Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet. Rogaland: Realfagssamarbeid mellom skoler og bedrifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet. Rogaland: Realfagssamarbeid mellom skoler og bedrifter"

Transkript

1 Magasin for fag, skole og utdanning Lektorbladet Rogaland: Realfagssamarbeid mellom skoler og bedrifter Nr årgang

2 Foto: Reed Foto Leiar Svein Magne Sirnes Ansvarleg redaktør Slå ring om språkfaga! Frå alle landsdelar kjem det meldingar om at påfallande få elevar i vidaregåande opplæring vel programområde for språkfag i Vg2. På mange skular ser det ut til at talet på elevar som kjem til å lese meir engelsk enn det dei er nøydde til på Vg1, vert halvert. Det viser seg også at få elevar vel eit nytt framandspråk i tillegg til det dei las som obligatorisk fag på Vg1. Mange rekna med at framandspråk skulle få auka status i skulen med Kunnskapsløftet. Det er laga nye læreplanar, og talet på elevar som vel eit framandspråk i tillegg til engelsk i grunnskulen, har gått opp. Det andre framandspråket er også blitt meir forpliktande i og med at elevane kan bli trekte ut til eksamen i 10. klasse. Også vedtaket om at karakteren vil telje med når dei søkjer om plass i vidaregåande opplæring, vil nok styrkje faget sin status. Men i vidaregåande opplæring er det ingen grunn til å sjå optimistisk på utviklinga når det gjeld framandspråk. Rett nok har spansken kome inn for fullt, men det er stagnasjon for dei andre språkfaga, også engelsk. Før Kunnskapsløftet vart innført, måtte nemleg elevane lese tre timar engelsk på VK1 dersom dei ikkje valde femtimarskurset. For dei som no vil satse på realfag, er 13 timar alt bundne opp til matematikk og eit ekstra realfag, så det er få timar til overs for andre fag. Det er all grunn til å vurdere å innføre ei ordning med ekstrapoeng til elevar som har valt å fordjupe seg i framandspråk når dei søkjer seg inn på studium der kunnskapar om desse faga kjem vel med (humanistiske fag, mediefag o.a.). Mange elevar ser dessverre ut til å tru at det er nok å kunne engelsk. Fleire undersøkingar tyder også på at nordmenn i alle aldrar overdriv sine eigne ferdigheiter, både munnlege og skriftlege, i det språket. Noreg er eit lite land, og skal vi hevde oss i europeisk samanhang, må vi meistre ikkje berre engelsk, men også tysk, fransk, spansk og russisk. Vil vi inn på dei nye, store marknadene som etter kvart vil etterspørje norske varer og tenester, må vi også ha folk som kjenner til eksotiske språk som kinesisk og japansk. I slutten av januar la Kunnskapsdepartementet fram ein oppdatert versjon av strategiplanen Språk åpner dører (som Kristin Clemet hadde klar i juni 2005). I det store og det heile er innhaldet i dei to rapportane likt, men kanskje det hadde vore ein fordel om departementet hadde venta med revisjonen til etter at Kunnskapsløftet hadde gått seg til, slik at dei kunne sjå på og ta stilling til dei justeringane som må gjerast for å berge språkfaga? Vi vil også minne om at noko av det første kunnskapsminister Øystein Djupedal gjorde som statsråd, var å setje ein strek over Stortinget sitt vedtak om at det andre framandspråket skulle vere obligatorisk på ungdomstrinnet. Ingen er vel i tvil om kva signal han dermed sendte ut! Nokre skular bad likevel om å få lov til å prøve ut det andre framandspråket som obligatorisk fag, men kunnskapsministeren vende tommelen ned. Vi ser at Høgre fiskar i rørt vatn og slår til lyd for å opprette eit eige stipendprogram for lærarar som underviser i framandspråk, eit forslag som vi ikkje har vanskar med å slutte oss til. 2 Lektorbladet nr. 2-07

3 tt Flervalgsoppgaver Seriøs vurderingsform? tt Besøk på gymnas i Arkhangelsk Leiar Slå ring om språkfaga!... s. 2 Apropos Et blindspor i skolen... s. 4 Gjest i LB Bedre skole med faglig fokus... s. 6 Innspel Ny lokal arbeidstidsavtale... s. 8 Innsikt Tilpassa opplæring i Kunnskapsløftet... s. 9 Tippekuponger eller seriøs vurderingsform?... s. 12 Aktuelt Omfattende samarbeid mellom teknologibedrifter og skoler i Rogaland... s. 15 Renate... s. 17 Forkurs for å innfri karakterkravet i matematikk... s. 18 Utsyn Besøk på Gymnas nr. 21 i Arkhangelsk, Nord-Russland... s. 19 Debatt Norsk Lektorlags lønnspolitikk... s. 22 Læringslaben en kostbar harelabb i norsk skole... s. 23 Styrket elevvurdering i skolen... s. 25 Også grunnskolen trenger lektorer... s. 27 Fjern stryk i skolen!... s. 28 Juridisk talt Ansattes ytringsfrihet... s. 29 Nytt fra NLL... s. 32 Fra innholdet LEKTORBLADET Forside: Statoil Magasin for fag, skole og utdanning Utgitt av Norsk Lektorlag Nr. 2 mars årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig redaktør: Svein Magne Sirnes Tlf.: Årsabonnement: kr. 280, Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: Faks: E-post: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan våren 2007: 29/5 Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 1. mars 2007 Lektorbladet nr

4 Økende kartlegging av elevenes egenskaper Et blindspor i skolen Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Norsk Lektorlag bad i februar 2006 Datatilsynet om veiledning i reglene om personvern og kartlegging av elever. Saken dreier seg ikke om testing av elevers faglige kunnskaper og ferdigheter, eller av elevers basiskompetanse i lesing, skriving og regning. Apropos Vi ønsket å belyse det juridiske, faglige og etiske grunnlaget for å teste elevers personlighetstrekk og for hvordan data fra slike tester eventuelt skal behandles i skolen. Lærere trenger råd om hva de skal gjøre når de pålegges å drive slik kartlegging, samtidig som de selv er i tvil om den faglige verdien av både verktøy og metode. I vår henvendelse til Datatilsynet omtales flere ulike kartleggingsverktøy, som blant annet er basert på Howards modell for mangeartede intelligenser. I kursmateriell fra Oppland fylke 2002 sammenlignes tradisjonelle IQ-tester som kun viser en type intelligens med Howards modell som klassifiserer åtte intelligenser. Det anbefales VARK 1, et elektronisk kartleggingsverktøy med 70 spørsmål. På andre skoler brukes kartleggingsverktøy basert på teoriene til Dunn & Dunn 2 som knyttes til kursene i læringsstiler med svenske 3 eller norske 4 kursholdere. Spørsmål om personvern I brev til Datatilsynet viser Norsk Lektorlag til omtalen av slike verktøy på ulike nettsteder og 1 Også en norsk versjon er tilgjengelig skriver blant annet: Økt bruk av enkle elektroniske kartleggingsverktøy markedsføres som en effektiv måte å imøtekomme kravet om individuell oppfølging. Det går klart fram av de nettsidene det vises til ovenfor, at selve metoden forutsetter at elevene skal kartlegges. Etter hvert som metoden blir mer utbredt som pedagogisk satsningsområde i kommuner og fylkeskommuner, vil undervisningspersonale kunne bli 4 Lektorbladet nr. 2-07

5 pålagt av sin arbeidsgiver å drive slik kartlegging i forbindelse med sin undervisning. Det er derfor viktig å få avklart om denne kartleggingspraksisen er i tråd med prinsippene for personvern og for oppbevaring og håndtering av personopplysninger. For å kunne gi våre medlemmer korrekt informasjon i slike saker, vender vi oss til Datatilsynet. Avslutningsvis stiller Norsk Lektorlag følgende spørsmål: Er det uproblematisk i forhold til personvern at samtlige elever kartlegges i forhold til læringsstiler/intelligens/personlige forhold som ledd i skolens ordinære undervisningstilbud? Hvem kan fatte vedtak om slik kartlegging? Kan skolene i tilfelle bruke et hvilket som helst elektronisk diagnostiseringsverktøy som finnes fritt tilgjengelig på internett? Skal vanlig undervisningspersonale uten spesialutdanning fra universitet eller høyskole kunne pålegges å drive slik kartlegging? Kan skolen foreta slik kartlegging av umyndige elever uten å innhente tillatelse fra foresatte? Skal myndige elever kunne reservere seg? Hvordan og hvor lenge kan elevenes læringsprofiler oppbevares på skolen? Skal alle elevens faglærere ha tilgang til opplysninger om elevens læringsprofil? Skal elever normalt ha tilgang til og diskutere sine medelevers læringsprofiler som ledd i skolens undervisningsopplegg? Skal informasjon om elevers læringsprofiler kunne overleveres til andre skoler eller institusjoner? Sentrale myndigheter vil ikke mene noe Etter flere runder mellom Datatilsynet, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Norsk Lektorlag er konklusjonen at sentrale skolemyndigheter ikke vil ta stilling til de spørsmålene vi reiser. Hver enkelt skoleeier, altså hver fylkeskommune og kommune, må sørge for at egen praksis ikke bryter gjeldende lov. Datatilsynet påpeker at opplysninger bare kan nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, jf. personopplysningslovens 11 b. Begrensningen bør tolkes strengt der det dreier seg om opplysninger av subjektiv karakter, da det også stilles krav til at opplysningene skal være tilstrekkelige og relevante, korrekte og oppdaterte, jf. 11 d. og e.. Norsk Lektorlag legger til grunn at skolens angitte formål er å bedre elevenes faglige læringsresultater. For at opplysningene skal bli tilstrekkelige, relevante og korrekte i forhold til dette formålet, må kartleggingsverktøyene være gode. De faglige innvendingene mot læringsstilteoriene til Dunn & Dunn gir grunn til å tvile på dette. Læringsspindel Konsulentfirmaet Læringslaben leverer nå et nytt, elektronisk verktøy for kartlegging av elevers læringspotensial, kalt Læringsspindel. Deres presentasjon av Læringsspindel reiser mange spørsmål. I et brev til Datatilsynet skriver en skole at det understrekes fra Læringslaben at verktøyet ikke gir en personprofil. Samtidig lover firmaet Conexus 5, som markedsfører Læringsspindel, at alle brukere vil få sin egen individuelle profil. Hva er forskjellen mellom en test av en persons læringspotensial og en intelligenstest der resultatet vises som en profil av flere typer intelligenser? Conexus forklarer at læringspotensial er det vi på egenhånd og ved hjelp av andre kan lære. Å operasjonalisere et så komplekst og omfattende område som et individs læringspotensial må være en formidabel vitenskapelig utfordring. Siden Læringslaben allerede har fått kraftig faglig kritikk for metodisk svikt ved kartlegging av såkalt bærekraftighet i skolen, bør de denne gang kunne legge fram dokumentasjon for at Læringsspindel tilfredsstiller kvalitetskravene. Dersom verktøyet Læringsspindel ikke gir opplysninger som er tilstrekkelige, relevante, korrekte og oppdaterte, kan ikke bruk forsvares. Tilpasset opplæring ikke det samme som individualisering Etterspørselen etter verktøy for kartlegging av individers læringsstiler, intelligenser og læringspotensial begrunnes i krav om individuelt tilpasset opplæring. Men de siste ukene har både kunnskapsminister Djupedal og skoleforsker Peder Haug rykket ut og moderert den ukritiske opphaussingen av tilpasset opplæring som tryllemiddel i norsk skole. For få måneder siden hadde man inntrykk av at retten til tilpasset opplæring kunne tolkes som en individuell rett til privatundervisning under skolens tak. I stedet for å påpeke at dette er både praktisk og økonomisk umulig, og dertil pedagogisk uheldig, lot mange kommuner og fylkeskommuner seg rive med av tanken på at alt er mulig hvis bare lærerne kurses i rett metode. Får man bare tak i elevens læringsprofil, eller potensial, gjenstår kun et teknisk valg av metode tilpasset det aktuelle eleveksemplaret. Djupedals og Haugs utspill tar luften ut av denne ballongen. Det er gode nyheter for skolen, men dårlige nyheter for den som vil selge keiseren pedagogiske moteklær. 5 og Lektorbladet nr

6 Bedre skole med faglig fokus Av stortingsrepresentant Anders Anundsen, kirke-, utdannings- og forskningspolitisk talsmann, FrP Det er på mange måter en brytningstid i norsk utdanningspolitikk. Internasjonale og nasjonale undersøkelser har vist at den faglige kompetansen til norske elever er svært svak sett i forhold til resursinnsatsen. Det har fått selv Arbeiderpartiet til å innrømme at enhetsskolen har vært et mislykket prosjekt. Gjest i Anders Anundsen Den enkelte elev Årsakene til de begredelige resultatene er antakelig mange og sammensatte, men det er overveiende sannsynlig at enhetsskolens fokus på å behandle ulike elever likt har vært sterkt medvirkende. Dersom en skal få en kunnskapsbasert skole, er den første og viktigste betingelsen, slik Fremskrittspartiet ser det, at fokuset rettes mot den enkelte elev. Elever har ulik bakgrunn, ulike evner og interesser, og det er naturlig at måten eleven lærer best på vil variere fra elev til elev. Kunnskapsløftet er ment som et bidrag for å gi det som betegnes som tilpasset opplæring. Utfordringen er at innholdet i begrepet egentlig er uklart og åpner for en rekke lokale variasjoner. Variasjon er ofte bra, men dersom variasjon betyr at svært mange elever ikke vil merke at Kunnskapsløftet har et reelt innhold, eller at mange lærere ikke 6 Lektorbladet nr. 2-07

7 vet hva de skal fylle begrepet med, ligger vi an til en dårlig start. Kompetente lærere En annen viktig forutsetning for en kunnskapsbasert skole er kompetente lærere. Dessverre har vi i lengre tid opplevd at allmenlærerstudenter er de som ikke kom inn på lukkede universitetsstudier. Den rekrutteringsformen har nok medført at mange aktive lærere i dag har en faglig kompetanse i nærheten av et minstenivå. Det har blitt bedre etter at det ble innført minste karakterkrav i matte og norsk, men det er fortsatt langt igjen før vi nærmer oss finske tilstander, hvor 9 av 10 søkere til lærerstudier ikke kommer inn. Dersom en skal få nytenkende og progressive lærere, er det viktig at vi har trygge lærere med selvtillit og innsikt. Faglig tyngde påvirker naturligvis selvtilliten positivt. Siden Kunnskapsløftet skal gjennomføres med de lærerne som er i skolen i dag, er det avgjørende at de settes faglig i stand til å håndtere jobben sin optimalt. Derfor er det viktig at skoleeier nå følger opp med gode faglige og pedagogiske påfyllsmuligheter. Norske klasserom er klassifisert som OECD-områdets mest bråkete. Det er ikke utenkelig at lærerens lederrolle er blitt satt på en sterk prøvelse, hvor det ikke lenger ligger automatikk i at elevene har respekt for læreren bare fordi han/hun er lærer. Det stiller nye krav -- og Fremskrittspartiet har foreslått at lærere skal få lederopplæring under studiene. Femårig allmennlærerutdanning På lengre sikt er det nødvendig å endre allmenlærerutdanningen og gjøre den om til et femårig mastergradsløp for dem som skal undervise fra 5. klasse og oppover, med faglig fordypning i konkrete fag. Samtidig bør lønnssystemet mye tydeligere belønne lærere med høye faglige kvalifikasjoner, eksempelvis lektorer. Fremskrittspartiet har i flere år pekt på at det er for lite faglig fokus i norsk skole. Lærerkompetansen er svært varierende, og lærerne med best utdanning og fordypning blir i for liten grad gitt uttelling for det. Realfagslærere er i ferd med å bli en utdøende rase, og i løpet av få år vil mange lærere med den beste realfaglige bakgrunn forsvinne ut av skolen og inn i pensjonistenes rekker. Vi har visst det lenge, men tiltakene er uteblitt. Nå haster det. Stort frafall i videregående opplæring Samtidig ser vi at frafallet i videregående skole er svært høyt i Norge. Det kan ha sammenheng med en rekke ulike forhold, men det er antakelig tre som peker seg ut som viktige. For det første er Norge et av få land som har etablert en rett for elever til å få videregående opplæring. Samtidig er det norske skolesystemet totalintegrerende. Med det mener jeg at alle skal gis et opplæringstilbud i ordinær skole, til tross for at svært mange ville hatt vesentlig bedre utbytte av spesielt tilrettelagte tilbud. Retten til videregående opplæring fører til at mange som ikke er motivert til å ta slik utdanning, melder seg opp, men uten noen egentlig intensjon om å fullføre. For det andre er rådgivningstjenesten for dårlig. Yrkesveiledningen på ungdomsskoletrinnet er for mange fullstendig meningsløs og uten veiledende betydning. Det er nødvendig med en sterkere faglig kompetanse hos rådgivere, samtidig som samarbeidet både med næringslivet og videregående skoler må forbedres vesentlig. Finland har hatt stor suksess med en egen rådgiverutdanning. I tillegg må yrkesveiledningen skje over tid og gjennom konkrete besøk i næringslivet. Arbeidsuka bør benyttes aktivt som en del av rådgivningstjenesten. Skal kravet om individuell oppfølging fylles, må det også sikres et skikkelig verktøy som gjør det mulig. Så, for det tredje, er det nok dessverre fortsatt slik at teoridelen, eller allmennfagdelen, på yrkesfaglig studieretning er for omfattende. Allmennfagene på yrkesfaglige studieprogram blir i svært liten grad yrkesrettet. Mange skoler praktiserer en ordning hvor allmennfagene er felles mellom elever på yrkesfaglige studieretninger og elever på allmennfaglige studieforberedende studieretninger. Elevene blir demotivert og får svake faglige resultater på allmennfagdelen, mens de kan være utmerkede i de yrkesrettede fagdelene. Fremskrittspartiet mener en må redusere teoridelen på yrkesfaglige studieretninger og i tillegg kreve at allmennfagene yrkesrettes i betydelig grad. Det vil imidlertid også innebære at allmenfaglig påbygning etter yrkesfag må bli mer omfattende, eksempelvis 2 år. Politisk enighet Norsk skole er i endring, og Kunnskapsløftet er et positivt bidrag. Det er verdt å merke seg at det er stor politisk enighet om hovedtrekkene i Kunnskapsløftet, men det er fortsatt stor avstand mellom partiene i forhold til veien videre. Fremskrittspartiet fokuserer på eleven, valgfrihet, statlig differensiert stykkprisfinansiering, foreldremedvirkning, faglige kompetansekrav, lærerevaluering, nasjonal kunnskap om nivå på undervisningen, ro og orden, gjensidig respekt og ledelse. Utdanning må sees i et helhetlig bilde hvor mange forhold påvirker det endelige resultatet. Problemet er at tiltakene så langt virker så sakte. Anders Anundsen (f. 1975) kommer fra Stavern. Han har grunnfagseksamen i offentlig rett og privatrett og juridisk mastergrad. Anundsen var politisk rådgiver i FrPs stortingsgruppe i 1995 og sekretær/konsulent for advokat Dag W. Andressen i årene Lektorbladet nr

8 Ny lokal arbeidstidsavtale Av lektor Kari Handeland Innspel Både på grunnskulane og dei vidaregåande skulane i dette landet er det nok mange som dei siste månadane har arbeidd med utviklingsmål og satsingsområde, som sjølvsagt er i tråd med dei handlingsprogramma politikarane har vedteke i dei ulike fylkeskommunane. På kvar skule blir det produsert mange gode dokument om korleis eit aukande læringstrykk skal gjennomsyra heile organisasjonen. Ein skal bli ein lærande organisasjon, satse endå meir på oppfølgjing av den enkelte elev og redusere talet på elevar som sluttar utan fullført vidaregåande skule, berre for å nemna nokre av dei måla som sikkert mange kjenner att. Deretter skal det utarbeidast ein lokal arbeidstidsavtale, der ulike tiltak vert iverksett for å nå utviklingsmåla den enkelte skule har sett seg. Det er jo det overordna målet, og i tråd med SFS Eit usikkert punkt i denne prosessen, og noko som kan gjera arbeidet vanskelegare enn ein hadde tenkt, er dei økonomiske realitetane ein står midt oppi. Ei av årsakene til dette er utvidinga av ressursen til kontaktlærar frå hovudtariffoppgjeret våren Det viser seg nå at denne ressursutvidinga ikkje vil føre til auka statlege overføringar til skulane, men må dekkjast inn på dei allereie knappe budsjetta kommunane og fylkeskommunane har innan denne sektoren. Under utarbeidinga av dei lokale avtalane har ein fått klar beskjed om at det ikkje finst meir pengar. I praksis betyr dette at alle dei gode utviklingsmåla må realiserast innanfor dei knappe økonomiske rammene skulane allereie har. Dette kan resultera i at visjonane om ein betre skule fort blir prega av mange fagre ord og få reelle endringar. I tillegg veit ein heller ikkje om skulen sine utviklingsmål og forslag til lokal arbeidstidsavtale vert godteken av arbeidsgjevar- og/ eller arbeidstakarorganisasjonane på fylkesnivå, sjølv om partane på den enkelte skule har komme fram til avtalar som dei kan akseptere, og som sjølvsagt ikkje er i strid med Hovudtariffavtalen. I det vidare arbeidet på fylkesplan vil ein difor sjå om nokre utviklingsmål går igjen hos dei ulike skulane og difor kan vere grunnlag for felles mål i eit fylke. Slik kan ein kanskje få til ein rimeleg lik lokal arbeidstidsavtale for dei vidaregåande skulane i same fylke. Kva gjer så denne økonomiske blåmåndagen og uvissa med motivasjonen til alle dei som skal komme opp med gode idear til kva som kan gjerast, når ein veit at alt arbeidet til sjuande og sist kan Kari Handeland er leiar for Buskerud Lektorlag. kvelast av stramme økonomiske rammer? Er det då hensiktsmessig i desse Kunnskaps- og kompetanseløfttider at mange brukar så mykje tid og krefter på dette arbeidet, når ein ikkje ein gong veit om forslaga vert godtekne eller kan realiserast? Ein får berre håpe at konsekvensane av dei lokale arbeidstidsavtalane ikkje fører til eit krav frå arbeidsgjevarsida om å finne kreative innsparingsløysingar utan tanke for den pedagogiske gevinsten. For er det ikkje denne gevinsten ein alltid må ha hovudfokus på i arbeidet med å finne gode utviklingsmål for skulen? 8 Lektorbladet nr. 2-07

9 Tilpassa opplæring i Kunnskapsløftet Av professor Peder Haug, Høgskulen i Volda Hovudsaka i Kunnskapsløftet er å syte for undervisning av høg kvalitet det løyser mange av dei utfordringane ein elles måtte sette inn mange og ulike spesifikke tiltak for å meistre. Og det reduserer omfanget av behovet for spesielle og smale satsingar, og som ofte ekskluderer enkeltelevar frå fellesskapen med dei andre, skriv professor Peder Haug. Innsikt Politisk konstruert omgrep Tilpassa opplæring er eit politisk konstruert omgrep introdusert for å kunne ta omsyn til kvar enkelt elev. Slike omgrep er ofte lette å slutte seg til, men vanskelege å praktisere, fordi dei spring ut av politikk meir enn av praksis. Omgrepet handlar i utgangspunktet om at kvar elev sine evner, interesser og anlegg skal telje med når undervisninga blir planlagt og gjennomført. Det vil kanskje overraske nokre, men tilpassa opplæring er ikkje spesielt dominerande i den nye læreplanen. Ser vi den generelle delen, tek læreplanen omsyn til ei rekkje viktige tilhøve for skulen, og signaliserer ikkje at tilpassa opplæring er spesielt overordna alt anna. Tilpassa opplæring har fått mest politisk merksemd, og har til dels vorte trekt ut av sin samanheng i læreplanen. På den måten har ein unngått å peike på at tilpassa opplæring berre er eit av dei mange imperativa som skulen skal følgje opp, og som er oppdraget frå styresmaktene. Fleire utfordringar Den samla bodskapen i læreplanen burde ikkje vere uventa. Det samsvarar med den forskinga Kunnskapsløftet byggjer på. Evalueringa av Reform 97, dei internasjonale undersøkingane vi har vore med på, tilstandsrapportane frå Utdanningsdirektoratet og fleire forskingsprosjekt og evalueringsoppdrag løfter fram ei rekkje utfordringar for skulen i tillegg til den tilpassa opplæringa. Enkelte av dei har fått mindre merksemd i debatten om Kunnskapsløftet, enn i læreplanen. Evalueringa av Reform 97 konkluderer t.d. i fire punkt: Læring må verte viktigare i skulen, opplæringa må verte meir tilpassa, det må samarbeidast meir, ikkje berre med elevane, men også med foreldre og skuleeigar, og det er eit stort behov for systematisk utvikling og spreiing av kunnskap. Alle desse momenta er tekne fatt i både i Kunnskapsløftet og der det høver, i læreplanen. Peder Haug Læring og utvikling Forskinga som ligg til grunn for St.meld. nr. 30 ( ), viser at det er ikkje berre mangelen på tilpassa opplæring som forklarer situasjonen i norsk skule, og som uansett perspektiv gir grunn til å ønske endring og utvikling. Eit større poeng er at ein i norsk skule har lagt relativt lite vekt på læring og utvikling. Og det er læring og utvikling som står mest sentralt i den nye læreplanen. Det gjeld både den sterke vekta som er lagt på å utvikle basisduglei- Lektorbladet nr

10 kane, som understrekinga av den faglege kompetansen elevane skal ha tileigna seg i løpet av skuletida. Difor seier eg også at det har liten hensikt med tilpassa opplæring dersom læring ikkje er viktig. Då kan ein gjerne late det heile vere. Tilpassa opplæring er ingen individuell rett Denne tolkinga av den nye læreplanen står i kontrast til den retorikken vi har møtt dei siste åra. Der har svaret stort sett vore at løysinga på alle utfordringar nesten same kva dei handlar om er tilpassa opplæring. (Tilpassa opplæring er svaret, kva var spørsmålet?) Mange, til og med mellom dei burde vente noko anna av, har gått endå lenger og formulert seg som om tilpassa opplæring er ein juridisk rett for alle elevar. Det er ikkje tilfellet. Formuleringa i 2-1 i opplæringa lyder: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen. Punktet handlar ikkje om ein individuell juridisk rett. Førearbeida til opplæringslova uttrykkjer det motsette, at det ikkje er det. Tilpassa opplæring er ikkje noko kvar einskild elev kan krevje. Om det burde vere slik, er ei anna sak og kan diskuterast. Opplæringslova legg til grunn at tilpassa opplæring er noko som skal gå føre seg innanfor fellesskapen i klasser eller grupper, og i det omfang som læraren er praktisk i stand til med dei rammene som er sette til rådvelde. Eg registrerer at under overskrifta Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter i Prinsipper osv. lyder den første setninga: Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Den nye læreplanen fører vidare den etablerte forståinga. Fellesskapen den overordna ramma Av dette følgjer to viktige forhold. Det eine er at fellesskapen er den overordna ramma for verksemda i norsk skule. Den enkelte må tilpasse seg fellesskapen, vere ein del av fellesskapen og få vilkår for utvikling og læring innanfor det handlingsrommet som fellesskapen definerer. (Berre den juridiske retten til spesialundervisning bryt med dette prinsippet, og han sikrar at dei som ikkje har tilstrekkeleg utbyte av den vanlege opplæringa, skal få særleg tilrettelegging.) Det andre er at omfanget av tilpassa opplæring skal gjerast innanfor dei rammene som gjeld for heile fellesskapen. Det har igjen konsekvensar for kor omfattande tilpassa opplæring kan gjerast, og utelukkar slik eg ser det fleire av dei organisatoriske individualiseringsformene som grip om seg. Det finst nokså mykje dokumentasjon på verdien av å vere i fellesskapen. Det kan uttrykkast så sterkt som at når fellesskapen fungerer godt, er den ei utviklingskraft som overgår det meste av det ein elles kan stille opp med, og som alle elevar har utbyte av, både sosialt og fagleg. Komplementaritetsteorien Denne forståinga bryt med den tolkinga av tilpassa opplæring som ser ut til å verte meir og meir utbreidd at alle elevar skal ha sitt individuelle innhald og opplegg. Ei side ved det er sjølvsagt at det er ugjennomførleg om undervisninga skal få god kvalitet innanfor dei ressursrammene som eksisterer, og som det er liten sjanse for vil bli endra dramatisk framover. Den tilnærminga til tilpassa opplæring er difor nokså ufruktbar som ei generell ordning for alle skular i dette landet. Både i Danmark og i Sverige er ein på veg dit, ved at kvar enkelt elev skal ha sin eigen individuelle opplæringsplan. Det tyder at lærarane i desse landa skal skrive, vurdere og revidere millionvis av planar. Det er to sider ved det. Den eine er alt arbeidet som må gjerast for å lage gode planar for kvar einskild elev, det er ei byråkratsering av skulen som er til å ta og føle på, og som kan gå ut over konsentrasjonen om det mest sentrale undervisning av elevar, og elevane si læring. Den andre sida er kor store sjansane er for at dei planane som er laga, vert følgde. Erfaringane vi har frå individuelle opplæringsplanar for dei 6 % av elevane som får spesialundervisning, kan tyde på at begge delar kan verte vanskeleg å få til på ein god måte. Korleis skal vi få dette til å fungere for dei 94 % som eventuelt står att? Ei anna side er at fellesskapen som ramme ved den ordninga som gjeld også i den nye læreplanen, kan knytast til det vi kallar komplementaritetsteorien. Den tyder at di betre undervisninga av fellesskapen er, di mindre blir behova for spesielle og individuelle tiltak. Di svakare kvaliteten av denne undervisninga er, di større blir behovet for spesielle og individuelle tiltak. Det kan ein tolke slik at om ein lærar får lagt gode kvalitetar inn i undervisninga av elevane som fellesskap, vil det gje alle elevane eit godt utbyte, og vere med på å gjere trongen for særlege tiltak mindre. Den forskingsmessige dekninga av dette prinsippet er etter kvart så pass omfattande at det er vanskeleg å kome unna det heile. Kva er allment god undervisning? Hovudutfordringa i Kunnskapsløftet når det gjeld tilpassa opplæring er ut frå dette å satse på å utvikle dei allmenne sidene ved kvaliteten i det pedagogiske arbeidet på skulane. Både den pedagogiske litteraturen og forskinga har laga definisjonar av kva som er god undervisning, og det er ofte desse som blir assosierte til omgrepet tilpassa opplæring. Det er fint å drive med prosjekt, individuelt arbeid, vekeplan, storyline eller kva det no er. Å undervise frå kateteret er ikkje tilpassa opplæring. Individuelt arbeid er tilpassa opplæring, særleg dersom elevane får velje innhald, arbeidsform og tempo sjølve. Lærarstyrte oppgåver er ikkje bra. Å gje prøver er ikkje bra, å gje alle elevane dei same oppgåvene og å tale i kor kan vere suspekt under skinet av tilpassa opplæring. Dette pregar også forskinga om tilpassa opplæring. Forskinga har skaffa empiri som tyder på at dei undervisningsformene som forskinga definerer som gode, er det relativt lite av i praksisfeltet. Dette kunne ha vore eit poeng om ein empirisk kunne prove at den eine undervisningsmetoden er klart betre enn den andre. Det kan vi ikkje, tvert om er det svært vanskeleg for forskinga å dokumentere isolerte effektar av undervisningsmåtar og arbeidsformer. Mykje tyder på at undervisningsmåtane korkje er gode eller dårlege i seg sjølv. Dei er nøytrale storleikar, kvaliteten ved dei avheng av korleis læraren meistrar dei, og av elevane sine preferansar. Om undervisning frå kateteret er pedagogisk 10 Lektorbladet nr. 1-07

11 bra eller ikkje bra, avheng altså av kva saka handlar om, av korleis læraren meistrar situasjonen og av kor elevane er innstilte. Og det gjeld alle undervisningsmåtane. Det tyder konkret at elevmedverknad, elevfridom, ansvar for eiga læring og individuelt arbeid i mange høve ikkje er kvalitativt gode måtar å arbeide på, ut frå kravet om tilpassing. Motsett kan i mange høve lærarstyrt og kollektiv undervisning vere ein god arbeidsmåte for å nå den. Ein god forteljar kan trollbinde frå kateteret. Ein lite sympatisk lærar oppnår ingenting gjennom individuell rettleiing av elevane. Individuell lærardugleik Ein føresetnad for at den vide tydinga av tilpassa opplæring skal kunne fungere, er at undervisninga er særs variert, både i undervisningsmåtar, arbeidsmåtar og innhald. Læraren må individuelt meistre eit variert arsenal av metodar, både som teori og som handling. Det tyder at undervisninga er avhengig av at læraren også kan handverket, også at han og ho har ein instrumentell dugleik. Det er ei rekkje undersøkingar frå skulen som kan tyde på at desse dugleikane ikkje lenger er i same grad til stades som dei ein gong var. Konsekvensen har vorte, at vi, for å sette det på spissen, ikkje har noko instrument å snakke om lenger som lærarar. Eg påstår at vi i lang tid har vore lite opptekne av å syte for at lærarane skal meistre ulike arbeidsformer i skulen. Det gjeld særleg i lærarutdanninga, men også i skulen. Det er store variasjonar frå lærar til lærar, men mange stader har vi gradvis overlate klasseromma og læringa til elevane, og deira eigne val og forståing av kva som er det beste for dei. (Og i parentes, ansvaret er også overlate til foreldra deira. Det er ei forklaring på at skulen vår er så pass sterkt sosialt reproduserande som han er, trass i at vi har vedteke at han ikkje skal vere det.) Konklusjonen: Hovudsaka i Kunnskapsløftet er å syte for undervisning av høg kvalitet, det løyser mange av dei utfordringane ein elles måtte sette inn mange og ulike spesifikke tiltak for å meistre. Og det reduserer omfanget av behovet for spesielle og smale satsingar, og som ofte ekskluderer enkeltelevar frå fellesskapen med dei andre. Marknadsleiarane Tema (studieførebuande) og Signatur (yrkesfag) er dei mest brukte norskverka i vidaregåande skole. Vi takkar alle som har vist læreverka denne tilliten. I april kjem bøkene for vg2, og vi inviterer til presentasjonskurs. Gå inn på nettsida og meld deg på det kurset du ønskjer. Der kan du også lese meir om dei enkelte kursa og verka. Eller du kan melde deg på via e-post: Tema-kurs: 17. april Prinsen Trondheim Frist 31. mars 17. april Terminus Bergen Frist 31. mars 18. april: Håndverkeren Oslo Frist 31. mars 24. april: Hotel Norge Kristiansand Frist 13. april 25. april: Rica Saga Sarpsborg Frist 13. april 26. april: SAS Royal Stavanger Frist 13. april Signatur-kurs: 16. april: Prinsen Trondheim Frist 31. mars 17. april: Terminus Bergen Frist 31. mars 18. april: Håndverkeren Oslo Frist 31. mars 24. april: Hotel Norge Kristiansand Frist 13. april 26. april: SAS Royal Stavanger Frist 13. april Kontakt oss dersom de har spørsmål til bøkene: eller tlf Litt meir mellom permane Lektorbladet nr

12 Flervalgsoppgaver Tippekuponger eller seriøs vurderingsform? Svein Magne Sirnes Kunnskapsministeren vil ha nasjonale prøver etter amerikansk modell, hyppigere vurdering og mer hjelp til lærerne, kunne TV2 Nettavisen fortelle 2. februar. Avisen hadde fått tilgang til et brev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet, der de nye planene for norsk skole ble presentert. Svaralternativer Prøveformen vil ligne på den amerikanske modellen, med svaralternativer. Disse prøvene skal være lette å rette (det vil kreve maks. ti minutter), og de skal være objektive, uten rom for skjønn i vurderingen, uttalte kunnskapsminister Øystein Djupedal til avisen. Nettavisen kunne ellers opplyse at det skal utvikles en tiltakspakke på nasjonalt nivå som skal bidra til et klarere regelverk, økt vurderingskompetanse på alle nivåer, en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis og et bedre system for dokumentasjon av underveisog sluttvurdering av elevene. Tippekupongprøver Det gikk ikke lang tid før det kom reaksjoner. større ambisjoner enn å adoptere såkalte tippekupongprøver. Det beste som kan sies om prøver med svaralternativer, er at de er lette å rette. Ærlig talt, vi kan ikke lage nasjonale prøver fordi de er lette å rette! Høyre vil ha nasjonale prøver for å gi hver enkelt elev et best mulig utgangspunkt, ellers kunne vi like godt ha latt være, uttalte stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (ifølge avisen Idag, 1. februar 2007). Åpne og lukkede spørsmål Et spørsmål kan være åpent eller man kan la den som skal svare, foreta et valg mellom to eller flere svaralternativer. Da har man det som kalles et lukket spørsmål. Hva var Willy Brandts opprinnelige navn? Mange fordeler Det er ikke tvil om at oppgavesett med en rekke flervalgsspørsmål har mange fordeler sammenlignet med en enkelt oppgave som ber elevene greie ut om et tema: ü Testen eller prøven kan dekke større deler av pensum. Dermed blir den mer pålitelig. ü Det tar mindre tid å besvare flervalgsspørsmål enn tradisjonelle åpne spørsmål. Det virker motiverende på dem som skal ta testen. ü Flervalgsspørsmål krever ikke skrivearbeid fra elevenes side. Også det virker motiverende. ü Det tar mindre tid å rette svarene. Et stort pluss for lærere! Personlig er jeg litt overrasket over at kunnskapsministeren er så begeistret for amerikansk skole. Når han først ser mot USA, bør han ikke kopiere det lettvinte og overfladiske. Djupedal burde ha A B C D Herbert Frahm Jochen Vogel Karl Carstens Ludwig Gerkel ü Rettingen blir helt objektiv. Sensorene påvirkes ikke av håndskriften og elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig (hvis det ikke er et mål i seg selv). 12 Lektorbladet nr. 2-07

13 Delte meninger Jeg er for den typen eksamen. Multiple choice er en utmerket eksamensform som er grei for både studenter og lærere. Det er en mer systematisk og rettferdig eksamensordning. Jeg vil hilse tiltak i den retning i fakultetene med glede, uttalte professor og rektor Kaare Norum ved Universitetet i Oslo til bladet Universitas Ikke lenge etter kom denne kommentaren fra May Kristin Fønnebø i Studentparlamentets arbeidsutvalg ved UiO: Et hjemme-borte-uavgjort-system hører ikke hjemme ved et universitet. Vi ble sjokkert da vi leste at rektor Kaare Norum syntes flervalgseksamen er en mer rettferdig eksamensform. Biologi har hatt dårlige erfaringer med multiple choice som viser at det ikke er noe samsvar mellom hvem som får gode karakterer på fordypningsdelen og avkryssingsdelen. Denne tilfeldige karakterfordelingen viser at multiple choice neppe er mer rettferdig for studentene (Universitas, ). Aileen Briggs ved Physiology Department, University of Cambridge, ble også intervjuet og hun var udelt positiv: Denne eksamensformen har den store fordelen at den er objektiv. Alle studentene får lik bedømmelse av kunnskapen sin. På den måten blir multiple choice mer rettferdig enn andre eksamensmetoder (Universitas, ). Flervalgsspørsmål og standardiserte tester er et yndet objekt for vitsetegnere i USA. I den nylig utgitte boka Elevvudering i skolen grunnlag for kulturendring (red. Sverre Tveit, Universitetsforlaget 2007) har professor Svein Lie ved ILS (sentral i arbeidet med bl.a. PISA-testene) en omtale av de nasjonale prøvene som har vært laget. Han skriver der at vi kan vente oss flere flervalgsoppgaver når de neste oppgavene kommer, og legger til: Dette vil trolig føre til at bruk av flervalgsoppgaver vil øke også i skolehverdagen. På mange måter ser jeg på dette som en fordel, særlig fordi prøvene kan gjøres kortere og vurderingen mye enklere. Åpne spørsmål gir subjektive tester Hvis oppgaven om Willy Brandt (som vi tidligere hadde som eksempel) stilles som et åpent spørsmål, kan det tenkes at noen skriver bare Frahm istedenfor Herbert Frahm. De fleste vil vel være enig i at begge svar må godtas, med mindre vi tydelig har bedt om hans fornavn. Men noen har kanskje stavet etternavnet galt og skrevet f.eks. Frehm, Framm eller Frähmer. De som skal rette, må derfor ta stilling til hvilke svar som skal godtas. Her er det store muligheter for skjønn og subjektiv vurdering. Er det flere sensorer, er det stor fare for at elevene som har tatt testen, får ulik behandling, alt etter sensorenes personlige oppfatning. Hvis det var et emne Eksamensleder Kari Brinchmann ved Handelshøyskolen BI kunne vise til 15 år lang erfaring med flervalgsoppgaver i fag som finans og statistikk, og mente metoden fungerer utmerket. For oss er multiple choice den enkleste eksamensformen fordi svarskjemaene blir lest optisk. Noen studenter er imidlertid litt misfornøyde med bare å kunne krysse av og kunne tenkt seg å få komme med mer utfyllende svar på enkelte spørsmål (Universitas, ). Lektorbladet nr

14 elevene ble bedt om å redegjøre for, ville sannsynligvis besvarelsene sprike enda mer og gi enda større rom for subjektiv vurdering. Ulemper med flervalgsspørsmål Vi må imidlertid ikke glemme at bruk av flervalgsspørsmål også har sine ulemper: ü Det tar betydelig mer tid å lage gode spørsmål. Iblant er det nesten umulig å finne brukbare gale svar. ü Spørsmålstypen kan ikke brukes til å vurdere skriveevne. ü Elevenes leseevne kan spille inn i betydelig grad. ü Spørsmålene har en tendens til å bli fakta- eller detaljorientert, men det er fullt mulig å lage spørsmål som er på et høyt kognitivt nivå. Spørsmål på et høyere kognitivt nivå Lærer man seg kunsten å skrive gode flervalgsoppgaver, vil man nemlig se at det er ikke bare årstall, navn og andre faktaopplysninger som kan testes ved hjelp av denne spørsmålstypen. Det er selvsagt lettest å lage flervalgsoppgaver som spør etter f.eks. navn på byer, land, personer, hendelser og lignende, men det er fullt mulig å lage oppgaver som krever at eksaminanden må foreta f.eks. en analyse, kalkulasjon eller vurdering. I historie kan man f.eks. tenke seg et spørsmål om hva som kan være årsaken til at en politisk bevegelse fikk stor oppslutning i en bestemt periode og oppgi fire ulike grunner, som alle lyder plausible. I instruksjonene til eleven må en da selvfølgelig gjøre det klart at en ber vedkommende velge den beste forklaringen. Alle som har prøvd å lage slike flervalgsoppgaver, må vedgå at dette er meget tidkrevende og iblant ganske utfordrende. En må ha solid faglig oversikt i tillegg til trening i utvikling av oppgaver. Konstruksjon og vurdering av en multiple-choice-test er ikke en sak for amatører helst bør en gå på et kurs for å lære om metoden, skriver førsteamanuensis Steinar Ilstad ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Universitetsavisa ( ). Eksempler Et eksempel på en oppgave som ligger på et høyere kognitivt nivå: Fra en avis: Ordfører bedt om å omgjøre vedtak Ordføreren i Brudal valgte A/S Asfalt til å anlegge ny vei til Vassli til tross for at firmaets anbud var høyere enn andre firmaers. Det ble senere avslørt at ordførerens bror har en større aksjepost i A/S Asfalt. Flere formannskapsmedlemmer krever nå at ordføreren omgjør sitt vedtak. Hvorfor vil formannskapsmedlemmene at ordføreren skal omgjøre sitt vedtak? A Ordførerens vedtak var påvirket av hans private interesser B Ordførerens nære familie bør ikke ha aksjeposter i noe firma. C Ordføreren motok penger fra firmaet som bygde veien. D Ordføreren bør ikke bestemme hvem som skal bygge veier. Et annet eksempel, som kanskje kunne brukes i et høyskolekurs: En elev på et kurs i norsk for fremmedspråklige skrev dette i et e-brev til læreren sin: I går jeg har sett en fransk film jeg likte godt. Den var heilt nye. Etter mi meining den burde vises for alle elevene på skolen! Priscilla Hvilken syntaktisk feil går igjen i to av Priscillas perioder? A B C D Uriktig bruk av perfektum til å uttrykke en avsluttet handling Manglende inversjon Gal plassering av predikativ Utelatelse av relativpronomen i nødvendige relativsetninger Nøkkel og distraktører Det rette svaralternativet kalles i fagterminologien nøkkel, de gale svarene distraktører. Jo flere svaralternativer, desto vanskeli- 14 Lektorbladet nr. 2-07

15 gere blir oppgaven. Vanskelighetsgraden øker også jo mer svaralternativene ligner på hverandre. Blir oppgavene for vanskelige, er det grunn til å tro at elevene gjetter, noe som ikke er ønskelig. Det en minst ønsker, er altså at elevene gjetter seg fram til rett svar ved hjelp av eliminasjon uten å ha brukt kunnskaper i faget de testes i. Gjetting De som vet svaret på en flervalgsoppgave, vil velge det rette. De som ikke vet svaret, vil enten la spørsmålet forbli ubesvart eller de vil gjette. Er det fire svaralternativer, har de 25 % sjanse for å gjette rett. Helt siden amerikaneren Frederick J. Kelley publiserte den første flervalgsoppgaven i 1914, har innvendingen vært at ren gjetting vil kunne påvirke elevenes resultater på slike tester. Alle som tar en prøve av denne typen, har nemlig i hvert fall i teorien en sjanse til å gjette rett svar på spørsmålene. Den vanligste justeringsformelen som brukes, ser slik ut: galt skåre = rett n 1 I denne formelen er n antall alternativer i hver enkeltoppgave. I en test bestående av flervalgsoppgaver med fire alternativer, vil formelen da se slik ut: skåre = rett galt 3 Man teller antall rette svar og antall gale svar i en elevs besvarelse og setter tallene inn i denne formelen. Enkeltoppgavene som eleven har hoppet over, telles ikke med. Hvis en elev for eksempel har 79 rette svar og 15 gale svar på en test bestående av 98 spørsmål, vil hennes skåre bli regnet ut slik: = 79 5 = 74 3 På en enkeltstående flervalgsoppgave som har fire svaralternativer, er sjansen 25 % for at kandidaten treffer rett svar ved hjelp av gjetting. Sannsynligheten for å gjette rett reduseres jo flere svaralternativer hvert spørsmål har og jo flere enkeltoppgaver testen består av. Er det 10 oppgaver i testen og hver av dem har fire alternative svar, er sjansen for å få alle rett ved hjelp av gjetting ca. 0, ! Risikoen for at en elev får en kunstig høy skåre på en test som har 50 enkeltoppgaver eller mer, ansees for å være meget liten. Noen vil hevde at vi gjetter i ulike situasjoner ellers i livet også og at en derfor må akseptere at elever gjør bruk av en slik strategi når de tar en test. En glemmer dessuten at muligheten for gjetting i varierende grad også er til stede når åpne spørsmål skal besvares. Justeringsformler For å bøte på problemet med gjetting er det utviklet flere formler som skal korrigere eller justere skårer som følge av tilfeldig gjetting. Lektorbladet nr

16 Vil styrke realfag i videregående opplæring Omfattende samarbeid mellom teknologibedrifter og skoler i Rogaland Svein Magne Sirnes Tre videregående skoler i Stavanger-regionen, St. Olav, Kongsgård og Randaberg videregående skoler, har inngått omfattende samarbeidsavtaler med Statoil, Lyse Energi, Aker-Kværner Offshore Partner og Biomarine Vekst. Målet er å styrke interessen for realfag blant elevene. Det enestående samarbeidet koordineres av stiftelsen Teknologiforum Rogaland (TeFoRo). Aktuelt Realfag i praksis Tor Espedal, styreleder for TeFoRo, sier til Lektorbladet at både skolene og næringslivet har etterlyst samarbeidsprosjekter som kan bidra til økt interesse og engasjement for realfag i skolen. Tidligere har det manglet samspill mellom dem som lærer bort realfag teoretisk, og dem som bruker dem praktisk. Nå er det køer av skoler og bedrifter som ønsker å være med på slikt samarbeid, og flere hundre elever vil kunne bli omfattet av dette store prosjektet, legger han til. Samarbeidet innebærer blant annet at fagfolk fra bedriftene kan komme til skolene og at elever og lærere inviteres til bedriftene for å se anvendelsen av realfag i praksis. I tillegg vil en gi elevene en mulighet til å prøve seg på konkrete praktiske oppgaver i bedriftene. De som kommer fra bedriftene, kan for eksempel helt konkret fortelle hvordan matematikk, fysikk eller kjemi benyttes der Tor Espedal de jobber, og hvilken betydning kunnskaper i disse fagene har, fortsetter han. Har det ikke alltid vært et visst samarbeid mellom skoler og næringslivet? Det har vært utstrakt samarbeid på et område som lærlingordninger for mekaniske fag, elektrofag osv., men ikke for teoretiske fag. En må vel også ha lov å si at det hele har vært preget av kos. Det har nok vært skriftlige avtaler, men de har vært lite konkrete og Torvald Sande forpliktende. Det blir det slutt på nå. Nå skal elever ut i store bedrifter og jobbe med fag i et omfang som er basert på en konkret avtale for hvert semester. Hva slags oppgaver kan elevene gjøre i bedriftene? De vil blant annet kunne få små forskningsprosjekter som lærerne skal veilede dem i. De unge kan dermed få se i praksis hvordan realfagene kan brukes konkret i arbeidslivet. 16 Lektorbladet nr. 2-07

17 havn. Den koster oss ingen verdens ting, og den byr på en rekke nye muligheter til å gjøre undervisningen både innovativ og spennende for elevene. Praktisk erfaring er uhyre viktig dersom vi skal øke rekrutteringen til real- og naturfag, fortsetter hun og minner om at faget teknologi og forskningslære forutsetter andre læringsarenaer enn skolen. Denne samarbeidsavtalen gir oss nettopp slike, legger hun til. Prøveprosjekt Avtalen som nå er inngått, gjelder i første omgang et prøveprosjekt som vil bli grundig evaluert når perioden er over. Men går alt etter planen, vil prosjektet kunne få et mye større omfang. Hvordan skal næringsliv, skole og forvaltning organisere seg for å kunne bygge opp konkurransefortrinn i framtidens kunnskapssamfunn? Hvordan kan en synliggjøre verdien av kunnskap? Dette er spørsmål som TeFoRo er opptatt av, sier seniorrådgiver Torvald Sande i International Research Institute in Stavanger (IRIS) og sekretær i TeFoRo. En av ambisjonene til TeFoRo er å bidra til brobygging mellom Universitetet i Stavanger og næringslivet. Vi har tidligere satset på Den matematiske ryggsekk for grunnskolen, som var et meget vellykket prosjekt, og nå tar vi altså initiativ til dette utstrakte samarbeidet mellom tre videregående skoler og ledende teknologibedrifter. Nye muligheter 7. mars samlet vi elever i kjemi og biologi og representanter fra næringslivet til et informasjonsmøte på skolen. Her fikk elevene en grundig presentasjon av alle dører en utdanning innen havbruksnæringen åpner. I tillegg til besøk fra næringslivet skal elevene også ut til bedriftene for få se hvordan kunnskaper i realfag anvendes, sier avdelingsleder Grethe Mahan ved St. Olav videregående skole. Vi er selvsagt svært glad for at denne avtalen med næringslivet er i RENATE Renate Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag eies av Kunnskapsdepartementet og holder til på NTNU. Hovedoppgaven er å få flere elever og lærere til å satse på realfag og teknologi. I grunnopplæringen er utfordringen å få opp interessen for realfag generelt og for matematikk og fysikk på videregående skole, spesielt blant jenter. En annen viktig oppgave for senteret er å gi informasjon til elever og foresatte om konsekvenser for senere studier og yrker ved bortvalg av realfag i videregående opplæring. Mer informasjon finnes på nettstedet (som også er aktuell for rådgivere i grunnskolen og videregående opplæring). Renate skal også bidra til økt rekruttering av studenter til matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag ved universiteter og høgskoler. Innen lærerutdanning er oppgaven å øke rekrutteringen av lærere med kompetanse i realfag. En annen viktig oppgave er å styrke kontakten mellom skole og arbeidsliv/næringsliv. Prosjektleder er Odd Lauritzen ved NTNU. Mer info: Lektorbladet nr

18 Kjøkkenvei til allmennlærerstudiet? Forkurs for å innfri karakterkravet i matematikk Svein Magne Sirnes De som trodde at alle som ville inn på allmennlærerutdanningen, nå må ha minst 3 i matematikk, tar feil. Søkere som ikke oppfyller dette opptakskravet, kan komme inn på allmennlærerutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (og alle andre høyskoler) hvis de består et forkurs som høyskolen arrangerer. Høyskolen har nemlig fått grønt lys fra Kunnskapsdepartementet til å prøve ut et it-støttet kurs for dem som mangler karakterkravet i matematikk. Kurset er gratis og åpent for alle. Bestått / ikke bestått Deltakerne på kurset trenger ikke å gå opp som privatister i videregående skole. Det blir avsluttet med en prøve som blir sensurert i forhold til det pensum og de krav som gjelder i videregående opplæring (1MY) for å få karakteren 3. Kandidatene vil få karakteren bestått eller ikke bestått, og det blir ikke ført noen ny karakter på vitnemålet til studenten, sier Sindre Ramung ved Høgskulen i Sogn og Fjordane til Lektorbladet. Kan ikke dette tilbudet oppfattes som en kjøkkenvei til lærerutdanningen? Ja, det er både naturlig og riktig å stille det spørsmålet. Arbeidsplasser på høyskolen vil kanskje være i fare dersom sensorene er strenge Til det er å si at vi har engasjert en ekstern konsulent for å sikre kvaliteten på forkurset. Konsulenten er lektor i matematikk i videregående skole og skal produsere oppgavesettene, sensurere de avsluttende prøvene og sørge for at nivået på eksamensoppgavene og sensuren er som for 1MY. Senere vil vedkommende være med på evalueringen av forkurset, både før og etter den avsluttende prøven. Elitisme Ordningen med opptakskrav til allmennlærerutdanningen ble innført i Det året klarte flere høyskoler knapt å fylle halvparten så mange studieplasser som året før. Én av fire av dem som begynte på studiet før ordningen kom, ville ikke ha blitt tatt opp i Forslaget om karakterkrav kom opprinnelig fra Høyres Inge Lønning. Sommeren 2001 foreslo han at de som ville bli allmennlærere, minst måtte ha karakteren 4 i matematikk og norsk. Forslaget skapte debatt og ble omtalt som hemningsløs elitisme. Beklagelig Det er beklagelig at høyskoler underminerer den nødvendige nasjonale satsingen på opptakskrav, sier lektor Sigrid Skogan, leder av Norsk Lektorlags fagutvalg for matematikk, i en kommentar. De som tar disse forkursene, bør absolutt gå opp som privatister i videregående skole og vise at de har den nødvendige kompetansen i matematikk. Lokale ordninger med intern sensur, som denne, inngir ikke tillit. Hvis alle høyskoler gjør som dette, er vi jo like langt som før nyordningen med minstekrav kom. Sigrid Skogan synes for øvrig det er merkelig at Kunnskapsdepartementet har godkjent dette tilbudet. Heving av matematikknivået i lærerutdanningen er politisk vedtatt. Hvis slike ordninger får bestå, vil dette bli kjent i videregående skole og ikke bidra til satsing på matematikk for å oppnå karakteren 3 eller bedre, slik hensikten var. Vanlig ved ingeniørutdanningene Ordningen er ikke veldig forskjellig fra hva som er vanlig ved ingeniørutdanningene. Også der er det spesielle opptakskrav i realfag som kan tilfredsstilles ved å gjennomføre forkurs. Det viktige her er at kunnskapskravet forblir reelt, og at det er en seriøs prøving av studentenes kompetanse etter fullført forkurs. Høyskoler som arrangerer slike forkurs, bør også iverksette tiltak som gjør at ordningen holder nødvendig kvalitet, som for eksempel ekstern sensur og evaluering, sier leder i Norsk matematikkråd Per Manne. 18 Lektorbladet nr. 2-07

19 Himmelsk i Arkhangelsk? Besøk på Gymnas nr. 21 i Arkhangelsk, Nord-Russland Av lektor Erik Aares (tekst og foto) Etter et besøk på et gymnas i Arkhangelsk satt vi med en beklemmende følelse av at lærerne på skolen ikke hadde særlig mye å lære av oss, bare vi av dem. Vi følte at vi foretok en reise år tilbake i tid, da vi også hadde slike forhold i vår skole. Til en tid lærere hadde status og ble sett opp til, samtidig som det ble stilt krav til elever, skriver Erik Aares. Utsyn Sammen med min kollega Knut-Erik Sibblund besøkte jeg Gymnas 21 i Arkhangelsk 6. og 7. desember Vi underviser begge i realfag ved Vadsø videregående skole, og vår arbeidsgiver, Finnmark fylkeskommune, dekket utgifter til reise og opphold. Arkhangelsk, som har vel innbyggere, ligger i det nordvestlige Russland, på samme breddegrad som Namsos. Besøket var ledd i en utvekslingsordning, der norske lærere skal besøke Gymnas 21 i Arkhangelsk og russiske lærere Vadsø videregående skole. Erik Aares Vi var svært motiverte, og vi hadde også forberedt oss språklig med russiskkunnskaper fra en privat studiesirkel. Ett av målene var å finne ut på hvilken måte russisk skole var annerledes enn vår, og vi så fram til å treffe russiske kolleger som underviste i botanikk. Tidsreise I løpet av de to dagene oppholdet varte, besøkte vi hele ni ulike klasserom: To matematikklasser og klasser der det ble undervist i geografi, kjemi, fysikk, biologi, forretningsengelsk, allmennengelsk og norsk. Elevene stilte seg opp ved pultene når lærerne kom inn. Alle var iført skoleuniform, og i likhet med sine lærere virket de svært godt forberedt. Timene bestod av gjennomgang av ofte komplisert lærestoff som elevene hadde måttet forberede hjemme. På tavla kunne det være sirlig skrevne matematiske eller kjemiske formler, og elevene ble bedt om å komme fram og løse problemer av en vanskegrad som ville fått en norsk elev til å få sammenbrudd. Spørsmål fra læreren førte til at en rekke hender føk i været, og elevene gikk opp til tavla uten å mukke. Vi følte at vi foretok en reise år tilbake i tid, da vi også hadde slike forhold i vår skole. Til en tid lærere hadde status og ble sett opp til, samtidig som det ble stilt krav til elever. De fleste Lektorbladet nr

20 Lærer Knut-Erik Sibblund sammen med skolens rektor Galina V. Kadijevskaja forberedte seg godt hjemme og hadde undervisning som krevde all deres oppmerksomhet, og som lå på et faglig høyt nivå. Vi ble samtidig beskjemmet over muligheten for at russerne skulle se våre nåværende klasser, der elevene ikke forbereder seg særlig godt, og der muntlig høring avstedkommer høylytte protester. To år foran oss Russiske lærebøker i kjemi for åringer inneholdt stoff og oppgaver på samme nivå som norske lærebøker i kjemi for 18-åringer. Også i matematikk lå russerne to år foran. Her er noen eksempler på oppgaver (som ble gitt på tavler eller i lærebøker): Matematikk, 7. klasse: Forenkle uttrykkene (uten irrasjonelt uttrykk i nevner): 2a 2 a = Matematikk, 10. klasse: Løs likningene: = 5 3x 7 x 2 1 0,2 5 = Løs ulikhetene: (1,5) Kjemi, 10. klasse: Navngi følgende alken: CH3 CH3 -C -CH=CH2 CH3 Fysikk, 9. klasse (i forbindelse med elevforsøk om pendelsvingning): 1 F = T 5 x x x = x 2 2 x = x 2 8 x 4 x 6 ( 0,125) 3 = 2 6 3x 2 2x 7 1 x + 1 < x l 4π T = 2π g = g T 2 2 l Potemkins kulisser eller unntaksskole? Gymnas 21, som ble grunnlagt i 1938, er en offentlig skole med nær 700 elever fordelt på 26 klasser på grunntrinn (1-4), mellomtrinn (5-9) og øverste trinn (10-11). Russiske elever begynner i 6-7-årsalderen, noe som fører til at de er år (i noen tilfeller 18 år) når de avslutter videregående og kan starte på universitet eller høgskole. Vi overrasket våre verter flere ganger, og her var ingen Potemkins kulisser. Men det vi så, fikk oss i stedet til å tro at skolen var svært god, mye bedre enn norske, og kanskje også mye bedre enn gjennomsnittlige russiske skoler. Skolen satser atskillig mer på engelskundervisning enn andre skoler i området. Dette resulterer av og til i at mange av elevene blir flinkere i engelsk enn realfagslærerne. Andre språkfag som ble tilbudt, var russisk, fransk, latin, norsk (tre elever) og svensk (ingen elever i år). Gymnaset får betydelig flere søkere enn det er plass til, og i forbindelse med opptak gjennomføres det intervjuer med søkere og deres foreldre. Skolens ledelse gav uttrykk for at de ikke bare tar opp de 20 Lektorbladet nr. 2-07

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 For elevar, lærlingar, praksiskandidatar og sensorar Nynorsk Sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 1 2015 Om rettleiinga Denne rettleiinga

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Individuell opplæringsplan

Individuell opplæringsplan Skolen sitt namn: Alle felt der du kan skrive merkast når du sett musepeikar inn på venstre side i feltet. Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto - ei evaluering frå januar til og med juni 2006 Førde, 16. oktober 2006 Innhald 1. Innleiing 3 2. Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer