MOTE. Vi kledde opp fenrik Kristina Hagen i sivile klær med militær stil. SIDE 20 NR NOVEMBER FORSVARETS FORUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOTE. Vi kledde opp fenrik Kristina Hagen i sivile klær med militær stil. SIDE 20 NR 11 12 NOVEMBER FORSVARETS FORUM"

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2012 FORSVARETS FORUM NR NOVEMBER Vi kledde opp fenrik Kristina Hagen i sivile klær med militær stil. SIDE 20 MOTE RETURUKE 49 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,-

2

3

4 aktuelt MØTET: Victor Vladimirovitsj Kokysjkin (t.v.) og Egil Gamre var stasjonert utenfor Kirkenes vinteren 1944, under og etter frigjøringen av Finnmark. 68 år senere møtes de på den norske ambassaden i Moskva. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Спасибо!* Elvenes! Der lå vi også under krigen, sier Egil Gamre og griper hendene til Victor Vladimirovitsj Kokysjkin. *Uttale: [spa-si:-ba]. På norsk: Takk! 4 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

5 PÅ DEN RØDE PLASS: Seks norske veteraner deltok på årets veterantur. Fra venstre: Egil Gamre (86 år, annen verdenskrig), Ole Jørgen Rolness-Ødegård (38 år, Kosovo og Afghanistan), Henrik Krogseth Jahre (26 år, Afghanistan), Ingvald Wahl (92 år, krigsseiler annen verdenskrig), Vegard Ribe Punsvik (35 år, Afghanistan) og Gunnar Eikli (95 år, annen verdenskrig). Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: SCHRISTIAN NØRSTEBØ PÅ SEIERSMUSEET: Hovedrommet er kledd i marmor. På veggen er det skrevet navnene til over mottakere av medaljen «Helt av Sovjetunionen». I midten er bronseskulpturen «Seierssoldaten». KRANS: Mikkel Sandboe (t.v.) og Vegard Ribe Punsvik deltok i markeringen ved Den ukjente soldats grav, midt i Moskva, for å hedre russiske soldater som kjempet under frigjøringen av Finnmark. Foto: SVEIN ARSTAD Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ SAMTALE: Ambassadør Knut Hauge (f.v.), Ingvald Wahl, Victor Vladimirovitsj Kokysjkin, Egil Gamre, Vadim Romanovitsj Lebedev,Koroljov Jefim Jefimovitsj, Gunnar Eikli og oversetter Rune J. Pisani. Vi fikk både mat og te av dere da vi måtte overnatte ute i snøen. Vi var jo naboer under krigen, forteller Gamre. Hans russiske soldatkamerat smiler. Vinteren 1944 var begge stasjonert utenfor Kirkenes. Tyskerne hadde trukket seg tilbake og etterlatt byen som en rykende ruinhaug. Nærmere 70 år senere møtes de to under lysekronene på den norske ambassaden i Moskva. Jeg tilhørte en artilleriavdeling som kjempet mot tyskerne ved Bjørnevatn. Jeg mistet flere kamerater der. Da kampene var over, kom lokalbefolkningen ut av gruven hvor de hadde søkt tilflukt. De heiste det norske flagget for første gang på mange år. Det gjorde inntrykk, forteller Vladimirovitsj Kokysjkin På brystet bærer han den norske deltagermedaljen som han stolt viser fram til Egil Gamre som tilhørte polititroppene. Begge er tydelig rørt over møtet og snakker lenge om inntrykkene fra frigjøringen av Finnmark. Det var forferdelig å se ødeleggelsene. Tyskerne hadde jo brent alt og tvangsflyttet sivilbefolkningen. Men vi hadde et svært godt forhold til de russiske soldatene, selv om vi ikke snakket samme språk. Tenk at jeg skulle møte deg her etter at våre avdelinger lå noen steinkast fra hverandre i 1944! Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve, sier Gamre og legger en arm rundt skulderen på sin russiske veterankollega. Veterantur. Hvert år inviteres russiske krigsveteraner som var med på frigjøringen av Finnmark til mottakelse ved den norske ambassaden i Moskva. Denne gangen var det ekstra spesielt, siden også norske krigsveteraner var til stede. Under slagordet «Heder og ære» arrangerte Forsvarets forum og Forsvarets veterantjeneste tur til Russland for tre veteraner fra annen verdenskrig, tre tjenestegjørende veteraner og tre vernepliktige. Målet for turen var å hedre og lære om innsatsen under annen verdenskrig. Ingvald Wahl var del av Murmanskkonvoiene. Jeg føler en veldig takknemmelighet ovenfor russerne for den innsats de gjorde i Nord-Norge. Jeg husker spesielt godt da vi seilte forbi hjemstedet mitt Hammerfest. Det var ingenting igjen av byen, sier krigsseiler Wahl som fortsatt sliter med skader han pådro seg etter en torpedering i Foruten mottagelsen i ambassaden fikk den norske delegasjonen med seg omvisning på Seiersmuseet, i Kreml og på Den Røde Plass. Det ble også tid til en oppsetning på Bolshojteateret samt båttur på Moskva, elven som renner gjennom byen med samme navn. Et annet høydepunkt var å legge ned krans og roser på Den ukjente soldats grav, som ligger rett utenfor Kreml-murene. Det var en fin opplevelse, og jeg tror veteranene satt stor pris på seansen, sier soldat Mikkel Sandboe, som var med å bære kransen frem. Se videoreportasje på fofo.no. SVEIN ARSTAD CHRISTIAN NØRSTEBØ 6 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

6 Tanker i nord Militære toppledere er i Bodø for å diskutere i nordområdene. Da blir det også tid til å være turist. Neste stopp: havørnsafari. 20 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: KYSTVERKET innhold Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN 42 FORSIDEN: FORSIDE: Kristina Hagen i skjorte fra Nina Jarebrink, ulljakke fra H&M og bukse fra Fairly. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 10 Kort fortalt 12 Dette skjer 14 Religion i Forsvaret 17 Budsjettet Fotoikoner 20 «Militærstilen utlyser at personen er røff, urban og eventyrlysten» ELISA RØTTERUD, Trend- og moteekspert 27 Livet: Torstein Holten «Nordområdene er ikke drama, kritisk, krise og krig. Men det er viktig» ESPEN BARTH EIDE, Utenriksminister 57 Utsyn: Hans Olav Lahlum 59 Meniges mening: Grunde Almeland 62 Forsvaret og jeg: Hanne Skartveit 65 Miniportrett: Bård Reidar Solheim 66 Eldar Rønning på rulleski 74 Kryssord 77 Forsvarets informasjonssider kultur Beevor og krigen Krigshistoriker Anthony Beevor skriver om enkeltmennesker. Han mener det er hovedgrunnen til at bøkene er blitt så populære. 68 aktuelt Vraket fjernes Etter 18 år forsvinner endelig «Murmansk» fra Sørvær. Prislapp: 320 millioner kroner. 28 samtalen På hver sin front Tidligere Afghanistan-sjef Lars Arne Aulie vil samarbeide mer med humanitære organisasjoner. Uaktuelt, sier Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen. 30 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. OKTOBER 8 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

7 kort fortalt Fritak Forsvarsdepartementet foreslår at virksomheter med samfunnskritiske funksjoner skal beholde sitt personell i krise, konflikt eller krig og har sendt endringer i den såkalte vernepliktsforskriften på høring. Bakgrunnen er at vi ikke lenger har noe mobiliseringsforsvar med stort behov for personell, og derfor kan andre deler av totalforsvaret nyttiggjøre seg dem som det militære forsvaret gir fritak til. Satellitt i det blå Forsvaret skulle anskaffe egen kommunikasjonssatellitt, men to år etter Stortingets beslutning har ingenting skjedd. Milliardsamarbeidet med Spania er lagt vekk fordi det forretningsmessige grunnlaget er endret, ifølge statssekretær Eirik Øwre Thorshaug i Forsvarsdepartementet. Forsvaret viderefører i stedet leie av satellittlinjer hos Telenor. Å utrede satellitt i egen regi eller sammen med andre land skal imidlertid fortsatt være aktuelt, skriver Aftenposten. Makedonia får feltsykehus Norge har donert et feltsykehus (bildet) med alt tilhørende utstyr til Makedonia. Norge er stolt over å støtte styrkingen av det makedonske forsvaret ved å donere dette feltsykehuset, sa forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen da hun besøkte landet. Personell fra Forsvarets sanitet og Forsvarets logistikkorganisasjon har ledet og veiledet makedonsk personell i drift av feltsykehuset. Makedonia kan snart stille et feltsykehussykehus til disposisjon for internasjonale operasjoner. Forsvaret har i fem år samarbeidet med makedonsk medisinsk personell. Uten makedonerne hadde ikke det vært mulig å levere denne kirurgiske kapasiteten i Afghanistan over så lang tid, sier sjefen for Forsvarets sanitet, generalmajor John Maxfield Steineger. Foto: MARGRETHE MEYER BRATT STUDIET: Justisminister Grete Faremo og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen mener det nye studiet vil føre til bedre kriseledere. Åpnet felles kriseskole Politi- og forsvarsansatte skal studere sammen for å gjøre Norge tryggere. Jeg er helt overbevist om at dette vil gi bedre ledere under kriser i framtiden. Det sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen under åpningen av studiet Nasjonal beredskap og krisehåndtering på Politihøgskolen i Oslo. Studiet, som er et samarbeid mellom Forsvarets høgskole og Politihøgskolen, har blant annet til hensikt å utnytte ressursene i Forsvaret og politiet til å styrke norsk beredskap. Studentene er i hovedsak ledere i forsvarssektoren og politiet. Justisminister Grete Faremo beskriver studiet som et «ektefødt barn» av terrorangrepet 22. juli og Gjørv-kommisjonens rapport som avdekket store svakheter i politiets håndtering av hendelsen. Faremo innrømmer at beredskapen sviktet da gjaldt som mest. Vi skal holde fast på det som fungerer, men vi må også tenke nytt, sier Strøm-Erichsen. Dette studiet representerer nytekning innen den nasjonale beredskapen. Når politiet og Forsvaret nå setter seg sammen ved skolebenken så vil det føre til at det vil bli bedre forståelse for de utfordringene som oppstår i kriser. Skal sikre bygg 15. oktober åpnet det nye kompetansesenteret for beskyttelse og sikring av statens eiendom, bygg og anlegg, i regi av Forsvarsbygg. Brukerne skal være enheter i statlig sektor som trenger å beskytte og sikre eiendom, bygg og anlegg mot terror, sabotasje, spionasje og andre fiendtlige anslag. Vi ser at denne kompetansen i større grad blir etterspurt utenfor forsvarssektoren, sier statssekretær Eirik Øwre Thorshaug. Om lag 35 rådgivere skal jobbe for kompetansesenteret. Virksomheten skal være oppdragsfinansiert. Kan studiet være med å «rive ned murer» mellom etatene? Ja, det tror jeg. Dersom det er sterke motsetninger, noe som jeg ikke opplever, går vi inn med den innstillingen at vi skal samarbeide til det beste for samfunnet. Vi må bruke de felles ressursene vi har, for å ivareta sikkerheten for befolkningen, sier Strøm- Erichsen. 28 personer har fått plass på studiet som avsluttes i april Politiinspektør i beredskapsavdelingen, Rune Andersen, har tidligere samarbeidet med Forsvaret under øvelse Gemini. Han mener at studiet kan bidra til å øke kunnskapen og forståelsen mellom etatene. Vi kan lære mye av hverandre, og dette studiet vil gi grobunn til bedre samhandling. Det var ingen som visste at det sto så dårlig til før det smalt 22. juli, sier Andersen. JOHANNE TANGGAARD ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: ARNE FLAATEN F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn - haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Telefon: Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Å vere budd i nord Er Noreg og andre nordlege kyststatar budde på å møte dei nye utfordringane som klimaendringar og auka økonomisk aktivitet skaper? Reportasjen i denne utgåva av F om militære toppleiarar som samlast i Bodø, er del av ein større artikkelserie det siste året der vi har presentert nokre av dei utfordringane Forsvaret står overfor i nord. Nordområda er igjen blitt viktige, men på ein annan måte enn tidlegare. «Dagens sikkerhetsutfordringer og løsninger samt militærets rolle er noe annerledes enn i tidligere perioder», skreiv oberst Per Erik Solli i Avisa Nordland i samband med ein tryggingspolitisk konferanse i slutten av oktober. Konferansen blei også halden i Bodø. Solli er senior militærrådgjevar ved Norsk utanrikspolitisk institutt og ser tilbake på utviklinga sidan andre verdskrigen. Då var trygging av allierte konvoiar og sovjetiske forsyningsliner kritisk i nordområda og kunne verke inn på utfallet av krigen. I den kalde krigen etterpå blei sovjetiske atomstyrkar etablerte nær norskegrensa på grunn av den korte avstanden over Polhavet til USA. Nordområda var den viktigaste nordflanken for Nato. Norske kampstyrkar var fast stasjonerte i regionen, og ein fekk kapasitet til å ta imot store forsterkingsstyrkar. Solli peikar på at nordområda på 90-talet blei mindre sentrale i tryggingspolitikken, og det var ei militær nedtrapping i regionen. Det sivile samarbeidet mellom 20 år siden redaksjonelt «Nordområda er igjen blitt viktige, men på ein annan måte enn tidlegare.» En undersøkelse avlivet delvis myten om mye drikking blant Forsvarets ansatte. Alkoholforbruket var 25 prosent lavere enn for resten av befolkningen. Også narkotikatallene var lave, mens når det gjaldt snusbruk, var det ingen over eller ved siden av forsvarsansatte. To norske AG3-geværer ble brukt i fire drap og seks drapsforsøk i Nord-Irland. Dette bekreftet en talsmann i det nordirske politiet. Alle de norske våpnene ble stjålet fra Forsvarets lager i Vestby i statane og den regionale dialogen var samstundes trappa opp. I det siste tiåret har det blitt vanleg med kontakt og felles øving mellom norske og russiske militære. Om Arktis ofte har vore framstilt som eit potensielt konfliktområde, har det i praksis sidan slutten av den kalde krigen vore eit fredeleg område prega av internasjonalt samarbeid. Det som framleis er dramatisk i nord, er klimaendringar, fiskeriforvaltning, miljøvern og auka privat næringsverksemd. Difor vil fleire land enn kyststatane vere med på utviklinga, noko som også blei tydeleggjort på tryggingskonferansen i Bodø. Asiatiske land vil til dømes spele ei anna og større rolle i Arktis i framtida. Alt i dag har land som Sør-Korea, Singapore og Kina vist stor interesse for nordområda. Vår evne til å seie på førehand kva som vil skje, er smålåten. Det viser røynslene våre dei siste tiåra. «Men vi må kalkulere med et foroverlent Kina», som direktør Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudiar uttrykte det under konferansen. Med fleire land involverte aukar risikoen for konflikt. Til dømes kan tilhøvet mellom Kina og Russland andre stader i verda også spele inn i nordområda. Meir sjøtransport, turisme og utvinning av olje, gass og mineral kan føre til fleire vanskelege hendingar. Klimaendringane kan også påverke fisken si vandring og bli ei kjelde til strid. Dette er utfordringar også Forsvaret må vere budd på. 50 år siden Norges Husmorforbund hadde skrevet et brev til Forsvarsdepartementet og bedt om at soldatene måtte få anledning til å lage seg en matpakke for kvelden. Svaret fra departementet var at det skulle være opp til den enkelte avdeling. Sjefslegen for Hæren ønsket å la soldater i større grad bruke skjerf av helsemessige årsaker. I det nye reglementet sto det: «Når skjerf nyttes, skal det bæres i enkelt kryss i halsen venstre ende lagt over høyre og med endene stukket under slagene.» 10 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

