MØTEINNKALLING. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: (møtet starter med lunch)

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: Tid: (møtet starter med lunch) Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Arbeidsmøte kl (se eget skriv) - Skapes helse, skapes velferd - med fokus på folk, helse og folkehelse i Alstahaug kommune SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/09 08/346 INTERKOMMUNALT BARNEVERN YTRE HELGELAND 44/09 09/1666 ETABLERING AV AVLASTNINGSBOLIG I ALSTAHAUG KOMMUNE 45/09 09/1359 OMDISPONERT BRUK AV LAUVØYLANDET SKOLE 46/09 09/914 KF PETTER DASS EIENDOM - REGNSKAP 2008 M.M. 47/09 07/129 PRIVAT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SANDNESSJØEN SMÅBÅTHAVN 2. GANGSBEHANDLING 48/09 09/ GANGS BEHANDLING AV PRIVAT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SØVIKMOVEIEN 11 49/09 09/1663 VEDTEKTSENDRING I HELGELAND REGIONRÅD IKS 50/09 09/1702 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ALSTAHAUG KOMMUNE OG NAV NORDLAND Orientering fra arbeidsgruppen for plan for utbygging av sykehjem/omsorgsboliger i Alstahaug kommune Eventuelt

2 Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 5/08 Administrasjonsutvalget /08 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksbehandler: Edith Holand Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 08/346 Arkivnr.: 026 F40 SAK: INTERKOMMUNALT BARNEVERN YTRE HELGELAND I Saksdokumenter (vedlagt): Samarbeidsavtale om felles barneverntjeneste II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Bakgrunn: Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) HALD- kommunene deltok i småkommuneprosjektet der samarbeidsmuligheter innen barnevern ble vurdert. Dette var en omfattende prosess der flere samarbeidstiltak ble vurdert. Etter politisk behandling av utredningen ble det ikke gjort noen organisatoriske endringer. Herøy og Dønna har hatt samtaler på andre områder og i oktober 2008 ble det enighet om å vurdere interkommunalt barnevern på nytt. Dette er senere fulgt opp gjennom kommunestyrevedtak som fastslår at det skal utredes samarbeid mellom barneverntjenesten i Herøy og Dønna. Etter dette har det vært sendt brev til de øvrige HALD- kommunene og Træna for å vurdere om det er flere kommuner som ønsker å delta i interkommunalt barnevern. Alle de forespurte har sagt seg interessert i å delta. Træna er primært interessert i å kjøpe tjenester fra en interkommunal tjeneste. Interkommunalt barnevern er blitt ytterligere aktualisert gjennom endringer i kommuneloven og gjennomføringen av NAV - reformen. Dette gjelder spesielt de små kommunene. I 3

4 Sak 43/09 forbindelse med NAV - reformen er kommunene bedt om å vurdere interkommunalt samarbeid som et alternativ til å legge barnevernet inn i de nye NAV - kontorene. Gjennom å etablere en interkommunal barneverntjeneste vil man få en større fagmiljø som er mindre sårbart for sykdom og vakanser, og som gir et bedre grunnlag for utvikling av kompetanse og faglighet i tjenesten. En interkommunal løsning skal sikre bedre ressursutnyttelse og gi mer rom for forebyggende tiltak. Rekruttering er en utfordring for barneverntjenesten. Et større fagmiljø gjør barneverntjenesten til en mer attraktiv arbeidsplass, og gjør det mulig å bygge opp er mer spesialisert kompetanse Saksopplysninger: På bakgrunn av vedtak i Herøy kommune , saknr 36/ 08, Alstahaug kommune , sak nr 53/08, Leirfjord kommune , sak nr 39/08 og Dønna kommune , sak nr 73/08 er det vedtatt å delta i interkommunal barneverntjeneste etter vertskommunemodellen. Vertskommunesamarbeidet organiseres etter kommunelovens 28 b (administrativt vertskommunesamarbeid). Det tas utgangspunkt i at oppstartsdato blir Herøy/ Alstahaug/Leirfjord / Dønna kommune vedtok å delta i interkommunal barneverntjeneste, og det ble bestemt at Herøy kommune skulle være vertskommune. Dette ble endret i ettertid da Leirfjord kommune ikke vedtok dette. Prosjektet var da kommet så langt, at det ble bestemt at Herøy kommune skulle fullføre prosjektarbeidet. I de politiske vedtakene er det vedtatt at rådmennene i de enkelte kommunene skal være styringsgruppe for prosjektet. Saken legges frem i slutten av august og i begynnelsen av september 2009 for politisk behandling i alle kommunene. Prosjektperioden er satt frem til Oppstart av interkommunal barneverntjeneste er satt til Prosjektleder skal bidra til å sikre prioritering og utvikling / framdrift mot et forpliktende interkommunalt samarbeid. Prosjektleder er engasjert fra og frem til Prosjektleder utarbeider konkretisering av plan for samarbeidet med en prosjektplan og milepælsplan, samt forslag til samarbeidsavtale. Videre ligger ansvar hos prosjektleder for bl.a.: Planlegging og tilrettelegging av møter for prosjektgruppen. Innspill og ideer/pådriver med fokus mot målsettingene for prosjektet. Innhenting og videreformidling av informasjon Utarbeidelse av felles dokumenter / planer samarbeidsavtale Koordinere samarbeidet Utføre felles oppgaver på vegne av og i samarbeid med kommunene. Sikre jevnlig evaluering etter oppsatt plan Prosjektgruppe er opprettet og består av følgende sammensetning: 2 tillitsvalgte (oppnevnt i fellesskap) Kommunalleder i Herøy kommune HSO-sjef i Dønna kommune Fagleder barnevern i Alstahaug kommune Fagleder barnevern i Leirfjord kommune 4

5 Sak 43/09 1 representant fra barneverntjenesten i hver kommune (oppnevnes av den enkelte kommune). Prosjektgruppa har mandat til å utarbeide forslag til avtaler og hvordan tjenesten skal utføres. Det er vedtatt at den interkommunale barneverntjenesten skal ha fysisk tilstedeværelse i alle deltakerkommunene. Det legges til rette for at ansatte i hovedsak skal ha sin arbeidsplass i kommunen der de allerede er tilsatt. Den enkelte kommune skal gå inn med de stillingsressursene de bruker på tjenesten i dag. Herøy går inn med 2 stillinger, Dønna med 2 stillinger, Leirfjord med 2 stillinger og Alstahaug går inn med 5 stillinger. 15.april 2009 ble det avholdt et møte angående interkommunalt samarbeid mellom Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna kommune. Der ble ordførerne i de fire kommunene med forbehold om kommunestyrenes godkjenning enige om å fordele vertskommunefunksjonene slik: Alstahaug kommune blir vertskommune for økonomisamarbeidet I samarbeid med Alstahaug kommune ivaretar Herøy kommune oppgaver vedrørende fakturabehandling og lønnskjøring. Leirfjord kommune blir vertskommune for barnevern. Dønna kommune blir vertskommune for landbruk. Herøy kommune har ansvar for prosjektet frem til kommunestyrene i løpet av augustseptember 2009 har vedtatt vertskommunen. Arbeid med saken: Det er avholdt 3 møter i prosjektgruppen 27/3, 30/4 og 19/5 og et styringsgruppemøte 3/6. Samt at prosjektleder og medlemmer fra prosjektgruppen har vært på to besøk til henholdsvis barneverntjenesten i Værnes-regionen og barneverntjenesten Indre Namdal som begge pr i dag er godt i gang med interkommunalt samarbeid om barnevern. Erfaringer fra kommuner som har vært igjennom det samme innhentes og erfaringer brukes i dette prosjektet. Prosjektgruppa ønsker i utgangspunktet i være samlokalisert til en felles tjeneste for å kunne få en helhetlig tjeneste. Kommunene har i sine vedtak lagt føringer for at alle kommunene skal være bemannet slik som det er i dag. Træna kommune er primært interessert i å kjøpe tjenester av en interkommunal barneverntjeneste. Det er en kompleks sak å organisere en interkommunal tjeneste og pr i dag ser man ikke at man har ressurser til å tilby denne ordningen. Man kan komme tilbake til dette etter en tids drift av tjenesten. Prosjektgruppen har diskutert organisering av tjenesten. Punkter som er med i samarbeidsavtalen er: Modell for samorganisering Økonomi Arkiv og IKT Organisering av arbeidet Informasjon Tvist om forståelse av samarbeidsavtalen Andre forhold. 5

6 Sak 43/09 Vurdering: Det har blitt vurdert at vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 b (administrativt vertskommunearbeid) er mest hensiktsmessig for organisering av barneverntjenesten Ytre Helgeland. Nye bestemmelser om vertskommunesamarbeidet er tatt inn i kommunelovens 28 a-k. Et hovedsiktemål har vært et interkommunalt samarbeid der vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet også når det gjelder offentlig myndighetsutøvelse. Det er lagt til grunn at den enkelte kommune skal beholde det formelle ansvaret for lovpålagte oppgaver, også der beslutningsmyndighet er overført til en vertskommune. Det er lagt vekt på å klargjøre den enkelte kommunes instruksjons- og omgjøringsmyndighet. Vertskommunesamarbeidet innebærer at det overlates beslutningsmyndighet til en annen kommune (vertskommunen). De øvrige kommunene i samarbeid betegnes som samarbeidskommuner. I barnevernloven er det et krav om at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgaver etter loven. Innenfor et administrativt vertskommunearbeid oppfylles dette kravet ved at ansvaret for oppgavene etter loven delegeres til vertskommunen. Delegasjonen skjer ved at kommunestyret gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Delegasjonen omfatter myndighet til å utpeke en barnevernleder i vertskommunen. Barnevernsadministrasjonens leder vil også innenfor et vertskommunesamarbeid være barneverntjenestens øverste myndighet i barnevernfaglige spørsmål som ikke er lagt til et folkevalgt organ. Det bør oppnevnes 1-2 stedfortredere for barnevernsleder. Utviklingstrekk i barnevernet Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Både kommunene og staten har oppgaver og ansvar på barnevernområdet. Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige løpende arbeidet etter loven. Barneverntjenesten skal blant annet gi råd og veiledning, foreta undersøkelser, treffe vedtak etter loven eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda, iverksette og følge opp tiltak. Barnevernstjenesten er gitt et samfunnsmessig mandat til å gripe inn når barn viser atferdsvansker, blir utsatt for overgrep eller det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller den personlige kontakt og trygghet barnet trenger etter sin alder og utvikling. Det er erkjent at barnevernsarbeid er noe av det vanskeligste arbeidet som utøves i velferdssamfunnet. Spissformulert er hovedproblemet å ta vare på familien uten å tape av syne at familien i noen tilfeller kan være skadelig for barn. Fylkesmannens rapport for 2008 beskriver utviklingstrekk og aktiviteter. Tallene viser at tilmeldingen av saker til den kommunale barneverntjenesten fortsetter å øke. I 2007 kom det inn 2242 meldinger og økningen har vært ganske jevn de siste årene. I 2002 kom det inn 1619 bekymringsmeldinger og siden da har også antall mindreårige i Nordland gått ned med ca 4,6 prosent. Det betyr at den reelle økningen pr barn er noe høyere. 6

7 Sak 43/09 Antall henlagte bekymringsmeldinger har økt markant fra 2007 til Økningen har vært på over 40 prosent. Om dette betyr at meldingene som mottas er mindre alvorlige, eller om det har blitt en høyere terskel for å åpne undersøkelse, kjenner vi man ikke til. Gjennomstrømming: Fylkesmannen har de siste årene vært bekymret over at kommunene i Nordland ikke klarer å holde de lovpålagte fristene for undersøkelser. I mange år har Nordland vært ett av fylkene med det høyeste antall fristoverskridelser. Dette bedret seg noe i 2007, men i 2008 har det igjen vært en liten økning i andelen fristoverskridelser. Normalt skal en undersøkelse gjennomføres innen 3 måneder, men i særlige tilfeller kan denne fristen utvides til 6 måneder. Fylkesmannen har sett særlig på om disse fristoverskridelsene har vært marginale eller lange. Dessverre viser det seg at en betydelig andel av fristoverskridelsene har vært på flere måneder. Nordland er ett av fylkene i Norge som har høyest andel undersøkelser som varer mer enn 6 måneder. 2. halvår 2008 var det 6 kommuner som hadde mer enn 10 fristoverskridelser. Disse kommunene representerte da også mer enn 60 prosent av alle fristbruddene. 15 kommuner hadde ingen fristoverskridelser. Ansatte: Fram til 2007 var det en viss økning av antall stillinger i det kommunale barnevernet. Dette stoppet opp i 2008, hvor vi ser at antall stillinger ved inngangen og utgangen av året er omtrent den samme. Om denne arbeidsstokken i barnevernet er tilstrekkelig til å løse utfordringene, er usikkert. Systemrevisjoner: Fylkesmannen og Helsetilsynet i Nordland har gjennomført systemrevisjoner i 6 kommuner for å undersøke om det er et tilfredsstillende samarbeid mellom barneverntjenesten, helsetjenesten og sosialtjenesten overfor utsatte barn og unge. Det ble avdekket avvik og funnet forbedringspotensial i alle kommunene. Dette var en del av et landsomfattende tilsyn som er oppsummert i en rapport fra Helsetilsynet. Det stiller store krav til saksbehandling og tjenesten trenger en god barneverntjeneste preget av engasjerte og kompetente medarbeidere, som er tilstrekkelig robust og har nødvendige ressurser, som har legitimitet innad og utad og en dyktig og tydelig ledelse, som er profesjonell, fleksibel, kreativ, løsningsorientert og dyktig på samhandling, som har politisk og administrativ støtte og bygger på klare målsettinger. Fordeler: Fordelene med å slutte seg til en interkommunal barneverntjeneste vil i første rekke knytte seg til tjenestens profesjonalitet og en større samlet fagkompetanse. Lang erfaring i barnevernsarbeid, gode rekrutteringsmuligheter og et større fagmiljø er forhold som bør vektlegges som positive når man går inn i et interkommunalt samarbeid. Videre vil tjenesten kunne yte mer service til brukerne. Fordelene ved å slutte seg til en felles ordning vil i første rekke være knyttet til tjenestens profesjonalitet. Større faglig miljø og fordeler, erfaringer som den enkelte saksbehandler har med seg inn i tjenesten og innarbeidet og tett samarbeid med politidistriktet, PPT, BUP, helse mm er forhold som bør vektlegges som positive når man skal vurdere interkommunalt samarbeid. Videre er målet med samarbeidet er å sikre nødvendig kompetanse i små kommuner - å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. En interkommunal løsning 7

8 Sak 43/09 skal sikre bedre ressursutnyttelse og gi mer rom for forebyggende tiltak. Rekruttering er en utfordring for barnevernet. Et større fagmiljø gjør barnevernet til en mer attraktiv arbeidsplass, og en mulighet for å bygge opp en mer spesiell kompetanse, inhabilitet vil ikke være et problem. Ulemper: Samarbeidet er tenkt etablert for å styrke barneverntjenesten på en mer kostnadseffektiv måte, enn det den enkelte kommune vil være i stand til på egen hånd. Driftsutgiftene synes å ha økt for de fleste kommunene, i tillegg til økte utgifter på tiltakssiden. Det kan være grunn til å forvente at kostnadene til tiltak vil gå ned på sikt etter hvert som samarbeidet stabiliserer seg, og man får rettet mer av innsatsen over mot forebyggende arbeid. Barnevern er en ustabil tjeneste hvor det er vanskelig å forutse de store utgiftene ved omsorgsovertakelser. Ellers kan ikke prosjektgruppen se noen store ulemper ved en felles tjeneste. Det kan være store utfordringer i forhold til å administrere tjenesten etter vertskommunemodellen. Det er store krav til informasjon til alle involverte og en utfordring i forhold til større reisevirksomhet for de ansatte, og samarbeid med andre etater som ikke har samme organisering. Aktuelle samarbeidstiltak i en felles tjeneste er bl.a.: Utvikling av felles kvalitetssystemer, bl.a.felles arbeid med internkontroll i barnevernet som rutiner, prosedyrer og arbeidsmetoder i arbeidet. Utarbeidelse av en felles kompetanseplan og gjennomføring av felles kompetansetiltak som kursopplæring, veiledning og fagforum (praksisfellesskap og erfaringsutveksling) Samarbeid om planarbeid Samarbeid om mottak av studenter Felles datasystem Kjøp av tjenester (psykolog, advokat ) Saksfremlegget baseres på punktene i samarbeidsavtalen og det er kun enkelte punkter som utdypes her: Økonomi: Administrasjonskostnader fordeles ved folketallet i kommunene. Og utgiftsene til saksbehandling deltagerkommunene i mellom være etter medgått tid. Erfaringsmessig ser man at andre interkommunale barneverntjenester (barneverntjenesten i Indre Namdal) bruker modellen etter medgått tid i dag. Tidligere brukte de fordelingsnøkkel etter folketallet i kommunene, men har gått over til å fordele kostnader etter medgått tid. Barneverntjensten i Værnesregionen deler i dag utgiftene etter 80 % av folketallet og 20 % likt, men leder for barneverntjenesten lanserer i disse dager å fordele kostnader etter medgått tid. Dvs. at saksbehandlere kan brukes på tvers av kommunene og det vil være kommunen hvor saksbehandlere bruker sin tid som til enhver tid må dekke opp forbruket av saksbehandlere. Fra Indre Namdal barneverntjeneste kommer det frem at de lar saksmengden bestemme hvor mye tid de bruker i hver enkelt kommune, og at medgått tid blir lagt till grunn for budsjettplanlegging til neste års budsjett. Prosjektgruppen ser dette som en god og rettferdig måte å gjøre arbeidet på. Dersom saksbehandlere fra en kommune har ledig kapasitet, vil kapasiteten kunne brukes i andre saker fra andre kommuner. Den interkommunale barneverntjenesten er avhengig av en 100 % merkantil stilling. Alstahaug har i dag merkantil stilling, det samme har Leirfjord. Her må man komme til en enighet og fordele utgifter på alle fire kommunene. 8

9 Sak 43/09 Administrasjonskostnadene vil være lønn til administrativ leder, merkantil stilling, kurs, opplæring/ veiledning, telefon etc., og fordeles etter folketallet i kommunene. Organisering av tjenesten: Barneverntjenesten skal være tilgjengelig i alle kommuner, og det er viktig at leder av den interkommunale tjenesten har myndighet til å bruke saksbehandlerressursene i den grad det er mest tjenelig for tjenesten. Tilgjengeligheten er viktig og at publikum og brukere av tjenesten har et telefonnummer å forholde seg til. Saksbehandlere bør ha mobil og pga stor reiseaktivitet, kan man allikevel være tilgjengelig ved å besvare telefoner og gjøre andre avtaler. Tjenesten vil bli mer effektiv på denne måten. Godt barnevernsarbeid foregår på barnets arena og er feltarbeid. Prosjektgruppen ser for seg 1-2 dager felles pr uke til fagmøter, administrasjonsmøte, personalmøte og arbeid med klienter. Videre er det viktig med tilgjengelighet i kommunene og man ser for seg 3-4dager pr uke i kommunene. Dersom en kommune trenger økte ressurser, pga økt saksmengde, har leder for tjenesten mandat til å bruke personell slik at det er tjenelig for tjenesten. Prosjektgruppen er enige om at det er viktig at hver kommune stiller med det antall saksbehandlere som er nødvendig. o Herøy kommune har 1683 innbyggere, med 16 aktive saker, hvorav 5 omsorgsovertakelser og i tillegg 2 stk tilsynsbarn, med 2 saksbehandlere. o Alstahaug kommune har 7207 innbyggere, med118 aktive saker, hvorav 21 antall omsorgsovertakelser og i tillegg 19 stk tilsynsbarn, med 5 saksbehandlere. o Leirfjord kommune har 2090 innbyggere, med 35 aktive saker, hvorav 10 omsorgsovertakelser og i tillegg 1 antall tilsynsbarn, med 2 saksbehandlere. o Dønna kommune har 1463 innbyggere med 39 aktive saker, hvorav 1 frivillig plassering og 0 antall omsorgsovertakelser og i tillegg 2 stk tilsynsbarn, med 2 saksbehandlere. Andre forhold i samarbeidsavtalen: 1. Samarbeidsavtalen har en varighet fra Samarbeidsavtalen kan sies opp med 1 års varsel. Uttredelse kan først skje et budsjettår etter det året oppsigelsen har skjedd; Styringsgruppa går over til å være en referansegruppe og barnevernleder har minimum 4 møter pr år med referansegruppen for å informere etter rapportering til Fylkesmannen i Nordland og SSB. Samarbeidsavtalen evalueres i referansegruppen en gang pr år. Referansegruppen består av en representant utnevnt av rådmann i den enkelte kommunen og barnevernsleder. Leder for vertskommunen blir leder for referansegruppa. 2. Et felles fokus for prosjektet er å oppnå en styrket barneverntjeneste. den overordna målsettingen om å sikre et fokus på barnevernets ansvarsområde i kommunene, er oppnådd bl.a., gjennom politiske prioriteringer og vedtak, administrativt gjennom rådmennenes initiativ til og styring av prosjektet og faglig ved at barnevernansatte har deltatt i samarbeidet. Å sikre god rettsikkerhet for brukerne har vært fokuset gjennom arbeidet med bl.a. internkontroll for barnevernet, arbeidet inn mot kompetanseheving. Det at alle kommunene har fått dataløsning med barnevernprogrammet Familia, er også med på å sikre en saksbehandling med betydning for rettsikkerheten for brukerne. 9

10 Sak 43/09 Barnevern synes å være et område som egner seg godt for interkommunalt samarbeid. Dette ut i fra barnevernets kompleksitet og krav til kompetanse både barnevernfaglig og juridisk. Små enheter med 3-6 ansatte blir lett sårbare. Et interkommunalt barnevern med ansatte (avhengig av hvilke kommuner som blir med) vil på en helt annen måte kunne tilby barnevern av høyere kvalitet og mindre sårbarhet for sykdom, vakanser, ferier. Erfaringen fra tilsvarende samarbeid andre steder i landet er svært positive. Samlet sett vil bruk av interkommunal barneverntjeneste gi en tilfredsstillende ordning for ansatte og brukere av tjenesten. Det er viktig at alle kommunene signaliserer klar vilje til samarbeid, og må være villige til å gjøre de tilpasninger som er nødvendig for å få et godt og effektivt samarbeid. Samarbeidet må ha klare mål, planlegges og forankres godt, og det må skapes bevissthet og felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med et samarbeid, hvilke endringer et samarbeid vil kunne innebære, både for ansatte, samarbeidspartnere og administrativ og politisk ledelse. Målsettingen bør være å skape en bedre og mer robust barneverntjeneste gjennom kostnadseffektive samarbeidsløsninger. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunestyre vedtar vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt barnevern i HALD- kommunene. 2. Alstahaug kommunestyre godkjenner videre at Leirfjord kommune tiltrer i rollen som vertskommune for det interkommunale barnevernet under forutsetning av at samtlige kommuner slutter seg til følgende avtale om fordeling av vertskommuneroller og oppgaver: Alstahaug kommune skal være vertskommune for en felles økonomifunksjon der Herøy skal ivareta inngående fakturabehandling og lønn underlagt Alstahaugs ledelse, Dønna skal være vertskommune for landbruk og Leirfjord for barnevern. 10

11 Sak 43/09 3. Kommunestyret gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Delegasjonen omfatter myndighet til å utpeke en barnevernleder i vertskommunen. Sandnessjøen, den Edith Holand Administrasjonssjef Formannskapet den : Representanten Norvald Ruderaas bemerket at setningen : under forutsetning av at samtlige kommuner slutter seg til.. ikke er en del av sak om interkommunalt barnevern. Representanten Norvald Ruderaas satte frem flg. endringsforslag til pkt. 2: Alstahaug kommunestyre godkjenner videre at Leirfjord kommune tiltrer i rollen som vertskommune for det interkommunale barnevernet. (Resten av pkt. 2 strykes) Administrasjonssjefens innstilling pkt. 1og 3 ble enstemmig vedtatt. Repr. Norvald Ruderaas forslag til endring av pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Alstahaug kommunestyre vedtar vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt barnevern i HALD- kommunene. 2. Alstahaug kommunestyre godkjenner videre at Leirfjord kommune tiltrer i rollen som vertskommune for det interkommunale barnevernet. 3 Kommunestyret gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. Delegasjonen omfatter myndighet til å utpeke en barnevernleder i vertskommunen. Bevitnes: Grethe Tønder - Sekr. 11

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 61/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksbehandler: Truls Gripheim Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1666 Arkivnr.: 251 H40 SAK: ETABLERING AV AVLASTNINGSBOLIG I ALSTAHAUG KOMMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bygging av avlastningsbolig for barn med store funksjonsnedsettelser i Alstahaug kommune. Det vises til tidligere sak 24 / 08. Lovgrunnlag: Lov om sosiale tjenester av Bakgrunn: Kommunen har plikt etter sosialtjenesteloven 4.2.b til å ha avlastningstiltak for personer eller familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette jamfør 4 3 Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. Tjenesten for funksjonshemmede har pr. dato vansker med å skaffe de avlastere som trenges på det private marked hos oppdragstakere, dvs.hjemme hos folk med gode omsorgsevner eller via Gårdsopplevelser Nord BA. Private avlastere har fungert som avlastningsordning frem til våren 2007, men på grunn av frafall av avlastere og stadig større pleiebehov og plassbehov for de enkelte ungdommene er dette ikke lenger tilstrekkelig. Problemadferd hos noen barn gjør at det ikke er faglig forsvarlig å benytte seg av privatpersoner til denne typen arbeid. Det er også en betydelig økning i antall barn med store funkjsonsnedsettelser. Det er i 2009 leid et hus til formålet og dette benyttes nå til avlastning. Dette er på en to-års leiekontrakt med mulighet for forlengelse til tre år. Denne boligen vil imidlertid ikke kunne dekke det langsiktige behovet som er i Alstahaug kommune når det gjelder avlastning. 12

13 Sak 44/09 Det har vært en betydelig økning i antall barn med funksjonsnedsettelser de senere år. I 2005 var det seks barn i kommunen som hadde behov for et avlastningstilbud. Dette tallet har økt over år, og ved siste gjennomgang viser det seg at det nå er 16 barn i kommunen som mottar et avlastningstilbud. Dette er mange barn med ulike funksjonsnedsettelser, og av ulik karakter noe som medfører at de ikke kan få et tilbud fra kommunen i avlastningsboligen på samme tidspunkt. ( Noen barn har behov for ro, og noen barn har problemadferd som medfører mye støy ) For aktuelle ungdommer med funksjonsnedsettelser er det sansynlig at det er et behov for et heldøgnstilbud innen kort tid. Mulighetene for å skaffe avlastere er på mange måter utprøvd, og det lar seg ikke gjøre å få tak i de rette personene og som samtidig har en bolig som egner seg for formålet. Det er annonsert etter avløsere i lokalavisene, og man har undersøkt innenfor fagmiljøet, samt med privatpersoner i kommunen uten å lykkes i å få avlastere. Vi er nå kommet i den situasjonen at Alstahaug kommune på sikt, anslagsvis om 1,5 2 år, ikke er i stand til å yte de tjenester som vi etter sosialtjenesteloven er pålagt å yte til denne målgruppen. Foresatte til de aktuelle barn / ungdommer ønsker en kommunal avlastningsbolig. Det er i forhold til denne brukergruppen et stort oppfølgingsbehov, og det er pr. dato ikke tilstrekkelig med bygg, samt fagpersonell innen tjenesten for å følge dette opp. I august 2008 ble det gjennomført tilsyn av Fylkesmannen i Nordland, og det fremkom merknad om at Alstahaug kommune mangler plasser ved kriser / oppståtte behov for avlastning. Dette behovet er foreløpig dekket gjennom at vi nå har leid en bolig til formålet. Det er foretatt en gjennomgang av eksisterende bygningsmasse i forbindelse med omstillingsprosessen i Alstahaug kommune, og hvor det foreslås fra prosjektgruppen å benytte Zahl gården til avlastningsformål. Dette spørsmålet er det så langt ikke tatt noen avgjørelse på. Behov: Behovet for en enhet til dette formålet er stort dvs. en avlastningsbolig som er tilrettelagt for barn og ungdom med store funksjonsnedsettelser. Bygget bør minimum ha plass til fire barn / ungdom og være på en flate. Inneha 4 soverom, 2 bad, vaskerom, boder, kjøkken, to stuer, samt vaktrom m / toalett og dusj. Det må være tilrettelagt for heis i tak, samt bruk av øvrige hjelpemidler. Det er videre behov for barnebolig, og det bør legges til to leiligheter ( ungdomsleiligheter ) i tilknytning til avlastningsboligen. Dette vil gi muligheter for et godt fagmiljø, samt en god ressursutnyttelse. Beliggenheten bør være sentral, og på en flat tomt. Det nedsettes en arbeidsgruppe for å sikre at bygget blir mest mulig formålstjenlig for brukergruppen, samt ivaretar de behov Alstahaug kommune har i årene fremover. Bemanning som sørger for å dekke behovet hos de enkelte barn med funksjonsnedsettelser er delvis etablert, kompetanse og tverrfaglighet vil være viktig for å sikre en kvalitativ god tjeneste. 13

14 Sak 44/09 Økonomi: Et nybygg må finansieres i sin helhet i form av låneopptak. Et tilpasset bygg til denne virksomheten vil ha en kostnad på ca. 4,0 4,5 mill. IV Saksbehandlers innstilling: Det tas opp et lån stort kr ,- til et forprosjekt i forbindelse med etablering av avlastningsbolig, samt to ungdomsleiligheter i tilknytning til avlastningsboligen. Avdragstiden settes til 20 år. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å avtale øvrige lånevilkår. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Truls Gripheim Sektorleder Edith Holand administrasjonssjef Formannskapet den : Representanten Tommy Johnsen bemerket at saken burde ses i sammenheng med arbeidsgruppen for plan for utbygging av sykehjem/omsorgsboliger i Alstahaug kommune. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Det tas opp et lån stort kr ,- til et forprosjekt i forbindelse med etablering av avlastningsbolig, samt to ungdomsleiligheter i tilknytning til avlastningsboligen. Avdragstiden settes til 20 år. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å avtale øvrige lånevilkår. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. 14

15 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 60/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/1359 Arkivnr.: 614 SAK: OMDISPONERT BRUK AV LAUVØYLANDET SKOLE I II Saksdokumenter (vedlagt): Kart over tomt Utskrift fra Grunnbok Takst, datert Idéskisse; Framtids- Tro, fra Lauvøylandet bygdelag Høringsuttalelse fra Lauvøylandet bygdelag Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 08/845 Skoletilbud ved Lauvøylandet skole III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn. Lauvøylandet skole ble vedtatt nedlagt fra , i sak 08/845. Lauvøylandet skole er et bygg fra 1954, en del restaurering og påbygget i Brutto areal er 451 m2. Siste takst er fra Eiendommen er totalt på 9720 m2. Det ble i samme sak påpekt at skoleledelsen så det hensiktsmessig å fortsatt kunne bruke skolebygget i noen sammenhenger for å ivareta barnas forhold til nærmiljøet, og for å ivareta lokalmiljøets behov for kontakt med skolesamfunnet. Tjøtta skole ønsket å ivareta en tradisjon med å organisere kafé på Tro noen ganger i året, samt ha skolebygget som alternativ base for elev med særlige behov. For kommunen for øvrig er Lauvøylandet, med sine spor fra historien og rike natur, et aktuelt område for ekskursjoner og skoleturer. Skolebygget på Lauvøylandet er også i denne sammenheng verdifullt. Byggets tilstand. 15

16 Sak 45/09 Det foreligger ingen ny tilstandsrapport for bygget. Imidlertid er det nylig gjort takst som beskriver deler av byggets tilstand. Taksten viser til at det er betydelige setningsskader. Videre at bygget har betydelig fuktskader i gulv og yttervegg kjeller. Kjeller har i flere tilfeller stått med 5-10 cm vann, etter mye nedbør. Delvis råte i vindskier, vannbord og gesimser. Vannmerker i taktro etter taklekasje. Behov for skifte av gamle/dårlig vinduer og tak. Vurdert som svakt isolert i forhold til dagens isolasjonskrav. Kommunens driftsutgifter. Beregnet driftsutgifter, inkludert daglig vedlikehold, forsikring og renovasjon, ca kr pr år. Nødvendige utbedringer før evt annen bruk/utleie, er ikke beregnet men er ut fra takstens vurdering er dette betydelige kostnader. Alternativer for videre bruk av skolebygget. Videre kommunal bruk. Så lenge bygningen har vært tilgjengelig, har denne vært brukt til en viss grad for skoleelevene. Det er positivt for Tjøtta skole å ha muligheten til å bruke nærmiljøet for alle sine elever. Andre skoler i kommunen har brukt skolen som overnattingssted for ekskursjoner på Lauvøylandet. Pr i dag har ikke Alstahaug kommune bruk for bygningen for andre kommunale tjenester. Lauvøylandet, med sitt miljø og sin historie, er derimot fortsatt attraktiv som ekskursjonsområde for grunnskole og andre. Utleie. Skolebygget er i en slik forfatning at det ikke vurderes som hensiktsmessig å leie ut bygget på vanlige vilkår. Et eventuelt utleie bør forutsette egeninnsats fra leietaker i forhold til nødvendig opprustning. Salg. Skolebygget har en taksert markedsverdi på ,-. Tomta ligger ikke i tilknytning til, - eller med utsikt til sjø, og er i taksten vurdert som mindre attraktiv. Ut fra takstens vurdering av bygg og tomt, kan det være grunn til å tro at det reelle markedet for salg kan være begrenset. Lauvøylandet bygdelag har fra skolenedleggelsen sagt seg interessert i en avtale om bruk av skolebygget. I praksis har bygdelaget ivaretatt skolebygget med tilsyn og små vedlikehold. Bygdelaget har også hatt en del av sine eiendeler plassert i skolebygget. En prosjektgruppe i bygdelaget, bestående av Kjell Flatøy, Sigrid Haarberg og Vidar Hansen, har arbeidet frem en skisse over en mulig utviklingsplan for Tro.(se vedlegg) I denne prosjekt skissen er en omdisponering av skolebygget og tilhørende arealer sentralt. Det tiltenkte formålet er i første rekke reise- og turistliv. Bygdelaget stiller seg samtidig positiv til at skolebygget fortsatt kan disponeres til kommunens behov, som i hovedsak vil gjelde skoleverket. For en omdisponering av skolebygget må det tas en prinsipiell avgjørelse om hvorvidt bygget skal selges eller leies ut. I begge tilfeller ser både bygdelaget og kommuneadministrasjonen det som ønskelig med en avtale der bygget kan brukes i begges interesse. Administrasjonen har gjennom møter med bygdelaget arbeidet frem to mulige alternativer: I Overdragelse av skolebygg og eiendom til Lauvøylandet bygdelag. Lauvøylandet bygdelag overtar skolebygg og tilhørende eiendom for en pris tilsvarende omkostningene ved overdragelsen. Overdragelsen gjøres med følgende klausul; 16

17 Sak 45/09 o Tjøtta skole skal kunne bruke skolen i opplæringsformål gjennom skoleåret for kostpris (strøm, renhold) o Alstahaug kommune skal kunne bruke skolebygget for base for ekskursjoner (for barnehager og skoler) til en avtalt pris (1000 kr pr døgn) Ved et evt videresalg skal Alstahaug kommune ha forkjøpsrett En reell avtale for overdragelse forhandles administrativt frem ut fra det her prinsipielt skisserte. En overdragelse forutsetter at Lauvøylandet som organisasjon er en juridisk enhet. II Utleie av skolebygg og eiendom til Lauvøylandet bygdelag. Lauvøylandet bygdelag disponerer skolebygg og eiendom mot følgende: o Bygdelaget tar alt ansvar for tilsyn og løpende vedlikehold. o Bygdelaget bidrar med dugnadsinnsats i større vedlikeholdsarbeid. o Bygdelaget bærer selv kostnader til strøm/oppvarming. o Bygdelaget kan disponere bygget til videre utleie for overnatting/arrangement, - og kan ta inntekt selv for dette. o Tjøtta skole skal fritt kunne bruke skolen i opplæringsformål gjennom skoleåret. o Alstahaug kommune skal fritt kunne bruke skolebygget som base for ekskursjoner, etter avtale med bygdelaget. Avtalen gjøres for et lengre perspektiv (10år?) IV Saksbehandlers innstilling: Lauvøylandet bygdelag overtar skolebygg og tilhørende eiendom for en pris tilsvarende omkostningene ved overdragelsen. En overdragelse forutsetter at Lauvøylandet som organisasjon er en juridisk enhet. Overdragelsen gjøres med følgende klausul; o Tjøtta skole skal kunne bruke skolen i opplæringsformål gjennom skoleåret for kostpris (strøm, renhold) o Alstahaug kommune skal kunne bruke skolebygget for base for ekskursjoner (for barnehager og skoler) til en avtalt pris (1000 kr pr døgn) Ved et evt videresalg skal Alstahaug kommune ha forkjøpsrett En reell avtale for overdragelse forhandles administrativt frem ut fra det her prinsipielt skisserte. Sandnessjøen, den Connie H. Pettersen Fagsjef V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Edith Holand administrasjonssjef 17

18 Sak 45/09 Formannskapet den : Representantene fikk utdelt brev fra Bjarne Myhre Olsen, datert vedr. tilbud om kjøp av Lauvøylandet skole. Ordfører Stig Sørra satte frem flg. forslag: Lauvøylandet bygdelag overtar skolebygg og tilhørende eiendom for en pris tilsvarende omkostningene ved overdragelsen. En overdragelse forutsetter at Lauvøylandet som organisasjon er en juridisk enhet. Ved et evt. videresalg skal Alstahaug kommune ha forkjøpsrett En reell avtale for overdragelse fremforhandles administrativt. Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lauvøylandet bygdelag overtar skolebygg og tilhørende eiendom for en pris tilsvarende omkostningene ved overdragelsen. En overdragelse forutsetter at Lauvøylandet som organisasjon er en juridisk enhet. Ved et evt. videresalg skal Alstahaug kommune ha forkjøpsrett En reell avtale for overdragelse fremforhandles administrativt. Bevitnes: Grethe Tønder Sekr. 18

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 37/09 Kommunestyret /09 Kommunestyret /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/914 Arkivnr.: 210 SAK: KF PETTER DASS EIENDOM - REGNSKAP 2008 M.M. I Saksdokumenter (vedlagt): Styrebehandling av korrigert regnskap Regnskap for Petter Dass KF for 2008 Revisjonsberetning for 2008 for Petter Dass Eiendom KF Kontrollutvalgsbehandling av regnskap for Petter Dass Eiendom KF Søknad om forlengelse av frist for innfrielse av byggelån Søknad om ytterligere tilskudd til driftsbudsjett 2009 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Bakgrunn: Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 1. Regnskap for Alstahaug kommunestyre fattet følgende vedtak i møte den , sak 37/ 09: Regnskap for Petter Dass Eiendom KF slik det er framlagt i sak 37/ 09 kan ikke fastsettes for foretakets regnskap. Kommunestyret ber om at regnskapet utarbeides på en slik måte at det hensyntar alle revisors merknader, jfr. brev av 23. juni

20 Sak 46/09 Av møteboken fremgår det videre at kommunestyret kom til enighet om at saken skulle behandles av formannskapet etter Kommunelovens paragraf 13, for å nå fristen 1. juli. Formell riktig behandling innebærer utarbeidelse av nytt regnskap, behandling i styret for KF Petter Dass Eiendom, utarbeidelse av ny revisjonsberetning samt kontrollutvalgsbehandling. Grunnet ferieavvikling, var det ikke mulig å innfri dette, derfor fremmes saken nå. Det er utarbeidet nytt regnskap på bakgrunn av vedtak i styret for Petter Dass Eiendom KF, revisjonsberetning foreligger og saken har vært behandlet i kontrollutvalget. Petter Dass Eiendom KF hadde for driftsåret 2009, et regnskapsmessig driftsmessig merforbruk stort kr , 63. Petter Dass Eiendom KF er en del av Alstahaug kommune som juridisk person, og Alstahaug kommunestyre må således ta stilling til hvordan underskuddet for 2008 skal dekkes inn. I kommunestyrets vedtak i sak 76/ 08 ble det bevilget kr til Petter Dass KF for Beløpet skulle dekke rentekostnader for likviditetslån for 1. halvår 2009 (kr ) samt advokatutgifter i forbindelse med sak mot Snøhetta og kostnader til styrehonorar og reiseutgifter (kr ). I samme vedtak ble det slått fast at rentekostnader for 2008 skulle dekkes inn som merforbruk ved regnskapsavleggelsen. 2. Forlengelse av frist for innfrielse av byggelån. Petter Dass Eiendom KF søker i skriv av 26.juni 2009 om å få forlenge fristen for innfrielse av byggelån fra til Lånebeløpet reduseres til 10 mill. kr. Bakgrunnen for søknaden er at behandling om tilleggsbevilgninger samt tvistesak med Snøhetta ikke er avklart. 3. Driftsbudsjettet for Petter Dass Eiendom KF ber i skriv av om økning av posten rentekostnader med kr , jfr. pkt. 2. Videre søkes det om at administrasjonskostnader økes med kr i forbindelse med kostnader til advokathonorar. Videre bes det om behandling av de punkter som ble vedtatt oversendt Formannskapet i sak 76/ 08. Ferdigstillelese flytebrygge kr Inngjerding av eiendom kr Supplerende belysning kr Vurdering: I og med at Petter Dass Eiendom KF er en del av Alstahaug kommune som juridisk person, er Alstahaug kommune forpliktet til å dekke inn det regnskapsmessige merforbruket for I.h.t. Øyvind Sunde, Kommuneregnskapet 5. utg. 2006, s. 393, skal foretaket dersom det ikke fullt ut dekker inn underskuddet, det resterende beløp føres opp til dekning med bevilgning det påfølgende året. Dette betyr at bevilgning til dekning av regnskapsmessig merforbruk for 2008 vil skje over kommunens budsjett for

21 Sak 46/09 Når det gjelder spørsmålet om forlengelse av frist for innfrielse av byggelån, ser en få andre muligheter enn at dette imøtekommes. Dette innebærer imidlertid at rentekostnadene for 2009 øker, anslagsvis med kr Videre anses det som fornuftig å øke bevilgningen til advokathonorar med omsøkt beløp. De øvrige spørsmål til økte bevilgninger, foreslås avventes til ordinær budsjettbehandling for Kommunen har få andre muligheter til å øke bevilgningen til Petter Dass Eiendom KF, enn gjennom reduksjon av avsetting likviditesreserve drift. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommunestyre godkjenner Petter Dass Eiendom KF sitt regnskap for 2008 med et regnskapsmessig merforbruk stort kr , Det tas høyde for dekning av det regnskapsmessige merforbruket i Alstahaug kommunes driftsbudsjett for Alstahaug kommunestyre godkjenner at frist for innfrielse av byggelån utsettes til Alstahaug kommunestyre øker sin bevilgning for 2009 til Petter Dass eiendom KF med kr til renteutgifter 2. halvår 2009 samt advokathonorar. 5. Følgende budsjettregulering foretas: Art Ansvar 7900 overføring Petter Dass eiendom KF økes fra kr til kr Art Ansvar 8930 Styrking likviditetsreserve drift reduseres fra kr til kr Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Frank Pedersen Økonomisjef Edith Holand administrasjonssjef Formannskapet den : Ordfører Stig Sørra fikk permisjon og fratrådte. Til stede. 6 representanter. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 21

22 Sak 46/09 1. Alstahaug kommunestyre godkjenner Petter Dass Eiendom KF sitt regnskap for 2008 med et regnskapsmessig merforbruk stort kr , Det tas høyde for dekning av det regnskapsmessige merforbruket i Alstahaug kommunes driftsbudsjett for Alstahaug kommunestyre godkjenner at frist for innfrielse av byggelån utsettes til Alstahaug kommunestyre øker sin bevilgning for 2009 til Petter Dass eiendom KF med kr til renteutgifter 2. halvår 2009 samt advokathonorar. 5. Følgende budsjettregulering foretas: Art Ansvar 7900 overføring Petter Dass eiendom KF økes fra kr til kr Art Ansvar 8930 Styrking likviditetsreserve drift reduseres fra kr til kr

23 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 11/07 Fast utvalg for plansaker /09 Fast utvalg for plansaker /09 Fast utvalg for plansaker /09 Kommunestyret Saksbehandler: Ellen- Karin Kolle Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 07/129 Arkivnr.: L12 PRIVAT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SANDNESSJØEN SMÅBÅTHAVN 2.GANGSBEHANDLING I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til reguleringsplan for Sandnessjøen småbåthavn med tilhørende beskrivelse og bestemmelser. Merknader fra: Sametinget, datert Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord, datert Kystverket, datert Nordland fylkeskommune, datert Norges Vassdrags og energidirektorat, NVE, datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Planutvalget sak 26/09, Brev om offentlig ettersyn, datert Brev fra NVE om utsatt høringsfrist, datert III Saksutredning: Bakgrunn Saken omhandler privat forslag til reguleringsplan for Sandnessjøen småbåthavn. Målsettingen med planarbeidet er å utvide småbåthavna. Planutvalget behandlet forespørsel om reguleringsendring med tanke på utvidelse av Sandnessjøen småbåthavn den , sak 11/07. Følgende ble da vedtatt: Planutvalget stiller seg positive til at det igangsettes arbeid med endring av reguleringsplan for Stamnesøra med tilhørende regulering av område avsatt til havneområde/industri i kommunedelplan for kyst- og sjøområdene. Følgende forutsetninger gjøres gjeldende for arbeidet: 23

24 Sak 47/09 - Det skal utarbeides en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse for arbeidet. - Det stilles krav til å foreta nødvendige grunnundersøkelser. - Planforslaget skal følge gjeldende veileder for regulerings-/bebyggelsesplan med hensyn til planprosess og planframstilling. - Planarbeidet medfører i utgangspunktet ikke krav i forhold til forskrift om konsekvensutredninger Planutvalget ber tiltakshaver vurdere planavgrensingene ut fra de signaler som kommer i forbindelse med rullering av kommunedelplan for Sandnessjøen. Den , sak 26/09, behandlet planutvalget forslag til reguleringsplan for Sandnessjøen småbåthavn. Følgende ble da vedtatt: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-1, nr 2, legges forslag til reguleringsplan for Sandnessjøen småbåthavn med tilhørende dokumenter, oversendt i brev, datert , ut til offentlig ettersyn. Planforslaget var ute til offentlig ettersyn i tidsrommet til NVE fikk utsatt høringsfrist til den 10.august etter forespørsel om dette. Følgende har ingen merknader til planforslaget: Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord, Sametinget, , har generelle merknader knyttet til eventuelle funn av samiske kulturminner. Kystverket, , har ingen spesielle merknader til planforslaget, men opplyser om at inngrep i sjø skal behandles etter Havne og Farvannloven. Nordland fylkeskommune, , bemerker at grad av utnytting og byggehøyder ikke er angitt på tilfredstillende måte. Dette må rettes opp for at planen er rettskraftig. Det bemerkes videre at det bør stilles krav om at hele anlegget skal ha universell utforming så langt teknisk mulig. Det er ikke registrerte kulturminner innenfor planområdet. Merknad: I tilknytning til 2,2 i reguleringsbestemmelsene stilles krav om maksimal BRA og byggehøyde for eventuelle nybygg av naust. Det stilles også krav om et egen paragraf om universell utforming under 1.2. NVE, , bemerker at bestemmelsen knyttet til krav om utfylling viser at kommunen har et bevisst forhold til grunnforholdene. Man ber om at kommunen kontaker Helgelandskraft og Statnett for å få avklart at tiltaket ikke hindrer vedlikehold av eksisterende og planlagte kraftoverføringsanlegg. Merknad: Helgelandskraft AS er høringsinstans i tilknytning til offentlig ettersyn av saken. Vurdering Arealbruken i privat forslag til reguleringsplan for Sandnessjøen Småbåtforening er i tråd med overordnet arealbruk i kommunedelplan for Sandnessjøen. Det er ingen store innvendinger til planforslaget fra de høringsinstansene som har uttalt seg til planforslaget. Kravet om spesifisering av utnyttelsesgrad og byggehøydespesifisering foreslåes innarbeidet i bestemmelsene i tråd med fylkeskommunens merknad. Krav knyttet til antall naust, byggestil og sitasjonsplan er også innarbeidet i bestemmelsene. Et eget punkt om universell utforming av anlegget er også anbefalt lagt til i fellesbestemmelsene. Til den foreslåtte, private avkjørselen bemerkes at det er ganske stor høydeforskjell mellom Strandgata og terrenget der avkjøring til privat veg er tegnet inn. En større fylling er derfor nødvendig for å få realisert tiltaket. Det foreslåes et tillegg i fellesbestemmelsene om at alle 24

25 Sak 47/09 tiltak innenfor planområdet skal utføres på en mest mulig skånsom måte av hensyn til estikk og landskapsinngrep. Konklusjon Planutvalget bør anbefale kommunestyret å vedta privat forslag til reguleringsplan for Sandnessjøen småbåthavn på betingelse av at krav knyttet til utnyttelsesgrad, byggehøyde, byggestil og sitasjonsplan for naustområde innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Det stilles videre krav til universell utforming av anlegget så langt det er teknisk mulig i fellesbestemmelsene. Det stilles også krav, i fellesbestemmelsene, om at alle inngrep innenfor planområdet skal utføres på en mest mulig skånsom måte av hensyn til estetikk og landskapsinngrep. IV Saksbehandlers innstilling: I henhold til Plan og bygningsloven av 1985, 27-2, vedtar kommunestyret privat forslag til reguleringsplan for Sandnessjøen småbåthavn med følgende mindre vesentlige endringer i reguleringsbestemmelsene: 1.2 Fellesbestemmelsene -Det skal tilstrebes at tiltak innenfor planområdet gies universell utforming i henhold til gjeldende forskrifter om dette. -Alle tiltak innenfor planområdet skal utføres på en mest mulig skånsom måte av hensyn til estetikk og landskapsinngrep. 2.2 Privat småbåthavn (landdelen) - naust -Det kan bygges maksimalt 7 naust innenfor området. -En situasjonsplan for området må godkjennes før det tillates nybygg. -Naustene skal ha en helhetlig, enkel byggestil. -Maksimal BRA (bruksareal) for naustene er 30 m2. -Maksimal gesimshøyde for naustene er 3 meter. -Maksimal mønehøyde for naustene er 5 meter. Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Ellen Karin Kolle arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Bjørn Frammarsvik Sektorleder Edith Holand administrasjonssjef Fast utvalg for plansaker den : Saksbehandler Ellen Karin Kolle orienterte. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. PLANUTVALGETS INNSTILLING: 25