NR ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 1 2005 28. ÅRGANG"

Transkript

1 I N F O R M A S J O N S B L A D F O R E L D R E I S TAVA N G E R NR ÅRGANG

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Inger Lied Helga Laake Halvor Ingebrethsen Randi Folkestad Gerd Borgenvik Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt St. Svithunsgt Stavanger Tlf Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 10. juni 2005 Stoff må være i redaksjonen 22.april 2005 Forsidebilde: Turistforeningens «Eldregarde» på tur i Sokndal Foto: Njål Vadla Opplag: eksemplarer Trykk og layout: Allservice AS 4017 Stavanger På redaktørkrakken: I friluftslivets tegn År 2005 vil inneholde mye interessant som det er verd å få med seg. Å rangere det ene arrangementet foran det andre er vanskelig, fordi vi har så ulike interesser. At vi feirer 100 år som selvstendig stat er verd å merke seg. Utnevningen av Stavanger som universitetsby er og en milepel. At 2005 også står i friluftslivets tegn vil Mortepumpen dvele litt ved. Friluftsliv er livet i det fri. Skal vi nyte dette livet må vi ut. Og når vi først er ute kan vi gå en tur og få litt frisk luft. Du kan selv velge mellom korte eller lange turer, alene eller sammen med andre. Dersom du vil, har du store muligheter fordi mange foreninger og lag arrangerer nettopp fellesturer. Din og min utfordring er å si ja og bli med! Uten å heve noen moralsk pekefinger, er vel de fleste av oss enige i at tur og frisk luft er sunt og gjør godt. Det vanskeligste i denne prosessen er å komme opp av sofaen og komme i gang. Friluftslivets år og motiveringskampanjene skal hjelpe oss til det. Lykke til! Vi i redaksjonen er meget glad for denne positive responsen fra dere lesere. Det gir inspirasjon til fortsatt innsats. Til gjengjeld vil vi minne dere på at foreninger, lag og organisasjoner er velkommen til å annonsere, eller profilere sin virksomhet i Mortepumpen. Det er ikke bare Skipper Worse som kan bruke spalteplass. De er flinke til å annonsere og mange tror derfor at Mortepumpen utgis av dem, men det er Stavanger kommune som utgir Mortepumpen! Mortepumpen er derfor like mye ditt blad. Så bruk mulighetene du også. Kanskje har du en liten historie som kan glede andre lesere? Tenk over det når du er ute og går. God tur! 2

3 BYPROFILEN Olav Bjørgaas Tekst Halvor Ingebrethsen Foto: Børge Kalvik privat Byprofilen vår denne gang har et langt og opplevelsesrikt liv bak seg, med utallige oppgaver og verv innenfor kommunal såvel som privat virksomhet, med sterkt engasjement både i sin hjemby Stavanger og ute i verden innenfor sosial- og helsetjeneste. Han er en ekte «siddis» fra 1926, og som han selv sier: «født i Kleiva, i skyggen av Folkets hus. Jeg opplevde den sosiale forskjellen på Solvang skole, hvor skillet gikk ved Løkkeveien, hvor de «priviligerte» bodde ovenfor og de med sosialt vanskeligere kår bodde ned mot Straen og Sølvberget. Jeg opplevde kontrastene som store i hvert klasserom. I ettertid har jeg forstått at nettopp dette som jeg opplevde i mine tidlige barneår, har preget meg mer enn jeg trodde. Og ut fra dette har jeg alltid følt dragningen mot et sosialt engasjement gjennom livet. At far ble arbeidsledig i de harde 30-årene og at mor drev hjemmebakeri for å livberge familien, har nok også betydd noe for mitt senere sosiale engasjement. Albert Schweitzer og japaneren Kagawa har også vært en inspirasjonskilde for meg. Og spedalskarbeidet spesielt, har jeg alltid følt som et kall. Ikke minst da det sykehuset som vi bygget på Taiwan, nå er overtatt av kineserne selv, som har bygget videre og utvidet dette til 800 senger. Omfattende utdannelse og praksis En kort oppregning av hans virksomhet vil se slik ut: Artium ved Kongsgård skole, medisinstudier i Utrech, Holland, praksis ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR), som nygift til legetjeneste på Taiwan, turnus ved Aker sjukehus-rikshospitalet og Barneklinikken i Bergen, tropeskole i London, engasjementer ved Haugesund sykehus, Hagavik sykehus og ved Hiimsmoen tuberkulose sanatorium, distriktslege i Øygarden. Privatpraksis i Stavanger fra Ut fra dette kunne vi sikkert fylt et helt nummer av Mortepumpen. Det har vi dessverre ikke anledning til. Vi får «nøye» oss med noen spredte inntrykk av alt det dette omfattende engasjementet har betydd for land og folk, i Stavanger og i Asia. (Særlig aktuelt idet denne samtalen fant sted mens inntrykkene fra flodbølgen der flommet inn over oss via fjernsynsskjermen). Og Bjørgaas forteller om sitt omfattende engasjement gjennom Misjonsalliansen hvor han var med og startet oppbyggingen av et nytt misjonsarbeid og et sykehus for spedalske på Taiwan. Før så langt kom var han blitt anmodet av den Taiwanske stat til å arbeide på det statlige sykehuset for spedalske. Det hele endte opp med et nytt felt for hjelpear- 3

4 beid også i Vietnam. Senere hadde han to turer til Bolivia med Aymara-indianere på høyplatået i Andesfjellene som mål. Med så mange og tildels lange fravær ute forteller han engasjert hva det betydde for ham å komme hjem til dem han representerte og fortelle at arbeidet ute lyktes. I 12 år var han medlem av hovedstyret i Misjonsalliansen. Han var med på å legge til rette muligheten for internasjonale gudstjenester i Stavanger for de amerikanske «oljefolkene» som nå har sin virksomhet i Frue kirke i Stavanger (Hetlandskirken). Dette arbeidet ble etablert i samarbeid med hans gode venn, Arthur Harstad (se byprofilen i forrige nummer om Anne Harstad) som hadde lang erfaring fra slikt internasjonalt arbeid i Sør Afrika. I åtte år var han også medlem av hovedstyret i World Wide Missions som har sitt hovedkontor i Los Angeles. Og vi kunne gå videre i listen over tillitsverv og engasjement, såsom formann i kristelig legeforening i Rogaland, medlem av styret i Nasjonalforeningen, Rogaland medisinske selskap. Han var med og tilrettela forholdene for kineserne som kom til Stavanger, Sola og Sandnes og som startet egne restauranter her. Det ble holdt samlinger for disse og nå til julen 2004 deltok 135 kinesere på en slik tilstelning for dem. Privatpraksis og kommunalt engasjement I syttiårene fikk jeg anledning til å starte privatpraksis i Stavanger inkludert bedriftslegearbeid, fortsetter han. Under langvarige reiser ble dette ivaretatt av vikarer. Mellom reisene ble det anledning til å engasjere seg lokalt. Jeg ble innvalgt i Bystyret, var med i sosialstyret hvor edruskapspolitikken ble det området jeg hadde sterke følelser for. Det var på denne tiden vi også startet Storhaug A-klinikk som ble forløperen for Rogaland A-senter. Jeg ble tilsynslege ved KK (Kameratklubben) og Lagård tilsynshjem og ut fra dette drev jeg egne grupper i regi av KK og AA (Anonyme alkoholikere). Videre var jeg aktivt med i å tilrettelegge forholdene for våre nye landsmenn som det stadig ble flere av i byen». Adopsjon av kinesiske barn Du har også spesielt vært engasjert i adopsjon av kinesiske barn til Norge? Ja, i 70 og 80 årene var vi en del opptatt av spedalskarbeid i Vietnam og Kina. Og jeg fikk da flere henvendelser fra mennesker som gjerne ville adoptere foreldreløse barn fra disse landene. Jeg ble bedt om å formidle kontaktene og vi fikk se understimulerte barn som fikk livsgnisten tilbake når de fikk foreldre som ga omsorg og kjærlighet. Det har vi også opplevet i vår familie. Kona mi, Kari og jeg har i tillegg til to egne barn også to fosterbarn fra Taiwan. Og vår fosterdatter er utdannet logoped i Norge, noe som har kommet mange cerebral parese-barn på Taiwan og i Kina til gode. Hva med kona di opp i alt dette? spør vi. Kari har alltid vært en del av mitt engasjement. Hun er utdannet arbeidsterapeut og er i tillegg en god sjåfør. Hun har vært helt uerstattelig i arbeidet. Og trofast og solidarisk selv om prosjektene vi sto overfor kunne virke temmelig urealistiske mange ganger. Uten henne kunne jeg gitt opp for lenge siden. Også begge barna våre har fulgt opp i våre spor og har valgt legeyrket. De er nå opptatt av funksjonshemmede og underpriviligerte i den 3. verden. 4

5 Omsorg for eldre og frivillighetstjeneste på sykehjemmene Bjørgaas er nå medlem av Eldrerådet i Stavanger. Han er spent på hvordan Eldres hus ved parken i Stavanger vil utvikle seg. Han ser for seg et senter som både kan forebygge ensomhet og samtidig også være en kilde til kunnskap, f.eks. opplæring i bruk av datateknikk. Han er opptatt av utviklingen for hjelp til våre eldre med bakgrunn i mangelen på utbygging av sykehjemsplasser. Han minner oss på at om år vil vi ha omtrent dobbelt så mange 90- og 100-åringer som i dag. 70 prosent av pasientene på SiR er over 70 år og skrives ofte ut etter svært kort sykehusopphold. Han regner med at det vil bli alt for liten økning i sykehjemsplasser og han vet at behovet framover vil være enormt. Trenden med stadig flytting av den yngre generasjon vil tilta. «Hjemmesykepleien vil ikke makte den store belastningen, og plasseringen i sykehjem kan bli dårlige løsninger kvalitetsmessig om vi ikke bygger flere slike ut. Det økende antall demente pasienter krever også omsorgstilbud utenfor hjemmet. Jeg skulle ønske at det var gjennomførbart med en utbygging av en større mottakelsesavdeling og en geriatrisk avdeling med større sengekapasitet og en grundig kartlegging av behovet for den enkelte pasient. Men i første omgang tror jeg at «frivillighetens tjeneste» (se en annen artikkel om dette emne i dette nummer) må være det vi satser på. Frivillige som melder sin hjelp til sykehjemmene for å avlaste dem som arbeider der. F.eks. hjelp under måltidene, lesning av aviser, tidsskrifter og annen meningsfylt litteratur, slik at sykehjemsbeboerne blir aktivisert i stedet for å sove i sine stoler. Derved kan de ansatte med Byprofilen sammen med en spedalsk pasient ved sykehuset i Vietnam. mer kraft og god samvittighet ta seg av primærtjenesten for dem som bor der», understreker Bjørgaas med sterkt engasjement før vi stiller ham det siste spørsmålet: Har du et ønske for fremtiden? Ja, at det blir gjennomført en god og human gjenoppbygging i Sørøst-Asia. 5

6 Friluftslivets dag Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Eldrerådet i Stavanger kommune forbereder stor satsing på friluftsaktivitet. Mortepumpens redaksjon vil kommentere fremdriften av denne i de kommende nummer fram til selve datoen. Og datoen for dette er lørdag 1. oktober 2005 og dagen skal minne oss på betydningen av å bruke dagene våre bevisst gjennom natur og friluftsliv. Eldrerådet har oppnevnt en egen komite til å forestå framdriften og vi har tatt kontakt med en av rådets medlemmer som sitter i arrangementskomiteen for tiltaket, Liv Bodil Kallelid, som selv er et levende eksempel på friluftslivets velsignelser. Er det ikke så? spør vi henne. Jo, jeg er glad i naturen og det den kan gi oss. Og derfor er det viktig å gjøre bruk av de mange anledninger til dette som blir tilrettelagt for oss. Tenk på alle de årlige fotturene som det inviteres til i dette landet. Alle som arrangerer trimturer både for eldre og yngre. Tenk på turistforeningene og det enorme tilbudet de representerer, som mange bruker, men hvor det er plass til langt flere, sier hun. Storting og regjering Men nå har altså Stortinget og Regjeringen vedtatt at året 2005 skal være et «Friluftslivets år». Kallelid forteller at alle landets kommuner og fylkeskommuner nå er pålagt å utarbeide et opplegg for 1. oktober som er Den internasjonale eldredagen. Eldrerådet i Stavanger går da sammen med Nasjonalforeningen og Stavanger Turistforening om et felles opplegg. Det er ønskelig at kommunene markerer dagen og at det legges opp til varierte aktiviteter hvor alle kan delta i eller med et eller annet. Derfor er det også viktig å lage et program som inkluderer både yngre og eldre generasjoner. Dette er særdeles viktig, fortsetter Kallelid idet hun minner oss om at eldre ofte sitter inne med lokalhistoriske kunnskaper om både spesi- Turområdet rundt Mosvannet har Eldrerådet pekt ut som passende til ulike aktiviteter, 6

7 elle områder og bruk av naturen som er ukjent for barn og yngre voksne i dag. Derfor er det viktig å bringe disse kunnskapene videre til dagens barn og ungdom og en slik anledning som dette egner seg ypperlig både til lærdom og underholdning. Så her kan man skape et program for dagen med mange innfallsvinkler, sier hun. Og dette skal ta imot badelystne på Friluftslivets dag. Eldrerådets planer Har Eldrerådet skissert noen tiltak som kan røpes allerede nå? Vi i komiteen har tenkt på et todelt opplegg. Vi foreslår at dagen i Stavanger starter med Mosvannet som utgangspunkt. En tur rundt vannet med innlagte oppgaver som vil kunne passe både for unge og eldre. Bassengtilbudet på Gamlingen vil stå til disposisjon for dem som ønsker en dukkert. Og her kan det jo også arrangeres ulike aktiviteter som har med vann og vannsport å gjøre. Om ettermiddagen vil det bli en tilstelning på Hotel Atlantic hvor selvsagt friluftslivet blir satt i sentrum, både gjeennom foredrag og ved underholdningsinnslag, sier Liv Bodil Kallelid til slutt. Landsomfattende tiltak Dette er altså ikke et lokalt tiltak, men et utspill fra Storting og Regjering til å få oss alle, over hele landet, opp av godstolen, bort fra fjernsynsapparatet for en stund, og ut for å møte friluftslivets gleder, både enkeltvis og i flokk. Vel møtt i skog og mark, i fjell og hei på Friluftslivets dag 1. oktober Mortepumpen vil bringe mer nytt om tiltaket i neste nummer. Helle Baardsgaard og Morten Husebø ved Stavanger Bad gamlingen, ruller av presenningene og klargjør bassenget for bruk. 7

8 I frivillighetens tjeneste Vi får mer igjen enn det vi yter, sier ekteparet Eldbjørg og Jan Løvås I forrige nummer av bladet vårt, altså nr. 4/04 som kom like før jul, hadde Helga Laake en fin reportasje om kreativitet og frivillighet på Skipper Worse. Artikkelen bragte en takk til alle som i mange år har stått i frivillig tjeneste, men sluttet med en bekymring over hvem som, når disse engang slutter av, skal overta arbeidet. Helga Laake stilte i sin artikkel følgende spørsmål: Er det kanskje noen der ute som vil ta imot utfordringen? Nå gjaldt dette en helt spesiell institusjon og bekymringen for den. En bekymring som er berettiget. Men Skipper Worse er bare ett av mange steder hvor det utøves Tekst: Halvor Ingebrethsen Foto: Endre Løvås Eldbjørg og Jan Løvås har en ledig stund for seg selv i sin egen stue. en uegennyttig, frivillig tjeneste for andre. Skipper Worse har jo ingen direkte tilknytning til bladet vårt, men de er flinke til å signalisere hva som skjer der og peke på situasjoner og mennesker som det er verdt å sette i fokus. Mange ensomme trenger en håndsrekning Redaksjonen har derfor tatt imot også denne utfordringen og funnet fram til andre som også har sett betydningen av den frivillige tjeneste. Ekteparet Eldbjørg og Jan Løvås er begge pensjonister. Men intet er lengre fra deres tanke om pensjonisttilværelsen enn det å sette seg ned og «nyte sitt otium». Lenge før pensjonisttiden innhentet dem, har deres hverdag vært fylt av trangen og gleden til å hjelpe andre, stille opp for den ensomme, hjelpe den som ikke kommer noen vei, og delta med aktuelle innslag og oppgaver på syke- og aldershjem. Hva er det som driver dere til denne frivillighetstjenesten og hva 8

9 består den i? spør vi. De svarer begge at for dem er det en naturlig ting og en viktig del av deres liv å dele med andre den takknemlighet de føler for selv å ha et godt og meningsfylt liv. Vi oppdaget tidlig at det er så mange rundt oss som er ensomme og trenger en håndsrekning. Og den kan vi gi dem ut fra slik vi har det. Og dermed får vi tilbake, ja, faktisk mer enn det vi yter, sier begge to. Faste ukeoppdrag De har begge faste ukeoppdrag ved siden av de behov som ellers måtte melde seg. Hun, Eldbjørg er på onsdager engasjert i Ramsvik beboer- og dagsenter med ulike oppgaver. En gang i måneden arrangeres f.eks. et «syng med oss»-program ved Rosendal sjukeheim. Utenom det er det oppgaver i ulike foreninger i menighet, i Sjømannsmisjonen og sporadiske hyggetreff ved St. Petri aldershjem. Han, Jan har sett sin oppgave i innvandrerarbeidet: Kan noen tenke seg en mer spennende oppgave enn å møte mennesker fra andre kulturer. Høre hva de har å fortelle og «snakke norsk» med disse på Midjord Bydelshus i regi av Frivillighetssentralen? ivrer han. Ellers er han sin kones gode hjelper til de mange oppgavene vi nevnte. Hjelp i sommermånedene er viktig På spørsmål fra oss forteller de villig om andre oppgaver som dukker opp og som de med glede går inn i, såsom å stille seg til disposisjon når eldre skal på tur, sykebesøk, følge en som har vanskelig for å gå alene til f.eks. lege og tannlege. Kort sagt være en støtte for den som har behov for det. Men dere har hytte på Bergsagel, Familien deltar med «smått og stort» ved juletilstelninger på sykehjemmene. minner vi dem på. Og hva skjer da med de faste oppgavene? Onsdagsbesøket i Ramsvik er viktig, slår Eldbjørg fast og mens hun er der ordner mannen en rekke oppdrag han har påtatt seg. De kjører til byen og avsetter denne dagen til slike gjøremål. For oss er det spesielt viktig å stille opp i sommermånedene hvor mange nettopp er ensomme og hjelpetrengende. 9

10 Og så er dere besteforeldre!? Og det er de til gangs. Hver jul tar de deler av familien med til julearrangementet på sykehjemmene og lager programkvelder for beboerne. Det synes både beboerne er hyggelig og familien vår synes det er et høydepunkt i julen, istemmer de begge. Alle kan noe Ekteparet Løvås har en lang og aktiv yrkesbakgrunn som de nå bruker av til å være noe for andre. Eldbjørgs profesjon er kjøkkenet med stillinger innen faget som kjøkkensjef og kokke ved Mosheim sjukeheim og Stavanger Sykehus. Jan er utdannet som rørlegger og V.V.S. ingeniør, de siste årene som overingeniør i Arbeidstilsynet. Sine erfaringer lar de nå andre nyte godt av. Har dere en appell til slutt? De nikker samstemt: Alle som har tid til overs: Meld dere til tjeneste, i Frivillighetssentralen, i Røde Kors, ved Skipper Worse eller i deres lokale menighet! Garantert vil dere få et rikere liv! Ingen kan alt men alle kan noe!!! Barnebarnet Torbjørn, nå 11 år, har deltatt på juletilstelningene i Ramsvik fra han var ett år. Her som «pepperkakenisse». Styret i Skipper Worse pensjonistforening Ledaal 2005 Leder: Jan T. Svendsen, Bømloveien 24, 4029 Stavanger, tlf Nestleder: Margareth Pedersen, Øvre Stokkavei 44/L 203, 4023 Stavanger, tlf Sekretær: Reidun Hjelm, Chr. Bjellandsgt. 6, 4026 Stavanger, tlf Kasserer: Ellen Erstad, Riiser Larsensgt. 1/L 40, 4019 Stavanger, tlf Styremedl.: Malvin Langeland, Trysil Knutsgt. 24, 4021 Stavanger, tlf Styremedl.: Tordis Helgeland, Magnus Lagabøtersgt. 33, 4010 Stavanger, tlf Styremedl.: Knut Pedersen, Øvre Stokkavei 44/L 203, 4023 Stavanger, tlf Styremedl.: Karin Seljø Haugland, Rappstien 5, 4041 Hafrsfjord, tlf

11 Mellom gulnede sider Av Randi Folkestad I januar fikk jeg et anfall av håpløshet eller optimisme en slags sinnstilstand mot en blanding av grått skylag og at det går mot lysere tider på en slik midt-imellom-dag fikk jeg det for meg at jeg skulle gå i gang med litt rydding. Etter å ha opplevd å være eneste barnebarn og barn, er det blitt mitt lodd i livet å ta vare på all verdens dokumentasjon om familien. Jeg har flyttet rundt i det ganske land og fra bolig til bolig sammen med en skuff i en kommode, så breddfull av papirer og konvolutter at jeg har problemer med å lukke skuffen når jeg først har klart å åpne den. På denne bestemte dagen var jeg kommet til det at jeg må begynne å kaste, sortere og kvitte meg med en god del av skuffeinnholdet. Jeg kan ikke la det arme avkommet påta seg den jobben når jeg er henfaren. Ikke kjente de særlig til mine forfedre og slett ikke hvordan livet forholdt seg i en fjern landsdel der krapylet knapt har satt sine ben. En del av det jeg har i skuffen har vært der siden jeg gikk gjennom mine foreldres etterlatenskaper. Hva fant jeg så? Jo, min oldemors poesibok fra ca Da må hun ha vært 13 år. Da hun tok imot de første nedtegnelser i det som for øvrig slett ikke er en bok, men en liten eske, ca. fem ganger ti centimeter. I den ligger små ark med blondekanter. Noen skrev med gotisk skjønnskrift de få linjene det var plass til, andre brukte latinske bokstaver. Naar Du engang de forsvunne Dage minde, som Du har tilbagelagt, Veninde. Da vil jeg den beskedne Tanke bære ut at Du i Hjertet mindet om mig bær. Dette tilsynelatende hjemmelagde verset er nedtegnet i Bergen av Christine. Jasså, var min oldemor på tur til Bergen? Det visste jeg ikke. Det var nemlig langt fra Helgeland til Bergen i Et annet vers lyder: Din Lykke er mit Ønske. Dit Venskab mit Haab. Din stedse tro Eliza. Slik skrev altså trettenåringer til hverandre for mer enn 150 år siden. Men se, der finner jeg sannelig min mormors poesialbum, påbegynt så sent som i 1887, av en syttenåring. Der skrev jeg selv en hilsen til min mormor i 1943, ti år gammel. Ta du en ting med det onde, da støter du snart på grund. Tar du ting med det gode, med hjerte og barnemunn, Da følger deg hele verden selv den arrigste ille hund. Det ble ikke mer rydding på meg den dagen. Skuffen skal få være i fred. Jeg kan ikke gi meg til å kaste mine formødres poesibøker. Jeg overlater likevel det til neste generasjon. 11

12 Mitt skjegg og andres hårvekst Av Randi Folkestad Skal du ikke snart ta skjegget? Det var ett av mine tallrike barnebarn som kom med dette noe impertinente spørsmålet. En oppfordring til barbering? Her har jeg nettopp gitt henne en av mine varmeste klemmer, og så hadde ungen den frekkhet å si slikt rett inn i øret mitt. En nærmere utspørring frambrakte følgende: Det hendte det stakk i det ømfindtlige kinnet til det arme barnet når min hake berørte hennes. Ja, og hva så? Stakk ikke bestefars hake vel så mye når det gikk mot kveldstid og morgenbarberingen var et for lengst tilbakelagt stadium? Nei, den gjorde visst ikke det, den haka. Vel, da var det altså en hake ved min hake, og jeg måtte innrømme. Den blir ikke barbert daglig. Jeg har ennå ikke skjønt nødvendigheten av sådan håndtering av nettopp min ansiktshud. En pinsett har vært mitt foretrukne våpen til skjeggvekstens bekjempelse inntil dags dato. Jeg nekter simpelthen å gå til innkjøp av høvel og skum. Til legger og andre mulige tilgrodde steder har jeg elektrisk maskin. Og det får da være grenser! Hvorfor kan ikke gamle damer få lov til å ha skjegg? I enkelte av Østens land betyr det ulykke å fjerne hår som gror på vorter og føflekker og ellers på ansiktshuden. Jeg har sett kvinner i Malaysia med så langt hår i ansiktet at du kunne lage flette av det og knytte sløyfe på i tillegg. Her blir jeg henvist av en snørrunge på seks til å stå foran forstørrelsesspeilet og nippe og nappe til jeg er blå i trynet! Jeg kom plutselig på en historie min mormor fortalte med jevne mellomrom. Hun hadde en fetter som het Lund (jo, ganske riktig også en slektning til familien Lund i Kongeparken). Denne fetteren hadde skjemt seg ut for familien, ifølge mormor. Eller forresten, kanskje var de litt stolte av ham siden hun stadig repeterte historien. Denne fetter Lund reiste rundt i Skandinavia og viste fram Den skjeggete damen og Apemennesket mot betaling. Forholdt 12

13 det seg slik rykter sa at Den skjeggete damen egentlig var fetter Lunds datter, og at jeg derfor muligens bærer på gener jeg ikke tør tenke på? Kanskje kan jeg få plass i et lignende menasjeri med tid og stunder dersom jeg ikke begynner å barbere meg? Historier om skjeggete damer har jeg fått bekreftet ved flere anledninger. Det eksisterer virkelig kvinner med frittgående hår over, ikke bare ansiktet, men over hele kroppen. I så måte er jeg forskånet. Jeg leste nylig om en slik behåret jente. Hun var avbildet i en avis og dermed neppe noen avisand. Hun lider av en ytterst sjelden sykdom som skyldes et avvikende gen, kalt Ambras syndrom. Mormors fetter tjente en formue, sier familiekrøniken. Hans senere tivoliforetak ble grunnlagt på denne formuen han ervervet ved å stille ut hårete mennesker og misfostre. Jeg må vel være glad dersom min ringe skjeggvekst ikke er av det genetiske slaget, men bare ett av disse særpreg eldre damer får. Men jeg vil nødig rispe barnebarn i ansiktshuden så jeg får vel fortsette med pinsetten og forstørrelsesspeilet. Rådgivningskontoret for pensjonister Trenger du hjelp til følgende problemer: fylle ut skjemaer, søknader, selvangivelsen m.m. råd i arvespørsmål eller skrive testamente overføre eiendom (hus eller hytte) til barna finne frem til rett person eller kontor som kan løse problemet for deg hvor du skal henvende deg vedrørende pensjonen din behov for en samtale om noe som plager deg andre problemer? Da er det mulig at Rådgivningskontoret for pensjonister kan hjelpe deg. Kontoret har åpent alle dager fra mandag til fredag mellom og 12.00, unntatt de dagene/ukene som grunnskolen har ferie eller har andre fridager. Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonistforeninger i Stavanger. Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister i Stavanger. Vår adresse er Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Ring gjerne og bestill time på telefon

14 Vi har flyttet! Når denne artikkelen leses har Rådgivningskontoret for pensjonister allerede flyttet inn i nye lokaler i Eldres Hus, Kongsgaten 43. Av Helga Laake I skrivende stund vi har så vidt passert den andre uken i januar går vi som arbeider på Rådgivningskontoret og gleder oss. Vi vet nemlig nå, at den 14. februar åpner Rådgivningskontoret sine dører i nye lokaler, nærmere bestemt i Eldres Hus, Kongsgaten 43. Kontoret vil ha inngang fra parken døren vil være tydelig markert så det vil bli lett å finne frem til oss. Alt er dessuten lagt til rette også for rullestolbrukere, både når det gjelder inngangsdør, garderobe og toaletter, samt heis opp til kafeen i første etasje og møtelokalene i andre. Det nye kontoret vårt vil bestå av 2 rom. Det ene vil være en kombinasjon av venteværelse og møterom. Det andre rommet vil være selve kontoret der vi også prater med dem som besøker oss. De øvrige rom i denne etasjen vil være lagerrom, garderobe og toaletter og sist men ikke minst viktig, inngang til heisen. Til dere som ikke kjenner til dette tilbudet fra før av, kan jeg fortelle at Rådgivningskontoret for pensjonister ble opprettet i Initiativtager var Fellesutvalget for pensjonistforeninger. Fordi et slikt tiltak 14

15 ikke var en lovpålagt oppgave for kommunen, og kommunen heller ikke kunne prioritere et slikt tiltak, besluttet Fellesutvalget å drive dette på frivillig basis. De kommunale myndigheter vedtok imidlertid å stille både kontorlokale og telefon til fri disposisjon. Alle rådgiverne 5 faste og 4 vikarer arbeider imidlertid frivllig, dvs uten lønn. Det hender at noen spør oss; er det noe kjekt da, å arbeide uten å få lønn for det? Til det tillater jeg meg å svare ja, vi synes faktisk det. For selv om samtlige av oss har mange år i arbeidslivet bak oss, og derfor husker hvor kjekt det var den dagen lønningen kom inn på konto, opplever vi i dag en helt annen frihet med det vi gjør nå som pensjonister, enn da vi var lønnsslaver. Da måtte vi arbeide for pengene. Det må vi ikke lenger. Nå er det helt opp til oss selv hvordan vi vil bruke tiden og kreftene våre. Vil vi reise til Syden og daffe rundt der halve året, kan vi det. Foretrekker vi ovnsvarmen, go stolen, bøkene og fjernsynet, eller stelle med hobbyene våre, enten det er innendørs eller utendørs, kan vi det også. Vi kan m.a.o. gjøre som vi lyster, vel og merke innenfor den grense pengene og helsa setter. Noen av oss har imidlertid valgt å bruke litt av tiden vår til frivillig arbeid på Rådgivningskontoret. Om det er strevsomt? Nei, strevsomt vil jeg ikke kalle det. Jeg vil heller kalle det spennende, fordi en aldri vet hva en ny arbeidsdag vil bringe av nye problemer som må løses. Krevende, fordi vi alltid må skjerpe oss, interessant fordi vi hele tiden møter nye mennesker og nye utfordringer, og sist men ikke minst givende. Her vil jeg bare sitere lederen vår ved kontoret. I mange år har han hatt viktige lederoppgaver i Stavanger kommune. Likevel sier han både ofte og gjerne at «dette er noe av det mest meningsfylte jeg har gjort i hele mitt liv». Arbeidet består stort sett i å gi råd og veiledning og konkret hjelp til den som trenger det. Råd og veiledning gis både over telefon og på kontoret, men som regel ringer man og bestiller time. Og spørsmålene og problemene som presenteres er høyst forskjellige. Noen har problemer med å finne frem i byråkratijungelen hvilket kontor de skal henvende seg til, hvor det ligger og hvem de bør snakke med. I slike tilfeller hender det ofte at vi også sørger for at de får en avtale med den rette person. Andre har behov for råd og hjelp når det gjelder arvespørsmål og det å skrive et testamente. De fleste kvier seg for å gå til advokat, for det er så dyrt. Vel, det må vi jo være enige i ofte er det heller ikke nødvendig men det hender selvsagt at i blant er det å henvende seg til en praktiserende jurist det eneste riktige, og da råder vi dem selvsagt til å gjøre det. Andre igjen sliter med skjemaer som skal fylles ut og søknader som skal skrives. Når ektefellen skal legges inn på langtidsopphold på sykehjem for eksempel, eller tiden er kommet for å søke om omsorgsbolig, er det mange spørsmål som melder seg. Det er også dem som er misfornøyde med den hjelpen de har fått i hjelpeapparatet, og derfor trenger noen å snakke med. Vel, dette er bare noen eksempler på hva vi tar oss av. Om vi har kompetanse til alt dette? Stort sett ja. Som jeg allerede har nevnt har samtlige rådgivere lang erfaring fra yrkeslivet de fleste fra kommunal eller annen offentlig virksomhet og det er denne erfaring som er vår kompetanse. Men det hender selvsagt at vi rett som det er råder folk til å ta kontakt med det profesjonelle hjelpeapparatet når det er nødvendig. Formålet vårt er jo først og fremst å sørge for at folk får den hjelp de har behov for. 15

16 I mange år hadde Rådgivningskontoret sine lokaler i «Rådhuset» med inngang fra Lars Hertervigsgate samme inngang som til byarkivet. Her trivdes vi veldig godt, og her trivdes også de som konsulterte oss. Her var det lett både å finne oss og ikke minst, komme inn til oss. Men for snart to år siden måtte vi dessverre flytte opp i Olav Kyrresgate 23, fordi da skulle arbeidet med det såkalte 1000-års prosjektet begynne. Vi visste allerede da at vår endelige adresse skulle bli Eldres Hus i Kongsgaten og at plasseringen i Olav Kyrresgate var en midlertidig løsning. Men at det skulle ta så lang tid, visste vi ikke! Vel, når dette leses er vi i hvert fall helt sikkert flyttet til vår nye og forhåpentlig i lang tid fremover faste adresse: Eldres Hus, Kongsgaten 43, med inngang fra parken. Så nå er altså den dagen endelig kommet, da vi med stolthet kan si at her i Stavanger har vi ikke bare konserthus og kulturhus her har vi også et eldres hus må vite. Så når vi her etter viser gjester fra fjern og nær omkring i byens sentrum, kan vi stoppe opp foran Kongsgaten 43 og si: «og dette vakre gamle huset her, det er Eldres Hus. Her er alt tilrettelagt for oss eldre, både når det gjelder kafé, møtelokaler og kontorer. I underetasjen forøvrig med inngang fra parken finner du Rådgivningskontoret for Pensjonister. Det er et veldig bra tiltak! Så fikk jeg sagt det også! Men vil du vite mer om kontoret vårt ta en tur innom. Velkommen skal du være. Brosjyren kan bestilles fra: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S. Tlf Faks: Adresse: Kirkeveien 166, Bygning Z, 0407 Oslo. E-post: 16

17 TRO OG TANKE En dag går livet videre «Ingenting blir som før», sier den kjente sjelesørgeren Rainer Haak når han omtaler den som har opplevd dyp sorg «Men en dag går livet videre. Jeg vet ikke når og heller ikke hvordan». Slik blir det nok også for katastrofeofrene, de som overlevde da julens solfylte ferieparadis i løpet av noen få minutter ble knust og smadret av monsterbølgene. Mange mistet sine nærmeste venner og kjære. Noen havnet på sykehus. Ikke bare kroppen, men også sinn og sjel fikk et brutalt slag. Og så skal livet leves videre. Selv om katastrofer av slike dimensjoner sjelden opptrer i historiens løp, så kjenner de aller fleste av oss til sorg og smerte. Det er noe som hører livet til: barnet som sørger over et kjæledyr, kjærlighetsforholdet som sprekker, foreldre som fortviler over en sønn eller datter som har havnet på kjøret, trafikkofferet, eller den som blir utsatt for vold og drap. Om tapet er stort eller lite, vil vi like fullt føle på smerten. I livet er det alltid slik at noe kommer og noe går. Barndom, ungdom, alderdom. Livet og døden. Etter sjokket følger sorgen, og den må bearbeides. Det hjelper ikke å stenge den inne eller prøve å dulme den med kunstige midler. Sorgen tar sin tid, kort eller lang, men den har også en slutt. Ellers ville det ikke være mulig å komme videre. I sorgens tid kan Gud ofte kjennes fjern. Det er mange ubesvarte spørsmål som trenger seg på når ulykke og død rammer oss: «Hvorfor skulle dette skje?» «Jeg ba, og du svarte ikke». Etter hvert vil det gå opp for oss at han var der likevel. Midt i smerten og sorgen kom han til oss i form av et medmenneske som hadde tid til å lytte, eller som hadde opplevd noe av det samme. Midt i det vonde er det godt å ha en gudstro. Den tar ikke fra meg sorgen, men den holder meg oppe når det ser som mørkest ut. Salmedikteren David uttrykker det slik: «Min sjel henger fast ved deg, du holder meg oppe med din høyre hånd». Med en slik forsikring i ryggen kan vi gå framtiden trygt i møte. På den andre siden av sorgen ligger det en ny begynnelse og venter på oss alle. Gerd Borgenvik 17

18 Visningstur til Baltikum oktober 2004, et reisebrev En visningstur behøver ikke være annerledes enn en vanlig tur for turister flest. Forskjellen kan være at man føler å bli tatt bedre hånd om, noe som slett ikke behøver å være riktig. Visningsturen til SØR-VEST reiser var beregnet på ledere av lag eller grupper og i vårt tilfelle representerte man en relativt beskjeden turgruppe i Madla og det ble en virkelig opplevelse. Av Oddvar Høiland 24/10 startet turen fra Terminalen i Stavanger med nærmere 25 personer. Ved god hjelp av sjåfør og reiseleder, fant de seg god plass i bussen som hadde flere ledige seter. Neste stopp var Sandnes og deretter Egersund. To personer ville slutte seg til oss i Ski, nær Oslo. Vår reiseleder, Ulf Dahlmo, sammen med sjåfør Magne Grønsdal hadde tålmodighet til at de reisende fikk god tid til å bli kjent med hverandre. Da det lysnet av dag viste naturen seg fra sin beste side, med blikkstille vann som ga speilbilde til fjell og åser. Sjåføren stoppet flere ganger gjennom Agderfylkene og det var neppe tilfeldigheter at han ofte fant steder ved idylliske landskaper, noe også reiselederen bemerket. Ved tiden var det lunsj ved Høvåg Gjestehus med rikelige matporsjoner slik at mange av oss døste av utover ettermiddagen. Uten større forsinkelser i trafikken ankom vi Rainbow Hotel i Ski kl hvor også de to siste personene sluttet seg Speilbildet var ofte skarpere enn originalen, slik som her på Sørlandet et sted. til oss. Kl var det 3 retters middag på «Egon bar» i resepsjonsplanet, denne var dekorert med silhuetter av de fire kjente fra Olsen-banden og selvfølgelig Egon og Valborg i full størrelse på dørene til herre- og dametoalettene. Til Sverige Etter en solid frokost var vi klar for neste etappe til Stockholm og etter noe yr klarnet det opp igjen og vi fikk se praktfulle speilbilder av naturen i de fineste høstfar- 18

19 ger. Pauser og mat er en sak, men å oppleve dette blant nye venner er noe helt annet og for mange var det ikke lenge før praten gikk om felles kjente. Man hadde merket seg at veiene i Sverige var noe mer ujevne enn i Norge og det ble også fleipet med at i Sverige finnes det bare en rundkjøring og den var ved grensebyen Örje hvor det står: «Max 7 ganger rundt», tro det den som vil. Av sjåføren ble vi forskånet av forstyrrende musikk, men fra tid til annen hørte vi likevel en svak men behagelig bakgrunnsmusikk. Vi fryktet forsinkelser i Stockholm under rushtiden, men før vi visste ordet av det var vi ombord i M/S Victoria (svenskeprinsessen). Vi fant fort frem til de relativt rommelige lugarene (firemanns for to) og gjorde oss klar til et usedvanlig rikholdig koldtbord. Igjen merket man seg at sjåfør og reiseleder ikke satte seg før alle var kommet skikkelig på plass. En fin gest som også virket betryggende på hele reisefølget på 31 personer. Ved 21-tiden møtte mange opp i dansebaren «Starlight» hvor musikken var så variert at alle kunne danse. Men toppen var likevel revyen med kjente parodier av bl.a. Dean Martin og Frank Sinatra som ble avsluttet med en flott oppvisning av «Le Cabaret» med sparkepiker og Can-Can fra «Moulin Rouge». Første møte med Baltikum Igjen en solid frokostbuffet, denne gang også med dessert. Vi ankom Tallin hvor vår guide, Marita møtte oss i bussen for å ta oss med gjennom det som før het Estiske, Latviske og Litauiske SSR, men nå best kjent som Baltikum. Underveis til Riga var det 2-retters lunsj i badebyen Parnu i den slaviske restauranten Postipoiss, et spennende sted med noe grovt men festlig interiør, her fikk vi i tillegg tid til å handle litt. Flere av oss kjøpte «Rigabalsam» i 40 % og 45 % som suvenir, vi Byguiden informerer. I flere rehabiliterte bygninger bor i dag tidligere eiere av hus som nå er solgt til «Byggelag». 19

20 kjente til «honning og rigabalsam» til medisinsk bruk fra før. Vi nærmet oss Riga, men først en stopp ved Rigabukta. Det vi merket oss gjennom Baltikum, var slettelandet som vi følte lå bare noen få meter over havet og vi kunne se så langt øyet rakk innenfor jordens krumming. Gjennom hele landskapet kunne vi se praktfulle villahager og parker i de vakreste høstfarger fra det lyseste gult til det mørkeste brun-sort, men også gamle falleferdige hus, trodde vi. Men faktum var at de fleste av eierne til disse «falleferdige» husene var fraflyttet grunnet kostbare vedlikeholdsutgifter og solgte dem senere til «Byggelag» som hadde fast rehabiliteringsprogram hvor første punkt var tetting av tak og slik kunne de stå i årevis. Vi ankom Riga og sjekket inn på Reval Hotel Latvia med 26 etasjer og 3 heiser. En time senere var det middag. Her var det en i reisefølget som oppdaget at mobilen var blitt igjen på ferga og meldte fra slik at den ble sperret. Det var satt av 2 timer på «strøket» og Marita fortalte om de forskjellige stedene, bl.a. at Riga var opphavet til vår tids juletradisjon. Uvant «kaffemat» Det ble bare en lett frokost etter all spisingen dagen før og like etter var det sightseeing med lokalguide. Hun tok oss bl.a. med inn i byens mest kjente kirke og til et flott utsiktspunkt like ved, hvor det ble stilt mange spørsmål som ble besvart på en lettfattelig måte. Senere var vi fri og mange tok en tur på byen gjennom en usedvanlig flott park like ved hotellet og lunsj ble for noen inntatt på et konditori, men på slike steder bør man være varsomme og ikke tro det øyet ser. Noe som liknet en smultring viste seg å være fylt Fra Lido med figurer og gjenstander opplyst av «millioner» med små minilamper med en blanding av poteter og kjøttdeig som slett ikke smakte godt for de som trodde dette var kaffemat. Vi vandret videre gjennom gamlebyen hvor vi hadde vært dagen før. Om kvelden kjørte vi til «Lido», et svært kompleks med 6 7 adskilte spisesteder og underholdning med forskjellige folkeshow. Etter denne middagen tok mange av oss turen innom de forskjellige stedene, uten spise- eller drikkeplikt. Mest overrasket var vi over de parkmessige hagene hvor vi på nært hold kunne studere dyrefigurer i metalltråder, opplyst med «millioner» av minilamper som dannet en fin ramme omkring de mange små fossefall og fontener, en opplevelse vi ikke ville unnvært. 20

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5 Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER MORGENGRY POSTEN! Nr.3.November 2011. MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER Så kjekt at dere har klart å finne månedsbrev og månedsplan på hjemmesiden vår. Fremover blir månedsbrev og månedsplaner lagt ut på hjemmesidene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

SANTA LUCIA. Spillet er godkjent av Stor Sire til bruk i Ordenssammenheng. 1.april Morten Buan Stor Sire

SANTA LUCIA. Spillet er godkjent av Stor Sire til bruk i Ordenssammenheng. 1.april Morten Buan Stor Sire SANTA LUCIA Spillet er godkjent av Stor Sire til bruk i Ordenssammenheng. 1.april 2014 Morten Buan Stor Sire SANTA LUCIA et adventspill av Axel Hambræus oversatt av Vera Melland Medvirkende: 1. Søster

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Se på Jesus! Viktig å ha rett fokus! Tiden går, årene går... du ber og venter på Guds under i ekteskapet. Det er ikke alltid like lett å være tålmodig i

Detaljer

Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende:

Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende: Santa Lucia et adventspill av Axel Hambræus oversatt av Vera Melland Medvirkende: 1. Søster Ensomhet 2. Søster Lætitia 3. Søster Serena 4. Søster Barmhjertighet 5. Søster Tro 6. Søster Irene 7. Søster

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Månedsbrev for Nordlys. oktober 2014

Månedsbrev for Nordlys. oktober 2014 Månedsbrev for Nordlys oktober 2014 Hei alle sammen Da er vi allerede på vei inn i oktober måned, og vi har til nå hatt en nydelig høst med solfylte dager og en deilig temperatur. Nordlys har benyttet

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Inger Oline Jeg tror Gud er snill, omtenksom og hjelpsom. Karoline Jeg tror egentlig at Gud er ganske liten, og så er Gud glad og snill. Inger

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Oversikt over oppgaver - Bie

Oversikt over oppgaver - Bie Oversikt over oppgaver - Bie Navn: Patrulje: År: Innhold: Klar deg selv: 1, 16, 19, 22, 23, 24, 27, 28, Kirke / Misjon: 8, 12, 33 29, 30, 31 Natur: 15, 17, 18, 19, 20, 32 Speiderkunnskap: 2, 3, 4, 5, 7,

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Uke 7 - mandag. Treninngslogg for Siri. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Jeg var veldig spent. Beina mine var litt støle etter en joggetur sent søndag kveld. Været var så fint og kaldt, at jeg tenkte at denne testen kom til å bli perfekt. Pulsen var passe lav,

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og så ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, grå stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Kristina Ohlsson. Steinengler

Kristina Ohlsson. Steinengler Kristina Ohlsson Steinengler Om forfatteren: KRISTINA OHLSSON er en av Sveriges fremste barnebokforfattere og sammenlignes ofte med Maria Gripe. Steinengler er en frittstående fortsettelse av Glassbarna

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Tusenbein mobil: E-post:

Tusenbein mobil: E-post: Tilbakeblikk: Hei Tusenbein mobil: 48 00 79 19 E-post: tusenbein@hansoggrete.com Januar er over for denne gang. Vi har hatt en kjekk måned med turer i nærområdet, eventyr, sang, musikk og bevegelse. Turene

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer