Vil ha hele bygda med på leken

Transkript

1 kal gi alt i skjebnekampen porten ØDG nn i egen terminal ide 6 linket til og vant kampen ide 14 og oktober 2013 r årg. øssalg kr 25,- Får endelig ok kunsten med på gata bli sykepleier ide 10 kaper bolyst med irkka Foto: lf Helge Jensen ide 4 MHM: o ganger har Ceasary Orola essia (29) blitt nektet autorisasjon som sykepleier. Hun har sin utdannelse fra Filippinene, og har i lang tid jobbet for å få denne godkjent. Denne uka kom endelig gladmeldingen fra helsemyndighetene. å kan hun endelig bli sykepleier i Mehamn. ide 2 og 3 Vil ha hele bygda med på leken ide 16

2 2 ørdag 5. oktober 2013 vever etter flyrute-ja : jell irik Mortensen ved lta næringsforening er strålende fornøyd med ny flyrute. im Gaare orwegian slapp fredag nyheten om at de dobler antall direkteruter til og fra lta-oslo, i tillegg til at de beholder den allerede eksisterende ruten som mellomlander i romsø. Den nå tredje ruten har ikke kommet av seg selv, men delvis som samarbeid gjennom et trafikkforum. om første forum i Finnmark, har lokale næringsaktører og lta næringsforening gått sammen om å finne løsninger som gjør Vest- Finnmark til et attraktivt marked for flyselskapet. Vi har hatt fokus på å være konstruktivt. Vi er fornøyd med organisering av arbeidet; det er et tegn på godt samarbeid, sier direktør jell irik Mortensen ved lta næringsforening. Oppfordrer Mortensen mener derfor at det også ville være en fordel om Porsanger, Hammerfest, som også har et godt passasjergrunnlag, organiserer seg i et trafikkforum, slik at de sammen kan jobbe fram trafikkløsninger som er til det beste for hele regionen. Øvrige steder med flyplass i fylket er følgelig også velkommen til dialog og samarbeid. lta rafikkforum deler gjerne erfaringene sine. ammen står vi sterkere. Gevinsten med arbeidsformen vil være å få et konstruktivt samarbeid mellom både byene og bygdene, og på sikt et forutsigbart rutetilbud i Finnmark, ifølge direktøren. Markedet avgjorde nformasjonssjef asse andaker- ielsen bekrefter at det store lokale engasjementet i lta har bidratt til orwegians avgjørelse om å opprette en ettermiddagsrute. Det har vært et stort engasjement, og det har vært viktig i vår avgjørelse, men vi ser også at vi opplever god etterspørsel. ærlig i sommer har vi hatt mange fulle fly. Bra for alle For ltas del vil den nye ettermiddagsruten by på nye muligheter. orwegian har fra før en morgenrute som går direkte til Oslo, og FOØYD: jell irik Mortensen, direktør i lta næringsforening, gleder seg over å ha blitt hørt av flyselskapet. Foto: im Gaare med den nye ettermiddagsruten fra Oslo blir det mulig å reise ned på et møte i hovedstaden og reise hjem igjen på ettermiddagen. Og omvendt. å kan vi ha fulle dager både her og der, sier direktøren. Jubler ett MHM: Ceasary Orola essia (29) ble nektet autorisasjon som sykepleier to ganger etter en regelendring. å jubler hun og arbeidsgiveren etter at helsemyndighetene snudde i saken. Joakim Chavez eldal js@finnmarken.no Jeg fikk beskjeden på onsdag om at jeg får autorisasjon som sykepleier. å er jeg utrolig glad, sier en lettere berørt Ceasary Orola essia fra Filippinene. Hun er blant de mange som har utenlandsk utdannelse som sykepleier. De to siste årene har hun jobbet hardt for å oppfylle de kravene som kreves av helsemyndighetene for å få autorisasjon til å kunne bruke sin filippinske utdannelse til å bli sykepleier i orge. tillegg har hun vært ansatt som hjelpepleier i Gamvik kommune de siste tre årene. Gleder seg til framtiden Det siste av to avslag fikk jeg i sommer. Grunnen til avslaget var at kravene ble strengere, noe vi ikke fikk beskjed om. Det var vondt å få den beskjeden, men da jeg fikk meldingen om at søknaden min blir godkjent likevel, ble jeg helt målløs, for det hadde vi ikke forventet, sier Ceasary. De nye kravene som ble satt tidligere i år for å få autorisasjon som sykepleier, innebar en oppjustering av antall utdanningstimer fra til timer. Helsedirektoratet er landets øverste organ i helsesektoren, og for en måned siden kunne melde at direktoratet snudde i de nye timekravene og gikk tilbake til den tidligere ordningen, som blant annet Ceasary oppfylte. Bakgrunnen for direktoratets nedjustering var et massivt press fra blant andre media og studentorganisasjonen nsa. kke alene Denne snuoperasjonen til direktoratet fører til at mer enn studenter får sitt avslag revurdert. B YP: Helsesjef rond inar Olaus Ceasary har utdanning og fire års erfaring som sykepleier i hjemlandet og i løpet av de siste to årene GD G: Ceasary Orola essia sier hun ser lyst på framtiden som sykepleier i Mehamn og gleder seg til å få bruke utdanningen sin.

3 ørdag 5. oktober er lang kamp for jobb sen og Ceasary Orola essia smiler bredt over at Ceasary nå får autorisasjonen hun trenger for å være sykepleier i Gamvik kommune. Begge foto: lf Helge Jensen har hun gjennomført flere prøver og vært på praksis i ana som sykepleier. Dermed oppfylte hun kravene, før de ble oppjustert. å får jeg endelig brukt utdanningen min i orge og det gleder jeg med veldig til. Jeg har heller ingen planer om å slutte eller forlate Gamvik kommune. De har hjulpet meg veldig mye i disse to årene og lagt alt til rette for at jeg skulle få autorisasjonen som sykepleier. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Ceasary. Godt med opprydding Helsesjef i Gamvik kommune, rond inar Olaussen, sier til Finnmarken at han er glad både på Ceasarys og kommunens vegne. Jeg tror nok departementet har vært litt for raske på avtrekkeren i denne saken. Jeg syns det er bra at de nå ha gjort en helomvending når det er snakk om åpenbare urimeligheter som i denne saken, sier han. Helsesjefen er ikke i tvil om hennes faglige dyktighet er mer enn god nok til å jobbe som sykepleier. Hva skjer med Ceasary nå? Ceasary begynner å jobbe som sykepleier hos oss, og det er vi veldig fornøyd med, slår han fast. Viktig for rekrutteringen følge Olaussen sliter mange kommuner i orge, deriblant Gamvik, med å få tak i fagarbeidere innenfor helsesektoren. Derfor blir arbeidstakere som Ceasary helt nødvendige for kommunen. Vi har et stort behov for å få tak i gode og skolerte helsefagarbeidere og majoriteten av dem som svarer på våre jobbutlysninger er utenlandske. Det fører til at vi er veldig avhengige av at disse menneskene får brukt sin utenlandske utdanning i orge, sier helsesjefen. Han viser til at kommunen hadde en utlysning i sommer og stillingen er nå besatt av en serbisk kvinne som skal gjennom det samme opplegget Ceasary gikk gjennom for å få sin autorisasjon som sykepleier. Glad for presiseringen tatens autorisasjonskontor for helsepersonell (ak) er det organet i orge som godkjenner søknadene om autorisasjon. følge kommunikasjonsrådgiver nnette Bryn var det tatens helsepersonellnemnd som først krevde flere utdanningstimer for en autorisasjon som sykepleier. Men nå har timeantallet blitt satt ned igjen til tidligere nivå. oe ak mener er en god løsning. Dette er selvfølgelig en hyggelig melding å få for de som har fått avslag på sin søknad, som fylte de originale kravene. Vi er også glade for at denne presisjonen har kommet, fordi vi mener det norske utdanningsnivået skal ligge til grunn i vurderingen. Det innebærer at kravet som er utdanningstimer er riktig, sier Bryn. FM: Finnmarken skrev den første saken om Ceasary Orola essia i slutten av august, rett etter hun fikk sitt andre avslag. Videre sier hun at ak har fått flere tilbakemeldinger på rekrutteringens situasjon, og er glad for at reduserte krav kan være med på å gi flere arbeidsgivere et løft i jakten på gode fagfolk.

4 17 89 G B Æ O 4 ørdag 5. oktober 2013 Behov på ny skole BVÅG: følge planen skal den nye skolen inneholde et kontor som skal disponeres av helsesøster. et brev til kommunen har hun kommet med sine behov, som blant annet gjennomføring av synstester, som må tas til betraktning i tegningene til den nye skolen. ommet må være minst seks meter langt og være lyddempet for å ta hørselstester. Øfas i bygda BÅFJOD: Øst-Finnmark avfallsselskap har hatt styremøte denne uka, og det valgte selskapets ledelse å avvikle i Båtsfjord. forkant av møtet var kommunen og fiskerigruppa invitert til å synge ut sin hjertens mening om nettopp Øfas. På møtet stilte ordfører Geir nutsen og rådmann or-martin arsen, mens Morten ndersen fra inken også deltok. trammer inn GMV: Med bakgrunn i en interpellasjon fra Oddbjørg Vatndal (p) har formannskapet anbefalt følgende tillegg til reglementet overfor kommunestyret: «Ordfører som får inn interpellasjoner og spørsmål som er av en slik karakter at de kan støte enkeltpersoner eller deres nærmeste, kan uten begrunnelse avvise disse uten behandling i k-styret.» Markering BBY: Mandag blir det markering av verdensdagen for psykisk helse i jøllefjord. Det er Mental Helse ebesby som står for arrangementet. ristin Oudmayer fra nicef skal holde foredraget «Du er viktigere enn du tror». Foredraget holdes på kinosalen i jøllefjord. Høsten har startet BY: Det melder idrettslaget lar, som nå er fullt i gang med høstaktivitetene. På barnetrimmen forrige onsdag møtte hele 23 barn fra åtte år og nedover, som hadde funnet veien til grendehuset i esseby. Orientering og friidrett for barn, og volleyball og innebandy for voksne står også på høstens aktivitetsplan. oktober starter klubben med bassengtrening i Jakobselv. Får skoleskyss : Foresatte som har fått avslag fra fylkeskommunen om skoleskyss, har fortsatt mulighet for å skaffe gratis skyss til sine håpefulle. ommunestyret i ana har bestemt at alle barneskoleelever som bor lenger unna skolen enn én kilometer, og ungdomsskoleelever som bor lenger unna enn to kilometer, skal få gratis skoleskyss. Busskort til disse elevene utstedes av skolene. id for stikk VDØ: iende og tiende oktober inviterer helsesenterets folk til vaksinering mot influensa. Vaksinen, i form av et lite sprøytestikk, tilbys i helsesenterets nye lokaler, vegg i vegg med de gamle. Vaksine anbefales blant annet til folk over 65 år, beboere på sykehjem og gravide som har passert 12. uke. Det er bare å møte opp, unntatt mellom og 12, da det er lunsjpause. kal kjøpe bil VDØ C D B VDØ: Havnestyret har gitt havnesjefen fullmakt til å selge en gammel lastebil og kjøpe inn en ny lastebil og en mindre varebil innenfor en total kostnad på kroner. Varebilen skal finansieres over driftsbudsjettet for nskaffelsen av lastebilen må til budsjettbehandling før kjøpet gjennomføres. Dette ble enstemmig vedtatt i havnestyrets møte i august. V G FM: ristian irkka (i midten), er en av flere aktører som skal bidra med sin historie i den nye boka om Varangerhalvøyas unike produkter. Her er han sammen med prosjektleder vein Harald Holmen og arkitekt ngrid Brekkhus. Begge foto: Joakim Chavez eldal Vil skape sterkere bolyst og identitet VDØ: å skal aktører innen natur og kulturnæringer vise seg fram fra sine beste sider. Joakim Chavez eldal js@finnmarken.no Prosjektleder vein Harald Holmen og arkitekt ngrid Brekkhus er i full gang med å løfte fram aktører som på en god måte representerer viktige natur og kulturressurser på Varangerhalvøya. Hele ideen er å finne ut av hvilke ressurser som er her og vise hvordan de blir tatt i bruk på en måte som løfter hele Varanger, forteller Brekkhus. Hun viser til eiendommen til ristian irkka, som han bruker til bevaring av den finske kulturen i Vadsø og som mange har glede av. irkka er en av ti lokale aktører som er med i prosjektet, og er ifølge Brekkhus et eksempel på lokale aktører som har et fantastisk og unikt produkt fra Varanger. Felles prosjekt Med i prosjektet er de fire kommunene esseby, Båtsfjord, Vadsø og Vardø. Herfra skal også aktørene kommer fra. ten å si for mye, røper prosjektlederen at noen av aktørene driver med rein, fugletitting, turisme, mat og fiskeri. Vi ønsker å skape en bevissthet om det som er her og har en unik verdi. Det er nok flere som ikke er fullstendig klar over hvor verdifull vår egen region er, med tanke på natur- og kulturgrunnlag. Det vil vi synliggjøre, sier arkitekten. Prosjektleder vein Harald Holmen ønsker også at fellesprosjektet, som de fire kommunene holder på med, skal videreføres. Vi ønsker å bygge opp identiteten til regionen, basert på den kulturarven vi har. larer vi å få til et slikt samarbeid over tid, kan det føre til at det lokale selvbildet og regions attraktivitet blir mye sterkere. Dette vil igjen føre til økt verdiskapning både kulturelt, sosialt, økonomisk og miljømessig, sier Holmen. Forbilder ideen om å synliggjøre ressursene, vil prosjektlederen og arkitekten trekke enkeltaktørene fram, som representanter for sin næring. en bok vil disse aktørene fortelle sin historie og med egne ord forklare hva de holder på med og hva det betyr for dem. Håpet vårt er at disse menneskene skal føle seg som gode representanter for det de driver med. ormod mundsen som driver med arkitektur og fuglekikking er et godt eksempel på den rollen, forteller Brekkhus. MBD: vein Harald Holmen og ngrid Brekkhus håper deres forstudie vil bidra til å videreføre samarbeidet mellom kommunene. Han har knekt koden der han har tatt noe som alle vet om og gjort det til en ressurs. Den type innovasjonsevne er vi ute etter, sier Holmen. om ofoten Prosjektlederen og arkitekten legger ikke skjul på at en viktig ringvirkning av dette forstudiet er turisme, men det er ikke det viktigste. Det man har gjort i for eksempel ofoten og oscana, er å bygge opp en regional identitet som er virkelig sterk. Det samme kan vi få til på Varangerhalvøya og da kan vi skape en kraftigere bolyst. Det vil vi samarbeide om, sier Holmen. et videre ledd, ser de to for seg at Varanger kan tiltrekke seg enda flere turister. For å oppnå dette mener han det må finnes lokal stolthet og muligheter for å komme i kontakt med produkter som representerer den lokale natur og kulturen. Vi kan si at vi vil flette sammen mange tråder av lokale aktører som blir til et teppe, som er Varanger, slår Brekkhus fast. esultatet blir etter planene presentert i en forstudie i februar, og skal danne grunnlag for videre samarbeid om natur og kulturbasert regionutvikling i Varanger.

5 ørdag 5. oktober

6 6 ørdag 5. oktober 2013 Hastesøknad om kloakk : ntreprenørselskapet Bjørnevatn Maskin har sendt inn en hastemelding til kommunen, om å få tillatelse til å utføre gravearbeider i Fridtjof ansens gate i irkenes. Det skal graves for å reparere en ødelagt kloakkledning. ntreprenørselskapet har også sendt inn en hastemelding til ør-varanger kommune, om å få lov til å utføre graving i Fjellveien i irkenes. Det er oppdaget vannlekkasjer i rør som er lagt i veien, framkommer det av søknaden til kommunen. nviterer til sjumilssteg : Fylkesmannen i Finnmark inviterer kommunene i Finnmark til å være med på det som kalles sjumilssteg-konferansen. en e-post fra fylkesmannens kontor til alle fylkets rådmenn og ordførere heter det at man må «satse på den oppvoksende generasjonen, og Fylkesmannen i Finnmark vil sette barn og unges oppvekstvilkår på dagsorden» Det er i kommunene våre unge vokser opp, og vi inviterer derfor kommunene i Finnmark til kick-off for barn- og ungesatsingen eller jumilssteget i Finnmark. Vi ønsker at ledere innenfor oppvekst og omsorg er representert på denne konferansens første dag, heter det i invitasjonen. rrangementet foregår 5. og 6. november. Finnmarken i irkenes Doktor Wessels gate 18 amfundshuset, 2. etasje kirkenes@finnmarken.no mund rellevik Journalist at@finnmarken.no lf Ole-ommy Pedersen Journalist otp@finnmarken.no lf Daniel Jenssen Markedskonsulent dj@finnmarken.no lf For et år siden begynte afaela å jobbe som medarbeider ved Barentsbadet i irkenes. De daglige arbeidsoppgavene er å holde bygget ryddig, behandle kundene i kafeen og å være badevakt. Jeg liker denne jobben, å behandle kunder er koselig og blir aldri slitsomt, forteller afaela. Opprinnelig er hun fra Brasil. Hun flyttet til Finnmark i Det var veldig vanskelig å venne seg til klimaet her i irkenes, det er så kaldt her, sier hun. afaela har to barn og mesteparten av tida etter jobb går til å være med familien. BYGG M: tolt-ielsen imited kjøper seg inn i Jacob B. tolt-ielsens (bildet) orterminal. orterminal skal etablere en oljeomlastningsterminal på Gamenset utenfor irkenes. Byggestart kan være om et drøyt år. Foto: mund rellevik Går inn i tolt-ielsen : Det delvis familieeide selskapet tolt-ielsen imited kjøper 20 prosent av aksjene i tolt-ielsens orterminal. mund rellevik at@finnmarken.no Dermed har rederinvestor Jacob B. tolt-ielsen (50) og orterminal fått sin første, strategiske partner. tolt-ielsen imited er et selskap der vår familie har stor innflytelse. elskapet sitter på en stor ekspertise innen shipping og terminaler, og er nok verdensledende på de feltene. tolt-ielsen imited blir strategiske partnere i orterminal, og i orterminal vil vi kunne dra ut en del synergier på forretningsområder som teknisk kompetanse og kommersielt felt, sier tolt-ielsen til Finnmarken. elvstendig beslutning tolt-ielsen har selv jobbet i det børsnoterte selskapet tolt-ielsen imited i over 20 år, der han blant annet har ledet terminaldivisjonen. Han mener partnerskapet, som ble kunngjort i en børsmelding onsdag denne uken, styrker orterminals posisjon for utvikling av oljeomlastningsterminalen. Det understrekes at tolt-ielsen imiteds styre har tatt en selvstendig beslutning om å gå inn i orterminal gjennom det heleide selskapet tolthaven erminals. tolt-ielsens bånd til selskapet, og det faktum at Jacob B. tolt-ielsen og hans far Jacob tolt-ielsen (82) og bror iels G. tolt- ielsen (48) selv sitter i selskapets styre, har ikke vært utslagsgivende. Disse tre styremedlemmene var ikke med på styremøtet der investeringsbeslutningen ble tatt, opplyser Jens F. Grüner-Hegge, finansdirektør i tolt-ielsen imited. orterminal er gått fra et utviklingsprosjekt til å bli et prosjekt som har fått bekreftet at det er meget interessant, sier tolt-ielsen. Ferdig i 2018 Gjennom orterminal skal tolt-ielsen bygge et oljeomlastningsanlegg på Gamneset i ør- Varanger. Dersom alt går etter planen, vil første spade settes i jorden om et drøyt år.forventet ferdigstillelse er i orterminal vil da være den første permanente oljeomlastningsterminalen i Øst-Finnmark. elskapet har tidligere opplyst at forretningsmodellen i all hovedsak er basert på eksisterende russisk oljevirksomhet, det vil si oljeboring som foregår i Barentshavet i dag. elve oljeomlastningsanlegget vil gi mellom 50 og 100 permanente arbeidsplasser. tillegg må en rekke støttefunksjoner, som beredskap og vedlikehold, bygges opp i ør-varanger. afaela emmen (29) Medarbeider, Bjørnevatn D B: orterminals oljeomlastningsanlegg på Gamneset utenfor irkenes. llustrasjon: orterminal Meget interessant : tolt-ielsen imited åpner for å kjøpe seg mer opp i orterminal. Vi ser at eksporten av olje fra de nordlige delene av ussland vil øke. Da denne muligheten til å kjøpe seg inn i orterminal dukket opp, var det en meget interessant mulighet som vi takket ja til, sier Jens F. Grüner-Hegge, økonomidirektør i tolt-ielsen imited. elskapet tolthaven har i mange år bygget såkalte greenfield-terminaler, det vil si etableringer av terminaler i områder uten infrastruktur fra før. ilsvarende terminaler som skal bygges på Gamneset utenfor irkenes har tolthaven vært med på å bygge i ew Orleans i, ingapore og i ewcastle i torbritannia. Vi starter på bar bakke, det er ingenting der fra før. Dette har vi gjort mange ganger tidligere, og orterminal kan trekke på våre erfaringer fra lignende prosjekter, sier Grüner-Hegge, som ikke vil kommentere hvor stor verdi en 20 prosents aksjepost i orterminal har. Vi har ikke gått ut med kostnader ennå. Prosjektet er fremdeles i startfasen. Men om vi ville være med, måtte vi være med i begynnerfasen. an det være aktuelt å kjøpe seg opp seinere? Om vi går inn med mer penger seinere, er noe styret må avgjøre. Men vi går jo inn i prosjektet nå fordi vi har troen på det, sier Grüner- Hegge.

7 ørdag 5. oktober Halvparten i nestenulykker JØ F: rundkjøringen er det mange nestenulykker Foto: nniken enslo andvik MG F: eif dne nti (14) og Berit nger ra (12) spiller hovedrollene i den nye serien. Også den sorte kulen har en sentral rolle. Foto: Helle Østvik ager V-serie fra arasjok JO: n skurk med ei sort kule som gir skrekkelige mareritt til ei hel bygd. o helter på 12 og 14 år. Julaften kan du se første episode av «obbe og iila» på uper. Helle Østvik Helt siden i begynnelsen juli har ápmi spilt inn den samiske V-serien for barn og unge som skal gå over seks episoder på uper. :igurd illi i Øvre tengelsen i lta har sendt et brev til lta kommune der han krever erstatning på kroner etter at et tre i vinter ble ødelagt av en brøytebil. brevet skriver illi at brøytebilen fra firmaet oy-yngve homassen i lta i januar i år kjørte ned deler av et gjerde og ett av trærne i en beplantet granhekk som sto på innsiden av gjerdet. igurd illi skriver at han selv måtte ta kontakt med firmaet for å få vite hva som hadde skjedd. tter hvert er gjerdet reparert og treet fjernet av firmaet. tterpå oppdaget Vi har jobbet lenge med manuset, så dette blir spennende. De siste årene har vi fra hele landet opplevd en økende interesse for samiske underholdningsserier. oe vi selvfølgelig er svært glade for. nteressen må gjerne bli ennå større, for vi i ami har mange ideer på lager, sier manusforfatter og regissør John gil tsi før han gjør klar til et av de siste opptakene før råmaterialet skal redigeres serieklar. Magi nne i en gamme midt i skogen utenfor arasjok møter obbe, spilt av eif Ádne nti (14) og iila spilt av Berit nger ira (12), det mystiske og allvitende Orakelet spilt av ngá Márjá arre. Med seg har de den sorte kula som skal vise seg å ha langt mer makt enn marerittene alene, som hele bygda er plaget av... erien er spennende og det er veldig artig å være med, sier Berit nger som har erfaring som statist fra stykket «M & M». Vi er heldige her i arasjok som har ganske store muligheter til å være med i Vserier og andre kule filminnspillinger. For det skjer mye sånt her, sier den mannlige hovedrolleinnehaveren eif Ádne som synes det går helt greit å være skuespiller men som likevel satser på å bli fotballspiller som voksen. Hemmeligheter De to unge skuespillerne vil ikke røpe så mye mer av innholdet i «obbe og iila». Folk får bare glede seg til julaften, blunker de. Ble uthengt med motorsag illi en noe spesiell form for hilsen. den gjenværende stubben av treet var det med motorsag risset inn følgende: «k u k». Dette er så frekt at det grenser til det sjikanøse. Det sier mer om seriøsiteten til firmaet Y homassen, skriver han i klagen til kommunen. Finnmark Dagblad var i går i kontakt med igurd illi. Han ønsket verken å uttale seg, eller la seg bli fotografert. Daglig leder oy-yngve homassen i firmaet oy-yngve homassen kjenner til saken. Jeg er blitt gjort kjent med dette, Vi får mye feedback på at både barn og voksne V-seere ønsker seg mye mer fra Finnmark. Både på grunn av den dramatiske naturen og en generell økende interesse for den samiske kulturen og det samiske språket, sier redaksjonssjef for barn og unge i ápmi orleif rokmo. Flere planer ápmi samarbeider i disse dager også med MM Produksjon fra evanger om produksjonen av en sørsamisk barnedramaserie «aara og eisa» som har sendestart 10. februar. Dette er bare en av mange planer om samiske serier framover. Vi er veldig glade for den økende interessen som også viser viktigheten av at vi er her for vårt publikum. men det er ikke en av våre ansatte som har risset dette inn i stammen, sier homassen. Gjerdet og treet ble ikke kjørt ned med vilje. Og vedkommende som gjorde det, hadde med seg en kompis for å rydde opp. Det er denne kompisen som har risset inn bokstavene, sier homassen. Jeg kan ikke stå ansvarlig for det som en enkeltperson gjør, men da jeg ble kjent med dette, ba jeg om at det som var risset inn, skulle fjernes. Det er nå gjort, sier oy-yngve homassen. VDØ: Halvparten av alle bilister i Finnmark har opplevd nestenulykker i rundkjøring. Henriette Baumann hb@finnmarken.no en fersk undersøkelse fra Gjensidige kommer det fram at 45 prosent av bilistene har opplevd en nestenulykke i rundkjøring. tillegg mener halvparten at de kjenner reglene for rundkjøringer veldig godt, mens andre halvparten mener de kjenner reglene ganske god. re prosent av bilistene opplyser at de kjenner reglene dårlig. un fire prosent sier at de faktisk har opplevd å få skadet bilen i en rundkjøring. Det er bra at nesten alle de spurte er komfortabel med rundkjøringsreglene, men teori og praksis går ikke alltid hånd i hånd, sier kommunikasjonsrådgiver Pål une klo i Gjensidige i en pressemelding. rfaringer viser at mange tror de kan reglene godt, men når alt kommer til alt så er de usikre på hvordan en faktisk skal kjøre, legger klo till. dødsfall Gjensidige mener at det er usikkerhet rundt plasseringer i rundkjøring med flere felt og bruk av blinkelys. Plasserer du deg feil eller ikke bruker blinklys skaper du farlige situasjoner ved at andre misforstår hvor du skal. Mange er også usikker på om en skal blinke inn eller ut av rundkjøringen, sier klo. Gjensidige tror bilister blir usikker når de kjører på ukjente veier, og ikke er vant med store rundkjøring med flere felt. amtidig bruker en rundkjøring ofte å avløses av en annen rundkjøring få meter unna. Dette kan gjøre bilistene enda mer usikker. v erfaring vet vi at rundkjøringer reduserer faren for «alvorlige» skader. av fart gjør at skadene ikke blir så stor eller en greier å stoppe før det smeller. De verste ulykkene skjer ofte i forbindelse med fotgjengeroverganger før eller etter rundkjøringen. Vær ekstra oppmerksom på syklister og fotgjengere som kan komme brått på hvis du har alt fokuset på bilene rundt deg, sier klo.

8 8 ørdag 5. oktober 2013 FM arbeider etter vær-varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige tvalg (PF) er et klageorgan oppnevnt av orsk Presseforbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. dresse: Prinsensgt. 1, postboks 46, entrum, 0101 Oslo elefon: Fax: Problemet rekar om opposisjonspolitiker er det lett å framstå med klare standpunkter i kontroversielle spørsmål. år ansvaret presser på, stiller det seg gjerne annerledes. Det er en erfaring som Frps leder iv Jensen virkelig opplever når hun og kommende statsminister rna olberg forhandler om hva slags politikk landets nye regjering skal føre. Frp-lederen har i flere år stått fremst i rekken av dem som har rettet knallhard kritikk mot de rødgrønne for at utvisningsvedtaket av mulla rekar ikke er gjennomført. Mange vil huske hennes, og partiveteran Carl. Hagens, kraftige utfall i et mildt sagt spesielt program laget av den amerikanske tv-kanalen Fox. Men nå har pipen fått en annen lyd. «Vi sender ikke mennesker, nesten uansett hva de har gjort, til en galge,» svarte iv Jensen da rekars framtid ble tema på den daglige pressekonferansen der hun og rna olberg forteller om framdriften i regjeringsforhandlingene. Da hadde allerede olberg, som også har kritisert den sittende regjeringen for manglende handlekraft for å få sendt rekar ut av orge, fastslått at hun ikke kan garantere at mullaen vil forlate landet. Den kommende statsministeren har ambisjon om å få det til, men sier at orge må følge de prinsippene som gjelder for en rettsstat. Med andre ord er det lite som tyder på at håndteringen av mulla rekar vil bli endret med et regjeringsskifte. rekar-saken har vært en nøtt for norske myndigheter og rettsapparat siden det for ti år siden ble vedtatt å utvise ham. llerede i 2007 stadfestet Høyesterett at et vedtak om å utvise ham var gyldig. Men fordi rekars hjemland rak ikke kan garantere at mullaen slipper dødsstraff for sine ytterliggående aktiviteter der, er aldri utvisningsvedtaket effektuert. orge har skrevet under forpliktende internasjonale avtaler som innebærer at vi ikke kan sende noen ut av landet som risikerer å bli dømt til døden. rekar-saken har vært en nøtt for norske myndigheter og rettsapparat siden det for ti år siden ble vedtatt å utvise ham fordi han anses som en trussel mot orges sikkerhet. om kommunalminister i regjeringen Bondevik var rna olberg den første som fikk saken i fanget. Hun greide ikke å få rekar ut av landet. Det har heller ikke de rødgrønne fått til i løpet av sine åtte år ved makten. å skal rna olberg prøve seg på ny, sammen med iv Jensen. ttalelsene denne uka tyder på at forhåpningene om å lykkes med en utsendelse ikke er de største. For tiden soner rekar en dom på fem år for trusler, blant annet mot rna olberg. kkurat nå er han altså avskåret fra å være den trusselen mot samfunnet som er grunnlaget for vedtaket om å utvise ham. Men hvis norske myndigheter mener en utvisning kan gjennomføres innenfor rettsstatens rammer, kan soningen avbrytes og rekar sendes ut. Det vil neppe skje. ntakelig vil rna olberg oppleve å måtte forlate regjeringskontorene før mulla rekar må forlate orge. Grunnlagt 1899 i Vardø tgiver: Dagbladet Finnmarken, et datterselskap av media nsvarlig redaktør og daglig leder: Gard ehne Borch Michalsen parringspartner Mammografidebatten provoserer reftforeningen og Brystkreftforeningen har sett seg lei på stadige forsøk på å snakke ned det offentlige tilbudet. Hver tolvte kvinne vil få brystkreft i løpet av livet. Det er over åtte kvinner hver eneste dag. n avgjørende faktor for overlevelse er å oppdage brystkreft så tidlig så mulig. Helsemyndighetene har vurdert dette som så viktig at alle kvinner mellom 50 og 69 år skal bli invitert til mammografiscreening annet hvert år. reftforeningen og Brystkreftforeningen har sett seg lei på stadige forsøk på å snakke ned det offentlige tilbudet. Mammografi redder utvilsomt mange liv. Programmet må opprettholdes, men effektiviseres og tilpasses den enkelte kvinne. Målet med Mammografiprogrammet er å redusere dødelighet av brystkreft, ved å avdekke brystkreft tidlig. Først om ett år vil vi vite konklusjonen av en omfattende evaluering av Mammografiprogrammet, ledet av orges Forskningsråd. Men vi ser allerede positive resultater. n studie, basert på informasjon fra nesten kvinner i alderen år i orge, viser at blant de som deltar i screeningen er dødeligheten av brystkreft redusert med 43 prosent, sammenlignet med de som er inviterte, men som ikke deltar. Disse sterke og oppløftende tallene taler for fortsatt Mammografiprogram i orge. Mammografiscreening redder liv. Vi ser også en klar sammenheng mellom kreftsvulstens størrelse og prognosen for å overleve. Ferske studier viser at kvinner som deltar i Mammografiprogrammet har større sannsynlighet for å få diagnostisert brystkreft på et tidlig stadium. Det innebærer også en mindre omfattende behandling. Dette er av betydning for den enkeltes livskvalitet samt besparende i et samfunnsøkonomisk perspektiv. ross de positive tallene, finnes det ulemper ved mammografiscreening. Masseundersøkelser vil alltid være en avveining mellom fordeler og ulemper. nkelte kvinner vil få påvist et forstadium eller brystkreft og behandles for dette, selv om behandling ikke er livsnødvendig. Det er ikke sikkert at funnet vil utgjøre alvorlig fare i kvinnens levetid. Vi mener at denne behandlingen likevel må skje. Hvis ikke opptrer man i et etisk grenseland. år man ikke vet hvor raskt en svulst kan vokse eller spre seg, må man behandle alle kreftsvulster som diagnostiseres. Hvem vil ta sjansen på ikke å behandle en kvinne med brystkreft i et tidlig stadium, når man også vet at prosent av brystkrefttilfellene er aggressive? Flere studier gir dessuten grunnlag for å si at overdiagnostisering skjer sjeldnere enn hva enkelte forskere hevder. Forskningsresultater viser blant annet at to kvinneliv reddes for hver kvinne som overdiagnostiseres. nkelte kvinner kan bli innkalt til tilleggsundersøkelse etter funn på screeningbildene. Det kan skape frykt og uro. illeggsundersøkelsen vil i fem av seks tilfeller vise at det likevel ikke er snakk om brystkreft, men ventetiden kan oppleves bekymringsfull. Derfor bør antallet kvinner som etterinnkalles holdes lavest mulig. n ny studie viser at kun fire av 100 kvinner over en 20 årsperiode blir innkalt til etterundersøkelse og gjennomfører en nåleprøve som ikke viser kreft. orge har en av de laveste ratene i verden. n tredje kritikk mot Mammografiprogrammet er at det kan skape falsk trygghet. oen svulster kan være vanskelige å identifisere ved hjelp av røntgenundersøkelse. n svulst kan også være så aggressiv at den ikke var synlig på screeningbildene, men vokser så raskt at den gir symptomer eller kan kjennes før neste planlagte screeningundersøkelse. elv om dette er problematisk, er mammografi den beste metoden vi har for å sjekke kvinner for brystkreft i dag. Det er viktig å vite at intervallkreft tilhører unntakene. Bare to av 1000 kvinner opplever å få kreft mellom undersøkelser. ross ulempene, har Mammografiprogrammet ubestridt livsavgjørende fordeler. Det er beregnet at programmet reduserer dødeligheten av brystkreft med mer enn 100 kvinner i året. Programmet er et viktig offentlig tilbud, og tiltak for å redusere ulempene må prioriteres i fremtiden. t tiltak er individualisert screening. Med mer kunnskap om risikogrupper og faktorer som øker sannsynligheten for brystkreft, kan programmet bedre tilpasses den enkelte. Mammografiprogrammet ligger kunnskapen som kan gi individualisert behandling, men den må frembringes ved å hente mer data fra kvinnene som i dag benytter seg av programmet. lik får vi kunnskap om risikogrupper og kan danne grunnlag for individuelle anbefalinger, screeningintervall og undersøkelser. om høyrisikokvinne bør man gå oftere til undersøkelse enn andre. De fleste som får brystkreft er over 50 år. Derfor tilbys alle kvinner i orge mellom år mammografiscreening annet hvert år. Målet er å redusere dødeligheten gjennom tidlig oppdagelse. Derfor bør alle kvinner benytte seg av tilbudet. Gjennom årets osa sløye-aksjonen i oktober vil vi oppfordre kvinner til å gjøre nettopp det. 15 år har vi satt kvinnehelse på dagsorden. lik skal vi fortsette. nne ise yel generalsekretær reftforeningen one Holsbøe styreleder Brystkreftforeningen