8 dette skjer november ledelsen MØTE OG SEMINAR 8/11: Religion og konflikt på PRIO-seminar i Oslo. 7-9/11: Leiarskapsseminar på Luftkrigsskolen. 9-11/11: Elev- og kadettkonferanse på danskebåten. 9/11: NSM-skyting frukosttema i Sjømilitære Samfund, Bergen. 9/11: Ambassadør Barry White hos Atlanterhavskomiteen i Oslo. 14/11: Fagmøte dykkarmedisin, Sessvoll. 15/11: Kvinnekonferanse i Oslo : FFI-seminar: Jihadisme og høgreekstremisme. 21/11: Folk og forsvar-konferanse i Madlaleiren. 26/11: Thorbjørn Jagland i Oslo Militære Samfund. 27/11: FFI-seminar om sensorar og informasjon. 28/11: Medisinsk fagmøte om veteranar på Sessvollmoen. 4-5/12: Tryggingsforum på Haakonsvern. KULTUR 8/11: Romeo og Julie og Forsvarets musikk Nord- Noreg (FMKN) i Harstad. 8-9/11: Luftforsvarets festkonsert i Trondheim og Ørland. 22/1: Stabsmusikken på Akershus festning. 22/11: Marinemusikken med is-zoombiar i Horten /11: Julemarknad på Fredriksten festning. 28/11: Julemusikk på Bergenhus festning, Forsvarets musikk Vest-Noreg (FMKV). 30/11: Julerebus med Luftforsvarets musikk i Trondheim. 30/11: Venneforeininga sin ynskjekonsert i Grieghallen. 30/11: Brigadesjefen sin julekonsert i Bardufoss. 31/11-1/12: Swinging Christmas med FMKN i Bardufoss og Harstad. 4/12: Førjulskonsert i Garnisonsteateret, Bodø. 6/12: Adventkonsert med Luftforsvarets musikk i Trondheim. 6/12: Marinemusikken sin julekonsert i Tønsberg. 6/12: Julevorspiel i Grieghallen med FMKV. ØVINGAR 6-15/11: Gram /11: Rein 2 i Troms /11: Joint Viking i Midt-Noreg. ANDRE HØGDEPUNKT 9/11: Avslutning av haustens sjefskurs på høgskulen. 9/11: Medaljeparade for helikopterbidraget i Afghanistan. 11/11: Forsvarsministeren til Tyrkia /11: Forsvarssjefen vitjar sin danske kollega /11: Forsvarsministeren vitjar Bosnia /11: Polsk forsvarssjef i Noreg. 21/11: Medaljeparade for Hercules-bidraget i Afghanistan. 30/11: Halvårig Afghanistan-rapport i Oslo. 3-6/12: Læringsmesse i Florida, USA. FELLESØVING: Flotex Silver og Rein 2 vil gå i indre Troms til Lofoten. Arkivfoto. Nytt øvingsmønster Flotex Silver er ikkje lenger berre ei marineøving. Heretter skal forsvarsgreinene øve meir saman også når det ikkje er store øvingar. Det betyr for eksempel at i 2013, når det ikkje er Cold Response, vil det vere ein fellesoperativ arena der Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet får høve til å operere saman. Dette skjer fire gonger i løpet av året, og ansvaret for å leggje til rette går på rundgang. Vi skal gjere ting i lag på lågt nivå. FOH vil framleis ha ansvaret for dei større øvingane annakvart år og i 2013 også for mindre øvingar i juni og november. Sjøforsvaret får ansvar for øvinga i mars, medan Hæren skal leggje til rette for øvinga i september, fortel oberstløytnant Geir Husby, sjef for stab/støtte i Hæren. Marineøving. Det er Forsvarets hovudkvarter (FOH) som har ansvaret for Flotex Silver 2012, som startar 19. november og strekkjer seg over ti dagar. På denne øvinga, som tradisjonelt har vore Marinen si viktigaste, grunnleggjande øving, er styrkar frå dei andre forsvarsgreinene med: Det meste av Telemark bataljon kjem oppover med båt, og denne båten skal etterpå frakte ei bataljonsstridsgruppe ut til Ofoten. Også helikopter og Hercules skal delta i transporten, jagarfly er med, og politiet vil øve i tråd med den nye bistandsinstruksen. NB: Inga storøving i Det blir nesten ikkje utanlandsk deltaking i norske øvingar neste år, men det er ei viss svensk interesse for å delta på øvinga i mars. Og under Flotex Silver denne månaden som altså går parallelt med Rein 2 kjem ein nederlandsk undervassbåt, eit dansk kystvaktskip, eit tysk patruljefly og eit fly frå Nato som skal drive elektronisk krigføring i øvingsområdet. Det blir fleire deløvingar undervegs. Hærens våpen og Luftforsvarets jagarfly skal skyte med skarpt i indre Troms. Det skal òg våpna på fartya på sjøen. Dei ti skipa frå Marinen har Tromsø som utgangspunkt etter å ha segla nordover i veke 46. Det meste av Sjøforsvaret er med på Flotex Silver med to fregattar i spissen. Dei skal øve opp mot Ocean Shield, og KNM Hinnøy skal ha generalmønstring under øvinga. Første delen av Flotex Silver/Rein 2 har eit avtala program der to nasjonar kranglar om råderetten i eit olje- og fiskerikt havområde. Andre delen av øvinga blir meir spel avhengig av utviklinga, seier prosjektoffiser for sjødelen, orlogskaptein Iris Fivelstad på FOH. Flotex Silver og Rein 2 har felles scenario og ordreverk. Øvingsområdet strekkjer seg frå Lofoten til Harstad og indre Troms. TORBJØRN LØVLAND 15. november er søknadsfrist for å ta UB-kurs, medan 1. desember er siste sjanse for å søkje flygarutdanning. Vår daglige innsats for å oppnå sikkerhet for Norge og trygghet for befolkningen må ikke forbli en vel bevart hemmelighet, skriver forsvarssjef Harald Sunde. Våre daglige historier Forrige måned fikk lanseringen av boken «På våre vegne», der norske soldater forteller sine historier fra Afghanistan, stor oppmerksomhet. Dette er et betydningsfullt vitnesbyrd om den innsats våre soldater har lagt ned i Afghanistan. Åpenhet rundt det militære oppdraget er viktig, fordi Forsvaret løser dette på vegne av det norske samfunn. Boken bidrar til å gi befolkningen innsyn i hva den norske innsatsen i Afghanistan innebærer gjennom opplevelsene til enkeltsoldater. Historiene gir en personlig dimensjon til debatten og forståelsen av oppdragene de norske soldatene har løst gjennom snart 11 år i Afghanistan. De er fortalt av mennesker som har stått i krevende situasjoner og som har måttet ta vanskelige beslutninger. Beslutninger tatt på slagmarken der man står ovenfor en motstander som med alle midler forsøker å ramme deg, men like fullt beslutninger som utfordrer ens egen samvittighet fordi det handler om risiko og om bruk av dødelig makt. Det er verken overraskende eller galt at norske soldater i ettertid reflekterer over det de har opplevd tvert i mot. Som etatsjef er jeg betrygget over denne refleksjonen, og jeg forventer at den er til stede i alle situasjoner der vi soldater står i situasjoner der vi må bruke militær makt. Min opplevelse er også at det norske samfunn tar vel i mot disse historiene og at samfunnet i stor grad anerkjenner den innsatsen norske soldater har gjort i Afghanistan. Nå er vårt oppdrag i Faryab avsluttet, og vi har trappet ned vår tilstedeværelse i landet. Vi skal fortsatt veilede afghanske spesialstyrker i Kabul, støtte ISAF med en C-130J og vi forbereder en politimentor-avdeling i Masar-e-Sharif i en nordisk ramme. Vi justerer ned antallet soldater i Afghanistan og vi vil i tiden fremover kunne rette enda mer oppmerksomhet mot våre hjemlige oppdrag. Det bringer meg tilbake til de viktige historiene. Fordi, på samme måte som våre soldater har løst viktige oppdrag i Afghanistan, løser norske soldater viktige oppdrag i vårt eget område hver eneste dag. Døgnet rundt, hele året, under alle slags forhold patruljerer våre soldater den norsk-russiske grensen. Kystvakten seiler i våre store havområder og kontrollerer våre viktige fiskeriressurser. Luftforsvaret støtter overvåkningen av havområdene med sine Orion maritime patruljefly og vi har til enhver tid overvåkning av vårt luftrom med kampfly på beredskap for å hevde norsk suverenitet når det kreves. Hans Majestet Kongens Garde er alltid på vakt for kongehuset og hovedstaden. Disse operasjonene, sammen med den beredskap Forsvaret representerer gjennom alle sine avdelinger, er et viktig element i forsvaret av Norge. I gjennomføringen av slike operasjoner ligger det også mange viktige historier. Det samme gjelder all den operasjonstreningen Forsvaret legger ned i realistisk trening og øving, alene eller sammen med allierte eller andre beredskapsetater. Øving og trening er forutsetningen for at vi er i stand til å operere både hjemme og ute. Det demonstrerer forsvarsvilje og operativ evne, og er derfor også en viktig historie som fortjener å bli fortalt. Enkeltpersoners historier fra operasjoner er viktig for samfunnets tillit til Forsvaret. I Afghanistan har vi fått tillit gjennom å være åpne og fortelle om det vi gjør. I tiden fremover må vi på samme måte evne å skape en forståelse av at oppdragene vi løser her hjemme også er krevende og avgjørende. Sikkerhet for Norge og trygghet for befolkningen er kjernen i vårt oppdrag. Vår daglige innsats for å oppnå dette må ikke forbli en vel bevart hemmelighet. Harald Sunde, forsvarssjef «Historiene gir en personlig dimensjon til debatten» 12 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

9 il: onnement: l: Kr. 39,ṞOM ISSN X tall akkurat nå kroner utbetales til en pelsdyrbonde i Sjåk etter at militære fly har vært for nærgående. Ved to tilfeller i 2010 og i 2011 erkjenner Forsvarsdepartementet ansvar for tap av flere hundre tisper og valper, mens et tredje tilfelle fortsatt er til utredning. Forsvarsdepartementet betaler også en bonde i Namdal erstatning på kroner etter at jagerfly høsten 2008 skremte en flokk med 152 melkegeiter, slik at 28 av dem aldri ble funnet igjen, og noen måtte skytes. Det ble lett både fra lufta og med fotpatruljer. Forsvaret bisto i letearbeidet. 635 soldater ble refset i fjor, viser tallene fra Generaladvokaten. Refshyppigheten (refs per hode) på syv prosent er en liten økning fra de foregående år, men halvparten av hva det var på 90-tallet. Rus er bakgrunn for hver tredje refs, mens forseelser med våpen utgjør 19 prosent. Ulovlig fravær har sunket til 16 prosent. Bot er det mest brukte refsmiddel (82 prosent), mens arrest utgjorde 5,5 prosent. 8,9 millioner kroner stilles til disposisjon for at et forskerteam evaluerer forsvarsreformen etter den kalde krigen, med særlig vekt på de siste 15 årene. Prosjektet skal resultere i en bok. Det er forsker Kjell Inge Bjerga ved Institutt for forsvarsstudier som skal trekke i trådene. Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben deler kostnadene over fire år. Fritt frem for alle Den norske kirke skal ikke lenger ha monopol på religiøse tjenester i Forsvaret, men feltimam og felthumanist blir først aktuelt dersom nye stillinger tilføres. Vi foreslår å gjøre Feltprestkorpset religions- og livssynsinkluderende. Vi ser for oss en felles religionsog livssynstjeneste, som tar hensyn til mangfoldet i Forsvaret, sier Nils Terje Lunde (bildet), fagsjef i Feltprestkorpset. Hva blir nytt? På kort sikt, ikke så mye og i alle fall ikke hvis vi skal beholde rammene vi har i dag. De som er tilsatt, vil beholde sine stillinger. Og de aller fleste prestene kommer fra den norske kirke, sier oberstløytnanten. Men hvis Forsvaret velger å ta en mer proaktiv rolle, og vi får tilført nye stillinger, kan vi gå aktivt ut og rekruttere nytt personell. Da vil vi åpne opp for ansatte fra andre religioner og livssyn. Det kan være aktuelt å ansette både humanetiske veiledere og imamer. Stat og kirke. Tro hva du vil, skrev F i Da besøkte vi det nederlandske forsvaret, hvor det er rabbier, hinduprester, prester, patere og human ister. Året etter foreslo et utvalg å snu opp ned på deler av den militære religionsbetjeningen i Norge. I 2010 var tonen en annen. Utredningen var sendt ut på høring, og bare 14 av 24 tiltak ble anbefalt. Et flertall ville at man skulle beholde Feltprestkorpset slik det var. Nå foreslås likevel noe som ligner på det motsatte, nemlig at Feltprestkorpset utvikles til en felles religions- og livssynstjeneste. F FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2008 FORSVARETS FORUM NR NOVEMBER Kampflyvalget SIDE 24 Arne Bård Dalhaug SIDE 42 Forsvarsthriller SIDE 66 AKTUELT FOR ALLE Forsvaret i Nederland har hinduprest, rabbi, prest og humanetisk rådgiver. Nå åpner også det norske forsvaret for større mangfold. SIDE Lunde har deltatt i utvalget som har sett på Feltprestkorpsets fremtid. Han er forberedt på debatt, men mener at det ikke er noen vei utenom. Det skyldes først og fremst opphevingen av statskirken i mai. Vi kan ikke fortsette som i dag. Det finnes ikke lenger en juridisk lovhjemmel for å opprettholde Feltprestkorpset slik det er i dag, koblet opp mot Den norske kirke. Staten skal ikke drive religiøs virksomhet, men understøtte alle trosog livssynssamfunn, på lik linje, sier Lunde. Bare for de store. Utvalget har vurdert tre alternativer: l Å sette bort religions- og livssynsarbeidet. l Å gjøre Feltprestkorpset til en religions- og livsynsinkluderende organisasjon. l Å videreføre dagens ordning. I Sverige har Forsvaret satt bort «Vår identitet handler ikke om å representere en tradisjon, men om PORTRETT KULTUR religions- og livssynsarbeidet. Lunde mener at det ikke vil være aktuelt i Norge. Sannsynligheten er stor for at bare de største gruppene vil slippe til. Da blir ikke den frie religionsutøvelsen reell, sier han. I tillegg spørs det hvordan en slik ordning vil fungere. Et sivilt trossamfunn kan sikkert holde en gudstjeneste, men de vil neppe være integrert ved avdelingene. Hvor stort er behovet for å slippe til flere trosretninger? Det er vanskelig å si. Forsvaret registrerer ikke religion eller livssyn. Vi mener imidlertid at Forsvaret bør gjenspeile det samfunnet vi lever i. Derfor er det naturlig at soldatene får et bredere religions- og livssynstilbud enn de har i dag. Dere er ikke redde for å miste Feltprestkorpsets identitet? Vår identitet handler ikke om å representere en tradisjon, men om å gi soldatene et tilbud om å utøve sin religion. Det vil vi klare, selv om vi fornyer oss. NB! Forslaget til Feltprestkorpset er til behandling hos Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet. OLE KÅRE EIDE Foto: ARNE FLAATEN FELLES: Forslaget til utvalget er å etablere en felles religions- og livssynstjeneste. Utvalget har jobbet tett opp mot Stålsettutvalget, Kultur - departementets utredning om forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn. Illustrasjon: ODDMUND MIKKELSEN Mer enn bare navn Vi er positive til forslaget, sier landstillitsvalgt Grunde Almeland. Religion og livssyn i Forsvaret er noe mange soldater er opptatt av. Vi er nysgjerrige på hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Og så mener vi at det er viktig å ta vare på den gode kompetansen som Feltprestkorpset allerede har. Hvorfor er det viktig å åpne opp for flere trosretninger? Fordi alle soldater skal oppleve at de blir inkludert. En muslim eller humanetiker har like stort behov for religionseller livssynstjenester som en soldat som er kristen. Det må Forsvaret legge til rette for. Ifølge Feltprestkorpset kan det ta tid før endringer blir reelle? Det er viktig at dette ikke bare blir en navneendring. Vi trenger endringer i strukturen. å gi soldatene et tilbud om å utøve sin religion» NILS TERJE LUNDE, oberstløytnant F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Laila Bokhari, forsker, forfatter og medlem av 22. juli-kommisjonen. 14 år gamle Malala er blitt symbolet på et samfunns kamp mot ekstremisme, terrorisme og fundamentalisme. Veiskillet Om hun overlever, vil vi komme etter henne igjen. Det er det pakistanske Taliban som snakker, og hun de refererer til, er 14 år gamle Malala Yousafzai, som ble skutt for noen uker siden. I skrivende stund kjemper Malala fortsatt for sitt liv. Den lokale Taliban-lederen i Swatdalen, Maulana Fazlullah, skal ha sendt sine menn for å drepe Malala, og Taliban var raskt ute med å ta ansvar for drapsforsøket. De stemplet henne som «vantro», for vestligsinnet og en trussel mot islamske verdier. Maulana Fazlullah er den samme religiøse lederen som i 2009 herjet i Swatdalen, og som med grufulle metoder spredde terror og frykt over store deler av Pakistan. På lokalradioen spredde han sine nådeløse advarsler og fikk kallenavnet Mullah FM. 2,5 millioner mennesker ble tvunget på flukt, pakistanske soldater ble ført inn i området. Terroren og dets nærhet rystet landet, militæret slo hardt tilbake. Men tydeligvis ikke hardt nok. De militante ekstremistene gikk under jorden eller flyktet, noen over til Afghanistan. Og kreftene gjenoppstod. Denne gangen var det 14-årige Malala som ble truffet av skuddene. Hva er det de er så redde for? Malala Yousufzais stemme og kamp var retten til utdanning for jenter som henne selv. Hun hadde sett skoler bli brent ned og hadde selv blitt nektet å gå på skolen av Taliban-bevegelsen. En modig 14-åring som flere ganger har «talt Maulanaen midt imot». Dette er en kamp som kjempes over store deler av Pakistan og Afghanistan. Flere jenter og flere skoler står midt i den samme kampen. Og vil fortsette å gjøre det. Den unge jenta er blitt symbolet på et samfunns kamp mot ekstremisme, terrorisme og fundamentalisme. Og bak henne står nå tusenvis av mennesker som inntil nylig må ha gått med skylapper på og knapt fortstått hvor ille denne kampen har vært. Nå skriver «alle». Ja, selv skuespilleren Angelina Jolie, den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton og den neutoriske pakistanske innenriksminister Rehman Malik: «Vi er alle Malala.» Tusenvis av vanlige pakistanere samles i gatene, samlet mot Taliban. De kritiserer myndighetene for ikke å ha gjort nok for å bekjempe disse kreftene, men også militæret for å ikke å ha tatt kampen seriøst nok. Spørsmålet er om dette folkekravet når fram. Vi vet at Taliban-kreftene og sympatien går dypt i det pakistanske samfunnet. 14-årige Malala og hennes kamp for utdanning kan være et veiskille. Kanskje det svakeste våpenet i samfunnet skal vise seg å være det sterkeste i kampen mot terrorisme? «Spørsmålet er om dette folkekravet når fram og holder ut» 14 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

10 fire kjappe klipp Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: TORGEIR HAUGAARD Navn: Arne Opperud (47) Stilling: Sjef Krigsskolen Aktuell: Hærens befalsskole samles på Rena Hvorfor samles Hærens befalsskoler og legges under Krigsskolen? For å styrke grunnutdanningen og profesjonsutdanningen. Ved å samle får vi også tilpasset volumet til behovet og vi får en mer kosteffektiv utdanning. Vi lager et nytt utdanningsprogram og endrer pensum mer mot det å være soldat, leder og instruktør og fagutdanning rettet mot befalets første stilling. Men fortsatt blir det først ett år skole, og deretter ett praksisår. Betyr dette at den desentraliserte modellen har feilet? Nei, jeg vil ikke konkludere slik. Den har vært god, men svakere når det gjelder felles grunnlag. Vi har fått gode spesialister ute ved avdelingene. Nå skal vi prøve å ta opp færre elever men beholde flere etter endt utdanning. Vil elevene merke mye forskjell? Ja, for nå blir det ett samlet kull der de tidligere bare var samlet under felles moduler. De vil være på Rena i om lag ni måneder, deretter fagspesifikk utdanning i regi av våpenskolen. For de som nå er i gang med utdanningen blir det ingen endringer. Dette blir litt tilbake til den gamle befalsskoleordningen? Ikke fullt ut, for tidligere hadde det enkelte våpen eller troppeart egne befalsskoler, nå får vi en felles grunnutdanning for hele Hæren. Den tekniske befalsskolen skal fortsatt være på Sessvollmoen, men begge befalsskolene med i alt 250 elever neste skoleår underlegges Krigsskolen. Det betyr at Krigsskolens kunnskap og kvalitetssikringssystem brukes når vi skal lage pensum. TORBJØRN LØVLAND Afghanistan Jeg har ikke alle svar. Jeg er ikke sikker på om de over 7000 norske Afghanistan-veteranene har bidratt til å gjøre Afghanistan fredeligere. Jeg vet ikke om de har bidratt til å gjøre situasjonen verre. Jeg er ikke sikker på om den norske innsatsen var verd det. Generalmajor Robert Mood i Aftenposten En politisk vurdering Om det er verdt innsatsen, er oss yrkesmilitære uvedkommende. Hvorvidt maktbrukens pris er for høy, kan bare måles opp mot den politiske verdien av dens formål. Det er nødvendigvis en politisk vurdering. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Aftenposten om innsatsen i Afghanistan Knuste illusjoner Høyre-stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen kjenner seg igjen i at Afghanistan har knust mange illusjoner. - På 1990-tallet hadde mange av oss en sterk tro på at alle de liberale verdiene, folkeretten, menneskerettigheter, demokrati, kunne spres ganske lett. Så naive var vi, sier Isaksen. Klassekampen Farvel til Afghanistan De norske soldatene med noen få unntak forlater nå Afghanistan etter drøyt ti års krigsinnsats. Mange gleder seg over det. Ingen protesterer. Forsvarsminister Espen Barth Eide er overbevist om at dette er det riktige tidspunktet å ta farvel med det krigsherjede landet. Kanskje har han rett. Det vil vise seg. Bergens Tidende Takk Generalmajor Mood mener debatten om Afghan - istan i for stor grad har dreid seg om militær innsats. «Det gjør at vi kan få en sam funnsdebatt som gir soldatene inntrykk av at samfunnet stiller spørsmål ved deres innsats når de kommer hjem», advarte Mood. Soldatene fortjener utvilsomt takk. Men debatten om Afghanistan-operasjonen må ikke knebles. En fri og grundig debatt vil gi grunnlag for læring. I neste omgang vil det være i norske soldaters interesse. Nationen Verd innsatsen? Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er sikker på at Afghanistan-krigen var verdt innsatsen. Statsminister Jens Stoltenberg er ikke like sikker. Aftenposten Kampen om kjøkkenskuffen Når soldater og offiserer kommer hjem fra oppdrag i Afghanistan, venter ofte nye slag på hjemmebane... Steinar Skaar var i Afghanistan som offiser tre ganger i perioden 2007 til 2011 før han kom hjem fra sitt siste militære oppdrag i landet i mars i fjor... Etter at Steinar kom hjem fra sitt andre militære Afghanistan-oppdrag i 2009, sto kampen på hjemmebane blant annet om en kjøkkenskuff. Han mente den var for rotete. Hun skulle ikke ha noe av at han blandet seg i det etter å ha vært borte i månedsvis. Samtidig som det var godt å få ham hjem, var jeg vant til å være selvstendig. Merethe Ranum, ektefelle, til Adresseavisen TILBAKE: Anne-Grete Strøm-Erichsen hadde knapt rukket å skifte departement da hun fikk forslaget til forsvarsbudsjett 2013 i fanget. Mer til Forsvaret Anne-Grete Strøm-Erichsen mener at budsjettet er så bra at alle forsvarsministre i Europa ville ønsket seg hennes jobb. Dette er et veldig godt budsjett. Vi bruker mer penger på Forsvaret per innbygger enn noe annet land i Europa det er relevant å sammenligne seg med, sier Strøm-Erichsen. I forsvarsbudsjettet som nå foreligger, foreslår regjeringen en reel økning på 300 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. Budsjettet er på totalt 42,2 milliarder kroner. Ifølge forsvarsministeren bærer budsjettet preg av terroranslaget 22. juli. Det er lagt mer vekt på beredskap og etterretning enn tidligere. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten tilføres tilsammen rundt 100 millioner kroner mer, samtidig som 192 millioner kroner skal brukes til sikringstiltak ved statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet. Mer øving. Strøm-Erichsen lover også mer øving for Hæren og Heimevernet og flere seilingsdøgn for Sjøforsvaret. Det blir en betydelig aktivitetsøkning i alle forsvarsgrenene og HV. For Sjøforsvaret innebærer økningen i budsjettet at det blir mer penger til å drifte og seile de fartøyene som er innfaset, sier Strøm-Erichsen. Ifølge tall fra Forsvarsdepartementet er det lagt opp til 430 seilingsdøgn for marinen i Nord-Norge neste år, mens budsjettet legger til rette for at Kystvakten kan patruljere 2470 døgn i nord. Det er en økning på henholdsvis 40 prosent for marinen og over ti prosent for Kystvakten fra Jeg tror at de fleste vil se at dette er et veldig godt budsjett for Forsvaret. Det vi har sagt vi skal gjøre, det gjør vi. Og det vi har sagt vi skal gjøre, det er også finansiert. Sånn var det ikke for noen år tilbake, sier Strøm- Erichsen. Bekymringer. Det er langt fra alle som deler forsvarsministerens positive syn på forsvarsbudsjettet. Leder for Befalets fellesorganisasjon (BFO), Eivind Solberg, mener det ikke er tatt høyde for økte kostnader i form av drift og innfasing ved materiellinvesteringene. Solberg sier at det blir vanskelig å øke øvingsaktivitet slik budsjettet er nå. Det er en klar ubalanse mellom pengene som er satt av til drift, og det som er til investeringer. Mange av investeringene er viktige og riktige, men det følger ikke med penger til drift, noe som vil gi mindre øving og svekke den operative evnen, sier Solberg. Norges offisersforbund og nestleder Torbjørn Bongo deler bekymringene til BFO. Selv om budsjettet har mangler, mener Bongo likevel at det er positive ting å trekke fram. Vi er fornøyd med de overordnede målene. Det er 300 millioner friske millioner og 100 millioner kroner som er frigjort som følge av nedtrappingen i Afghanistan. Vi er imidlertid under Nato-ambisjonen om at to prosent av bruttonasjonalprodukt skal gå til Forsvaret, sier Bongo. NB! Forsvarsbudsjettet behandles i Stortinget 7. desember. ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 16 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Fotografen: Kyoichi Sawada Sawada vart fødd i Aomori i Japan og vart tidleg foreldrelaus. Han byrja som seljar i ei fotoforretning i ein militærleir og flytta etter kvart til Tokyo og vart tilsett hos United Press UPI. Her fekk han rutinearbeid som mørkeromsassistent, men ønskte sterkt å få større utfordringar. Han fekk ikkje reise ut på vegner av UPI, men reiste til Vietnam på ferie for eiga rekning tidleg i Bileta han tok, overtydde stort, og han fekk same år oppdrag som fotoreporter for UPIkontoret i Saigon. Trass i sin unge alder vart han lagd merke til som ein særs reflektert og moden fotograf med eit biletsyn og resultat som gjekk framføre mange av dei eldre i UPI. Sawada vart teken til fange under eit oppdrag i Kambodsja i august 1970, forhøyrd i åtte timar og frigjeven. To månader seinare, på jobb med UPI-sjef Frank Frosch, vart dei begge skotne og drepne fire mil sør for Phnom Penh. Etter sin død fekk Kyoichi Sawada legendestatus i heimlandet sitt. 7. september Ei vietnamesisk mor og hennar fire barn forserer ei elv på flukt frå amerikanske bomber som vart sleppte over landsbyen Qui Nhon. Bombetoktet kom i stand for å slå ut snikskyttarar frå VietCong som heldt til i landsbyen. Kvinner og barn vart varsla om å evakuere i forkant av åtaket. Sawada vart tildelt Pulitzerprisen for biletet, og det vart kåra til årets pressebilete. Året etter leitte Sawada i fem dagar for å finne familien og overrekkje ein kopi av biletet. Alle familiemedlemmene var i live. 18 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

12 aktuelt STILFULLT: Kristina i jakke fra By Malene Birger, genser fra Filippa K, bukse fra Bruunz Bazaar og sorte hansker fra MQ. Kevin i jakke og bukse fra Filippa K, genser fra H&M og sorte hansker fra MQ. ELISA RØTTERUD MENER: Klærne er fine og moteriktige burgunder er en veldig «hot» farge i høst men det mangler morsomme detaljer. Kristina kunne for eksempel hatt en ring utenpå hansken for å se mer glamourøs ut. Militær glam Stramme linjer med et touch av glamour. Men du skal for all del ikke se ut som en militær, sier moteekspert. 20 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

13 «Stilen utlyser at personen er røff, urban og eventyrlysten» ELISA RØTTERUD, Mote- og trendredaktør URBAN: Kevin i skjorte fra Hope, jakke og bukse fra H&M. RØTTERUD MENER: Kevin kunne vært rufsete på håret for å gi et røffere inntrykk. Militærtrenden vil aldri gå av moten og er spesielt populær akkurat nå. Den kommer tilbake cirka annethvert år, men er å se på festivaler hver eneste sommer, forklarer mote- og trendredaktør Elisa Røtterud i norske Cosmopolitan. I høst har motebutikkene vært fulle av alt fra armylignende boots til kamuflasjefargete «feltjakker» med glitter og stas. Stilen utlyser at personen er røff, urban og eventyrlysten. For gutta er den militærgrønne parkasen en klassiker. De kan gjerne finne fram den gamle militærgenseren sin, synes hun. Kontraster er viktig. Jentenes antrekket må ha et touch av glam. Det kan for eksempel være rød leppestift eller en sort sexy kjole med en militærjakke over. Man skal for all del ikke se ut som en militær, påpeker hun. Makeover. Soldatene Kristina Hagen (25) og Kevin Hestad Brevik (20) har latt full mundur bli hjemme, i stedet skal de uniformeres i sivile moteklær. Tre stylister og make-up-artister har med kofferter, antrekk, strykebrett og klesstativ. Det er klart for «fashion shoot». Hagen og Hestad Brevik venter spent, mens sminke og militærinspirerte moteklær pakkes ut av koffertene. Jeg liker egentlig ikke å bli tatt bilder av, men det er morsomt å gjøre noe utenfor komfortsonen, synes fenrik Hagen. Til daglig jobber hun som rekrutteringsoffiser for Hærens befalsskole, mens Hestad Brevik er vernepliktig troppsassistent ved Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Dette er veldig kult siden jeg er interessert i mote fra før. Favorittmerkene er Samsøe & Samsøe og Tiger of Sweden. Stilen min varierer litt, for tiden er den mest casual og laid back, forteller han. Når man går i uniform til daglig, blir det ekstra viktig å ta på seg noen fine klær i helgene. Som de fleste jenter liker jeg å pynte meg litt, forteller Hagen. Lovbrudd. Militære trender preger sivil mote. Men også plagg som tilhører eller har tilhørt Forsvaret, brukes sivilt. Er det egentlig greit? Ifølge straffelovens paragraf 328 er det forbudt for sivile å ikle seg offentlig uniform eller drakt som kan forveksles med en uniform. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Denne loven blir ikke håndhevet i stor grad, jeg kjenner bare til noen få tilfeller. Det er ikke slik at vi går rundt og leter. Forsvaret må eventuelt selv melde inn tilfeller, forklarer generaladvokat Arne Willy Dahl (bildet). Så lenge man ikke ser ut som en soldat, er det lovlig å bære militære, eller militærinspirerte, plagg, legger han til. Jeg undrer meg likevel over at Forsvaret ikke passer bedre på uniformene sine og er mer nøye med at de blir returnert tilbake. Det er Forsvarets feil at militære effekter selges på nettet. Dette medfører en sammenblanding mellom det militære og det sivile, noe som er uheldig fordi det skal være et klart skille, mener Dahl. De som kler seg i uniformsplagg, må for eksempel regne med å bli oppfattet som lovlige mål i en krigssituasjon, forteller han. Eget ansvar. Uniformer kjøpt på Forsvarets uniformsutsalg (FUNIF), er privat eiendom, derfor leveres de ikke tilbake. Det er den enkelte tjenestemanns ansvar at uniformene ikke blir misbrukt eller havner i fremmede hender, forklarer oberstløytnant Øyvind Sjuls, sjef FLO forsyningsavdeling Østlandet. Uniformer til førstegangstjeneste og feltbruk skal leveres tilbake, og her er det strenge rutiner, forklarer han. Det er overraskende lite som kommer på avveie. Jeg tror de fleste ansatte er veldig «Det er Forsvarets feil at militære effekter selges på nettet» ARNE WILLY DAHL, Generaladvokat 22 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

14 SPESIALIST: Mote- og trendredaktør Elisa Røtterud i sin egendefinerte militærjakke. Den er med meg overalt og betyr mye. Jeg har flaggene til alle landene jeg har besøkt dekorert på jakken, som jeg fant i Katmandu, forteller hun. MOTELØVER: Kristina i ermeløs skjorte og cardigan fra Lindex, bukse fra Whyred, klokke fra Triwa, veske fra Morris og støvler fra Won Hundred. Kevin i genser fra Whyred, bukse fra H&M, klokke fra Victorinox og egne militærstøvler. RØTTERUD MENER: Antrekkene ser for stramme og militære ut, men jeg liker Kristinas hvite bluse med paljetter. Hun burde imidlertid hatt utslått hår for å fremstå mer feminin. 24 NOVEMBER 2012 bevisste på dette, sier Sjuls. I juni opptrådte artisten Mo i en militærjakke med Telemark bataljons merke på armen. Det skapte reaksjoner på Facebook. Vi er opptatt av og stolt over våre symboler, og det blir helt feil at de brukes i en sivil kontekst. Et uniformsplagg er dessuten et offisielt plagg, den som bærer det har en rolle og et ansvar, sier oberstløytnant Lars Lervik, sjef for Telemark bataljon. Styrer unna. For Hagen og Hestad-Brevik frister det uansett ikke å iføre seg kamuflasjemønster på fritiden, verken egne uniformsplagg eller sivile moteklær. Militærstøvlene vil de heller ikke bruke utenom jobb. Jeg styrer helst unna grønt, det blir nok av det i det daglige. Det er ok å bruke militærinspirerte moteklær så lenge det ikke blir for mye. Men det er for eksempel ikke greit å gå med M04-jakka på fritiden, mener Hagen. Det er ikke helt min stil, det blir liksom litt «wannabe-militær». Denne trenden passer best for jenter, synes Hestad-Brevik. De kamuflasjefargete buksene kunne jeg aldri brukt. Men jeg hadde et kamuflasjefarget skjørt da jeg var liten, da var det stas, husker Kristina Hagen. Gjenbruk. Det er ikke noe spesielt i verdensbildet som tilsier at militærtrenden er tilbake akkurat nå. Tiden hadde kommet for resirkulering av militærmoten, forklarer professor og filosof Lars Fredrik Svendsen ved universitet i Bergen. Motesyklusene har blitt kortere og kortere. Det er ikke slik som på 1800-tallet at en moteepoke varer i ti år. Alt kommer tilbake. Klær rekker knapt å gå av moten før de er trendy igjen, utdyper han. Uttrykker militærmoten aksept og sympati for Forsvaret? Nei, jeg tror ikke at de som følger denne moten ofrer Forsvaret en tanke. Det er først og fremst estetikk som gjør at moten utvikler seg som den gjør, ikke politiske budskap, sier han. Det påpeker også Elisa Røtterud. I moteverdenen handler det om motsetninger. En epoke preget av myke linjer, blonder og blomster, etterfølges gjerne av det motsatte. Ironisk nok var det hippiene som startet militærtrenden etter Vietnam-krigen ved å bruke militærjakker med peace-symboler, forklarer hun. Vi er sosiale vesener, derfor er vi opptatt av mote innen alle områder i samfunnet, også innen politikk, filosofi og akademia. Mote er å «Klær rekker knapt å gå av moten før de er trendy igjen» LARS FREDRIK SVENDSEN, Professor erstatte det som allerede finnes med noe nytt. Det nye foretrekkes framfor det gamle, sier professor Lars Fredrik Svendsen. Modelldebut. Når jeg får lønn, skal jeg ut å shoppe! Den grønne overdelen og den burgunderrøde buksa likte jeg veldig godt, sier Kevin Hestad Brevik. Mens Kristina Hagen debuterer som modell, har han noe erfaring fra catwalken. Da jeg jobbet som deltidsansatt på Sport 1 i Molde, var jeg en gang med på en framvisning på et kjøpesenter, forklarer han. Begge synes det har vært både lærerikt og utfordrende å være modeller for en dag. Det har vært over all forventing, helt strålende, sier Hestad Brevik, som planlegger befalsskole etter førstegangstjenesten. Nå vurderer jeg modellyrket i stedet, sier han spøkefullt. MARTE BOYE HAAKONSEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Stylist: LOTTE SHEPHARD / PUDDER AGENCY Hår og make up: SARA SCHULTZ PEDERSEN / PUDDER AGENCY Stylistassistent: NORA FIONA ERIKSEN NOVEMBER

15 annonser Utlysning av tilbud fra Hærens kunnskapslegat livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Torstein Holten om: sjelesorg 1. Bakgrunn Styret i Hærens kunnskapslegat (HKL) anmoder om at følgende blir gjort kjent for potensielle søkere. Bataljonsprest i Hæren 2. Hvem er søknadsberettiget Offiserer fra Hæren med utdanning fra Krigsskolen (Bachelor-nivå el høyere) kan søke om følgende: 3. Stipendier Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig begrunnet og må inneholde et budsjett for eventuelle reisekostnader. Fullfinansiering kan ikke påregnes. 4. Belønning for militærvitenskapelig arbeid Det kan søkes om belønning for militærvitenskapelig arbeid med relevans til Hæren. Belønning kan være Hakon Hansens gullmedalje og/eller et beløp fastsatt av legatstyret. 5. Søknad Skriftlig, personlig søknad med nødv vedlegg sendes elektronisk til HKLs styre v/major Petter Hasseløy Nesse, epostadresse: Søknadsfrist er 15 feb Kunngjøring av tildelinger vil skje medio mars Evt spørsmål om legatet kan rettes til maj Nesse (tlf siv , mil , eller epostadressen ovenfor). MØTE I KAVALERIKLUBBEN Torsdag 15. november kl på Gamle Krigsskolen - T-10 Oslo (Øl & Ertesuppe fra kl 1800 ) «Hærsjefens time» med generalmajor Per Sverre Opedal Et rom for deg Pappa, se på meg nå! Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har hørt det fra mine to barn. Det kan være på fotballbanen, i turnhallen, på toppen av den store steinen i skogen eller i gymsalen hvor nye dansetrinn er innøvd. Av og til er ikke bestillingen så tydelig, men jeg ser på kroppsspråk eller hører på røsten at de ønsker å bli sett. Kanskje var skoledagen litt kjedelig, en prøve gikk skeis eller «brodern» er teit. De ønsker å bli sett de trenger å bli sett som den de er. Jeg tror sannelig det er noe vi alle mennesker har felles uansett alder, kjønn eller funksjon behovet for å bli sett, anerkjent og utfordret. Kanskje dette dypest sett betegner det å være menneske i fellesskap med andre. Til stede med hverandre! Det er bare det at vi voksne ofte slutter å be om oppmerksomhet og et lyttende øre. Å se, anerkjenne og utfordre hverandre handler om noe annet enn å sende kjappe meldinger på twitter eller en tekstmelding med «skjera?» Det handler om å skape et rom hvor mennesket får tre frem i all sin menneskelighet. Det er tidvis et krevende prosjekt å være menneske. Livet kan by på prøvelser for både kropp og sjel. Da kan det oppleves både godt og sårbart å bli sett. Det gode ligger i opplevelsen av å ikke være alene. Det sårbare kan ligge i opplevelsen av å bli sett som den du er. De fleste trenger et romslig rom for at et slikt møte skal skje. Sjelesorgen kan skape et slikt rom, hvor et menneske får være et autentisk menneske i møte med et annet menneske. Et rom hvor tanker og følelser får slippe fri uten å bedømmes eller vurderes. Et rom hvor levd liv, tro og tvil kan bli sett og hørt, anerkjent og utfordret. Noen av mine flotteste øyeblikk som feltprest i Forsvaret er møtene med mennesker i ulike livssituasjoner. Fire øyne. Store og små temaer. Levd liv. Håp. Barn. Forventning. Knuste drømmer. Gud. Glede. Parforhold. Tap. Undring. Sorg. Tro. De møtene hvor livets mysterier får utfolde seg og spørsmål lyde. Apostelen Paulus sa noe om at når jeg er svak er jeg sterk. Det er ikke sikkert Paulus var så borte vekk. Kanskje et menneske som viser sin menneskelighet faktisk både viser og finner ny styrke i møte med livets mange mysterier. Jeg tror kjernen i sjelesorgens rom er å normalisere det å være menneske, et sted hvor inngangen i rommet ikke handler om krav og prestasjoner. Forsvaret er en stor og pulserende organisasjon. En spennende og utfordrende arbeidsplass. Det er ofte høyt tempo med stadige krav til leveranser. Store omorganiseringer og tiltak for å øke effektivitet. Levere, øve, sende styrker, komme hjem! I møte med denne høye pulsen søker sjelesorgen å skape et rom med hvilepuls hvor den enkelte kan få snakke sant om sitt liv. Et romslig rom hvor det er greit å være et sant og helt menneske uten krav til prestasjon eller leveranse. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE Vi gleder oss! MvDh Rittmester Isachsen «Et rom hvor tanker og følelser får slippe fri uten å bedømmes eller vurderes» 26 NOVEMBER NOVEMBER

16 aktuelt vrakfjerning ATTRAKSJON: Stasjonssjef Terje Einan bor i Sørvær og har fra stua si utsikt til skipsvraket (til høyre i bildet), som nå snart blir fjernet. Bildet er tatt fra fjellet hvor kystradaren står. Foto: TORBJØRN LØVLAND Kald kriger fjernes Et russisk krigsskip har i 18 år preget Sørvær. Nå fjernes den spesielle julegaven fra fjæra under Forsvarets radar. Forsvarskommandoen i Bodø ringte under julemiddagen i Et russisk skipsvrak var på rek mot Sørøya. Senere på kvelden kunne jeg med lyskasteren på beltevogna se krysseren «Murmansk» bare noen hundre meter fra de nærmeste bolighusene. Jeg hørte skrapingen mot berget og kjente en ekkel oljelukt, minnes kapteinløytnant Terje Einan, sjef for kystradaren i Sørvær i Finnmark. Han varslet de nærmeste naboene om at de ville se et marinefartøy med rød stjerne i baugen når det lysnet første juledag. Det svære skipet bygd i 1953 var fem år tidligere faset ut av den russiske marinen. Nå var det solgt til et firma i Saudi-Arabia og under slep til India for opphogging. Men ekvipasjen kom ut for storm, og nord for Andøya måtte slepet kuttes. Havaristen drev nordøstover, og ingen skip i området hadde kapasitet til å kunne fange opp «Murmansk». Men kystvaktskipet «Grimsholm» fulgte og observerte havaristen. Valfart. I Sørvær har de erfaring med at løse garnbruk og andre ting på rek følger Golfstrømmen og havner i fjæra deres. Men aldri før har et vrak på 211 meters lengde kommet på besøk. Det var litt av en julegave! Folk valfartet til havaristedet denne romjulen. De færreste ante hvor store utfordringer vraket skulle forårsake. I begynnelsen var det enkelte som ga oss i Forsvaret skylden. Vraket endte jo i fjæra like under radaren vår. Men hva mer kunne vi gjort? Skipet rak både gjennom radarfeltet til kystradaren på Hillesøy og vårt radarfelt, men det fantes jo ingen fartøyer i nærheten som kunne gripe fatt i havaristen. Den gang var det også et syntetisk ekko som ble videreformidlet fra oss til Bodø, så der så de heller ikke størrelsen på båten. Vi kan være glade for at Kystvakten nektet slepet å fylle oljetankene på «Murmansk» da de passerte vestover ved Magerøya. Med mange hundre kubikk olje ville katastrofen vært et faktum, fastslår Einan. 17 kalde granater. I 1995 prøvde et norsk firma å berge «Murmansk». De fikk rettet opp båten. Men det var så mye rust i skroget at det sprakk. Eieren i Dubai forsvant. Et tilbud om å få skipet senket på dypere vann ble vraket i 1995 av miljøvernministeren. Etter hvert har det grå skroget fått en svært rusten farge, samtidig som det har sunket mer ned i mudderet. Mange har på egen hånd tatt seg ned i vraket. Om bord ble det funnet både mannskapslister og operasjonsplaner. Og ørlite radioaktivitet, noe som ga overskrifter og var medvirkende til at regjeringen åpnet pengeboka. Da opphogginga kom i gang i år, ble det også funnet en øvingsgranat med sprengstoff og 17 kalde granater. Forsvaret tok hånd om dem meters dyp. 320 millioner kroner skulle AF Decom ha for å fjerne «Murmansk», da kontrakten ble skrevet i Det har nok kostet adskillig mer, for det har oppstått forsinkelser og problemer med å holde dokken tett. Den skal stenge sjøvannet rundt skipet ute, der det ligger på meters dyp. Firmaet bygde rett og slett en tørrdokk rundt vraket, slik at oppkuttinga til skrapjern kunne skje på tørt land. Det var vanskelig å få dokken tett etter at en storm skadet både moloen og selve dokken høsten Men vi holder vannet ute ved hjelp av kraftige pumper og håper at skipsvraket er vekk ved juletider. Etterpå skal vi flytte steinmoloen til Breivikbotn og rydde opp etter oss, forteller prosjektleder Øyvind Omnes i AF Gruppen. Han vil ikke kommentere økonomien i prosjektet, men forteller at tre skipslaster med skrapjern er sendt avgårde. Med tre laster til blir det kanskje rundt tonn til sammen. Det som skipes til Mo i Rana ender opp som armeringsjern, mens det tykke panserstålet trolig skal til England. Opphoggingen går nå døgnet rundt, firmaet har 15 mann i sving. Det er brukt mye penger her, alle de rundt 200 som bor i Sørvær ville vært millionærer om vi i stedet delte pengene regjeringen bevilget, kommenterer Terje Einan. Han er dog glad for at vraket blir borte fra fiskeværet helt vest på Sørøya vrak. Det ligger anslagsvis mellom 4000 og 5000 skipsvrak langs norskekysten, hvorav halvparten er kartlagt, først og fremst med tanke på forurensningsrisiko. De siste årene er mange hundre tonn olje pumpet opp og tatt hånd om på Statens bekostning. Under krigen ble mange fartøyer senket nær kysten, og de inneholdt som regel betydelige mengder olje. I sommer var vi ferdig med tømming av fem-seks krigsvrak. Vi overvåker videre rundt 15 vrak, med tanke på å iverksette tiltak dersom de viser tegn til lekkasje, sier Hans Petter Mortensholm, som har det overordnede ansvaret for skipsvrak i Kystverket. Bare siden i fjor høst er fire skip tømt for olje. Men de prosjektene som har fått mest avisoverskrifter er «Murmansk», «U-854» og «Petroza vodsk». Sistnevnte, som ligger ved Bjørnøya og er russisk, har ikke lenger forurensende elementer om bord. Pålegget om fjerning er gjort om. Ekstyske U-864 ved Fedje har regjeringen besluttet å dekke til, eventuelt etter at kvikksølvbeholdere først er fjernet, sier Mortensholm. Det er en rent sivil jobb å fjerne skipsvrak, men Forsvaret har bistått i mange tilfeller med å fjerne eksplosiver fra krigsvrak. TORBJØRN LØVLAND 28 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

17 samtalen F utfordrer to personer for å snakke om ett tema. Denne gang: Generalsekretær Elisabeth Rasmusson og kommandør Lars Arne Aulie om humanitær og militær innsats. Helt uten bistand Navn: Elisabeth Rasmusson Fra: Oslo Alder: 58 Stilling: Generalsekretær i Flyktninghjelpen 30 NOVEMBER 2012 Den ene roser militæroperasjonene, den andre roser humanitæroperasjonene. Men å bistå hverandre var helt uaktuelt. Aulie: Vi er i Afghanistan på forskjellige premisser. ISAF har tatt side til fordel for de afghanske myndighetene. Derfor var det viktig for oss i Faryab at de afghanske offisielle myndighetene lykkes. En viktig forutsetning for at det skal fungere er at det er noenlunde fred. Da var det viktig for PRT-en å bygge opp under folkets tillit til de lokale myndighetene. Rasmusson: Du peker på den helt sentrale forskjellen mellom Forsvaret og Flyktninghjelpen i Afghanistan. Forsvaret er der for å støtte afghanske myndigheter. Vi tar ikke side fordi vi må bli oppfattet som nøytrale. Samtidig har vi selvfølgelig også dialog med myndighetene, men også her er det viktig å skille mellom humanitær og militær innsasts. Jeg husker vi dro til Qaisar etter trykk fra guvernøren i Meymaneh. Selv om det da var myndighetene som ba oss om det, gjorde vi våre egne vurderinger. Vi endte opp med å dele ut nødhjelpspakker. Det har jo også skjedd at ambassaderepresentanten i PRTen har fortalt oss om områder med humanitære behov. Vi lytter, men sjekker alltid selv. Aulie: Den store frustrasjonen for PRTsjefen var at de så behovene, men ikke kunne gi noe mer hjelp i etterkant. De så unger uten sko og landsbyer i stor nød i områder der norske soldater risikerte sine liv. Da bør det følges opp fra norsk side. Der mener jeg vi har mye å lære. Rasmusson: Norge har en helhetlig strategi. Forsvaret skal oppnå politiske mål. Vi skal svare på de humanitære behovene. Det er viktig og nyttig å skille. Når militære rensker et område og ser at det er store behov, skal ikke de humanitære gå inn å svare på behov som en del av operasjonen. Vi må i etterkant kunne gå inn i et område og gjøre våre egne vurderinger. Det er det store skillet. På den måten blir det forstått at vi opererer på et annen grunnlag enn det militære styrker gjør. Aulie: Forsvaret har ikke hatt politiske mål, men militære. Det har gått på å skape sikkerhet og hjelpe den afghanske hæren til å ivareta seg selv. Strategien overfor Afghanistan på alle nivåer har endret seg på de ti årene vi har vært der. Til slutt var det å understøtte sikkerhetsstyrkene, noe vi kom veldig langt med i Faryab. Rasmusson: Hvis vi går tilbake til det opprinnelige målet, at det ikke skal være noe arnested for terrorister, har det kommet opp igjen som et mål. Men det har vært et hav av mål og mange steder ble de militære trukket inn for å oppnå mål som de ikke har forutsetning for eller kompetanse til å gjøre. Det må ha vært frustrerende. Aulie: Det at målsettinger skifter og utvides, gjør at det blir vanskeligere å fokusere. Vi som militære er vant til å løse oppdrag under skiftende forhold og omstendigheter. Vi forholder oss lojalt til de ordre vi får. Det har vi også gjort i Afghanistan. En halvtime tidligere står en mann i marineuniform før avtalt tid utenfor Fredssenteret på Vestbanen. Den tidligere kontingentsjefen i Afghanistan møter oss med et kraftig håndtrykk. Elisabeth Rasmusson kommer hastende akkurat til tid. Det er travle tider i Flyktninghjelpen. Rasmusson: Det er viktig at vi snakker sammen, men vi er i Afghanistan på grunn av én eneste ting: humanitære behov. Vi er i Faryab, Nangarhar, Herat, Kunduz, Mazar-e-Sharif, Sari Pul og Kabul, så mye er konsentrert om den nordlige delen av landet. Den største delen av vår operasjon er å svare på behovene til de som er fordrevet på grunn av konflikt. Vi bygger hus, gir juridisk rådgivning, driver utdannings - prosjekter, deler ut nødhjelpspakker og hjelper til etter naturkatastrofer. Aulie: Det var en veldig streng vinter i år. Rasmusson: Ja, det er mange som har frosset ihjel. Den verste vinteren var nok i I en teltleir for internt fordrevne ved Kabul kikket jeg inn i et telt, og der lå en mann som hadde frosset ihjel. Samtidig løp små barn rundt uten sko og sokker. Det var sikkert 15 minusgrader. Det er tøffe klimatiske forhold. Aulie: Det er voldsomme variasjoner fra sommer til vinter. Og der skal de bo... Det er et tøft folk. Rasmusson: Afghanere er hardføre, de tåler nok mer enn oss nordmenn, men samtidig har de rett til humanitær hjelp og beskyttelse. Uavhengig av norske politiske prioriteringer samarbeider vi med andre relevante hjelpeorganisasjoner og norske myndigheter. I 2009 tok vi initiativ til å få opprettet et kontor for uavhengig humanitær koordinering. Spesialut - sending Kai Eide var ikke spesielt begeistret for ideen. Vi mente at det var viktig at den humanitære koordineringen til 750 millioner kroner per år skjedde uavhengig av det militære prosjektet i landet. Aulie: Ja, ok. Rasmusson: Det er ikke slik at vi arbeider isolert. Vi forstår at man er nødt til å samarbeide for å dekke behovene der de er størst, og for å unngå at det blir overlapp der vi gjør de samme tingene. Aulie: Det er koordineringen som er den store utfordringen i Afghanistan. Det er nøkkelen. For å utnytte milliardene Norge bruker mest mulig effektivt, må arbeidet koordineres med myndighetene, militæret og med organisasjonene. Vi i Forsvaret må være bevisste på at vi er der for å løse én type oppdrag og så er det noen andre som løser de andre. Men hvis det Forsvaret gjør ikke ses i sammenheng med det de sivile gjør, så blir det fort at vi jobber mot hverandre i stedet for til beste for afghanerne. Rasmusson: Der er jeg uenig med deg. De humanitære må koordinere seg i mellom for å få et så riktig bilde som mulig på bakken og for å fylle behovene mest mulig effektivt. Men slik koordinering skal ikke være en del av den militærpolitiske koordineringen. Året er Elisabeth Rasmusson besøker et sykehus etter kamper der barn og sivile havnet mellom opprørere og sikkerhetsstyrker i Kunar-provinsen. På sykehuset ligger lemlestede og uskyldige barn hardt skadet. Synet opprører henne, for barna har ingenting med konflikten å gjøre. Rasmusson: Det er viktig at det militære koordinerer for seg. Jeg skulle ønske de hadde bedre samarbeid da alle lands styrker var fullt inne. Det er stor forskjell på hva de norske styrkene gjorde i landet og for eksempel de amerikanske og tyske. Det var ikke standardisert. Aulie: Den overordnede intensjonen fra det internasjonale samfunnet må være koordinert, altså landenes politikk. Uten koordinering vil utslagene bli uheldige. Det så vi i en rapport om bruken av bistandsmidlene i Afghanistan, og mangelen på kontroll. Det bidrar til svekket støtte i det norske folket og mindre vilje til støtte når vi ikke har kontroll på hvordan vi bruker ressursene. ISAF er en sum av landenes politikk og da må vi se helheten av alle de norske ressursene under ett. Rasmusson: Bistandsmidler skal ikke skusles bort, men Afghanistan er preget av korrupsjon. Veldig mye penger har gått inn i statsapparatet, men det har ikke kommet ut så mye skole, helse og hjelp i andre enden. Som bistandsorganisasjon må vi redegjøre for hver eneste krone. Men det er stor forskjell på det som» har blitt borte i frivillige Navn: Lars Arne Aulie Fra: Lillehammer, bor i Drøbak Alder: 50 Stilling: Kontingentsjef i Afghanistan, 1. halvår 2012 NOVEMBER

18 samtalen bistand «Jeg opplevde at soldatene på bakken fant de gode løsningene selv om man var prinsipielt uenig om ting» «Jeg tror det er viktig å ha en enda bedre dialog mellom Forsvaret og hjelpeorganisasjonene» LARS ARNE AULIE ELISABETH RASMUSSON organisasjoner, og de mange hundrevis av millionene som har forsvunnet i det afghanske statsapparatet. Aulie: Jeg opplever at det er klart hva Forsvaret skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre. Men ofte har vi ikke evnet å fylle på med de reelle behovene til folk etter den militære operasjonen. Der tror jeg det har vært et ønske fra militær side om en bedre koordinering med de sivile. Rasmusson: Vi vil ikke gå inn i et område som er frigjort av militære fordi vi da risikerer å bli sett på som en del av den militære operasjonen. I Helmand-provinsen har amerikanerne hatt den strategien, og der er konflikten langt fra over. Retningslinjene for humanitært arbeid i Afghanistan ble vedtatt i Alle skrev under, men amerikanere vi traff i felt hadde ikke hørt om dem en gang. I Afghanistan ber barn og unge om vannflasker. De løper langs militærkolonnene og roper, etter ball, kulepenn eller vann. På bordet i Oslo står kaffekopper og en stort flaske med kullsyrevann. Glassene er halvdrukne, og snart blir restene av vannet til 108 kroner literen helt ut i vasken. Ganske så ulikt hverdagen i Afghanistan, der rent vann og mat på bordet langt fra en er selvfølge. Aulie: Provinsmyndighetene sier at de har tilstrekkelig kontroll, og brigadesjefen i Faryab sier de kan håndtere sikkerhetssituasjonen. Det tror jeg de mener og at de er i stand til. Men de må nok definere hvor det er viktig å ha sikkerhet, for noen områder kommer til å seile sin egen sjø. De pashtunske områdene ligger dårligst an hvis ikke det evnes å fylle på med velferdsgoder som gjør at samfunnet fungerer. Folk må oppleve at de kan stole på politikere og politiet. Hvis ikke må innbyggerne ordne seg på annet hvis, og da går det i stammetilhørighet og å holde seg inne med viktige mennesker. Rasmusson: Mine afghanske kolleger oppsummerer at det er stor usikkerhet. Ingen har et klart bilde av hva som kommer til å skje. Det er ganske mye frykt også, blant annet fordi samfunnsstrukturene ikke er der. Man har ikke trygge rammer rundt livene sine. Når styrkene trekkes ut blir det et vakum og tomrom. Når det gjelder sikkerheten har folk ivaretatt den på forskjellige måter i dette landet gjennom mange år. Om de afghanske myndighetene klarer å ta vare på landet, gjenstår å se. Det som er viktig for oss er at vi ikke må glemme landet og at det fremdeles er store humanitære behov. I 2011 klarte myndighetene i Faryab til en viss grad å svare på den ekstreme tørken. Det var kjempebra. Et halvt år tilbake i tid: Lars Arne Aulie sitter i en pansret bil langs ringvegen i Afghanistan. Bak pansret glass og stål ser han folkelivet. Marked ene i byene bugner av grønnsaker, frukt og slakt. Det er virksomhet, handel og folkeliv. Folk smiler og vinker. Et tegn for Aulie om at det er fremgang i landet. Rasmusson: Jeg er slått av den dramatisk vakre naturen. Særlig er grensen mot Pakistan, den er veldig vakker. Et annet sterkt minne er den afghanske gjestfriheten og varmen. På en middag med lokale afghanere i Meymaneh var det et oppbud av afghanske retter. På gulvet var det et fargerikt hav av fantastisk mat. Det som slo meg var: «Det er jo slik afghanerne vil leve og vokse opp.» Aulie: Det var mye militærleir-liv for meg. Men også noe reising. Jeg var med på en kolonne ut fra Kabul. Det er et enormt rikt land og en fantastisk natur. Det er voldsomme variasjoner og noe helt annet enn hva du ser på Dagsrevyen. Vi kjørte over Hindukush. Mengder med vann, rismarker og grønt åpenbarte seg. Lenger nord er det ørkenland. Rasmusson: Fremover tror jeg det er viktig å ha en enda bedre dialog mellom Forsvaret og hjelpeorganisasjonene her hjemme i Norge. Av og til blir vi invitert. Dialog gir bedre forståelse for hverandres oppgaver. Aulie: Det å snakke sammen er alltid lurt. Men jeg opplevde at soldatene på bakken fant de gode løsningene selv om man var prinsipielt uenige om ting. Jeg er stolt av den operasjonen jeg har vært med på og jobben mange dyktige og dedikerte soldater har gjort. Rasmusson: Men det er jo også sånn at Forsvaret har gjort feil i Afghanistan. Og når det skjer, må det opp på bordet. Sånn er det også med oss hjelpearbeidere, man må tørre å ta tak i svakhetene. Aulie: Det er kjempeviktig å ha en åpen debatt og at vi lærer av de erfaringer og feil vi gjør. Rasmusson: Hvordan ser du på norske hjelpearbeidere? Er vi håpløse i dine øyne? Aulie: Mitt inntrykk er at norsk bistandshjelp og organisasjoner har et godt ord på seg. Jeg tror vi er gode på dette. Rasmusson: Vi har mer enn 400 ansatte i landet, og over 90 prosent av dem er lokale og vi har ikke mistet noen. Frivillige organisasjoner er ikke mål for væpnede grupper, det er en ekstremt viktig grunn til å opprettholde skillet mellom humanitær og militær innsats. Samtidig synes jeg Norge har satt stor pris på det soldatene har gjort i landet. De har fått mye skryt og ros i det offisielle Norge. Jeg opplever at soldatene, de mest profesjonelle og dyktige jeg har møtt i Afghanistan, har fått mye mer ros enn hva vi har fått. Men norske politikere trenger ikke skryte så fælt av oss, de trenger ikke forsvare at vi er der. Flyktninghjelpen jobber videre i Afghanistan for å dekke behovet til internt fordrevne og tre millioner flyktninger i Iran og Pakistan. Deres mål er at befolkningen skal tilbake. Men Rasmusson sier tiden ikke er moden ennå. De trenger jord, beskyttelse og levebrød. Og dit er ikke Afghanistan kommet. PAAL RAVNAAS Foto: ARNE FLAATEN 32 NOEMBER 2012 NOVEMBER

19 I LIBANON: Noko eg lærte, er tydinga av å forstå stemninga hos dei du leier, seier Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle. I 1978 og 1979 tenestegjorde han i FN-styrken i Libanon. Foto: ARNE FLAATEN veteranane Siden annan verdskrig har Norge deltatt i fleire operasjoner utanlands. I denne serien presenterar vi ein veteran fra dei største. Denne gongen: Harald Stanghelle. Eg lærte å prestere sjølv om eg var redd Noko av det viktigaste Harald Stanghelle lærte i FN-teneste i Libanon, var å takle frykt. Det har han også fått bruk for som journalist. Skotsalvene flerrar roa i Beirut. Det er 26. mars Rasande libanesarar protesterer mot fredsavtalen med Israel. Harald Stanghelle er 23 år og blant 600 norske soldatar som landar på flyplassen i Libanons hovudstad. Dei færraste har høyrt skot utanfor ein skytebane før, stemninga vert opplevd som skremmande. Ikkje minst gjer det inntrykk å høyre at ein FN-soldat like før er såra inne i byen, skoten av ein snikskyttar idet han tok av seg den lyseblå hjelmen. Turen frå flyplassen til Ebel es Saqi var spesiell, minnest den politiske redaktøren i Aftenposten. Han sit i kantina i Postgirobygget i Oslo og tenkjer tilbake på det første møtet med eit krigsherja land. Vi køyrde i konvoi med væpna vakter, sat på lasteplanet og rista oss nedover mot det søraustlege hjørnet av Libanon. Lydar, lukter og synsinntrykk var ukjende. Det var eit kultursjokk for mange å sjå øydeleggingane i krigen på nært hald, å komme frå fredelege Noreg til eit land som delvis ligg i ruinar, og der alle synest å bere våpen og uniform, fortel han. Eg hugsar at replikkane blant oss sat langt inne. Vi var ganske tause under køyreturen. Alle delte uvissa om kva vi gjekk til, sjølv om vi visste at oppdraget var å halde såkalla «armed elements» (væpna element) ute frå sona vår, å sikre ei buffersone mellom Israel og palestinske aktivistar i det søraustlege hjørnet av Libanon. Der og da kjende eg at det batt oss saman ikkje å vite. Seinare skulle eg verte forbausa over kor fort vi vande oss til det ukjende. To kontingentar. Harald Stanghelle gjer første halvår teneste som presseassistent med graden korporal. Andre kontingent er fenrik Stanghelle assisterande presseoffiser, begge periodar ved hovudkvarteret til den norske FN-bataljonen. Området er på denne tida eit av dei mest uregjerlege i Libanon. Det ligg langs grensa til Syria og Israel med den israelskstøtta major Haddads (libanisisk militærleiar, red. anm.)«enklave» i sør og området kontrollert av Den palestinske frigjeringshæren (PLO) i nord. NORBATT III registrerer på seks månader at partane skyt cirka 3200 granatar mot kvarandre. Dei går over hovuda på dei norske FN-soldatane, rundt 231 fell ned i patruljeringssona til bataljonen og spreier utryggleik og frykt. Hovudoppgåva til Stanghelle er å drive med pressearbeid, blant anna som journalist i månadsavisa «Blue Beret». Ho fungerer som ei slags lokalavis, vert teikna ut og prenta i Beirut. I tillegg skriv han pressemeldingar, tek imot delegasjonar, byggjer skyttargraver og tilfluktsrom og går vanlege patruljevakter i området for å hindre infiltrasjon av væpna aktivistar blant sivilbefolkninga. FNsoldaten frå Hordaland reiser mykje det året han gjer teneste i Libanon. «Villa Bomben». Etter at dei kjem den 26. mars, vert nordmennene delte inn i troppar og lag. Somme bur i telt, andre i brakker. Stanghelle vert plassert i ein landsby som innbyggjarane stort sett har forlate, i eit murhus med eit digert artillerihol i ein av veggene. Heimen vert kalla «Villa Bomben». Vi var ti-tolv mann i «Villa Bomben», fortel Aftenposten-redaktøren. Det var eit privilegium å få bu i hus. Svalt i steikjande sommarvarme, lunande i den strenge vinterkulda. Dessutan kunne vi lage vår eigen mat når vi ikkje orka kantinemåltid. Huset låg i fjella, på ein stad der dei som hadde det godt i Beirut, ofte pla feriere. Frå huset kunne vi sjå over på ei gammal korsfararborg. Vi ser fleire gonger at israelarane bombar ho. Eg hadde aldri sett luftbombing før, det er ganske sterkt å vere vitne til. I det heile tatt opplever eg fort at lydar i krig er skremmande. Vi lærer etter kvart å vurdere kva for lydar som er farlege. På ein måte går vi på ein slags autopilot heile tida med høyrselsapparatet fullt ope. Den 18. april. Tre veker etter at han er komen, skjer det noko med Harald Stanghelle. Det ser han i ettertid. Han høyrer ein hittil ukjend lyd. Han er skarp og øyredøyvande. 23-åringen er 200 meter frå hovudkvarter til dei norske FN-styrkane i landsbyen. Han aner ikkje kva som skjer, men kryp instinktivt inn til ein mur mens ukjende 34 NOVEMBER 2012 NOVEMBER

20 UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon) «Eg har sett Rambo-typar knekke saman, mens folk eg minst venta det av har synt at dei var redde, men likevel fungerte» SELVSTENDIGHET: Libanon selvstendig fra Syria. Israel invaderer landet i mars. Borgerkrigen starter Fredsbevarende styrke opprettet 19. mars. Israel invaderer Sør-Libanon 6. juni. En norsk soldat drept Israel starter tilbaketrekking (feb.). Hizbollah styrker sin stilling. Militsene trekker ut sine styrker av Beirut. Taif-avtalen ble vedtatt av det libanesiske parlamentet NORBATT blir trukket hjem. Israel kunn- Hizbollah dreper tre gjør tilbake- israelske soldater, trekking av Israel går til ny krig styrker Giverkonferanse i Paris, tilsagn om 7,6 mrd dollar. MANDAT PARTENE OPPDRAG Bekrefte israelske styrkers tilbaketrekking, gjenopprette fred og sikkerhet og Multinasjonal FN-styrke. Frankrike var første nasjon som stilte Fredsbevarende arbeid i Sør-Libanon. bistå myndighetene med å få på plass en fungerende lokaladministrasjon. styrker, en uke senere var den norske bataljonen etablert. UNIFIL opererer fortsatt i regionen. UNIFIL Tyrkisk okkupert område Territorialfarvann NIKOSIA 12 nautiske mil KYPROS BEIRUT SYRIA Limassol Fakta om Libanon: Styresett: republikk. Befolkning: ca 4 millioner Offisielt språk: arabisk, fransk og engelsk er utbredt. Patruljeringsområde menneske kastar seg i ly på same måte. Det var som om tid og stad opphøyrde, som om augneblinken stivna. Eg visste ikkje om dette var byrjinga på noko eller slutten. Eg hugsar spesielt godt at eg fekk blikkontakt med ei lita firfisle, ho sat musestille på muren. Kor lenge vi såg på kvarandre, veit eg ikkje. Dei skarpe drønna heldt fram, men syntest fjernare. Eg kunne høyre stilla rundt meg. Etter kvart sneik eg meg dei 200 meterane fram til hovudkvarteret. Da eg kom dit, var stemninga særs alvorleg, hugsar han. Det blir slått fast at ein israelsk granat har slått ned like ved det norske hovudkvarteret i Ebel es Saqi, 70 meter frå staden der Stanghelle søkte skjul. Den norske FN-soldaten Jarle H. Warberg er drepen, ein medsoldat alvorleg såra. Det vart ein valdsam vekkjar for oss alle. Vi trudde den blå FN-bereten var vern, men vi vart angripne. Midt i landsbyen. Eit useieleg mismod set seg fast. Vi var i ulike troppar, men eg visste godt kven Warberg var. Fellesskapskjensla var sterk, no var éin borte. For meg er det tøft å ta inn kor små marginane er i krig anten du er på geværpost eller i stab. Det gjer noko med sjela di, seier den garva pressemannen. Dødsbodskapen. Presseoffiseren er ikkje i Ebel es Saqi den 18. april Følgjeleg får korporal Stanghelle i oppgåve å utforme bodskapen som skal heim til Noreg. Den unge vestlendingen deltar på alle brifar og møte. Han hugsar framleis kor viktig det var å gi korrekt informasjon på ein måte som var mest mogleg skånsam for dei pårørande. Og som ikkje skremte politikarar eller andre der heime unødig. Eg minnest at eg vart kald og veldig fokusert da eg skjøna at eg hadde ein jobb å gjere. Sorga og frykta var der, men eg greidde både å romme dei kjenslene og å skyve dei til sides for å fungere profesjonelt. Eg sa til meg sjølv: «Ja, eg er redd, og det er sunt men eg har ein jobb å gjere.» Det er ei evne eg har vidareutvikla, som har hatt mykje å seie for meg i mitt vidare yrkesliv. Ville ut. På ein måte var opphaldet i Libanon ein samanhengande periode med sjølvtesting, held den kjende kommentatoren fram. Vi hadde ikkje lov til å skyte utan at vi vart 36 NOVEMBER 2012 han sa han likte sånne som hadde vist engasjement for noko, minnest Stanghelle. Oppkøyringa bestod av to-tre veker med elementær fysisk trening og skytetrening på Gardermoen. Vi lærte noko om å bemanne operasjonspostar, hadde ein time eller to om Libanon, og så fekk vi eit hefte der det stod ein del om tenesta. Deretter var vi klare for FN-oppdrag. I ettertid har ein vel sett at ei rekkje av dei som drog, korkje var fysisk eller psykisk skikka, og at fleire hadde store personlege problem. 2006: Hoved- PRESSEARBETE: Harald Stanghelle var fyrst presseassistent, så assisterande presseoffiser. Foto: PRIVAT angripne, men vi kunne skyte varselskot. Vi var ein Peace Keeping Mission, men freden var ikkje der. Fleire drog heim etter 18. april, det vart for sterkt. Det verste trur eg var at du ikkje ante kva som kom til å skje. Var dette byrjinga eller slutten? Korleis ville dei neste timane, dagane, vekene, månadene bli? Kven der ute var etter oss? Tankar som desse kom særleg om natta. Om du seier du ikkje er redd, trur eg du har mista kontakten med deg sjølv. Eg har sett Rambo-typar knekke saman, mens folk eg minst venta det av, har synt at dei var redde, men likevel fungert strålande. Lei. Da Harald Stanghelle søkte seg til Libanon, var han 22 år, i ferd med å avtene førstegongstenesta og sterkt samfunnsengasjert. Han var lei av det han heldt på med, kjende ein sterk trong til å gjere noko anna. Bak seg hadde han grunnskole, fartstid som fiskar, fangstmann på Grønland, journalist og redaktør. No var han infanterist og vald inn i det sentrale tillitsmannsapparatet samtidig som dei norske styrkane i Libanon skapte nyhendeoverskrifter. Harald Stanghelle tenkte at Libanon ville vere ein bra stad å avslutte førstegongstenesta. Og slik vart det til at han etter ni månader i uniform flytta til Ebel el Saqi. Eg var overraska da eg vart plukka ut. Eg hadde skapt bråk som tillitsmann og blitt refsa eit par gonger. Men eg møtte oberst Zacharias Backer, og Skribenten Nina Bratt er frilansjournalist. I denne serien intervjuar ho kjende personar om korleis dei opplevde å tenestegjere i internasjonale operasjoner. Serien er laga på oppdrag frå Forsvarets veteranteneste. Artikkelen er omsett til nynorsk. LIBANON Sidon Tyr Nàqùrah ISRAEL LIBANON Blålinjen : NORBATT dekket området øst for Ebel Es Saqi. MIDDELHAVET : Norske MPsoldater tjenestegjorde her. MP var også i Metullah, Beirut og Nahariya. SYRIA 1942 m.o.h. Tilbaketrekningslinje Sidon Å bry seg. I tillegg til å fungere i tøffe situasjonar fekk Harald Stanghelle annan verdfull lærdom i Libanon. Blant anna såg han kor lett det er å avhumanisere eit anna menneske for å verne seg sjølv. Og kor viktig det er ikkje å krysse den grensa. I påska i 1979 var vi under trussel frå major Haddad og kunne ikkje gjere anna enn å vente. I over eit døgn var vi i beredskap og lurte på kva som ville skje. Til slutt var det mange som berre såg for seg falangistar som monster, og som svor på at dei kom til å køyre bajonetten inn i dei om dei nokon gong dukka opp Slike situasjonar kjem lett ut av kontroll, det har vi mange tragiske døme på, meiner Stanghelle. Han plukka også med seg verdfull kunnskap om leiing. Noko eg verkeleg lærte, er tydinga av å forstå stemninga hos dei du leier. Om kvelden den 18. april då Warberg vart drepen, gjekk bataljonssjefen rundt fra dør til dør og snakka med alle dei soldatar han rakk over. Det var så bra! Ein må bry seg og vite korleis folk har det. Mi røynsle er at leiarar som er sikre på seg sjølve, lettast får dette til. Baalbek BEIRUT kvarter for MTBMIDDELHAVET en og støttefartøyet. 75 km Zahlah B'abdà Tripoli INTERNASJONALT FARVANN Sunniislam 80-90% er sunni DAMASKUS : NORMAINTCOY lå i den irske bataljonens ansvarsområde m.o.h. Hermonfjellet Ebel es Saqi Et religiøst lappeteppe Andre kristne Katolikker, protestanter, ortodokse m.fl. Tripoli Tripo Sjiaislam Iranvennlig Litanielva : Her lå UNIFILhovedkvarteret. NORMEDCOY holdt også til her. Tyr Metullah Baniyàs Qànà BEIRUT Bint Jubayl GOLAN HØYDEN Nahariyya ISRAEL 'Akko 10 km Rama Okkupert av Israel siden Under israelsk jurisdiksjon siden 1981, men ikke anerkjent internasjonalt. 22 nordmenn har mistet livet under tjenesten i UNIFIL, åtte i stridsrelaterte handlinger ne FN-sone (Byen har en blandet religiøs befolkning) Tibnìn Nàqùrah Maronitter En del av den katolske kirke UNTSO og UNIFIL Observer Group Lebanon, Norge bidrar med FN-observatører. Norsk bidrag til HK, norsk kontingentsjef og norsk MP-COY/Force Provost Marshal. NORBATT, den norske infanteribattaljonen - 41 kontingenter NORAIR, den norske helikoptervingen - fire kontingenter. NORMEDCOY, det norske sanitetskompaniet - fem kontingenter. soldater NORMAINTCOY, det norske verkstedkompaniet - 36 kontingenter. deltok FMR (Force Mobile Reserve), felles mobil uttrykningsstyrke med én norsk tropp. Generalmajor Trond Furuhovde er sjef for UNIFIL. UNIFIL Maritime Task Force, flåtestyrke - fire norske MTB-båter med støttepersonell. UNIFIL HQ, bidrag til hovedkvarterets italienske sivil-militære koordineringsenhet Sidon Baalbek ek Zahlah Drusere Blanding av islam, kristendom og gresk- og hinduistisk filosofi Sunni 26,2% Sjia 26,5% Maronitter 21,1% Drusere 5,6% Andre kristne 19,7% MEDALJER UNIFIL-medaljen. AVDELINGSMERKER Vernepliktsverket, Forsvarssstaben, Stortingsmelding 34 ( ) Akershus Infanteriregiment nr 4, (bok av Magnar Saltnes), Jegerkorpset Akershus Regiment, (bok av Johan Lystad), Den vanskelige friheten, Congo/Katanga og Nigeria/Biafra 1968 (bok av Lars Reiermark), I kamp for fred - UNIFIL i Libanon, Norge i UNIFIL (bok av Wegger Strømmen og Dag Lerand), Intops - norske soldater i Intops (bok av Dag Lerand), Store norske leksikon, FNs websider og Wikipedia. DELTAGERLAND NOVEMBER

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer