bladet Fosser frem mot Paralympics Fikk et nytt liv med et «nytt» syn Intensiv trening for de minste Se side 16 Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet Fosser frem mot Paralympics Fikk et nytt liv med et «nytt» syn Intensiv trening for de minste Se side 16 Nr. 1 2014 60."

Transkript

1 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Fikk et nytt liv med et «nytt» syn se side 6 Intensiv trening for de minste se side 22 Fosser frem mot Paralympics Se side 16

2 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Fikk et nytt liv med et «nytt» syn se side 6 Intensiv trening for de minste se side 22 Innhold 14 REDAKTØREN HAR ORDET Trening kan være så mangt Fosser frem mot Paralympics UTGIVER Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: E-post: Hjemmeside: Redaktør: Solveig Espeland Ertresvaag Forsidebildet er av Andreas Bjørnstad Foto: Solveig Espeland Ertresvaag Grafisk design: Trykk: PoliNor AS Opplag: 3300 ISSN: ISSN: (digitalutgaven) STOFF TIL CP-BLADET Henvendelse til CP-foreningen Frist for nr : 20. mai 2014 CP-foreningen forbeholder seg retten til å publisere innsendt og bestilt stoff på cp.no, enten i direkte eller bearbeidet form. ANNONSER Kontakt CP-foreningen Tlf: Se side 16 6 Fra generalsekretæren... 4 Kurstilbud for alle medlemmer... 5 Landsmøtet Fikk et nytt liv med et «nytt» syn... 6 Storsamling: Inviterer til bred kurshelg CP-konferansen 2014: Nyttige dager med mye påfyll...14 Fosser mot Paralympics...16 Intensiv trening for de minste...22 Ingen grenser i El-innebandy FRA FYLKESAVDELINGENE Fylkesledersamling Stort oppmøte på juletrefest i Hordaland...33 Populær juleavslutning med klovner og nisse og «ny julekveld» på Sabeltanngymmen i januar CP-treff og julebord i Nordland HVA SKJER CPU Stemningsrapport fra arbeidsgruppa...20 Reisetips: Riga Akkurat nå pågår Paralympics i Sotsji i Russland. Dette er toppidrettsutøvere som legger ned flerfoldige treningstimer på lik linje med utøvere uten funksjonsnedsettelse og prestasjonene er imponerende. I dette bladet treffer du to flotte ungdommer som trener med mål om deltagelse i sommer-paralympics. Svømmerne Andreas og Mina Marie er bare 16 år gamle, men har stålviljen som trengs for å nå langt, og vi heier også på dem! Nylig deltok de på en åpen samling for svømmere, og vi fikk så vidt tid til en prat mellom alle treningsøktene. Du møter dem på side 16. Nylig besøkte jeg også et av de mange intensive trenings- og habiliteringstilbudene som tilbys fra habiliteringstjenestene, nemlig PITH, som står for program intensiv trening/habilitering. Den artikkelen finner du på side 22, og målet mitt er at vi etter hvert skal skrive om flere slike tilbud, som tilbys i ulike varianter mange steder i landet. Men trening kan være så mangt. I dette bladet kan du også treffe Anna Tøndevold, som er 40 år. Riktignok er hun også fysisk aktiv, men det er likevel en annen form for trening hun i dag bedriver, og som hennes historie handler om. For da Anna var liten, var det aldri noen som fant ut at synet hennes ikke var helt normalt, at hun faktisk hadde kompliserte og alvorlige synsvansker. Det tok mange år før hun fikk en skikkelig utredning, noe som endte opp med en CVI-diagnose og som ga henne mange svar. «Det var en helt fantastisk beskjed», sier hun, og opplevde at hun endelig fikk riktige og gode forklaringer. Nå trener hun seg på å finne ut hvordan hennes synsverden faktisk er, og med å kunne sette ord på det overfor omverdenen. Annas historie er spesiell, og du finner den på side 6. ANNONSEPRISER Helside: 8500 Halvside: 5500 Tospalter: 6500/3500 Enspalter: 3500/2000 Bakside: Rabatt ved flere innrykk av samme annonse: 25 % på alle etter første innrykk. FAG De «usynlige» synsvanskene KONTAKTINFORMASJON Likemenn Sentralstyret Sekretariatet Fylkesavdelinger Nesten 40 prosent av personer med CP har synsvansker, og derfor er jeg glad for at en av Annas tidligere hjelpere, Almut Prahl, som arbeider i Statped, ville bidra med en fagartikkel om synsvansker. Hun er psykologspesialist og spesialist på syn. Hun har lagt ned mye arbeid i saken, slik at den på en best mulig måte kan forklare disse vanskene. Syn er mer enn bare «det vi ser», for i tolkningen av det vi ser, involveres også hjernen. Jeg er blitt litt klokere etter å ha lest artikkelen som starter på side 38, og jeg har i hvert fall lært noe nytt. Det håper jeg at dere også gjør, og at bladets øvrige saker også faller i smak. Artikler, innlegg og annonser i bladet representerer nødvendigvis ikke Cerebral Parese-foreningens offisielle syn. Artikler og innlegg står for forfatternes egen regning. I NESTE CP-BLAD KAN DU LESE OM: Landsmøtet 2014 SDR hva er det? CP-bladet kommer ca. 20 juni 34 God lesning og god påske! Solveig Espeland Ertresvaag 2 3

3 GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET Vi er avhengige av frivillige krefter Når vi nå nærmer oss påske med full Januarundersøkelsen bekrefter undersøkelsen er rettigheter, fart, har vi lagt bak oss en todagers klart at CP-bladet ønskes i papir trening og forebygging, senskader samt barnehage, skole CP-konferanse som samlet over 400 som i dag. Selv om mange leser deltakere og mange dyktige innledere. Mange av medlemmene nettbrett, er det godt å få bekreftet ord nok å gripe fatt i, og vi kan e-post og bruker smarttelefon og og utdanning. Det er med andre våre deltok på disse to dagene i hva vi ikke trenger å endre på i ikke klare å innfri alles ønsker på tillegg til fagpersoner hovedsakelig nærmeste framtid. kort tid. Vi vil gjerne signalisere fra kommunene og spesialisthelsetjenesten. Nå skal kunnskapen om- det er et ønske om å få flere tema- dere medlemmer på alvor. Vi vil Medlemsundersøkelsen viser at at vi tar tilbakemeldingene fra settes i praksis, slik at de som har møter med aktuelle saker tilpasset arbeide videre med å utvikle behov for bistand, får den hjelpen målgruppen som deltar. På den tilbudene til medlemmene. de trenger. Evalueringen av konferansen gir oss god skår, og fag- som deltar. Dette vil CP-foreningen er vi avhengige av at vi har med- måten blir nytten størst for dem Dersom vi skal lykkes med det, personell rapporterer om at konferansen er til nytte for dem. Det er sing av tema og tilpasning til delta- tak. Det kan være å dele erfarin- arbeide videre med. Hvordan spislemmer som er villige til å ta i et vi glade for å høre. I CP-foreningen kergruppen kan gjøres i praksis, vil ger i en gruppe eller innlede til er vi dessuten svært stolte over vekke debatt lokalt, fordi behovene debatt ut fra eget ståsted, å bistå de innleggene medlemmene våre åpenbart er ulike og man ønsker å styret i fylkesavdelingen med framfører, som formidles med innhold og kraft. Tusen takk til alle dere voksne med CP ønsker treff over ei møte eller gi tips om gode inn- nå fram til alle. Mens majoriteten av praktiske forberedelser til et som gjennom mange år har delt av helg, er foreldregruppen mer åpne ledere. Vår erfaring er at mange egne erfaringer! Det har stor betydning for fagpersonell å få del i deres dagstid en ukedag dersom reise- ja når de blir spurt om å gjøre for også å få tilbud på ettermid- ønsker å bidra, og de fleste sier brukerkunnskap. avstanden ikke er for lang. Det er noe de kan. Fylkesledersamlingen hadde forskjell på gruppen med komplekse hjelpebehov og de med lettere i gang med årsmøtene, og nye Fylkesavdelingene er nå dette året som hovedtema hvordan CP-foreningen kan følge opp medlemsundersøkelsen. Undersøkelsen sagt, er det viktig å huske at innad velkommen til dere som er nye nedsatt funksjonsevne. Når det er styrer skal velges. Vi ønsker ble gjennomført i januar og er en i disse gruppene er det også svære og takk for sist til dere som tar oppfølging til tidligere undersøkelse som viser at medlemmene foreløpig konklusjon vi har trukket, viktige for oss. Vi er helt av- variasjoner i behov og ønskemål. En på dere en ny periode. Dere er ønsker informasjon og mulighet for er at tilbudene kan spisses mer slik hengige av frivillige krefter. erfaringsutveksling. Undersøkelsen at medlemmene selv får mulighet bekrefter at fylkesavdelingenes til å oppsøke tilbudene som kjennes lokale temamøter og treff betyr mest attraktive for dem. Eva Buschmann mye for medlemmene. Temaer som er rangert høyest i generalsekretær Kurstilbud for alle medlemmer Storsamling 2014: Fredag 12. søndag 14. september Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Landsmøtet Landsmøtet 2014 går av stabelen i Bergen den 10. og 11. mai på Radisson Blu Hotel Norge. Antall delegater I henhold til CP-foreningens vedtekter punkt kan alle fylkesavdelinger sende delegater til landsmøtet ut fra medlemstall pr foregående år: Fylkesavdeling med inntil 200 medlemmer kan sende to delegater Fylkesavdeling med mellom 201 og 300 medlemmer kan sende tre delegater Fylkesavdeling med mellom 301 og 500 medlemmer kan sende fire delegater Fylkesavdeling med 501 medlemmer eller flere kan sende fem delegater Storsamlingen 2014 starter fredag ettermiddag og avsluttes søndag etter lunsj. Innholdet består av fellessamlinger i plenum og enkeltkurs rettet mot ulike grupper av medlemmer. Lørdagen er også i år satt av til enkeltkurs. Det blir kurs for foreldre, ungdom og voksne med CP. Nytt i år: Dersom du kun ønsker å delta på et av kursene på lørdag, men ikke har mulighet til å være hele helgen, er dette også mulig. skal settes opp som litt Påmeldingsfrist 15. mai. «annonsepreget» - bruk gjerne en header fra For å delta på Storsamlingen må du være medlem storsamlingen i fjor..den av CP-foreningen. Vi vil bruke nettsidene våre til å der grønne..litt sånn informere om innholdet i de enkelte kursene, så følg gjenkjennende. med på for å velge et kurs og for å melde deg på. Dersom du ikke har tilgang til nett kan du ringe CP-foreningen på så kan vi hjelpe deg med påmelding. LES OGSÅ SIDE Alle som skal delta på landsmøtet må ha betalt kontingent t.o.m. landsmøteåret. Delegatene, sentral- styrets medlemmer og varamedlemmer har uttale- og forslagsrett. Kontrollkomiteens medlemmer har uttalerett. Fylkesavdelingen kan sende observatører til landsmøtet. Observatører har ikke uttale- eller forslagsrett. Observatører betaler selv kostnadene ved deltakelse. Fylkesavdelinger som ønsker saker behandlet på landsmøtet må oversende disse til CP-foreningens administrasjon senest seks uker før landsmøtet. 4 5

4 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag PORTRETTET Fikk et nytt liv med et «nytt» syn Navn: Anna Tøndevold Alder: 40 Interesser: Trening, utendørs aktiviteter. Shoppe og treffe venner. Lydbøker. Liker å lage mat og se en god film på DVD/TV. Siden jeg bruker lengre tid på alt pga. CP, syn og lunger, går dagene fort og jeg kjeder meg ikke. Anna Tøndevold (40) har en spesiell historie. Hun har en moderat motorisk CP, men synsvanskene er mer kompliserte. Først som voksen ble hun skikkelig utredet og riktig diagnostisert. Nå forsøker Anna å leve et nytt liv med et «nytt» syn. Det er en dunkel vinterdag idet bussen like utenfor Tønsberg, blir og strekker ut hånden. Jeg har bussen stopper. En typisk dag som jeg raskt møtt av en kvinne som jeg allerede snakket med henne på aldri blir helt lys. Idet jeg går av skjønner er Anna. Hun kommer bort telefonen og oppfattet henne som Jeg er først og fremst veldig takknemlig for å at jeg endelig fikk god hjelp, sier Anna Tøndevold (40), som prøver å venne seg til å forklare andre hvilke synsvansker hun har. skarp, veltalende og humoristisk. Inntrykket bekreftes. Hun snakker raskt og entusiastisk og ser meg rett inn i øynene. Jeg stusser. Har hun virkelig store synsvansker? Hun viser veien, og vi går i raskt tempo fra hovedveien og snarveien til den kommunale leiligheten der Anna bor. Små hus ligger tett i tett, og da vi nærmer oss siste husrekken, går plutselig døren opp til et av dem. «Her bor jeg», sier Anna blidt, og går målbevisst inn døren, tar av seg jakken og henger den i entreen, før hun durer inn på kjøkkenet for å lage kaffe. Jeg ser at hun strever med den ene hånden som er ganske sammenknyttet og stiv, men synsvansker? Førsteinntrykket kan bedra, og Annas historie er spesiell. Mens jeg sitter i stua og leser i den tjukke permen med diverse journaler, epikriser, ekspertuttalelser og tester, synker det gradvis inn. At Annas væremåte er en del av kompenserende strategier for synsvanskene. Hukommelsen er uovertruffen, hun bruker hendene og hørselen til ett og alt, og hun kan høre om det er lokalbussen eller ekspressbussen som kommer. Hun er rett og slett «vanskelig å gjennomskue». Stå-på-jente Men la oss først spole noen år tilbake. Anna er adoptert fra Korea. Som toåring kom hun til Norge, og da tok det ikke lang tid før hun bablet i vei på både svensk, norsk og koreansk. De første ordene hun sa var «Anna vil ikke, Anna kan selv». At hun hadde CP, ble ganske raskt slått fast, men lite snakket om. Hun gikk i vanlig klasse, og fra tidlig barneskolealder var hun en typisk «stå-på-jente» som jobbet hardt for å holde følge med de andre. Det eneste var at hun liksom alltid «sto i veien», at hun sovnet foran TV-en og aldri var interessert i følge med på veien når de kjørte bil og at hun strevde med å finne frem på nye steder. Hun gikk på Steinerskolen, i et godt klassemiljø. Jeg gikk i en fin klasse hvor de andre kjente meg, men jeg opplevde mobbing fra andre elever pga CP-en min og fordi jeg gikk rart. I ettertid ser jeg at dette med synet gjorde seg gjeldende allerede da. Jeg var aldri glad i teoretiske fag og syntes det var vanskelig å følge undervisningen med mye skriving fra tavla. Mer sans Jeg fikk ofte høre at jeg var uoppdragen som ikke hilste på kjente. hadde jeg for de praktiske fagene hvor jeg kunne bruke hendene, forteller Anna. Hun hatet forandringer i skolemiljøet, som ommøblering i klasserommet. Dessuten fikk jeg ofte høre at jeg var uoppdragen som ikke hilste på kjente. Det besynderlige er likevel at Anna opplevde og opplever seg selv som helt normalt seende og at ingen rundt henne reagerte. Selv sier hun leende: «Jeg har jo alltid sett som jeg gjør, det er normalt for meg!». Tidlig var hun kjapp i replikken. I møtet med henne er hun rask til å påpeke hvilket kamera jeg har og hun mener jeg driver yoga «ut fra kroppsholdningen min» (som stemmer). Men i ettertid forteller hun at hun googlet meg for å finne ut hvordan ansiktet mitt ser ut. Når jeg spør henne hvilke bilder som henger på veggen i leiligheten svarer hun kjapt og uten å nøle men innrømmer at det «hadde nok tatt noen uker før jeg hadde skjønt det dersom du hadde byttet ut et av bildene». Hendene hennes føler seg frem til hvilken notisblokk jeg bruker og hun spør om jeg liker å spille «Angry Birds» på telefonen (noe som også stemmer.) 6 7

5 Jeg bruker min taktile og auditive fagfolk, som også nå sto på «min Hun opplever likevel fremdeles hjulpet henne med å forstå syns- sans, som gir meg raskt og effektivt side», og det var en ubeskrivelig god at noen rundt henne ikke forstår vanskene, og i dag forsøker hun korrekt informasjon, og jeg bruker følelse. Det var også oppklarende, hennes vansker, og holder fast ved å finne egne ord for sitt «nye liv». også de referansepunktene jeg har blant annet forsto jeg hvorfor jeg at det er psykisk relatert. Jeg kaller det for å gå på fra tidligere opplevelser, forklarer aldri hadde likt å kjøre i mørket eller I møtet med systemet virker jeg «CVI-skole»: For én ting var hvordan hun. Dette er noen av Annas smarte i bytrafikk! Det eneste negative er at veldig kjekk og grei, og jeg snakker verden var. Men å innse at min syns- kompenserende strategier. Proble- jeg mistet lappen, ikke bare midler- godt for meg. Det er vanskelig for verden er en illusjon, var også ille. met for den unge Anna ble at de tidig, men permanent, sier hun og dem å skjønne denne problematik- Det var rett og slett et sjokk å finne visuelle vanskene hun viste, ikke ble ler. Etter å ha kjørt bil i 16 år med ken, sier hun, men medgir samtidig ut at min synsverden ikke var nor- tolket som synsvansker, men derimot store synsvansker var det nok likevel at det ikke alltid er så lett å forklare mal. I det siste har jeg blitt stadig førte henne inn i psykiatrien. Hun greit for trafikksikkerheten i Tøns- hva hun trenger hjelp til på en for- mer nysgjerrig på hvordan min vegret seg for å gå ut og leke i store berg at det ble nedlagt kjøreforbud. ståelig måte. syns verden ser ut kontra andres, grupper, og trivdes best i små grupper. Hun var livredd for å miste læreren da de var på klassetur og hun Jeg hadde nok ikke sett det dersom et av de bildene hadde blitt byttet ut, sier Anna ettertenksomt. Anna kan le av det i ettertid, og humor og selvironi som hun er født med, har vært gode å ha for å kom- Gått på «CVI-skole» Hovedsakelig føler hun seg likevel og det tar tid å bli bevisst og forstå dette. Jeg har nå gått til veiledning i to år, men jeg strever ennå med sørget for å unngå nye steder. Som me gjennom den vanskelige tiden. mer forstått og akseptert. Nevro- å forstå hva det innebærer i praksis, ung voksen ble hun sendt til psyko- ringssenteret for voksne i Vestfold, ikke å bruke hendene, kun øynene. Hun er ikke så lysten på å bore seg psykologen og en synspedagog har sier hun bestemt. log, og så fulgte mange år med ulike og på samme tid byttet hun også Anna opplever det som at nevro- ned i det som har vært vanskelig, diagnoser i det psykiatriske helse- fastlege. Da begynte den riktige psykologen «plutselig» slenger noe og er stor nok til å erkjenne at syns- vesenet. Dette ga henne mange ballen å rulle. foran henne, og hun blir frustrert og vanskene hennes er svært kompli- dårlige opplevelser og minner. På habiliteringstjenesten traff skjønner ikke poenget. Det tar om serte, både for henne og de som Inni meg visste hun endelig noen lag tre kvarter før hun ser en and møter henne. jeg at de tok feil, men det var tungt å stå i. Det var heller aldri snakk om CPen. Jeg fikk enten medi siner eller råd om å gå lange turer, Jeg ville bli trodd på at det var noe annet som medførte alle problemene som var villige til å lytte, og gjøre nye undersøkelser. Det ble oppdaget avvik på syn som gjorde at hun ble henvist til Huseby. som manifesterer seg foran henne, mens personer med normalt syn ville ha sett dem hele tiden. Til slutt får hun ta på gjenstanden og løser oppgaven. Deretter ble det utført flere tester, og resultatene gjorde at utredningen ble mer omfattende Du vet, når jeg sitter og snakker med en psykolog og sier «jeg hører stemmer, men ser ikke noen» og forteller om at det «plutselig dukker folk opp fra intet» og at «jeg skvetter når folk kommer bort til meg» så virker det jo helt sprøtt! Ikke rart de siden jeg var sliten Jeg husker enn opprinnelig planlagt. Utrednin- trodde jeg var psykisk syk. Men nå og trøtt. Det resul- det første møtet gen tok utgangspunkt i CVI og syns- har jeg jo skjønt at det er fordi mine terte i mange fall. Til slutt ble jeg på Huseby utrolig godt. Jeg var vansker, og kulminerte i at Anna synsfelt er såpass innskrenket at jeg desperat jeg ville bli trodd på at nervøs og stressa da jeg møtte gikk fra å ha psykiske problemer til ikke får øye på folk før de blir synlige det var noe annet som medførte alle nevropsykologen, for jeg var redd å ha omfattende kompleks syns- for meg og da kan det også ta litt problemene, forteller hun. for å bli misforstått igjen. Det tok problematikk, blant annet svaksynt tid før hjernen min «skjønner det» Nervøs og stressa lang tid før jeg forsto at dette var en person som virkelig ville hjelpe med alvorlig grad av CVI, som gjør at hun ikke har bevisst visuell form- og da kan jeg skvette til! I 2000 ble endelig de første MR- meg. oppfatning og orienteringsvansker. bildene tatt av hodet. De viste en stor cyste i hjernen i høyre hjernehalvdel, som antagelig er årsaken til CP og CVI. Det tok likevel noen år til før bildene førte til en bred utredning. I 2007 kom hun inn til Habilite- Annas reaksjon på møtet med nevropsykolog og synsspesialist Almut Prahl og testingen som skulle gjennomføres, står beskrevet i detalj i papirene jeg blar igjennom. Ved teststart får hun streng beskjed om Hun fikk diagnosen tre dager før bursdagen sin i 2011, da var hun blitt 37 år. Det var en helt fantastisk beskjed! Etter utredningen fikk jeg gradvis aksept og forståelse fra flere Anna har fått god hjelp gjennom hjelpemiddelet WalkAide. Gangmønsteret er bedre, muskulaturen foran på leggen styrkes og volumet øker. Jeg bruker den hele tiden og har ikke tatt Botox på lenge. Den holder foten min myk, sier Anna fornøyd. 8 9

6 Hun har begynt å bruke mange gode synshjelpemidler som er tilpasset hennes vansker og i tillegg fått god og tilpasset hjelp fra en rekke ulike fagpersoner. Mitt første synshjelpemiddel som jeg følte hjalp, var en Daisyspiller, som er en lydbokavspiller. Den gir leseren veldig mange muligheter, og min spiller er i bruk omtrent en time daglig. Jeg har også filterbriller og en hvit stokk jeg bruker aktivt. Dessuten har jeg PC/Ipad med talesynteseprogram som leser digital tekst høyt og leselist slik at man kan lese digital tekst i punktskrift, forteller hun. Anna har dessuten vært en av få med CP som har fått lov til å prøve ut en elektrisk ankelortose som heter WalkAide. Tidligere gikk hun på tå på det dårlige benet, haltet, snublet og falt ofte og ble også vurdert for forlengelse av akillessenen. Nå har hun fått et bedre gangmønster, bruken av rullestol er halvert, hun har mindre smerter og er mykere i det dårligere benet samt har bedre balanse. Hun har ikke tatt Botox i det dårlige benet på over et halvt år, og spasmene kommer mye sjeldnere og er mindre smertefulle. I tillegg til synsvanskene og CP har hun også dårlig lungekapasitet, astma og allergier. Likevel vegrer hun seg for å klage. For først og fremst er hun takknemlig for endelig å ha fått en forklaring som samstemmer med det hun følte i så mange år. Det føles faktisk som å ha fått et helt nytt liv, og jeg er utrolig glad for at jeg til slutt fikk hjelp. n Annas historie gjorde inntrykk Almut Prahl er blant de fagpersonene som Anna Tøndevold forteller om som har vært til spesiell hjelp for henne. Prahl er psykologspesialist og jobbet ved Statped sørøst, avdeling Huseby, den gangen de to møttes for første gang. Anna har fritatt Almut Prahl for taushetsplikten, og Prahl husker Anna svært godt. De har hatt kontakt flere ganger etter deres første møte i Ja, Anna husker jeg godt, og hennes historie gjorde inntrykk på meg. Da jeg traff Anna, skjønte jeg raskt at det trengtes mer tid og en grundigere utredning, forteller Prahl. I den skriftlige oppsummeringen etter utredningen av Anna, betegner Prahl det som ««tragisk» at det er gått over sju år fra første CT-bilde ble tatt og til relatering av funn med hjerneorganisk dysfunksjon til konsekvenser for adferd og daglig fungering». Prahl skriver også at: «Anna viser en sjelden og sammensatt synsfunksjonsvanske som har skapt mye forvirring for både henne og omverdenen.» I en kommentar sier Prahl at synsvanskene til Anna er kompliserte, og at hun mener at det fremdeles gjenstår en del før Anna får den hjelpen hun trenger. Hun har selv engasjert seg for å få dette på plass, og de to har også hatt flere samtaler, også overfor lokalt hjelpeapparat. De to har fremdeles sporadisk kontakt, men i dag jobber Prahl ved Statped Nord i Tromsø. I dette CP-bladet har Almut Prahl skrevet en fagartikkel om CVI, den kan du lese på side 38. INNOWALK Innowalk er et unikt, motorisert hjelpemiddel. Innowalk gir bevegelseshemmede en fantastisk mulighet for assistert, guidet og gjentakende bevegelse i oppreist posisjon med vektbæring. For å bruke Innowalk kreves ingen selvstendig stå- eller gå- funksjon. Vår jente på 4 år har stor glede av både Innowalk og NF-Walker. Etter at hun fikk Innowalk har hun faktisk begynt å flytte beina selv i NF- Walker. Nå er hun mer fysisk aktiv. Mamma madeformovement.com facebook.com/madeformovementgroup Rehabilitering for Barn, Ungdom og Voksne med Cerebral parese Rehabiliteringsoppholdet varer i 2 uker (barn) eller 3 uker (voksne) med 2 ukers oppfølging ved begge. Det legges opp til trening som du kan klare ut fra dine forutsetninger. REHABILITERING BARN OG UNGDOM Aldersgruppen er 4-18 år med diagnosen Cerebral Parese. Må ha med ledsager som deler rom med pasienten under oppholdet. REHABILITERING VOKSNE Voksne over 18 år. Motivert for å bidra til egen rehabilitering. HENVISNING OG INNTAK Fastlege eller spesialist kontaktes for å bli henvist til tilbudet. INFORMASJON PÅ NETTSIDEN Om rehabiliteringen og annen pasientinformasjon:

7 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Inviterer til bred kurshelg Margaretha Nicolaysen og Randi Væhle jobber i disse dager med programmet til CP-foreningens «Storsamling». Storsamlingen er det største medlemsarrangementet CP-foreningen arrangerer hvert år og er en likemannssamling hvor det å møte andre medlemmer fra hele landet, dele erfaringer og få ny kunnskap står sentralt. Vi vet det er verdifullt for mange å treffe andre som opplever eller har opplevd noe av det samme som deg selv. Mange av våre medlemmer sier dette ofte, noe som forplikter. Våre medlemmer er imidlertid også like forskjellige som alle andre. Vi forsøker derfor å gi et bredt tilbud av kurs i håp om at de fleste skal finne noe de har lyst til å delta på. I fjor lyste vi ut 12 ulike kurstilbud. Samtlige kurs ble gjennomført fordi påmeldingen var stor, forteller Margaretha og Randi i CP-foreningen. De er primus motorer for arrangementet, som i år gjennomføres helgen september. Ulike behov Folk er forskjellige; noen ønsker seg mer tid til samvær, andre ser ikke behovet for det og ønsker seg heller mange og kjappe kortere bolker. Det er vanskelig å gjøre alle tilfredse, men vi prøver! sier de to entusiastiske kursplanleggerne. De jobber nå på spreng med å få tak i de beste interne og eksterne kurslederne til Storsamlingen. Årets tilbud vil bestå av noen helt nye kurs og noen som gjentas fra i fjor. Foreldrekursene vil blant annet endres. Vi vil lyse ut tre ulike kurs for foreldre i år også, men vi endrer både innhold og gjennomføringen av kursene. Resultatet av medlemsundersøkelsen vår viste at foreldre til barn er svært opptatt av rettigheter og tilbud. Foreldrekursene vil derfor fokusere nettopp på rettigheter og tilbud i tillegg til diagnose og variasjoner. Flere av de faglige innledningene vil være felles, mens erfaringsutvekslingen i etterkant vil foregå på det enkelte kurset, forteller Randi. Med på laget har de også fått med juridisk rådgiver Atle Larsen fra Rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og forfatter av foreldreboka «Til foreldre fra foreldre», Hilde Løberg. Et annet eksempel på gjenbruk av tema er arbeidskurs for unge, men i år vil dette bli rettet spesifikt mot medlemmer som er i ferd med å avslutte eller nettopp har avsluttet høyere utdanning. Her har vi fått Unge Funksjonshemmede med på laget, sier Margaretha. Hun forteller også at det også vil bli lyst ut et tenåringskurs med fokus på ungdomshverdagen på skole, fritid og i familien. Dette vil i år som i fjor bli ledet av Marie Holten. Også kurset «Organisering av hverdagen kognitive vansker» gjentas med psykolog Helene Høye som kursleder. For tiden jobber de to med det resterende programmet, som sannsynligvis også vil inneholde et kurs med fokus på musikk og et kurs med fokus på pusteteknikker. Følg med på nettet! Vi tenker også litt nytt rundt starten i år. I stedet for faglige fellesforelesninger på fredag, vil vi heller trekke frem «de gode eksemplene»; medlemmer som det siste året har markert seg også litt utenfor foreningen og som kan gi oss alle en «boost». Dette tror vi kan bli morsomt, sier Margaretha. Noe annet nytt blir muligheten til kun å delta på ett av kursene på lørdag. Dette fikk vi spørsmål om i fjor, så i år blir dette mulig. Vi tenker at det kanskje kan være aktuelt for folk som ikke har lang reisevei eller mulighet for å overnatte, sier Margaretha. I fjor var det også bocciaturnering for første gang. Den ble godt mottatt, så den gjentas i år, med frivillig deltakelse. Men Randi og Margaretha avslutter med en klinkende klar oppfordring: Følg med på nettsidene til CPforeningen! Der vil vi informere om innhold på alle kurs og påmelding skjer også via nettsidene. Vi håper at så mange som mulig synes tilbudene er spennende og har lyst til å bli med, avslutter de to. n Fakta om Storsamling 2014 Hvem Alle medlemmer i CP-foreningen Når Fredag 12. til søndag 14. september Sted Thon Hotel Arena, Lillestrøm Påmelding Frist 15. mai via Dersom du ikke har tilgang til nett, kan du ringe CP-foreningen på , så kan vi hjelpe deg med påmeldingen. OBS! Vi tar forbehold om at ikke alle kursene vil bli arrangert, dette avhenger av hvor mange som melder seg på, så vi oppfordrer deg til å melde din interesse så tidlig du kan. Pris kr. 1500,- pr. person. Det inkluderer full kost og losji fra fredag ettermiddag til søndag lunsj, forelesninger, kurs og aktiviteter. Dersom du har behov for assistent dekker CP-foreningen reise og opphold for denne. Du må selv skaffe assistent. Reiseutgifter over kr. 500,- pr. deltaker dekkes av CP-foreningen etter reiseregning med originale kvitteringer/billetter. Pris for deltakelse kun på kurs lørdag er kr. 500,-. Dette inkluderer lunsj og kurspakke. Ingen refusjon av reiseutgifter. Spørsmål? Kontakt oss på eller telefon Se også annonse side 5. Noen av kursene har foreldre som målgruppe. Mye handler om å utveksle erfaringer, tips, møte hverandre og kanskje knytte noen nye kontakter. Bildet er fra fjorårets storsamling

8 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Foto: Marit Helene Gullien CP-KONFERANSEN 2014 Nyttige dager med mye påfyll Det får bli oppsummeringen etter årets CP-konferanse, som i år gikk over to dager. Torsdag 30. januar handlet det om voksne med CP og fredag 31. januar satte fokus på barn. De faglige foredragene er tilgjengelig på «Slik er dagene i vår familie», fortalte mamma Marianne Ødegården Vindfjell (øverst) under åpningen av den andre dagen på CP-konferansen, som ble innledet med sang av Anita Skorgan (til høyre). To av foredragsholderne var medisinstudent Magnus Odin Dahlseng ved NTNU, som snakket om ernæring, og ortoped ved Rikshospitalet, Per Reidar Høiness, som snakket om ortopediske inngrep hos barn med CP. Anki Landås (t. v.), Hilde Vogt og Wenche Løyning er alle tre BPA-assistenter for samme person med CP. Brukeren de er assistent for, bor i egen bolig, men BPA-ordningen administreres av foreldrene. Boligen er fullstendig tilrettelagt, fordi foreldrene kom tidlig inn i byggeprosessen, noe som er en suksessfaktor, i følge de tre. De tre assistentene har reist fra Vennesla, deltok på CP-konferansen sammen og synes det var en hyggelig anledning til å få kombinert faglig input og sosialt samvær. Vi får en bekreftelse på at mye vi gjør er riktig og synes vi er heldige som kan delta, sier Løyning. Temaene på konferansen ble opplevd som viktige. For eksempel er ernæring aktuelt med tanke på at mye av ansvaret i det daglige ligger på oss. Det kan fort bli mye kos, men vi må jo passe på i forhold til vektoppgang. Da var det nyttig å få tilført kunnskap om dette, sier de tre engasjerte sørlendingene. Fire i farta Hvilke forelesninger på årets CPkonferanse tror du har vært mest nyttig for deg i din jobb? Håvard Hesselberg, fysioterapeut, Voksenhabiliteringen A-Hus Både Reidun Jahnsen om prioritering av energibruk og Elisabet Rodby Bousquet om CPUP voksne var spennende å høre på. Jeg håper at begge temaene får fokus blant behandlere i årene fremover. Christer Mark Myerscough Aarvik, fysioterapeut, Voksenhabiliteringen A-Hus Jeg er glad konferansen viet en hel dag til voksne med CP. Programmet var godt satt sammen, med ulike relevante temaer. Psykologspesialistene Helene Høye og Peter Zachariassen presenterte viktige perspektiver å ha med seg i habiliteringen. Det var også spennende med Reidun Jahnsens forelesning om prioritering av energibruk. Ellers var CPOP og Sunnaas og Steffensruds presentasjoner veldig nyttige. Jeg satt også pris på innledningen Min hverdag. En bra dag! Ørn Olafsson, ortopediingeniør, Atterås Ortopediteknikk AS Programmet var interessant både om voksne og barn, men det innlegget som gjorde størst inntrykk og var mest nyttig for vår jobb, var Marianne Ødegården Vindfjells presentasjon Slik er dagene i vår familie. Hennes fortelling om Matheo ga oss stor forståelse for familiens utfordringer, og dette understreker viktigheten av vår jobb som ortopedi ingeniører. Vi ønsker å gi barn, unge og voksne med CP best mulig hjelp for å takle hverdagen. Lene Østlie, vernepleier, Gjøvik aktivitetssenter og avlastningsenhet. Anita Skorgan dag 2 var en fin introduksjon. Jeg synes forelesningen til medisinstudent Magnus Odin Dahlseng og professor Ann Christin Eliasson belyste godt viktigheten av å starte med behandling tidlig og hvordan dette kan ha stor betydning for videre utvikling og livskvalitet. Ellers var det fysioterapeut Elisabet Rodby Bousquet jeg tok med meg mest fra, fordi hun snakket om hvordan de små tingene vi gjør nå, kan være av stor betydning senere i livet

9 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Fosser frem mot Paralympics Mina Marie Heyerdahl Klausen og Andreas Bjørnstad er to av Norges unge svømmetalenter. 16-åringene legger ned utallige treningstimer i bassenget for å bli best mulig. Målet er å ta medalje i Paralympics 2016 i Rio. Kom igjen, to runder til! På kanten av bassenget står Morten Eklund og gir beskjeder med myndig stemme. I vannet er det stor aktivitet, konsentrerte svømmere fosser frem og tilbake i bassenget på Norges Idrettshøgskole ved Sognsvann i Oslo. Det er først når ungdommene skal opp av vannet at de ulike funksjonshemningene blir synlige. I desember 2013 arrangerte Norges Svømmeforbund Åpen samling, med base på Olympiatoppen. På samlingen får nye svømmere og de som er «godt i gang», trene og bo sammen med landslaget for funksjonshemmede. Det er fjerde året på rad vi har denne typen samling, og nå er vi allerede i gang med å planlegge tilsvarende samling i 2014, også denne på Olympiatoppen desember, forteller Kristin Homb i Norges Svømmeforbund. I forkant av de årlige samlingene inviteres alle klubber til å melde inn eventuelle deltagere. Vi er ikke så opptatt av diagnoser og hva en kan få til på land. Det viktigeste er hva de klarer i vannet samt lysten til å drive aktivt med svømming, sier Homb. De 17 deltagerne kom fra ulike deler av landet, den yngste var bare 12 år. Alle med et mål om å bli så god som mulig. Ni økter i uken Tre av de 17 svømmerne på den åpne samlingen hadde CP, og to av dem er på landslaget. Mina Marie Heyerdahl Klausen og Andreas Bjørnstad er begge 16 år og svømmer for Drammen Svømmeklubb. Andreas begynte å svømme da han var åtte år. Jeg startet med svømming fordi foreldrene mine så at jeg ikke klarte fotball så godt. I svømming begynte jeg derimot å gjøre det bra, og jeg likte det veldig godt. Jeg synes det er godt å bli skikkelig sliten, forteller Andreas. Han startet å konkurrere for fire fem år siden og trives med lange dager og mye trening. På hverdagene har han normalt tre treningsøkter om dagen. To av dem er i bassenget, og det er først når han er hjemme klokka åtte på kvelden at det blir tid til skolearbeid. Jeg synes det er gøy spesielt å konkurrere, forteller 16-åringen, som har som hovedmål å konkurrere i Tokyo om syv år samt Paralympics i Rio i Første delmål er EM til sommeren i Nederland. Da må det legges ned mye trening. Jeg er ingen festetype og jeg liker å jobbe hele tiden med å for- bedre meg. Skal du bli best, må du fokusere, sier den målbevisste 16-åringen, som ønsker seg flere å trene med og konkurrere mot. Og gjerne flere gutter, legger han til med et lite lurt smil bort på klubbvenninnen Mina Marie. De to går i samme klasse på Drammen toppidrett, og etter mange års vennskap kjenner de hverandre godt. Bedre selvtillit Mina Marie startet også å svømme som åtteåring, men opp igjennom ungdomsårene prøvde hun ulike idretter før hun returnerte til svømmingen i Mina Marie har tidligere også holdt innlegg i regi av blant annet CP-foreningen, hvor hun har snakket om hvor mye svømmingen har betydd for henne. Mine Marie har lenger fartstid på landslaget enn klubbkameraten. Allerede i 2011 reiste hun med landslaget for første gang. Da fikk hun en internasjonal klassifisering innen sitt handikap. Hittil har hun tatt fem gull i junior NM, tre gull i senior NM, åtte sølv i senior NM, to bronser i junior NM, fire bronser i senior NM, og én fjerdeplass i EM. Hun fikk også åttende beste tid i 100 meter bryst i Paralympics Andreas Bjørnstad og Mina Marie Heyerdahl Klausen er på landslaget i svømming

10 i London i 2012 og 14. plass på 100 meter rygg. Hun har satt fem norske rekorder, og Paralympics 2012 er naturlig nok et desidert høydepunkt i svømmelivet til nå. Jeg brenner veldig for svømmingen og vil oppfordre mange med CP til å begynne å svømme, for det er utrolig bra trening. Men skal du drive med toppidrett, må du virkelig like å trene! God idrett for mange med CP Landslagstrener Morten Eklund forteller at det er tett oppfølging av landslaget, men at det avgjørende er hvorvidt utøverne selv har et selvstendig ønske om å se hvor gode de kan bli ut fra sine forutsetninger. Gode utøvere motiveres av veien mot målet, og de som klarer dette, lykkes best. Den daglige motivasjonen er avgjørende, for det er ingen tvil om at dette handler om å være mentalt utholdende. Det handler om å stå opp klokken seks hver eneste morgen også på mørke vinterdager for å dra til bassenget og svømme lengde på lengde, fremholder landslagstreneren. Han trekker likevel frem at gode rammebetingelser også er viktig. Flere faktorer spiller inn. Mina og Andreas er i en proff klubb, og et Landslagstrener Morten Eklund: Allsidig aktivitet er viktigst godt treningsmiljø er viktig. Dessverre ser vi at når funksjonshemmede kommer til en lokal klubb, kan de oppleve å bli plassert sammen med langt yngre funksjonsfriske utøvere, og dette er ikke motiverende. Mange steder sliter de dessuten med hallkapasitet, det er ikke nok treningstid i bassenget andre steder kan det være for kaldt eller for varmt vann for man kan ikke drive svømmetrening i terapibasseng. De beste utøverne våre er inkludert med de andre svømmerne, og vi tilstreber å gi dem et tilbud som er basert på inkludering med likesinnede, sier Eklund. n Ønsker du å begynne med svømming? Norsk svømming har kommet langt i forhold til tilbud for funksjonshemmede, og stadig flere klubber kan tilby og tilrettelegge for at også funksjonshemmede lærer å svømme og får muligheten til å trene. Men svømmeforbundet jobber hele tiden for å bli bedre slik at enda flere funksjonshemmede skal få muligheten til å gå på svømmekurs og få muligheten til å trene. Dette sier Kristin Homb, som jobber med inkludering i Norges Svømmeforbund. Hun forteller at svømming er en idrett så godt som alle kan drive med, fordi belastningen på kroppen er mindre i vann og funksjonshemningen blir for mange knapt nok synlig. Homb forteller at det er over 260 svømmeklubber i Norge med tilbud om svømmeopplæring og trening, og at flere av klubbene har erfaring med og tilbud til funksjonshemmede. Og selv om din lokale klubb ikke har tilbud i dag, er dette noe de kan utvikle i takt med etterspørsel etter tilbud, sier hun, og forteller at det nå er økt fokus på svømmeopplæring for dem som trenger litt ekstra tilrettelegging. Barn med en funksjonshemning har like stort behov for å lære å svømme som andre barn, og stadig flere klubber får nå kompetanse til å ha kurs for dem som trenger litt ekstra tilrettelegging, sier hun. For mer informasjon om trening eller kurs kan du ta kontakt med den lokale svømmeklubben, og på Norges Svømmeforbunds hjemmeside, (menyen Funksjonshemmede- Klubber med tilbud) er det en oversikt over klubber som har meldt inn at de har tilbud til funksjonshemmede. Du kan også ta kontakt med Kristin Homb i Norges Svømmeforbund, Fakta om svømming Konkurransesvømming for funksjonshemmede innebærer at utøverne må gjennom en klassifisering. Klassifisering er et system for å gjøre konkurranser for utøvere med funksjonsnedsettelser rettferdig. Klassifikasjonen skjer ut fra funksjonsnedsettelse, ikke diagnose, og klassifiseringssystemet er utviklet av Den internasjonale paralympiske komité (IPC), slik at alle IPCs medlemsland benytter det samme Mitt beste råd er at alle barn bør være allsidig fysisk aktive i tre timer hver dag. Dette gjelder også for fysisk funksjonshemmede, sier Morten Eklund, trener for landslaget i svømming. Svømming gir lav belastning i vannet og er hva vi vi kaller en ikke vektbærende aktivitet. For utøvere med CP er balansetrening også viktig, og å finne kombinasjonen mellom hvile og belastning. Morten Eklund har bred erfaring fra å trene utøvere med ulike funksjonsnedsettelser og diagnoser. Generelt sier han at jo mer aktiv du er som liten, jo bedre forutsetninger har du når du blir større. Det tar lengre tid hvis du starter senere og ikke har trent som barn. Vi regner jo generelt med at du må gjøre en bevegelse ganger før du kan den, og da er det helt klart en fordel å starte tidlig. Jeg mener at barn trenger minst tre timers aktivitet hver dag og da i form av allsidighet. Idrettsspesifikk kan du heller bli etter hvert, men rådet til foreldre vil være å fokusere på aktivitet, sier Eklund. Hans erfaring er at mange barn med funksjonsnedsettelse kommer senere inn i idretten enn andre barn. Inntrykket mitt er at det ofte blir mye habilitering og rehabilitering, og det er jo forståelig. Men vi ser ofte at funksjonshemmede barn kommer senere inn i idretten enn andre, og slik burde det ikke være. Det er liksom sånn at når gutta begynner på fotball, går Per på rehab. Jeg skulle ønske meg at flere funksjonshemmede barn kom tidligere inn i idretten, for det kan gi et bredere spekter senere. Vi i idretten ønsker jo også flere barn inkludert, sier landslagstreneren. n De to unge utøverne sammen med Kristin Homb i svømmeforbundet og landslagstrener Morten Eklund. systemet

11 CPU skal være et forum hvor du som ungdom kan skrive om ting du er opptatt av! Send inn ditt bidrag til OBS! Bilder MÅ ha høy oppløsning. Stemningsrapport fra samlingshelgen til arbeidsgruppa Helgen 31. januar 2. februar var arbeidsgruppa for unge med CP samlet på Thon hotell Opera i Oslo. Samlingen gikk med til å planlegge arbeidsgruppas arbeid i Effektivitet er et stikkord som beskriver helgen godt. Vi hadde et langt program vi skulle igjennom, men klarte å dekke alle postene til tross for sykdom i forkant av og under samlingen. Vi snakket om hva arbeidsgruppa kan gjøre for å bli mer synlig for andre unge med CP, at vi endelig tenker å oppdatere internettsiden vår på cp.no, hva vi skal ha på ungdomssidene i CP-bladet og hvilke interessepolitiske saker vi ønsker å engasjere oss i. Vi snakket blant annet om skole, arbeid, helse og NAV. Dette med interessepolitikk og interessepolitiske saker kan være vanskelig. Dersom du som leser dette, tenker på en bestemt sak du brenner for, noe du synes er dumt eller ønsker en endring på, si ifra til oss i CPU. Kanskje det er et tema som kan være viktig for andre unge med CP. Det var en produktiv helg. Da vi dro hver til vårt på søndagen, hadde alle fått nye tanker og ideer om hva CPU kan og bør være. I tillegg hadde vi hatt noen koselige timer sammen, spist god mat og rukket å bli bedre kjent. Tekst: Stine Dybvig Reisetips: Riga Tekst: Stine Dybvig Foto: Petter Dybvig Kilder: Lyst til å dra på tur, men usikker på hvor du skal dra? I denne og neste utgave av CP-bladet, trekker vi fram forslag til reisemål. Først ut er Riga. Riga er hovedstaden i Latvia med omtrent innbyggere (tall fra 2011). Byen ligger en kort flytur unna Oslo Lufthavn Gardermoen. Selve fly turen tar ikke mer enn litt over en time. Det er altså veldig behagelig reisetid for dem som synes det er slitsomt å sitte på fly. Riga likner på byer i Norden, men kan virke litt mer sliten og grå. Byen har imidlertid mange flotte gamle bygninger, og bykjernen er kompakt og oversiktlig. Gjennom byen renner det en liten elv med en fin park langs elvebredden. Undertegnede var der en helg i desember, og det var lite snø. Litt dårlig vær legger imidlertid ikke en demper på stemningen. Her er det mange koselige kafeer og restauranter og nok å finne på for en shoppingglad sjel. Rundt juletider er det blant annet et stort utendørs julemarked du kan besøke. Prisene ligger litt under det norske nivået. Du kan altså regne med å komme hjem igjen med en fin fangst. Mange høye fortauskanter Byen er ikke spesielt godt til rettelagt for rullestolbrukere. Kvaliteten på fortauene er varierende, og det er mange høye fortauskanter. Jeg kan heller ikke skryte av at jeg så mange rullestolbrukere ute i gatene. Så lenge du har med deg noen som kan dytte litt av og til, går det likevel helt greit å bevege seg rundt. Mange av de store shoppingsentrene ligger litt utenfor by- kjernen. Dit kan du ta taxi. Disse sentrene er akkurat som shoppingsentrene hjemme. Hvis du vil, kan du fint oppholde deg på et senter en hel dag uten å gå ut. Dette veier til en viss grad opp for den dårlige tilgjengeligheten utendørs. Gående personer som fort blir slitne i bena, kan hvile seg på kafeer og benker som er plassert rundt omkring. Penere negler Riga er kjent for å være et spamekka. Her kan du få alt fra det veldig dyre til det mer rimelige. Oljer, massasjer, manikyr og pedikyr er dagligdags. Det første senteret vi prøvde, var fullbooket flere dager frem i tid. Med en litt stiv og spastisk kropp kunne jeg helt sikkert hatt godt av en massasje. Jeg hadde hørt rykter om at massøren tar skikkelig i, og nesten klemmer deg flat som en pannekake. Det hadde jeg ikke så lyst til å prøve ut, så jeg nøyde meg med å få litt penere negler. Som rullestolbruker er jeg vant til at neglelakk faller av få dager etter at jeg har tatt den på. Denne gangen satt lakken så godt at jeg faktisk ikke fikk den av da jeg skulle fjerne den. Med andre ord: Det var ingenting å si på kvaliteten. Nå har jeg kanskje klart å skremme vekk alle gutter som kunne tenkt seg en svipptur til det store utland. Frykt ikke, dere kan nok finne på en god del annet enn å gå på spa og shoppe! 20 21

12 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Intensiv trening for de minste Det kan være vanskelig å løsne lekefruktene fra hverandre når den ene hånden ikke helt vil samarbeide. Tohåndstrening er likevel viktig, og Mats (2,5) står på, og klarer det til slutt. synges. Barna, foreldrene og fagpersonene synger seg igjennom Lille Petter edderkopp, Ro ro til fiskeskjær og andre kjente barneklassikere. måtte streve seg ned i sittende igjen, men etter hvert går hun ned, hviler seg litt før det er opp igjen. Maira og foreldrene kommer fra Oslo. Maira er på sitt andre opphold på PITH og har ingen klar diagnose. Individuell trening Hun kommer seg frem ved å ake på fokuserer spesielt på kommunika- Etter sangstunden løser gruppen rumpa og har ikke talespråk. Til sjon, motorikk og spiseferdigheter. seg opp. Nå er det individuelle økter daglig går hun i spesialbarnehage Målene for barna settes opp i sam- basert på hvert enkelt barns forut- hvor foreldrene synes hun får god arbeid med foreldrene, og en eller setninger og definerte mål. Maira hjelp. Likevel mener de deltagelsen begge foreldre skal delta aktivt i Noreen (4,5) skal trene seg på å i PITH er verdifull. treningen, både under samlingene reise seg opp i stående posisjon. Barnehagen gjør mye bra, og i mellomperiodene. Hun strever seg opp ved å holde men det er ikke alltid så lett for CP-bladet besøker PITH akkurat fast i en liten ribbevegg. Ved siden oss foreldre å vite hva vi skal gjøre den dagen Mats og de andre skal av sitter mamma Sobia Noreen, hjemme, sier Khawar. Han trekker ta fatt på sin syvende og siste uke. pappa Khawar Bashir og ergotera- frem kommunikasjon som et Familiene har allerede gjennomført peut Carine Skarpenes og kommer spesielt viktig tema som de har seks ukers trening i tre ulike tre- med oppmuntring og støtte. lært mye om. ningsbolker. Både barn og foreldre Bra, Maira!, sier pappa stolt når Det kan være vanskelig å forstå vet at de skal starte dagen innerst hun står der oppe rak i ryggen og hva hun vil, og selv om vi har tavler i lokalene, i en lun liten «kosekrok», med et fornøyd smil. med symboler hjemme, er det van- hvor det er lagt ut matter, puter og Hun er mindre fornøyd med å skelig å huske på og få tid til å bruke benker. De voksne setter seg på store benker, mens barna sitter ved siden av hverandre på små benker eller myke puffer inn mot veggen. Ikke alle vil men det hjelper at mamma eller pappa setter seg ved Det er full konsentrasjon når Mats skal slippe klinkekulen med sin høyre hånd. Fingrene vil liksom ikke samarbeide. Men toåringen gir ikke opp. Dette skal han klare! Mats (2,5) er et av fem barn med foreldre som møtes en mørk høstmorgen i et hus nedenfor Sinsenkrysset i Oslo. På døren står det «PITH», «Program Intensiv Trening/ Habilitering», et tilbud som gis innenfor Helse Sør Øst. Tilsvarende siden av. Dagen starter alltid med en felles samling, og det er Bjørgny Grandum, vernepleier og spesialpedagog, som sitter klar med gitaren. Hun viser barna kort med symboler, slik at hvert barn skal få bestemme hvilke sanger som skal intensive trenings-/habiliteringstilbud gis også andre steder i landet, men innholdet er bygget opp noe ulikt. PITH skal være et tilbud til foreldre som ønsker et intensivt behandlingstilbud for sine barn og Anita Lizano (4) elsker smykker, så de brukes som motivasjon for å få henne til å komme seg opp trappen

13 dem. Her blir vi vist konkrete øvelser og har også fått hjelp med hensyn til hjelpemidler, sier foreldrene, som nylig fikk en Krabat Pilot, et krabbehjelpemiddel, i hus. Da er det fint å være her og få tips om hvordan vi skal bruke den. Den første uken kan være tøff Rundt hjørnet er Anita Lizano (4) i gang med å få tak i et smykke med store perler. Pappa Jorge Lizano og spesialpedagog Bjørgny Grandum heier henne frem idet hun møysommelig kommer seg opp de to trappe trinnene og kan strekke armen ut etter det etterlengtede smykket. Det gjelder å finne ut hva som motiverer hvert enkelt barn, og Anita er veldig glad i smykker, sier Bjørgny. Det er fagpersonene som styrer opplegget og som varsomt foreslår å skifte øvelser, sted og treningsopplegg. Det forventes likevel at foreldrene deltar aktivt. Det kan være uvant for mange, forteller fysioterapeut og leder for PITH, Guro Vaule Staurheim. Den første uken ser vi ofte er tøff, for det kan være hardt å se hva barnet kan og ikke kan. Men ved oppstarten av prosjektperioden starter vi alltid med en grundig kartlegging med utgangspunkt i barnet. I samarbeid med foreldrene definerer vi to til fire områder der vi lager graderte individuelle mål (GAS-mål). Dette bidrar til å sette realistiske mål og sikre felles fokus, forteller Staurheim. Hun sier erfaringen er at de færreste har jobbet så intensivt sammen med barna sine før og at mange rapporterer at både de og barna er slitne når dagen er over. Det kan være lurt å forberede seg på at det å være her hver dag er noe helt annet enn å være på jobb, vektlegger Staurheim. Stor utvikling Morgenøkten med trening varer frem til kl. 11. En halvannen times lunsjpause skal også gi tid til en liten høneblund for dem som trenger det. Spisetrening er et av områdene det fokuseres på for mange av barna, og i lunsjen treffer vi Mats (2,5) og foreldrene Nina Idsøe og Jarle Moberg. Mats har CP, hemiplegi, og strever med den høyre siden. Nam, nam, jeg spiser yoghurt, sier han, og viser stolt frem for journal isten. Så griper han det halvfulle melkeglasset begjærlig og tømmer det i et par tre slurker før han stolt legger til: Jeg drikker melk, før han viser hvordan han kan skru av og på korken på kartongen. Mats spiser med skje og drikker av glass, noe pappa Jarle bemerker er et av fremskrittene sønnen har hatt. Begge foreldrene deltar med sønnen, og de fant selv frem til informasjon om PITH via nettet. Deretter spurte vi på habiliteringstjenesten. Ingen hadde nevnt dette for oss på forhånd, forteller Nina. Både hun og mannen forteller om stor utvikling i løpet av prosjektperioden, spesielt når det gjelder språk, sosialt samspill og tohåndsaktiviteter. Felipe Oliveira Underdal (2,5) har CP og sitter på gulvet sammen med pappa Lars Underdal. Siden Felipe har portugisisk mor, har han på PITH fått hjelp til å lage symboler som både er skrevet på norsk og portugisisk. Det er jo selvfølgelig også tiden som har gått, men utviklingen har vært stor. Fokuset på kommunikasjon og sosialt samspill har gjort ham godt. Språket har løsnet og han snakker masse. I tillegg har Mats fått øvd seg masse på trappe gåing, og vi har også hatt vottetrening med å bruke høyrehånden, forteller foreldrene. Da han startet i PITH hadde han lite hjelp i barnehagen og trivdes dårlig, men nå er situasjonen bedre. I tillegg mener foreldrene at de selv har hatt stort utbytte av å delta så tett. Her gir de gode råd og tør å si ifra. De stiller krav til hva som skal være målene, og vi ble med en gang utfordret på at vi satte opp for lette mål. Det var litt tøft i starten, men veldig lærerikt. Vi fikk tilbakemeldinger på hva vi kunne gjøre bedre, noe som er kjempebra, sier Nina og legger til: Nå lar vi ham prøve seg mer selv. Han skal lære på egne premisser. Ja, og vi opplever også at de tar hånd om oss. Utenfor er vi så alene og må stå på hele tiden, og på habiliteringstjenesten er vi jo sjelden. For eksempel var en av de som jobber her med til Sophies Mindre for å skaffe Mats en ny ortose, og da fikk han også en ortose til hånden, forteller pappa Jarle. Foreldrene har fulgt Mats hele tiden og har satt pris på det. Vi opplever ting forskjellig. Å gjenfortelle til hverandre i ettertid ville ikke blitt det samme, avslutter de to foreldrene. n «Vi kommer tett på familiene» PITH (Program Intensiv Trening/ Habilitering) er en del av barnehabiliteringstjenesten i Oslo, men er åpent for familier med barn med nedsatt funksjonsevne i hele Helse Sør-Øst. Enkelte deltagere har også kommet fra andre helseregioner. PITH startet i 2005 som et prosjekt og har vært fast siden I dag er det seks faste stillinger fordelt på sju personer ved PITH, og alle er aktivt inne i alle gruppene. PITH har nye 20 plasser i året, og tilbudet strekker seg over ti måneder fordelt på tre samlinger og to mellomperioder. Den første samlingen er på tre uker, de neste to er på to uker hver, til sammen sju uker. Familiene samles i grupper på fem barn og minst en av foreldrene er alltid til stede under treningen. Foreldrene får opplæringspenger for å delta, og i mange tilfeller deltar begge foreldre eller bytter på å være med. De fleste barna er mellom ett og tre år ved oppstart, og det eneste kravet vi setter er at de skal være under skolealder og ikke ha progredierende tilstand eller autisme som hoveddiagnose, forteller leder for PITH, Guro Vaule Staurheim. Til sammen har rundt 170 barn deltatt siden oppstarten, og rundt halvparten har hatt CP. Barna søkes inn fra habiliteringstjenesten, og det er fire nye grupper i året. Vi er diagnoseuavhengig, og barna trenger ikke være ferdig utredet. Men henvisningen må komme fra habiliteringstjenesten, sier Staurheim. I løpet av oppholdene er det også gjerne besøk fra barnets lokale nærpersoner, som barnehage, fysioterapeut, ergoterapeut samt at søsken og besteforeldre også har vært på besøk. Det er trening hver arbeidsdag fra kl. 9 til 14 inkludert spising og soving. Jeg føler at vi gir familiene en slags boost. Ved å jobbe fokusert rundt barna og familiene opplever vi å styrke foreldrenes rolle. Forskning viser at man oppnår mest når flere jobber sammen mot de samme målene, og vi ser ofte at mye skjer mellom de ulike samlingene. Her kommer vi tett på både foreldre og førstelinjefolk, og selve poenget med dette er at det skal oppleves som et godt tilbud til foreldre, sier Staurheim. I mellomperioden er det alltid et veiledningsbesøk, og det gis også skriftlig informasjon. Når de reiser hjem herfra er det med et omfattende treningsprogram i bagasjen. Men vi legger opp til at mesteparten av treningen skal kunne integreres i hverdagsaktiviteter, og det er ikke meningen at barna skal trene på alle elementene i programmet samtidig, sier Staurheim. n Vil du vite mer om PITH? Ta kontakt med Guro V. Staurheim på telefon eller mail: I neste CP-blad: Hva tilbys av intensive trenings- og habiliteringstilbud landet over? Se også «Hva skjer»-siden

14 Tekst og foto: Silje Borgan Ingen grenser i El-innebandy Casper (10) i full konsentrasjon for å få tak i ballen. Hele 15 lag møtte til dyst, da Nyborg IL inviterte til midtnorsk mesterskap i El-innebandy i Trondheim Spektrum den første helgen i februar. Ikke alle var like rutinerte. Vigdis Meldal, tidligere leder i Nyborg IL ønsket velkommen til turneringen for fjerde år på rad og snakket til en spent gjeng. Noen satt allerede i de spesiallagde stolene som brukes til å spille den fartsfylte sporten El-innebandy. De ventet utålmodig på å få lov til å starte kampene sine på de tre små banene som var spredt rundt i den store gymsalen i Trondheim Spektrum. Alle representerte idrettslag fra sin kommune. El-innebandy er en lagsport opprinnelig fra Danmark. Hvert lag består av tre spillere og tre innbyttere. Hver kamp har to omganger på 15 minutter med fem minutters pause imellom. Banen de spiller på er 20 x 14 meter. Ballen er oransje så den skal være lett å se blant de hvite køllebladene. Første gang på parketten En av kommunene som var representert, var Frosta i Nord-Trøndelag. Casper Axelsen Hønnnås, Helene Kandahl og Mille Elvrum utgjør El-innebandylaget «Ingen grenser», som skulle prøve seg i turneringen for første gang. Vi har bare hatt tre treninger, men tenkte at det var så uhøytidelig her, så det ville nok gå bra, forteller Stein Hønnås, far til Casper. Mannen fra hjelpemiddelsentralen, som leverte stolene, fortalte det nyoppstartede laget om turneringen i Trondheim. Det ble også sendt ut en invitasjon fra Nyborg IL til alle de midtnorske El-innebandyklubbene. Ungene ville også gjerne være med, og da alle var enige, var det bare å melde seg på. Casper som er ti år gammel og har CP, forteller at de i utgangspunktet bare er en vanlig trimgruppe for funksjonshemmede som ville prøve El-innebandy. Fint miljø Lillebror Robin Hønnås løfter storebror Casper oppi El-innebandystolen med det som ser ut som vante bevegelser. Casper er spent, men litt nervøs før den første kampen. Mamma Mari Axelsen beroliger. Casper har med seg hele familien sin. De startet dagen klokken seks om morgenen for å rekke turneringen. Helene og Mille har også med seg mange støttespillere og kjenner godt til noen av de andre lagene. Keeper Helene Kandahl forsvarer målet til «Ingen grenser» og prøver å ikke slippe inn for mange mål. Vi har vært mye på barnegruppene på Beitostølen og treffer igjen kjentfolk derfra. Det er jo like gøy for oss foreldre som det er for ungene, sier Eva Kandahl. Et av lagene som de kjente godt, var Nordmøre El-innebandy klubb. Deltar for å lære Det første laget som nykommerne fra Frosta møtte var det litt mer erfarne hjemmelaget Nyborg IL. Hjemmelaget hadde mange flere treninger bak seg enn det Frosta hadde, og resultatet ble 13 1 til Nyborg. Vi ville jo vinne, men det var veldig artig likevel, sier Casper etter kampen. Neste kamp er mot Nordmøre, og «Ingen grenser» legger opp en strategi: Kanskje vi skal prøve å slippe inn litt færre mål, foreslår Helene. Neste kamp går bedre og «Ingen grenser» taper med færre mål. Mellom hver kamp står foreldrene klare med sunne snacks og oppmuntrende ord. Caspers mor Mari understreker at de bare er der for å lære. Den fjerde og siste kampen, taper de bare 1 2 mot kjenningene fra Nordmøre. Det er en sliten, men fornøyd gjeng som drar hjem til Frosta. Neste år er de kanskje tilbake etter å ha trent enda mer? n Silje Borgan (24 år) er en nesten ferdig utdannet journalist som bor og studerer, i Trondheim. Der studerer hun litteratur vitenskap for å fullføre journalist bacheloren sin, noe hun trives godt med

15 Foto: Larsen, Oslo Funkispark Hva skjer? Vet du om et arrangement, kurs, konferanse eller et annet relevant tilbud som vi burde ha på disse sidene? Send dine tips til innen 20. mai, så omtaler vi tilbudene i CPbladet nr Juniorlekene idrett for alle Juniorlekene er Norges største idrettsstevne for fysisk funksjonshemmede barn og ungdom. Lekene arrangeres for 29. gang på Norges Idrettshøgskole i Oslo lørdag 14. og søndag 15. juni Alder er fra sju år og oppover, og øvelser det konkurreres i er blant annet friidrett, racerunning, boccia, bordtennis, svømming, El-bandy, rullestoldans, stafetter og femkamp. Du trenger ikke å være medlem av noe idrettslag for å delta, og barn og unge fra hele landet deltar og møtes til dyst gjennom to dager med aktivitet, idrett og sosialt samvær. Mer informasjon: Gruppeopphold for voksne som har CP Haugland Rehabiliteringssenter, Sogn og Fjordane Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter er en spesialistinstitusjon som eies av Sogn og Fjordane Røde Kors og som ble åpnet som rehabiliteringssenter i I dag har institusjonen avtale med Helse Vest, med totalt 70 godkjente plasser. Senteret har to særskilte tilbud for voksne med CP i 2014, det ene var i januar og det andre arrangeres fra onsdag 13. august til onsdag 3. september Mer informasjon: Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, 6968 Flekke, Tlf Kastvollen rehabiliteringssenter, Midt-Norge Kastvollen Rehabiliteringssenter ligger på Inderøy i Helse Midt- Norge. Gruppeoppholdet på Kastvollen består av individuell trening med fysioterapeut, trening i gruppe, evt. oppfølging av ergoterapeut, undervisning og sosialt fellesskap. Stedet arrangerer med jevne mellomrom gruppeopphold for voksne med CP, og i 2014 planlegges gruppeopphold CP til perioden: 22. april til 14. mai. Mer informasjon på telefon eller epost nett: Steffensrud rehabiliteringssenter, Oppland Steffensrud Rehabiliteringssenter inviterer til rehabiliteringstilbud «CP-gruppe» to ganger i Hvert opphold er på fire uker og er et «trenings-, mestrings- og læringsopphold til voksne med CP». Gruppen skal være for sju personer og er beregnet for personer med CP som har klart seg godt i mange år, men som er kommet til et punkt i livet der sykdommen gir flere plager og det er fare for at han/hun ikke lenger kan være så aktivt deltagende i f.eks. arbeidslivet. I 2014 arrangerer Steffensrud to slike opphold: 7. mai 4. juni september 22. oktober 2014 Mer informasjon på Sunnaas sykehus, Nesodden Sunnaas sykehus tilbyr jevnlig gruppeopphold for deg som har cerebral parese av «lett til moderat grad» og som er selvhjulpen i dagliglivet. Overordnet tema er å leve et aktivt liv med CP i et livsløp. Neste gruppeopphold vil arrangeres med oppmøte søndag 11. mai og avslutning fredag 16. mai Tilbudet er lagt opp til felles økter i gruppe og det vil ikke være anledning til individuelle vurderinger, men Sunnaas sykehus har også individuelle vurderingsopphold for voksne med CP. Søknadsfrist for vårens gruppeopphold er 25. april 2014, og søknaden må gå via din fastlege. NB! Søknaden må merkes «gruppeopphold»! Mer informasjon: no, epost: inntakskoordinator Kristin Breivi; tlf , epost: Program Intensivert Habilitering (PIH) for førskolebarn i Helse Sør-øst PIH er et multimodalt habiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten for førskolebarn med CP eller andre former for hjerneskader/funksjonsnedsettelser. PIH kan være et supplement til annet habiliteringsarbeid, og det er primært førskolebarn i alderen to til fem år med CP eller lignende hjerneskade, som kan henvises fra barnets habiliteringstjeneste. Programmet strekker seg over cirka et år med tre fire gruppesamlinger på én til to uker. Årlig startes tre grupper med cirka fem barn med foreldre i hver gruppe. «Frister» for henvisning er 1. mai (oppstart høst) og 1. november (oppstart vår). PIH har en tverrfaglig sammensatt stab som bl.a. består av fysioterapeut, ergoterapeut, spesialpedagog, psykolog samt kontor og miljøpersonell. Et noe tilsvarende tilbud finnes også andre steder i landet, deriblant BIP i Buskerud, ved Østerlide i Rogaland og ved Barnas Fysioterapisenter i Bergen. For mer informasjon om PIH: se Se også artikkel om PITH, et tilbud fra habiliteringstjenesten i Helse Sørøst, side 22. «Hva med oss?»- kurs 2014 «Hva med oss?»-programmet administreres av Barne-, ungdomsog familiedirektoratet. Det holdes «Hva med oss?» i alle landets regioner. Informasjon om «Hva med oss?»-kursene finnes på vår nettside: og det er nå kommet ny kurskatalog for kursene i I Region Sør planlegges det eksempelvis fire samlivskurs for par, et oppfølgingskurs for par og et kurs for aleneforeldre. Kursene er et tilbud til foreldre som har ansvar for barn med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom. Kursene holdes på gode hoteller og varer fra fredag kveld til søndag ettermiddag. Petø-intensivtrening Tromsø Universitetssykehuset i Tromsø arrangerer Petø-samlinger med tre ukers intensivtrening hver vår og høst, som et tilbud til eldre ungdom og unge voksne med CP. Dette er gruppeopphold hvor fokuset er på gang- og funksjonstrening, spesielt i forhold til dagliglivets aktiviteter. Gruppene er i størrelse fire til åtte personer, og treningen blir tilpasset individuelt. Det finnes tilpassede leiligheter og ved behov kan assistenter følge med. Neste opphold: 28. april 16. mai. Henvisningen må sendes fra fastlege. Barnehabiliteringen gir lignende tilbud til barn og ungdommer. Kontakt: Ann Kristin Jordan / Monika Olsen / Peder Joakimsen på telefon , epost: peder. Du finner også informasjon på (bruk søketjenesten oppe til høyre «Petø») Aktiviteter og kurs i idretten Idrettsforbundet har en egen kalender med idrettsarrangementer, kurs, konferanser, temakvelder og andre arrangementer som har spesiell fokus på idrett for funksjonshemmede. Du kan også følge dem på Facebook: Idrett for funksjonshemmede funkisidrett Mer informasjon: idrett.no/tema/funksjonshemmede/ Sider/arrangementer.aspx Helsesportsentrene Beitostølen Helsesportsenter og Valnesfjord Helsesportssenter arrangerer ulike kurs og tilbud for både barn, unge og voksne med ulike behov og diagnoser. For mer informasjon om tilbud i 2014: se og

16 CP-BLADET CP-BLADET CP-BLADET CP-BLADET Pegasus et kommunikasjonsmateriale for barn - i Rolltalk Designer PEGASUS Pegasus er resultatet av et prosjekt med Statped vest, Habiliteringstjenesten i Oppland og Abilia AS, og er utprøvd med 11 barn og deres nærpersoner. Vil du vite mer? Se vår hjemmeside for mer informasjon ABILIA AS Tel Fax Brukerstyrt personlig assistanse i Aleris er supert! PEGASUS PEGASUS GIR BARNET - en aktiv rolle i kommunikasjonen - en tidlig start på samspill og lek - en inngang til norsk barnekultur gjennom en samling av norske bøker, barnesanger, eventyr, aktiviteter samt rim og regler Minneord Anne Brit Sørsdahl cerebral parese, og den første intensive motoriske treningsgruppen for barn med CP i Norge ble gjennomført. Den 17. februar 2010 tok Anne Brit doktorgraden ved Seksjon for fysioterapivitenskap, Institutt for samfunnsvitenskapelige fag ved Universitetet i Bergen. Tittelen på avhandlingen var: Intensive group training in a local community setting for children with cerebral palsy. Methodological aspects and change in motor functioning. Hun arbeidet etter dette og helt til hun gikk bort, ved Institutt for Det var med stor sorg vi mottok fysioterapi ved Høgskolen i Bergen meldingen om at Anne Brit Sørsdahl sovnet inn 4. desember. Et flott innen CP habilitering på nasjonalt og var sentral i forskningsarbeid menneske, en god venn og kollega plan. og en dyktig fagperson er ikke Vi fikk gleden av å arbeide tett lenger hos oss. sammen med Anne Brit i over 15 år. Anne Brit var ferdig utdannet Anne Brit hadde en stor og ekte fysioterapeut fra Statens Fysioterapiskole i Bergen i 1984, og cand. barn og hun ønsket å gjøre en interesse for arbeidet med og for scient. fra Universitetet i Bergen forskjell ved blant annet å utvikle i Hun har siden brukt store undersøkelses- og behandlingsprogrammer som kunne ha praktisk deler av sitt yrkesliv til beste for barn med cerebral parese. Hun betydning for barna i deres dagligliv. Hun hadde en fantastisk evne til hadde lang klinisk erfaring med barn fra både kommune- og å få barna med på tester og undersøkelser som kunne være vanske- spesialisthelsetjenesten. I 1998 begynte vi samarbeidet lige, men som barna gjennom Anne om utviklingen av et intensivt Brits rolige ledelse oppfattet som treningsprogram for barn med lek. For foreldrene representerte Anne Brit en kunnskapsrik og trygg fagperson. For oss var hun en nær, dyktig og god samarbeidspartner. Hun satte i gang med store multisenterstudier og hadde en enorm arbeidskapasitet, vilje til frivillig innsats og satsing og stor stå-påog gjennomføringsevne. Hun var grundig, strukturert, rolig og engasjert. Utfordringer var til for å løses, og ingenting var umulig. Hun delte rundhåndet av sin kunnskap med alle som kunne ha bruk for den, det være seg oss i fagmiljøet i Bergen eller Norge for øvrig. Til tross for at hun var syk i flere år, sto hun på og var positiv og glad. Hun jobbet helt til det siste, hun var aktiv og trente regelmessig og var glødende opptatt av barna og familien sin. Barn med CP og alle oss som er opptatt av CP og habilitering har mistet en av våre ildsjeler. Anne Brit vil bli dypt savnet både som venn og kollega. Våre tanker går nå til Torbjørn, Line og Simen. Vi lyser fred over Anne Brits minne. Barnas Fysioterapisenter og TURBO; brukere, medarbeidere, støttespillere Ved Jannike Rieber og Helga Kaale tlf: e-post: CP-bladet på CD Ønsker du CP-bladet innlest på CD? Gi i så fall beskjed på telefon eller Bladet innlest på CD blir sendt ut i etterkant av papirutgaven. Tjenesten er gratis. CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Richard ble rak i ryggen Se side 6 9 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen HANNE PETERSEN: Vi må fortsatt kjempe mot fordommer Se side 6 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Solfylte sommerleire Se side 24 Hjelp i startfasen se side 14 Gigant-samling på Lillestrøm CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Fikk tvillinger ble fylkesleder Drar i gang medlemsaksjon: Søker epost og familiemedlemmer se side 16 se side 14 CPOP hva er det? se side 30 SOMMERLEIR: HUSK SØKNADSFRIST 1. FEBRUAR Se side

17 Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag Foto: Solveig Espeland Ertresvaag og Einar Georg Johannessen Tekst og foto: Bente Heggø Olsen, leder i fylkesavdelingen Hordaland Sogn og Fjordane Stort engasjement FRA FYLKESAVDELINGENE på fylkesledersamling Et fast innslag i CP-foreningen er en samling hvor landets fylkesledere, administrasjon og sentralstyre møtes i Oslo. Målet er erfaringsutveksling, opplæring og organisasjonsutveksling, og i år fant samlingen sted helgen januar. Det var flere temaer som sto på dagsorden da drøye 25 engasjerte aktive medlemmer og ansatte møttes på Thon Hotel på Ullevaal stadion. Et av dem var gjennomgang av den nylig gjennomførte medlemsundersøkelsen, og general sekretær Eva Buschmann fortalte at det til sammen kom inn rundt 300 svar. Fra festmiddagen på Berg gård på lørdagskvelden. Det kunne vært flere, men vi er godt fornøyde med at så mange likevel tar seg tid til å svare, sa generalsekretæren, som mente at svarene gir mange nyttige innspill til det videre arbeidet. Vi merker oss at de tre områdene med høyest prioritet blant medlemmene er informasjon og aktivitet omkring stønader/rettigheter, trening og forebygging samt senskader. I tillegg synes vi det er interessant at et flertall ønsker mer informasjon på e-post. Vi vil se nærmere på hvordan vi kan imøtekomme dette, sa blant annet Buschmann. Svarene i undersøkelsen tyder også på at medlemmene ønsker mer aktivitet i foreningen, noe som inkluderer fylkesavdelingene. Folk ønsker seg aktivitet lokalt. Dette skapte engasjement i forsamlingen, som diskuterte hva som er mulig å få til, og flere mente man ikke kunne forlange mer av fylkesavdelingene, som består av engasjerte foreldre og voksne med CP som gjør dette i tillegg til en ofte travel hverdag. Tidligere i samlingen hadde fylkeslederne fortalt litt om aktiviteten i egen fylkesavdeling siden sist, og mangfoldet til sammen var stort, fra temakvelder om kognisjon, psykisk helse, høstturer, julebord, bowling, teatertur og badetilbud til voksentreff og ungdomstreff. Det er veldig spennende og inspirerende å høre hva andre har arrangert. På den måten får vi også ideer til egne arrangementer og mulighet til å knytte kontakter, slik at vi på sikt kan arrangere noe sammen, hvisket en fylkesleder til undertegnede i etterkant av «Norge rundt i CP-foreningen». n Engasjerte deltakere på fylkesledersamlingen i januar: (fv) Frode Dyrkorn fra Møre og Romsdal, Vera Eriksen fra Østfold, Ingrid Lang fra Vestfold. Stort oppmøte på juletrefest i Hordaland Søndag 5. januar ble det arrangert juletrefest for våre medlemmer i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det var 80 festglade deltagere som møtte til denne tradisjonsrike julefesten på Scandic Hotel, Kokstad. Festen startet med god mat og drikke etterfulgt av trylleshow med Steinar Thelen, som imponerte både store og små med sine numre. Deretter ble det servert kaffe og kaker som videre ble avsluttet med gang rundt juletreet. Nissen med sin trofaste hjelper tok også dette året turen til Scandic så barn og unge fikk pakker som en verdig avslutning på årets juletrefest. (Fv) Kristin Gjærde fra Nordland, Thomas Pettersen fra Troms og Laila Pedersen fra Finnmark diskuterer hvordan de kan samarbeide om prosjekter på tvers av fylkesavdelingsgrensene. To av deltakerne på juletrefesten var Truls Johannessen og Magne Berge 32 33

18 Tekst og foto: Øystein Ulltvedt, fylkesavdelingen i Oslo og Akershus Populær juleavslutning med klovner og nisse FRA FYLKESAVDELINGENE «Suksess» er sannsynligvis den mest dekkende betegnelsen på Sabeltann-gymmens juleavslutning, som foregikk på Norges Idrettshøyskole midt i den hektiske førjulstiden søndag 8. desember. Sykehusklovnene frembrakte undring og gledesstrålende hyl, og nissebesøk med godteposer avsluttet arrangementet som under holdt nær 70 fremmøtte sabeltannpirater, søsken og foreldre. Ideen om juleavslutning ble unnfanget i en drikkepause noen søndager tidligere, og da vi hadde fått på plass underholdningen og sendt ut invitasjoner på mail og SMS, tok det bare knappe tre timer før ca. 80 påmeldinger var registrert. Utleiebelegget på idrettshøyskolen nødvendiggjør hastige og bråe overganger, så avslutningsnummeret til den foregående treningsgruppen, Asker Cheer Team Ace, dannet opptakten til vår juleavslutning. Mange beundrende blikk gikk til jentene som roterte rundt i «fri dressur» oppunder taket til heftige rytmer og utrop. Mens sabeltannpiratene gikk i gang med leken, kom det raskt opp langbord og stoler til foreldre. Så mange samtidig fremmøtte er sjelden kost, og det ga muligheter for mye luft under «fallskjermleken» vi normalt ikke får til så lett. Plutselig stoppet leken opp, foranlediget av intens banking på døren. Inn kom to klovner fra Sykehusklovner som straks fanget oppmerksomheten til både liten og stor. Kjemien var umiddelbart på plass, og ivrige barnehender strakte seg i været og ville være Langbord med pepperkaker, boller, kringle, jus, gløgg og kaffe var dekket i gymsalen. klovnene behjelpelige. Det ble mange magiske øyeblikk og betraktende blikk fra måpende barn i undring over hva klovnene kunne få seg til å gjøre. Takket være velvillig støtte fra Bakers og Tine kunne vi tilby våre små og store besøkende både tørt og vått etter klovnenes show og plutselig midt i bollespisingen banket det igjen på døren. Denne gangen var det julenissen som i sin hektiske førjulstid hadde lagt turen innom Sabeltannpiratene med en Fallskjermen fikk et godt løft ved hjelp av mange ivrige foreldre. stor sekk på ryggen. Som ved et Over: Godteposene ble pakket og klargjort. trylleslag hadde han samlet alle barna rundt seg og kunne fortelle at sleden med reinsdyrene var parkert raskt videre for å rekke rundt til alle forventningsfulle barn i verden og med seg på reisen fikk han mange dørindustrien (Medema-gruppen/ Krabat/Bardum/etac/ made for movement/handinor/ergoseat) for Til venstre: Klovner i full konsentrasjon. De trollbandt både store og små. rett utenfor. Etter å ha fått hjelp med å tømme sekken måtte nissen klemmer fra Sabeltannpirater. Sabeltanngjengen takker leveran- velvillige bidrag til finansiering av et svært populært arrangement. n 34 35

19 FRA FYLKESAVDELINGENE Tekst og foto: Ann-Inger Emilsen Spente Sabeltanndeltagere med store forventninger til hva som skjuler seg i eskene. CP-treff og julebord i Nordland Tema: Seksualitet Ei helg i november var vi samlet til CP-treff i Bodø. Vi hadde invitert alle medlemmene i foreningen, så her var det både familier og voksne som selv har CP. og «ny julekveld» på Sabeltanngymmen i januar! Det var nærmest som en ny julaften for Sabeltanngymmen, da de i begynnelsen av januar fikk levert en pall med nye leker på Norges Idretts-høyskole. Innkjøpene er muliggjort gjennom finansiell støtte fra Stiftelsen Sophies Minde. Sabeltanngymmen er et lavterskelaktivitetstilbud til våre yngste medlemmer (alderen ett ti år) og samler ca barn med CP gjennom året i tillegg til søsken, venner og foreldre. Det er sjelden alle barna kommer samtidig, men avhengig av familienes øvrige aktiviteter og gjøremål, har vi som regel mellom seks tolv CP-barn på besøk hver søndag. Aktiviteten er en viktig inngang til CP-foreningens øvrige aktivitetstilbud, som styret i størst mulig grad forsøker å tilpasse medlemmenes ønsker og interesser. Bånd knyttes, og relasjoner utvikles og blir til livslange vennskap. Det uformelle sosiale nettverket som også utvikles mellom foreldre, har opp gjennom tiden ført til felles utflukter og ferieturer. Det tilstrebes også å la jevnaldrende Sabeltannbarn komme i fellesgruppe ved opphold på Beitostølen Helsesportsenter. For at Sabeltanngymmen skal kunne opprettholdes som den viktige arenaen den er for vårt rekrutteringsarbeid, er det fra tid til annen behov for utstyrsfornyelse. Siden vårt arbeid er basert på frivillighet med begrenset økonomisk støtte, må vi til stadighet søke etter nye og alternative finansieringskilder. Stor var gleden da vi fikk positivt svar på vår søknad om støtte fra en institusjon som mange av våre medlemmer kommer i kontakt med Sophies Minde. De nye lekene har virkelig slått an, og spesielt har et lite hoppetårn tiltrukket seg barnas oppmerksomhet. Stor takk til Stiftelsen Sophies Minde! n Lørdag hadde vi et faglig tema med fokus på seksualitet. Vi hadde noen dyktige forelesere fra voksenhabiliteringstjenesten som på en super måte klarte å engasjere både små og store. Foreleserne snakket mye om at alle har en seksualitet uansett om de er alene eller har partner og at det er viktig å sette grenser for hvor nært vi vil at andre fysisk skal komme innpå oss. Vi fikk også informasjon om hvilke hjelpemidler som finnes. Siste del av foredraget gikk foreldrene ut slik at de som selv har CP fikk mulighet til å stille spørsmål uten at foreldrene hørte på. Det ble også vist en film om onanering. Under lunsjen fikk de yngste en liten overraskelse. Gleden barna og ungdommene viser ved å bli satt pris på på denne måten, er bare helt herlig å få med seg og verdt hver krone. På kvelden var det julebord for både små og store. Det ble servert både ribbe og pinnekjøtt. Maten var nydelig, og praten gikk livlig rundt bordene. Nye vennskap ble stiftet, og mang en erfaring ble delt med andre. Dette var ei veldig bra helg med både faglig påfyll og sosialt samvær. For våre medlemmer er det viktig å ha et møtepunkt der vi treffer igjen gamle kjente og der nye bekjentskaper blir stiftet. Vi får delt noen av våre erfaringer og får tips fra andre om ting som kan være lurt å tenke på. Søndag var det deilig frokost for de som lå på hotellet, før alle dro hjem. n 36 37

20 Tekst: Almut Prahl, psykologspesialist, klinisk nevropsykologi, Statped Nord, fagavdeling syn Foto: Solveig Espeland Ertresvaag De «usynlige» synsvanskene FAG Motoriske vansker er som regel synlige. En hjernebetinget synsvanske kan være vanskeligere å oppdage. En bred utredning og gode kompenserende tiltak kan gjøre synsvanskene mer forståelige og lettere å leve med. Det bør også vurderes hvorvidt behandling kan avhjelpe vanskene. Synsvansker er relativt vanlig for personer med CP. Tall fra CP-registeret viser at 36 prosent har nedsatt syn, fem prosent i alvorlig grad (blind eller alvorlig nedsatt). typer skjeling, der begge øyne ser på ulike punkter i rom og dermed får ulike synsinntrykk, kan korrigeres. Ved hjernebetingete synsvansker hjelper dette sjelden. ding av synsinntrykk, en tolkning som skjer på bakgrunn av kontekst, erfaringer og følelsesmessig tilstand. Enkelte «vanlige» synsvansker, som noen former for nærsynthet og langsynthet, er relatert til øyeeplets funksjon og kan stort sett kompenseres for med briller. Til og med noen Å se handler altså ikke bare om hva øynene våre ser men hva hjernen klarer å tolke. Forskere går i dag ut fra at over femti prosent av hjernen er involvert ved bearbei- PVL og CVI hva er hva? For mange kan det være forvirrende å vite forskjellen på PVL og CVI. PVL er en forkortelse for periventrikulær leukomalasi og er en radiologisk Å se handler altså ikke bare om hva øynene våre ser men hva hjernen klarer å tolke. diagnose. Det betyr at det er funn på MR-bilde eller andre hjerne-avbildningsmetoder. CVI derimot er en funksjonsbeskrivelse, og den gir en beskrivelse ut fra atferd. PVL kan forårsake CVI, men ikke omvendt, og barn uten hjerneorganisk avvik på MR-bilde kan også vise karakteristisk CVI-problematikk. Dersom en antatt redusert surstofftilførsel til hjernen (oksygenmangel) oppstår i svangerskapsuke kan utviklingen av hvit substans i hjernen påvirkes. Hvit substans er hjernens nervetråder, som overfører nerveimpulser/informasjon mellom nerveceller. Spesielt de som ligger rundt de bakre hulrom (ventrikler) kan være påvirket ved beskrevet oksygenmangel. Oksygenmangelen kan skyldes for eksempel blodpropp, hjerneblødning eller infeksjon, og dersom dette skjer i de nevnte uker, kan dette gi PVL. PVL fører ofte til et karakteristisk symptombilde med visuoperseptuelle vansker, rom-/ retningsvansker, evt. visuelle oppmerksomhetsvansker og visuomotoriske vansker. Tidlige tegn på PVL kan være at barnet har vansker med å fiksere (holde øyne rolig på et punkt). Barnet kan skjele eller ha «urolige øyne» (nystagmus). Øyelegen kan se synsnervehodet direkte ved en spesiell undersøkelse. Dersom synsnervestørrelsen er uvanlig, bør barnet henvises til en MR-undersøkelse, som kan avdekke PVL. Ved skader etter uke 34 er det mer sannsynlig at det er hjernens nerveceller, den grå substans, som blir berørt. Avhengig av når i svangerskapet skaden opptrer, kan synsnerven være forandret eller skadet. Dersom dette er tilfelle, kan informasjonen fra øyet til de ulike synssentrene i hjernen bli mindre godt transportert. Evt. oppstår det et hjernebetinget synsfeltutfall. På norsk bruker vi betegnelser som hjernesynshemning eller perseptuelle synsvansker om CVI, og beskrivelsen som et samlebegrep for ulike synsvansker som skyldes en antatt dysfunksjon på hjernenivå. Selve begrepet CVI er forkortelse for Cerebral Visual Impairment, eller Cortical Visual Impairment (for eksempel Roman-Lantzy, 2007), og en kort, men muligens ufullstendig definisjon er «synsvansker som s kaper større vansker enn skarpsyn (visus) og synsfelt skulle tilsi». CVI er ofte knyttet til prematuritet, men kan også opptre som følge av skade under svangerskapet, under fødselen eller etter fødselen. Den kan opptre som en hjerneskade begrenset til et eller få områder i hjernen (fokale hjernelesjoner) eller som en mer diffus hjerneskade som ikke kan lokaliseres på få områder. Synsfunksjonsavvik er da mindre enhetlig fordi ulike hjerneområder eller samspill mellom dem administrerer ulik (syns)funksjon. Traumatisk hjerneskade, som shaken babysyndrom, ulykker, eller trykkavvik i hjernen som resulterer i blødninger, Almut Prahl (bildet) er psykologspesialist i klinisk nevropsykologi og har jobbet med utredning av CVI og synsproblematikk ved Huseby kompetansesenter (nå Statped sørøst, fagavdeling syn) helt frem til august i fjor. Nå jobber hun ved Statped Nord, fagavdeling syn i Tromsø

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Foto: Norges Svømmeforbund FRIHET I VANN FOR ALLE

Foto: Norges Svømmeforbund FRIHET I VANN FOR ALLE FRIHET I VANN FOR ALLE Foto: Paal Staven FRIHET I VANN FOR ALLE Alle har behov for å bevege seg og bruke kroppen i fysisk aktivitet. For oss handler det ikke om hva du kan gjøre på land, men hva du KAN

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Frihet i vann for alle

Frihet i vann for alle Frihet i vann for alle VÅRT MÅL Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet ut fra sine ønsker og behov. Nøkkelverdier: Grensesprengende

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

VELKOMMEN 04.09 VELKOMMEN TIL. foto: John Ingemundse, design: sommersethdesign.no TRENER/LEDER KONFERANSEN

VELKOMMEN 04.09 VELKOMMEN TIL. foto: John Ingemundse, design: sommersethdesign.no TRENER/LEDER KONFERANSEN VELKOMMEN 04.09 foto: John Ingemundse, design: sommersethdesign.no VELKOMMEN TIL TRENER/LEDER TRENER/LEDER VELKOMMEN TIL TRENER-/LEDERKONFERANSE Trener/Lederkonferansen er en arena for motivasjon, læring

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker.

Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker. Landsstevnet 2014 Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker. Sammen med høstens glade farger, så ankommer det en gjeng glade idrettsutøvere til Landøya Bad nest siste helgen i oktober. Landstevnet

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

KROATIA - OPATIJA LØPING MED INGRID KRISTIANSEN PROGRAM 06.-13. juni 2015. Maratonløper, toppidrettsutøver, forfatter og foredragsholder

KROATIA - OPATIJA LØPING MED INGRID KRISTIANSEN PROGRAM 06.-13. juni 2015. Maratonløper, toppidrettsutøver, forfatter og foredragsholder KROATIA - OPATIJA LØPING MED INGRID KRISTIANSEN PROGRAM 06.-13. juni 2015 Maratonløper, toppidrettsutøver, forfatter og foredragsholder JOMFRUREISER NORGES LEDENDE ARRANGØR AV TEMAREISER FOR JENTER Jomfrureiser

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

«Det skal være godt å være barn»

«Det skal være godt å være barn» «Så gøy det er med oppmerksomhet!» Synne sjarmerer oss alle. Tekst og foto: Sølvi Linde «Det skal være godt å være barn» Uttrykket er hentet fra Årsrapporten til Berg Gård barnehage og er barnehagens hovedmålsetning.

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo Informasjonspakke Invitasjon til Framfylkingens barnekonferanse 7.-10. oktober 2010 i Oslo - meld dere på barnekonferansen før 6. september! Har

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer