Høgskolen i Bodø, studiested Bodø og studiested Mo i Rana. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskolen i Bodø, studiested Bodø og studiested Mo i Rana. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie"

Transkript

1 Høgskolen i Bodø, studiested Bodø og studiested Mo i Rana Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved studiestedet Bodø og studiestedet Mo i Rana, Høgskolen i Bodø, legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 12.og 13. april Komiteen har hatt meget god støtte i sitt arbeid av rådgiver Stig Arne Skjerven, NOKUT. Den har omfattet grunnlagsinformasjon for oppgaven og praktisk organisering av instituttbesøk. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling til akkreditering er enstemmig. Oslo, Tromsø, Åkersberga, Hammerfest, Trondheim, 30. august 2005 Rolf Lenschow Professor, Styreleder Network Learning Lab Komiteens leder Leif Hugo Hansen Mastergradsstudent Universitetet i Tromsø Ingrid Thorell-Ekstrand Lektor PhD Röda Korset Högskola Gudrun Nilsen Førstelektor Høgskolen i Finnmark Olav Dalland Førsteamanuensis Diakonhjemmet høgskole 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering STUDIETILBUDET I RELASJON TIL STANDARDER OG KRITERIER Studieplanen Beskrivelse Vurderinger Konklusjon Anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Studietilbudets infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Bachelorgradsreglement Beskrivelse Vurdering og konklusjon INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurderinger Konklusjon HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN Beskrivelse

4 5.2. Vurderinger Konklusjon Anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET Kandidatenes tilfredshet Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon Anbefaling Gjennomstrømning og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket ved studiestedet Bodø Program for institusjonsbesøket ved studiestedet Mo i Rana Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Bodø er en akkreditert statlig høgskole med fullmakter til selv å opprette studietilbud til og med bachelorgradsstudier. Til sammen har høgskolen om lag 430 ansatte og 4800 studenter, og beskriver seg som en etablert undervisnings- og forskningsinstitusjon. Høgskolen har spredt sin virksomhet over hele Nordland fylke, med filialer i Mo i Rana og Stokmarknes, og undervisning i Steigen, Tysfjord, Leknes, Sør-Helgeland og ved Vensmoen studiesenter. Undervisnings- og forskningsvirksomheten ved høgskolen er fordelt over fire avdelinger som tilbyr nærmere 80 ulike studietilbud. Profesjonshøgskolen (PHS) er en nyorganisering med tre faglige enheter: Institutt for sykepleie og helsefag, Institutt for lærerutdanning og kulturfag og Senter for praktisk kunnskap. Institutt for sykepleie og helsefag (ISH) har virksomhet i Bodø, Mo i Rana, Stokmarknes og Leknes. Våren 2005 var det på bachelorgradsstudiet heltid i sykepleie 209 studenter ved studiestedet i Bodø, mens det var 141 studenter ved studiestedet i Mo i Rana Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Studiestedet Bodø ble besøkt av den sakkyndige komiteen 12. april 2005, mens studiestedet Mo i Rana ble besøkt av den sakkyndige komiteen 13. april Til sammen møtte komiteen 56 personer under de to besøkene. Institusjonsbesøkene inkluderte møter med rektor og prorektor, studenttillitsvalgt, studenter, FoU-ansvarlig, faglig /vitenskaplig personale, samt praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, og arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2 og For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT formøte med institusjonen 15. og 16. november Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. 6

7 o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Studietilbudets faglig og pedagogiske profil Studiets særpreg i sykepleie er profilering av omsorgsfilosofi med mennesket i sentrum, og med vekt på veiledning av erfaringer for å utvikle studentens kunnskap i praktisk handling. Sykepleiefaget skal en solid teoretisk og praktisk forankring som gir studenten handlingsberedskap og handlingskompetanse for yrkesutøvelse. Læringsprofilen i studiet skal være deltagerorientert, med sekvens, integrasjon og kontinuitet mellom ulike kunnskapsområder, teori og praksis. Hovedtrekk i studietilbudet ved Høgskolen Studiet i sykepleie er lagt til Profesjonshøgskolen (PHS) som har tre fagenheter: Institutt for sykepleie og helsefag (ISH), Institutt for lærerutdanning og kulturfag og Senter for praktisk kunnskap. Profesjonshøgskolen innebærer for sykepleierstudentene ved studiestedet i Bodø en fortsatt nærhet til andre studentgrupper og fagmiljøer, som kan inspirere studentene til å etablere nettverk og flerfaglig samarbeid. Avstanden på 250 km til studiestedet i Rana gjør at studentene her ikke opplever denne nærheten til studentene i Bodø. Praktisk kunnskap er et viktig fagområde ved PHS. Ved ISH blir nye studenter ivaretatt gjennom en velkomstperiode og fadderordning. Kandidatenes særpreg Kandidater fra dette studietilbudet skal ha et godt grunnlag for å bli dyktige sykepleiere med en solid teoretisk forankring og bred erfaring fra helsetjenesten i Nordland fylke. Sterke sider og utfordringer Høgskolen i Bodø tilbyr sykepleierstudier innenfor en desentralisert profil, med lokaliteter og praksisplasser i Bodø, Stokmarknes, Leknes og Mo i Rana. Bachelorgradsstudiene i Rana og Bodø samkjøres faglig og pedagogisk Vurdering Profil Høgskolen har valgt en profil ved studiet hvor utvikling av studentenes praktiske kunnskap i handling er vektlagt. Praktisk kunnskap er fremholdt som et viktig fagområde ved PHS. Praktisk kunnskap er også valgt som forskningsprofil ved PHS på en slik måte at i forskningsprosjektene synes det som et nokså vidt spekter kunne passe inn under profilen praktisk kunnskap. Det er vanskelig for komiteen å få en klar oppfatning av hva praktisk kunnskap innebærer som profil. Flere av prosjektene hadde studenter som målgruppe, mens det var få prosjekter som ivaretok studiets profilering av omsorgsfilosofi med mennesket i sentrum, og med pasienter og praktisk sykepleie i fokus. 8

9 Selv om det er fremholdt at praktisk kunnskap, den erfaringsbaserte kunnskapen og nærheten til praksis er i ferd med å bli et kjennemerke for studiene ved PHS, ser det ikke ut til at det ennå gjelder en stor del ansatte og studenter ved gradsstudier til fagenheten som dekker sykepleie og helsefag. De var lite orientert om praktisk kunnskap som profil, og de kjente lite til den forskning og fagutvikling som fagpersonalet jobbet med. FoU og kompetanse i undervisningen. Ved institusjonsbesøket framkom det at ingen førstekompetente var involvert i studentenes praktiske studier, og lite i undervisningen, noe som kan bidra til at FoU-virksomheten i for liten grad tilflyter studentene ved bachelorgradsstudiet, og at studentene opplever å være lite involvert i lærernes FoU-arbeid. Høgskolen har et godt formulert strategisk grep på studieprofilen og har initiert en rekke tiltak som vitner om innovasjon og vilje til framdrift. Komiteen har inntrykk av at man ved PHS har så stort fokus på utvikling av studier på høyere nivå at bachelorgradsnivået kan komme i bakgrunnen. Høgskolen har en aktiv og engasjert stab og innsatsvillige studenter. Komiteen forventer at framdriften av utviklingen blir slik at alle deler av virksomheten kommer godt med. Det tenkes da på fordeling av utbygging, kompetanse og kapital etter en helhetlig plan hvor bachelorgradsstudiet får den oppmerksomhet som er gitt i selvevalueringen, og at en på de to studiestedene får tilnærmet samme relative tildeling av resurser, og studentene samme adgang til faglig kompetent undervisningstilbud. 9

10 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Visjoner for studietilbudet Høgskolen i Bodø ønsker med sitt bachelorgradsstudium i sykepleie: å være en attraktiv utdanning som studentene etterspør; å utdanne faglig dyktige sykepleiere; at studentene blir etterspurt i arbeidsmarkedet; å tilby kompetanseheving og forskning i samspill med praksisfeltet og studentene. Dette er utdypet punktvis i selvevalueringen hvor visjoner, ambisjoner og utfordringer er presentert Vurdering Visjoner Visjonene for bachelorgradsstudiet i sykepleie inngår en i strategiplan som skal vedtas for Profesjonshøgskolen. Av rapport fra Sakkyndig komité for Evaluering av system for kvalitetssikring, går det frem at utviklingen ved Høgskolen i Bodø preges av forberedelse til status som universitet. Når det i selvevalueringen trekkes inn både mastergradsstudier og oppbygging av egen doktorgrad, vil dette kunne ha en indirekte virkning for bachelorgradsstudiet. I vurderingen må komiteen fokusere på den siden som ansatte og studenter ved bachelorgradsstudiet opplever, og den forskning som lærerne driver og som kommer studentene til gode. Det er lett å merke at arbeidet mot universitetsstatus er tilstede ved Høgskolen i Bodø. Dette er positivt så lenge det er realistisk og så lenge prioriteringen av mastergradsstudiet og PhD-utdanningen i de høyere studier ikke svekker en solid satsing på bachelorgradsstudiet. Det gjelder uansett lokalisering av denne utdanningen ved høgskolen. Komiteen har altså et inntrykk av at bachelorgradsstudiet i sykepleie har fått relativt liten oppmerksomhet i de visjoner som høgskolen presenterer. Ambisjoner og utfordringer Det må forventes at lærere med førstekompetanse deltar i både utvikling og oppfølging av bachelorgradsstudiet. Det gjelder selvfølgelig begge studiestedene Bodø og Rana. Det er viktig at høgskolen ikke bare formelt dekker opp kravet om førstekompetanse i forhold til bachelorgradsstudiet, men at det i praksis vises igjen i skolens disponering av personalet og i undervisningen. Gjennom lærere som selv driver forskning, har skolen mulighet til å styrke forskningsbasert undervisning. Det burde også ligge til rette for å trekke studenter med på en slik måte at de kan utføre egne oppgaver knyttet til læreres prosjekter. Sykepleierutdanningen på de to studiestedene drives parallelt, har samme fagplan og samarbeider om timeplan og undervisningsopplegg. Slik sett burde dette gi arbeidsmessig besparelse. Lærerne synes å samarbeide godt. Studentene i Rana, derimot, har på grunn av geografisk avstand ingen opplevelse av å tilhøre et større høgskolemiljø. De opplever bare eget studiested, og at dette er lite og begrenset. Kontakten mellom studentene i Rana og Bodø skjer bare gjennom tillitsvalgtmøter. Studentene fremhever god kontakt med og lett tilgang til lærerne. 10

11 Institusjonen har høye ambisjoner og har forklart hvor utfordringene ligger. Komiteen har inntrykk av at det med fordel kan legges større vekt på å trekke alle ledd og alle deler av instituttet med i utviklingsprosessen. Komiteen ser det slik at støtte til kompetanseoppbygging i bachelorgradsstudiet også er en støtte til et solid fundament for den videre høyere utdanning ved institusjonen. Det er viktig at lærernes innsats for læringsmiljøet blir anerkjent som en likeså verdifull innsats som forelesninger og forskning. 11

12 3. STUDIETILBUDET I RELASJON TIL STANDARDER OG KRITERIER 3.1. Studieplanen Beskrivelse Studieplanen for bachelorgradsstudiet ved Høgskolen i Bodø Studieplanen for Bachelor i sykepleie vedtas av Avdelingsstyret ved Profesjonshøgskolen. Studiets mål Grunnutdanning i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie. Utdanningen gir kompetanse som kvalifiserer for offentlig godkjenning som sykepleier. Sykepleieryrket og sykepleiepraksis er i stadig utvikling og endring, og man må derfor utdanne yrkesutøvere som er i stand til å møte de utfordringer og muligheter helse- og sosialtjenesten byr på. Med dette som bakgrunn, må læring ses på i et livslangt perspektiv. Videreføring av denne læring, betinger at både yrkesutøver og arbeidsgiver er bevisst denne muligheten. Studiets innhold nivå For å sikre at innholdet i studiet er på samme nivå som andre studier på nivå med bachelorgradsstudier har en ved ISH gjort flere grep. Siden slutten på 1980-tallet er forholdene lagt til rette slik at de ansatte kunne få mulighet til å skaffe seg lektorkompetanse ved å ta den nødvendige utdanningen for å få godkjent hovedfag. I dag får høgskolelærere 25 % FoU-tid for å kunne ta relevant hovedfags-/masterstudium. Det er videre vedtatt et eget førstestillingsprogram ved Profesjonshøgskolen for å stimulere ansatte til å kvalifisere seg til førstelektor/førsteamanuensis. Fra og med våren 2004 er det sikret at ca 20 % av stillingsressursen ved ISH skal brukes til FoU-arbeid. Hver ansatt har i utgangspunktet 10 % egen tid til å holde seg faglig oppdatert. Høgskolen sikrer at studiets mål og innhold er i samsvar med andre bachelorgradsstudier gjennom samarbeid med andre høgskoler og det å bruke eksterne sensorer fra andre skoler. Det ble gjort en rekke endringene ved konverteringen av grunnutdanningen til bachelorgradsstudium: Endring av evaluerings- og læringsformer. Basisgrupper ble til læringsgrupper. Økt satsning på forskning og fagutvikling. Læringsgrupper Gruppene settes sammen ved studiestart og består av inntil 8 studenter. Loggbok Ved Høgskolen i Bodø skriver sykepleierstudenten daglig om sine opplevelser i praksis. Loggen trekkes inn i forbindelse med midt- og sluttevaluering, og i forbindelse med veiledning fra kontaktsykepleier og lærer. Praksissalundervisning/øvelser i praktiske ferdigheter Undervisning, demonstrasjon og øvelse i praksissal benyttes der studentene trenger å øve på praktiske ferdigheter knyttet til ulike temaer. 12

13 Praksisstudier For hver praksisperiode, unntatt den siste, foreligger en læreplan som beskriver hva studenten skal lære på det enkelte praksissted. Oppsummering Arbeidsformene er valgt for å stimulere studentene til refleksjon og overveielse, følelser, sansing og selvinnsikt, til egeninnsats, kreativitet og til samarbeid med andre. Lærerrollen er endret fra å ha hovedvekt på undervisning til hovedvekt på veiledning. Eksamens- og vurderingsordninger I vurderingen benyttes både tradisjonelle, skriftlige skoleeksamener, hjemme- /gruppeeksamener, vurderinger av praktiske ferdigheter, fordypningsoppgave og mappeevaluering. Vurdering av studentenes læring i praksisstudiene Praksisstudiene vurderes gjennom prosessevaluering formalisert til midtveis- og sluttevaluering. Studenten får en samlet vurdering relatert til læreplan. Høgskolens vurderingsordning for praktiske studier bygger på Rammeplan for 3-årig grunnutdanning i sykepleie. Dersom studenten står i fare for å få Ikke bestått som endelig karakter, skal dette forhold presiseres ved midtvurderingen. Hvordan vurderingsformene bidrar til læring Lærerne opplever at bruk av mappeevaluering gir rom for refleksjon og mulighet for å se helheten innen for et temaområde. De mener at vurderingsformen gir bedre læringseffekt og større personlig og faglig utvikling. Bruken av læringsgrupper gir studentene anledning til å lære seg samarbeid og kunnskap om gruppeprosesser. Bruken av læringsgrupper bidrar også til å forberede studentene på å jobbe i team i praksisstudiene. På noen områder brukes tradisjonelle individuelle skoleeksamener. Pensum Pensum består i hovedsak av en kombinasjon av bøker og artikler fra fag- og vitenskapelige tidsskrifter, men også andre kilder benyttes. Fram til nå har det vært lite engelskspråklig litteratur i pensum. Hvordan studentene lærer å bruke anerkjente og relevante kilder? I studiet er det på første semester lagt inn undervisning i bruk av biblioteket. I forbindelse med prosjektarbeid får studentene innføring i forskningsmetode. Konkrete fag, emner og emnegrupper med valgmuligheter vil komme i den nye studieplanen som skal gjelde fra høsten Vurderinger Innhold og nivå Innholdet i studieplanen er tradisjonelt og dekkende for fag, emner og aktiviteter. Derimot virker ikke nivået å nå opp til det som skal være nivået til bachelorgradsstudier. Det fremgikk i intervju at man i læringsmiljøet ikke hadde merket noen forskjell før og etter overgangen til den nye strukturen med bachelorgradsstudiet. Det tolkes som om det tradisjonelle innholdet er overført studieplanen. Innhold fra ny sykepleieforskning merkes det lite til. Det savnes i studieplanen uttrykk for krav til vitenskapelig innhold i praksisstudiene, for eksempel systematikk i arbeid og observasjoner, kritisk granskning av rutiner, tilknytning til 13

14 og jevnføring med sykepleieforskning omkring praksis og pasientopplevelser. Dette kan ikke utsettes til 6. semester. Det må komme med i første praksisperioden. Den fremtidige sykepleieren må være en aktiv og kritisk bruker av forskningsresultater og må kunne medvirke til at pasientene får en evidensbasert pleie. Utdanningen er i fagplanen gjort modulbasert og studentene er organisert i læringsgrupper. Studentene synes å være fornøyd med teoriundervisningen som gis, men trekker frem forbedringspotensial, f.eks. gjaldt det særlig siste års anatomiundervisning. Studentene etterlyser også et studieopplegg slik at de tidlig blir vant til selv å søke etter og kritisk anvende forskningsartikler i sine studier. Praksis Det er en styrke at praksis har stor plass (50 %) og at studieplanene for praksis er presist angitt. Det synes som om de fleste er fornøyd med praksisplassene både på sykehus og i kommunene. Opplegget for studieplanen og innhold er svært tradisjonelt. Det savnes en tydelig forankring i litteratur som angir de nye krav som stilles til sykepleiere som har en bachelorgrad i sykepleie. Utdanningen skal styrke det selvstendige ansvaret som bl.a. innebærer å vite hvilken kunnskap som er basert på sykepleieforskning (evidensbasert) og hva som eventuelt ikke har forskningsbakgrunn men som er basert på etterprøvd erfaring. Betydningen av at studenten/sykepleieren er aktiv forskningsbruker er ikke uttrykt tydelig og savnes nesten helt. FoU-virksomhet knyttet til forskningsbasert utdanning innebærer at lærerne forsker og studentene er delaktige, og/eller har egne prosjekt veiledet av læreren. Studentene er ikke aktivt deltagende i lærernes FoU-prosjekter. I den grad de deltar, er det som hjelpere. Det merkes ikke at systematikk og kritisk gransking bør prege de praktiske studiene i et bachelorgradsstudium. De tradisjonelle rutinene er de som preger studentenes læring. Her finnes plass til kvalitetsutvikling i studiene, både gjennom teoretisk forberedelse og ved særskilte treningsmoment. Mange vitenskaplige studier i praktisk sykepleie handler om nye metoder, for eksempel for å utføre observasjoner av smerte, kommunikasjon, risiko for decubitus, risiko for fall etc. Flere studier finnes i Norden i dag som handler om basal sykepleie, for eksempel hvordan man kan hjelpe pasienter å spise på helt ulike måter ved ulik sykdomstilstand. Med profilen for praksisstudier bør innholdet presiseres tydeligere for at man skal forstå hvilke krav som kan stilles i dag. Veiledning foregår i tre møter med student og kontaktsykepleier i løpet av praksisperiodene i alle tre studieår. De veileder ikke studentene i pasientsituasjoner. Både studenter og kontaktsykepleierne ønsker at lærerne skal være med i de praktiske studier og at kontaktsykepleierne skulle ha fått mer kjennskap til dagens studier ved institusjonen. Kontaktsykepleierne har stort ansvar for kvalitetssikring av studenter i praktiske studier. Det omfatter også studentenes holdninger og skikkethet til sykepleie som er avgjørende viktig i tillegg til å bestå teoretiske og praktiske prøver. Det er problematisk at dersom kontaktsykepleiere i noen tilfeller ikke får den støtten de trenger fra høgskolens ansvarlige, når enkelte studenter ikke holder mål i praksis og ikke bør få godkjent de praktiske studier. Det er utarbeidet læreplaner for praktiske studier til alle praksisperioder med unntak av den siste. Kontaktsykepleiere og høgskolens praksisveiledere betrakter disse som gode arbeidsredskap. 14

15 Det er et behov for et organisert opplegg for kontaktsykepleierne og deres oppgaver. Det gjelder kompensasjon for å veilede studenter koblet til reduserte arbeidsoppgaver i jobben, og en beskrivende attest for utførte oppgaver fra høgskolen. Litteratur Litteraturen er oppdatert og gjennomgått ved overgang til bachelorgradsstudium. I pensumlisten er det moderne lærebøker, men ingen litteratur på engelsk som lærerne selv påpeker behøves. Krav til lesing av artikler bør uttrykkes som f.eks. minst fem artikler presentert i internasjonale nursing -tidskrifter skal søkes, leses og kommenteres i refleksjoner/-oppgaver. Artiklene skal handle om problemer eller pasientsituasjoner som forekommer på det aktuelle praksisstedet og kan gjerne presenteres for kontaktsykepleieren. I samband med uttrykk for satsning på IKT savnes moderne litteratur som for eksempel denne av C. Ruland (2000) Helse- og sykepleieinformatikk: Hvordan IKT kan bidra til utvikling av en bedre helsetjeneste. Bachelorgradsstudium i overgang fra høgskole til universitet Plassering av forskning ser ut til å være et problem i systemet med bachelorgradsstudier, mastergradsstudier og PhD- utdanning. Bachelorgrads- og mastergradsstudiet er profesjonsutdanninger. Studentene kan med fordel delta i forskning, men det regnes ikke med at de skal utføre selvstendig forskning. I PhD-utdanningen utfører studenten selvstendig en forskningsoppgave. PhD kvalifiserer for en forskningskarriere og til stillinger og oppgaver som krever en slik kvalifikasjon. Det er særlig i forholdet til forskning, forskningsressurser og forskningsstillinger at det er en forskjell på en høgskole og et universitet. Utfordringen for høgskolen er at siktemålet med en sterk satsing på studietilbud utover nivået på bachelorgradsstudiet også skal styrke kvaliteten av bachelorgradsstudiet. Nye elementer IKT, læringsgrupper og loggbok er trukket fram. De regnes som nye elementer i læringsprosessen. Det går ikke fram hvordan de virker i praksis, men at det er virksomhet som er i gang, er positivt. Loggbok er en nyskapning i internasjonal, høyere utdanning. Den har et utvidet potensial som koblet til IKT også går ut over den interessante bruk som er nevnt. Gjennom en systematisk IKT-logging koblet til intervjuer og evaluering kan studentene både få større innsikt i sin egen faglige utvikling og påvirke sin studiesituasjon. Evaluering og vurderingsordninger Selvevalueringen gir et bilde av vurderingsordningene. Det gis ikke noe klart bilde av formativ evaluering, formativ vurdering og summativ vurdering. Det bør gå klart fram at i formativ evaluering av læringsprosessen er studentene i sentrum uten at denne aktivitet er knyttet til noen form for bedømmelse eller karakterer. Det er en styrke at studentene får informasjon om studieforløp og studieframgang under studiene og ikke bare i form av eksamensresultater. 15

16 Konklusjon Samlet sett representerer selvevalueringen en konstruktiv innstilling til læring. Som alle andre steder er kvaliteten i lærergjerningen, i læringsmiljøet og ikke minst hos studentene selv viktigere enn læringsformer og strategier. Det virker som om nivået ikke når opp til det som skal være nivået til bachelorgradsstudier. Det ser ut som det tradisjonelle innholdet fra den tidligere utdanningen er overført og innhold fra ny sykepleieforskning merkes det lite til. Komiteen har inntrykk av at høgskolen fokuserer sterkt på den videre utdanning og forskning utover bachelorgradsstudiet, og at det i noen grad går ut over faglige resurser til bachelorgradsstudiet Anbefaling Det anbefales at - studiene blir videreutviklet langs de baner som er trukket ved institusjonen, men at ambisjonene ikke går ut over en styrkning av bachelorgradsstudiet og at den kan styrkes innenfor et nøkternt budsjett. - praksisundervisningen inneholder henvisning og anvendning av sykepleieforskning omkring sykepleie og pasienters opplevelser av å være syk og å være pasient. Det er utmerket at den forskning og utvikling som utføres av lærerne selv brukes, men studentene må bli mer bevisst den sykepleieforskningen omkring praksis som utføres i verden i dag. - det i praksisstudiene stilles krav til at studentene anvender/prøver systematiske metoder i arbeidet og at de beskriver disse. Kritisk granskning bør inngå i de refleksjoner som studentene gjør i sine skriftlige oppgaver, med korrekte referanser til vitenskaplig litteratur som støtter de kritiske synspunktene. - formativ evaluering, formativ og summativ vurderingsformer hver for seg bygger på klare konsepter og at de samlet blir en avgjørende faktor for all læring. Blant annet kan det være et punkt som vurderer i hvilken utstrekning studenten kommer i kontakt med sykepleieforskning resp. lest om og/eller anvendt ny kunnskap. - pensum er klart i god tid før studiet skal påbegynnes og at læringsmålet er klart for hvert emne sammen med en teoretisk og vitenskapelig begrunnelse. 16

17 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Faglig personale og fagmiljø Institutt for sykepleie og helsefag har et stabilt fagmiljø ved bachelorgradsstudiet. Det fast ansatte fagpersonalet dekker i hovedsak all undervisning og veiledning. Unntaket er inviterte forelesere med kompetanse innen enkelte natur- og samfunnsvitenskapelige fagområder. Alle lærerne ved bachelorgradsstudiet er autoriserte sykepleiere med erfaring fra yrket. De fleste har også en eller flere videreutdanninger som helsesøster eller innen klinisk sykepleie som intensiv-, anestesi-, operasjons-, kreft- eller barnesykepleie. Andre har tverrfaglige videreutdanninger innen psykisk helsearbeid og eldreomsorg. De langt fleste lærere ved bachelorgradsstudiet har lektorkompetanse med hovedfag innen helsefag, sykepleie, samfunnsvitenskap eller praktisk kunnskap. Ved studiestedet i Bodø har tre lærere førstelektorkompetanse og en er førsteamanuensis med doktorgrad innen medisinsk etikk. Ved studiestedet i Mo i Rana har ingen av de heltidsansatte som underviser ved studietilbudet førstestillingskompetanse. Organisering av fagmiljøet i forhold til studietilbudet Studiet ledes av en studieleder. En lærer har ansvar for hvert kull. Lærerne ved videreutdanningen i psykisk helsearbeid samarbeider med de av lærerne ved grunnutdanningen som er psykiatriske sykepleiere om ansvaret for undervisningen innen psykisk helsevern i sykepleierutdanningen. Fagmiljøets samlede kompetanse utnyttes i studentrettet arbeid både ved bachelorgradsstudiet og videreutdanningene. Faglige og pedagogiske kvalifikasjoner Kompetanseutvikling søkes gjennom særskilte programmer og egne tiltak for de vitenskapelige tilsatte. Førstestillingsprogrammet ved Profesjonshøgskolen, satsning på stipendiatstillinger, samt tildeling av FoU-tid, er eksempler. Den samlede FoU-ressursen anvendes for å kvalifisere faglig ansatte. Utvikling og ivaretakelse av personalets pedagogiske kompetanse Alle lærerne har formell pedagogisk kompetanse. Flere av lærerne har også tatt utdanning innen veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag og noen er godkjent sykepleiefaglige veiledere etter Norsk sykepleierforbund sine retningslinjer. De faglige og pedagogiske kvalifikasjonene til praksisveiledere fra både studiestedet og praksisstedene ISHs praksisledere arbeider med å kvalitetssikre praksisplassene gjennom praksisrådene. Det gjennomføres gratis veiledningskurs. Utdanningen gir formell veiledningskompetanse. Kontaktsykepleierne og lærerne samarbeider om veiledning i praksis. Størrelsen på fagmiljøet i forhold til undervisning, veiledning og FoU-arbeid De faglige ressurser skal samsvare med antall studenter og deres behov. Høgskolen anser fordelingen som faglig forsvarlig for å opprettholde god kvalitet på utdanningen. Sikring av tilstrekkelig og kompetent veiledning av studentene på praksisstedene Praksisstudiene kvalitetssikres gjennom fokus på utvikling av studentenes holdninger og praktiske kunnskap. Kontaktsykepleier deltar også i veiledningen. 17

18 Kompetanseutviklingsplan m.v. Videreutviklingen av fagmiljøets kompetanse er styrket gjennom førstelektorprogrammet. Lærerne får etter søknad tre år på å kvalifisere seg, og det avsettes 40 % FoU- ressurser til formålet. I tillegg er det økt satsning på stipendiatstillinger. Førstestillingskompetanse Ved studiested Bodø er andelen med førstekompetanse knyttet til bachelorgradsstudiet i sykepleie over 20 %. Alderen på de med førstekompetanse er relativt høy. Ved studiested Mo i Rana er det, som nevnt, ingen heltidsansatt med førstestillingskompetanse. Det foregår et samarbeid mellom studiestedet Bodø og studiestedet Mo i Rana slik at ansatte ved studiested Bodø bidrar som gjesteforelesere og som veiledere på FoU-prosjekter i Rana. Deltakelse i relevante faglige nettverk - FoU-arbeid Et faglig og avdelingsovergripende nettverk er etikknettverket ved høgskolen. Et annet nettverk er forskerforum ved Profesjonshøgskolen. De strategiske satsningsområdene for ISH er empirisk etikkforskning, klinisk sykepleieforskning, praktisk og instrumentell sykepleie, samt psykisk helse- og rusproblematikk. Innføring og involvering i FoU-virksomhet for studentene Studieplanen og pensum skal reflektere innføringen i vitenskapsteori og metode. Lærerne viser til pensum og til egne erfaringer med prosjekter i undervisningen Vurdering Kvalifikasjoner Sett under ett, er det ikke tilstrekkelig mange av undervisningspersonalet ved ISH som tilfredsstiller gjeldende formelle kvalifikasjonskrav for undervisning på universitets- og høgskolenivå. Ved studiestedet i Bodø oppfylles formelt kravet om minst 20 % av lærerstaben med førstestillingskompetanse (det oppgis å være 23 %). Imidlertid kom det frem at disse er lite involvert i bachelorgradsstudiets undervisning, og forskningsprofilen er utydelig eller ukjent for studenter og andre lærere. Ved studiestedet i Rana er det ingen i hel stilling med førstestillingskompetanse. Dermed oppfylles ikke kravet om 20 % førstestillingskompetanse. Samlet eller hver for seg har derfor studiestedene ikke den innsats i forskerbasert undervisning som kreves gjennom bidrag fra lærere med førstestillingskompetanse. Komiteen kan ikke godta store forskjeller i stillingskompetanse ved bachelorgradsstudiet mellom de to studiestedene. Det er vedtatt et program for førstelektorkvalifisering, hvor 6 av lærerne får plass. De fleste som ikke er høgskolelektorer, er i ferd med å ta mastergrad. Lærerne og ledelsen ved studiested Rana mener at mer enn 20 % av lærerstaben vil ha førstekompetanse innen halvannet år. Komiteen har inntrykk av at lærerstaben virker svært engasjert og opptatt av både egen kompetanseheving og egne forskningsprosjekter. Samtidig kommer det frem at dette har kostet. Kravet til kvalifisering kommer i tillegg til at lærerne må holde seg oppdatert i sitt 18

19 daglige arbeide. Når kvalifiseringen til høgskolelektor endelig er på plass, kommer kravene om å satse på førstelektorkompetanse. Innsatsen blir tydelig når 8 av 11 lærere i Rana har skaffet seg lektorkompetanse de siste årene. Praksisstudiene utgjør en så stor og viktig del av studiet at det må ha stor oppmerksomhet fra høgskolens side. Det bør legges opp til en formalisert veiledningskompetanse for kontaktsykepleiere, og kontaktsykepleierne bør inkluderes godt i høgskolens miljø. Det skal nevnes at studiestedet Mo i Rana har godt om praksisplasser både i hjemmebaserte tjenester og sykehus. Her har høgskolen en unik mulighet til å satse på utviklingen av praksisstudiene inklusiv kontaktsykepleiere. Dette vil gi høgskolen en viktig spisskompetanse. FoU-prosjekter i denne sammenheng vil kunne åpne for reell deltagelse fra studentens side. Ettersom økonomi finnes som profil ved høgskolen, burde et forskningsområde kunne være helsetjenesteøkonomi. Det finnes et stort behov for å vite hva helsetjenesten koster Konklusjon Ved studiestedet i Bodø oppfylles formelt kravet om minst 20 % av lærerstaben med førstestillingskompetanse. Disse er lite involvert i bachelorgradsstudiets undervisning, og forskningsprofilen er utydelig eller ukjent for studenter og andre lærere. Ved studiestedet i Rana oppfylles ikke kravet om 20 % førstestillingskompetanse. Ingen av de to studiestedene har derfor den innsats i forskerbasert undervisning som kreves gjennom det bidrag det skal være fra førstelektorer, førsteamanuenser eller professorer. Institusjonen er oppmerksom på behovet for kvalifisert personell og har satt i gang en rekke tiltak for å få full dekning av kvalifisert fagpersonell på alle nivå. En stor del av en innsatsvillig lærerstab studerer for å kvalifisere seg til førstestilling. Høgskolen regner med at begge studiestedene vil ha minst 20 % av lærerstaben med førstestillingskompetanse innen 1½ år. Komiteen regner med at det blir en reell og ikke bare en formell innsats fra dem med førstestillingskompetanse i bachelorgradsstudiet og at deres innsats vil bidra til at det blir en bred forskningsbasert utdanning i den rette betydningen Anbefaling Det anbefales at - bachelorgradsstudiet styrkes ved en satsing på kompetanse- og kapasitetsoppbygging av lærerstaben slik høgskolen er i gang med. - det blir en reell innsats i bachelorgradsstudiet fra de nåværende og nye førstestillingskandidatene, eventuelt professorer, som til sammen utgjør minst 20 % av lærerstaben. - nytenkingen i bachelorgradsstudiet fortsetter, også ved å samarbeide med høgskolens andre fagretninger i tverrfaglig forskning og utdanning som for eksempel kan dekke aktuelle områder i helsetjenesteøkonomi. 19

20 3.3. Studietilbudets infrastruktur Beskrivelse Egnede lokaler tilbud av IKT-tjenester Ved studiestedet i Bodø foregår studiene i moderne lokaler på Mørkved. Her finnes klasserom, auditorier, praksissaler, PC-lab, bibliotek, grupperom, videokonferanserom med videre. Lokalitetene er samlet på et avgrenset område. Mulighetene for selvstudier er gode idet det er i alt 450 lesesalplasser i tillegg til mange arbeidsstasjoner i biblioteket. Tilgangen til IKT-tjenester beskrives som tilstrekkelig, men tilgang til PC ved øvingsposten er savnet. Ved studiestedet i Mo i Rana finnes gode studiefasiliteter med mange grupperom og lesesalplasser. Det er en ny datapark i to PC-laboratorier, samt trådløst nettverk, i tillegg til auditorium, klasserom, praksissaler, bibliotek og to videokonferanserom. Tilgangen til IKTtjenester beskrives som tilstrekkelig, men tilgang til PC ved øvingsposten er savnet. Bibliotektjenester og service Høgskolen har bibliotek ved studiestedene Bodø, Mo og Stokmarknes. Studentene har tilgang til alle databasene i biblioteket. Spesialrom eller laboratorier Ved studiested Bodø finnes praksissal med tre pasientrom, vaktrom, skyllerom, lager, lintøyskap med mer. Ved behov kan naturfaglige laboratorier (fysikk, kjemi, biologi) ved ILUK benyttes. Studiestedet Mo i Rana har praksissal med to pasientrom, medisinrom, skyllerom, lager, lintøyoppbevaring med mer Vurdering Stort sett er det god infrastruktur med gode lokaler med IT-utstyr og trådløst nett. De praktiske studier i høgskolens praksissaler er noe hemmet av for lite utstyr. Det kunne føre til læring av uriktig fremgangsmåte ved noen prosedyrer. Det er behov for oppgradering av praksissalene, IT-utstyret og dokumentasjonssystemer. Studiestedene disponerer greie og tiltalende lokaler. Studentene har gode arbeidsmuligheter for selvstudier, og god tilgang til bibliotek. Bruken av IKT kan med fordel videreutvikles. Det gjøres tydeligvis en god del for å legge til rette for studiene og for få studentene til å trives. I Bodø er det nytt, flott bibliotek. I Rana ble det opplyst at det arbeides med tanke på nye lokaler/nybygg, gjerne i en samlokalisering med annen utdanning for å få et større og mer variert miljø. Det ser ut som tilgangen til PC-er stort sett er tilfredsstillende dekket selv om det savnes tilgang til PC på øvingspostene. Skal potensialet i et godt utbygd nettverk utnyttes optimalt, særlig med tanke på den desentraliserte modell som Høgskolen i Bodø representerer, er det behov for en ytterligere satsing på digitale programmer, rutiner, nett og utstyr. 20

Høgskolen i Bodø, studiested Bodø og studiested Mo i Rana. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Bodø, studiested Bodø og studiested Mo i Rana. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Bodø, studiested Bodø og studiested Mo i Rana Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Detaljer

Høgskolen i Buskerud. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Buskerud. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Buskerud Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud legger

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER Juni 2004 - november 2005 Vedtatt av NOKUT 12. august 2004 Innhold 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...3 2. MÅL...4 3. METODE...4 3.1.

Detaljer

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Narvik. Ny vurdering av: Kvalitetssikring av studiet SAKKYNDIG RAPPORT

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Narvik. Ny vurdering av: Kvalitetssikring av studiet SAKKYNDIG RAPPORT Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Narvik Ny vurdering av: Kvalitetssikring av studiet SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD Komiteen som har

Detaljer

Høyskolen Diakonova. (Tidligere Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøyskole) Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høyskolen Diakonova. (Tidligere Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøyskole) Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie + Høyskolen Diakonova (Tidligere Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøyskole) Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium

Detaljer

Høgskolen i Narvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Narvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Narvik Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Narvik sitt bachelorgradsstudium i sykepleie legger med

Detaljer

Høgskolen i Narvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Narvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Narvik Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Narvik sitt bachelorgradsstudium i sykepleie legger med

Detaljer

Diakonissehjemmets Høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Diakonissehjemmets Høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Diakonissehjemmets Høgskole Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Diakonissehjemmets Høgskole,

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Høgskolen i Bergen. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Bergen. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Bergen Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Bergen sitt bachelorgradsstudium i sykepleie legger med

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Østfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Østfold Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradstudium i sykepleie ved Høgskolen i Østfold legger med

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Motivering av kontaktsykepleiere. Ellen Benestad Moi Høgskolen i Agder

Motivering av kontaktsykepleiere. Ellen Benestad Moi Høgskolen i Agder Motivering av kontaktsykepleiere Ellen Benestad Moi Høgskolen i Agder Teori og praksis - side om side eller hand i hand? Historisk tilbakeblikk Kontaktsykepleiere Veiledningsansvar (funksjonsbeskrivelse)

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Universitetet i Stavanger. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Universitetet i Stavanger. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Universitetet i Stavanger Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Universitetet i Stavangers (tidligere Høgskolen i Stavanger)

Detaljer

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Høgskolen

Detaljer

Høgskolen i Vestfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Vestfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Vestfold Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Høgskolen i Vestfold, legger med

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Høgskolen

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Vestfold. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Vestfold. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Vestfold Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD Komiteen

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Molde. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Molde. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Molde Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD Komiteen

Detaljer

Høgskolen i Bergen Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak

Høgskolen i Bergen Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak Høgskolen i Bergen Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak Forord Komiteen for revidering av akkreditering av bachelor i sykepleie

Detaljer

Høgskolen i Agder*, Campus Kristiansand

Høgskolen i Agder*, Campus Kristiansand Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Agder*, Campus Kristiansand Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested ved Stend vidaregåande skule fra Hordaland fagskulestyre ved Fusa vidaregåande skule Mars 2012 Utdanningssted: Utdanningstilbud:

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

SAK 55/06 SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG AKKREDITERING 2007: STATUS OG PLAN

SAK 55/06 SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG AKKREDITERING 2007: STATUS OG PLAN SAK 55/06 SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG AKKREDITERING 2007: STATUS OG PLAN Forslag til vedtak: Styret understreker nødvendigheten av at HiN prioriterer arbeidet med å innfri NOKUTs krav til sykepleierutdanningen.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Høgskolen i Agder Campus Kristiansand. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Agder Campus Kristiansand. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Agder Campus Kristiansand Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Agders, Campus Kristiansand, bachelorgradsstudium

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Høgskolen i Agder*, Campus Arendal

Høgskolen i Agder*, Campus Arendal Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Agder*, Campus Arendal Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU Infrastruktur SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Høgskolen i Akershus. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Akershus. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Akershus Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Akershus, legger

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Lovisenberg diakonale høgskole

Lovisenberg diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD

Detaljer

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo

nivå i Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo / i~ Aker universitetssykehus HF høgskolen i oslo Samarbeidsavtale - nivå i om Praksisstudier for heisefagstudenter og forsknings- og fagutviklingsarbeid mellom Hogskolen i Oslo og Aker universitetssykehus

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Sandnessjøen for utdanningen «kreftomsorg og lindrende pleie» fra Fagskolen i Troms, avdeling Skjervøy Mars 2012 Utdanningssted:

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 18. august 2010 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som

Detaljer

Betanien diakonale høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Betanien diakonale høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Betanien diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Betanien diakonale høgskoles bachelorgradsstudium i sykepleie

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested ved Stend vidaregåande skule fra Hordaland fagskulestyre ved Fusa vidaregåande skule Mars 2012 Utdanningssted: Utdanningstilbud:

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Lovisenberg diakonale høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Lovisenberg diakonale høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Lovisenberg diakonale

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium over fire år med oppstart 19. august 2009 1 Bachelorutdanning i sykepleie organisert som deltidsstudium

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Bachelor i sykepleie;

Bachelor i sykepleie; Informasjonshefte Bachelor i sykepleie; grunnutdanning i sykepleie organisert som desentralisert deltidsstudium over fire år med oppstart 20. august 2008 Har du adresse på Hadeland, i Valdres eller i Gudbrandsdalen

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Høgskolen i Oslo. Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak

Høgskolen i Oslo. Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak Høgskolen i Oslo Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak Forord Komiteen for revidering av akkreditering av bachelor i sykepleie

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Tønsberg for fagskoleutdanningen strategisk logistikkstyring fra Folkeuniversitetet Sør-Øst Februar 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Tromsø. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Tromsø. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Tromsø Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD Komiteen

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer