Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen. MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen

Transkript

1 Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen

2 Skolens rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid Skolehelsetjenesten og skolen er svært viktige i det forebyggende og helsefremmende arbeidet, og skolens ansvar på dette området har i senere år fått et sterkere fokus på fysisk fostring for å forebygge livsstilsplager (HOD, 2003; 2011; 2013). St.meld. nr. 34: Folkehelsemeldingen Å fremme fysisk fostring gjennom å fremme mestring og bevegelsesglede, og for å forebygge livsstils plager. Ny Folkehelsemelding vår 2015 Satsingsområde Barn og unge: Styrke skolens arbeid mot mobbing Forebygge frafall i videregående skole bedre Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet i skolen

3 I dag er det mange elever i videregående skole som ikke deltar i kroppsøvingstimene, og frafallet skaper bekymring (rapport Hordaland fylkeskommune, 2013). I et folkehelseperspektiv er det viktig at kroppsøvingstimene kan bidra til vaner som beskytter mot sykdomsutvikling og helseplager senere i voksenlivet (Berg og Mjaavatn, 2008). Folkehelseinstituttets rapport «Sykdomsbyrde i Norge i perioden : nær en fjerdedel av helsetapet blant unge i alderen år skyldes korsrygg- og nakkesmerter. psykiske lidelser, deriblant angst og depresjon, står for cirka en tredjedel av helsetapet blant unge i aldersgruppen år.

4 HFKs egne mål og tiltak for å øke gjennomføring i kroppsøvingsfaget HFKs MÅL fra skoleåret 2014: en reduksjon av fravær og frafall i videregående skole Resultatmål: redusere andelen av elever som får ikke vurdert i matematikk, naturfag og kroppsøving med 5 prosent! redusere frafallet fra videregående skoler med 5 prosent!

5 HFKs egne mål og tiltak for å øke gjennomføring i kroppsøvingsfaget en skoleledelse som setter kroppsøvingsfaget på dagsorden, timeplanlegging, flere lærere = rom for tilpasset opplæring, relasjonsbygging, alternativ kroppsøving, fagansvarlig, læremateriell, dialog og oppfølging, delingskultur, tettere kobling mellom ungdomsskole/videregående skole, startsamtale, vurdering for læring m.m.

6 Kroppsøving Kroppsøving; et obligatorisk fag for alle skoleelever siden Innført første gang i byskolene i Formål og innhold i stadig endring. 1889: «utvikle kroppslige og fysiske ferdigheter hos elevene og motvirke åndelig overanstrengelse og helsesvikt» (Augestad, 2003). I 2016: «gi elevene et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger» (Utdanningsdirektoratet, 2012), Kroppsøving er i dag det eneste faget i skolen der fysisk aktivitet og kropp står sentralt (Eriksen, 2012).

7 Hvorfor være opptatt av gjennomføring i kroppsøvingsfaget? Sammenheng mellom fravær fra kroppsøving og skoleskulk mer generelt fravær og frafall fra videregående opplæring og utdanningsmuligheter og karrierevalg videre Betydning deltakelse i kroppsøving kan ha for livsstilsvalg, helseplager og sykdomsutvikling i oppvekst og senere i voksenlivet Deltakelse i kroppsøving som en indikator på om vi lykkes med å utjevne sosial ulikhet i helse

8 Viktig å ha dette på agendaen fordi: Forskning viser at det er sammenheng mellom fysisk aktivitet og god helse. Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser = god helse/livskvalitet Dagsanbefaling for barn og unge; 60 minutter Kroppsøving kan inngå som en del av fysisk aktivitet Kroppsøving en del av folkehelsearbeidet på en sentral arena, skolen, der alle barn og unge kan nås.

9 Ungdom og fysisk aktivitet hva vet vi? Svært mange opp til 16 er fysisk aktive og trener og mosjonerer på fritiden (Ungdata NOVA, 2014). Like mange som trener i dag som for 20 år siden. Det totale aktivitetsnivået synker med ungdommens stigende alder særlig fysisk aktivitet i hverdagen er redusert. Aktivitetsnivå blant 15-årige jenter i 2005/06: 48 prosent. I 2011 sunket til 43 prosent. Tilsvarende periode for 15-årige gutter: stabilt aktivitetsnivå på 58 prosent i hele perioden (St.meld.nr 34 Folkehelsemeldingen ). Den organiserte idretten kuttes ut til fordel for treningssentre og egentrening.

10 Ungdom med lett til moderat funksjonshemming og fysisk aktivitet Faktorer som hemmer eller fremmer deltakelse i FA: egen mestringsforventning, fysisk form, mulighet for tilpasset aktivitet, tilgang på fasiliteter og utstyr, økende alder (Bloemen, 2015) hvordan de ser på og posisjonerer seg selv som kropp sammenlignet med elever med normal funksjon (Amsterdam, 2015) mestringsstrategier knyttet til å akseptere annerledeshet normalitet og som en integrert del av selvet vs redusere/skjule funksjonshemmingen (ibid) Janiche Helen Pedersen, MSc og spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF

11 Kroppsøvingstimer synliggjør særlig funksjonshemmede elevers fysiske evner og kapasitet. Innvirkning på elevenes selvoppfatning. Voksne med lite synlig funksjonshemming svarte i et intervju om sine erfaringer med kroppsøving i skolen (Norge) at de hadde mange negative opplevelser mangel på inkludering, opplevelse av å mislykkes og ikke bli lyttet til (Bredahl, 2013). Sammenheng med at kroppsøvingslærerne ikke helt ut forsto elevenes behov for tilpasning av aktiviteter. Spørreundersøkelse svenske barn og ungdom om erfaringer med kroppsøvingstimer: dels egne fysiske forutsetninger for deltakelse, hovedgrunn negative erfaringer av psykisk og/eller sosial karakter (Strandell, Bergendahl og Kallings, 2002) Janiche Helen Pedersen, MSc og spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF

12 Ungdom med angst, emosjonelle og/eller psykiske vansker og FA Forskning viser at fysisk aktivitet i tillegg til å bedre den fysiske funksjonsevnen også har innvirkning på emosjonell og sosial utvikling (Berg & Mjåvatn, 2008), særlig gjelder dette for selvfølelse og forekomst av depressive plager og uro (ibid, s. 53). Det som enda er usikkert er grad av fysisk aktivitet, hvilken aktivitet, intensitet og varighet som skal til for å få til en endring. Janiche Helen Pedersen, MSc og spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF

13 Det kan se ut til at det viktigste tiltaket i denne sammenhengen er å redusere inaktivitet og erstatte den med lett til moderat fysisk aktivitet uavhengig av hvilken form, og at det ligger stor gevinst i denne atferdsendringen på opplevelse av og faktisk symptomlette ved situasjonsangst (state anxiety), panikklidelse, generalisert angst og lett til moderat depresjon (Helgadottir et. al, 2015, Berg & Mjåvatn, 2008, Martinsen & Taube, 2008). Noe som også ser ut til å spille inn på grad av deltakelse i fysisk aktivitet og opplevelse av psykisk velvære for denne gruppen av ungdom er motivasjon og mål (Maugendre & Spitz, 2011). Janiche Helen Pedersen, MSc og spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF

14 Er det likegyldig hva èn time fysisk aktivitet i skolen skal være? Hvilke erfaringer med kroppsøving forteller ungdomsskoleelever om?

15 FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen

16 Gode opplevelser og erfaringer Over halvparten av elevene meddelte at gymtimene betydde mye for dem i positiv forstand. Det er noe jeg ser fram til dagen før. Noe jeg gleder meg til. Dette gjør jeg fordi jeg synes gymtimene som oftest er veldig gøye (Gutt)

17 Jeg opplever kroppsøvingstimene som veldig positive og gøye. Jeg gleder meg til hver eneste kroppsøvingstime. Kroppsøving hjelper følelsene mine. Jeg føler meg mye bedre etter å ha trent godt (Jente)

18 Jeg synes timene er gøye og det er kjekt å trene sammen med venner (Gutt)

19 Negative opplevelser og erfaringer Mareritt ulyst, ubehag og stress.1/3 av jentene formidlet at det knyttet seg ubehagelige opplevelser og negative tanker og følelser til kroppsøvingstimene

20 For meg så er gymtimene et ork. Hver onsdag har vi gym og jeg gruer meg like mye hver gang. Jeg føler ikke at jeg trener fordi stresset og uhyggen tar overhånd. Kroppsøvingstimene betyr derfor ikke noe spesielt for meg. Det blir bare mange negative tanker og følelser (Jente)

21 Da jeg hadde gym på skolen, så var ikke ting bra jeg fikk bare negative kommentarer fra medelevene (Gutt) Jeg skulle ønske man kunne føle seg mindre uthengt. Du føler deg uthengt selv om du kanskje ikke får så mange kommentarer, men det er mer blikkene. Og de andre føler seg så god. Jeg har opplevd det en del ganger (Jente)

22 Karakterpress og krav til prestasjoner Flesteparten av elevene, både gutter og jenter, kommenterte at gymmen på ungdomsskolen var det faget som var mest forskjellig i fra barneskolen Innføring av karakter i faget gjorde sitt til at gymmen ble mer alvorlig med hensyn til deltagelse, innsats og prestasjon

23 Kroppsøvingstimene på ungdomsskolen er ganske ofte preget av mindre lek og mer alvor og tunge øvelser. Jeg føler også at de ofte bærer preg av at det skal settes en vurdering på det man gjør i timene. Jeg føler at det kanskje hadde skapt et litt større engasjement i timene om øvelsene kanskje gikk mer på det at man skal trives med å være i aktivitet og gjøre noe gøy fremfor at man skal fokusere på nivået til den enkelte elev (Gutt)

24 Kropp, selvtillit, vekt og utseende Tydelig deling av datamaterialet mellom de som var fornøyd med kroppen sin og som ga uttrykk for å ha god selvtillit (flere gutter enn jenter), og de elevene som fortalte at de ikke likte kroppene sine i det hele tatt og som ga uttrykk for dårlig selvfølelse (her var det flest jenter, og mange jenter)

25 De andre får tenke hva de vil. Så lenge de holder meningene for seg selv er det viktigste at jeg er fornøyd. Men jeg blir selvfølgelig glad hvis noen gir meg komplimenter. Jeg er ikke en av de syltynne jentene, men jeg kan ikke si at det plager meg heller (Jente)

26 «Det betyr en del hva andre tenker om kroppen min fordi man vil ikke bli utstøtt. Jeg synes at jeg har litt stor mage noe jeg kan jobb med å få vekk. Man vil ikke risikere å blir mobbet for å være feit. Jeg tror min oppfatning av kroppen min har inspirert meg til å trene hardere» (Gutt)

27 «Jeg liker ikke kroppen min. Jeg har veldig dårlig selvtillit. Man blir dømt for hvordan man ser ut. Hvis man er tykk blir man muligens utestengt. Hvis man er pen, er man populær og folk liker deg bedre. Jeg liker ikke å bli sett på derfor gjemmer jeg meg i gymmen. Jeg prøver å holde meg med veggen, eller inni folkemengden, sånn at ingen legger merke til meg. Dette går utover gymkarakteren min fordi jeg ikke viser meg så mye i for eksempel lagspill» (Jente)

28 «Jeg har et godt selvbilde, men jeg tenker også mye på hvordan jeg ser ut. Jeg trener og spiser variert. Ellers får folk mene hva de vil. Jeg kan godt skjønne det om noen ikke deltar i gym med det treningspresset som er i klassen vår» (Gutt)

29 Diskusjon Ungdommenes erfaringer kan forklares og forstås i lys av kulturelle føringer i dagens samfunn knyttet til kropp og selvoppfatning, til identitet og kropp. Tidstypiske måter å forme, kontrollere og presentere sin kropp Kroppens yteevne og utseende knyttet til vellykkethet, mulighet til å velge seg, og til moral

30 Et vidt spekter av erfaringer knyttet til kroppsøvingstimer kom frem, fra glede, utfoldelse og mestring til opplevelse av å være mislykket, kroppslig udyktig og vantrivsel. Dette hang sammen med selvfølelse med tanke på kroppslig kyndighet og utseende Vi både er og har en kropp på godt og vondt! Kroppslig know how Dis-appearance dys-appearance Når andres kropper blir for påtrengende Når kroppen kommer på tverke!

31 Konklusjon Kroppsøvingstimene er en arena hvor kropp og selvoppfatning, kropp og de andres blikk kommer sterkt i søkelyset og gjør elevene sårbare. Studien bidrar til en dypere forståelse av ungdomsskoleelevenes erfaringer, og hvordan disse erfaringene påvirker deres selvoppfatning og motivasjon for å delta i kroppsøvingstimene

32 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN