sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund SN - 3/2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer 3-2006 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund SN - 3/2006"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 LOKALFORENINGENE Vefsn Nyttevekstforening Boks 210, 8651 Mosjøen Leder: Kristian Karlsen. Øvrig styre: Åsa Hellem, Inger Hvidsten og Johnny Løe. Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Nora Gudem, Morenen 22, 1519 Moss. Øvrig styre: Monica Liane Svendsen, Laila Janitz Holmsen, Ole Konrad Kostøl og Gina Kyvik. Trondheim Nyttevekstforening v/inger Christin Aune, Lokes veg 53, 7033 Trondheim. Øvrige i styret: Turid Rustad, Berit Austeng, Margot Nystad, Bente Elisabeth Lind og studieleder Solvor Thonstad. Nyttevekstforeninga Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes, Furumyrv.13 A, 6018 Ålesund. Øvrig styre: Berit Carlsen, Osvald Grande, Perry Larsen og Signy Seljebotn. Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen, Uglevegen 15, 6425 Molde. Øvrig styre: Aud Brunvoll, Marit Myhre, Magnar Husby og Marte Kristoffersen. Sunnfjord Nyttevekstforening Leiar: Harald Eriksen, Aarberg, 6973 Sande. Øvrig styre: Oddny Rosenlid, Hilde Bergljot Gjørvad, Kirsten Ryland og Anne Johanne Schei. Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset, 6793 Hornindal. Øvrig styre: Kari Thomasgard, Ståle Hatlelid, May Helen Flaten og Aud Kobberstad. Studieleder: Anne Bråten Seljeset. Soppforeningen i Bergen Adr: PB 2315 Solheimsviken, 5824 Bergen. Leder: Geir Blom. Øvrig styre: Anne Døskeland, Åge Oterhals, Helge Svartveit, Inger Valland og Anne-Lill Oehme. Voss sopp- og nyttevekstlag Leiar: Bjørn Fremming, Groadalen 5, 5700 Voss. Øvrig styre: Sigurd Klyve, Liv Pedersen og Ellen Bøe Sjøgren. Haugaland sopp- og nyttevekstforening Adr. Gro M. Hetland, Fartein Valensgt. 6c, 5500 Haugesund. Leder: Gerd Jorunn Christiensen. Øvrige i styret: Sidsel Edland Eide, Ingebjørg Stene Jacobsen, Erna Lindøe, Gro M. Hetland og Wenche Lindvik. Jærsoppen Adr. Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes. Leder: Kirsten Olafsrud Vestvik. Øvrig i styret: Wenche Håland Jørpeland, Anita Sælevik, Ellen Bø Nedrehagen, og Tor Larsen. Fortsettes på tredje omslagsside 2

3 AUGUST INNHOLD årgang 2 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: Bankkonto: Org.nr: Styret Gro Gulden (leder), Nils Tjøstheim (nestleder), Wenche Eli Johansen, Håvard Kauserud, Marthe Seem, Finn-Børre Stokholm. Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy W. Samuelsen, Jon-Otto Aarnæs Daglig leder Jon-Otto Aarnæs Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen Klaus Høiland, Anna-Elise Torkelsen ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Redaksjonelle linjer... 5 Forbundslederen har ordet... 6 Notiser... 7 Nytt fra Forbundsstyret... 8 Kåseriet... 9 Senhøstens gode matsopper Inger Lagset Egeland Släktet Tulostoma i Norge - ett upprop Mikael Jeppson Vi presenterer Sopp i Fokus Per Marstad Kjuketur til Trillemarka - Rollagsfjell og Svarttjennet i Sigdal Anne Molia Stor styltejordstjerne Geastrum fornicatum Reidun Braathen og Even W. Hanssen Bokanmeldelser Boletaria Forside: Frostvokssopp Hygrophorus hypothejus. Foto: Fredrik A. Dahl Program for lokalforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith

4 Hjelp oss å verve! Verv et nytt medlem og få tolv doble kort med konvolutter. 4 Ønskes en pakke av hver: Kryss av i begge bokser

5 Redaksjonelle linjer Du sitter nå med nr. 3 av sopp og nyttevekster i hånden. Høstnummeret blir naturlig nok først og fremst et soppnummer. Når du får det i postkassen er soppsesongen godt i gang. Men mye godt ligger fortsatt foran oss. Etter sopptember kommer oktober, som i mange deler av landet er like bra, og, nye spennende arter bryter opp av bakken. Se egen artikkel om de sene godbitene. Etter at du fikk nummer 2 i postkassen, er det skjedd mye med forbundet. Et nytt styre er valgt og ny administrasjon måtte stables på bena midt i sommerferien. Det henvises til spalten Nytt fra Forbundsstyret og kommentarer fra forbundsleder. Der kan du også lese mer om det nye styrets beslutninger. Ett av dem: Forbundets internasjonale navn, vil sikkert vekke noen reaksjoner, hvilket bringer oss til enda et poeng: La oss få høre hva du synes om forbundet eller bladet. Alt blir behandlet under prinsippet: ros er hyggelig, men ris er nyttig. De fleste tilbakemeldinger som kommer redaksjon eller styre til kjennskap, skyller i dag over oss på ryktebølgen. I mer strukturert form kan det kanskje bringes i en Lesernes spalte i fremtiden? Vi er spent på hva du synes om det språklige mangfoldet i dette nummeret. Artikkelen om Tulostoma er skrevet på svensk. La oss få høre din reaksjon på det. Det har for øvrig vist seg å være mye vanskeligere å skaffe nyttevekststoff enn soppstoff. Grønne medlemmer oppfordres til å skrive. Det behøver ikke være åtte sider og fullt av latin for å komme med! På adresselappen bak på tidsskriftet vil du finne navnet på den lokalforening du er tilknyttet som hovedmedlem. Hvis dette ikke stemmer med ditt ønske, må du gi forbundet melding om det. Redaksjonen håper du finner gleder i tidsskriftet også denne gangen. Ikke alt stoff passer for alle. Noen har tung fagkunnskap, andre er rene amatører. Noe bør de fleste kunne glede seg over. Og, av og til kan man kanskje våge seg over en grense? Ta for eksempel en titt på omtalen av forbundets nye forum: Kjukelaget. Fanges din interesse av dette stoffet, så kan du pleie omgang med sopper hele året! Språket i den artikkelen er for øvrig, som du ser, forskjellig fra de fleste andre artiklene i nummeret. Redaksjonen håper at du synes det er forfriskende med litt variasjon, og ber om din tilbakemelding. Per A Bergersen 5

6 Nå er soppsesongen her. I skrivende stund vet jeg ikke hvordan den er eller hvordan den utvikler seg, men noe er sikkert: Veldig mange er ute i skog og mark og samler sopp - på egenhånd eller som deltager på de forskjellige soppforeningenes turer rundt om i landet. En titt på de forskjellige foreningenes programmer forteller meg om en imponerende variert og oppfinnsom aktivitet som spenner fra offentlig servering av soppretter (for eksempel på Den store matdagen ved Norsk Skogmuseum) til soppfargekurs og soppkartleggingskurs. Ikke uventet er soppturer og soppkontroller gjennomgående de viktigste aktivitetene i foreningene, men ellers arrangeres både sopputstillinger og ikke minst et overraskende stort antall soppkurs. Minst 15 kurs står på foreningenes programmer, de fleste av dem begynnerkurs, noen få er lagt opp som påbyggingsog etterutdanningskurs. I det hele tatt gjøres svært mye for å formidle gleden ved å sanke sopp, med tilhørende nødvendig startkunnskap, til stadig større deler av befolkningen og det ser ut til at foreningene klarer denne viktige oppgaven med glans. Vi er kommet ganske langt bort fra den gamle holdningen om at sopp er bærre før fine følk og krøtter. Noen forholdsvis få av de mange blir bitt av basillen og gjør sopp til kanskje en livslang hobby. I dag er det mange avanserte soppbøker å få tak i og vi overveldes lett av det store mangfoldet i soppverdenen når vi blar i dem og skjønner hvor mange forskjellige sopper det egentlig fins og hvor mye i vår verden som skyldes de forskjellige soppartenes aktiviteter alt fra skogtrærnes avhengighet av sopp-partnere til produksjon av ost og alkohol for å nevne noe. I alle våre soppforeninger fins det personer som kjenner langt mer enn de vanligste mat- og giftsoppene. Mange har kjøpt seg mikroskop og sitter på rikholdige litteratursamlinger. Vi lærer stadig nye sopparter å kjenne ikke minst gjør soppturene til utlandet at vi kjenner igjen de ukjente soppene når de dukker opp en sjelden gang her til lands, fordi de er vanlige lenger syd og vi har Forbunds - lederen har ordet allerede stiftet bekjentskap med dem. Ganske mange har gjort funn av sopparter i Norge som aldri var kjent her før. Som forbundsleder ønsker jeg at mange flere virkelig blir bitt av soppbasillen. Det er så mye ugjort og spennende å oppdage! - og sopp som hobby har et utall av forskjellige kvaliteter - fra ren naturglede, matglede og kreativ skaperglede som uttrykt for eksempel i soppfargermiljøet, til avansert utforskning. Et annet moment som ligger meg nær er at først med gode grunnkunnskaper om soppforekomstene i landet er vi i stand til å saklig bedømme hvilke arter som kan være truet av forandringer i miljøet. Her er hjelp fra soppentusiaster landet rundt av uunnværlig verdi. Som forbundsleder ser jeg det som en utfordring å bygge en bro mellom den virksomheten i foreningene som retter seg mot nybegynnere og rekruttering og virksomhet som tar sikte på å videreutvikle hobbyen for flere. At vi kommer sammen på Høstsopptreff og Vintersopptreff og lærer av hverandre og av forelesere er bra, det samme er tiltak som påbyggingskurs og medlemsmøter, men kanskje bør det legges en mer gjennomtenkt strategi til grunn for å komme videre. Det fins ideer som for eksempel å arrangere flere nasjonale, videregående kurs eller følge svenskenes opplegg med årlige mykologiveckor. Med samlet innsats i miljøene håper jeg vi skal legge en løype for å komme videre. Det vi har gjort til nå er å legge sopptidsskriftet Agarica til forbundets portefølje. Dette ble startet av Fredrikstad soppforening på 1980tallet og har lenge ligget i dvale. Forbundets styremedlem Håvard Kauserud, som har sopp som profesjon på Universitetet i Oslo, har entusiastisk påtatt seg jobben som redaktør. Bladet vil bringe soppstoff som dekker mer enn det gangbare i sopp- og nyttevekster, men grenseoppgangen mellom de to organene skal gjøres med tanke på at selve medlemsbladet vårt også skal bringe godt soppstoff. GRO GULDEN 6

7 notiser Forsidebildet i nr 2/ 2006 av Penelope Berger skal være av strutseving (Matteuccia struthiopteris), er vi fortalt. Det er det andre som protesterer på. Men en bregne skal det nå være, uansett. Redaksjonen beklager at dette ikke ble opplyst i det aktuelle bladet, og benytter anledning til å etterlyse gode forslag fra leserne: Hvilken bregne er det? I regn er det håp I et helsides oppslag i Aftenposten 31. juli, presenteres utsiktene for oss som sanker mat i skog og mark. Multer og andre bær til fjells ser det bra ut for, hevdes det, men soppen er det verre med. Dag Guttormsen (æresmedlem i Norges sopp- og nyttevekstforbund) opptrer som soppkontrollør fra Ås: Det fantastiske med soppen er at den er der hele tiden. Men den trenger næring fra trærne. Nå har tørken rammet skogen. Hvis vi får regn fremover, er det håp. Men det må komme mye regn, sier Guttormsen. Hans uttalelser utløste et formidabelt skybrudd over Østlandet allerede samme dag. At artikkelen hadde tydelig adresse til lesere bosatt syd for Dovre, er vel trøndere og nordlendinger vant til. For dem er det vel ikke tørke som er hovedproblemet? Desembernummeret Stoff som skal med i nummer må være redaksjonen i hende senest 4. november. I nummer 4/2006 av sopp og nyttevekster kan du, blant annet, lese en artikkel om Ormerot: en tradisjonsrik vårgrønnsak og overlevelsesmat i Arktis og noe om drammer laget på urter. Kanskje kan det også bli litt om samspillet mellom eik og safrankjuke. Nr. 4 kommer i desember og vil derfor inneholde flere artikler som man kan kose seg med i de mørke kvelder noe mer for intellektet enn for maven, kanskje. Men alt avhenger av at bidragsytere og de høyere makter (julenissen inklusive) står redaksjonen bi. Portrettintervju Avisenes nettsider, lokale radioprogrammer og diskusjonsfora av mange slag, forsøker å besvare det brede publikums soppspørsmål i sesongen. Det er jo hyggelig og helt i Norges sopp- og nyttevekstforbunds interesse. Men hver gang det åpnes for spørsmål, popper soppentusiaster med spesielle interesser opp av mosen. Spørsmål om sopp som rusmiddel, har de seriøse i blant oss en policy til: Vi besvarer dem ikke. At slike henvendelser skulle komme fra journalister i landsdekkende medier hadde vi ikke ventet. Men i Dagbladets: Magasinet den 29. juli i år er rektor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo, portrettert. Her er to av spørsmålene til den kloke mann: - Kan du fortelle litt om din fascinasjon for sopp? - Det kommer fra barndommen. Det er nemlig noe jeg lærte av min far som hadde hovedfag i botanikk. Han har vært min nærmeste når det gjelder sopp. - Lærte han deg også å plukke fleinsopp? (sic!, red.) - Nei, Jeg har heller aldri prøvd det. Men jeg har hørt om noen venner på 60-tallet som hadde eksperimentert med det. Klok mann, som nevnt; men hva skal vi si om intervjueren? 7

8 Nytt fra Forbundsstyret Daglig leder har sagt opp sin stilling, og forbundsstyret har måttet igangsette noen ekstraordinære tiltak: Jon-Otto Aarnes vil være daglig leder inntil videre Per A. Bergersen vil være redaktør av sopp og nyttevekster inntil videre. I påvente av ansettelse av ny daglig leder blir administrasjonen styrket med Torborg Galteland. Hun skal ha en 40 % vikariatstilling frem til ansettelsen av fast daglig leder blir foretatt på nyåret. Redaksjon av medlemsbladet er besluttet løsrevet fra daglig leders oppgaver for fremtiden. Bemerk nytt telefonnummer: Nils Tjøstheim fortsetter å ha ansvaret for forbundets hjemmeside og oppdaterer og videreutvikler denne. Som et nytt tiltak vil vi opprette et sted på hjemmesiden hvor alle medlemmer som ønsker det kan orientere seg om alle viktige forbundssaker, slik som vedtekter, årsberetninger, regnskap, årsmøtereferater, årsmøtesaker osv. Forslag til endringer i statuttene for Finn-Egil Eckblads minnefond vil bli fremlagt for årsmøtet i Hensikten er å åpne formålet slik at prosjekter som angår nyttevekster i historisk eller tradisjonell sammenheng (et arbeidsfelt som opptok Eckblad i stor grad) kan støttes. I dag kan fondsmidlene kun brukes til etterutdanning av soppsakkyndige. Styret har oppnevnt et vedtektsutvalg med deltagelse av blant annet forbundsleder. Innspill til utvalget blir satt pris på. Forbundet har ved skriftlig kontrakt overtatt sopptidsskriftet AGARICA som ble drevet av Fredrikstad soppforening i en periode på ca 20 år. Håvard Kauserud blir redaktør for bladet, og Roy Kristiansen, Gro Gulden, Even W. Hanssen og Gry Alfredsen blir redaksjonskomité. Tidsskriftet utgis med varierende mellomrom, men med ambisjon om å få ut ett nummer årlig. Tidsskriftet skal ikke belaste forbundets økonomi. Den tidligere Kjukegruppa til Norsk Soppforening har gjenoppstått som et forum for kjuker med navnet Kjukelaget. Terje Spolén Nilsen er leder og kontaktperson overfor forbundet. Som internasjonalt navn for Norges sopp- og nyttevekstforbund går forbundet inn for navnet Agariplantus norvegicus og NSNF er vår forkortelse (akronym). Forbundet sentralt har hatt en finger med i spillet når det gjelder kursene for utdanning av soppsakkyndige. I år arrangeres tre slike kurs: i Tromsø (i samarbeid med Mattilsynet og Tromsø soppforening), i Bergen (Soppforeningen i Bergen) og i Oslo (Neslekremla). Kompendiet og Pensaumlisten for bruk i kurset er revidert. Vi har fått trykket nye sopplansjer som kan bestilles fra foreningene. Radiocesiumprosjektet og soppvarslingsprosjektet kjøres i år på samme måte som tidligere år. Kfr. forbundets nettsider. Neste styremøte i forbundet er berammet til uke 36. 8

9 kåseriet i en sommer drysset hen Herman Wildenvey hadde avtalt møte med de høyt skattede koryfeer Sigurd Bødtker og Nils Kjær. Den unge Herman ville presentere noen dikt han hadde skrevet, og møtet skal ha forgått på kafé. Første linje i diktsamlingen fikk Bødtker til å le høyt: Disse vers skal ei sortere og i dele stilles hen. Poeten hørte selv at dette ikke var bra, og foreslo ad hoc: Disse vers er ville vekster i en sommer drysset hen. Nils Kjær skal da ha uttalt: Det var som fanden; gutten vokser jo mellom hendene på oss. Wildenvey vokste jo ytterligere, som vi vet. Ville vekster er jo noe vi bryr oss om i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Men ikke bare de ville, kanskje? Naturen henger jo sammen, og etter noen hundre år bryr den seg ikke mye om hvorvidt veksten er vill eller bare er blitt det! Dessuten er jo nyttevekstnavnet innarbeidet gjennom mer enn hundre år, sier tradisjonalistene. Men behov for snevrere definisjoner dukker opp, av og til. Han som foreslo å gå rundt problemet ved å kalle forbundet Norges sanke- og høsteforbund henregnes til våre forhenværende venner etter at han foreslo å inkorporere innsamling av tomflasker. En makeløs snørrhvalp! Men hva er egentlig en nyttig vekst? Noe vi kan spise, farge garn med, lage medisiner, pynt og papir av? Ja, noe sånt. Men finnes det egentlig unyttige vekster, spør kverulanten. Naturen henger jo sammen (det har jeg visst skrevet én gang allerede) og også de vi ikke anvender har vel sin plass i det biologiske mangfoldet? Ikke lett dette her; da er det selvfølgelig mye greiere med soppene. Eller? Var det ikke noe med slimsoppene, tro? De er visst dyr for tiden? Litt mer Wildenvey til slutt: Salig den som til gagns forvandler torn og tistler og nesler med til druer, fiken og bitre mandler Han er en fruktmann og grønnsakhandler, som kanskje tjener til verdens fred. Pan Rododendron med sopp Fredrikstad Blad hadde den 25. juli en artikkel med overskriften: Farlig sopp på rododendron. I en prøve av rododendron Fantastica ble det gjort funn av Phytophthora ramorum, skriver bladet. Mattilsynet svarte med et øyeblikkelig midlertidig omsetningsforbud for all rhododendron i plantesenteret. Soppen kan angripe trær, både viltvoksende og parktrær. Den kom til USA i 1995, og der har den fått navnet Sudden Oak Death fordi den hadde drept flere trær, og spesielt eiketrær. De infiserte plantene på Rolvsøy ved Fredrikstad er nå destruert i henhold til Mattilsynets instruksjoner. Sopp er ingen spøk! notis

10 Senhøstens gode matsopper 10 Fig. 2. Gul trompetkantarell Craterellus lutescens. Foto: Arve Græsdal

11 Senhøstens gode matsopper Vi er nå godt inne i soppsesongen. Noen steder har den vært bra, andre steder mindre bra, men sesongen er selvfølgelig ikke slutt? Nei, ikke helt. De fleste av soppene fryser og ødelegges når frosten kommer, men det finnes unntak! Fig. 1. Kantarellen tar jordbærens plass om høsten. Fig. 3. Svart trompetsopp Craterellus cornucopioides. Foto: Arve Græsdal Kantarell Cantharellus cibarius (fig. 1), skogens gull, kan tåle litt frost. Dersom det er en lang og fuktig mildværsperiode etter frostnettene, kan kantarellsesongen bli svært lang. De andre kantarellene, som traktkantarell Cantharellus tubaeformis (fig. 6 neste side), gul trompetkantarell Cantharellus aurora (fig. 2) og svart trompetsopp Craterellus cornucopioides (fig. 3), finnes rikelig sent i sesongen. Blek piggsopp Hydnum repandum (fig. 4) likeså. Den er minst like god som gullet. Hvis du ikke liker synet av piggene i stekepannen kan du jo skrape dem av ute. Blå ridderhatt Lepista nuda, (fig. 5) og irisridderhatt Lepista irina (fig. 7) kommer først sent i sesongen. Begge vokser i heksering, så de burde være lette å få øye på. Blå ridderhatt er vanlig i hele landet. Den vokser på jord med mye næring, som kompost, ved brennesle bak uthuset eller på barmatten i skog. Irisridderhatt er nokså sjelden. Den vokser i barskog, Fig. 4. Blek piggsopp Hydnum repandum. Foto: Fredrik A. Dahl Fig. 5. Blå ridderhatt Lepista nuda. Foto: Hans Myhre løvskog og på plener der det er god, næringsrik, kalkholdig bunn. Begge har nokså spesiell lukt, men de er utmerket til gryteretter og suppe og velegnet for tørking. Ridderhattene tilhører musserongfamilien som er kjent for sine sene høstsopper. Silkemusserong Tricholoma columbetta (fig. 8) finnes i løvskog, helst med eik, langs kysten, mens gråmusserong Tricholoma portentosum, (fig. 9) er vanlig i moserik barskog, men forekommer også i løvskog. Soppene er nokså ferdig utviklet under jorda, så det kan være vanskelig å finne dem. Ta til side løv og mose, så dukker det nok opp flere. Det finnes mange andre, spiselige musseronger, men de er mer sjeldne eller de kan være vanskelig å skjelne fra giftige arter. Noen er kalkbundet. Kanskje det er på tide å prøve å lære seg noen nye denne høsten? Vintersopp Flammulina velutipes (fig. 10) bærer sitt navn med rette. Den tåler frosten godt, og kan fortsette INGER LAGSET EGELAND - 11

12 Senhøstens gode matsopper 12 Fig. 6. Traktkantarell Cantharellus tubaeformis. Foto: Arve Græsdal

13 Fig. 7. Irisridderhatt Lepista irina. Foto: Per Marstad Fig. 8. Silkemusserong Tricholoma columbetta. Foto: Arve Græsdal å vokse når mildværet kommer tilbake. Du kan kjenne den igjen på ullstrømpene. Den har nemlig brun filt på stilken. Kanskje dette er en av grunnene til at den tåler frost? Vintersopp vokser på døde eller skadete stammer eller røtter av løvtrær, særlig selje. Den kan finnes både senhøstes, midtvinters og om våren. Ikke sjelden er den å finne i januar, hvis det har vært en lang mildværsperiode. På furumoer blant reinlav, der du tidligere på høsten kunne finne gulrød kremle, kan du senhøstes se etter frostvokssopp Hygrophorus hypothejus (se forsiden). Som navnet sier, tåler den også frosten godt. Faktisk viser den seg oftest først etter de første frostnettene. Matblekksopp Coprinus comatus (fig. 11) hører også til de sene, dog ikke etter frost. Den trenger mye regn, og senhøsten kan gi meget rikelig fangst av denne staselige, gode matsoppen. Men husk at du bør legge soppene i vann når du kommer hjem for å forsinke at de går i blekk. Blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus (fig. 12) er også en sikker oktoberfavoritt. Den vokser på både levende og døde løvtrær og stubber. Den har ganske store blågrå til gråbrune hatter med skjev, strihåret stilk og vokser i klynger. Om vinteren er mild kan den finnes til langt utpå våren. Du kan også kjøpe østerssopp i velassorterte butikker, for de dyrkes i mange land. Om du er heldig kan du kanskje finne den sjeldne blomkålsoppen Sparassis crispa (fig. 13). Den er parasitt på furu og kan finnes ved foten av levende trær eller stubber i kystnære strøk sør for Trøndelag år om annet, særlig etter varme somre. Så hvorfor ikke i Fig. 9. Gråmusserong Tricholoma portentosum. Foto: Hans Myhre Fig. 10. Vintersopp Flammulina velutipes. Foto: Per Marstad 13

14 Senhøstens gode matsopper 14 Fig 11: Matblekksopp Coprinus comatus. Foto: Fredrik A. Dahl

15 Fig. 12. Blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus. Foto: Arve Græsdal Fig. 13. Blomkålsopp Sparassis crispa. Foto: Inger Lagset Egeland år? Blomkålsopp er stor og likner korallsopp, men har flate, båndformete, bølgete greiner som er krusete i enden. En utmerket delikatesse. Kongen på haugen av senhøstsoppene er likevel traktkantarellen. Å plukke dem stivfrosne gjør ingen ting (fig. 14). De er like fine når du kommer hjem. Det er verst for fingrene dine. Du blir ganske kald på hendene av å plukke frosne traktkantareller. Ta med Fig. 14. Artikkelforfatteren med vanter og frosne traktkantareller. Foto: MariAnn Nordenstrøm ullvanter, det hjelper. Når soppene tiner kan du enkelt sortere bort dem som er ødelagt av frosten. De er slappe, seige, slimete og ekle. Det er ikke uvanlig å kunne plukke traktkantareller til langt ut i desember enkelte steder i landet. Alt er avhengig av vær og føreforholdene. Det er neppe enkelt å plukke dem under snøen. Det får vi overlate til elgen, som også har traktkantarell på spisekartet. 15

16 Kjukelaget Kjuketur til Trillemarka Rollagsfjell og Svartetjennet i Sigdal S ankthanshelgen dro 20 kjukegale folk til Numedal fra kanten ovenfor. Tundra-gjengen kom hjem med i Buskerud. Vi tok inn på Holman camping i følgende fangst (status på den nasjonale rødlisten i Rollag hvor vi hadde leid tre små campinghytter og parentes): Sjokoladekjuke Junghuhnia collabens (V), et kårhus Bestemorstugo. Stedet ligger idyllisk til Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea (DC), rustkjuke ved Numedalslågen, og været var strålende. Formålet Phellinus ferruginosus (DC), rosenkjuke Fomitopsis med turen var å registrere kjuker (og barksopp) i et rosea (DC), rynkeskinn Phlebia centrifuga (DC), stort barskogsområde mellom Numedal og Sigdal, rekkekjuke Antrodia serialis, Skeletocutis brevispora, som ligger inne som forslag til et naturreservat. I samt Cistella hymeniophila (en ascomycet som farger dette området er det allerede registrert 122 arter av rekkekjuka rød). Denne var fertil, noe som ikke er poresopp, og målet var å finne minst fire nye arter slik ofte å se. Videre: Oligoporus perdelicatus (en av disse at vi ville komme opp i et større antall enn Pisavaara nye som er skilt ut fra O. hibernicus) og Antrodia naturreservat i Finland som har 125 poresopparter mellita, for å nevne noen. Nye for storområdet var registrert, og går for å være det rikeste i Norden. rustkjuke (v/terje Spolén Nilsen), Antrodia mellita Målet blei nådd, og pr. i dag er det (v/tom Hellik Hofton), Anomoporia Trillemarka Rollagsfjell som har myceliosa (v/tom Hellik Hofton) og flest arter av poresopp i Norden. Oligoporus perdelicatus (v/tom Hellik Lørdag delte vi oss i to grupper. Hofton). Rollag kommune var målet. Ei gruppe Økologien i Tonuten var gammel skulle undersøke Tundra, ei stupbratt granskog med mye blåbær, med partier bekkekløft. Den andre skulle ikke gå med urter og småbregner, samt friskere i så bratt terreng, men langt blei det. partier med høgstaude vegetasjon Målet var Tonuten (SV), et område (tyrihjelm m.m.). Tonuten-gjengen som ikke er så veldig godt undersøkt fant bl.a. sprekkjuke Diplomitoporus med hensyn til bark- og poresopper. crustulinus (V), gråporekjuke Tundra er preget av store Diplomitoporus lindbladii, kanelkjuke steinblokker, interessant lavflora og Hapalopilus nidulans, granrustkjuke mye gamle løvtrær, bl.a. gråor, selje Phellinus ferrugineofuscus (DC), og rogn. Spesielt var det mange store En 135 år gammel nyttevekst ved rosenkjuke Fomitopsis rosea (DC), ospelæger som hadde falt ned i kløfta Svartetjennet. Foto: Oliver Smith rynkeskinn Phlebia centrifuga 16 Anne Molia -

17 (DC), duftskinn Cystostereum murrayi (DC), og piggbroddsopp Asterodon ferruginosus, Phlebia bresadolae (V). Ny for storområdet var kanelkjuke (v/gry Handberg). Søndag gikk turen over til Sigdal kommune hvor Svartetjennet skulle undersøkes. Inne ved Svartetjennet var det gammel, men småvokst (seintvoksende) granskog. Vi undersøkte området vest for tjernet hvor det var mye død ved av gran. Den som ikke hadde sett eller funnet rosenkjuke før fikk god mulighet til dette nå. Her var det rosenkjuke i mengder! Det var blåbærgranskog lågurtgranskog, med myrlendte partier ned mot tjennet. Ved Svartetjennet blei det for uten store mengder rosenkjuke funnet gul snyltekjuke Antrodiella citrinella (V), granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus (DC), rynkeskinn Phlebia centrifuga (DC), Skeletocutis brevispora, hengepigg Mucronella calva, rekkekjuke Antrodia serialis m.fl. Ingen nye poresopper for storområdet blei funnet. Enkelte kjuker og barksopper blei ikke bestemt. Disse er sendt til Leif Ryvarden. Han har som alltid sagt seg villig til å hjelpe til med bestemmelsesarbeid. Takk til deg, Leif! Funnlister (foreløpige) kan søkes ut på Soppherbariets hjemmesider UiO: uio.no/botanisk/sopp/index.html. Dokumentasjonen ligger foreløpig som krysslistenotater for å få med alle funn i forbindelse med sentral høring. Denne turen var det første arrangementet siden den tidligere kjukegruppa (nå Kjukelaget) kom sammen igjen. Helgeturen hadde deltagere fra Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Møre & Romsdal. 20 personer som bruker sankthanshelgen på biologisk mangfold må man si seg fornøyd med. Vi håper at interessen for kjuker holder seg, og at lignende turer kan holdes årlig. Denne gangen var fokus på registrering. Neste gang blir det kanskje fokus på å lære seg arter? Fra Tundra, kjuke-entusiastens utfordring. Foto Eddi Johannessen Truethetskategorier DN 1999: Symbol Kategori Antall Ex... Utryddet...7 E... Direkte truet...87 V... Sårbar R... Sjelden DC... Hensynskrevende DM... Bør overvkåes...- Totalt

18 Fig. 1. Grov styltesopp Tulostoma fimbriatum. Oslo, Gressholmen, Foto M. Jeppson 18

19 Släktet Tulostoma i Norge ett upprop Inledning Släktet Tulostoma utgörs av små skaftade röksvampar. I Skandinavien förekommer sju arter som alla är sällsynta och rödlistade. I Norge har tre arter påträffats: Grann styltesopp T. brumale (fig. 2), Grov styltesopp T. fimbriatum (fig. 1) och en obeskriven art T. sp. (jfr Brochmann & al. 1981). En uppgift om en fjärde art, Vit stjälkröksvamp T. niveum (fig. 3) som enligt Norsk Soppdatabase (NMD 2006) har påträffats en gång i Oslo-området, har vid kontrollbestämning visat sig vara felaktig. Materialet påminner delvis om en stjälkröksvamp men utgörs av ett konidiestadium av någon okänd svamp. Eckblad (1951, 1955), Brochmann & al. (1981) och NMD (2006) summerar de hittills kända fynden av Tulostoma-arter i Norge. T. brumale är känd från ett tiotal lokaler på kalköar i inre Oslofjorden liksom på Lista i Vest-Agder och på Hvasser i Vestfold. T. fimbriatum är endast känd från Hovedøya, Gressholmen och Lindøya i Oslofjorden. På 1800-talet fanns fynd även på fastlandet ( mellom Ruseløkken og Munkedammen i Oslo) men dessa lokaler torde idag ha spolierats av stadsbebyggelse. Den obeskrivna arten som rapporterats av Eckblad (1951), Brochmann & al. (1981) och NMD (2006) är funnen på ett par platser i Nordnorge (Saltdal i Nordland och Porsanger i Finnmark). Alla stjälkröksvampar är kalkgynnade och förekommer i torra och varma habitat: kalktorrängar, kalkhedar, kalkblock, kalkklippor, kalkhällmarker, sanddyner och sandiga, flacka stränder med sand som är kalkhaltig tack vara ett högt skalinnehåll. Revision och inventering Sedan några år pågår en revision av släktet i Skandinavien och en del resultat, speciellt beträffande hoten mot de habitat där stjälkröksvampar förekommer har publicerats av Hanson & Jeppson (2005). Ett nationellt åtgärdsprogram (Jeppson 2005, 2006) för säkerställande av en gynnsam bevarandestatus för en art, vit stjälkröksvamp (Tulostoma niveum) har utarbetats i Sverige (som har ett 30-tal lokaler för denna svamp, vilket torde motsvara ca 80-90% av artens världspopulation. Tulostoma på öar i Oslofjorden Vid ett besök på öarna i inre Oslofjorden i maj 2006 tillsammans med Anna-Elise Torkelsen, Klaus Høiland, Oliver Smith, Anders Wollan, Ann-Sofie Karlsson, Arne Ryberg och Jan Nilsson, med syfte att återbesöka några av de tidigare kända lokalerna för stjälkröksvampar, påträffades T. brumale på tre av de gamla lokalerna (Brønnøya, Rambergøya och Oksenøya) och T. fimbriatum på en ny lokal på sydöstra delen av Gressholmen (den var tidigare känd från öns nordöstligaste del). Kalköarna i Oslofjorden hyser lämpliga habitat för stjälkröksvampar och det går säkert att göra nya, spännande fynd. Förutom de från området redan Mikael Jeppson - 19

20 Fig. 3. Tulostoma niveum (vit stjälkröksvamp). Sverige, Västergötland, Medelplana, Såtatorp, Foto M. Jeppson Fig. 2. Tulostoma brumale (grann styltesopp). Akershus, Asker, Brønnøya, på det sydligaste skäret i Vendelssundet, Foto M. Jeppson kända arterna återstår att finna T. kotlabae (fig. 4) som närmast har rika populationer på sandiga stränder på svenska Sydkoster (Jeppson 1989, Nilsson 2006). Även om uppgiften om T. niveum (fig. 3) i Norge visat sig vara felaktig finns rikligt av till synes lämpliga habitat för denna art på kalkområdet kring Oslo. Den uppträder på klippor och stenblock i brynmiljöer och strandkanter, ofta tillsammans med kruskalkmossa, Tortella tortuosa. Dess närmaste säkra fyndplats är belägen i Dalsland i Sverige (Jeppson 2006). Fig. 4. Tulostoma kotlabae (grå stjälkröksvamp). Ungern, Bács- Kiskun, Fülöpháza, Foto M. Jeppson För att stimulera till att leta stjälkröksvampar i Norge kommer här en preliminär nyckel till de arter som kan vara aktuella: 20

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 SABIMA kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 Av Lishild S.J.Nesheim Foto: Gro Hetland Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs,

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur

Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur Lørdag 22. august: Austevoll Vi starter soppsesongen med en tur til Austevoll. Oppmøte på parkeringsplassen i bakken før fergeleiet på Krokeide kl. 09.15.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Årsmøte 5. mars 2015

Årsmøte 5. mars 2015 - tilsluttet Norges Sopp- og Nyttevekstforbund Årsmøte 5. mars 2015 Kl. 19:00 Realfagbygget, UiB 2. etasje Tema på Årsmøtet Alger snadder fra havet om å sanke inn og tilberede`` Marinbiolog Arne Duinker

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

AGARICA Veiledning til forfattere

AGARICA Veiledning til forfattere AGARICA Veiledning til forfattere Tidsskriftet Agarica publiserer fagfellevurderte (og poenggivende) originalartikler innen ulike aspekter av mykologi, med hovedfokus på fungistikk og taksonomi. Ulike

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Elg. & co. En viltkokebok. Helena Neraal. Foto Anne Manglerud Kjøkkensjef og tilrettelegger Marie Englund

Elg. & co. En viltkokebok. Helena Neraal. Foto Anne Manglerud Kjøkkensjef og tilrettelegger Marie Englund Elg & co En viltkokebok Helena Neraal Foto Anne Manglerud Kjøkkensjef og tilrettelegger Marie Englund 4 Velkommen En viltkokebok er heldigvis ingen kjemitime. Leser du disse linjene, er sjansen stor for

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Giftinformasjonen Farlige giftsopper og gode matsopper 1 Kjære kursdeltager! Interessen for sopplukking til mat og rekreasjon

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Styret sammensetning under 2011: Leder: Jan Stenløkk (Stavanger) Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg, tlf.: 5141 0826, Mail: jansten123@online.no

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Ulvelav har en sterk og gul farge

Ulvelav har en sterk og gul farge Ulvelav har en sterk og gul farge I gamle dager ble ulvelav brukt til å drepe ulv og rev fordi den er giftig. Den giftige syren i ulvelav heter vulpinsyre. (Vulpus betyr rev på latinsk). Denne syren virker

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Skader på trær Frosttørke

Skader på trær Frosttørke Skader på trær 2013 Dette året var det mye skader. Kanskje ikke så mye på viktige treslag, men det er også viktig å følge med på hva som skjer med løvtrær og annen vegetasjon som hører skogen til. Nedenfor

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 10 mest brukte navn 1880-2010; jenter/kvinner * betyr at flere skrivemåter er slått sammen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1880 Anna Marie Karen Ingeborg Inga Anne Marta* Karoline* Kristine* Johanne 1881 Anna Marie

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Vi tester BiB-viner til påsketuren

Vi tester BiB-viner til påsketuren Vi tester BiB-viner til påsketuren Selvsagt må det bli noen gjentakelser, så lenge vi gjerne presenterer noen BiB-viner så vel til jul som påske. J. Moreau. Hvitvin Tariquet nahe Riesling, hvitvin MezzoMondo

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Refleksjonsnotat for Venus oktober

Refleksjonsnotat for Venus oktober Refleksjonsnotat for Venus oktober I de første ukene av prosjektarbeidet brukte vi mye tid på å observere barna i de ulike møtene med naturmaterialene. Som vist i forrige refleksjonsnotat så vi tydelige

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark

Epilepsiforeningen i Hedmark ÅRSMELDING FOR EPILEPSIFORENINGEN I HEDMARK mars 2007 - mars 2008 Styret i Hedmark har dette arbeidsåret bestått av følgende personer: leder: kasserer: styremedlem: varamedlem: varamedlem: Odd Roar Klunderud

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Hei alle sammen! INNHOLD:

Hei alle sammen! INNHOLD: Hei alle sammen! INNHOLD: Endelig er det sommer igjen, og vi i MoroMagasinet har gledet oss veldig til ferien. S.3 Hilsen fra Morat S.4 Ferien min S.5 Jeg liker... I år er MoroMagasinet større S.6 Biler

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

NGF-nytt I denne utgaven 69 15 69 69 info@golfbox.no Innlogging til GolfBox kan gjøres via norskgolf.no.

NGF-nytt I denne utgaven 69 15 69 69 info@golfbox.no Innlogging til GolfBox kan gjøres via norskgolf.no. NGF-nytt Nr 2 5. februar 2010 Informasjon fra Norges Golfforbund GolfBox support Telefonnummer til GolfBox support i Norge er nå operativt. Nummeret er 69 15 69 69. Frem til ca 15.februar kan det til tider

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Andre matnyttige tips

Andre matnyttige tips Andre matnyttige tips Her får du en del andre tips når det gjelder den praktiske delen av matlagingen. Egg Hvis du tåler egg, er det godt som pålegg, enten du liker kokt egg, stekt egg, eggerøre eller

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, lokalisert i alle landets

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Julemiddager som imponerer. uten stress

Julemiddager som imponerer. uten stress Julemiddager som imponerer uten stress Julelaks med pepperrotkrem og frisk salat Tid til å være sammen Alle middager trenger ikke være så vanskelige. Du får en perfekt laks i stekeovnen, en delikat rett

Detaljer