i Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering I BV2304 Fortrolig
|
|
- Bjarne Marthinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet i Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering I BV2304 Fortrolig 1. i Kommer fra..arkiv, Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrorigpga ' Fortrolig fra dato: I Sulitjelma Bergverk A/S " " i t j Tittel I ' Fagplaner for geologi i studieretning for almenfag: Forslag til fagplan i geologi 2GE Forfatter KRISTENSEN B KINDERéS 1-1 D UKL it I Dato j Bedrift Sulitjelma Gruber A/S t Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad I Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag I Forslag lii fagplan i geologi 2GE med introduksjonsbrev fra 'RedeL for videregiiende opplëring' Fagplanen er utsendt til div. instanser for hetring. Sulitjelma Bergverks svarbrev ligger vedlagt
2 C.3tilc.24)kenirti,1 I 00 Doo hos
3 Rådet for videregående opplæring Postboks 8170 Dep OSLO 1 PK/ELL FAGPLANER FOR GEOLOGI I STUDIERETNING FOR ALLMENNE FAG I forbindelse med tilsendte forslaq til fagplan i geologi 2GE, ser vl at det har vært utført et gnundig forarbeid. Det er likevel et par ting som vi finner å måtte kommentere. Dette gjelder spesielt skillet mellom kjernestoffet, merket K, og som skal leses av alle elevene kontra tilvalgsstoffet som skal kunne velges av elevene selv. Hvis man blar gjennom stoffbeskrivelsen, finner man at alt som har økonomisk betydning og som burde qi grunnlag for elevenes interesse i en vedereutdanningssituasjon, er listet som tilvalgsstoff. Man bør være forsiktig med å gjøre faget så teoretisk at brorparten av elevene ikke vil forstå hvilken økonomisk betydning de geologiske reseurser har i en verdenssammenheng. I norsk sammenheng burde elevene få vite hvor mange som er sysselsatt i drift på og bearbeiding av geologiske ressurser. Det burde også pekes på hvilken historisk/økonomisk betydning dette har og har hatt for landet og hvordan utsiktene blir i fremtiden. Elevene legger tross'alt sine fremtidsplaner basert på den kunnskap de tilegner seg i en skolesituasjon. Pordeling av tilvalgsstoff og kjernestoff bør derfor revurderes ut fra dets sammfunnsøkonomiske betydning. Som eksempel bør utnyttelse av sand og grus vare en naturlig del av kjernestoffet "Klassifisering av jordarter". Med hilsen for Sulitjelma Bergverk AS Pm Bmvik Adm.mr. PK
4 RÅDET FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING KONTOR SOMME RROGT 15 OSLO 2 - TELEFON (02, 44 5,2n POSTADRESSE POSTBOKS k 70 DEP 0034 OSLO I Til videregående skoler med studieretning for allmenne fag, universitet og høgskole, elev- og lærerorganisasjoner og andre høringsinstanser e e V aq 9. januar 1987 FAGPLANERFOR GEOLOGII STUDIERETNINGFOR ALLNENNEFAG For vel ett år siden sendte RVO et forslag til et tre-timers fag geologi i studieretning for allmenne fag til høring. Planen var at det i tillegg til dette tre-timers faget skulle lages fagplan for et to-timers videregående fag geologi. Det var meget stor interesse for dette forslaget og mange skoler, universitet og andre interessert uttalte seg om forslaget. I uttalelsene ga mange uttrykk for tilfredshet med at det skal utarbeides fagplaner for geologi. Likevel var mange kritiske til vesentlige deler av fagplanforslaget. Kritikken gikk særlig på stoffmengden, stoffutvalget og skolenes muligheter til å kunne tilby et linjefag av denne typen med de resursser de har av lærere og rammetimer. Etter at fagplangruppa på grunnlag av uttalelsene hadde bearbeidet forslaget til fagplan noe, ble det i mars 1986 behandlet i Rådet. Rådet ville ikke anbefale fagplanen godkjent slik den foreslå på det tidspunktet. Rådet bad om at et nytt forslag til fagplan måtte bli utarbeidet. Det bad videre om at fagtilbudet i geologi måtte bli strukturert etter timetallsmodellen Foreliggende forslag til fagplan er utarbeidet av: Rektor Finn Kristiansen, Fauske videregående skole (formann) Inspektør Bjørn Kinderås, Steinkjer videregående skole Lektor Harald Duklæt, Steinkjer videregående skole Under arbeidet har førsteamanuensis Tore Prestvik, Universitetet i Trondheim vært konsulent. Han har gjennomlest og uttalt seg om det første utkast til dette fagplanforslag. Hans uttalelse er blitt tatt til følge i det foreliggende forslag. Geologi
5 2 Vedlagt forslag til fagplan gjelder et n tt enkeltfa, nemlig grunnleggende kurs i geologi i studieretning for allmenne fag. Fagplanen er kalt 2GE, og faget leses med to timer per uke. Med hensyn til fagplanens krav til lærerkompetanse forutsettes at lærerne har embetseksamen/eksamen fra høgskole med minst ett av følgende fag/emner: Geologi, geografi m/kvartærgeologi eller emnegrupper i geologiske fag med tilsammen 20 vekttall. Faget er nytt i studieretning for allmenne fag, og få lærere med en viss faglig kompetanse fra tidligere års studier har i nevneverdig grad fått praktisere sine kunnskaper i undervisningssammenheng. Det er derfor rimelig å anta at det er behov for etterutdanning. Mange lærere vil naturlig nok ha behov for en "oppdatering" av sine fagkunnskaper i forhold til den store mengde av nytt stoff som er tilført faget i de senere årene. If Viberomaatifl;lser n l om dette forslaget blir sendt til RVO Et r fu lmakt 4401~4 og r Zell / x Tor Alstadheim Geologi
6 FORSLAGTIL FAGPLAN GEOLOGI 2 GE
7 1 1.1 Generell beskrivelse av fa et Faget geologi er sammensatt av et 2-timersfag 2 GE og et 3-timersfag 3 GE. Faget 2 GE kan leses av elever på alle linjer på 2. eller 3. årstrinn. Det kreves ingen forkunnskaper ut over det som er kjernestoff i naturfag I på 1. årstrinn for å kunne delta på kurset. Elever som ikke leser videregående linjefag i geologi, men avslutter etter endt 2 GE, får faget ført som valgfag på vitnemålet. Grunnleggende kurs, 2 GE, gir i kjernestoffdelen en generell innføring i teoriene for universets, sol- og plansystemenes, månen og jordas dannelse. Videre skal elevene lære om geologiens utvikling som vitenskap, jordas bygning, generelt om de dynamiske prosesser som ligger til grunn for geologiske fenomener som sedimentasjonsbassenger, fjellkjededannelse, foldninger, forkastninger, vulkanisme og jordskjelv. Mineraler og bergarter blir ikke inngående behandlet i 2 GE. Disse emnene blir bare kort omtalt og berørt i den utstrekning det er nødvendig for behandlingen av de øvrige geologiske emner i dette kurset. Det skal videre gis en generell oversikt over Nord-Vest Europas, Nordsjøens og Fennoskandias geologi. Kvartærgeologien skal inngå som en del av dette lærestoffet. Ca. 25% av reell undervisningstid skal brukes til å arbeide med tilvalgsstoff. Når det gjelder valg av emner i tilvalgsstoff må en bygge på elevenes ønsker og forutsetninger. Tilvalgsdelen kan enten være en fordypning i emner fra kjernedelen, innføring nye emner eller felt/prosjektoppgave. Det er naturlig at en tar for seg emner fra lokalmiljøet. Oppgavene kan løses av enkeltelever eller av elever i gruppe. I alle tilfeller må en stå nokså fritt når en velger emner og innfallsvinkel i felt- og prosjektoppgaver. Lin efa et 3 GE Elever som ønsker å lese geologi som linjefag må ha lest det grunnleggende 2-timersfaget (2 GE). Det stilles ikke krav om andre fag for å lese 3 GE, men det må anses som en fordel for elever som velger 3 GE at de har tilegnet seg kunnskaper innen eksempelsvis kjemi og fysikk som går ut over kjernedelen i naturfag I. Elever som har gjennomført 2 GE og 3 GE får dette ført på vitnemålet som et 5-timers linjefag i geologi. Geologi kan leses som et 5-timersfag (2 GE + 3 GE) på 3. årstrinn. Fagplanen for 3 GE er undr utarbeidelse.
8 2 MAL 2 Gjennom arbeidet med faget geologi skal elevene få forståelse og respekt for samspillet i naturen og verdien av de naturgitte ressurser kunnskaper om jordens sammensetning og oppbygning kunnskaper om indre og ytre naturkrefter ferdigheter i å bruke noen av fagets hjelpemidler oversikt over berggrunn og løsmasser i vår del av verden kjennskap til de geologlske tidsperioder orientering om teorier for universets dannelse og livets utvikling grunnlag for en rikere naturopplevelse forutsetninger for å arbeide videre med faget Kommentar til målet. Målet med faget må være å vekke interesse og gi kunnskap om de prosesser som har vært med å bygge og utforme vår klode. Elevene må kjenne de pågående prosesser i naturen, og forstå at både naturen selv og menneskene er med på å forandre ressurstilgang, livsbetingelser og naturmiljø. Prosessene må settes inn i det geologiske tidsperspektivet. Opplæringen må være med å skape en rikere naturopplevelse. Elevene må læres opp til å tolke naturen. Kunnskap om innhold og sammensetning, spor og formasjoner i fast fjell og løsmasser skal sette elevene i stand til å forstå dannelsen av vårt naturlandskap. 6", l'-'1 71 Elevene må få trening i vitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Under arbeidet med faget er det viktig at en bruker variert undervisning. Elevene må læres opp til å arbeide sammen, tolerere sine medelever og veiledere og ta ansvar for sin egen og gruppens innlæring. Parallelt med egen faglig innlæring og oppøving i toleranse og medansvar for andre i skolesamfunnet, må elevene læres opp til å forstå det felles ansvar vi alle har for våre naturressurser. 3 ARBEIDSTOFF 3.1 Utval av arbeidsstoffet -: Geologi er et vidtfemnende fag med egen fagterminologi. Rekkefølgen av emner og bruken av fagord i fagplanen bør Ikke være avgjørende for Innfallsvinkel og presentasjon av lærestoffet i lærebok og ved undervisning. Fagets mål og skolens overordnede mål har vært avgjørende ved valg av emner og arbeidsstoff. Det arbeidsstoffet som er kjernestoff og som skal leses av alle elever er merket med K. Det er lagt opp trl stor frlhet i valg av tilvalgsstoff. Eksempel på tilvalgsstoff: fordyping innenfor kjernestoffemnene. valg av emner merket T. Skolen må her utarbeide innholdet i emnet. lokalt utarbeidet tilvalgsstoff. Dette kan være eget emne, lokalt feltarbeid, en prosjektoppgave e.l.
9 Ca 25% av reell undervisningstid skal brukes på tilvalgsstoffet. Kommentarene gir en mer detaljert beskrivelse av arbeidsstoffet, og må betraktes som en veiledning til lærere og lærebokforfattere. Ved presentasjonen av arbeidsstoffet vil graden av fordyping innenfor de enkelte emnene være avhengig av den profil en ønsker å bruke ved presentasjonen og den reelle undervisningstid en har til rådighet. 3.2 Emneliste Elevene skal ha kjennskap til en del mineraler og bergarter. Presentasjonen kan komme i egne kapitler eller flettes inn under behandlingen av de prosesser som har vært med på å danne forekomstene. En systematisk oppbygning av mineralogi/krystallografi og petrografi gjennomføres i 3-timerskurset 3 GE. Dannelse og forekomster av løsmasser, mineraler, bergarter og fossiler bør i størst mulig grad knyttes til Norge, Norges nærhet eller det lokale miljø. En rekke emner innenfor jordas oppbygning og sammensetning, indre og ytre krefter vil være felles for fagene samfunnsfag I og 2 GE. En må forsøke å unngå for mye overlapping ved presentsjonen av emner. Dette er særlig viktig dersom elevene leser begge kursene samme år. For å unngå overlapping kan en i 2 GE velge mellom alternativene: Tilb st rre ford in innenfor et mne. Eksempel på stor fordyping finnes innenfor emnene universet, jordkloden og indre krefter. n ri e stoffet fra en annen vinkel. Innenfor emnet ytre krefter kan en f.eks. presentere stoffet som en innføring i sedimentologi. G n in f r' ler ord in i et emne 'ennom be. o av r ra det lokale mil'. Regionalgeologi begrenses til en skjematisk oversikt over forholdene i vår del av verden. Emnet skal gi grunnlag for en grundigere behandling i 3 GE. Gjennom innlæringen av grunnleggende geologiske begreper og fagterminologi bør en komme inn på geologiens plass i forhold til andre videnskaper og noen kjente geologers faglige bidrag. 3
10 4 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Universet Dannelse Galakser Solsystemer Jordkloden Jordas bygning og sammensetning Jordskorpa Jordarter Klassifisering For å plassere jorden inn i verdensbildet, bør elevene ha et visst kjennskap til vårt univers. Elevene må få en kort innføring i de naturvitenskaplige teoriene for universets skapelse. Bevegelser, avstander, alder, og sammensetning av universet, vår galakse og vårt solsystem må være kjent. Jordens oppbygning: Kjerne, mantel og skorpe. Lithosfære og astenosfære. Det gis en beskrivelse av mektighet og kjemiske/ fysiske forhold. Enkel isostasi. Elevene skal ha et visst kjennskap til dannelse og forekomster av noen sentrale mineraler og bergarter. noen fossiler som illustrerer livets utvikling og den geologiske tidstabellen. i presentasjonen bør en i størst mulig grad bruke eksempler fra vår del av verden og de lokale forhold. Elevene bør få en viss kjennskap til hvorledes de mest vanlige jordarter (mineraljorda) klassifiseres. Eksempelsvis: Blokker - stein - grus - grovsand - finsand - grovleire (silt) - leire. De forskjellige jordarters geologiske opphav og dannelse bør gis en kort behandling.
11 5 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Mineraler Mineral - Det bør gis en enkel bestemmelse definisjon av begrepet mineral. Mineralenes kjemiske sammensetning behandles i liten grad og det kreves ikke gruppering av mineralene på kjemisk grunnlag. Elevene skal kjenne de mest vanlig forekommende mineraler først og fremst bergartsdannende mineraler. Elevene skal få anledning til praktisk øvelse i mineral - bestemmelse på mineraler fra skolens mineral - samling. Maneralene skal bestemmes etter "habltus" og dette krever at disse grunnleggende egenskapene skal være kjent: Optaske egenskaper farge strekfarge glans FysIske egenskaper hardhet brudd tetthet spaltbarhet magnetiske egenskaper Bergarter Krystallformer behandles bare der dette er viktig for mineral - bestemmelsen. Bergart - Det skal gis en bestemmelse kortfattet generell innledning om bergartene basert på den klassiske systematiske inndelingen: Avsetnin sber arter Eksempler: leirskifre sandstein kalkstein konglomerat
12 6 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER St rkin sber arter Eksempler: granitt gabbro - basalt - diabas syenitt porfyr Omdannede er arter Eksempler: hornfels marmor fyllitt glimmerskifer gneis amfibolitt kvartsitt Elevene skal ha kjennskap til begrepene struktur, tekstur og mineral - sammensetning. Ved gjennomgåelsen velges bergarter som passer best mulig med de lokale geologiske forhold.
13 7 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Fossiler Generell orientering Geologisk Historikk tid Relativ geologisk datering Standard geologisk tidstabell Dannelsen av plante - og dyrefossiler behandles kort. Fossilenes betydning for menneskenes kunnskap og forståelse av livets utvikling på jorda bør omtales kort. Det bør støttes opp om lærestoffet ved å la elevene arbeide med fossiler fra skolens samling. Det skal legges vekt på fossiler som er av regionalgeologisk betydning. De nye og banebrytende tanker som kom til utrykk gjennom vitenskapsmenn som La Mark, Hutton, Lyell, etc, og som førte til et helt nytt tidsbegrep, bør omtales kort i lærestoffet. Aktualitetsprinsippet vil være et mulig utgangspunkt for omtalen av geologiske dateringsmetoder Disse fundamentale prinsipper skal omtales: Yngre sedimenter ligger over eldre sedimenter, (superposisjon). Evolusjonsmessig utvikling uttrykt ved de fossiler som opptrer opp gjennom langrekkene (faunal succesion). Andre fundamentale prinsipper bør nevnes dersom dette er naturlig for sammenhengen i lærestoffet. Det vil være viktig å få fram at den geologiske tidstabellen baseres på prinsipper av den type som er nevnt
14 8 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER ovenfor. Ved behandlingen av tidstabellen bør det komme klart fram at inndelingen er basert på bergartstyper, ukonformiteter, fossiler etc. Absolutt geologisk Til forskjell fra tid standard geologisk tid som bygger på kronologiske forhold skal elevene få kjennskap til metoder for måling av absolutt geologisk tid. Selv om en radiologisk datering i prinsippet er enkelt bør elevene få forståelse for at laboratoriemetodene er kompliserte. Begrensninger i bruken av radiologiske metoder bør nevnes. Indre krefter K Platetektonikk Litt historikk - Wegeners hypotese. Kort innføring i teoriene om kontinental drift og platetektonikk og de observasjoner som danner grunnlaget for teoriene. Litosfærplater i bevegelse Vulkaner og vulkanisme Strømninger i mantelen. Utviklingen fra urkontinent (Pangea) til dagens fordeling av land/hav. Prosesser og formasjoner i kollisjonssoner og spredningssoner. Jordens vulkanbelter. Forskjellige typer vulkaner og vulkanutbrudd. Noen kjente vulkanutbrudd. Jordskjelv Jordskjelvbelter. Dannelsen av jordskjelv og jordskjelvbølger. Måling av skjelvenes styrke. Noen kjente )ordskjelvkatastrofer.
15 9 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Orogenese Generelt om orogenese. Utviklingen av en orogenese gjennom: sedimentasjonsbasseng foldninger og overskyvninger heving av foldebeltet erosjon. Varigheten av en orogenese fra oppfoldning til peneplan. Dannelsen og dimensjonene av forskjellige strukturer i forbindelse med orogenese: Foldninger, synklinal, antiklinal, forkastninger overskyvninger, horst, graben og dannelsen av sprekker og ganger skal være kjent (breksjer og pegamittganger), likeså begreper som strøk og fall. Elevene må få trening i å lese strukturene ut fra topografiske og geologiske kart. Som eksempler på foldebelter kan en nytte Den kaledonske fjellkjede og nevne noen yngre fjellkjeder. Ytre krefter K Mekanisk Frost - og solsprengning forvitring behandles forholdsvis grundig, mens rot- og saltsprengning nevnes. Både prosesser, restformer og restprodukter gjennomgås. Kjemisk Oksydasjon kan nevnes, forvitring mens oppløsning og hydrering vektlegges. En tar med prosesser, restformer og restprodukter. Den buffereffekten som kan oppnås i kalkrike områder og den gunstige effekten dette bl.a. har på sur nedbør bør nevnes,
16 10 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Rennende vann For alle agenser skal isbreer, vind en behandle erosjons - og hav mekanismer, transport av sedimenter, sedimentering og restformer. Disse emnene vil delvis være kjent fra naturgeografidelen i samfunnsfag I, men en må i større detalj gi en innføring i de forskjellige typer sedimenter som finnes, de prosesser som har dannet sedimentene og det miljø de er dannet i. Sentrale emner må være: Transport av sedimenter i rennende vann (som ioner, i suspensjon og som bunntransport). Sedimentære strukturer dannet av rennende vann og sammenhengen mellom sedimentære strukturer, strømenergi og kornstørrelse. Transport av sedimenter og sedimentære strukturer i hav og innsjøer. Sedimenttransport med vind og isbreer og aktuelle restformer. Elevene må også få kjennskap til kjemiske og biogene strukturer dannet i forskjellige avsetningsmiljøer. Aktuelle avsetningsmiljøer er vindblåste avsetninger, elvevifter, avsetninger i meandrerende og forgreinede elver, delta, strandavsetninger, kontinentalsokkel, kontinentalskråning - og dyphavs - sedimenteringer. Avsetninger i innlandshav.
17 11 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Ras Masseforflytning som skyldes gravitasjonskrefter, slik som steinsprang, leirskred, jordsig og sedimentbevegelser i vann kan behandles i tilknytning til andre emner eller som eget tema. Regionalgeologi Elevene skal kjenne hovedtrekkene i Nordvest Europas geologi. Det må imidlertid understrekes at det skal dreie seg om de helt grove hovedlinjer i det geologiske bildet av landmassene nord for alpene og vest for Ural. Urtid Elevene skal kjenne til (Prekambrium) likheter og forskjeller mellom de prekambriske bergarter i Fennoskandia og i Skotland (nord for Highland Boundary). Det vil være viktig at elevene får dannet seg et bilde av fordelingen land - hav mot slutten av prekambrisk tid (subkambriske peneplan). De bør også få forståelse for at grunnfjellsbergartene er av høyst forskjellig alder. Overgangen til paleozoisk tid markeres ved åpningen av IAPETUS-havet med avsetninger av feltspatrike sedimenter (sparagmittene). Dette stoffet kan med fordel betraktes ut fra en platetektonisk synsvinkel. Oldtid Kambrium - ordovicium (Paleozoisk tid) Dannelsen av det Nordvest europeiske sedimentbasseng bør behandles kort.
18 12 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Den vide utbredelse av sedimenter, til dels rike på organisk materiale, avsatt i kambrium og ordovicium bør omtales (Fennoskandia, De Baltiske stater, Nordre. Polen, Wales, Det skotske høyland). Silur - Devon Den kaledonske orogenese. (Baltiske skjold - Grønland). Videre bør regionale forhold i forbindelse med dannelsen og nedtæringen av den kaledonske fjellkjede omtales i korte trekk. Erosjon under delvis ørkenklima med dannelse av konglomerater og sandsteiner i nord (Old Red fastlandet) og marine leirskifre, sandsteiner i syd (Nord Frankrike og Tyskland) bør kunne tas med i denne oversikten. Karbon - Perm Fra karbontlden bør regionalgeologiske betraktninger i forbindelse med det Variskiske orogen behandles. Det kan være rimelig å ta med noe stoff om de langstrakte bassenger på nordsiden av fjellkjeden, det subtropiske klima og den rike flora av karsporeplanter. En bør vektlegge at perm er en uroperiode med oppsprekkinger, innsynkninger og. vulkanisme (bl.a. grabendannelse i Oslo-feltet. De mektige saltavlelringene i Nord-Europa, dannet i ørkenklima med fordampning av innstrømmende havvann må også regnes som vesentlig stoff EMNE K/T KOMMENTARER
19 13 Mellomtid Trias (Mesozoisk) Fra Trias kan oppsprekkingen av Pangea og dannelsen av Tethyshavet nevnes. Det er videre rimelig å nevne grabendannelser som Vikinggraven, Sentralgraven og det polsk-danske basseng. Vekslinger mellom land med ørkenklima og inntregning av saltvann fra øst (Muslinghavet) bør tas med. Je kjempesvære tidevannsflater og elvesletter som dekket store deler av Europa i sentrias bør omtales kort. Jura Oppsprekking med gjenåpning av Atlanterhavet og transgressjoner over det lave ørkenlandskapet dannet i trias kan betraktes fra en platetektonisk synsvinkel. Det forutsettes at elevene skal kjenne det forholdsvis grunne havområdet som strakte seg over Nordsjøen, store deler av Norge, Danmark, Tyskland og Frankrike. Dannelse av skifer - bergarter, rike på organiske stoffer, i Nordsjøen og på norsk kontinentalsokkel må ansees som sentralt stoff da disse senere ble viktige for olje og gass.
20 14 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Dannelse av ny havbunn mellom Grønland og Det baltiske skjold under den videre åpning av Atlanterhavet kommer her naturlig inn. Avsetningene av occolittkalk er så interessant geologisk at den bør nevnes. Ved overgangen til tertiær var åpningen av Atlanterhavet kommet så langt nordover som til våre breddegrader. Det bør nevnes at det til åpningsfasen var knyttet betydelig vulkanisme (lavaer og tuffer i østgrønland, Færøyene og på kontinentalsokkelen). Nytid Tertiær (Kenozoisk tid) Elevene bør ha kjennskap til regressjon og tertiær landhevning. Videre bør de vite at i Nordvest-Europa er marine forhold begrenset til Nordsjøbassenget med utløpere i de sydøstlige deler av England, Frankrike, Nederland, Belgia, Tyskland og Danmark med Skandinavia, De britiske øyer og sentrale deler av Europa som tilførselområde av sedimenter. Det er også rimelig at elevene kjenner til at den klimaforverring som fulgte, resulterte i at mange livsformer døde ut. Kvartær I lærestoffet bør det legges vekt på : dannelse av innlandsis over Skandinavia (med utløpere og eventuelle mindre nedisningsområder). beskrivelse av forholdene under
21 15 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER istider og interglacialtider iserosjonens betydning for utformingen av landskapene i Nord - Europa. forløpet ved isens nedsmeltning, tilbaketrekning og de isostatiske bevegelser. Naturressurser T Utnyttelse Utvinning: Malmer Industrimineraler Naturstein Pukk Sand og grus Srunnvann Landbruk: Jordbruk Skogbruk Utbyggingsformål: Arealer for boliger næringsliv kommunikasjon Resipient: Avfallsdeponering Infiltrasjon Risiko: Rasfare Forgiftning av grunnvann og jordsmonn Radioaktiv stråling Vern: Nasjonalparker Naturreservater Landbruksvernområder Naturminner Rekreasjonsområder Ekskursjons - /studiemål Mineralske Malmgeologi råstoffer Mineraler og bergarter kull, olje og gass Forekomster Letemetoder Produksjon Foredling Framtidsutsikter
22 16 EMNE K/T ARBEIDSSTOFF KOMMENTARER Dateringsmetoder Jordbunnslære Palentologi Geomorfologi Eksempler på forskjellige dateringsmetoder Faktorer som påvirker dannelsen av ulike typer jordsmonn Emner fra Palentologien Erosjonssyklus Radiologiske bestemmelser Pollenanalyse Klimatiske faktorer Edafiske faktorer Jordmonnets sammensetning Jordvæske - jordluft Temperaturforholdene i jorda Jordas surhetsgrad Organisk jordmateriale Jordkolloider Plantenæringsstoffer Giftstoffer i jorda Jordsmonntyper og jordprofiler. fossiler og pseudo - fossiler. Tilknytning til andre vitenskaper. Mikropaleontologi generell paleontologi Praktisk andvendelse av våre kunnskaper fra palentologien Vern av fossilforekomster Landformers dannelse Stikkord er her: Struktur, prosess og stadium. Klassifikasjon av eksisterende landskaps - typer.
23 17 4 ARBEIDSMATER 4.1 Arbeidet med fa et Det faglige arbeid skal ha sin bakgrunn i en generell målsetting som gjelder for faget geologi og skolens overordnede mål. Gjennom planmessig undervisning som bygger på et nært samarbeid mellom elev og lærer, skal siktemålet være å tilføye nye kunnskaper, utvikle ferdigheter og skape positive holdninger. Videre skal undervisningen være slik at eleven utvikler begrepsdannelse og klarhet i tanke og formulering. Lærer og elever bør i felleskap drøfte hvordan de skal nå de ønskede mål. Det vil være verdifullt om elevene ble bevisstgjort sammenhengen mellom mål, arbeidsstoff og arbeidsformer. Selv om rollene er forskjellige vil lærer og elever ha et felles ansvar for å skape et godt innlæringsmiljø. Begge parter må derfor bestrebe seg på å utvikle gode samarbeidsformer og positive holdninger til hverandre og faget. Lærerens rolle vil i visse faser av innlæringen bestå i å formidle kunnskaper til storgruppen, men i deler av faget vil det være naturlig å overlate kunnskapstilegnelsen til elevene. Læreren vil da arbeide som tilrettelegger av arbeidsstoff og arbeidsmetoder. Elevene må gjøres bevisst sitt ansvar for egen læring. I et fag som geologi må elevene lære seg til å forstå og akseptere fagets tradisjonelle arbeidsmetoder. Selv om nye og moderne tekniske hjelpemidler tas i bruk, vil mye av kunnskapene om naturen fortsatt bare kunne erverves ved hjelp av trenet iaktagelsesevne. I geologien tar en ofte for seg enkeltdeler av et større område, eller man studerer utviklingsprosesser som har foregått gjennom ufattelig lange tidsepoker. En befatter seg således med stoff som det ikke alltid er like lett å finne sammenheng i. Men en sunn fantasi og en konstruktiv tankevirksomhet vil fortsatt være den ledetråd som kan vise vei inn i naturens verksted der de samme krefter er i sving slik de har vært i millioner av år. Geologien er et omfattende fag, og i et 2-timersfag vil det være nødvendig å konkretisere fremstillingen med gode eksempler, bl.a. fra det lokale miljø. Skal arbeidet med faget bli meningsfylt, må elevene også kunne gjøre studier i marken. Ekskursjoner i forskjellige former vil være en naturlig del av faget. Alle ekskursjoner må planlegges nøye i samarbeld med elevene. Opplegget bør fortrinnsvis komme fra faglærer som på forhånd må sette seg grundig inn i lokaliteten som skal studeres, ved befaring og/eller ved studium av tilgjengelig litteratur og kart. Hvor mange ekskursjoner som skal gjennomføres vil avhenge av de lokale forhold. Elevene må i løpet av kurset erverve seg visse kunnskaper om mineraler og bergarter. Skolen må derfor ha en høvelig steinsamling for demonstrasjon og øvelse.
24 Elevene må få opplæring i bruk av håndbøker e.l. for å bestemme' mineraler og bergarter. Et besøk i en større steinsamling f.eks. et museum, kan være et høvelig ekskursjonsmål i seg selv og et nyttig supplement til arbeidet med skolens egen steinsamling. Bruk av kart er en viktig del av arbeidet med faget. Elevene må få innføring i kartanalyse, lære å lese typiske landskapsformer og enkle geologiske strukturer. Av annet visuelt utstyr som må være tilgjengelig er stereomodeller og billedmateriell (foto, slides, blokkdiagrammer o.l.). Som det fremgår av kapittel 3 - Arbeidsstoff - er det noen emner som er kjernestoff og andre som er tilvalgsstoff. Kjernestoffet er felles for alle elever som leser kurset. Ved hjelp av tilvalgsstoffet skal elevene kunne utdype sine faglige interesser. Dette kan organiseres enten ved arbeid i samlet klasse, arbeid i grupper eller ved individuelt arbeid. En må forvente en stor spredning i interesser hos elevene og dermed ulike valg av tilvalgsemner. Dette vil stille store krav til planlegging og differensieringsform. Elevene må delta aktivt i planleggingen på alle trinn, dette gjelder både i valg av emner, målet for arbeidet, valg av arbeidsstoff og arbeidsform. Dersom noen velger feltarbeid eller et prosjektarbeid helt eller delvis som tilvalgsstoff, er det svært viktig at forarbeidet blir grundig utført. Læreren deltar som rettleder både ved forarbeid og i oppfølging. Det må da avsettes nok tid til etterarbeid og presentasjon i form av rapporter, arbeidsbok e.l. Gjennom større, selvstendige undersøkelser vil elevene få trening i vitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Dersom oppgaven utføres av flere elever i gruppe, vil en også utvikle holdninger og arbeidsformer som vil være verdifulle langt ut over kursets varighet. For funksjonshemmede elever som ikke kan delta i feltarbeid på samme måte som andre elever, må skolen forsøke å finne fram til opplegg som kan erstatte det som de andre elevene gjør. Ellers må en i undervisningen støtte seg til arbeidsoppgaver som kan løses på skolen eller som hjemmearbeid. Elevene må trenes i å legge fram resultatene muntlig og/eller skriftlig. Elevene må få opplæring og veiledning i studieteknikk og arbeidsmetoder både av generell og fagtypisk art. 4.2 Ko ed andre a I den grad det er nyttig bør geologien koordineres med andre fag i og utenfor studieretningen. I studieretning for allmenne fag er det nærliggende å koordinere med fag som f.eks. geografi, fysikk, biologi og kjemi, men en skal heller ikke være fremmed for forbindelsen mellom geologi og fremmedspråk samt forbindelsen med historie og økonomiske fag. Også i andre studieretninger vil det være fag som det er naturlig å koordinere med emner fra geologi. 18
Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe
Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.
DetaljerStudieplan 2013/2014
1 / 11 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som går over to år på deltid. Innledning Stortinget
DetaljerStudieplan 2012/2013
Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år. Innledning Norsk landbruk er inne
DetaljerBergartenes kretsløp i voks
Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein
DetaljerLæreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som normalt studeres over to år på deltid. Bakgrunn for
DetaljerÅ lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet
DetaljerForslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017
Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune
NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerStudieplan 2018/2019
1 / 11 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som normalt studeres over to år på deltid. Bakgrunn
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerKulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)
Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle
DetaljerInternt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra. Forekomster
Bergvesenet Posffloks3021,7002 Trondhehn Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr BV 201 1 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Fortrolig. Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og
DetaljerHalvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017
Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal
DetaljerFagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017
Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017 Personvern: Hele året: 35, 36 - Bruke grunnleggende nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om regler for personvern i digitale medium. - Formulere spørsmål
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerKommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.078 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Seljord kommune Forfatter: Klempe H.,
DetaljerStudieplan 2013/2014
1 / 11 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i landbruksteknikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning med omfang 60 studiepoeng over ett år. Innledning Landbruket i Norge
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerINFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK
Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER
DetaljerGrunnvann i Bærum kommune
Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
Detaljer1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerGEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET
GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider
DetaljerLæreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerGea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO
Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene
DetaljerStudieplan 2013/2014
Årsstudium i agronomi Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er en 60 studiepoeng grunnutdanning som tas på heltid over ett år Innledning Norsk landbruk er inne
DetaljerGrunnvann i Grimstad kommune
Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
Detaljer2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget
2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget Emnekode: 2NF171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.
DetaljerDet legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning.
BACHELORPROGRAM VED INSTITUTT FOR GEOLOGI Det blir et felles bachelorprogram i geologi ved Universitetet i Tromsø. Programmet gir en enhetlig og solid grunnutdanning i geologi. Studiet starter H1 med Ex.
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerGeologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1
Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Fenomener og stoffer Trinn: 5.-7. Tidsramme: 2 timer Læremidler og ressurser: Yggdrasil og Gaia lærebøker, skolens egne steinsamling og den virtuelle http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/
DetaljerSandtaket i Maskinisten
Sandtaket i Maskinisten Forfattere: Aleksander og Mads. Innledning Denne aktiviteten dreier seg kort sagt om geologi. Mer utdypende går geologi inn på temaer som jord, jordsmonn og jordarter, som også
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerDato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien
Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern
DetaljerVurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på
DetaljerSpørreskjema til elever med 2BI
Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet
DetaljerValg av språkfag (2. fremmedspråk)
Til elever/foresatte 7. trinn Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til høsten skal dere begynne i ungdomsskolen (8. trinn). I den forbindelse må dere velge hvilket språk dere ønsker. Disse fagene utgjør
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016
Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i økologisk landbruk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som normalt studeres over to år på deltid. Bakgrunn for
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerKommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Grue kommune Forfatter: Rohr-Torp E. Fylke:
DetaljerGrunnvann i Gjerdrum kommune
Grunnvann i Gjerdrum kommune NGU Rapport 92.079 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerGrunnvann i Vestby kommune
Grunnvann i Vestby kommune NGU Rapport 92.090 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerNATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008
NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning. Faglærer: METODER/ARBEIDSMÅTER: Samtaleundervisning
DetaljerPeriode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen
Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har
Detaljer2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen
2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen Emnekode: 2NF5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen særskilte Læringsutbytte For å bli
DetaljerBERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA
BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
Detaljer1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag
1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerVurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerGrunnvann i Frogn kommune
Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerAnbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.
STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte
DetaljerKommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.008 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Herøy kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
DetaljerVurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene
Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på
DetaljerRAPPORT BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.032 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Engerdal kommune Forfatter: Rohr-Torp
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerGrunnvann i Froland kommune
Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerFRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal
FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal Der du setter foten når du går på tur... Der du raster og spiser matpakka... Der du kjører forbi... Det dreier
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 Årsstudium i landbruksteknikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning med omfang 60 studiepoeng over ett år. Innledning Landbruket i Norge er
DetaljerGrunnvann i Tvedestrand kommune
Grunnvann i Tvedestrand kommune NGU Rapport 92.056 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerGJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.
GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ 8.- 10 TRINN. Innholdsfortegnelse Formål Fagets egenart Vurdering Kompetansemål Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker
DetaljerRAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø
DetaljerRETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN
RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve
Detaljer2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen
2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen Emnekode: 2NF171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2018-2019 Faglærer: Magnus Dølvik Sørensen ÅRSPLAN I NATURFAG Emne/ tema
DetaljerDEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS
DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerGrunnvann i Ås kommune
Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i landbruksteknikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning med omfang 60 studiepoeng over ett år. Bakgrunn for studiet Landbruket i Norge
DetaljerÅrsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset
Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerIngen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland
DetaljerKommunal læreplan i Utdanningsvalg
Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune
NGU Rapport 91.111 Grunnvann i Skaun kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.111 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerLise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerIntegrering av VITEN i lærerutdanningen
Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud
Detaljer