Respekt for barnas forstand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Respekt for barnas forstand"

Transkript

1 Respekt for barnas forstand Om vårt voksenansvar for nasjonens barn året etter 22. juli 2011 Av Magne Raundalen En fire- og et halvt-åring sitter med bestefar og filosoferer over sitt eget livsløp etter at han har vært i begravelse til et familiemedlem som ble meget gammelt: «Når jeg blir seks skal jeg begynne på skolen, så skal jeg bli ungdom, kanskje blir jeg umulig, og så skal jeg lære å kjøre bil, og så skal jeg bli pappa, og så bestefar og få hvitt hår, og bli veldig gammel, og så død og begravet. Hvis jeg ikke blir påkjørt.» Denne lille historien skal minne oss om to forhold: for det første at selv små barn har en framtidsberedskap, de har forsket seg til holdepunkter for vekst og utvikling. selv yngre enn fire begynner med denne øvelsen, men da tror de samtidig at de går i sirkel og blir små igjen når de har nådd høyden. Det andre barnet ovenfor skal minne oss om, er at de allerede omkring fireårs-alderen har tapt noe av sin uskyld. De kan ikke lengre leve i full visshet om å være totalbeskyttet av allmektige foreldre. De kan bli påkjørt, det kan komme noe farlig som heter krig, noen barn dør av sykdom og foreldre «kjøper skilt» som 3-åringen sa da han skulle forklare at pappa flyttet ut av huset. Barnas framtidsberedskap er et godt begrep å ha med seg i møtet med små barn om vanskelige samtaletema. Det å snakke med dem om deres forestillinger om egen framtid er i seg selv et godt utgangspunkt for å få til en god samtale. Oppfølging av de største blant de minste Når det gjelder omsorg for nasjonens barn året etter 22.juli, tenker jeg ikke at fire-fem-åringene er den første og viktigste målgruppen for strukturerte opplegg. Jeg bruker dem mer som en påminning om å ha «antennene oppe», og at vi i alle fall ikke kan fortsette å neglisjere aldersgruppen over, seksåringene, for ikke å si aldersgruppene etter dem også. Mitt inntrykk er nemlig at et stort alderssegment er forsømt. Selv om de ble snakket til ved skolestart og de fikk veldig greie innspill fra Super-Nytt i NRK blant annet under rettssaken, ble det likevel korte brokker og biter og liten voksenhjelp til å sette dem sammen til et trygghetsskapende og forståelig helhetsbilde. Ett problem er selvsagt det faktum at mange voksne opplever at det samme kunne sies om dem. Da jeg ble invitert til Kringkastingsrådet for å gi noen betraktninger til nrk- dekningen av rettssaken i et barneog familieperspektiv, hadde jeg ingen grunn til å klage på form og innhold. Men jeg påpekte to savn. Jeg savnet en løpende modell-reportasje fra noen utvalgte skoler om hvordan rettssaken ble fulgt opp i klasserommene. På samme måte savnet jeg rapport, for eksempel fra uke til uke, fra innsiden av noen familier med barn og unge på ulike alderstrinn. Ble veiledningene fra i fjor fulgt opp i skolen? Mot skolestart, august 2011, ble det laget og lagt ut på nettet en rekke innspill beregnet som støtte til foreldre og lærere. Jeg var selv med på å skrive noen av disse veiledningene, og jeg merket meg at de ble fremhevet av utdanningsminister Kristin Halvorsen og andre fremtredende i skolesammenheng. Når jeg nå skriver at jeg har inntrykk av at store aldersgrupper er blitt neglisjert og forsømt i året som gikk, ikke minst under den turbulente psykiatristriden under rettssaken, må det understrekes at det er inntrykk. Jeg har snakket med en del barn i året som er gått, men jeg har ikke foretatt noen systematisk undersøkelse. Det mest symptomatiske, som styrker mitt inntrykk, er at det ikke er mulig å oppdrive rapporter eller undersøkelser om oppfølgingen av det store flertallet av nasjonens barn etter 22.juli. Det barna har fortalt meg, er at det ble slutt med samtalene i skolen ganske kort tid etter skolestart. Det er ikke for sent nå er tiden inne Det er imidlertid ikke for sent å møte barna på en ny og bedre måte. Vi har hatt ett år på oss, mye har skjedd, mye er skrevet, mye ligger på nettet ladet med både terapeutiske og pedagogiske muligheter. Dessuten vokser barna i visdom og innsikt og trenger voksenstøtte til å oppdatere og revurdere så vel egen forståelse om 1

2 reaksjoner og holdninger, spesielt vil jeg her understreke aldersgruppen 10 til 14. Tidligere har jeg kalt dette trinnet for den gyldne tid for engasjement, revurdering og holdningsdannelse. Under året er jeg ved mange anledninger blitt spurt om de som er barn i dag kommer til å bli preget av terrorbombingen i Regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya. Jeg har startet med å påpeke to viktig utgangspunkt vi alltid må forholde oss til, nemlig barnas alder og barnas tilstand. Alderstilpasning sier seg selv, men den må arbeides med. Barnas tilstand handler om de sårbare som er direkte rammet, dernest de sårbare som blir skjelvende fordi de er rammet på andre måter tidligere, samt de barna som lever i frykt og bekymring forårsaket av psykiske plager. Det var tankevekkende da vi intervjuet barn med krigsbakgrunn etter Tsunamien. Mange fortalte om lange fravær og problemer med konsentrasjon på skolen i uker og måneder etterpå. Selv om Tsunamien ikke kunne sammenlignes med krig, var det eksponeringen for ødeleggelse og død som traff dem så sterkt. Dernest må vi ikke svikte det store flertallet, nasjonens én million barn. Noen viktige begreper Videre har jeg valgt å reflektere over noen viktige begreper når det gjelder det å komme seg igjen etter konfronteringen med voldsomme og katastrofale hendelser. Et viktig begrep for meg å forstå barn jeg har møtt barn i sorg og krise, er virkningen det har på deres antagelsesverden. Dette er et begrep fra sorgfeltet, oversatt fra engelsk the assumptive world. Dette begreper handler om den tryggheten vi har bygget rundt vår hverdag når den går sin gode gang uten store påkjenninger. I vår antagelsesverden antar vi at det ikke hender oss. Selv om det er en illusjon, og etter hvert vet vi det, er det likevel et beskyttende»lasertak» vi liker å leve under. Men så hender det. Lynet slår ned i vår verden. Det blir ikke bare et lite hull i taket vårt som lett lar seg tette igjen. Taket forsvinner. Det er faktisk passende å si at vi lett kan miste taket, etter dette. Det som har hjulpet meg i arbeidet med rammede barn, er å forstå og leve meg inn i hvor ubeskyttet de nå over meget lang tid kan oppleve at livet er. Dette arbeidet, etter krise, tap og sorg, er selvsagt tyngst for de nærmeste. Jeg har likevel sett at så vel voksne som barn har tapt sine positive antagelser på grunn av hendelser som ikke direkte rammet dem. For dette har også amerikanerne et godt uttrykk: it was to close to home. Når det gjelder terrorbombingen og massedrapene er det blitt sagt igjen og igjen at det var et angrep på Norge, på hele det norske folk, endog med sterke ringvirkningen til våre nordiske naboland. Når så mange nå året etter snakker om å finne igjen tryggheten, statsministeren og Kongen inkludert, gir de uttrykk for at de og vi må arbeide med å gjenopprette vår egen antagelsesverden. Jeg mener at vi ikke kan leve med at vi ikke har tatt ansvar for nasjonens barn etter 22.juli. Min erfaring, fra samtaler med barn mellom 6 og 10 år, når jeg har spurt dem om de voksne har tatt initiativ og forklart dem om bombeangrepet og massedrapene, er at de blir redde i blikket, urolige i bevegelsene og sprø i stemmen på grunn av assosiasjonene. Og så kommer svaret at det er ikke mye de har fått fra de voksne, hverken i skolen eller hjemme. Bortsett fra i starten. Barna trenger «knagger» Ett enkelt og godt begrep jeg stadig kommer tilbake til når jeg skal snakke med barn om vanskelige hendelser, er «knagger». Ofte sier jeg at barn trenger to. Og på dem skal de henge fra seg. På knagg nummer én skal de henge fra seg unødig frykt. På knagg nummer to skal de ved vår voksenhjelp henge fra seg uforstått forvirring. Dette handler om grunnleggende støtte til alle de tre nevnte grupper av barn i denne prioriterte rekkefølge: de som er direkte rammet, de som er skjelvende fordi de lever med et nettverk av tidligere, vonde minner, og det siste, store flertallet av nasjonens barn som skal finne et sted å plassere frykt og forvirring. Hva er det barna trenger så å si uavhengig av alderstrinn? Behovet for sammenheng Som svar på dette spørsmålet, vil jeg vende meg til de forskere som har vært mine veivisere gjennom tidene. Først til Aaron Antonovsky. Selv om han først og fremst forsket på hvordan voksne kom seg igjen etter de verst tenkelige hendelser, er budskapet hans mer enn relevant som program for å støtte barna som strever med å forstå. Et sentralt helsefremmende begrep hos Antonovsky handler om at det forferdelige ble begripelig. Vi må kontinuerlig gi barna vår beste voksenversjon av det som hendte 22.juli i et språk de på de ulike alderstrinnene kan forstå. Det skulle ikke være uoverkommelig å utarbeide en rimelig guide for hvordan vi skulle gjøre det, faktisk på bakgrunn av det som allerede er skrevet bortsett fra samtalen med de minste som 2

3 jeg skal ta mot slutten. Videre handler det om å gjøre verden forutsigbar igjen. Var det flere enn meg som tenkte på en ganske bred aldersgruppe av barn som måtte forholde seg til massakren under nattpremieren på siste Batmanfilmen i Aurora kino i Denver? Hvor skulle de plassere 71 skuddskadde, derav 12 drepte, to dager før minnemarkeringen for 22.juli? Hos oss som har vært opptatt av å samtale med barn om de skremmende avisforsidene, kjentes det skrekkelig at barna skulle gå alene med dette. Et viktig begrep hos Antonovsky er at de skrekkelige hendelsene må bli håndterbare. Det handler først og fremst om at man kan sette ord på det verste, både for seg selv og i samtale med andre. Alt for mange barn har gjennom årene sagt at de ikke kan snakke med de voksne om ulike sensitive og dramatisk tema. På spørsmålet om hvorfor ikke, har de oftest svart:»de vet ikke hva de skal si!» Det er ofte sagt at barn ikke snakker med foreldrene fordi de beskytter dem. Det er noe i det, men det er mindre enn halve sannheten. De vegrer seg mot å snakke med mamma og pappa fordi de beskytter seg mot uforutsigbare reaksjoner, alt fra sinne til tristhet. Et barns skjelvende indre tåler ikke hva som helst fra foreldre i ubalanse. Og det vet de. Derfor bør Antonovskys håndterbarhet ofte håndteres av balanserte, ikke så sterkt involverte, utenfra. I alle fall i starten. Et siste, men svært viktig element i denne sammenheng handler om at det må være meningsfylt. Det viktigste her er at voksne og barn som skal inn på vanskelige tema sammen må ha en fellesforstått plattform for dialogen. Det vil si at barnet som ofte kommer til å føle både frykt og smerte i starten, må få en grunnleggende forståelse for hvorfor denne samtalen er viktig. De må oppleve mening i å investere i en påkjenning som en slik dialog ofte oppleves som. Under minnemarkeringen nå 22. juli har alle, så vel statsråder som biskoper og overlevende, understreket betydningen av å sette ord på vonde og vanskelige følelser. De sier det fordi livserfaringen har lært dem det. De små barna er ikke i stand til å sette ord på denne erfaringen ennå. Vi må ta vårt voksenansvar. Det hjelper å sette ord på Når det gjelder det å sette ord på og det å bearbeide vonde og vanskelige følelser knyttet til forferdelige, traumatiske minner, står flere faglige giganter i kø for å oppmuntre oss til å gi voksenstøtte til nasjonens barn etter terrorbombingen og massedrapene. Den verdenskjente psykologiprofessoren James Pennebaker, som er blitt mest berømt for sin forskning på helsebringende skrivning, konkluderer med at de som legger lokk følelsene etter «dagliglivets jordskjelv» får en dårligere mental helse sammenlignet med dem som snakker og skriver. En av våre fremste aggresjonsforsker gjennom tidene, Leonard Berkowitz, har vist at bearbeiding av «det negative nettverk av vonde minner» reduserer ubehag og sinne. Det forebygger tap av kontroll og dermed alvorlige voldshandlinger. Ved hjelp av moderne metoder har hjerneforskere vist hvordan negative minner og tanker kan ta forskjellige ruter i hjernen, og noen av dem uroer hele personen. Mange blant dem som får hjelp til å sette ord på det vonde, det vil si bearbeide og lagre det i språkhjernen, fungerer bedre i dagliglivet og ikke minst på skolen. Ganske ny forskning har sannsynliggjort skade på hjernen ved å leve med langvarig frykt, selv om denne er av moderat karakter. Det er så mye å vinne på å roe barnehjernen at jeg har våget meg til å spå at barnepsykologien står på terskelen til «fryktens tiår». Jeg ser selvsagt betydningen av at barna opplever vår daglige trygghet, slik den gir seg uttrykk ved at vi lever som før. Danskene skapte et godt uttrykk for dette under krigen:»trivialitetens triumf» - uansett måtte vi ha vårt daglige brød, vaske våre klær, klippe vårt hår, og gå på jobb og skole. Barna legger også merke til at rosetog, konserter og barnesanger er en del av det dystre bildet. Det er likevel slik at barn trenger ord og forklaringer for å parkere unødig uro og forvirring. Når det først har «løsnet» for de barna jeg har snakket med, kommer de med to meget påtrengende spørsmål, nesten uavhengig av alder: «Hvorfor gjorde han det?» og «Kommer det til å hende igjen?» Dette handler om å ha respekt for barnas forstand. Vi skal trygge våre barn med begripelige ord, ikke overlate det til en usynlig osmose. To perspektiver: det terapeutiske og det pedagogiske Begrunnelsen for å samtale med så vel små som store barn om tøffe temaer som når dem via media skolemassakre, tsunamier med og uten atomkatastrofe, lommemannen, Baneheia har to perspektiver. Det første perspektivet, som er mest aktuelt for de minste barna, har jeg valgt å kalle det terapeutiske. Formålet er 3

4 da først og fremst å trygge barnet for at det ikke kommer til å hende her, at det er langt borte, at vi skal passe på ungene våre. Det kan være veldig viktig å forklare barna forskjellen på å være redd og forskrekket. Vi voksne kan være veldig forskrekket fordi det er så grusomt, og fordi det (heldigvis!) hender så sjelden. Men det betyr ikke at vi går og ser oss over skulderen og tror at det kommer til å hende igjen eller hende her. Det andre perspektivet «øker med alder» for å si det slik, da handler det om det pedagogiske. Det vil si de læringsmulighetene som ligger der som innganger til å formidle viktig innsikt læring for livet. Det er lykkeligvis ingen motsetning mellom disse perspektivene. Tvert om har et kognitivt, forstandsmessig, rammeverk rundt skrekkelige hendelser også viktige terapeutiske potensialer. Denne erkjennelsen har dannet grunnlaget for et nytt fagbegrep, dessverre språklig helt knotete: psykoedukasjon. Når det gjelder de minste barna, er det et aktuelt spørsmål om vi påfører dem problemer som ennå ikke har nådd dem. Skal ikke barn få være barn så lenge som mulig i denne skremmende mediaverden. Jeg vil snu spørsmålet slik at vi får fram det egentlige innholdet: Skal ikke vi voksne få lov til å stikke hodet i sanden og holde det der til det går over? Svaret er nei. Jeg har ikke dermed sagt at vi skal sitte med en liste over verdens ondskap og krysse av etter hvert som vi har opplyst våre fem-åringer. Et eksempel vil illustrere hva jeg mener. Alle fire-åringer snakker om krig, skyting, fly og bomber. Og de lager lyder de har sett og hørt på Tv, eller fra alle verdens spill hos større søsken eller søskenbarn. Ta-ta-ta-ta-ta, biiooong, boohhff! Større gutter og jenter forteller dem hva ordentlig krig er. Synes vi de er bedre til det enn oss? Vi kunne i alle fall begynne med å spørre hva fireåringen vet og tenker om krig. Og være forberedt på en terapeutisk og pedagogisk kortversjon. Kortversjon er viktig, blir den lengre stikker han av! Det finnes ingen barnepsykologiske erfaringer som tilsier at barn blir redde av at voksne som kjenner dem, ut og inn, snakker rolig og betryggende til dem om et tøft tema. Vi skal ikke vente og se vi skal høre nå Mitt hovedpoeng er at vi ikke skal vente og se, vente til de spør, vi skal gå for å høre, og vi må ha en plan. Og det er nettopp det jeg etterlyser i denne artikkelen om nasjonens barn året etter 22.juli En langsomtgående og langsgående plan for hvordan vi skal bruke året som kommer til å rydde opp i året som gikk. Foreldreveiledning kunne skje ved at de fikk del i skolens og barnehagens program. To begivenheter nå bør aktivere vårt voksenansvar: 22. juli-kommisjonens rapport av 13. august, som allerede har nådd oss og barna i alle kanaler, og dommen den 24. august. Det må lages et rammeverk for skole og barnehage, som foreldre kan søke veiledning hos når det ligger på nettet. Vi kan ikke løpe fra dette ansvaret når vi skal være voksne for barn. Hvordan skal et slikt rammeverk se ut? Hvis ett utgangspunkt er 22.juli-kommisjonens rapport, gir den en samlet framstilling av hva som hendte, hvordan det kunne skje, og hva som gikk galt. Og hva vi må lære av det. Jeg er usikker på hvordan man kan lande kritikk av politi og politikk hos 5-6-åringer, men en enkel forklaring på at vi var for dårlig forberedt, kan være en start. De forstår for eksempel at det å kjøre over fjellet på sommerdekk om vinteren fordi man ikke tror det kommer snø, er både dumt og farlig. Det samme er det å kle seg dårlig på tur når det kan bli veldig kaldt. Det samme kan man si om båttur uten redningsvest. Utgangspunktet for ryddeaksjon hos skolebarna under ti år, kan være det klassen samlet har hørt og oppfattet av hva som skjedde da bomben falt i Regjeringskvartalet og massemorderen tok veien til Utøya. Barna bør få del i den saklige kritikken og analysen fra kommisjonsrapporten og hvordan det kunne skje så mye feil. Generelt for alle barna gjelder det at ingen er tjent med at det blir etablert et generelt bilde av politikken og politiet som dumme og slemme. Det kan forebygges ved å snakke om det vi alle har lært, og hva politiet og politikken må gjøre med det. Når det gjelder de eldste barna finnes det mye skrevet allerede, og Thomas Hylland Eriksens bok skrevet til ungdommen er et meget godt tilbud som oppsummering for denne gruppen. Gode pedagoger vil finne mye godt stoff i selve dommen og i det som følger av diskusjon i dens kjølevann for å drive godt pedagogisk ryddearbeid hos alle aldersgrupper i skolen. 4

5 DOMMEN På mange måter er Breivik-dommen, sammen med 22. juli-kommisjonens rapport, to grunnleggende kilder vi kan støtte oss til når vi skal «rydde» i skolebarnas mangfoldige forestillinger om hvorfor han gjorde det, og hvorfor alle snakker om alt som gikk galt. Det er en fordel å behandle de to temaene hver for seg. Når man gjør dette i klasser og grupper er det en god begynnelse å invitere elevene til å komme med spørsmål de gjerne vil ha svar på. Det kan skje ved at de selv skriver det ned, hver enkelt for seg, eller de sier det og det blir notert. Selv har jeg best erfaring med at de får et ark og skriver, da blir det mer varierte svar, og vi får det fra alle. Dette gjelder selvsagt elever som har nådd tilstrekkelige skriveferdigheter. I det følgende har jeg skrevet slik at teksten delvis gir innspill til hvordan man kan formulere forklaringer til barn, i alle fall til noe større barn. Dommen gir ett sammensatt svar på hvorfor han gjorde det. Dommerne slår fast at han ikke var psykotisk når han planla og gjennomførte terrorbombingen og massedrapene. Barna trenger en forklaring på hvorfor dette spørsmålet er blitt så viktig. Det vil si at de må få en forståelse av at norsk lov har bestemt at psykotiske personer ikke kan straffes, de må legges inn på sykehus og få behandling, uansett hvor forferdelige handlinger de har begått. Derfor har vi regler for når en person blir sett på, erklært som psykotisk. Da er han faktisk «klin kokos» fordi han hverken vet hva han gjør, har helt ville forestillinger om hvorfor han gjør det, og samtidig viser mange andre tegn på at hele tankeverdenen hans er forstyrret og i kaos. Et eksempel på drap i psykotisk tilstand er han som drepte naboen fordi han trodde Batman hadde overtatt kroppen til naboen, og nå planla Batman å komme for å drepe ham. Derfor tok han geværet sitt og gikk og skjøt naboen. Han kom på sykehus i stedet for fengsel. Ett ord som går igjen her er utilregnelig. Det betyr at gjerningsmannen er «helt utafor», det vil si psykotisk. Det motsatte er tilregnelig. det vil si at gjerningsmannen visste hva han gjorde, og da må han få sin straff i fengsel. For å få svar på slike spørsmål som handler om fengsel eller sykehus, må retten sørge for at gjerningsmannen blir undersøkt av leger som har greie på, det vil si er spesialister på psykoser. Problemet i Breivik-saken var at legene, spesialistene, var uenige. To av dem mente han var psykotisk og måtte på sykehus, mens to andre mente han både planla nøye, og hadde en klar hensikt med det forferdelige han gjorde. Dommerne i Breivik-saken er helt klare på at han hadde forferdelige feiltanker og at det var noe alvorlig i veien med ham, men han ville det han gjorde og han visste hva han gjorde. Derfor dømte de ham til fengsel og forvaring. Det skal barna få en forklaring på. Spørsmålet er hvordan retten ble sikker på at han ville det grusomme med egen vilje. Retten bygger på det han selv har sagt og skrevet og på vitner som hadde kjennskap til de gruppene på nettet som han søkte støtte hos. Retten skriver at han følte og trodde han var en kriger. Han skulle redde Norge, ja gjerne hele Europa, fra å bli invadert og tatt av muslimer. Han beskyldte Arbeiderpartiet for å gi fra seg Norge til muslimene fordi de hadde åpnet grensene for innvandring. Derfor måtte han som kriger sprenge Regjeringsbygget og drepe Arbeiderpartiets ungdom som var samlet på Utøya for å lære om politikk. Han visste at Arbeiderpartiets tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som er verdensberømt, var og holdt foredrag på Utøya. I retten fortalte han nesten opprømt at han hadde planlagt å halshugge henne denne dagen. Han ville drepe for å få folk til å våkne, og deretter sende muslimene ut av landet, og kanskje velge ham til ny leder i Norge. De aller fleste blant oss vil tenke at dette er helt sprøtt og selvsagt helt galt. Og det er det. Likevel, sier retten, er det faktisk ganske mange Breivik har truffet på nettet som ser på kampen mot muslimene som en krig, selv om de ikke ville gjøre det grusomme Breivik gjorde. De bruker sin ytringsfrihet til å skrive at Europa er i krig fordi muslimske arabere vil ta oss og gjøre Europa til Eurabia. De gruppene på nettet og ute i samfunnet som mener dette blir kalt høyreekstremister. Mange mener at feiltankene deres er veldig farlige fordi det kan bli kort vei fra tanke til handling. Hva tror elevene om det, er det kort vei fra tanker og ord 5

6 til grusomme handlinger? I alle fall er det kloke folk som heter filosofer og antropologer som mener at det er viktig at dagens skoleungdom blir bevisst på å møte farlige, høyreekstremistiske ord og tanker med motinnlegg og mottanker. Derfor er det viktig å snakke om det på skolen. Det er viktige ting som står på spill. Antropologen, professor Thomas Hylland Eriksen, har skrevet om nettopp det. Med utgangspunkt i terrorbombingen og massedrapene har han skrevet en bok til ungdommen, og den heter nettopp «Det som står på spill.» I boken understreker han at det er viktig å diskutere og tåle uenighet. Han sier at vi Norge er blitt enige om å være uenige! Det betyr likevel ikke at vi mister evnen til å vite forskjell på rett og galt, eller forskjellen på det onde og det gode. De aller, aller fleste tenker og mener at terrorbombingen og massedrapene som Anders Behring Breivik nå er dømt for, er det verste og grusomste som har hendt i Norge siden krigen. I Norge har ikke dommerne mulighet til å dømme noen til å sitte i fengsel for resten av livet. Den lengste straffen noen kan få er 21 år i fengsel. For å være sikker på at vi ikke slipper ut livsvarige forbrytere når de er ferdig med straffen, har vi fått ordningen med forvaring. Det vil si at Breivik kan bli dømt til nye år i fengsel hvert femte år. Det vil si at han kan bli sittende i fengsel i mange tiår, eller helt til han dør. Det er denne ordningen som heter forvaring. Det er noen som mener at vi må endre lovene slik at veldig alvorlige forbrytelser kan føre til livstidsstraff. De argumenterer med at alvorlighetsgraden i forbrytelsen må komme i dommen. Da snakker de om hvor mange som ble drept og skadet, hvor mye som ble sprengt og ødelagt og hvor mange som må leve med skrekk og psykiske plager selv om de overlevde. Nå et år etter 22.juli er det to av tre som sliter med både traumer, trøtthet, søvn og konsentrasjon. Vi vet ikke hvor mange som ikke klarer den utdannelsen de hadde tatt sikte på fordi de nå har for mange vonde minner å bære på. Det ligger mye viktig pedagogikk og læring for livet i alt som ligger på nettet, for eksempel hos Senter for Krisepsykologi, Modum Bad og Helsemyndighetene om hjelp til familier i sorg og ungdommer som skal leve med minnene om djevelskapen som rammet dem på Utøya. 6

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap - Refleksjoner om beskyttelse og involvering Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe Vi står

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND DR OSCAR OLSEN SEMINAR 2010 KRISTIANSAND 27. MAI KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 1 DEL 1:

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Krigen i Gaza hva skal vi si til barna?

Krigen i Gaza hva skal vi si til barna? Krigen i Gaza hva skal vi si til barna? Av Psykologene Magne Raundalen og Atle Dyregrov. Atle Dyregrov og Magne Raundalen har arbeidet i Midtøsten og har lang erfaring med å snakke med barn om vanskelige

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Veileder. for filmene Det trygge huset og Fuglekassa Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Ida Billehaug og Anne Faugli 1 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR snakk) til pårørende

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Rubinen. Rubinen ARNE BERGGREN

Rubinen. Rubinen ARNE BERGGREN ARNE BERGGREN er en prisbelønt forfatter og dramatiker. Rubinen er andre bok i serien Dauinger. facebook.com/dauingerberggren ISBN 978-82-489-1173-9 9 788248 911739 Rubinen Steffen er halvt død, halvt

Detaljer

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info

Detaljer

INGEN UTENFOR RESSURSARK

INGEN UTENFOR RESSURSARK INGEN UTENFOR / TUNGA GJØR GLAD OG LEI INGEN UTENFOR RESSURSARK Her finner du maler, skjemaer og illustrasjoner som du kan bruke til noen av aktivitetene i metodeheftet Ingen utenfor. Klassemiljø og elevmedvirkning

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor drømmer vi? Forskere: 6.trinn ved Smeaheia skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Fem elever

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? Psykolog Helge Smebye, Akuttavdelingen, Veum sykehus Hjelpe dem å 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen

Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Trinn 15 Da er vi kommet til modul 15, trinn 15 og barnets alder er 13 år. Tema tospråklig, tokulturell oppvekst igjen Skolerelaterte emner er foreldremøter, skolekontakt, formelle møtepunkter mellom hjem

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

2013 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN:

2013 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1471-6 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det var lenge siden ulykken. Lenge

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer