LNF-formål. Lunner kommune imøtekom Statens vegvesen vedr. økonomi ved å akseptere kort tunnel med start i skjæringa. Mekling førte likevel ikke fram da Vegvesenet opprettholdt innsigelse til alle tunnelalternativer. 1.3 Videre prosess Lunner kommune skal nå behandle meklingsprotokollen. Dette innebærer at kommunen har en siste mulighet til å vurdere konsekvensene av å opprettholde eget vedtak fra møtet 14. mai. Ytterpunktene kan kort oppsummeres slik: Opprettholder kommunestyret sitt vedtak om lang tunnel med start i skjæringa, C5, oversendes stadfestelsesbehandlingen til Miljøverndepartementet. Omgjør kommunestyret sitt vedtak og velger C3, frafaller Vegvesenet sin innsigelse og kommunestyret kan stadfeste kommunedelplanen jf. pbl OM INNSIGELSENE Nedenfor gjengis hovedtrekkene i innsigelsene. Side 81

82 Statens vegvesen: Anbefaler alternativ C3. Anbefaler startpunkt i skjæringa sør for Roa grunnet utvikling av Roa sentrum og mulighet for god tilknytning mellom rv.35 (E16) og rv. 4. Anbefaler ikke startpunkt i rundkjøring ved Roa. Anbefaler ikke alternativ A7 grunnet jordvern og landskapshensyn. Fremmer innsigelse til alle tunnelalternativene, A6, A8, C4 og C5 grunnet høye investeringskostnader og høye drifts- og vedlikeholdskostnader. Fylkesmannen i Oppland: Har fremmet innsigelse til A7 grunnet jordvern, landskap, naturhensyn og omlegging av Vigga. Grunnet skjerpet jordvern, mener Fylkesmannen at de har grunnlag for å fremme innsigelse til A7 selv om dette alternativet ligger inne i gjeldende kommuneplan. Har fremmet innsigelse til C3, C5, A8 grunnet start i skjæringa (nasjonal jordvernpolitikk). C3 frarådes grunnet betydelig økning i støybelastning. Har ikke innsigelse til kombinasjonsløsningen A6/C3, men denne løsningen er støymessig dårligere enn samtlige av de seks trasealternativene som er lagt ut på høring. Anbefaler C4 framfor A6 grunnet jordvern og støy. Evt. omlegging av Vigga forutsetter betydelige restaureringsmessige tiltak som sikrer etablering av kantvegtetasjon m.m Ber om at sammenhengende gang- og sykkelveg gjennom planområdet, prioriteres. Oppland Fylkeskommune/Fylkesutvalget: Har fremmet innsigelse til A7. Anbefaler A6 som det beste alternativet for å ivareta jordvern og nærmiljøhensyn. Fraråder C3 med tanke på nærmiljø og bokvalitet. Fraråder C4 og C5 av hensyn til samfunnsøkonomiske konsekvenser. Ber om at det ses nærmere på A8 med løsning for tilkopling rv35 som ivaretar jordvern på en best mulig måte. Anbefaler gang- og sykkelveg på hele strekningen. 3. VURDERING/DRØFTING Her skisseres 3 alternativer det er mulig for Kommunestyret å velge hvor alle medfører ulike konsekvenser for berørte parter. A. Opprettholde kommunestyrets vedtak i sak 37/12 dvs. C5 lang tunnel med start i skjæringa, med tilleggsvilkår om at fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål. Fordeler: Klart beste alternativ for de fleste interesser som kommunen er ansvarlig for å ivareta. Ulemper: Avgjøres i Miljøverndepartementet. Prosessen forsinkes fordi endelig avgjørelse trekkes ut i det uvisse med de konsekvenser det får for berørte parter (1-1 1/2 år?). Side 82

83 Vil trolig ikke komme med i NTP på grunn av manglende planavklaring Uvisst utfall av trasevalg i departementet. Med det menes at det er stor mulighet for at Miljøverndepartementet velger alternativ C3 fordi dette er eneste alternativ som det etter mekling ikke foreligger innsigelse til. B. Endre kommunestyrets vedtak i sak 37/12, vedta A8 kort tunnel med start i skjæringa forutsatt at Statens vegvesen besørger følgende: Kryssløsning mellom rv4 og rv35 skal komprimeres og prinsippløsning for kryss vist i notat fra Statens vegvesen datert skal legges til grunn for det videre detaljreguleringsarbeidet. Byggeområder vist i gjeldende kommuneplan som ligger mellom dagens rv35 og omlagt rv35 tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) i ny kommuneplan. Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål. Det legges ikke inn nye byggeområder på dyrka mark mellom gammel og ny rv4 øst for Sandstad i ny kommuneplan. Krysset på Roa sør ikke stenges. Det avsettes midler til planlegging og bygging av nytt toplanskryss på Roa sør slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4. Opprette nærmiljøtiltaksfond til nødvendige tiltak som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer i vedtatt plan. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Kollektivterminal på Sand skal inngå i senere detaljreguleringsplan for rv4. For endringer i plankart og bestemmelser vises det til Lunner kommunestyres høringsuttalelse K-sak 12/ Fordeler: Ivaretar bomiljøet på Volla samt positiv for landskapshensyn og vilt. Ulemper: Avgjøres i Miljøverndepartementet. Prosessen forsinkes fordi endelig avgjørelse trekkes ut i det uvisse med de konsekvenser det får for berørte parter (1 1 1/2 år?). Vil trolig ikke komme med i NTP på grun av manglende planavklaring. Uvisst utfall av trasevalg i departementet. Med det menes at det er stor mulighet for at Miljøverndepartementet velger alternativ C3 fordi dette er eneste alternativ som det etter mekling ikke foreligger innsigelse til. C. Endre kommunestyrets vedtak i sak 37/12, vedta C3 dagløsning gjennom Volla forutsatt at Statens vegvesen besørger følgende: Traseforslaget gjennom bebyggelsen på Volla forbedres betraktelig når det gjelder støy/konsekvenser for nærmiljø. Bekoster prosjektering og bygging av miljøgate i området fra og med ny Lunner ungdomsskole/rådhuset til Kildalkrysset. Side 83

84 Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs Lunnerlinna fra dagens rv4 og til Lunner sentrum. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs Roalinna fra Hadelandsvegen og til Roa stasjon. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs fv14-oppdalslinna forbi Fagerheimen på Roa. Bekoste prosjektering og ombygging av dagens kryss mellom rv35 og Lunnerlinna på Kalvsjø slik at dette blir mer trafikksikkert. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Straks bekoste støyskjerming av nye Lunner ungdomsskole for å dempe støy fra dagens rv4. Straks bekoste støyskjerming av Garveriet i forhold til støykrav knyttet til dagens støysituasjon for rv4 slik at eiendommen kan benyttes til boligformål. Bekoste asfaltering av Flågenvegen i Lunner kommune. Kryssløsning mellom rv4 og rv35 skal komprimeres og prinsippløsning for kryss vist i notat fra Statens vegvesen datert skal legges til grunn for det videre detaljreguleringsarbeidet. Byggeområder vist i gjeldende kommuneplan som ligger mellom dagens rv35 og omlagt rv35 tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) i ny kommuneplan. Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål. Det legges ikke inn nye byggeområder på dyrka mark mellom gammel og ny rv4 øst for Sandstad i ny kommuneplan. Krysset på Roa sør stenges ikke. Det avsettes midler til planlegging og bygging av nytt toplanskryss på Roa sør slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4. Opprette nærmiljøtiltaksfond til tiltak som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer i vedtatt plan. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Kollektivterminal på Sand skal inngå i senere detaljreguleringsplan for rv4. For endringer i plankart og planbestemmelser vises det til Lunner kommunestyres høringsuttalelse K-sak 12/ Fordeler: Sikrer en endelig avgjørelse og framdrift i tråd med planprogrammet. Gir mulighet for å komme med i NTP fordi traseen er planavklart. Ulemper: Bomiljøet i Volla, jordvern, vilt, landskap. Side 84

85 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG ALTERNATIV A Lunner kommunestyre opprettholder sitt vedtak i sak 37/12 om lang tunnel med start i skjæringa, C5 som ny trase for rv4 gjennom Lunner med tilleggsvilkår om at fotballbanen på Volla skal omdisponeres til LNF-formål, og oversender saken til Miljøverndepartementet for endelig vedtak/stadfestelse jf. pbl 5-6. ALTERNATIV B Lunner kommunestyre omgjør sitt vedtak i sak 37/12 og vedtar kort tunnel med start i skjæringa, alternativ A8 som ny trase for rv4 gjennom Lunner, forutsatt følgende: Kryssløsning mellom rv4 og rv35 skal komprimeres og prinsippløsning for kryss vist i notat fra Statens vegvesen datert skal legges til grunn for det videre detaljreguleringsarbeidet. Byggeområder vist i gjeldende kommuneplan som ligger mellom dagens rv35 og omlagt rv35 tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) i ny kommuneplan. Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål. Det legges ikke inn nye byggeområder på dyrka mark mellom gammel og ny rv4 øst for Sandstad i ny kommuneplan. Krysset på Roa sør ikke stenges. Det avsettes midler til planlegging og bygging av nytt toplanskryss på Roa sør slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4. Opprette nærmiljøtiltaksfond til nødvendige tiltak som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer i vedtatt plan. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Kollektivterminal på Sand skal inngå i senere detaljreguleringsplan for rv4. Saken oversendes til Miljøverndepartementet for endelig vedtak/stadfestelse jf. pbl 5-6. ALTERNATIV C Lunner kommunestyre omgjør sitt vedtak i sak 37/12 og vedtar dagløsning gjennom Volla med start i skjæringa, alternativ C3 som ny trase for rv4 gjennom Lunner, forutsatt at Statens vegvesen besørger følgende: Traseforslaget gjennom bebyggelsen på Volla forbedres betraktelig når det gjelder støy/konsekvenser for nærmiljø. Bekoster prosjektering og bygging av miljøgate i området fra og med ny Lunner ungdomsskole/rådhuset til Kildalkrysset. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs Lunnerlinna fra dagens rv4 og til Lunner sentrum. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs Roalinna fra Hadelandsvegen og til Roa stasjon. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Bekoste prosjektering og bygging av g/s-veg langs fv14-oppdalslinna forbi Fagerheimen på Roa. Side 85

86 Bekoste prosjektering og ombygging av dagens kryss mellom rv35 og Lunnerlinna på Kalvsjø slik at dette blir mer trafikksikkert. Arbeidet gjennomføres parallellt med videre planprosess for rv4. Straks bekoste støyskjerming av nye Lunner ungdomsskole for å dempe støy fra dagens rv4. Straks bekoste støyskjerming av Garveriet i forhold til støykrav knyttet til dagens støysituasjon for rv4 slik at eiendommen kan benyttes til boligformål. Bekoste asfaltering av Flågenvegen i Lunner kommune. Kryssløsning mellom rv4 og rv35 skal komprimeres og prinsippløsning for kryss vist i notat fra Statens vegvesen datert skal legges til grunn for det videre detaljreguleringsarbeidet. Byggeområder vist i gjeldende kommuneplan som ligger mellom dagens rv35 og omlagt rv35 tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) i ny kommuneplan. Fotballbanen på Volla omdisponeres til LNF-formål. Det legges ikke inn nye byggeområder på dyrka mark mellom gammel og ny rv4 øst for Sandstad i ny kommuneplan. Krysset på Roa sør stenges ikke. Det avsettes midler til planlegging og bygging av nytt toplanskryss på Roa sør slik at dette kan realiseres samtidig med bygging av ny rv4. Opprette nærmiljøtiltaksfond til tiltak som viser seg nødvendig etter at vegen er bygget og som ikke framkommer i vedtatt plan. Gang-/sykkelveg langs dagens veg fra Roa til Volla, må strekkes videre nordover til kommunegrensa for å øke trafikksikkerhet for mjuke trafikanter og samtidig gi mulighet for redusert bilbruk. Kollektivterminal på Sand skal inngå i senere detaljreguleringsplan for rv4. For endringer i plankart og planbestemmelser vises det til Lunner kommunestyres høringsuttalelse K-sak 12/ Da det ikke foreligger innsigelser fra regionale myndigheter til alternativ C3, er vedtaket endelig, jf. pbl DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Endelig meklingsprotokoll ettersendes. Øvrige dokument: Merknadsbehandling fra Statens vegvesen datert Høringsuttalelser del 1 datert Høringsuttalelser del 2 datert Innkommet høringsuttalelse fra Harald Johnsen registrert Innkommet høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, datert Reguleringsplan for RV4 Parsell Roa - Jaren Uttalelse etter arkeologisk befaring Invitasjon til kommunestyremøte Riksveg 4 gjennom Viggadalen Krav om ny behandling av hovedtrasè for RV 4 som motorveg gjennom Viggadalen Ny riksveg 4 gjennom Gran og Lunner - anmodning om møte Kopi av brev til Petter Erik Side 86

87 Haga Krav om ny behandling av kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Jaren - brev til fylkesmannen Anmodning om ny behandling av kommunedelplan for ny RV 4 Parsell Roa- Jaren i Lunner kommune Merknader til reguleringsplan for ny RV4 Kommunedelplan RV4 - Roa - Jaren - Anmodning om ny behandling Krav om ny behandling av kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Jaren Svar på interpellasjon fra Ulf Oddvar Rogneby, Lunner Venstre, i kommunestyremøte Interpellasjon til kommunestyret Brev til samferdselsministeren Rv4 - Arealer dyrka mark. Klage på saksbehandlingsfeil i sak 42/06 den Krav om ny behandlingav hovedtrasé for RV 4 gjennom Viggadalen Rasering av Viggadalen Ny riksveg 4 Roa - Jaren. Orientering om framdrift, finansiering mv Vedr. Krav om behandling av sak etter kommunelovens regler om innbyggerinitiativ - Påstand om feil i saksbehandlingen RV4, parsell Roa - Jaren Utreding av tunnel mellom Roa og Gran Grense Ny riksveg 4 fra Roa til Jaren vedrørende anmodning om snarlig møte Vdr. møte om RV 4 i samferdseldepartementet og med Statens vegvesen Svar - Vdr. møte om RV 4 i samferdseldepartementet og med Statens v Ny behandling av trasé for ny rv 4 i Lunner kommune - anmodning om innspill til planprogram Innspill til planprogram, ny RV 4 Lunner kommune Riksveg 4 Roa - Jaren. Vedtak i Lunner kommunestyre om opphevelse av gjeldende kommunedelplan. Videre behandling Ny behandling av trasé for ny rv 4 i Lunner kommune - innspill til planprogram Ny behandling av trasé for ny rv 4 i Lunner kommune - innspill Kommunedelplan for ny riksveg 4 - anmodning om innspill til planprogram RV4, parsell Roa - Jaren Anmodning om utreding av tunnel Ny behandling av trase for ny RV 4 i Lunner kommune Anmodning om innspill til planprogram Ny riksveg 4 Roa - Jaren. Orientering om kostnader mm RV4 parsell Roa-Jaren Uregistrerte dokumenter fra 2006 Melding om funn av automatisk fredede kulturminner 41/1 og 57/21 - Kopi av brev til Helge A. Melaas Vedrørende trase for ny RV4 i Lunner kommune Status for saken Svar - Vedrørende trase for ny RV4 i Lunner kommune Status for saken Referat fra møte Rv4 / fv34. Informasjon om framdrift Referat fra møte Kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Gran grense Rv4 Roa-Jaren. Planhistorikk pr. september 2010 Referat fra møte/befaring Kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Gran grense Referat fra møte Kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Gran grense Rapport fra ideseminar Rv4 i Gran kommune. Oversendelse av bompengeutredning til prinsippbehandling Revidert møtereferat rv. 4 Roa - Gran grense. Silingsrapport/framdrift. Oversender silingsrapport for Rv. 4 Roa - Gran grense Side 87

88 Møtereferat fra avklaringsmøte med Gran kommune - Rv. 4 Roa - Gran grense Rv 4 i Gran kommune - Bompengeutredning til prinsippbehandling Møtereferat fra regionalt planforum Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan og utleggelse av forslag til planprogram Møtereferat mellom SVV og Gran kommune Melding om vedtak i sak om: prisippvedtak om delfinansiering med bompenger av utbygging - rv 4 Gran grense - Jaren/Lygna sør Høringsuttalelse planprogram RV4 - Forslag til delvis bompengefinansiering av strekningen Gran/Lunner grense - Jaren og Lygna sør - Fylkesutvalgets behandling - Kopi av brev til Statens vegvesen Region Øst Melding om kommunestyrets vedtak i sak om: prisippvedtak om delfinansiering med bompenger av utbygging - rv 4 Gran grense - Jaren/Lygna sør Oversendelse av bompengeutredning til endelig behandling Kommunedelplan rv. 4 Roa - Gran grense, sveisnr: Uttalelse Lunner kommune - kommunedelplan for rv.4 Roa-Gran grense - varsel om oppstart og høring av planprogram - Kopi av brev til Statens vegvesen region øst Høringsuttalelse fra Forsvarsbygg Kommunedelplan for ny RV4 - parsell Roa-Gran grense. Forelegging av planprogram for Miljøverndepartementet. Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 4 Roa - Gran grense - merknad OFK Bompengeutredning til endelig behandling - Tillegg til rapport utsendt Høringsuttalelse til planprogram for RV 4 Roa-Gran Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommunedelplan for Rv. 4 Roa - Gran grense Rv. 4 Roa-Gran grense - Oversendelse av planprogram til behandling Statens Vegvesen's oversendelse merknadsbehandling og revidert planprogram Oversendelse av referat fra møte Høringsuttalelse Rv. 4 Merknader til høringsrunden fra SVV Oversendelse av Gran kommunes vedtak i sak om endelig opplegg for delvis bompengefinansiering rv. 4 Jaren-Gran grense og Lygna Kopi av brev til Oppland fylkeskommune Oversendelse av vedtak: Kommunedelplan rv. 4 Roa - Gran grense Oppland fylkeskommunes behandling av forslag til delfinansiering med bompenger av utbyggingen RV 4 i Gran - Kopi av brev til Statens vegvesen Kommuneplan med konsekvensutredning for ny riksvei 4 Roa-Gran grense i Lunner og Gran kommuner - Forelegging av planprogram Rv 4. Roa - Gran grense - Oversendelse av kosnekvensutredning og forslag til kommunedelplan Invitasjon til særskilt berørte grunneiere Spørsmål ang. nye Rv4 Landbrukskontorets vurdering Viser til oversendelse av konsekvensutredning fra Statens Vegvesen og ønsker å utsette fristen sin uttalelse til planforslaget Kopi av brev til Statens Vegvesen Region Øst Innspill til nye riksvei 4 Innspill vedrørende nye riksvei 4 Spørsmål vedrørende riksvei 4 Spørsmål vedrørende ny riksvei 4 Side 88

89 Kommunedelplan rv. 4 RoaGran grense sveisnr: Kopi av til Statens vegvesen Merknader til kommunedelplan riksvei 4 Roa - Gran grense Merknader til kommunedelplan riksvei 4 Roa - Gran grense - Innsigelser Kopi av brev til Statens vegvesen Merknader til kommunedelplan riksvei 4 Roa - Gran grense - Kopi av brev til Statens vegvesen Kommunedelplan riksvei 4 Roa - Gran grense sveisnr: sveisnr: Høringsuttalelse til Rv. 4 Roa - Gran grense Høringsuttalelse vedr. kommundelplan Rv4, Roa Gran grense Høringsuttalelse vedr. kommundelplan Rv4, Roa Gran grense Innsigelse vedrørende kommunedelplan rv 4 Roa-Gran grense Kommunedelplan rv 4 Roa-Gran grense - Vedrørende alternativ C3 Kopi av brev til Statens Vegvesen Region Øst Kommunedelplan rv 4 Roa-Gran grense - Kopi av brev til Statens Vegvesen Region Øst Tegninger fra barn fra Lunner barneskole - La Viggadalen Leve Kopi av brev til Statens Vegvesen Region Øst Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Oversendt fra Statens vegvesen Lunner kommune - Kommunedelplan for rv.4 Roa - Gran grense - Høring Kopi av brev til Statens vegvesen Foreløpig uttalelse til kommundelplan for rv4 Roa - Gran grense, Lunner kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Correa Munoz Marcello A, Hadelandsvegen 2516, 2730 LUNNER Lunner Almenning, Hadelandsveien 853, 2743 HARESTUA Engli Karl Anders, Durudveien 14 E, 1344 HASLUM Oppen Anders, Oppdalslinna 53, 2740 ROA Melaas Helge Andre, Løken Gård Leikvinvegen 57, 2740 ROA Hernæs Anita, Sand Gård Garverivegen 27, 2740 ROA Nilsen Archie, Gåserudgata 2 A, 3032 DRAMMEN Fossum John Arne, Flågenvegen 161, 2730 LUNNER Johansen Svein Arne, Brenna Brennbekkvegen 15, 2730 LUNNER Hadeland Invest As, Lunnerlinna 1, 2730 LUNNER Roa Eiendom As, Postboks 3033, 3501 HØNEFOSS Solhaugen Holding As, Sveavegen 293 Nordstrand, 2740 ROA Stall Sandberg As, Egge Gård, 3514 HØNEFOSS Viken Energinett As,, UKJENT Berg Rune Asbjørn, Krageli Flågenvegen 165, 2730 LUNNER Kildal Liv Bente, Haugsgutua 20, 2730 LUNNER Storvoll Sigurd Bernhard, Løken Leikvinvegen 55, 2740 ROA Hagen Birger, Brennbekkvegen 62, 2730 LUNNER Kildal Birger, Haugsgutua 20, 2730 LUNNER Sløtte Bjarne, V/elin Sløtte Bjørgevegen 49, 2730 LUNNER Kraggerud Bjørg, Sagaveien 13, 1430 ÅS Ruud Lill Borghild, Myrstugrenda 9, 2730 LUNNER Fagerli Børre, Råstadbakka 43, 2730 LUNNER Heier Tor Christian, Leikvinvegen 13, 2740 ROA Jenssen Petter Deinboll, Råstadbakka 72, 2730 LUNNER Løvsett Edvin, Randfjordlinna 72, 2730 LUNNER Trehjørningen Kaare Edvin, Råstadbakka 55, 2730 LUNNER Side 89

90 Egge Ellen, Leikvinvegen 74, 2740 ROA Rehnstrøm Johan Emil, Hadelandsvegen 2315, 2730 LUNNER Flatla Hans Erik, Randsfjordlinna 171, 2730 LUNNER Haga Petter Erik, Hagagutua 60, 2730 LUNNER Kraggerud Jon Erik, Råstadbakka 6, 2730 LUNNER Raastad Jon Erik, Raastadvegen 16, 2730 LUNNER Reiten Erling, Oppdalslinna 8, 2740 ROA Senn Helene Fondevik, Flågenvegen 159, 2730 LUNNER Lunner Fotballklubb, Postboks 3, 2730 LUNNER Andersen Frank, Hadelandsvegen 2393, 2730 LUNNER Oppland Fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Holmen Tone Grina, Hadelandsvegen 2341, 2730 LUNNER Kraggerud Lars Gudbrand, Flågenvegen 91, 2730 LUNNER Døhlen Halvor Gunnar, Hagareksla 21, 2730 LUNNER Heggen Gunnar, Hadelandsvegen 2520, 2730 LUNNER Halvorsen Leif Arne H, Oppdalslinna 28, 2740 ROA Molden Halvor, Korsrudlinna 103, 2730 LUNNER Oppen Halvor, Helgelandsbråtan 8 B, 2730 LUNNER Løken Hans, Husergutua 53, 2730 LUNNER Hammer Sigrid Helene, Råstadbakka 89, 2730 LUNNER Hernæs Helene, Sand Gård Garverivegen 27, 2740 ROA Sløtte Helge,, UKJENT Vaag Helge,, 6690 AURE Jensen Torsten Helmen, Hadelandsvegen 2512, 2730 LUNNER Krågsrud Tove K Henriksen, Råstadbakka 73, 2730 LUNNER Krågsrud Trond Henriksen, Råstadbakka 73, 2730 LUNNER Solbakken Henning Hole, Lunnerlinna 8 C, 2730 LUNNER Hoelstad Grete Haakenstad, Midtvangvegen 403, 2324 VANG PÅ HEDMARK Bentestuen Leif Håkon, Skåvegen 49, 2760 BRANDBU Ulverud Kai Inge, Surtetjønn-vegen 8, 3684 NOTODDEN Nordmarken Gerd Ingeborg, Gamle Møllevegen 24, 2730 LUNNER Solbrekken Ingeborg, Thomas Heftyes Gate 50, 267 OSLO Stensgård Ingrid, Garverivegen 53, 2740 ROA Thoresen Irene, Gamle Møllevegen 14, 2730 LUNNER Haglund Ivar, Hadelandsvegen 2385, 2730 LUNNER Heier Tom Ivar, Haakenstadlinna 7, 2740 ROA Raastad Per Jakob, Råstadbakka 155, 2730 LUNNER Skjennum Jan, Myrstugrenda 16, 2730 LUNNER Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 HAMAR Helgeland Johan, Bjørgevegen 90, 2730 LUNNER Liæker Johan, Lunnerlinna 12 A, 2730 LUNNER Ekelund Marit Johanne, Myrstugrenda 13, 2730 LUNNER Raja Ann Tove Johansen, Lunnerlinna 6, 2730 LUNNER Wammer Aud Jorun, Råstadbakka 39, 2730 LUNNER Sløtte Julie,, UKJENT Sværen Bjørg Kirsten K, Råstadbakka 41, 2730 LUNNER Sollien Karin, Hadelandsvegen 2403, 2730 LUNNER Storløkken Roy Kenneth, Lunnerlinna 8 D, 2730 LUNNER Kraggerud Kirsten, Brennbekkvegen 4, 2730 LUNNER Kraggerud Kirsten, Brennbekkvegen 4, 2730 LUNNER Side 90

91 Berge Kjell, Garverivegen 63, 2740 ROA Nordby Kjell, Flågenvegen 149, 2730 LUNNER Sværen Kjell, Råstadbakka 41, 2730 LUNNER Hansen Grethe Kjerstin, Lunnerlinna 2, 2730 LUNNER Lunner Kommune, Sandsvegen 1, 2740 ROA Lie Arne Kristian, Ho612 Hålogalandsgata 128, 8008 BODØ Sløtte Hanne Kristin, Postboks 54, 2715 LUNNER Linnerud Kristine, Hadelandsvegen 2387, 2730 LUNNER Fagerli Lillian Kaasa, Råstadbakka 43, 2730 LUNNER Johannessen Lars, Hadelandsvegen 2337, 2730 LUNNER Ruud Lars, Oppenvegen 44, 2730 LUNNER Raastad Kolbjørn Leonard, Flågenvegen 173, 2730 LUNNER Reiten Ingeborg H Lie, Oppdalslinna 8, 2740 ROA Holm Liv, Munkerudvegen 8, 2740 ROA Storvoll Karin Helga M, Løken Leikvinvegen 55, 2740 ROA Heggen Odd Magne, Gamle Møllevegen 8, 2730 LUNNER Sløtte Magne, Kalvsjøhagen 23, 2730 LUNNER Strømsnes Rolf Magne, Rute 01 Garverivegen 30, 2740 ROA Gagnum Arne Magnus, Råstadbakka 37, 2730 LUNNER Høien Torun Marie, Bleikerfaret 5, 1387 ASKER Løvsett Mary, Garverivegen 48, 2740 ROA Raja Arshad Mehmood, Lunnerlinna 6, 2730 LUNNER Øvrevold Monica, Lunnerlinna 8 B, 2730 LUNNER Kristiansen Morten, Råstadbakka 113, 2730 LUNNER Linnerud Bjørn Morten, Hadelandsvegen 2396, 2730 LUNNER Berge Kristin Schwabo N, Garverivegen 63, 2740 ROA Gatica Torres Paola N, Hadelandsvegen 2516, 2730 LUNNER Jenssen Laila Nordbø, Råstadbakka 72, 2730 LUNNER Statoil Fuel & Retail Norg, Postboks 1176 Sentrum, 107 OSLO Hvattum Geir Olav, Korsrudlinna 101, 2730 LUNNER Lindheim Jan Olav, Garverivegen 28, 2740 ROA Thoresen Gunder Olav, Gamle Møllevegen 19, 2730 LUNNER Bache-wiig Ole, Volla Brennbekkvegen 14, 2730 LUNNER Flatla Peder, Korsrudlinna 58, 2730 LUNNER Fagerholt Per, Postboks 75, 2711 GRAN Langli Per, Flågenvegen 134, 2730 LUNNER Andersen Lars Persson, Randsfjordlinna 73, 2730 LUNNER Hagen Petter, Råstadbakka 95, 2730 LUNNER Sollien Ole Petter, Hadelandsvegen 2405, 2730 LUNNER Skollerud Randi, Randsfjordlinna 73, 2730 LUNNER Vestengen Arne Reidar, Myrstugrenda 3, 2730 LUNNER Andreassen Kai Robert, Myrstugrenda 9, 2730 LUNNER Sundby Ronny, Garverivegen 31, 2740 ROA Felleskjøpet Agri Sa, Postboks 469 Sentrum, 105 OSLO Soltvedt Sidsel, C/o Arthur Soltvedt, 2740 ROA Raassum Signe, Møllebakken 13, 1359 EIKSMARKA Fikerud Alexander Sløtte, Postboks 54, 2715 LUNNER Johannessen Stein, Råstadbakka 97, 2730 LUNNER Thomassen Steinar, Nordre Oppdalslinna, 2740 ROA Andersen Stig, Rute 01, 2740 ROA Side 91

92 Holmen Svein, Hadelandsvegen 2341, 2730 LUNNER Kraggerud Svein, Flågenvegen 113, 2730 LUNNER Raastad Geir Terje, Flågenvegen 175, 2730 LUNNER Tran Chau Diem Thi, Hadelandsvegen 2410, 2730 LUNNER Raastad Geir Thomas, Flågenvegen 177, 2730 LUNNER Hagen Torbjørn, Lunnerlinna 15 A, 2730 LUNNER Krågsrud Torbjørn, Råstadbakka 25, 2730 LUNNER Hvinden Tore, Brennbekkvegen 37, 2730 LUNNER Lysenstøen Trond, Gamle Møllevegen 18, 2730 LUNNER Statens Vegvesen, Postboks 8142 Dep, 33 OSLO Sørvang Sigmund Villy, Lunnerlinna 4, 2730 LUNNER Johansen Øivind, Konvallvegen 58, 2742 GRUA Statens Vegvesen Region Øs, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Andersen Mariann S Østad, Rute 01, 2740 ROA Andersen Øystein, Hadelandsvegen 2365, 2730 LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 92

93 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/933-3 Ark.: Q62 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 63/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn JERNBANENS STASJONSSTRUKTUR OFFENTLIG HØRING AV PROSJEKTRAPPORT FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Lunner kommune har ingen merknader til de framlagte konklusjonene vedr. stasjonsstruktur på Gjøvikbanen i Lunner kommune, men vil be om at funksjonaliteten på Grefsen stasjon vurderes med tanke på overgang til t-banesystemet. Gjøvikbanen er viktig for Lunner kommune. Vi har et stort antall innbyggere som daglig bruker Gjøvikbanen som reisemåte til arbeid utenfor kommunen, mange til Oslo. Det planlegges i tillegg med en sterk vekst i befolkningen, dette som en del av veksten i Osloregionen. Det er derfor av stor betydning for Lunner kommune at det arbeides for at Gjøvikbanen skal være attraktiv i forhold til både frekvens, materiell og reisetid. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

94 Saksutredning: FAKTA: Jernbaneverket har lagt hovedrapporten Jernbanens stasjonsstruktur 2012 samt underliggende strekningsvise/regionale rapporter ut på offentlig høring. Kommunene har høringsfrist 29. juni. Vedlagt denne saken ligger Delrapport stasjonsstruktur Gjøvikbanen, og denne saken begrenser seg til denne delrapporten. Hovedrapporten er lagt ut på Jernbaneverkets hjemmeside Det vises til delrapport Stasjonsstruktur Gjøvikbanen. Rapportens konklusjoner i forhold til stasjonsstrukturen er som følger: Jernbaneverket anbefaler å endre stasjonsstrukturen på Gjøvikbanen som følger: Flytting av Tøyen st. til Ensjø vurderes nærmere. Det er dobbeltspor på strekningen og det må bygges plattformer på begge sider av stasjonen. Det tas forbehold om det er teknisk mulig å bygge ny holdeplass på Ensjø med bakgrunn i banens stigningsforhold på strekningen. Snippen og Bleiken er trafikksvake stasjoner som vurderes nærmere i forbindelse med arbeidet med utviklingsplan for strekningen. Movatn st. oppgraderes. Stryken st. beholdes inntil videre. Jernbaneverket mener at trafikkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å forsvare større utbedringer, men så lenge dagens standard kan videreføres og det har liten effekt på reisetiden, foreslås at stasjonen opprettholdes Furumo og Harestua st. slås sammen. Nye Harestua st. etableres like syd for dagens Furumo st. I utredningens kap. 1.2 er banestrekningens rolle i transportsystemet: Dagens bane er enkeltsporet med til sammen 15 kryssingsspor, hvorav to er lengre enn 600 m. Dagens trasé har stedvis mange krappe kurver og korte overgangskurver samt til dels høye verdier for stigning/fall. Mellom Grefsen og Roa er det kapasitetsproblemer. Banen har i sin helhet hastighetsstandard under 100 km/t. Gjøvikbanen inngår som del av lokal- og regiontogtilbudet rundt Oslo, og det er ønskelig at banen også i årene framover kan framstå med et tilbud som oppfattes som attraktivt i forhold til bil og buss når det gjelder reisetid og frekvens. Gjøvikbanen er en kombinert lokaltog og regionaltog bane som betjener de nordlige deler av Oslo, Nittedal og Hadeland og Toten mot Gjøvik. Det typiske reisemønsteret på Gjøvikbanen er arbeidsreiser til/fra Oslo i rushtidene morgen og ettermiddag fem dager i uka. Busstrafikk i parallell med jernbanen foregår i all hovedsak på strekningen Nittedal-Oslo, ellers er den Oslorettede busstrafikken liten i forhold til toget. Hoveddelen av godstrafikken mellom Oslo og Bergen benytter Gjøvikbanen på strekningen Roa-Oslo. Strekningen Oslo S Jaren har 2-timers frekvens med 10 tog pr. døgn pr. retning. Side 94

95 VURDERING/DRØFTING: Når det gjelder stasjonsstrukturen er den foreslåtte endringen med sammenslåing av Furumo og Harestua stasjon kjent og ønsket. Dette har nær sammenheng med den planlagte utviklinga av tettsted på Harestua og etablering av Sagparken. Det planlegges der etablert boliger, sentrumsfasiliteter og offentlig tjenestetilbud i gangavstand til en ny og hensiktsmessig utformet Harestua holdeplass. Lunner kommunestyre har i sammenheng med revisjon av kommuneplanen gjort foreløpige vedtak av mål og strategiske valg. Det er der nedfelt en målsetting om sterk vekst i befolkningen, 5000 flere innbyggere i løpet av en periode på 12 år. Som et strategisk valg kan også følgende trekkes fram: Kommunen skal jobbe for at forholdene for pendlere bedres gjennom økt regularitet på Gjøvikbanen og at ekspressbusser fra Nittedal har vendepunktet trukket nordover til Lunner. Lunners nærhet til Oslo gjør at vårt viktigste arbeidsmarked ligger der. Det er derfor viktig at kollektiv transport er et så godt alternativ at dette blir førstevalget. Transporten bør være slik at pendlingen blir minst mulig byrdefull. Kommunen skal bidra til at eksisterende tilbud på bane opprettholdes og videreutvikles Politisk og administrativt skal det arbeides opp mot de myndigheter som styrer utviklingen og driftingen av Gjøvikbanen. Dette for at jernbane skal bli et valgt alternativ til bruk av bil. Jernbane kan også være et alternativ som skoleskyss til Hadeland videregående skole. Det synes derfor riktig at vi i sammenheng med denne høringen gir uttrykk for hvor stor betydning Gjøvikbanen er i vår kommune, at frekvens og reisetid til Oslo er av stor betydning da over halvparten av våre yrkesaktive innbyggere pendlere, hvorav mange til arbeid i Oslo. Lunner kommune. Konklusjon Rådmannen foreslår at Lunner kommune har følgende uttalelse til denne høringen: Lunner kommune har ingen merknader til de framlagte konklusjonene vedr. statsjonsstruktur på Gjøvikbanen i Lunner kommune. Gjøvikbanen er viktig for Lunner kommune. Vi har et stort antall innbyggere som daglig bruker Gjøvikbanen som reisemåte til arbeid utenfor kommunen, mange til Oslo. Det planlegges i tillegg med en sterk vekst i befolkningen, dette som en del av veksten i Osloregionen. Det er derfor av stor betydning for Lunner kommune at det arbeides for at Gjøvikbanen skal være attraktiv i forhold til både frekvens, materiell og reisetid. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Delrapport Stasjonsstrukturprosjektet Gjøvikbanen Øvrige dokument: Stasjonsstrukturprosjektet - Offentlig høring av prosjektrapport ( ) Side 95

96 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jernbaneverket,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 96

97 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Ark.: 142 L27 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 64/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger MARKALOVEN - HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM GRENSEJUSTERING I LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Markaloven 2. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune beklager at kommunens behov for justering av markagrensa ikke er blitt hensyntatt jf. departementets høringsforslag og K-sak 39/10. Lunner kommune ber om at Markagrensa justeres i Harestulia og ved Monsrud. Førstnevnte for å bidra til å oppfylle kommunens vedtak om tilslutning til samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og for å oppfylle RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, og sistnevnte for å legge eksisterende bebyggelse som i dag ligger i ytterkant av Marka, utenfor marka. Lunner kommune ber også om at Markagrensa justeres ved Hadeland pukkverk på Stryken for å sikre langsiktig drift av en mineralforekomst av nasjonal verdi og slik bidra til å oppfylle nasjonale mål om reduserte utslipp av klimagasser og redusert bruk av energi. En slik imøtekommelse fra Miljøverndepartementet er viktig for å bidra til å legitimere og respektere markagrensa lokalt og for å vise at Miljøverndepartementet tar samfunnsansvar for vedtatte strategier for befolkningsutvikling i Osloregionen og Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

98 Sammendrag: Markagrensa i Lunner har ligget uendret siden 1987 da Bislingen og industriområdet ved Stryken ble tatt ut av Marka. Markaloven trådte i kraft 1. september Miljøverndepartementet (MD) inviterte til infomøte vedr. oppstart av arbeidet med endelig stadfestelse av markagrensa og åpnet for en uformell høring av markagrensa før formell høringsprosess. Kommunestyret ga innspill i denne uformelle høringsrunden, jf. sak 39/10, Miljøverndepartementet inviterte Lunner kommune til møte vedr. kommunens innspill. Lunner kommune skal nå uttale seg til Miljøverndepartementets forslag til grensejustering/ marka-grense som nå er på offentlig/formell høring. Høringsdokumentet tar ikke hensyn til Lunner kommunes innspill fra den uformelle høringsrunden jf sak 39/10. Saksutredning: 1. FAKTA Lunner kommune har gjennom årene uttalt seg til Miljøverndepartementets høringer vedr. Markagrensa ved å be om grensejustering for noen områder kommunen ønsker å forvalte på ordinært vis etter plan- og bygningsloven. Rikspolitisk retningslinjer om midlertidig markagrense og høring til markaloven er de siste i denne rekka forut for gjeldende høring. Solobservatoriet, Monsrud, Harestuvannet-Strykenenga og pukkverket på Stryken er områder kommunen har bedt om at blir tatt ut av Marka gjentatte ganger. Kartet til høyre viser markagrensa i Lunner kommune. Her ser en tydelig hvor smalt arealet på Harestua er, og hvordan bebyggelsen allerede i dag fyller opp arealet utenfor markagrensa (se pila). Nytt siden tidligere markahøringer er at Lunner kommune sammen med Lunner Almenning har satt i gang arbeid med å etablere en ny by på Harestua med sentrumsfasiliteter, næringsarealer, tett boligbebyggelse og idrettshall/barnehage. Midt i denne byen har Jernbaneverket igangsatt bygging av nytt stoppested på Gjøvikbanen. Nytt er også dokumentet Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen datert januar 2008 hvor Hadelandsregionen ligger inne som en ytre kjerne for nødvendig befolkningsøkning og næringsetablering i Osloregionen. Lunner kommunestyre har forpliktet seg til å ta sin del av befolkningsveksten i Osloregionen jf. K-sak 111/07. Side 98

99 Nytt er også Miljøverndepartementets Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon hvor klima- og energimål, areal- og transportmål og helsemål setter store krav til rasjonalisering med arealressurser, høyere arealutnyttelse og gjenbruk av arealer. Nytt er også vedtatte mål og strategier for kommuneplanens samfunnsdel hvor kommunen forplikter seg til: Aktivt å understøtte realiseringen av tettstedet Harestua som bo- og næringsområde for Osloregionen. (Nord i kommunen skal kulturlandskap, jordvern og naturverdier hensyntas i større grad.) Klima- og energimål skal nås gjennom økt bruk og bedret tilbud innen kollektivtransport Næringsutvikling som fremmer Harestua som bo- og næringsområde for Osloregionen Kommunestyret uttalte seg til forarbeidene med en grensejusteringsforskrift etter markaloven 2 i møtet (sak 39/10). I tillegg til å be om at bl.a. Solobservatoriet, Monsrud, Harestustranda, Strykenenga og pukkverket tas ut, anmodet kommunen også om at markagrensa på Harestua ble flyttet opp til Lunner almennings skogsbilvegnett på ca. kote 400 av hensyn til denne nye Harestua-byen og satsingen på Harestua som boregion for Osloregionen. Høringsdokumentet til ny grensejusteringsforskrift viser at Miljøverndepartementet ikke har tatt hensyn til kommunens anmodninger, bortsett fra en ubetydelig justering på eiendommen Nedre Sørli i Vestbygda. Grunnet ovennevnte strategier og nasjonale forventninger, positiv innstilling fra Fylkesmannen i Oppland og begrunnelser fra departementet i høringsdokumentet som administrasjonen mener er feil og/eller viser manglende kunnskap om lokale- og regionale forhold, vil kommunen på nytt fremme grensejustering for tre av områdene, dog med betydelig reduserte arealstørrelser. Nedenfor vises kommunestyrets vedtak i sak 39/10 den samt administrasjonens begrunnelse i samme sak for å grensejustere i Harestulia, ved Monsrud og på Stryken: Vedtak: Det vises til Miljøverndepartementets varslede arbeid med grensejusteringsforskrift høsten 2010 jf. Markalovens 1 og 2. Lunner kommune annmoder om grensejustering på Stryken ved Hadeland Pukkverk i tråd med brev fra Norskog datert , på Nedre Sørli og ved Svartbekken i Vestbygda, langs Harestuvannet der grensa bes flyttet til vestgrensa for ny rv. 4 og i Harestulia der grensa bes flyttet opp til almenningens skogsbilvegnett som ligger på ca. 400moh. Kommunen annmoder også om at Solobservatoriet tas ut av Marka og at utfartsparkeringen ved Mylla dam gis utvidelsesmuligheter ved å trekke grensa mot sørvest. Lunner kommune anmoder om at tunet på Snellingen gnr.75/ bnr.1 og 6, ca. 20daa, tas ut av Marka grunnet behov for omfattende vedlikehold av gamle kulturhistoriske bygninger. Side 99

100 Lunner kommune oppfatter at grensejusteringsforslagene ved Hadeland Pukkverk, langs rv 4 og ved Solobservatoriet er å regne som justeringer av teknisk karakter for å unnta eksisterende installasjoner fra Marka, jf. Brev fra MD til Bærum kommune datert Begrunnelser: Nye Harestua stasjon rom for tettstedsutvikling rundt kollektivknutepunkt. Markagrensa ligger svært nær inntil Gjøvikbanens østside på strekningen mellom Harestua stasjon og dagens Furumo stasjon. Lunner kommune ber om en grensejustering her. Kommentar: Markagrensa ligger så nær dagens Furumo stasjon at det i forbindelse med anleggsfase for etablering av ny stasjon på Harestua, herunder behov for midlertidige veger og deponier, lett kan bli konflikt med markagrensa her. Da dette blir et sentralt kollektivknutepunkt er det særlig viktig å ikke låse for utvikling øst for jernbanen, men sørge for areal tilgjengelig for utvikling av tettstedet også i østvest retning for slik å redusere behovet for bilbruk og sikre gangavstand til skole og kollektivtransport. Dette er i tråd med sentrale retningslinjer jf. RPR for ATP. Ytterligere utvikling nord-sør som i dag, vil øke bilbruken i området betydelig fordi avstanden til skole og kollektivtransport blir for stor. Det foreligger konkrete planer om nytt Harestua senter med anlegg for sport, ny boligbebyggelse og service/næring på almenningens sagtomt mellom skolen og dagens senter. For å konsentrere tettstedet rundt det planlagte senter-området og sentralstasjon, er det som nevnt vesentlig at arealene øst for jernbanen ikke låses med markagrensa. Det er i Lunner vedtatt at 80 % av befolkningsveksten skal skje på Grua og Harestua. Det er svært viktig for kommunen å kunne utvikle boligområder rundt kollektivknutepunkter i tråd med RPR for ATP. Monsrud ligger så vidt innafor Marka Kommentar: Det er viktig å justere grensa slik at mindre eiendommer som i dag så vidt ligger innafor Marka, justeres ut av Marka. Dette for å sikre smidighet i forhold til utvikling av disse eiendommene i framtiden. Hadeland pukkverk ligger i ytterkant av Marka Kommentar: Grunnen i området er svært godt egnet for formålet. Det er høy kvalitet på massene som utvinnes. Beliggenheten er ideell for slik virksomhet fordi det ikke finnes boligområder eller annen virksomhet som sjeneres av støv og støy i nærområdet. Anleggets beliggenhet med høge åser rundt demper støy effektivt og hindrer ulemper for friluftsliv og naturopplevelse i Marka. Anlegget ligger sentralt plassert inntil rv 4 noe som er vesentlig for å minimere Transportavstander og unngå belastning på lokalt vegnett. Det er svært viktig å sikre framtidig drift av Hadeland pukkverk i form av tilstrekkelige utvidelsesmuligheter. Forslaget må kunne defineres som en grensejustering for å unnta fra Marka et tungt teknisk inngrep som ikke er en naturlig aktivitet i Marka. Side 100

101 2. DEPARTEMENTETS HØRINGSFORSLAG - FORSKRIFT GRENSEJUSTERING Nedenfor oppsummerer administrasjonen høringsteksten og Miljøverndepartementets (MD) begrunnelse for ikke (bortsett fra Nedre Sørli) å imøtekomme kommunens behov for grensejustering jf. K-sak 39/10. Hvorvidt Fylkesmannen i Oppland (FM) er enig med kommunen, er også referert. 2.1 Harestuvannet/Harestustranda MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: For stort areal, stor verdi for nærfriluftslivet FM er positiv til kommunens forslag. 2.2 Harestua øst/harestulia MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: For stort areal. Unødvendig å gjennomføre større endringer i markagrensa i dag for å ta høyde for boligutviklingsbehov som ligger svært langt fram i tid. Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. I strid med markaloven å ta områder ut for å utføre tiltak som ville vært omfattet av bygge- og anleggsforbudet i loven. FM mener det er grunn til å vurdere en grensejustering i området omkring nye Harestua stasjon og viser til planer om ny stasjon som vil bli et viktig kollektivknutepunkt, samt planer for sentrumsutvikling med boliger og næringsarealer på den gamle sagtomta vest for jernbanelinja. 2.3 Hadeland pukkverk, Stryken MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: For stort areal. Utvidelse av eksisterende steinbrudd vil være i strid med intensjonen i markaloven 2. FM mener en begrenset justering av grensa i form av utvidelse mot nord bør kunne aksepteres. 2.4 Utfartsparkering Svartbekken i Vestbygda MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Tiltaket vil kunne tillates innenfor Marka. FM mener tiltaket kan gjennomføres innenfor marka. 2.5 Utfartsparkeringsplass Mylla dam MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Tiltaket vil kunne tillates innenfor Marka. FM mener tiltaket kan gjennomføres innenfor marka. 2.6 Solobservatoriet MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Ikke hjemmel fordi forslaget vil medføre at det dannes en øy i Marka. Markaloven er ikke til hinder for videre bruk og vedlikehold av Solobservatoriet. MD vil bemerke at det innenfor Markas grenser er en rekke bygninger, installasjoner og anlegg, og ikke alle støtter opp under de formål markaloven skal ivareta. Det er likevel forutsatt at også slike virksomheter og anlegg skal kunne leve videre innenfor Marka. Side 101

102 Når det gjelder kommunens ønske om omfattende rehabilitering i årene framover som vil kunne forårsake eventuelle tiltak, vil departementet påpeke at eventuell oppstart av planarbeid krever tillatelse fra departementet etter markaloven 6. Tillatelse kan gis til planlegging for tiltak som er i samsvar med lovens formål eller som omfattes av unntakene i 7. I den grad eventuelle aktuelle tiltak ikke krever ny reguleringsplan, men tiltaket enten ikke omfattes av eksisterende plan eller eksisterende plan ikke er i samsvar med markaloven, vil tiltaket kreve dispensasjon etter markaloven 15. FM mener det ikke er hjemmel til å ta arealet ut av marka da forslaget vil gjøre at det dannes en øy. 2.7 Monsrud MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Det er i strid med intensjonen i markaloven 2 å ta ut områder av Marka for boligbygging som ellers ville være forbudt etter markaloven. Departementet vil i tillegg bemerke at kommunens forslag til grensejustering ved Monsrud vil medføre at det dannes en liten øy rett på innsiden av markagrensen. FM er positiv til en grensejustering her slik at eiendommen Monsrud inkludert hytter blir liggende utenfor marka. 2.8 Nedre Sørli i Vestbygda MD tar kommunens forslag til følge. Årsak: Grunnet forslagets beskjedne størrelse og at forslaget ikke vil ha negative konsekvenser for de hensyn markaloven skal ivareta, samt for å gi grensen lokal legitimitet, foreslår departementet at grensen justeres i tråd med kommunens forslag. FM er positiv til grensejustering. 2.9 Snellingen MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Ikke hjemmel fordi forslaget vil medføre at det dannes en øy i Marka. FM er negativ til grensejustering av samme grunn Andre forslag til grensejustering Privatpersoner og organisasjoner har kommet med innspill, i hovedsak gjelder dette større utvidelser. Slike forslag vil bli vurdert seinere Mylla To personer har kommet med innspill om å flytte markagrensa fra strandsonen langs nordbredden av Mylla til sørenden av vannet. Lunner kommune ser ingen stor nytte av forslaget. MD støtter ikke dette forslaget. Årsak: Departementet kan ikke se grunner for å ta ut det foreslåtte området. FM støtter kommunens syn. 3. VURDERING/DRØFTING Lunner kommune beklager generelt den manglende imøtekommelse kommunen er vist for å bidra til at markagrensa legges slik at lokale myndigheter gis nødvendig handlingsrom på sentrale steder i bygda, samtidig som hensynet til friluftslivet ivaretas. Lunner kommune opplever at kommunen som lokal arealforvalter ikke blir tiltrodd det ansvaret det er å forvalte arealer hvor friluftslivshensyn skal veie tungt. Konsekvensen av denne forvaltningspraksisen er risiko for manglende lokal forankring og legitimitet for den endelig fastsatte Markagrensa og at kommunen ikke får mulighet til å oppfylle regionale forpliktelser som samordnet areal- Side 102

103 og transportstrategi for Osloregionen, RPR for samordnet areal- og transportplanlegging og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Forvaltning av arealer innafor Marka medfører erfaringsmessig mer krevende og kostbar saksbehandling da tiltakene må behandles etter markaloven før ordinær behandling etter planog bygningsloven. Dette er et faktum som påvirker kommunens saksbehandlingstid totalt sett. For større bebygde og trafikkerte områder som hyttefeltet ved Stryken og Harestustranda, hvor trafikksikkerhet og hensynet til friluftslivet skal balanseres og ivaretas på en god måte, hadde kommunen vært tjent med å holde utenfor Markagrensa av ressursmessige årsaker. Hensynet til markalovens verdier ville blitt ivaretatt uansett om grensa lå her eller der. 3.1 Lunner kommunes høringsforslag Lunner kommune mener departementets begrunnelse for ikke å imøtekomme kommunens anmodning om grensejustering spesielt i Harestulia og ved Monsrud, er direkte feil og/eller viser manglende kunnskap om lokale og regionale forhold/avtaler. I tillegg mener kommunen at departementet har et nasjonalt ansvar for å sørge for at eksisterende pukkverk med særlig slitesterke mineralforekomster gis arealressurser som sikrer en langsiktig drift i henhold til departementets eget forventningsdokument Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (rasjonell arealbruk, klima- og miljøhensyn m.m). Kommunen vil derfor be om ny vurdering av grensejustering på disse tre stedene. Begrunnelse for dette følger i 3.1.1, og Harestulia: Så langt tilbake som til forslag til kommunedelplan for Marka i 1991 ba Lunner kommune om at Øståsen i sin helhet ble holdt utenfor Marka og at grensa ble lagt til ny rv.4 på vestsiden av Harestuvannet. Dette bl.a. grunnet kommunens ønske om tettstedsutvikling på Harestua. Siden den gang har Harestua som tettsted utviklet seg raskt og kommunestyret vedtok som ny målsetting i kommuneplanens samfunnsdel å jobbe for en befolkningsvekst i Lunner på kommende 12 års periode. Videre at det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. StorOslo-avtalen OSLOregionen av januar 2008 (samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen), baserer seg på at Hadelandsregionen skal ta sin del av den framtidige veksten i regionen. Denne avtalen har Lunner kommunestyre sluttet seg til, og kommunestyret har pekt på Harestua med konsentrert utbygging rundt kollektivknutepunkt og nytt sentrumsområde, som lokalitet for å oppfylle disse forpliktelsene. Av ovennevnte grunner er kommunen, sammen med grunneier, i ferd med å utvikle en ny by på Harestua, i området hvor Jernbaneverket nå bygger nytt stoppested på Gjøvikbanen. Her vil reguleringsplanen trolig bli vedtatt denne våren. Den omfatter tett boligbebyggelse, sentrumsbebyggelse med torg/møteplasser, forretning/kontor, idrettshall, barnehage m.m. Harestulia ned mot nytt stasjonsområde ligger vestvendt, sentrumsnært og svært godt egnet for boligutvikling. I Harestulia vil det være gangavstand til skole, idrettsanlegg, offentlig kommunikasjon og i nær framtid, til sentrumsfasiliteter (RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, ). Alternative framtidige utbyggingsområder vil måtte legges nord eller sør for dagens byggesone på Harestua, noe som medfører at bilbruken vil øke da det ikke blir gangavstand til Side 103

104 skole, holdeplass og sentrum. Dette støtter ikke oppunder rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Arealer i Harestulia øst for ny stasjon vil være aktuelle for utbygging allerede innenfor en 10- års periode, etter at reguleringsplanen for sentrumsområdet er realisert, og før arealer lenger nord eller sør, og som ikke får gangavstand til skole, stasjon m.m. Det er ikke snakk om om svært lang tid slik MD skriver. Med stor befolkningsvekst skal det legges til rette for omfattende bolig- og infrastrukturtiltak på Harestua de nærmeste årene. Og det er et uttalt mål at Hadelandskommunene skal bidra til å ta sin andel av befolkningsveksten i Oslo. Fylkesmannen skriver følgende i sin vurdering av kommunens innspill: Fylkesmannen mener imidlertid det er grunn til å vurdere en grensejustering i området omkring nye Harestua stasjon (nåværende Furumo stasjon). Her er det planer om ny stasjon som vil bli et viktig kollektivknutepunkt, samt planer for sentrumsutvikling med boliger og næringsarealer på den gamle sagtomta vest for jernbanelinja. På østsida ligger markagrensa svært nær Gjøvikbanen. Nærhet og lett tilgjengelighet til Marka fra Harestua er et gode som fortsatt må sikres. Samtidig ser vi at det er samfunnsmessige og miljømessige argumenter for å gi rom for en viss konsentrert tettstedutvikling i tilknytning til det nye kollektivknutepunktet, og at det derfor bør vurderes å flytte markagrensa noe østover. Slik markagrensa nå går, vil ev. ny bebyggelse mellom jernbanelinja og markagrensa, måtte legges nordover ved Viubråtan eller sørover mot Monsrud, noe som gir et langt mindre konsentrert utbyggingsmønster. Nedenfor vises kommunens forslag til grensejustering i Harestulia som er sentrert direkte til nytt sentrum og nytt stoppested. Forslaget er redusert til å omfatte 178 dekar (se lilla linje) Sentralt lokalisert til nytt stoppested og nytt sentrum for å sikre gangavstand til daglige behov i sentrum. slik MD skriver. Her ligger gammel ytterkant av Marka i dag. Her dannes skriver. Monsrud ligger rett innafor flytting vil kun være en justering av Kommunen mener MD må ha misforstått beliggenhet med gjeldende begrunnelse Monsrud Her er det ikke snakk om ny boligbebyggelse bebyggelse i ingen øy slik MD grensa i dag og grensa her. både formål og Fylkesmannen er Side 104

105 positiv til tiltaket. Til venstre vises kommunens forslag til grensejustering ved Monsrud. Nedenfor gjengis del av Fylkesmannens vurdering av kommunens forslag: Forslaget omfatter 16 dekar grensejustering helt i forskriftsgrensa for å unnta eksisterende bebyggelse, se kartutsnitt over Hadeland pukkverk på Stryken Departementet begrunner sitt avslag om ikke å grensejustere her ved at det er i strid med intensjonen i markaloven 2 å ta ut et område for utvidelse av eksisterende steinbrudd. Lunner kommune mener departementet her som i øvrige vurderinger etter markaloven må vurdere den helhetlige samfunnsnytten i sin forvaltning av markaloven i forhold til de øvrige retningslinjer og bestemmelser som gjelder for vår samfunnsplanlegging som Miljøverndepartementet er øverste myndighet for, og som kommuner og fylkeskommuner er pålagt å følge. Vi sikter her til både RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, Samordnet areal- og transportstrategi for OsloRegionen, begge nevnt tidligere, og ikke minst til Miljøverndepartementets eget forventningsdokument Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av juni 2011 hvor det siteres: En aktiv kommunal og regional planlegging kan også bidra til å redusere klimagass-utslippene. Hvis vi sørger for at boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og andre trafikknutepunkter, vil behovet for biltransport bli mindre. Slik kan vi få reduserte bilkøer, mindre luftforurensing og lavere utslipp av klimagasser. Maksimal utnytting av et areal med mineralressurser som bidrar til reduserte klimautslipp fordi de er svært slitesterke og slik medfører at asfaltdekket på vegnettet får svært lang levetid og som ligger svært sentralt i forhold til kundegruppen, er i overensstemmelse med nasjonale forventninger både i forhold til klima og miljø, helse og en rekke andre forhold. Fylkesmannen skriver bl.a. følgende om kommunens innspill: Side 105

106 Kommunen annmoder om å unnta et område på ca. 34 dekar i nord, se skravert areal på kartskisse over. 4. KONKLUSJON: Lunner kommune beklager at kommunens behov for justering av markagrensa ikke er blitt hensyntatt jf. departementets høringsforslag og K-sak 39/10. Lunner kommune ber om at Markagrensa justeres i Harestulia og ved Monsrud. Førstnevnte for å bidra til å oppfylle kommunens vedtak om tilslutning til samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og for å oppfylle RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, og sistnevnte for å legge eksisterende bebyggelse som i dag ligger i ytterkant av Marka, utenfor marka. Lunner kommune ber også om at Markagrensa justeres ved Hadeland pukkverk på Stryken for å sikre langsiktig drift av en mineralforekomst av nasjonal verdi og slik bidra til å oppfylle nasjonale mål om reduserte utslipp av klimagasser og redusert bruk av energi. En slik imøtekommelse fra Miljøverndepartementet er viktig for å bidra til å legitimere og respektere markagrensa lokalt og for å vise at Miljøverndepartementet tar samfunnsansvar for vedtatte strategier for befolkningsutvikling i Osloregionen og Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. Side 106

107 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høringsdokumentet (dok.nr.34) K-sak 39/10 Brev fra Fylkesmannen i Oppland datert Øvrige dokument: Innspill til Markagrensa Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av behov for grensejustering Kommentar vedrørende endring av markagrensen for Lunner kommune Vedrørende markagrensen Svar - Vedrørende markagrensen Innspill til justering av Markagrensen Innspill til reguleringsplan markagrensa Markagrensen - Vurdering av behov for grensejustering Markagrensen - Vurdering av behov for grensejustering Justering av markagrensa - uttalelse Innspill markagrense Markaloven - markagrensen Markagrense Markagrensen i Lunner - innspill ang Monsrud gård Innspill til justering av markagrense Innspill til Justering av markagrensen Innspill til justering av markagrense Markaloven - Behov for grensejustering i Lunner kommune Justering av markagrensen Markaloven - Markagrensa i Lunner. Vurdering av behov for grensejustering. Innspill til justering av markagrense - vurdering av behov for grensejusteringer Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av behov for grensejustering Justering av markagrensen i Lunner Kommune Kopi av brev til Fylkesmannen i Oppland Invitasjon til informasjonsmøte om grensejusteringer i Marka Adresseliste Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av behov for grensejustering Kommunestyrets vedtak i saksnr 39/10 - begrunnelse og arealer Markaloven - Grensejusteringer - Vurdering av forslag fra Naturvernforbundet Anmodning om justering av markagrensen i Lunner kommune - Fylkesmannens merknader Markaloven - forslag om grensejusteringer - vurdering etter naturmangfoldloven Høring av utkast til forskrift om justering av markagrensen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ivar Western, Korsrudlinna 705, 2720 GRINDVOLL Ole Grumstad, Korsrudlinna 631, 2720 GRINDVOLL Storebrands fond for ansatte, Postboks 1380 Vika, 0114 OSLO Alf Wirstad, Kjørkevegen 124, 2730 LUNNER Halvor Molden, Korsrudlinna 103, 2730 LUNNER Marita Bryn Bene, Gabelsgate 19, 0272 OSLO Dag Hodne, Munkerudvollen 19 a, 1165 OSLO Jon Are Hodne, Maria Dehlis vei 21 c, 1084 OSLO Svein Olav Østby, Kastanjeveien 15 b, 0487 OSLO Hans Olav Molden, Tosokroken 2, 3520 JEVNAKER Side 107

108 Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen 181, 2730 LUNNER Mona Sæther, Bygdøylund 57, 0286 OSLO Peter Paaske, Madserud Alle 33, 0274 OSLO Grete og Bjørn Evensen, Pareliusveien 1 d, 1177 OSLO Lene Li Drageland, Gartnerveien 17 a, 1356 BEKKESTUA Kristin Lionæs, Pans vei 8, 0139 OSLO Karin C Matheson Seem, Risalleen 35b, 0776 OSLO Sverre Erichsen, Colletts gate 5, 0169 OSLO Steinar Mylsbråten, Myllavegen 550, 2742 GRUA Elin Bakke, Nylendvegen 8, 2318 HAMAR Unni Bakke, Ole Bulls gate 10, 2318 HAMAR Arne Øystein Lunner, Elvefaret 2a, 2743 HARESTUA Solveig Sissel Westnes, Daniel Walstads vei 24, 0493 OSLO Britt Skau, Bølerlia 71, 0691 OSLO Jarle Skau, Haugerudveien 86, 0674 OSLO Olaf Ballangrud, Gamlevegen 66, 2730 LUNNER Kjell Erik Skau, Vollavegen 484, 2740 ROA Alyce Lovey Zimmer Lande, Måkeveien 50, 0139 OSLO Marianne Zimmer, Tennisveien 30, 0777 OSLO Halvard Lunder, Bjørgevegen 11, 2730 LUNNER Pål Lunder, Nedre Frøislievegen 8, 2740 ROA Oddvar Bratholt, Einar Aass vei 52, 3046 DRAMMEN Leif og Turid Hoff, Kjelsåsveien 53 c, 0488 OSLO Sissel Nygaard, Gangstuveien 8a, 0952 OSLO Lars Haug, Grimelundshaugen 16, 0374 OSLO Morten Haug, Drammensveien 110 f, 0273 OSLO Erlend Johansen, Neptuns vei 2c, 3150 TOLVSRØD Helge Waal, Husebygrenda 9 c, 0378 OSLO Berit Waal, Friis gate 6, 0187 OSLO Just Bing Ebbesen, Solveien 124 a, 1170 OSLO Ingeborg/Steinar Wiese/Mediaas, Borgenveien 12, 0370 OSLO Carl Otto Løvenskiold, Lommedalsveien 174, 1353 BÆRUMS VÆRK Anne Margrete Bækken, Sørlivegen 66, 2743 HARESTUA Lunner Almenning,, 2743 HARESTUA Region Øst Statens Vegvesen, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Diderik Løvenskiold, Prinsessealleen 38, 0276 OSLO Gran Almenning, Postboks 38, 2711 GRAN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 108

109 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/ MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 65/12 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2011 Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalgets årsrapport for 2011 tas til orientering. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

110 Saksutredning: Viser til vedlagt årsrapport fra Kontrollutvalget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Årsrapport Kontrollutvalget Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 110

111 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 66/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger KLAGEBEHANDLING - FORTAU LANGS FV. 5 MELLOM OULIE OG SOLVANG PLAN-ID Lovhjemmel: Plan og bygningslovens 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune opprettholder kommunestyrets vedtak 62/11 ( ) av detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg/fortau langs fv.5 mellom Oulie og Solvang. De forhold som tas opp i klagen vedr. flytting av avkjørsel, er ivaretatt i vedtatt reguleringsplan. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

112 Sammendrag: Lunner kommunestyre vedtok reguleringsplan for fortau Fv5 Oulie-Solvang (Sak 62/11). Stadfestet plan ble kunngjort i avisa Hadeland Parter ble informert om stadfestet plan i brev datert Klage ble registrert i Lunner kommune Klagen er innkommet i rett tid, og skal nå behandles. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge, da de forhold det klages på er ivaretatt i vedtatt reguleringsplan. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Formell prosess Lunner kommunestyre vedtok i sak 62/11 den reguleringsplan for fortau på strekningen Solvang-Oulie. Det er innkommet en klage fra to hjemmelshavere, Kari Oulie og Laila Barø Trojan, som begge er parter i saken etter forvaltningslovens kap. VI. Klagen er innkommet i rett tid. Statens Vegvesen (SVV) har vurdert klagen i sitt brev til Lunner kommune datert Klagen skal nå realitetsbehandles. 1.2 Medvirkning Partene hadde en befaring med SVV hvor adkomst til partenes eiendommer ble diskutert. Som følge av befaringen ble plankartet endret i tråd med ønskene som framkom under befaringen om å flytte avkjørselen 6m mot Solvang. Nedenfor vises henholdsvis utsnitt av utkast til planskisse før befaringen og vedtatt plankart. Pila viser hvor i plankartet klagen gjelder. Utkast planskisse befaring Side 112