Oslo S - Stasjon øst. Trafikkgrunnlag NSB Eiendom Januar 1997 Asplan Viak AS

Transkript

1 Oslo S - Stasjon øst Trafikkgrunnlag NSB Eiendom Januar 1997 Asplan Viak AS

2 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag INNHOLD l DAGENS SITUASJON KOLLEKTIVTRAFIKK MELLOM AKERSHUS OG OSLO JERNBANENS ANDEL AV KOLLEKTIVREiSENE KOLLEKTIVTRAFIKK TIL GAMLE OSLO OG SENTRUM TRAFIKKEN pa OSLO S BILTRAFIKKEN I GATENE VED OSLO S ARBEIDSPLASSER I GAMLE OSLO TIMETRAFIKKEN pa OSLO S TIMETRAFIKK I GATENE VED OSLO S SITUASJON - FLYTOG FRA OSLO S TRAFIKKVEKST pa OSLO S TRAFIKKEN pa STASJON ØST BILTRAFIKKEN I GATENE VED OSLO S TIMETRAFIKKEN pa OSLO S TIMETRAFIKKEN I GATENE VED OSLO S SITUASJON - ØKT TRAFIKK FRA OSLO S TRAFIKKVEKST pa OSLO S TRAFIKKEN pa STASJON ØST BILTRAFIKKEN I GATENE VED OSLO S TIMETRAFIKKEN pa OSLO S DIM TIMETRAFIKK I GATENE VED OSLO S UTBYGGING AV NÆRING VED OSLO S NYE ARBEIDSPLASSER NÆR JERNBANEN VED OSLO S TRAFIKK OVER STASJON ØST BILTRAFIKKEN I GATENE VED OSLO S DIM TIMETRAFIKK I GATENE VED OSLO S BILTRAFIKK TIL STASJON ØST... 20

3 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Dagens situasjon 1.1 Kollektivtrafikk lnellom Akershus og Oslo Kollektivtrafikken mellom Akershus (og Søndre Nordstrand) og Oslo utgjør ca reiser pr dag (PARlMO 1996). Disse reisene fordeler seg som følger på de tre delene av Akershus: Akershus syd Akershus vest Akershus øst/nord reiser pr dag reiser pr dag reiser pr dag Søndre Nordstrand er tatt med sammen med Akershus fordi kollektivreiser herfra i stor grad er jernbanereiser. Figuren nedenfor viser hvordan reisene fordeler seg på byområder i Oslo , , ~ E;;m ;;,:ElI.O A~ke;;:;r:;;;sh~u~s~sy-:;;.dll ~-----_I"'m, I i ElAkershus vest OAkershus øst ~ f,:j(, I "======''_l I-----flrr111 ] r'" j 8000 ~------I o Sentrum Indre by Helsfyr Sinsen Oslo vest Oslo nord Oslo øst Oslo syd Figur 1.1. Kollektivreiser mellom Akershus og Oslo (PARIMO 1996). Indre by har en dominerende andel av kollektivreisene mellom Akershus (og S Nordstrand) og Oslo. Hit er det ca reiser pr dag, og dette er ca 36 % av kollektivtrafikken til/fra Oslo. Til sammenligning har sentrum ca kollektivreiser pr dag, som er under halvparten av Indre by. Sentrum har en relativt lik fordeling av reiser fra de 3 delene av Akershus ,.-- --;::=- --, I I.i.L I j ,0;;;;;;;;;0;; o I muakershus vest _ -----I EI Akershus øst Kollreiser Bilreiser Kollreiser Bilreiser Oslo sentrum Gamle Oslo Figur 1.2. Reiser mellom Akershus og sentruml Gamle Oslo (PARI MO 1996). Akershus syd har over dobbelt så mange kollektivreiser som bilreiser til Oslo sentrum. Fra Akershus vest til sentrum er ca 40 % flere bilreiser enn kollektivreiser, mens det er noen flere kollektivreiser enn bilreiser fra Akershus øst. Gamle Oslo har i underkant av kollektivreiser fra hver av de tre delene av Akershus, og det er flest bilreiser hit fra Akershus vest.

4 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Kollektivandelene på reiser mellom Akershus og Oslo for de ulike kommunene er vist nedenfor. O,90 r _.,--r================, , llil Sentrum. Gamle Oslol 0,80 \--"",-n - -!' 1-0, f-- - { - r-,- 0,60 - ' 1- - t ; , ~, - I- l ,40 I- l ,30 I- l- I- l- - 0,20 I- l- 1-, *<r- l - I- 1- :; - f 1- < I- ~ I--,l 1- I-~ 0, I- l- I- l-!- - I- l- l-. " 0,00 '. E ru c O> o ro E <Il.loi >- :>; <Il C c E E ~ '& ~ (5 u ID ro "'" o E ID <Il fl Cl) «O> ID ro ro 2 2 "- O> ro u "'" :c <Il e u "'" 2 "'" z > O) <Il {j) E >SI.S.o <Il <Il ID 'E U ro <Il :J al.,;, ID C U ~ 'E <Il U ID o ID "- o «ID Cl) ru c ID ~ Z ID C ijj C :c Z > <Il o- 00 ~ ID o- :J UJ "'" 0'.!li c o:: >SI Cl) Cl) Z o «ro..j 5 Z Figur 1.3. Kollektivandeler for reiser mellom Akershus og Oslo (PARIMO 1996)., - ~ Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo og Nittedal har de laveste kollektivandelene på reiser til sentrum og Gamle Oslo, med henholdsvis 0,35-0,48 til sentrum og 0,25-0,30 til Gamle Oslo. Nedenfor er det vist hvordan bil- og kollektivtrafikken til/fra Oslo sentrum fordeler seg på de ulike kommunene I fil Kollreiser ~ 9000 lø Bilreiser o ' , ' 1000 : I-:-ik 'n ra,' [h :~ ; ' ~ :.m., o m-". lill- ml d:13h 'PJ ::I', li-, Illlh tjll ""'- ".,..,...: >- :>; <Il C c E E ~ '& E ru c O> o ro <Il E ~ (5 u ro {j) fl Cl) «( O> ID ID o "'" E ID e u ro 2 :c :J "- O> ro u <Il "'" 2 "'" "'" z > tl E O) <Il 'E.,;, li;.o <Il <Il ID ro <Il ID U CL ID al «.S ID c u :E 'E <Il U ID :J o > o o- Cl) ~ ID c :c <Il 00 C ru ~ Z ID Z ijj ID o- :J UJ "'" 0'.!li c o:: >SI Cl) Cl) Z o «ro..j 5 z Figur 1.4. Reiser mellom Akershus og Oslo sentrum (PARIMO 1996). Bærum kommune har en klar førsteplass med hensyn til trafikk til/fra sentrum. Herfra er det med like mye trafikk - biltrafikk og kollektivtrafikk - som fra de 4 neste kommunene til sammen. Til/fra Gamle Oslo er det er et lignende bilde, men med større forskjell på bil- og kollektivreiser ' - l I-~. n 250 ' --llh st, il- I il Kollreiser t I GI Bilreiser ~~ < 0 -. m ~, lf1l ,~ l!r'1 Ill. ri' ~~ mn...".,.,..., >- :>; <Il C c ~ 'E E ~ '& E ru c O> o ro <Il E ~ (5 u.o «( ro Cl) O> ID ID o "'" E ID {j) 1'1 e ro :J :c "'" 2 "- O> ro u 2 "'" "'" z > 'E O) <Il 'E Ri.,;,.o <Il <Il ID ro <Il <Il ID u CL ID >SI «.S ID c u :E 'E <Il "Cl ID :J o > o o- Cl) ~ ID c :c <Il 00 C ru ~ Z ID Z ijj ID o- :J UJ "'" 0'.!li c o o:: >SI Cl) ro Cl) z «..J 5 z Figur 1.5. Reiser mellom Akershus og Gamle Oslo (PARIMO 1996).

5 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag FORORD I forbindelse med reguleringen av NSB sine arealer rundt Oslo S er det vurdert å etablere en ny stasjonsadkomst med direkte gangforbindelser til østre del av plattformene på Oslo S. "Stasjon 0st" ligger ca 400 m øst for stasjonshallen på Oslo, og vil gi direkte ganglinj er mot Tøyen via Tøyenbekken og Tøyengata, og til de nye utbyggingsområdene ved Oslo S. Dette gi betydelige innkorting av gangavstanden til Oslo S for dagens reisende som bruker jernbanen til/fra Gamle Oslo. På lenger sikt vil Stasjon 0st gi meget kort gangavstand til nye næringsarealer på begge sider av jernbanen øst for Oslo S. I dette notatet er det presentelt beregninger av trafikkgrunnlaget på Stasjon 0st, både med dagens arealbruk og med utbygging av nye næringsområder ved Oslo S. Det er sett på trafikkøkningen en kan få på jernbanen med Stasjon 0st og hvilken avlastningseffekt en kan få på dagens atkomster på Oslo S. Trafikkonsekvensene av nye næringsarealer ved Oslo S er beskrevet med nye reisende på jernbanen og med økt biltrafikk i området. I denne sammenheng er det også sett på hva Stasjon 0st betyr for trafikksituasjonen. Som bakgrunnsmateriale for denne utredningen er det brukt følgende notater og rappolter: 1. Utviklingsstudie av kontorlokalisering ved Oslo S - NSB Eiendom september Trafikkgrunnlag Oslo S - NSB Persontrafikk 14. November NSB hovedtelling oktober NSB Persontrafikk 4. Bygrensetellinger Stor- Oslo Lokaltrafikk, Prosamrapport nr Trafikkundersøkelser i Oslo Samferdselsetaten i Oslo, Prosamrapport nr Transporttilbud og tilgjengelighet - Reisevaner i Sørkorridoren, foreløpig notat. 7. Sysselsettingsdata for Oslo pr mai Plan-og bygningsetaten i Oslo mars PARIMO matriser for Oslo og Akershus - Plan- og bygningsetaten i Oslo Kollektivtilgjengeligheten til Oslo S-området - NSB, Oslo Sporveier Ny Gardermaterminal på Oslo S - NSB Eiendom Det er sett på 4 situasjoner, som er beskrevet i denne rapporten - 1. Dagens situasjon, nye fly tog ved Oslo S, % trafikkvekst og 4. Utbygging av næring ved Oslo S. Arbeidet med denne utredningen er utført for, med plan- og utviklingssjef Greg Gabriel som ansvarlig. Hos Asplan Viak er arbeidet utført av Hans Ola Fritzen. Sandvika, For Asplan Viak as Hans Ola Fritzen Prosjektleder H97005/P96344/0slo S-0.doc.

6 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Gjennomgangsreiser med jernbanen gjennom Oslo, mellom de tredelene av Akershus kommer i tillegg til de ovennevnte reiser og utgjør tilsammen ca reiser pr dag. Disse gjennomgangsreisene fordeler seg som følger på de tre delene av Akershus: Akershus syd - Akershus vest Akershus vest - Akershus øst Akershus øst - Akershus syd - ca reiser pr dag - ca reiser pr dag - ca2.130reiserprdag 1.2 Jernbanens andel av kollektivreisene Jernbanen er det viktigste kollektivreisemiddelet mellom Akershus og Oslo, med 53 % av reisene. Buss har ca 40 % av reisene, mens T-bane (bybane) som kun betjener Akershus vest, har ca 7 % av reisene. Jernbanen markedsandel varierer betydelig mellom de tre delene av Akershus, med størst andel i syd og lavest andel i vest. Figuren nedenfor viser hvordan trafikken mellom de tre delene av Akershus og Oslo fordeler seg på kollektivreisemidlene o Akershus syd Akershus vest Akershus øst ID Jernbane EI Buss ot-bane Figur 1.6. Kollektivreiser over Oslo grense pr døgn (SL 1994). Jernbanens andel er størst fra Akershus syd med 72 % av kollektivreisene, og lavest fra vest med ca 40 % av reisene. Antall reisende med jernbanen er imidlertid temmelig lik for de delene av Akershus. Bussen har forøvrig ca 50 % av trafikkgrunnlaget sitt i områder som også betjenes av jernbanen. 1.3 Kollektivtrafikk til Gamle Oslo og sentrum Kollektivtrafikken over Oslo grense mellom Akershus (og S Nordstrand) og sentrum og Gamle Oslo er gjengitt i tabellen nedenfor. Trafikk med jernbanen fra Høybråten, Haugenstua og Grorud stasjoner i østre del av Groruddalen er også tatt med her. Kollektivandelen på reiser til/fra sentrum er 53 %, mens den er 37 % til/fra Gamle Oslo. Både for Oslo sentrum og Gamle Oslo er kollektivandelen høyest fra Akershus syd, mens den er lavest fra Akershus vest. Oslo sentrum Gamle Oslo Togreiser Kollreiser Bilreiser Kollandel Kollreiser : Bilreiser i Kollandel Sentrum GmlOslo Akershus syd , , Akershus vest , I 0, Akershus øst , L 0, Sum: I , I 0, Tabell 1.1. Reiser over Oslo grense pr døgn, til Oslo sentrum og Gamle Oslo (PARIMO 1996). Gamle Oslo har i dag ca kollektivreisende pr døgn, som fordeler seg med 1/3 på hver del av Akershus. Med en markedsandel på 53 % med jernbanen vil ca av disse bruker Oslo S.

7 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Trafikken på Oslo S Oslo S har i dag ca reisende pr døgn, som fordeler seg med ca reisende på lokal Iregiontog og ca reisende på lc-tog og fjerntog. Stasjonen er et viktig omstigningssted for reisende til/fra Oslo. De fleste går imidlertid til/fra Oslo S, og bedring av tilgjengeligheten for gående er derfor et viktig tiltak for å øke trafikken med jernbanen I Loka Itog-reg iontog t m IC-tog-fjerntog ~~ F5t 4000 JBl 2000 J:~ J D:t _r:'li'1_ ~ o ~m.l L ~ie J ' ~, f:8ty ] mj.-1 ~ ~ Gang T-bane Sporvogn Buss Drosje Bil-K&R Bil- P Annet tog Figur 1.7. Reisende på Oslo S pr døgn - fordelt på reisemåte og togtype (2)_ Det er ca av de lokaltogreisende som går til/fra Oslo S, som er ca 55 % av de lokaltogreisende. Drosje og personbil er i hovedsak brukt som reisemiddel til/fra lc- og fjerntog. 1.5 Biltrafikken i gatene ved Oslo S Oslo S er omgitt av sterkt trafikkerte gater på to sider av stasjonen, og mot sentrum er det en tung kollektivgate. Figuren nedenfor viser døgntrafikken i gatene ved Oslo S, samt arbeidsplassenes lokalisering i gangavstandene , , og (i luftlinje). 600m Figur 1.8. Dagens trafikk ved Oslo S - biltrafikk og togreisende pr døgn (Prosam 1995). Utbyggingsomr. Togreisende Bilveger Biltrafikk Gangveger Arbeidsplasser

8 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Trafikken i gatene er i dag størst i Nylandsveien, med ca biler pr virkedøgn. Biskop Gunnerus gate, som også har mye kollektivtrafikk og fotgjengere, har ca biler. Nyland alle på sjøsiden av Oslo S, som her er defineti som Havnegata-Prinsens gate, har ca biler. Biltrafikken til/fra Oslo S er i dag ca biler pr døgn, som anslås å fordele seg med ca på nordsiden og ca sjøsiden. Det er regnet med 1,3 reisende pr bil, at drosjer ikke (i liten grad) kjører tomme til og fra Oslo S, og at hente-/bringetrafikk er tomkjøring i en retning. Av trafikken utgjør drosjer ca 35 % og personbiler med hente-/bringetrafikk og parkering ca 65 %. 1.6 Arbeidsplasser i Gmnle Oslo Gamle Oslo har i dag ca arbeidsplasser, hvorav ca ligger innenfor en avstand på m fra Oslo S. De fleste av disse arbeidsplassene ligger i vestre del av Gamle Oslo. Arbeidsplassene er relativt jevnt fordelt i avstand fra Oslo S, som vist i figuren nedenfor Cl Nordsiden I 2000 OSjøsiden ~ r'" 1_ 1500 r:- :~ ", It t 500 I.r O I ~~~t 1 ~1~ :== r--c-, I'> x h, ~ Figur 1.9. Arbeidsplasser i Gamle Oslo avstand fra Oslo S (7). Oslo sentrum har tilsammen ca arbeidsplasser, hvorav ca 50 % ligger i gangavstand fra Oslo S, mens de øvrige ligger i gangavstand fra Nationaltheatret stasjon. Figuren nedenfor viser hvordan arbeidsplassene i sentrum og Gamle Oslo fordeler seg på ulike næringsgrupper. Off, sosial, priv tjeneste -- I I ~ Bank, finans, forsikring - - '. - I ~ ~ I I Transport, lager, post ~ Handel, hotell, restaur " Bygg og anlegg ~ I le] Oslo sentrum Andel J Industri ~, Le Gamle Oslo Andel 0% 10% 20 % 30 % 40 % 50 % 60% Figur Arbeidsplasser i Gamle Oslo og i sentrum fordelt på næringstype (7). Gamle Oslo har andel nærmere 60 % tjenesteytende arbeidsplasser, og dette en vesentlig høyere enn Oslo sentrum som har ca 30 % i denne gruppen. 1.7 Timetrafikken på Oslo S Timetrafikken på Oslo S varierer sterk i løpet av dagen, med to markerte rushtopper om morgen og ettermiddag. Det er vesentlig spissere timebelastning for lokaltog og regiontog enn det er for le-tog og fjerntog. Figuren nedenfor viser hvordan timetrafikken for de to toggruppene varierer i løpet av dagen.

9 Stasjon øst - Trafi kkgrunnlag I g lokaitog ~ 5000 : IiI IC-fjerntog } ~ ~~~ --=--:-0-,-. ~~ " R- ~h, rh IJ, 111 -fl-1tr ~- O ",,, ~-1J-1r1 li. Gtl 16 f3ei "" Figur Reisende på Oslo S - fordeling over dagen (Trafikkgrunnlag Oslo S 1994). Høyest timetrafikk for lokaltog-regiontog er mellom kl 7 og 8, med ca 18 % av døgntrafikken. Om ettermiddagen er timetrafikken høyest mellom kl 16 og 17 med ca 13 % av døgntrafikken. le-fjerntog har ca 14 % av døgntrafikken mellom kl 7 og 8, og ca 11 % av døgntrafikken mellom kl 14 og 15. Nedenfor er det vist hvordan trafikken på Oslo S fordeler seg på av- og påstigende. 16,0 14,0 12,0 10,0 8, 0-6,0 1';1-1- ~ 4,0 2, 0 In,. ml4 ~I ' ~ { ~J1 -.JU IIl1IJ,m!! []J, ~ i?[ = i-. ~- -L,-il L til-, tkh Il-,... I Cl På tog r I EJ Av tog 0,0, " Figur Av-og påstigende på lokaltog og regiontog på Oslo S - fordeling over dagen (Oslo S 1994). I rushperiodene er det stor forskjell på av- og påstigende på lokaltog og regiontog. Størst forskjell er det i morgenrushet med ca 16 % avstigende og kun ca 3 % påstigende. Om ettermiddagen er ubalansen redusert noe, til ca 10 % påstigende og ca 3 % avstigende. Nedenfor er det vist hvordan fordelingen mellom av- og påstigende er for le-tog og fjerntog Figur Av-og påstigende på IC-tog og fjerntog fordeling over dagen. le-tog og fjerntog har mindre forskjell på av- og på stigende i rush enn lokal- og regiontog. Størst forskje ll er det også her i morgenrushet med ca 12 % avstigende og ca 2 % påstigende.

10 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Timetrafikk i gatene ved Oslo S. Timetrafikk i gatene rundt Oslo S er vist i figuren nedenfor. Den høyeste trafikken har en i morgenrushet mellom kl 8 og 9 (trafikken mellom 7-8 er nesten like stor). Dim time varierer fra ca 8 % til 9 % av virkedøgntrafikken, minst andel der gjennomgangstrafikken er størst (E 18). Jernbanen i Figur Timetrafikken ved Oslo S i Ekeberg somr Togreisende Bilveger Biltrafikk Gangveger Arbeidsplasser

11 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Situasjon - flytog fra Oslo S 2.1 Trafikkvekst på Oslo S Fly togreisende til/fra Oslo vil i stor grad bruke Oslo S. Flypassasjerer som er bosatt utenfor Østlandet skal i hovedsak til de sentrale deler av Oslo og vil ha Oslo S som målstasjon. Disse reisende utgjør ca halvparten av flypassasjerene på Gardermoen, og ca 2/3 av disse vil bruke Oslo S. Ved flyplassens åpning i 1998 er det anslått at ca flypassasjerer vil reise over Oslo S. Lokaltrafikken med jernbanen forventes å øke som følge av et bedre togtilbud. I Akershus øst gir Gardermobanen mulighet for raskere lokaltog etter Nytt dobbeltspor mellom Ski og Moss er ferdig og strekningene Oslo S-Ski og Skøyen-Asker under planlegging. Nye terminaler er bygget/er under utbygging i Asker, Sandvika, Ski og Lillestrøm, og flere er under planlegging. Frem til 1998 anslås det at lokaltrafikken vil øke med ca 5 % (NSB Persontrafikk). 2.2 Trafikken på Stasjon øst Stasjon øst ligger i forlengelsen av Tøyenbekken, ca 400 m øst for stasjonshallen på Oslo S. Her spenner en gangbru over sporområdet mellom to tårnbygninger. Fra gangbrua går det ramper ned til plattformene på Oslo. Stasjon øst vil gi m kortere gangavstand til Gamle Oslo ~--- =: t 6000~----~-~~ ~ ~~=- t ~-----r O~~~L+~~-L~~~_+~~-~~~~~~~~~-~~-~ Med Stasjon øst Figur 2.1. Arbeidsplasser i Gamle Oslo - avstand fra Oslo S og Stasjon øst. Stasjon øst reduserer avstanden til Oslo S fra ca 830 m i dag til ca 570 m for de arbeidsplassene i Gamle Oslo som ligger nærmere stasjonen enn m. I tillegg vil ca nye arbeidsplasser komme innenfor gangavstand ( m) fra Stasjon øst. Trafikkgrunnlaget for Stasjon øst er beregnet ut fra at stasjonen gir like god tilgjengelighet til jernbanen for Gamle Oslo som sentrum har i dag. Kollektivandelen i dekningsområdet til Stasjon øst er derfor anslått å øke fra dagens 37 % til 53 % (som det er i sentrum). Jernbanens markedsandel er satt til 53 %, som den i dag er for kollektivtrafikken som krysser Oslo grense. OsloS I Oslo S med Stasjon øst I Vekst ml Uten St øst Stasjon vest Stasjon øst Sum St. øst Trafikk I i I 4324 i I 1786 Trafikk I 32% i 34 % I 4540 I 5% I 32 % 2002 Tabell 2.1. Trafikken på Stasjon øst - trafikkøning og trafikkoverføring på Oslo S. Trafikken på Stasjon øst er beregnet til ca reisende i 1998, hvorav ca er nye reisende med jernbanen. Nedenfor er det vist hvordan trafikken fordeler seg på Stasjon øst og Oslo S.

12 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Dette anslaget for Stasjon øst kan variere fra ca til ca nye togreisende pr dag avhengig av kollektivandel og markedsandel for jernbanen. I figuren nedenfor er det vist hvordan trafikken fordeler seg på stasjonsdel og reisemåte i E1 Lokaltog-regiontog " l': ID IC-tog-fjerntog ~ o Fly tog ~ '~ :::: ~ m H~l-- -1)- o. : l11ifl ~ljutf. ~. GI~ II -.,;jh. rnn= ~ Stasjon ø Gang st V T-bane Sporvogn Buss Drosje Bil- K&R Bil- P Annet tog Figur 2.2. Reisende pr døgn i fordelt på Stasjon øst og Oslo S. Fly togreisende vil i 1998 gi en markert økning i biltrafikken til/fra Oslo S. Reisende som kjøres til/fra stasjonen vil øke fra ca i dag til ca pr dag i 1998, en økning på ca 90 %. På Stasjon øst er det kun regnet med reisende med lokaltog og regiontog, som går til/fra stasjonen. 2.3 Biltrafikken i gatene ved Oslo S Figuren nedenfor viser døgntrafikken i gatene ved Oslo S i 1998, samt arbeidsplassenes ~ - lokalisering i gangavstandene m, m, m og (i luftlinje). Grønland 300 Jernbanen Figur 2.3. Trafikk 1998 ved Oslo S - biltrafikk og togreisende pr dag (virkedøgn). Gangveger Arbeidsplasser T rafikken i gatene har vokst mest i Nyland alle, fra ca biler i dag til ca biler pr virkedøgn i 1998, en trafikkvekst på ca 30 %. Trafikkøkningen skyldes i hovedsak drosjetrafikk til/fra fly togene på Oslo S.

13 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Biltrafikken til Oslo S har vokst fra ca biler idag dag til ca i Denne trafikken fordeler seg med biler på sjøsiden og på nordsiden. Av denne trafikken utgjør drosjer nå ca 45 % og personbiler 55 %. 2.4 Timetrafikken på Oslo S. Timetrafikken på Oslo S i rush vil, med de nye fly togreisende, øke fra ca reisende i dag til ca reisende i 1998, en trafikkøkning på ca 30 %. Med denne trafikkøkningen vil det være en stor fordel å fordele de reisende på flere atkomster ti l Oslo S. I figuren nedenfor er det vist hvordan trafikken fordeler seg over døgnet lill Lokaltog Iiil IC-fjerntog r lill Fly tog ' t1 H- ll~, 1m Li-",-lflltl~llll r:ll mf:f [l ~ ~rfil-~-.ja 0 - FJ-n ' U.t.:h, lill, El n, Figur 2.4. Reisende på Oslo S i fordeling over dagen. 2.5 Timetrafikken i gatene ved Oslo S I figuren nedenfor er det vist dim timetrafikk i de viktigste gatene rundt Oslo S. Den høyeste trafikken har en i morgenrushet mellom kl 8 og 9. Dim time varierer fra ca 8 % til 9 % av virkedøgntrafikken, avhengig av gjennomgangstrafikken. Jernbanen Figur 2.5. Dim timetrafikk ved Oslo S i Ekeberg r Togreisende Bilveger Biltrafikk Gangveger Arbeidsplasser Biltrafikken i gatene har vokst mest på sjøsiden, fra ca 300/450 i dag til ca 400/600 i Denne timetrafikken vi l imidle11id ikke gi noen avviklingsproblemer i en velregulert tofeltsgate. I de øvrige gatene vil det kun være mindre endringer av trafikken. Biltrafikken til/fra Oslo S har vokst fra biler til/fra stasjonen på de to stasjonssidene i dag, til ca 640 biler til/fra på nordsiden til ca biler til og fra på sjøsiden.

14 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag O-situasjon - økt trafikk fra Oslo S 3.1 Trafikkvekst på Oslo S Fly togreisende til/fra Oslo S, som var ca reisende ved flyplassens åpning i 1998, kan ha vokst til ca reisende i Denne veksten. som er noe høyere enn NSB Gardermotrafikk sitt anslag, er i tråd med prognosene for flytrafikken på Gardermoen. Lokaltrafikken med jernbanen kan nå ha fått en betydelig vekst som følge av et bedre togtilbud. En kan nå regne med at nytt dobbeltspor er etablert både i øst og i vest med raskere lokaltog og en høyere togfrekvens. Nye terminaler vil også være bygget på alle viktige stasjoner og knutepunkter, og omstigning til tog vil være mer systematisk gjennomføli. Frem til 2010 er det anslått at lokaltrafikken vil øke med ca 15 % (bakgrunnsrappoli 9). Dette er et sannsynligvis et beskjedent anslag, den betydelige jernbanesatsingen tatt i betraktning. 3.2 Trafikken på Stasjon øst Trafikken på Stasjon øst er beregnet ut fra de samme forutsetninger som i 1998-situasjonen. Det er ikke regnet med endringer i kollektivandeler eller markedsandeler for jernbanen i forhold til 1998-situasjonen. Trafikken er imidlertid tillagt en generell vekst på 15 %. Resultatet av beregningene for 201 O-situasjonen er presentert i tabellen nedenfor. Oslo S Oslo S med Stasjon øst I Vekst ml Uten St øst Stasjon vest Stasjon øst I Sum St. øst Trafikk I Trafikk I 32 % % % % 2002 Trafikk I 48 % % % % 2683 Tabell 3.1. Effekt av Stasjon øst - trafikkøning og trafikkoverføring fra Oslo S. Trafikken på Stasjon øst kan i henhold til ovennevnte anslås til ca togreisende i 2010, hvorav ca er nye togreisende. Dette anslaget kan, som for 1998-situasjonen, variere en del. I figuren nedenfor er det vist hvordan trafikken fordeler seg på stasjonsdel og reisemåte i ~ ~---- I :;, ~r:j;;ol-:::o:;;-;ka:;ult:.:-;og;-:-r~eg;:;:io ::::n:;:: to:::l g ~-----_t:';]i i EI le-tog-fjerntog EI Fly tog /------I«I j Stasjon ø Gang st V T-bane Sporvogn Buss Drosje BiI- K&R Bil - P Annet tog Figur 3.1. Trafikk tillfra Oslo S i fordelt på reisemåte og togtype. Fly togreisende vil nå ha gitt en ytterligere økning i biltrafikken til/fra Oslo S, spesielt med drosjer. Reisende som kjøres til/fra stasjonen vil ha økt fra ca pr dag i 1998 til ca pr dag i 2010.

15 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Biltrafikken i gatene ved Oslo S Trafikken i gatene har vokst mest i Nyland alle, fra ca biler i 1998 til ca biler pr dag i Figuren nedenfor viser døgntrafikken i gatene ved Oslo S i Grønland 300 Jernbanen Figur 3.2. Trafikksituasjon 2010 ved Oslo S - biltrafikk og togreisende pr dag (virkedøgn). Gangveger Arbeidsplasser Biltrafikken til Oslo S har vokst fra ca biler i 1998 til ca i 20 l O. Denne trafikken fordeler seg med ca biler på sjøsiden og på nordsiden. 3.4 Tilnetrafikken på Oslo S. Timetrafikken på Oslo S i morgenrushet vi l øke fra ca reisende i 1998 til ca reisende i 1998, en trafikkøkning på ca 25 %. Med en så stor timetrafikk vi l det sannsynligvis være helt nødvendig å fordele trafikken på flere atkomsterlstasjonssider på Oslo S D Lokaltog , IlllIC-fjerntog I EI Fly tog r U}li;llTIJ];;JhllC.. TI- m= rn ITI-DTf ~In ~m1l 0 '''''- II '", Figur 3.3. Reisende på Oslo S i fordeling over dagen. t'-

16 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Din1 timetrafikk i gatene ved Oslo S I figuren nedenfor er det vist dim timetrafikk i de viktigste gatene rundt Oslo S. Den høyeste trafikken har en i morgenrushet mellom kl 8 og 9. Dim time varierer fra ca 8 % til 9 % av virkedøgntrafikken, avhengig av gjennomgangstrafikken. Jernbanen E Ekeberg Gangveger Figur 3.4. Dim timetrafikk ved Oslo Si 2010.

17 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Utbygging av næring ved Oslo S 4.1 Nye arbeidsplasser nær jernbanen ved Oslo S Gamle Oslo har i dag ca arbeidsplasser, hvorav ca ligger innenfor gangavstand m fra Oslo S. Utbyggingen av næringsbebyggelse ved Oslo S, som beskrevet i bakgrunns rapport l, kan gi et stort antall arbeidsplasser tett opptil jernbanen. Tilsammen kan det her bli opp til ca nye arbeidsplasser nær jernbanen (25 m2 pr arbeidsplass). Tabellen nedenfor viser antall arbeidsplasser gruppert etter avstand fra Oslo S, med og uten Stasjon øst O li' Uten I - I~,,' : Stasjon ;.., I-~-Fr øst I I " -r""". 1;,"- :' l,' " Med p::;- -- > r I Stasjon I r.m Nordsiden ~ LæSjøSiden øst Figur 4.1. Nye arbeidsplasser ved Oslo S - avstand fra Oslo S og Stasjon øst. Stasjon øst reduserer gangavstanden fra ca 580 m til ca 390 m for de nye arbeidsplassene ved Oslo S. Det aller meste av trafikken fra den nye næringsbebyggelsen vil komme på Stasjon 0st, og de togreisende vil gå til/fra stasjonen. Trafikken til/fra de nye arbe idsplassene ved Oslo S vil bli betydelig, både med kollektivtrafikk og med biltrafikk. PARlMO-matrisene gir en trafikkgenereringen for Oslo sentrum på 3,02 personturer pr arbeidsplass for bil- og kollektivtrafikk (eks kl. gangtrafikk). Tabellen nedenfor viser hvilken trafikk en i henhold til dette kan få til/fra de nye arbeidsplassene ved Oslo S. Byside Uten Stasjont øst Med I Stasjon øst Differanse Koll Bil i Sum Koll I Bil I Sum Koll I Bil Nordsiden I ! Sjøsiden I I Sum I I Kollektivandel 0,58 I 0,61 I Tabell Trafikk tillfra de nye arbeidsplasser ved Oslo S - med og uten Stasjon øst. Kollektivandelen for trafikken til de nye arbeidsplassene, som i snitt får ca 390 m avstand til Stasjon 0st, er beregnet til 0,61, som er noe høyere enn sentrum har i dag (0,58). De nye næringsområdene har imidlertid kottere avstand til Stasjon øst enn sentrum har til Oslo S. Med Stasjon øst vil det bli ca flere personturer med kollektivtrafikk, enn uten Stasjon øst. 4.2 Trafikk over Stasjon øst Trafikken på Stasjon øst med utbygging er beregnet med en kollektivandel på 0,61 og en markedsandel for jernbanen på 53 % som i og i 20 lo-situasjonen. Resultatet av beregningen er presentert i tabellen nedenfor.

18 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Oslo S Oslo S med Stasjon øst Vekst ml Uten St øst Stasjon vest! Stasjon øst Sum St. øst Trafikk Trafikk % % % % 2002 Trafikk % % % % 2683 Trafikk m/utb % % % % 4646 Tabell 4.2. Trafikk på Stasjon øst med næringsutbygging - trafikkøning og trafikkoverføring på Oslo S. Trafikken på Stasjon øst med utbygging av næringsområder ved Oslo S er beregnet til ca togreisende pr dag, hvorav ca er nye togreisende ElI Lokaltog-regiontog fl] IC-tog-fjerntog fl] Fly tog :ire ~ r 4000 J J 2000.lI _frl o I I ~E~ I I. m:lhifl m1"'i7i 1!!i11t'h Stasjon ø Gang st V T-bane Sporvogn Buss Drosje Bil- K&R Bil- P Annet tog Figur 4.2. Trafikk til/fra Oslo S med næringsutbygging - fordelt på reisemåte og togtype. 4.3 Biltrafikken i gatene ved Oslo S Trafi kken i gatene har vokst mest i Nyland alle, fra ca biler i 1998 til ca biler pr dag i 20 l O. Figuren nedenfor viser døgntrafikken i gatene ved Oslo S i 20 l O. Nylandsv 600 m Brugata Grønland Akebergv Jern banen næringsbygg Figur 4.3. Trafikksituasjon med utbygging ved Oslo S - biltrafikk og togreisende (virkedøgn). sser

19 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Trafikken i gatene vil vokse betydelig som følge av utbygging av næringsområdene ved Oslo S. Nyland alle vil få en trafikkvekst på ca biler til - til ca biler pr virkedøgn. Tverrforbindelsen under sporene vil øke med biler - til ca biler pr virkedøgn. Schweigaards gate vil få en trafikkvekst på biler - til ca biler pr virkedøgn. Biskop Gunnerus gate vil få en vekst på ca biler - til ca biler pr virkedøgn. Biltrafikken til Oslo S vil sannsynligvis ikke endres som følge av næringsutbyggingen. 4.4 Ditn timetrafikk i gatene ved Oslo S I figuren nedenfor er det vist dim timetrafikk i de viktigste gatene rundt Oslo S. Den høyeste trafikken har en i morgenrushet mellom kl 8 og 9 (trafikken mellom 7-8 er nesten like stor). Dim time varierer fra ca 8 % til 9 % av virkedøgntrafikken, avhengig av gjennomgangstrafikken. Jernbanen i---~i 3617 E Figur 4.4. Dim timetrafikk ved Oslo S i 2010 med næringsutbygging. Ekeberg Gangveger asser Trafikken i gatene ved Oslo S vil bli høyest i Schweigaardsgate på tverrforbindelsen. Tverrforbindelsen er en motorvei uten atkomster og fotgjengere, og her vil trafikken ikke gi problemer. I Schweigaaardsgate er det imidlertid uheldig med så stor trafikk i en gate som er en viktig hovedgate i området, med fotgjengere og kollektivtrafikk. Trafikksituasjonen på nordsiden ville blitt betydelig bedre om tverrforbindelsen hadde krysset Schweigaardsgate i stedet for å følge denne på langs. Timetrafikken ville da ha blitt ca 750/300 biler i de to retningene. I Biskop Gunnerus gate er trafikken også relativt stor, når en tar i betraktning at det her skal være fotgjengere og kollektivtrafikk. Trafikken på Henrik Ibsen-ringen vil imidlertid i stor grad påvirke trafikkben i Biskop Gunnerus gate. I dag er ikke denne trafikken på Henrik Ibsen-ringen så stor, og en økning her kan gi betydelig større trafikk gaten. I Nyland alle synes det forøvrig ikke som 0111 trafikken vil bli urovekkende høy i, her vil en 4- felts gate klare trafikkavviklingen på en grei måte. Trafikken i Nyland alle vil imidlertid avhenge av i hvilken grad denne gaten blir gjennomfartsgate til Oslo sentrum (kvartalsstrukturen) Kryssene på Schweigaards gate med tverrforbindelsen og Nylandsveien vil få stor så trafikkbelastning at det vil være vanskelig å avvikle trafikken her i plankryss.

20 Stasjon øst - Trafikkgrunnlag Biltrafikk til Stasjon øst Servicetilbudet på Oslo S vil være etterspurt av reisende som kjøres til stasjonen, og som skal på noe lengre reiser. Dette vil blant annet gjelde de fleste IC- og fjerntogreisende. LokaItog- og regiontogreisende som kjøres til/fra stasjonen kan imidlertid være tj ent med å bli kjørt til Stasjon. øst. Dette kan også gjelde daglig reisende med IC-tog og fly tog, kun ønsker å komme seg raskest til/fra første tog. I trafikkperioder med stor trafikk kan derfor Stasjon øst fungere som et overløp, som brukes av reisende som ikke har behov for servicetilbudet på Oslo S. Gangavstanden til togene, fra P-bil og drosje, synes å bli noe lengre på Stasjon øst enn den er på Oslo S. Dette skyldes dels at rampene på stasjon øst er noe lengre enn på Oslo S, og dels at togene stopper nærmere Oslo S enn Stasjon øst. Tilsammen vil dette gi m lenger gangavstand på Stasjon, og uten rullebånd som på Oslo S. Antall reisende med bil til/fra Stasjon øst vil derfor i stor grad avhenge av trafikksituasjonen for biler på Oslo S. Reisende med bil til/fra Stasjon øst, som er vist i tabellen nedenfor, representerer ca 50 % av de reisende på lokal- og regiontog som kjøres til/fra Oslo S med P-bil og drosje. Nordsiden Sjøsiden Totalt P-bil Drosje Sum P-bil Drosje Sum Trafikk Trafikk Trafikk Trafikk m/utb Tabell 5.1. Reisende med P-bil og drosje til/fra Stasjon øst pr dag. Biltrafikken til/fra Stasjon 0st, pr dag og i dim morgentime, er vist i tabellene nedenfor. Det er regnet med at personbiler kjører tomme i en retning. Drosjer er forutsatt fullt utnyttet i en retning og 50 % utnyttet i motsatt retning (på grunn av flytting til Oslo S). Nordsiden Sjøsiden Totalt P-bil I Drosje Sum P-bil Drosje Sum Trafikk Trafikk Trafikk Trafikk m/utb Tabell 5.2. P-bil og drosje til/fra Stasjon øst pr dag. Nordsiden Sjøsiden Totalt P-bil I Drosje Sum P-bil Drosje Sum Trafikk Trafikk Trafikk Trafikk m/utb Tabell 5.3. P-bil og drosje tillfra Stasjon øst i dim morgentime.