Innhold i kjemifaget. Margrete Marine Baardsgaard. Hovedområdenes omfang i læreplan, lærebøker og på skriftlig eksamen i kjemi 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold i kjemifaget. Margrete Marine Baardsgaard. Hovedområdenes omfang i læreplan, lærebøker og på skriftlig eksamen i kjemi 2"

Transkript

1 Innhold i kjemifaget Hovedområdenes omfang i læreplan, lærebøker og på skriftlig eksamen i kjemi 2 Margrete Marine Baardsgaard Lektorutdanning med master i realfag Innlevert: april 2014 Hovedveileder: Annette Lykknes, IKJ Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for kjemi

2

3 Forord Denne masteroppgaven er gjennomført ved institutt for kjemi ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Arbeidet med masteroppgaven har vært lærerikt og interessant. Jeg har fått innsikt i kjemihistorien og fått mulighet til å studere tre viktige faktorer i skolen: læreplan, lærebøker og eksamen i programfaget kjemi 2 i videregående skole. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder, Annette Lykknes, for grundige tilbakemeldinger, god oppfølging og nyttige innspill underveis i prosessen. Videre vil jeg takke kjemilærere og lærebokforfattere, ressurspersoner i forlag, læreplangruppa og eksamensnemda, som alle har bidratt med informasjon og innsikt i kjemifaget. Jeg er utrolig takknemlig for støtten fra den enestående familien min. En spesiell takk til min samboer, Tom André, og min sønn, Petter, for at dere har vært tålmodige, hjelpsomme og positive. Trondheim, april Margrete Baardsgaard. I

4 II

5 Sammendrag I denne oppgaven undersøkes det hvordan ulike fagområder i programfaget kjemi 2 er representert i tre viktige dokumenter i faget: læreplan, lærebøker og vurdering (eksamensoppgaver). De faghistoriske kunnskapene er sentrale for å forstå fagets stilling i dagens skole. Læreplan, lærebøker og eksamen settes derfor i et historisk perspektiv i kontekstuelle analyser. Kjemi som skolefag har gjennomgått mange endringer siden det var en del av faget «naturvidenskab» i undervisningsplanen av Strukturen i lærebøkene har endret seg fra å være organisert etter grunnstoffer til å bli organisert i kapitler som tar for seg prinsipper og teorier. I dag vurderes elevens måloppnåelse i de kompetansemålene som er gitt av gjeldende læreplan. På 1800 tallet skulle derimot eksamen også måle elevens «modenhet» i tillegg til fagkunnskapene. I dokumentanalyser studeres omfanget av fagets hovedområder i læreplan, lærebøker og eksamensoppgaver. Antall verb i kompetansemålene telles og hvert kompetansemål klassifiseres i et egenutviklet taksonomisk verktøy som peker på det kognitive nivået som kreves av eleven for å få måloppnåelse. Struktur og omfanget av de ulike hovedområder i dagens tre læreverk studeres. Alle sidene i læreverkene knyttes til hvilket hovedområde de beskriver og telles. Eksamensoppgavene gitt i programfaget kjemi 2 (i perioden ) kobles mot hovedområdene, det vil si hvilket hovedområde oppgavene er formulert med utgangspunkt i. I henhold til hvordan sensor skal vekte kandidatens besvarelse, viser jeg hvordan de ulike hovedområdene er representert på eksamen. Dokumentanalysene samsvarer når det gjelder omfanget av hovedområder i læreplan, lærebøker og på eksamen. Hovedområdene Organisk kjemi 2, Analyse og Redoksreaksjoner har flest verb i læreplanen, flest sider i lærebøkene og vurderes i størst grad på eksamen. Forskning og Materialer er de hovedområdene som har færrest verb i læreplanen, samtidig beskrives disse i minst grad i læreverkene. Materialer prøves i liten grad på eksamen og Forskning i svært liten grad. I lys av uttalelser fra fem kjemilærere og deres periodeplaner diskuteres funnene i analysen. Jeg reflekterer over innholdet i kjemifaget ved å ta et blikk på faget som produkt, prosess, som samfunnsmessig institusjon og i lys av de fire læringstrådene. Det pekes på hvordan alle III

6 fem av fagets hovedområder er en del av kjemifaget og at de til sammen utgjør en helhetlig kompetanse. IV

7 Abstract This paper explores how different disciplines of the school subject «kjemi 2» (chemistry) is expressed in three important documents of the subject: the curriculum, textbooks and assessment (exam papers). To understand the place of the subject in Norwegian schools, it is important to know the historical background of the subject. The curriculum, textbooks and exams are therefore placed in a historical perspective in contextual analyses. Chemistry as a school subject have undergone many changes since it was a part of the subject «naturvidenskab» (natural science) in the curriculum from The structure in the textbooks has changed from being organized according to the elements to becoming organized in chapters according to principles and theories. Today the pupils achievement is evaluated in the learning objectives as given by the curriculum. In the 19 th century the exams measured the pupils «maturity» in addition to measuring their knowledge. The extent of the subject s main areas («hovedområder») is studied in the curriculum, textbooks and exam papers, respectively in document analyses. The number of verbs in the objectives is counted and each objective is classified in a self developed taxonomical tool. By using the tool, the learning objectives are categorized according to the cognitive level which is required by the student to achieve the learning objective. The structure and the emphasis of the different main areas in the three current textbooks are studied. All of the pages in the textbooks are connected to the main areas and are counted. The exam papers in «kjemi 2» (in the period ) are related to the main areas, that is; what main areas are assessed. According to how the examiners are supposed to grade the exam papers, I am going to show how the various main areas are represented in the exams. The document analyses correlate in terms of the extent of the main areas in the curriculum, textbooks and in exams. The main areas «Organisk kjemi 2» (organic chemistry), «Analyse» (analysis) and «Redoksreaksjoner» (redox reactions) have the larges amount of verbs in the curriculum, the largest amount of textbook pages, and in addition they are also assessed to a bigger extent. «Forskning» (Research) and «Materialer» (Materials) are the main areas that has the smallest amount of verbs in the curriculum, additionally these main areas has the least amount of textbook pages. «Materialer» is assessed to a small extent in exams and V

8 «Forskning» to a very small extent. Based on the statements from five chemistry teachers and their year plans I discuss the results. I reflect over the content of the subject in terms of the subject as a product, process and as a social institution and in light of the four strands of scientific proficiency. I point to how all the five main areas of the subject is a part of the chemistry subject, and that they together create a broad competence. VI

9 Innholdsfortegnelse INNLEDNING'...'1! PROBLEMSTILLING!OG!METODE!...!2! KONTEKSTUELL!ANALYSE!...!4! KVALITATIVE!DOKUMENTANALYSER!...!4! KVALITATIVT!INTERVJU!...!5! RELIABILITET!OG!VALIDITET!I!KVALITATIVE!METODE!...!7! OPPBYGGING!AV!OPPGAVEN!...!9! DEL'1' 'LÆREPLAN! 1.1! Fra'ideene'bak'til'realisering'...'12! FLERE!TYPER!AV!LÆREPLANEN!...!13! SKREVEN!OG!USKREVEN!LÆREPLAN!...!14! 1.2.! Kontekstuell'analyse:'et'historisk'blikk'på'kjemifaget'...'15! DE!FØRSTE!SKOLENE!...!16! DE!FØRSTE!LÆREPLANENE!...!17! SKOLEN!PÅ!1900 TALLET!...!20! REFORM!94!(R94)!...!24! KUNNSKAPSLØFTET!(LK06)!...!27! DEN!VIDEREGÅENDE!SKOLE!VIL!ALDRI!FINNE!SIN!ENDELIGE!FORM!...!30! 1.3! Analyse'av'læreplanen'i'kjemi'2'...'31! TRINN!1!AV!LÆREPLANANALYSEN:!ANTALL!VERB!...!33! BAKGRUNN!FOR!TRINN!2:!MODELLER!FOR!LÆREPLANANALYSE!...!37! TRINN!2!AV!LÆREPLANANALYSEN:!KOGNITIVE!PROSESSER!...!41! 1.4! Refleksjoner' 'hvordan'styres'undervisningen'...'48! UTVALGET!AV!KJEMILÆRERE!...!49! De#utvalgte#lærerne#om#hovedområdenes#rolle#i#undervisningen#...#49! DOKUMENTANALYSE!AV!DE!UTVALGTE!KJEMILÆRERNES!PERIODEPLANER!...!51! DEL'2' 'LÆREBOK! 2.1! Kontekstuell'analyse:'lærebøker'i'kjemi'fra'1800' 'tallet'og'frem'til'i'dag'...'57! ET!HISTORISK!BLIKK!PÅ!STRUKTUREN!I!LÆREBØKER!I!KJEMI!...!58! DAGENS!TRE!LÆREBØKER!I!KJEMI!2!...!64! I!SISTE!REKKE!ER!DET!OPP!TIL!LÆREREN!...!72! ' VII

10 2.2! Lærebøkene'i'kjemi'2'og'hovedområdene'...'73! LÆREBOKANALYSE:!ANTALL!SIDER!...!73! 2.3! Refleksjoner' 'hvordan'styrer'læreboka'undervisningen'i'utvalgte'klasserom?'...'81! DEL'3' 'VURDERING! KRAV!TIL!EKSAMEN!...!85! 3.1! Kontekstuell'analyse:'eksamen'i'kjemi'i'et'historisk'perspektiv'...'86! ET!TILBAKEBLIKK!PÅ!VURDERING!GJENNOM!LOVER!OG!UNDERVISNINGSPLANER!...!87! SKRIFTLIGE!EKSAMEN!I!R94!...!89! DAGENS!SKRIFTLIG!EKSAMEN!...!90! 3.2! Eksamensoppgaver'i'kjemi'2'og'hovedområdene'...'94! ANALYSE!AV!PROSENTVIS!FORDELING!AV!HOVEDOMRÅDENE!I!EKSAMENSOPPGAVER!...!95! 3.3! Refleksjoner' 'hvor'viktig'er'eksamen'i'noen'utvalgte'klasserom?'...'108! SAMMENFATNING'OG'REFLEKSJONER'...'112! LITTERATUR'...'119' VEDLEGG'1:'SAMTYKKEERKLÆRING! VEDLEGG'2:'INTERVJUGUIDE! VEDLEGG'3:'UTDRAG'FRA'UNDERVISNINGSPLANEN'AV'1885! VEDLEGG'4:'UTDRAG'FRA'UNDERVISNINGSPLANEN'AV'1899'' VEDLEGG'5:'UTDRAG'FRA'UNDERVISNINGSPLANEN'AV'1911'! VEDLEGG'6:'UTDRAG'FRA'UNDERVISNINGSPLANEN'AV'1950! VEDLEGG'7:'UTDRAG'AV'LÆREPLANEN'AV'1976! VEDLEGG'8:'UTDRAG'FRA'LÆREPLANEN'AV'1994! VEDLEGG'9:'UTDRAG'FRA'LÆREPLANEN'AV'2006'! VEDLEGG'10:'TRINN'1'AV'LÆREPLANANALYSE' 'TELLING'AV'VERB! VEDLEGG'11:'TRINN'2'AV'LÆREPLANANALYSE' 'TAKSONOMISK'BESTEMMELSE! VEDLEGG'12:'ANALYSE'AV'PERIODEPLANER! VEDLEGG'13:'ANALYSE'AV'EKSAMENSOPPGAVER VIII

11 Innledning Jeg tror dagens læreplan er godt kjent for alle kjemilærere og at det er vilje til å bruke læreplanen som et styringsverktøy. Men utforming av eksamen har fortsatt stor betydning for undervisningen, noe som er dokumentert i flere arbeider. Anne Britt Andersen (2011). 1 Når underliggende faktorer blir avgjørende for undervisningen, snakker man gjerne om en skjult læreplan. Anne Britt Andersen hevder at ikke alle læreplanens hovedområder har blitt prøvd til avsluttende eksamen i programfaget kjemi 2 i årene Dette er interessant ettersom flere forskere peker på at det ikke er den sentrale læreplanen som styrer innholdet i undervisningen, men at det som faktisk testes ved avsluttende eksamen er utslagsgivende. 3 Dersom det er tilfelle at enkelte hovedområder nedprioriteres i den avsluttende eksamen i kjemi 2, kan konsekvensen være at ikke hele læreplanen undervises i alle klasserom. I henhold til opplæringsloven er læreplanen det dokumentet læreren skal jobbe etter. Læreplanen angir kompetansemål strukturert under hovedområder og spesifiserer hvilke kunnskaper som er sentrale i faget. Likevel er det ikke slik at læreplanen alene bestemmer innholdet i et skolefag, også andre faktorer kan tenkes å påvirke hva som vektlegges i undervisningen. Som nevnt kan eksamen være en slik faktor, lærebøker kan være en annen. Ofte brukes lærebøker som et verktøy for at målene i faget skal nås. All erfaring tilsier at mange kjemilærere lar lærebøker være ganske bestemmende for hva som vektlegges i undervisningen i Norge i dag. Ettersom både eksamen og lærebøker skal følge læreplanen i faget, trenger det ikke være noen motsetning mellom å følge læreplan eller la seg styre av eksamen eller lærebok. Men dekkes alle hovedområdene i læreplanen like godt i lærebøker og på eksamen? 1 ibid. 2 Andersen (2011). I en eksamensbesvarelse i faget Kjemi som vitenskap og undervisningsfag (KJ6007) ved NTNU talte Andersen eksamensoppgaver og så på hvilke kompetansemål som ble prøvd i eksamenssett i kjemi 2 i perioden våren 2009 våren Valdermo (1995), side 80; Ringnes (1993), side 209; Engelsen (2012), side 153; Thune og Brøndum (2003), side 21; Alseth et. al (2003), side 41, hevder at eksamen også er styrende for matematikkundervisning i skolen; Busengdal Strand (1995) viser at eksamensoppgaver er viktige i det kjemilærere utformer prøver. 1

12 Problemstilling og metode Grunnlag for studien var å undersøke nettopp hvilke fagområder som studeres i programfaget kjemi 2 og i hvilket omfang. For å studere dette har jeg tatt utgangspunkt i de nevnte tre viktige dokumentene: læreplan, lærebøkene og eksamen. Læreplanen definerer fra sentralt hold hva som skal undervises og læres i faget. Lærebøkene tolker kompetansemålene i læreplanen og definerer et pensum med utgangspunkt i disse. Eksamen skal vurdere i hvilken grad elevene har nådd målene for opplæringen, som gitt av læreplanen. Jeg vil derfor påstå at disse tre dokumentene, på hver sin måte, styrer undervisningen i norsk skole. Med dette som utgangspunkt vil jeg derfor analysere: 1. Hvilket omfang og taksonomiske nivå de ulike hovedområdene i læreplanen utgjør? 2. Hvordan de ulike hovedområdene i læreplanen reflekteres i lærebøker i kjemi 2? 3. I hvilken grad de ulike hovedområdene vurderes til sentralgitt skriftlig eksamen i kjemi 2? For å svare på problemstillingen har jeg i hovedsak valgt kvalitative metoder, med noen kvantitative innslag. Kvalitativ forskning går i dybden og målet er å forstå og forklare funn ut i fra en spesifikk kontekst. Redegjørelser og funn presenteres typisk verbalt, numeriske verdier er ikke statistisk signifikante, og generaliserbarhet av funnene er ikke av stor betydning. Dette står i motsetning til kvantitative undersøkelser hvor målinger og kvantifiseringer står sentralt. Funn presenteres typisk ved hjelp av statistikk og generaliserbarhet av funnene ses på som en viktig faktor. 4 Hovedområdenes rolle i læreplan, lærebøker og i vurdering (eksamen) blir i denne oppgaven belyst ved bruk av dokumentanalyser. Dokumentanalyser, også kalt innholdsanalyser, kan benyttes for å tolke innholdet i tekstdata. Tekstdata kan være i verbal (for eksempel transkripter fra intervjuer), publisert (som artikler, dokumenter, bøker) eller i elektronisk form (eksempelvis internettsider). 5 Læreplanens, lærebøkenes og eksamens betydning for undervisningen ble undersøkt ved hjelp av kvalitative intervjuer av noen utvalgte kjemilærere. Selv om kvalitative intervjuer ikke kan brukes til å generalisere, ønsket jeg gjennom intervjuene å fange opp enkeltlæreres erfaringer og tanker omkring sin undervisningspraksis, 4 Robson (2011), side Hsieh og Shannon (2005). 2

13 bruke funnene som rammer for eventuelt videre arbeid og for å reflektere over funnene i dokumentanalysene. Oppgaven er tredelt, læreplan, lærebok og vurdering (eksamen) behandles i hver sin del av oppgaven. Alle tre deler starter med en kontekstuell analyse. Kontekstuelle analyser søker en forståelse for teksten innen rammene av sin historiske og kulturelle setting. 6 De tre dokumentene er ikke nye sider ved skolen, men har lange tradisjoner i skolefagene. Å se læreplan, lærebøker og vurdering i et historisk perspektiv gjør at jeg bedre kan analysere og drøfte dagens situasjon, de gir en kontekst og tydeliggjør dagens struktur og rammer. Designet av oppgaven illustreres i figur 1. Figur 1. Design av oppgaven. Tema for oppgaven er fagområdene i kjemi 2 og hvordan de reflekteres i dokumentene læreplan, lærebøker og i vurdering (eksamen). For å gi en kontekst til dagens situasjon beskrives alle tre dokumenter i kontekstuelle analyser (historiske gjennomganger). Dagens læreplan, lærebøker og eksamensoppgaver i kjemi 2 studeres i kvalitative dokumentanalyser. Noen utvalgte kjemilæreres syn på hvordan de tre dokumentene styrer deres undervisning og hvilke prioriteringer de gjør i sin praksis belyses gjennom intervjuer. Funnene presenteres for hvert dokument og til slutt i oppgaven. 6 Behrendt (2008). Kontekstuelle analyser kan også benyttes for å belyse andre aspekter, definisjonen er gitt etter hva analysen brukes til i denne oppgaven. 3

14 Kontekstuell analyse I de kontekstuelle analyser søker jeg å beskrive henholdsvis læreplan, lærebok og vurdering ut i fra et teoretisk og historisk perspektiv. For å forstå hvilken stilling disse tre dokumentene har i dagens skole, viser jeg hvordan læreplaner, lærebøker og vurderingspraksis har endret seg gjennom de siste drøye 100 år. Undervisning i skolen og de dokumenter som definerer skolens praksis er i stadig utvikling. Gjennom den historiske gjennomgangen får vi innsyn i ulike perioders praksis og begrunnelser og et mer nyansert syn på hvilke valg som danner utgangspunkt for dagens ordning. Ikke alle ideene er så nye som man kanskje kunne tro. Som vi skal se har for eksempel eksperimenter hatt en enda større plass i kjemiundervisningen i tidligere tider enn de har i dag, noe som kanskje vil overraske mange. Det kan også være interessant å merke seg hvor sent ny viten har ført til endringer i lærebøkene. Med knappe undervisningsplaner og lærebøker fulle av fagstoff som skulle pugges, er det all grunn til å tro at «moderne» elementer i kjemiundervisningen, som periodesystemet og mikronivået i kjemi, ikke ble undervist selv om vitenskap (og undervisning på universitetsnivå) for lengst hadde anerkjent dette. De kontekstuelle analysene bidrar slikt sett til å utfylle bildet av det produktet som dagens undervisningspraksis er. Kvalitative dokumentanalyser Kvalitativ dokumentanalyse kan defineres som en forskningsmetode for subjektiv tolkning av innholdet i tekstdata hvor systematiske klassifiseringsprosesser og koding brukes for å identifisere trender eller mønstre. 7 Inspirert av andre forskningsprosjekter som har brukt dokumentanalyser ble denne metoden valgt. Som et eksempel ble prosjektet Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land 7 Hsieh og Shannon (2005). 4

15 utført i regi av Utdanningsdirektoratet og dokumentanalyser ble brukt på læreplanen i naturfag. 8 Dokumentene i mine analyser er læreplaner, lærebøker og eksamensoppgaver. Dokumentanalysene jeg har gjort i denne oppgaven kvalifiserer som summative dokumentanalyser. Summativ dokumentanalyse omfatter tellinger og sammenligninger av nøkkelord eller innhold, fulgt av en tolkning av den underliggende konteksten. 9 I læreplanens hovedområder er verbene i hvert kompetansemål talt. Kompetansemålene er også plassert i klasser etter hvilket nivå av kunnskap de reflekterer etter et egenutviklet taksonomisk verktøy (kap. 1.3). Sidene i lærebøkene er knyttet til hvert hovedområde og talt (kap. 2.2). Deloppgaver gitt til eksamen er også knyttet til hvilket hovedområde de prøver eleven i og jeg har tatt sensorveiledninger i betraktning i forhold til hvordan de ulike oppgavene skal vektes (kap. 3.2). Resultatene er diskutert og fortolket for å gi et bilde av den prosentvise fordelingen av hovedområdene i henholdsvis læreplanen, lærebøker og eksamensoppgaver. Som en del av analysene har jeg også besøkt noen skoler for å få et innblikk i kjemilæreres undervisningspraksis. Kvalitativt intervju For å se nærmere på undervisningspraksisen i noen utvalgte klasserom i programfaget kjemi 2 ble fem kjemilærere intervjuet. Lærerne hadde på forhånd fått informasjon om hensikten med studien og underskrevet en samtykkeerklæring (vedlegg 1). 8 Udir (2011a), side 6, side 32. Formålet var å sammenligne norske kompetansemål og læringsambisjoner etter 10. trinn med tilsvarende mål fra andre land (Sverige, Danmark, Finland, Skottland og New Zealand). Et annet eksempel er Andreas Wahls masteroppgave i fysikk av Wahl studerte blant annet hvordan fagdisiplinene biologi, kjemi, fysikk, geofag og teknologi ble behandlet i læreplan og lærebøker i naturfag (på ungdomstrinnet og første året på videregående skole). 9 Hsieh og Shannon (2005). I litteratur pekes det på at dokumentanalyse som metode har tre distinkte tilnærminger: konvensjonell («conventional»), styrt («directed») og summativ dokumentanalyse («summative»). I konvensjonell dokumentanalyse er ikke kategoriene bestemt på forhånd, men oppstår som et resultat av funnene i analysen. Denne metoden brukes gjerne når teori eller forskningslitteratur for studien er begrenset. Dette står i motsetning til styrt dokumentanalyse hvor kodekategoriene utledes med bakgrunn i eksisterende teorier eller relevant forskning. 5

16 Selve intervjuet kan betegnes som et halvplanlagt formelt intervju eller et semistrukturert intervju. 10 I det semistrukturerte intervjuet har forskeren på forhånd utviklet en intervjuguide (vedlegg 2). Denne fungerer som en «sjekkliste» over punkter som forskeren ønsker å dekke i intervjusituasjonen. Selv om intervjuguiden inneholder en viss ordlyd og spesifikke spørsmål, blir dette ofte endret i intervjusituasjonen. Forskeren trenger ikke følge en fast rekkefølge i det spørsmål stilles, oppfølgingsspørsmål kan stilles underveis og andre endringer kan gjøres kontinuerlig ut i fra flyten i intervjuet. 11 Kvalitative intervjuer som metode medfører naturligvis noen begrensninger. Alternative metoder som jeg kunne ha brukt er spørreskjema, observasjoner eller et kvantitativt (mer strukturert) intervju. Kvantitative intervjuer kan være mer tidsbesparende enn kvalitative intervjuer og med et spørreskjema hadde det nok vært mulig å nå ut til flere kjemilærere. Men det kvalitative intervjuet gir en større innsikt i enkeltlærernes valg og prioriteringer. Observasjon som metode hadde kanskje avdekket hva som skjer i klasserommet uten farging av kjemilærerens synspunkt om undervisningen. Med observasjon som metode hadde det nok vært mulig å få et bilde av hvor stor del av undervisningen som ble brukt til hvert hovedområde, men i så fall måtte jeg ha observert undervisningen i løpet av et helt skoleår. Med tanke på ressurser ble observasjon som metode for tidkrevende og det kvalitative intervjuet ble vurdert som best egnet for denne masteroppgaven. Kvalitative metoder fokuserer ofte på relativt små utvalg hvor informantene er valgt etter bestemte prinsipper. Informantene anses som gode kilder på informasjon og er valgt på bakgrunn av relevansen for studien. Deltagerne i utvalget skal belyse temaer som er sentrale for studien og gi forskeren mulighet til å gå i dybden av temaet. 12 Informantene i denne studien ble valgt med prinsippet at de underviste i kjemi 2 samme skoleår som innhenting av informasjonen fant sted. Lærerne har ulik erfaring i yrket og jobber på skoler av ulik størrelse, de anses som relevante for studien og som gode kilder for å utdype undervisningspraksisen i sine klasserom. Utvelgelsen kan sies å være et «bekvemmelighetsutvalg» («convenience sampling»). 13 På grunn av hva som var praktisk gjennomførbart ble informanter i noenlunde nærhet til forskeren valgt. Samtlige lærere i utvalget er anonymisert og presenteres i kap Postholm (2005), side 72; Robson (2011), side Postholm (2005), side 72; Robson (2011), side Patton (1990), side Robson (2011), side 275, Patton (1990), side

17 I tillegg til å intervjue lærere har jeg sett på deres periodeplaner. Med periodeplaner menes den planen som lærere setter opp for tenkt progresjon i faget i løpet av skoleåret. Periode og arbeidsplaner skulle gi en oversikt over hvilke temaer de fem lærerne underviste i løpet av året og ble studert i en dokumentanalyse. Samtidig ga de informasjon om hvor inngående de ulike temaene ble undervist. Periodeplanene var utformet av lærerne ved skoleårets begynnelse, altså allerede før den første kontakten mellom forskeren og informantene. Robson skriver at slike studier er «unobtrusive measures» studier av allerede eksisterende materiale. Slike studier innebærer ikke risikoen at fenomenet som studeres endres som følge av studien. For eksempel kan et intervju gi noe feilaktig informasjon fordi informanten gir svar som en føler er mer «riktig» i intervjusituasjonen. 14 Men det kan nevnes at informantene kan ha gjort endringer i planene sine fordi de visste jeg skulle komme. Periodeplanene ble analysert som supplement til hovedanalysene og behandles derfor i alle tre delene i oppgaven (se kap. 1.4 for beskrivelse av analysen). Reliabilitet og validitet i kvalitative metode Reliabilitet er knyttet til hvor konsistente resultatene er, for eksempel om samme funn kan gjøres på et senere tidspunkt. For at reliabiliteten skal være ivaretatt må resultatene kunne reproduseres og gjentas. Utførlige beskrivelser av metoder som blir brukt styrker en studies reliabilitet. 15 Kapitlene 1.3, 2.2 og 3.2, samt vedlegg som det henvises til i disse kapitlene, styrker dermed denne studiens reliabilitet. Når det gjelder de mer kvantitative sidene ved dokumentanalysene (som telling av verb, telling av sider) er det stor sannsynlighet for at de samme trendene ville blitt oppdaget dersom andre skulle gjennomført tilsvarende metode med samme kategorier. Opptellingene av verb i læreplanmålene, sidetall i lærebøkene og deloppgaver i eksamenssettene ble kontrollert og utført (minst) to ganger. Når det gjelder den taksonomiske bestemmelsen av læreplanens kompetansemål (kap. 1.3) kan metoden ses på som et eksempel på hvordan verktøyet kan anvendes. Funnene kan variere avhengig av forskerens problemsstilling og analysekategorier. 14 Robson (2011), side Robson (2011), side 77, side ; Postholm (2005), side 132, side ; Kvale og Brinkmann (2009), side

18 Validitet handler om man undersøker det man tror man undersøker, hvor nøyaktige, presise eller sanne funnene er. Validiteten i kvalitative studier har blitt problematisert, alternativt kan begrepet troverdighet (eller gyldighet) brukes. Validiteten (eller troverdigheten) til en studie kan styrkes eller svekkes gjennom faktorer og faser i forskningen. 16 Hvordan hovedområdene i programfaget kjemi 2 vektlegges har i min oppgave blitt belyst fra flere vinkler og ved bruk av flere metoder, hvilket styrker validiteten. Hovedområdenes omfang er studert i både læreplan (kap. 1.3), lærebøker (kap. 2.2) og eksamensoppgaver (3.2). Samtidig er det brukt flere metoder i arbeidet, både kontekstuelle analyser og kvalitative dokumentanalyser er gjennomført, det er også brukt to metoder for analyse av læreplanen (kap. 1.3). Forskerens tolkninger må dokumenteres og begrunnes ut i fra datamaterialet for å styrke en studies validitet. Kapitlene 1.3, 2.2 og 3.2 styrker denne studiens validitet i tillegg til reliabilitet. Validiteten knyttet til intervjuene av kjemilærere styrkes ved opptak av intervjuer og nøyaktige transkripsjoner av relevant informasjon. Postholm skriver at det er vanskelig å oppnå reliabilitet i kvalitative intervjuer. 17 Dette fordi det for eksempel er vanskelig å gjenta et semistrukturert intervju på eksakt samme måte kan ikke kravet om reliabilitet oppnås. Informantene kan ikke huske nøyaktig ordlyd på det som er sagt tidligere, det er også mulig at informantene har fått større innsikt i temaet gjennom det første intervjuet. I stedet for reliabilitet kan man bruke pålitelighet. Da stilles det spørsmål om undersøkelsen er metodisk og konsekvent gjennomført og om den er relativt stabil over tid. Det å være systematisk i arbeidet kan bidra til styrket reliabilitet. Dette kan oppnås ved å føre en full oversikt over alle aktiviteter gjennom studien. En slik oversikt inkluderer all rådata, transkripter av intervjuer, notater, dataanalyse osv. 18 I oppstarten av arbeidet med oppgaven ble det ført en logg over all kontakt med informanter. Denne inkluderte dato for kontakt mellom forsker og informant og hovedinnhold i all kommunikasjon. Senere har denne loggen blitt arkivert med alle notater, transkripter og andre dokumenter som er av relevans for studien. 16 Robson (2011), side 77, side ; Postholm (2005), side 132, side ; Kvale og Brinkmann (2009), side Postholm (2005), side Postholm (2005), side 132; Robson (2011), side

19 Oppbygging av oppgaven Som nevnt består oppgaven av tre hoveddeler som hver skal besvare deler av problemstillingen. Del 1 tar for seg læreplanen. Trekk ved læreplanen som dokument og læreplanens ulike sider presenteres. Læreplanen settes i et historisk perspektiv i kontekstuelle analyser og dagens læreplan i kjemi 2 analyseres i to kvalitative dokumentanalyser. Jeg reflekterer over funnene i lys av de utvalgte kjemilærernes uttalelser og periodeplaner. Del 2 omhandler lærebøker. Lærebøker i kjemi settes i en historisk kontekst og oppbyggingen av de tre læreverkene som finnes på markedet i dag beskrives. I dokumentanalyse av de tre lærebøkene studeres hovedområdenes omfang nærmere. Resultatene av den kvalitative dokumentanalysen ses i sammenheng med tre kjemilæreres periodeplaner. Disse tre lærerne sier at læreboka er viktig for deres undervisningspraksis. Del 3 beskriver vurdering, nærmere bestemt summative vurderingen i form av eksamen. I den kontekstuelle analysen beskriver jeg hvordan eksamens rolle i skolen og innhold har endret seg i lys av de læreplanene og skolelovene som ble presentert i del 1 av oppgaven. Eksamenssettene gitt etter innføring av LK06 (i perioden ) analyseres med tanke på hovedområdenes representasjon. Funnene sammenholdes med to av lærernes periodeplaner, to lærere som beskrives som motsetninger når det gjelder eksamens styring for undervisningen. Avslutningsvis i oppgaven sammenfatter jeg funnene og reflekterer over innholdet i kjemifaget. 9

20 10

21 Del 1 Læreplan Læreplanteorien beskjeftiger seg med mye mer enn det ferdige plandokumentet. Den omfatter både de ideene og prinsippene som ligger til grunn for den formelle læreplanen, og realiseringen av læreplanen i undervisnings og læringsarbeid. Britt Ulstrup Engelsen (2012). 19 I skolehverdagen er det nok først og fremst selve læreplandokumentet som lærere og elever har i tankene når det er snakk om læreplan. Men læreplanteori omfatter mange flere aspekter. Det formelle læreplandokumentet som utdanningssystemet skal forholde seg til er en av de viktigste styringsfaktorene i skolen. 20 Gjeldende læreplan skal utgjøre en ramme for lærerens arbeid og er et dokument som læreren må tilpasse sin lokale kontekst. Læreplanen må tolkes av læreren og undervisningen må planlegges og utføres slik at læreplanen kan realiseres i klasserommet. 21 Men mellom lærer og elev, eller mellom elever, kan det oppstå ulike oppfatninger av læreplanen som utspiller seg i undervisningen. Utdanningsforskere peker ofte på flere sider og typer av en læreplan ved at en og samme læreplan kan oppfattes ulikt i ett og samme klasserom. I tillegg til selve dokumentet, omfatter læreplanteori ideene bak og prosessen som førte til selve læreplandokumentet. 22 Fordi læreplaner ikke skapes uavhengig av tid og rom må en også se på planens historiske utvikling fra tidligere planer for å forstå situasjonen i dagens skole. 23 På bakgrunn av dette og for å gi et innblikk i hvordan kjemifaget har endret seg belyses den historiske utviklingen av skolen og læreplanene i kap. 1.2 i en kontekstuell analyse. Som vi skal se er det tradisjoner for studier av og forskning på læreplaner, både her i Norge og internasjonalt. Forskning knyttet til læreplanen kan dreie seg om den historiske utviklingen, forskjeller mellom ulike lands læreplaner eller inkludere dokumentanalyser. To metoder som kan brukes i forbindelse med dokumentanalyse av læreplaner er Blooms taksonomi og Webbs Depth of Knowledge nivåer. Disse presenteres i dette kapittelet og brukes for å konstruere et eget verktøy som anvendes på læreplanen i kjemi 2. Denne delen av 19 ibid, side Imsen (2009), side 191. Med utdanningssystem mener jeg skoleeiere og de som jobber med utdanning skoleledere, lærere, ledelse og ansatte i lærebedrifter. 21 Engelsen (2012), side Engelsen (2012), side Inglar (2011), side

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Truls Grønneberg 24. Mars 2011 eller Hva er galt med Kjemien i den videregående skolen? Er det sant at Kjemien stemmer? Jenter og realfag i videregående

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Innledning. Delrapport om felles læreplanarbeid. Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune. Fra: Torkel Rasmussen

Innledning. Delrapport om felles læreplanarbeid. Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune. Fra: Torkel Rasmussen Delrapport om felles læreplanarbeid Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune Fra: Torkel Rasmussen Undertegnede har jobbet med felles læreplaner for skolene i Utsjoki og Sirma siden

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Spørreskjema til elever på VK1

Spørreskjema til elever på VK1 Spørreskjema til elever på VK1 F1. Kjønn: Jente Gutt F2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 4

2MA Matematikk: Emne 4 2MA5101-4 Matematikk: Emne 4 Emnekode: 2MA5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 1 Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 2 Studieplan - varig videreutdanning

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive Revidert læreplan for grunnskolen What s in it for us? Do we find the answer in Hell? To områder for endring 1 Innhold Hovedområde Verdensrommet tas ut og kompetansemålene flyttes. Sum: Fag noe redusert

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato: Sosial kompetanse/ psykososialt læringsmiljø (O) Lesing (S) Skolen utvikler elevenes sosiale kompetanse gjennom - en felles strategi i den sosialpedagogiske planen, programmet ART (for enkelte elevgrupper

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Læreplan i fysikk 1. Formål

Læreplan i fysikk 1. Formål Læreplan i fysikk 1 185 Læreplan i fysikk 1 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

Hva er likeverdig kompetanse?

Hva er likeverdig kompetanse? Hva er likeverdig kompetanse? Astri Gjedrem Avdeling for læreplanutvikling Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, 2. desember 2015 Realkompetanse Kompetanse i følge Kunnskapsløftet Realkompetansevurdering

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer