Innhold i kjemifaget. Margrete Marine Baardsgaard. Hovedområdenes omfang i læreplan, lærebøker og på skriftlig eksamen i kjemi 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold i kjemifaget. Margrete Marine Baardsgaard. Hovedområdenes omfang i læreplan, lærebøker og på skriftlig eksamen i kjemi 2"

Transkript

1 Innhold i kjemifaget Hovedområdenes omfang i læreplan, lærebøker og på skriftlig eksamen i kjemi 2 Margrete Marine Baardsgaard Lektorutdanning med master i realfag Innlevert: april 2014 Hovedveileder: Annette Lykknes, IKJ Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for kjemi

2

3 Forord Denne masteroppgaven er gjennomført ved institutt for kjemi ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Arbeidet med masteroppgaven har vært lærerikt og interessant. Jeg har fått innsikt i kjemihistorien og fått mulighet til å studere tre viktige faktorer i skolen: læreplan, lærebøker og eksamen i programfaget kjemi 2 i videregående skole. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder, Annette Lykknes, for grundige tilbakemeldinger, god oppfølging og nyttige innspill underveis i prosessen. Videre vil jeg takke kjemilærere og lærebokforfattere, ressurspersoner i forlag, læreplangruppa og eksamensnemda, som alle har bidratt med informasjon og innsikt i kjemifaget. Jeg er utrolig takknemlig for støtten fra den enestående familien min. En spesiell takk til min samboer, Tom André, og min sønn, Petter, for at dere har vært tålmodige, hjelpsomme og positive. Trondheim, april Margrete Baardsgaard. I

4 II

5 Sammendrag I denne oppgaven undersøkes det hvordan ulike fagområder i programfaget kjemi 2 er representert i tre viktige dokumenter i faget: læreplan, lærebøker og vurdering (eksamensoppgaver). De faghistoriske kunnskapene er sentrale for å forstå fagets stilling i dagens skole. Læreplan, lærebøker og eksamen settes derfor i et historisk perspektiv i kontekstuelle analyser. Kjemi som skolefag har gjennomgått mange endringer siden det var en del av faget «naturvidenskab» i undervisningsplanen av Strukturen i lærebøkene har endret seg fra å være organisert etter grunnstoffer til å bli organisert i kapitler som tar for seg prinsipper og teorier. I dag vurderes elevens måloppnåelse i de kompetansemålene som er gitt av gjeldende læreplan. På 1800 tallet skulle derimot eksamen også måle elevens «modenhet» i tillegg til fagkunnskapene. I dokumentanalyser studeres omfanget av fagets hovedområder i læreplan, lærebøker og eksamensoppgaver. Antall verb i kompetansemålene telles og hvert kompetansemål klassifiseres i et egenutviklet taksonomisk verktøy som peker på det kognitive nivået som kreves av eleven for å få måloppnåelse. Struktur og omfanget av de ulike hovedområder i dagens tre læreverk studeres. Alle sidene i læreverkene knyttes til hvilket hovedområde de beskriver og telles. Eksamensoppgavene gitt i programfaget kjemi 2 (i perioden ) kobles mot hovedområdene, det vil si hvilket hovedområde oppgavene er formulert med utgangspunkt i. I henhold til hvordan sensor skal vekte kandidatens besvarelse, viser jeg hvordan de ulike hovedområdene er representert på eksamen. Dokumentanalysene samsvarer når det gjelder omfanget av hovedområder i læreplan, lærebøker og på eksamen. Hovedområdene Organisk kjemi 2, Analyse og Redoksreaksjoner har flest verb i læreplanen, flest sider i lærebøkene og vurderes i størst grad på eksamen. Forskning og Materialer er de hovedområdene som har færrest verb i læreplanen, samtidig beskrives disse i minst grad i læreverkene. Materialer prøves i liten grad på eksamen og Forskning i svært liten grad. I lys av uttalelser fra fem kjemilærere og deres periodeplaner diskuteres funnene i analysen. Jeg reflekterer over innholdet i kjemifaget ved å ta et blikk på faget som produkt, prosess, som samfunnsmessig institusjon og i lys av de fire læringstrådene. Det pekes på hvordan alle III

6 fem av fagets hovedområder er en del av kjemifaget og at de til sammen utgjør en helhetlig kompetanse. IV

7 Abstract This paper explores how different disciplines of the school subject «kjemi 2» (chemistry) is expressed in three important documents of the subject: the curriculum, textbooks and assessment (exam papers). To understand the place of the subject in Norwegian schools, it is important to know the historical background of the subject. The curriculum, textbooks and exams are therefore placed in a historical perspective in contextual analyses. Chemistry as a school subject have undergone many changes since it was a part of the subject «naturvidenskab» (natural science) in the curriculum from The structure in the textbooks has changed from being organized according to the elements to becoming organized in chapters according to principles and theories. Today the pupils achievement is evaluated in the learning objectives as given by the curriculum. In the 19 th century the exams measured the pupils «maturity» in addition to measuring their knowledge. The extent of the subject s main areas («hovedområder») is studied in the curriculum, textbooks and exam papers, respectively in document analyses. The number of verbs in the objectives is counted and each objective is classified in a self developed taxonomical tool. By using the tool, the learning objectives are categorized according to the cognitive level which is required by the student to achieve the learning objective. The structure and the emphasis of the different main areas in the three current textbooks are studied. All of the pages in the textbooks are connected to the main areas and are counted. The exam papers in «kjemi 2» (in the period ) are related to the main areas, that is; what main areas are assessed. According to how the examiners are supposed to grade the exam papers, I am going to show how the various main areas are represented in the exams. The document analyses correlate in terms of the extent of the main areas in the curriculum, textbooks and in exams. The main areas «Organisk kjemi 2» (organic chemistry), «Analyse» (analysis) and «Redoksreaksjoner» (redox reactions) have the larges amount of verbs in the curriculum, the largest amount of textbook pages, and in addition they are also assessed to a bigger extent. «Forskning» (Research) and «Materialer» (Materials) are the main areas that has the smallest amount of verbs in the curriculum, additionally these main areas has the least amount of textbook pages. «Materialer» is assessed to a small extent in exams and V

8 «Forskning» to a very small extent. Based on the statements from five chemistry teachers and their year plans I discuss the results. I reflect over the content of the subject in terms of the subject as a product, process and as a social institution and in light of the four strands of scientific proficiency. I point to how all the five main areas of the subject is a part of the chemistry subject, and that they together create a broad competence. VI

9 Innholdsfortegnelse INNLEDNING'...'1! PROBLEMSTILLING!OG!METODE!...!2! KONTEKSTUELL!ANALYSE!...!4! KVALITATIVE!DOKUMENTANALYSER!...!4! KVALITATIVT!INTERVJU!...!5! RELIABILITET!OG!VALIDITET!I!KVALITATIVE!METODE!...!7! OPPBYGGING!AV!OPPGAVEN!...!9! DEL'1' 'LÆREPLAN! 1.1! Fra'ideene'bak'til'realisering'...'12! FLERE!TYPER!AV!LÆREPLANEN!...!13! SKREVEN!OG!USKREVEN!LÆREPLAN!...!14! 1.2.! Kontekstuell'analyse:'et'historisk'blikk'på'kjemifaget'...'15! DE!FØRSTE!SKOLENE!...!16! DE!FØRSTE!LÆREPLANENE!...!17! SKOLEN!PÅ!1900 TALLET!...!20! REFORM!94!(R94)!...!24! KUNNSKAPSLØFTET!(LK06)!...!27! DEN!VIDEREGÅENDE!SKOLE!VIL!ALDRI!FINNE!SIN!ENDELIGE!FORM!...!30! 1.3! Analyse'av'læreplanen'i'kjemi'2'...'31! TRINN!1!AV!LÆREPLANANALYSEN:!ANTALL!VERB!...!33! BAKGRUNN!FOR!TRINN!2:!MODELLER!FOR!LÆREPLANANALYSE!...!37! TRINN!2!AV!LÆREPLANANALYSEN:!KOGNITIVE!PROSESSER!...!41! 1.4! Refleksjoner' 'hvordan'styres'undervisningen'...'48! UTVALGET!AV!KJEMILÆRERE!...!49! De#utvalgte#lærerne#om#hovedområdenes#rolle#i#undervisningen#...#49! DOKUMENTANALYSE!AV!DE!UTVALGTE!KJEMILÆRERNES!PERIODEPLANER!...!51! DEL'2' 'LÆREBOK! 2.1! Kontekstuell'analyse:'lærebøker'i'kjemi'fra'1800' 'tallet'og'frem'til'i'dag'...'57! ET!HISTORISK!BLIKK!PÅ!STRUKTUREN!I!LÆREBØKER!I!KJEMI!...!58! DAGENS!TRE!LÆREBØKER!I!KJEMI!2!...!64! I!SISTE!REKKE!ER!DET!OPP!TIL!LÆREREN!...!72! ' VII

10 2.2! Lærebøkene'i'kjemi'2'og'hovedområdene'...'73! LÆREBOKANALYSE:!ANTALL!SIDER!...!73! 2.3! Refleksjoner' 'hvordan'styrer'læreboka'undervisningen'i'utvalgte'klasserom?'...'81! DEL'3' 'VURDERING! KRAV!TIL!EKSAMEN!...!85! 3.1! Kontekstuell'analyse:'eksamen'i'kjemi'i'et'historisk'perspektiv'...'86! ET!TILBAKEBLIKK!PÅ!VURDERING!GJENNOM!LOVER!OG!UNDERVISNINGSPLANER!...!87! SKRIFTLIGE!EKSAMEN!I!R94!...!89! DAGENS!SKRIFTLIG!EKSAMEN!...!90! 3.2! Eksamensoppgaver'i'kjemi'2'og'hovedområdene'...'94! ANALYSE!AV!PROSENTVIS!FORDELING!AV!HOVEDOMRÅDENE!I!EKSAMENSOPPGAVER!...!95! 3.3! Refleksjoner' 'hvor'viktig'er'eksamen'i'noen'utvalgte'klasserom?'...'108! SAMMENFATNING'OG'REFLEKSJONER'...'112! LITTERATUR'...'119' VEDLEGG'1:'SAMTYKKEERKLÆRING! VEDLEGG'2:'INTERVJUGUIDE! VEDLEGG'3:'UTDRAG'FRA'UNDERVISNINGSPLANEN'AV'1885! VEDLEGG'4:'UTDRAG'FRA'UNDERVISNINGSPLANEN'AV'1899'' VEDLEGG'5:'UTDRAG'FRA'UNDERVISNINGSPLANEN'AV'1911'! VEDLEGG'6:'UTDRAG'FRA'UNDERVISNINGSPLANEN'AV'1950! VEDLEGG'7:'UTDRAG'AV'LÆREPLANEN'AV'1976! VEDLEGG'8:'UTDRAG'FRA'LÆREPLANEN'AV'1994! VEDLEGG'9:'UTDRAG'FRA'LÆREPLANEN'AV'2006'! VEDLEGG'10:'TRINN'1'AV'LÆREPLANANALYSE' 'TELLING'AV'VERB! VEDLEGG'11:'TRINN'2'AV'LÆREPLANANALYSE' 'TAKSONOMISK'BESTEMMELSE! VEDLEGG'12:'ANALYSE'AV'PERIODEPLANER! VEDLEGG'13:'ANALYSE'AV'EKSAMENSOPPGAVER VIII

11 Innledning Jeg tror dagens læreplan er godt kjent for alle kjemilærere og at det er vilje til å bruke læreplanen som et styringsverktøy. Men utforming av eksamen har fortsatt stor betydning for undervisningen, noe som er dokumentert i flere arbeider. Anne Britt Andersen (2011). 1 Når underliggende faktorer blir avgjørende for undervisningen, snakker man gjerne om en skjult læreplan. Anne Britt Andersen hevder at ikke alle læreplanens hovedområder har blitt prøvd til avsluttende eksamen i programfaget kjemi 2 i årene Dette er interessant ettersom flere forskere peker på at det ikke er den sentrale læreplanen som styrer innholdet i undervisningen, men at det som faktisk testes ved avsluttende eksamen er utslagsgivende. 3 Dersom det er tilfelle at enkelte hovedområder nedprioriteres i den avsluttende eksamen i kjemi 2, kan konsekvensen være at ikke hele læreplanen undervises i alle klasserom. I henhold til opplæringsloven er læreplanen det dokumentet læreren skal jobbe etter. Læreplanen angir kompetansemål strukturert under hovedområder og spesifiserer hvilke kunnskaper som er sentrale i faget. Likevel er det ikke slik at læreplanen alene bestemmer innholdet i et skolefag, også andre faktorer kan tenkes å påvirke hva som vektlegges i undervisningen. Som nevnt kan eksamen være en slik faktor, lærebøker kan være en annen. Ofte brukes lærebøker som et verktøy for at målene i faget skal nås. All erfaring tilsier at mange kjemilærere lar lærebøker være ganske bestemmende for hva som vektlegges i undervisningen i Norge i dag. Ettersom både eksamen og lærebøker skal følge læreplanen i faget, trenger det ikke være noen motsetning mellom å følge læreplan eller la seg styre av eksamen eller lærebok. Men dekkes alle hovedområdene i læreplanen like godt i lærebøker og på eksamen? 1 ibid. 2 Andersen (2011). I en eksamensbesvarelse i faget Kjemi som vitenskap og undervisningsfag (KJ6007) ved NTNU talte Andersen eksamensoppgaver og så på hvilke kompetansemål som ble prøvd i eksamenssett i kjemi 2 i perioden våren 2009 våren Valdermo (1995), side 80; Ringnes (1993), side 209; Engelsen (2012), side 153; Thune og Brøndum (2003), side 21; Alseth et. al (2003), side 41, hevder at eksamen også er styrende for matematikkundervisning i skolen; Busengdal Strand (1995) viser at eksamensoppgaver er viktige i det kjemilærere utformer prøver. 1

12 Problemstilling og metode Grunnlag for studien var å undersøke nettopp hvilke fagområder som studeres i programfaget kjemi 2 og i hvilket omfang. For å studere dette har jeg tatt utgangspunkt i de nevnte tre viktige dokumentene: læreplan, lærebøkene og eksamen. Læreplanen definerer fra sentralt hold hva som skal undervises og læres i faget. Lærebøkene tolker kompetansemålene i læreplanen og definerer et pensum med utgangspunkt i disse. Eksamen skal vurdere i hvilken grad elevene har nådd målene for opplæringen, som gitt av læreplanen. Jeg vil derfor påstå at disse tre dokumentene, på hver sin måte, styrer undervisningen i norsk skole. Med dette som utgangspunkt vil jeg derfor analysere: 1. Hvilket omfang og taksonomiske nivå de ulike hovedområdene i læreplanen utgjør? 2. Hvordan de ulike hovedområdene i læreplanen reflekteres i lærebøker i kjemi 2? 3. I hvilken grad de ulike hovedområdene vurderes til sentralgitt skriftlig eksamen i kjemi 2? For å svare på problemstillingen har jeg i hovedsak valgt kvalitative metoder, med noen kvantitative innslag. Kvalitativ forskning går i dybden og målet er å forstå og forklare funn ut i fra en spesifikk kontekst. Redegjørelser og funn presenteres typisk verbalt, numeriske verdier er ikke statistisk signifikante, og generaliserbarhet av funnene er ikke av stor betydning. Dette står i motsetning til kvantitative undersøkelser hvor målinger og kvantifiseringer står sentralt. Funn presenteres typisk ved hjelp av statistikk og generaliserbarhet av funnene ses på som en viktig faktor. 4 Hovedområdenes rolle i læreplan, lærebøker og i vurdering (eksamen) blir i denne oppgaven belyst ved bruk av dokumentanalyser. Dokumentanalyser, også kalt innholdsanalyser, kan benyttes for å tolke innholdet i tekstdata. Tekstdata kan være i verbal (for eksempel transkripter fra intervjuer), publisert (som artikler, dokumenter, bøker) eller i elektronisk form (eksempelvis internettsider). 5 Læreplanens, lærebøkenes og eksamens betydning for undervisningen ble undersøkt ved hjelp av kvalitative intervjuer av noen utvalgte kjemilærere. Selv om kvalitative intervjuer ikke kan brukes til å generalisere, ønsket jeg gjennom intervjuene å fange opp enkeltlæreres erfaringer og tanker omkring sin undervisningspraksis, 4 Robson (2011), side Hsieh og Shannon (2005). 2

13 bruke funnene som rammer for eventuelt videre arbeid og for å reflektere over funnene i dokumentanalysene. Oppgaven er tredelt, læreplan, lærebok og vurdering (eksamen) behandles i hver sin del av oppgaven. Alle tre deler starter med en kontekstuell analyse. Kontekstuelle analyser søker en forståelse for teksten innen rammene av sin historiske og kulturelle setting. 6 De tre dokumentene er ikke nye sider ved skolen, men har lange tradisjoner i skolefagene. Å se læreplan, lærebøker og vurdering i et historisk perspektiv gjør at jeg bedre kan analysere og drøfte dagens situasjon, de gir en kontekst og tydeliggjør dagens struktur og rammer. Designet av oppgaven illustreres i figur 1. Figur 1. Design av oppgaven. Tema for oppgaven er fagområdene i kjemi 2 og hvordan de reflekteres i dokumentene læreplan, lærebøker og i vurdering (eksamen). For å gi en kontekst til dagens situasjon beskrives alle tre dokumenter i kontekstuelle analyser (historiske gjennomganger). Dagens læreplan, lærebøker og eksamensoppgaver i kjemi 2 studeres i kvalitative dokumentanalyser. Noen utvalgte kjemilæreres syn på hvordan de tre dokumentene styrer deres undervisning og hvilke prioriteringer de gjør i sin praksis belyses gjennom intervjuer. Funnene presenteres for hvert dokument og til slutt i oppgaven. 6 Behrendt (2008). Kontekstuelle analyser kan også benyttes for å belyse andre aspekter, definisjonen er gitt etter hva analysen brukes til i denne oppgaven. 3

14 Kontekstuell analyse I de kontekstuelle analyser søker jeg å beskrive henholdsvis læreplan, lærebok og vurdering ut i fra et teoretisk og historisk perspektiv. For å forstå hvilken stilling disse tre dokumentene har i dagens skole, viser jeg hvordan læreplaner, lærebøker og vurderingspraksis har endret seg gjennom de siste drøye 100 år. Undervisning i skolen og de dokumenter som definerer skolens praksis er i stadig utvikling. Gjennom den historiske gjennomgangen får vi innsyn i ulike perioders praksis og begrunnelser og et mer nyansert syn på hvilke valg som danner utgangspunkt for dagens ordning. Ikke alle ideene er så nye som man kanskje kunne tro. Som vi skal se har for eksempel eksperimenter hatt en enda større plass i kjemiundervisningen i tidligere tider enn de har i dag, noe som kanskje vil overraske mange. Det kan også være interessant å merke seg hvor sent ny viten har ført til endringer i lærebøkene. Med knappe undervisningsplaner og lærebøker fulle av fagstoff som skulle pugges, er det all grunn til å tro at «moderne» elementer i kjemiundervisningen, som periodesystemet og mikronivået i kjemi, ikke ble undervist selv om vitenskap (og undervisning på universitetsnivå) for lengst hadde anerkjent dette. De kontekstuelle analysene bidrar slikt sett til å utfylle bildet av det produktet som dagens undervisningspraksis er. Kvalitative dokumentanalyser Kvalitativ dokumentanalyse kan defineres som en forskningsmetode for subjektiv tolkning av innholdet i tekstdata hvor systematiske klassifiseringsprosesser og koding brukes for å identifisere trender eller mønstre. 7 Inspirert av andre forskningsprosjekter som har brukt dokumentanalyser ble denne metoden valgt. Som et eksempel ble prosjektet Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land 7 Hsieh og Shannon (2005). 4

15 utført i regi av Utdanningsdirektoratet og dokumentanalyser ble brukt på læreplanen i naturfag. 8 Dokumentene i mine analyser er læreplaner, lærebøker og eksamensoppgaver. Dokumentanalysene jeg har gjort i denne oppgaven kvalifiserer som summative dokumentanalyser. Summativ dokumentanalyse omfatter tellinger og sammenligninger av nøkkelord eller innhold, fulgt av en tolkning av den underliggende konteksten. 9 I læreplanens hovedområder er verbene i hvert kompetansemål talt. Kompetansemålene er også plassert i klasser etter hvilket nivå av kunnskap de reflekterer etter et egenutviklet taksonomisk verktøy (kap. 1.3). Sidene i lærebøkene er knyttet til hvert hovedområde og talt (kap. 2.2). Deloppgaver gitt til eksamen er også knyttet til hvilket hovedområde de prøver eleven i og jeg har tatt sensorveiledninger i betraktning i forhold til hvordan de ulike oppgavene skal vektes (kap. 3.2). Resultatene er diskutert og fortolket for å gi et bilde av den prosentvise fordelingen av hovedområdene i henholdsvis læreplanen, lærebøker og eksamensoppgaver. Som en del av analysene har jeg også besøkt noen skoler for å få et innblikk i kjemilæreres undervisningspraksis. Kvalitativt intervju For å se nærmere på undervisningspraksisen i noen utvalgte klasserom i programfaget kjemi 2 ble fem kjemilærere intervjuet. Lærerne hadde på forhånd fått informasjon om hensikten med studien og underskrevet en samtykkeerklæring (vedlegg 1). 8 Udir (2011a), side 6, side 32. Formålet var å sammenligne norske kompetansemål og læringsambisjoner etter 10. trinn med tilsvarende mål fra andre land (Sverige, Danmark, Finland, Skottland og New Zealand). Et annet eksempel er Andreas Wahls masteroppgave i fysikk av Wahl studerte blant annet hvordan fagdisiplinene biologi, kjemi, fysikk, geofag og teknologi ble behandlet i læreplan og lærebøker i naturfag (på ungdomstrinnet og første året på videregående skole). 9 Hsieh og Shannon (2005). I litteratur pekes det på at dokumentanalyse som metode har tre distinkte tilnærminger: konvensjonell («conventional»), styrt («directed») og summativ dokumentanalyse («summative»). I konvensjonell dokumentanalyse er ikke kategoriene bestemt på forhånd, men oppstår som et resultat av funnene i analysen. Denne metoden brukes gjerne når teori eller forskningslitteratur for studien er begrenset. Dette står i motsetning til styrt dokumentanalyse hvor kodekategoriene utledes med bakgrunn i eksisterende teorier eller relevant forskning. 5

16 Selve intervjuet kan betegnes som et halvplanlagt formelt intervju eller et semistrukturert intervju. 10 I det semistrukturerte intervjuet har forskeren på forhånd utviklet en intervjuguide (vedlegg 2). Denne fungerer som en «sjekkliste» over punkter som forskeren ønsker å dekke i intervjusituasjonen. Selv om intervjuguiden inneholder en viss ordlyd og spesifikke spørsmål, blir dette ofte endret i intervjusituasjonen. Forskeren trenger ikke følge en fast rekkefølge i det spørsmål stilles, oppfølgingsspørsmål kan stilles underveis og andre endringer kan gjøres kontinuerlig ut i fra flyten i intervjuet. 11 Kvalitative intervjuer som metode medfører naturligvis noen begrensninger. Alternative metoder som jeg kunne ha brukt er spørreskjema, observasjoner eller et kvantitativt (mer strukturert) intervju. Kvantitative intervjuer kan være mer tidsbesparende enn kvalitative intervjuer og med et spørreskjema hadde det nok vært mulig å nå ut til flere kjemilærere. Men det kvalitative intervjuet gir en større innsikt i enkeltlærernes valg og prioriteringer. Observasjon som metode hadde kanskje avdekket hva som skjer i klasserommet uten farging av kjemilærerens synspunkt om undervisningen. Med observasjon som metode hadde det nok vært mulig å få et bilde av hvor stor del av undervisningen som ble brukt til hvert hovedområde, men i så fall måtte jeg ha observert undervisningen i løpet av et helt skoleår. Med tanke på ressurser ble observasjon som metode for tidkrevende og det kvalitative intervjuet ble vurdert som best egnet for denne masteroppgaven. Kvalitative metoder fokuserer ofte på relativt små utvalg hvor informantene er valgt etter bestemte prinsipper. Informantene anses som gode kilder på informasjon og er valgt på bakgrunn av relevansen for studien. Deltagerne i utvalget skal belyse temaer som er sentrale for studien og gi forskeren mulighet til å gå i dybden av temaet. 12 Informantene i denne studien ble valgt med prinsippet at de underviste i kjemi 2 samme skoleår som innhenting av informasjonen fant sted. Lærerne har ulik erfaring i yrket og jobber på skoler av ulik størrelse, de anses som relevante for studien og som gode kilder for å utdype undervisningspraksisen i sine klasserom. Utvelgelsen kan sies å være et «bekvemmelighetsutvalg» («convenience sampling»). 13 På grunn av hva som var praktisk gjennomførbart ble informanter i noenlunde nærhet til forskeren valgt. Samtlige lærere i utvalget er anonymisert og presenteres i kap Postholm (2005), side 72; Robson (2011), side Postholm (2005), side 72; Robson (2011), side Patton (1990), side Robson (2011), side 275, Patton (1990), side

17 I tillegg til å intervjue lærere har jeg sett på deres periodeplaner. Med periodeplaner menes den planen som lærere setter opp for tenkt progresjon i faget i løpet av skoleåret. Periode og arbeidsplaner skulle gi en oversikt over hvilke temaer de fem lærerne underviste i løpet av året og ble studert i en dokumentanalyse. Samtidig ga de informasjon om hvor inngående de ulike temaene ble undervist. Periodeplanene var utformet av lærerne ved skoleårets begynnelse, altså allerede før den første kontakten mellom forskeren og informantene. Robson skriver at slike studier er «unobtrusive measures» studier av allerede eksisterende materiale. Slike studier innebærer ikke risikoen at fenomenet som studeres endres som følge av studien. For eksempel kan et intervju gi noe feilaktig informasjon fordi informanten gir svar som en føler er mer «riktig» i intervjusituasjonen. 14 Men det kan nevnes at informantene kan ha gjort endringer i planene sine fordi de visste jeg skulle komme. Periodeplanene ble analysert som supplement til hovedanalysene og behandles derfor i alle tre delene i oppgaven (se kap. 1.4 for beskrivelse av analysen). Reliabilitet og validitet i kvalitative metode Reliabilitet er knyttet til hvor konsistente resultatene er, for eksempel om samme funn kan gjøres på et senere tidspunkt. For at reliabiliteten skal være ivaretatt må resultatene kunne reproduseres og gjentas. Utførlige beskrivelser av metoder som blir brukt styrker en studies reliabilitet. 15 Kapitlene 1.3, 2.2 og 3.2, samt vedlegg som det henvises til i disse kapitlene, styrker dermed denne studiens reliabilitet. Når det gjelder de mer kvantitative sidene ved dokumentanalysene (som telling av verb, telling av sider) er det stor sannsynlighet for at de samme trendene ville blitt oppdaget dersom andre skulle gjennomført tilsvarende metode med samme kategorier. Opptellingene av verb i læreplanmålene, sidetall i lærebøkene og deloppgaver i eksamenssettene ble kontrollert og utført (minst) to ganger. Når det gjelder den taksonomiske bestemmelsen av læreplanens kompetansemål (kap. 1.3) kan metoden ses på som et eksempel på hvordan verktøyet kan anvendes. Funnene kan variere avhengig av forskerens problemsstilling og analysekategorier. 14 Robson (2011), side Robson (2011), side 77, side ; Postholm (2005), side 132, side ; Kvale og Brinkmann (2009), side

18 Validitet handler om man undersøker det man tror man undersøker, hvor nøyaktige, presise eller sanne funnene er. Validiteten i kvalitative studier har blitt problematisert, alternativt kan begrepet troverdighet (eller gyldighet) brukes. Validiteten (eller troverdigheten) til en studie kan styrkes eller svekkes gjennom faktorer og faser i forskningen. 16 Hvordan hovedområdene i programfaget kjemi 2 vektlegges har i min oppgave blitt belyst fra flere vinkler og ved bruk av flere metoder, hvilket styrker validiteten. Hovedområdenes omfang er studert i både læreplan (kap. 1.3), lærebøker (kap. 2.2) og eksamensoppgaver (3.2). Samtidig er det brukt flere metoder i arbeidet, både kontekstuelle analyser og kvalitative dokumentanalyser er gjennomført, det er også brukt to metoder for analyse av læreplanen (kap. 1.3). Forskerens tolkninger må dokumenteres og begrunnes ut i fra datamaterialet for å styrke en studies validitet. Kapitlene 1.3, 2.2 og 3.2 styrker denne studiens validitet i tillegg til reliabilitet. Validiteten knyttet til intervjuene av kjemilærere styrkes ved opptak av intervjuer og nøyaktige transkripsjoner av relevant informasjon. Postholm skriver at det er vanskelig å oppnå reliabilitet i kvalitative intervjuer. 17 Dette fordi det for eksempel er vanskelig å gjenta et semistrukturert intervju på eksakt samme måte kan ikke kravet om reliabilitet oppnås. Informantene kan ikke huske nøyaktig ordlyd på det som er sagt tidligere, det er også mulig at informantene har fått større innsikt i temaet gjennom det første intervjuet. I stedet for reliabilitet kan man bruke pålitelighet. Da stilles det spørsmål om undersøkelsen er metodisk og konsekvent gjennomført og om den er relativt stabil over tid. Det å være systematisk i arbeidet kan bidra til styrket reliabilitet. Dette kan oppnås ved å føre en full oversikt over alle aktiviteter gjennom studien. En slik oversikt inkluderer all rådata, transkripter av intervjuer, notater, dataanalyse osv. 18 I oppstarten av arbeidet med oppgaven ble det ført en logg over all kontakt med informanter. Denne inkluderte dato for kontakt mellom forsker og informant og hovedinnhold i all kommunikasjon. Senere har denne loggen blitt arkivert med alle notater, transkripter og andre dokumenter som er av relevans for studien. 16 Robson (2011), side 77, side ; Postholm (2005), side 132, side ; Kvale og Brinkmann (2009), side Postholm (2005), side Postholm (2005), side 132; Robson (2011), side

19 Oppbygging av oppgaven Som nevnt består oppgaven av tre hoveddeler som hver skal besvare deler av problemstillingen. Del 1 tar for seg læreplanen. Trekk ved læreplanen som dokument og læreplanens ulike sider presenteres. Læreplanen settes i et historisk perspektiv i kontekstuelle analyser og dagens læreplan i kjemi 2 analyseres i to kvalitative dokumentanalyser. Jeg reflekterer over funnene i lys av de utvalgte kjemilærernes uttalelser og periodeplaner. Del 2 omhandler lærebøker. Lærebøker i kjemi settes i en historisk kontekst og oppbyggingen av de tre læreverkene som finnes på markedet i dag beskrives. I dokumentanalyse av de tre lærebøkene studeres hovedområdenes omfang nærmere. Resultatene av den kvalitative dokumentanalysen ses i sammenheng med tre kjemilæreres periodeplaner. Disse tre lærerne sier at læreboka er viktig for deres undervisningspraksis. Del 3 beskriver vurdering, nærmere bestemt summative vurderingen i form av eksamen. I den kontekstuelle analysen beskriver jeg hvordan eksamens rolle i skolen og innhold har endret seg i lys av de læreplanene og skolelovene som ble presentert i del 1 av oppgaven. Eksamenssettene gitt etter innføring av LK06 (i perioden ) analyseres med tanke på hovedområdenes representasjon. Funnene sammenholdes med to av lærernes periodeplaner, to lærere som beskrives som motsetninger når det gjelder eksamens styring for undervisningen. Avslutningsvis i oppgaven sammenfatter jeg funnene og reflekterer over innholdet i kjemifaget. 9

20 10

21 Del 1 Læreplan Læreplanteorien beskjeftiger seg med mye mer enn det ferdige plandokumentet. Den omfatter både de ideene og prinsippene som ligger til grunn for den formelle læreplanen, og realiseringen av læreplanen i undervisnings og læringsarbeid. Britt Ulstrup Engelsen (2012). 19 I skolehverdagen er det nok først og fremst selve læreplandokumentet som lærere og elever har i tankene når det er snakk om læreplan. Men læreplanteori omfatter mange flere aspekter. Det formelle læreplandokumentet som utdanningssystemet skal forholde seg til er en av de viktigste styringsfaktorene i skolen. 20 Gjeldende læreplan skal utgjøre en ramme for lærerens arbeid og er et dokument som læreren må tilpasse sin lokale kontekst. Læreplanen må tolkes av læreren og undervisningen må planlegges og utføres slik at læreplanen kan realiseres i klasserommet. 21 Men mellom lærer og elev, eller mellom elever, kan det oppstå ulike oppfatninger av læreplanen som utspiller seg i undervisningen. Utdanningsforskere peker ofte på flere sider og typer av en læreplan ved at en og samme læreplan kan oppfattes ulikt i ett og samme klasserom. I tillegg til selve dokumentet, omfatter læreplanteori ideene bak og prosessen som førte til selve læreplandokumentet. 22 Fordi læreplaner ikke skapes uavhengig av tid og rom må en også se på planens historiske utvikling fra tidligere planer for å forstå situasjonen i dagens skole. 23 På bakgrunn av dette og for å gi et innblikk i hvordan kjemifaget har endret seg belyses den historiske utviklingen av skolen og læreplanene i kap. 1.2 i en kontekstuell analyse. Som vi skal se er det tradisjoner for studier av og forskning på læreplaner, både her i Norge og internasjonalt. Forskning knyttet til læreplanen kan dreie seg om den historiske utviklingen, forskjeller mellom ulike lands læreplaner eller inkludere dokumentanalyser. To metoder som kan brukes i forbindelse med dokumentanalyse av læreplaner er Blooms taksonomi og Webbs Depth of Knowledge nivåer. Disse presenteres i dette kapittelet og brukes for å konstruere et eget verktøy som anvendes på læreplanen i kjemi 2. Denne delen av 19 ibid, side Imsen (2009), side 191. Med utdanningssystem mener jeg skoleeiere og de som jobber med utdanning skoleledere, lærere, ledelse og ansatte i lærebedrifter. 21 Engelsen (2012), side Engelsen (2012), side Inglar (2011), side

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Truls Grønneberg 24. Mars 2011 eller Hva er galt med Kjemien i den videregående skolen? Er det sant at Kjemien stemmer? Jenter og realfag i videregående

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 1 Studieplan kompetanse for kvalitet kjemi 2 Studieplan - varig videreutdanning

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns-

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del

Detaljer

Bredt som et hav, dypt som et badekar.

Bredt som et hav, dypt som et badekar. Bredt som et hav, dypt som et badekar. Læreplan og vurdering i norskfaget Henning Fjørtoft @hennif Førsteamanuensis i norskdidaktikk/postdoktor i skoleutvikling Program for lærerutdanning, NTNU Blir elever

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole

LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole REGLEMENT FOR MUNTLIG EKSAMEN 2015 Dette reglement er fastsatt av rektor med hjemmel i forskrift til Opplæringsloven, 3-29. 1. Før offentliggjøring av eksamen faglærer/sensor

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 1

Resultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 1 Resultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 1 Hvor enig er du påstandene under gjelder for kjemi 1? N = 72 Naturfag i vg1 gir ikke noe godt fundament å bygge videre på Elevene har for svake forkunnskaper

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Fagdag engelsk Hamar 29. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, for Matilda Burman, Vurdering 2

Fagdag engelsk Hamar 29. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, for Matilda Burman, Vurdering 2 Fagdag engelsk Hamar 29. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, for Matilda Burman, Vurdering 2 3 Eksamen 2014 En dag forberedelse er en del av elevens eksamen Mindre materiell, innlest/talesyntese Veiledning

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere

Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Kompetanse i skolen: Videreutdanning i kjemi for lærere Dette er deltidsstudier knyttet til Kompetanse for kvalitet en nasjonal strategi for videreutdanning av lærere. Formål Studiet skal bidra til å gi

Detaljer

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Jorunn Spord Borgen 11.02.2011 Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Tine S. Prøitz og Jorunn Spord Borgen NIFU STEP

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 Muntlig Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. Forberedelse inntil 45 minutter.

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag.

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER. Muntlig-praktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle innslag. PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER FAGKODE FAG EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER REA3001 Biologi 1 Muntligpraktisk prøve inntil 45 minutter med eksperimentelle

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer