sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund SN - 3/2006

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 LOKALFORENINGENE Vefsn Nyttevekstforening Boks 210, 8651 Mosjøen Leder: Kristian Karlsen. Øvrig styre: Åsa Hellem, Inger Hvidsten og Johnny Løe. Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Nora Gudem, Morenen 22, 1519 Moss. Øvrig styre: Monica Liane Svendsen, Laila Janitz Holmsen, Ole Konrad Kostøl og Gina Kyvik. Trondheim Nyttevekstforening v/inger Christin Aune, Lokes veg 53, 7033 Trondheim. Øvrige i styret: Turid Rustad, Berit Austeng, Margot Nystad, Bente Elisabeth Lind og studieleder Solvor Thonstad. Nyttevekstforeninga Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes, Furumyrv.13 A, 6018 Ålesund. Øvrig styre: Berit Carlsen, Osvald Grande, Perry Larsen og Signy Seljebotn. Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen, Uglevegen 15, 6425 Molde. Øvrig styre: Aud Brunvoll, Marit Myhre, Magnar Husby og Marte Kristoffersen. Sunnfjord Nyttevekstforening Leiar: Harald Eriksen, Aarberg, 6973 Sande. Øvrig styre: Oddny Rosenlid, Hilde Bergljot Gjørvad, Kirsten Ryland og Anne Johanne Schei. Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset, 6793 Hornindal. Øvrig styre: Kari Thomasgard, Ståle Hatlelid, May Helen Flaten og Aud Kobberstad. Studieleder: Anne Bråten Seljeset. Soppforeningen i Bergen Adr: PB 2315 Solheimsviken, 5824 Bergen. Leder: Geir Blom. Øvrig styre: Anne Døskeland, Åge Oterhals, Helge Svartveit, Inger Valland og Anne-Lill Oehme. Voss sopp- og nyttevekstlag Leiar: Bjørn Fremming, Groadalen 5, 5700 Voss. Øvrig styre: Sigurd Klyve, Liv Pedersen og Ellen Bøe Sjøgren. Haugaland sopp- og nyttevekstforening Adr. Gro M. Hetland, Fartein Valensgt. 6c, 5500 Haugesund. Leder: Gerd Jorunn Christiensen. Øvrige i styret: Sidsel Edland Eide, Ingebjørg Stene Jacobsen, Erna Lindøe, Gro M. Hetland og Wenche Lindvik. Jærsoppen Adr. Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes. Leder: Kirsten Olafsrud Vestvik. Øvrig i styret: Wenche Håland Jørpeland, Anita Sælevik, Ellen Bø Nedrehagen, og Tor Larsen. Fortsettes på tredje omslagsside 2

3 AUGUST INNHOLD årgang 2 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: Bankkonto: Org.nr: post@soppognyttevekster.no Styret Gro Gulden (leder), Nils Tjøstheim (nestleder), Wenche Eli Johansen, Håvard Kauserud, Marthe Seem, Finn-Børre Stokholm. Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy W. Samuelsen, Jon-Otto Aarnæs Daglig leder Jon-Otto Aarnæs Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen Klaus Høiland, Anna-Elise Torkelsen ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Redaksjonelle linjer... 5 Forbundslederen har ordet... 6 Notiser... 7 Nytt fra Forbundsstyret... 8 Kåseriet... 9 Senhøstens gode matsopper Inger Lagset Egeland Släktet Tulostoma i Norge - ett upprop Mikael Jeppson Vi presenterer Sopp i Fokus Per Marstad Kjuketur til Trillemarka - Rollagsfjell og Svarttjennet i Sigdal Anne Molia Stor styltejordstjerne Geastrum fornicatum Reidun Braathen og Even W. Hanssen Bokanmeldelser Boletaria Forside: Frostvokssopp Hygrophorus hypothejus. Foto: Fredrik A. Dahl Program for lokalforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith

4 Hjelp oss å verve! Verv et nytt medlem og få tolv doble kort med konvolutter. 4 Ønskes en pakke av hver: Kryss av i begge bokser

5 Redaksjonelle linjer Du sitter nå med nr. 3 av sopp og nyttevekster i hånden. Høstnummeret blir naturlig nok først og fremst et soppnummer. Når du får det i postkassen er soppsesongen godt i gang. Men mye godt ligger fortsatt foran oss. Etter sopptember kommer oktober, som i mange deler av landet er like bra, og, nye spennende arter bryter opp av bakken. Se egen artikkel om de sene godbitene. Etter at du fikk nummer 2 i postkassen, er det skjedd mye med forbundet. Et nytt styre er valgt og ny administrasjon måtte stables på bena midt i sommerferien. Det henvises til spalten Nytt fra Forbundsstyret og kommentarer fra forbundsleder. Der kan du også lese mer om det nye styrets beslutninger. Ett av dem: Forbundets internasjonale navn, vil sikkert vekke noen reaksjoner, hvilket bringer oss til enda et poeng: La oss få høre hva du synes om forbundet eller bladet. Alt blir behandlet under prinsippet: ros er hyggelig, men ris er nyttig. De fleste tilbakemeldinger som kommer redaksjon eller styre til kjennskap, skyller i dag over oss på ryktebølgen. I mer strukturert form kan det kanskje bringes i en Lesernes spalte i fremtiden? Vi er spent på hva du synes om det språklige mangfoldet i dette nummeret. Artikkelen om Tulostoma er skrevet på svensk. La oss få høre din reaksjon på det. Det har for øvrig vist seg å være mye vanskeligere å skaffe nyttevekststoff enn soppstoff. Grønne medlemmer oppfordres til å skrive. Det behøver ikke være åtte sider og fullt av latin for å komme med! På adresselappen bak på tidsskriftet vil du finne navnet på den lokalforening du er tilknyttet som hovedmedlem. Hvis dette ikke stemmer med ditt ønske, må du gi forbundet melding om det. Redaksjonen håper du finner gleder i tidsskriftet også denne gangen. Ikke alt stoff passer for alle. Noen har tung fagkunnskap, andre er rene amatører. Noe bør de fleste kunne glede seg over. Og, av og til kan man kanskje våge seg over en grense? Ta for eksempel en titt på omtalen av forbundets nye forum: Kjukelaget. Fanges din interesse av dette stoffet, så kan du pleie omgang med sopper hele året! Språket i den artikkelen er for øvrig, som du ser, forskjellig fra de fleste andre artiklene i nummeret. Redaksjonen håper at du synes det er forfriskende med litt variasjon, og ber om din tilbakemelding. Per A Bergersen 5

6 Nå er soppsesongen her. I skrivende stund vet jeg ikke hvordan den er eller hvordan den utvikler seg, men noe er sikkert: Veldig mange er ute i skog og mark og samler sopp - på egenhånd eller som deltager på de forskjellige soppforeningenes turer rundt om i landet. En titt på de forskjellige foreningenes programmer forteller meg om en imponerende variert og oppfinnsom aktivitet som spenner fra offentlig servering av soppretter (for eksempel på Den store matdagen ved Norsk Skogmuseum) til soppfargekurs og soppkartleggingskurs. Ikke uventet er soppturer og soppkontroller gjennomgående de viktigste aktivitetene i foreningene, men ellers arrangeres både sopputstillinger og ikke minst et overraskende stort antall soppkurs. Minst 15 kurs står på foreningenes programmer, de fleste av dem begynnerkurs, noen få er lagt opp som påbyggingsog etterutdanningskurs. I det hele tatt gjøres svært mye for å formidle gleden ved å sanke sopp, med tilhørende nødvendig startkunnskap, til stadig større deler av befolkningen og det ser ut til at foreningene klarer denne viktige oppgaven med glans. Vi er kommet ganske langt bort fra den gamle holdningen om at sopp er bærre før fine følk og krøtter. Noen forholdsvis få av de mange blir bitt av basillen og gjør sopp til kanskje en livslang hobby. I dag er det mange avanserte soppbøker å få tak i og vi overveldes lett av det store mangfoldet i soppverdenen når vi blar i dem og skjønner hvor mange forskjellige sopper det egentlig fins og hvor mye i vår verden som skyldes de forskjellige soppartenes aktiviteter alt fra skogtrærnes avhengighet av sopp-partnere til produksjon av ost og alkohol for å nevne noe. I alle våre soppforeninger fins det personer som kjenner langt mer enn de vanligste mat- og giftsoppene. Mange har kjøpt seg mikroskop og sitter på rikholdige litteratursamlinger. Vi lærer stadig nye sopparter å kjenne ikke minst gjør soppturene til utlandet at vi kjenner igjen de ukjente soppene når de dukker opp en sjelden gang her til lands, fordi de er vanlige lenger syd og vi har Forbunds - lederen har ordet allerede stiftet bekjentskap med dem. Ganske mange har gjort funn av sopparter i Norge som aldri var kjent her før. Som forbundsleder ønsker jeg at mange flere virkelig blir bitt av soppbasillen. Det er så mye ugjort og spennende å oppdage! - og sopp som hobby har et utall av forskjellige kvaliteter - fra ren naturglede, matglede og kreativ skaperglede som uttrykt for eksempel i soppfargermiljøet, til avansert utforskning. Et annet moment som ligger meg nær er at først med gode grunnkunnskaper om soppforekomstene i landet er vi i stand til å saklig bedømme hvilke arter som kan være truet av forandringer i miljøet. Her er hjelp fra soppentusiaster landet rundt av uunnværlig verdi. Som forbundsleder ser jeg det som en utfordring å bygge en bro mellom den virksomheten i foreningene som retter seg mot nybegynnere og rekruttering og virksomhet som tar sikte på å videreutvikle hobbyen for flere. At vi kommer sammen på Høstsopptreff og Vintersopptreff og lærer av hverandre og av forelesere er bra, det samme er tiltak som påbyggingskurs og medlemsmøter, men kanskje bør det legges en mer gjennomtenkt strategi til grunn for å komme videre. Det fins ideer som for eksempel å arrangere flere nasjonale, videregående kurs eller følge svenskenes opplegg med årlige mykologiveckor. Med samlet innsats i miljøene håper jeg vi skal legge en løype for å komme videre. Det vi har gjort til nå er å legge sopptidsskriftet Agarica til forbundets portefølje. Dette ble startet av Fredrikstad soppforening på 1980tallet og har lenge ligget i dvale. Forbundets styremedlem Håvard Kauserud, som har sopp som profesjon på Universitetet i Oslo, har entusiastisk påtatt seg jobben som redaktør. Bladet vil bringe soppstoff som dekker mer enn det gangbare i sopp- og nyttevekster, men grenseoppgangen mellom de to organene skal gjøres med tanke på at selve medlemsbladet vårt også skal bringe godt soppstoff. GRO GULDEN 6

7 notiser Forsidebildet i nr 2/ 2006 av Penelope Berger skal være av strutseving (Matteuccia struthiopteris), er vi fortalt. Det er det andre som protesterer på. Men en bregne skal det nå være, uansett. Redaksjonen beklager at dette ikke ble opplyst i det aktuelle bladet, og benytter anledning til å etterlyse gode forslag fra leserne: Hvilken bregne er det? I regn er det håp I et helsides oppslag i Aftenposten 31. juli, presenteres utsiktene for oss som sanker mat i skog og mark. Multer og andre bær til fjells ser det bra ut for, hevdes det, men soppen er det verre med. Dag Guttormsen (æresmedlem i Norges sopp- og nyttevekstforbund) opptrer som soppkontrollør fra Ås: Det fantastiske med soppen er at den er der hele tiden. Men den trenger næring fra trærne. Nå har tørken rammet skogen. Hvis vi får regn fremover, er det håp. Men det må komme mye regn, sier Guttormsen. Hans uttalelser utløste et formidabelt skybrudd over Østlandet allerede samme dag. At artikkelen hadde tydelig adresse til lesere bosatt syd for Dovre, er vel trøndere og nordlendinger vant til. For dem er det vel ikke tørke som er hovedproblemet? Desembernummeret Stoff som skal med i nummer må være redaksjonen i hende senest 4. november. I nummer 4/2006 av sopp og nyttevekster kan du, blant annet, lese en artikkel om Ormerot: en tradisjonsrik vårgrønnsak og overlevelsesmat i Arktis og noe om drammer laget på urter. Kanskje kan det også bli litt om samspillet mellom eik og safrankjuke. Nr. 4 kommer i desember og vil derfor inneholde flere artikler som man kan kose seg med i de mørke kvelder noe mer for intellektet enn for maven, kanskje. Men alt avhenger av at bidragsytere og de høyere makter (julenissen inklusive) står redaksjonen bi. Portrettintervju Avisenes nettsider, lokale radioprogrammer og diskusjonsfora av mange slag, forsøker å besvare det brede publikums soppspørsmål i sesongen. Det er jo hyggelig og helt i Norges sopp- og nyttevekstforbunds interesse. Men hver gang det åpnes for spørsmål, popper soppentusiaster med spesielle interesser opp av mosen. Spørsmål om sopp som rusmiddel, har de seriøse i blant oss en policy til: Vi besvarer dem ikke. At slike henvendelser skulle komme fra journalister i landsdekkende medier hadde vi ikke ventet. Men i Dagbladets: Magasinet den 29. juli i år er rektor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo, portrettert. Her er to av spørsmålene til den kloke mann: - Kan du fortelle litt om din fascinasjon for sopp? - Det kommer fra barndommen. Det er nemlig noe jeg lærte av min far som hadde hovedfag i botanikk. Han har vært min nærmeste når det gjelder sopp. - Lærte han deg også å plukke fleinsopp? (sic!, red.) - Nei, Jeg har heller aldri prøvd det. Men jeg har hørt om noen venner på 60-tallet som hadde eksperimentert med det. Klok mann, som nevnt; men hva skal vi si om intervjueren? 7

8 Nytt fra Forbundsstyret Daglig leder har sagt opp sin stilling, og forbundsstyret har måttet igangsette noen ekstraordinære tiltak: Jon-Otto Aarnes vil være daglig leder inntil videre Per A. Bergersen vil være redaktør av sopp og nyttevekster inntil videre. I påvente av ansettelse av ny daglig leder blir administrasjonen styrket med Torborg Galteland. Hun skal ha en 40 % vikariatstilling frem til ansettelsen av fast daglig leder blir foretatt på nyåret. Redaksjon av medlemsbladet er besluttet løsrevet fra daglig leders oppgaver for fremtiden. Bemerk nytt telefonnummer: Nils Tjøstheim fortsetter å ha ansvaret for forbundets hjemmeside og oppdaterer og videreutvikler denne. Som et nytt tiltak vil vi opprette et sted på hjemmesiden hvor alle medlemmer som ønsker det kan orientere seg om alle viktige forbundssaker, slik som vedtekter, årsberetninger, regnskap, årsmøtereferater, årsmøtesaker osv. Forslag til endringer i statuttene for Finn-Egil Eckblads minnefond vil bli fremlagt for årsmøtet i Hensikten er å åpne formålet slik at prosjekter som angår nyttevekster i historisk eller tradisjonell sammenheng (et arbeidsfelt som opptok Eckblad i stor grad) kan støttes. I dag kan fondsmidlene kun brukes til etterutdanning av soppsakkyndige. Styret har oppnevnt et vedtektsutvalg med deltagelse av blant annet forbundsleder. Innspill til utvalget blir satt pris på. Forbundet har ved skriftlig kontrakt overtatt sopptidsskriftet AGARICA som ble drevet av Fredrikstad soppforening i en periode på ca 20 år. Håvard Kauserud blir redaktør for bladet, og Roy Kristiansen, Gro Gulden, Even W. Hanssen og Gry Alfredsen blir redaksjonskomité. Tidsskriftet utgis med varierende mellomrom, men med ambisjon om å få ut ett nummer årlig. Tidsskriftet skal ikke belaste forbundets økonomi. Den tidligere Kjukegruppa til Norsk Soppforening har gjenoppstått som et forum for kjuker med navnet Kjukelaget. Terje Spolén Nilsen er leder og kontaktperson overfor forbundet. Som internasjonalt navn for Norges sopp- og nyttevekstforbund går forbundet inn for navnet Agariplantus norvegicus og NSNF er vår forkortelse (akronym). Forbundet sentralt har hatt en finger med i spillet når det gjelder kursene for utdanning av soppsakkyndige. I år arrangeres tre slike kurs: i Tromsø (i samarbeid med Mattilsynet og Tromsø soppforening), i Bergen (Soppforeningen i Bergen) og i Oslo (Neslekremla). Kompendiet og Pensaumlisten for bruk i kurset er revidert. Vi har fått trykket nye sopplansjer som kan bestilles fra foreningene. Radiocesiumprosjektet og soppvarslingsprosjektet kjøres i år på samme måte som tidligere år. Kfr. forbundets nettsider. Neste styremøte i forbundet er berammet til uke 36. 8

9 kåseriet i en sommer drysset hen Herman Wildenvey hadde avtalt møte med de høyt skattede koryfeer Sigurd Bødtker og Nils Kjær. Den unge Herman ville presentere noen dikt han hadde skrevet, og møtet skal ha forgått på kafé. Første linje i diktsamlingen fikk Bødtker til å le høyt: Disse vers skal ei sortere og i dele stilles hen. Poeten hørte selv at dette ikke var bra, og foreslo ad hoc: Disse vers er ville vekster i en sommer drysset hen. Nils Kjær skal da ha uttalt: Det var som fanden; gutten vokser jo mellom hendene på oss. Wildenvey vokste jo ytterligere, som vi vet. Ville vekster er jo noe vi bryr oss om i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Men ikke bare de ville, kanskje? Naturen henger jo sammen, og etter noen hundre år bryr den seg ikke mye om hvorvidt veksten er vill eller bare er blitt det! Dessuten er jo nyttevekstnavnet innarbeidet gjennom mer enn hundre år, sier tradisjonalistene. Men behov for snevrere definisjoner dukker opp, av og til. Han som foreslo å gå rundt problemet ved å kalle forbundet Norges sanke- og høsteforbund henregnes til våre forhenværende venner etter at han foreslo å inkorporere innsamling av tomflasker. En makeløs snørrhvalp! Men hva er egentlig en nyttig vekst? Noe vi kan spise, farge garn med, lage medisiner, pynt og papir av? Ja, noe sånt. Men finnes det egentlig unyttige vekster, spør kverulanten. Naturen henger jo sammen (det har jeg visst skrevet én gang allerede) og også de vi ikke anvender har vel sin plass i det biologiske mangfoldet? Ikke lett dette her; da er det selvfølgelig mye greiere med soppene. Eller? Var det ikke noe med slimsoppene, tro? De er visst dyr for tiden? Litt mer Wildenvey til slutt: Salig den som til gagns forvandler torn og tistler og nesler med til druer, fiken og bitre mandler Han er en fruktmann og grønnsakhandler, som kanskje tjener til verdens fred. Pan Rododendron med sopp Fredrikstad Blad hadde den 25. juli en artikkel med overskriften: Farlig sopp på rododendron. I en prøve av rododendron Fantastica ble det gjort funn av Phytophthora ramorum, skriver bladet. Mattilsynet svarte med et øyeblikkelig midlertidig omsetningsforbud for all rhododendron i plantesenteret. Soppen kan angripe trær, både viltvoksende og parktrær. Den kom til USA i 1995, og der har den fått navnet Sudden Oak Death fordi den hadde drept flere trær, og spesielt eiketrær. De infiserte plantene på Rolvsøy ved Fredrikstad er nå destruert i henhold til Mattilsynets instruksjoner. Sopp er ingen spøk! notis

10 Senhøstens gode matsopper 10 Fig. 2. Gul trompetkantarell Craterellus lutescens. Foto: Arve Græsdal

11 Senhøstens gode matsopper Vi er nå godt inne i soppsesongen. Noen steder har den vært bra, andre steder mindre bra, men sesongen er selvfølgelig ikke slutt? Nei, ikke helt. De fleste av soppene fryser og ødelegges når frosten kommer, men det finnes unntak! Fig. 1. Kantarellen tar jordbærens plass om høsten. Fig. 3. Svart trompetsopp Craterellus cornucopioides. Foto: Arve Græsdal Kantarell Cantharellus cibarius (fig. 1), skogens gull, kan tåle litt frost. Dersom det er en lang og fuktig mildværsperiode etter frostnettene, kan kantarellsesongen bli svært lang. De andre kantarellene, som traktkantarell Cantharellus tubaeformis (fig. 6 neste side), gul trompetkantarell Cantharellus aurora (fig. 2) og svart trompetsopp Craterellus cornucopioides (fig. 3), finnes rikelig sent i sesongen. Blek piggsopp Hydnum repandum (fig. 4) likeså. Den er minst like god som gullet. Hvis du ikke liker synet av piggene i stekepannen kan du jo skrape dem av ute. Blå ridderhatt Lepista nuda, (fig. 5) og irisridderhatt Lepista irina (fig. 7) kommer først sent i sesongen. Begge vokser i heksering, så de burde være lette å få øye på. Blå ridderhatt er vanlig i hele landet. Den vokser på jord med mye næring, som kompost, ved brennesle bak uthuset eller på barmatten i skog. Irisridderhatt er nokså sjelden. Den vokser i barskog, Fig. 4. Blek piggsopp Hydnum repandum. Foto: Fredrik A. Dahl Fig. 5. Blå ridderhatt Lepista nuda. Foto: Hans Myhre løvskog og på plener der det er god, næringsrik, kalkholdig bunn. Begge har nokså spesiell lukt, men de er utmerket til gryteretter og suppe og velegnet for tørking. Ridderhattene tilhører musserongfamilien som er kjent for sine sene høstsopper. Silkemusserong Tricholoma columbetta (fig. 8) finnes i løvskog, helst med eik, langs kysten, mens gråmusserong Tricholoma portentosum, (fig. 9) er vanlig i moserik barskog, men forekommer også i løvskog. Soppene er nokså ferdig utviklet under jorda, så det kan være vanskelig å finne dem. Ta til side løv og mose, så dukker det nok opp flere. Det finnes mange andre, spiselige musseronger, men de er mer sjeldne eller de kan være vanskelig å skjelne fra giftige arter. Noen er kalkbundet. Kanskje det er på tide å prøve å lære seg noen nye denne høsten? Vintersopp Flammulina velutipes (fig. 10) bærer sitt navn med rette. Den tåler frosten godt, og kan fortsette INGER LAGSET EGELAND - i-l-egl@online.no 11

12 Senhøstens gode matsopper 12 Fig. 6. Traktkantarell Cantharellus tubaeformis. Foto: Arve Græsdal

13 Fig. 7. Irisridderhatt Lepista irina. Foto: Per Marstad Fig. 8. Silkemusserong Tricholoma columbetta. Foto: Arve Græsdal å vokse når mildværet kommer tilbake. Du kan kjenne den igjen på ullstrømpene. Den har nemlig brun filt på stilken. Kanskje dette er en av grunnene til at den tåler frost? Vintersopp vokser på døde eller skadete stammer eller røtter av løvtrær, særlig selje. Den kan finnes både senhøstes, midtvinters og om våren. Ikke sjelden er den å finne i januar, hvis det har vært en lang mildværsperiode. På furumoer blant reinlav, der du tidligere på høsten kunne finne gulrød kremle, kan du senhøstes se etter frostvokssopp Hygrophorus hypothejus (se forsiden). Som navnet sier, tåler den også frosten godt. Faktisk viser den seg oftest først etter de første frostnettene. Matblekksopp Coprinus comatus (fig. 11) hører også til de sene, dog ikke etter frost. Den trenger mye regn, og senhøsten kan gi meget rikelig fangst av denne staselige, gode matsoppen. Men husk at du bør legge soppene i vann når du kommer hjem for å forsinke at de går i blekk. Blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus (fig. 12) er også en sikker oktoberfavoritt. Den vokser på både levende og døde løvtrær og stubber. Den har ganske store blågrå til gråbrune hatter med skjev, strihåret stilk og vokser i klynger. Om vinteren er mild kan den finnes til langt utpå våren. Du kan også kjøpe østerssopp i velassorterte butikker, for de dyrkes i mange land. Om du er heldig kan du kanskje finne den sjeldne blomkålsoppen Sparassis crispa (fig. 13). Den er parasitt på furu og kan finnes ved foten av levende trær eller stubber i kystnære strøk sør for Trøndelag år om annet, særlig etter varme somre. Så hvorfor ikke i Fig. 9. Gråmusserong Tricholoma portentosum. Foto: Hans Myhre Fig. 10. Vintersopp Flammulina velutipes. Foto: Per Marstad 13

14 Senhøstens gode matsopper 14 Fig 11: Matblekksopp Coprinus comatus. Foto: Fredrik A. Dahl

15 Fig. 12. Blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus. Foto: Arve Græsdal Fig. 13. Blomkålsopp Sparassis crispa. Foto: Inger Lagset Egeland år? Blomkålsopp er stor og likner korallsopp, men har flate, båndformete, bølgete greiner som er krusete i enden. En utmerket delikatesse. Kongen på haugen av senhøstsoppene er likevel traktkantarellen. Å plukke dem stivfrosne gjør ingen ting (fig. 14). De er like fine når du kommer hjem. Det er verst for fingrene dine. Du blir ganske kald på hendene av å plukke frosne traktkantareller. Ta med Fig. 14. Artikkelforfatteren med vanter og frosne traktkantareller. Foto: MariAnn Nordenstrøm ullvanter, det hjelper. Når soppene tiner kan du enkelt sortere bort dem som er ødelagt av frosten. De er slappe, seige, slimete og ekle. Det er ikke uvanlig å kunne plukke traktkantareller til langt ut i desember enkelte steder i landet. Alt er avhengig av vær og føreforholdene. Det er neppe enkelt å plukke dem under snøen. Det får vi overlate til elgen, som også har traktkantarell på spisekartet. 15

16 Kjukelaget Kjuketur til Trillemarka Rollagsfjell og Svartetjennet i Sigdal S ankthanshelgen dro 20 kjukegale folk til Numedal fra kanten ovenfor. Tundra-gjengen kom hjem med i Buskerud. Vi tok inn på Holman camping i følgende fangst (status på den nasjonale rødlisten i Rollag hvor vi hadde leid tre små campinghytter og parentes): Sjokoladekjuke Junghuhnia collabens (V), et kårhus Bestemorstugo. Stedet ligger idyllisk til Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea (DC), rustkjuke ved Numedalslågen, og været var strålende. Formålet Phellinus ferruginosus (DC), rosenkjuke Fomitopsis med turen var å registrere kjuker (og barksopp) i et rosea (DC), rynkeskinn Phlebia centrifuga (DC), stort barskogsområde mellom Numedal og Sigdal, rekkekjuke Antrodia serialis, Skeletocutis brevispora, som ligger inne som forslag til et naturreservat. I samt Cistella hymeniophila (en ascomycet som farger dette området er det allerede registrert 122 arter av rekkekjuka rød). Denne var fertil, noe som ikke er poresopp, og målet var å finne minst fire nye arter slik ofte å se. Videre: Oligoporus perdelicatus (en av disse at vi ville komme opp i et større antall enn Pisavaara nye som er skilt ut fra O. hibernicus) og Antrodia naturreservat i Finland som har 125 poresopparter mellita, for å nevne noen. Nye for storområdet var registrert, og går for å være det rikeste i Norden. rustkjuke (v/terje Spolén Nilsen), Antrodia mellita Målet blei nådd, og pr. i dag er det (v/tom Hellik Hofton), Anomoporia Trillemarka Rollagsfjell som har myceliosa (v/tom Hellik Hofton) og flest arter av poresopp i Norden. Oligoporus perdelicatus (v/tom Hellik Lørdag delte vi oss i to grupper. Hofton). Rollag kommune var målet. Ei gruppe Økologien i Tonuten var gammel skulle undersøke Tundra, ei stupbratt granskog med mye blåbær, med partier bekkekløft. Den andre skulle ikke gå med urter og småbregner, samt friskere i så bratt terreng, men langt blei det. partier med høgstaude vegetasjon Målet var Tonuten (SV), et område (tyrihjelm m.m.). Tonuten-gjengen som ikke er så veldig godt undersøkt fant bl.a. sprekkjuke Diplomitoporus med hensyn til bark- og poresopper. crustulinus (V), gråporekjuke Tundra er preget av store Diplomitoporus lindbladii, kanelkjuke steinblokker, interessant lavflora og Hapalopilus nidulans, granrustkjuke mye gamle løvtrær, bl.a. gråor, selje Phellinus ferrugineofuscus (DC), og rogn. Spesielt var det mange store En 135 år gammel nyttevekst ved rosenkjuke Fomitopsis rosea (DC), ospelæger som hadde falt ned i kløfta Svartetjennet. Foto: Oliver Smith rynkeskinn Phlebia centrifuga 16 Anne Molia - anne.molia@nhm.uio.no

17 (DC), duftskinn Cystostereum murrayi (DC), og piggbroddsopp Asterodon ferruginosus, Phlebia bresadolae (V). Ny for storområdet var kanelkjuke (v/gry Handberg). Søndag gikk turen over til Sigdal kommune hvor Svartetjennet skulle undersøkes. Inne ved Svartetjennet var det gammel, men småvokst (seintvoksende) granskog. Vi undersøkte området vest for tjernet hvor det var mye død ved av gran. Den som ikke hadde sett eller funnet rosenkjuke før fikk god mulighet til dette nå. Her var det rosenkjuke i mengder! Det var blåbærgranskog lågurtgranskog, med myrlendte partier ned mot tjennet. Ved Svartetjennet blei det for uten store mengder rosenkjuke funnet gul snyltekjuke Antrodiella citrinella (V), granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus (DC), rynkeskinn Phlebia centrifuga (DC), Skeletocutis brevispora, hengepigg Mucronella calva, rekkekjuke Antrodia serialis m.fl. Ingen nye poresopper for storområdet blei funnet. Enkelte kjuker og barksopper blei ikke bestemt. Disse er sendt til Leif Ryvarden. Han har som alltid sagt seg villig til å hjelpe til med bestemmelsesarbeid. Takk til deg, Leif! Funnlister (foreløpige) kan søkes ut på Soppherbariets hjemmesider UiO: uio.no/botanisk/sopp/index.html. Dokumentasjonen ligger foreløpig som krysslistenotater for å få med alle funn i forbindelse med sentral høring. Denne turen var det første arrangementet siden den tidligere kjukegruppa (nå Kjukelaget) kom sammen igjen. Helgeturen hadde deltagere fra Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Møre & Romsdal. 20 personer som bruker sankthanshelgen på biologisk mangfold må man si seg fornøyd med. Vi håper at interessen for kjuker holder seg, og at lignende turer kan holdes årlig. Denne gangen var fokus på registrering. Neste gang blir det kanskje fokus på å lære seg arter? Fra Tundra, kjuke-entusiastens utfordring. Foto Eddi Johannessen Truethetskategorier DN 1999: Symbol Kategori Antall Ex... Utryddet...7 E... Direkte truet...87 V... Sårbar R... Sjelden DC... Hensynskrevende DM... Bør overvkåes...- Totalt

18 Fig. 1. Grov styltesopp Tulostoma fimbriatum. Oslo, Gressholmen, Foto M. Jeppson 18

19 Släktet Tulostoma i Norge ett upprop Inledning Släktet Tulostoma utgörs av små skaftade röksvampar. I Skandinavien förekommer sju arter som alla är sällsynta och rödlistade. I Norge har tre arter påträffats: Grann styltesopp T. brumale (fig. 2), Grov styltesopp T. fimbriatum (fig. 1) och en obeskriven art T. sp. (jfr Brochmann & al. 1981). En uppgift om en fjärde art, Vit stjälkröksvamp T. niveum (fig. 3) som enligt Norsk Soppdatabase (NMD 2006) har påträffats en gång i Oslo-området, har vid kontrollbestämning visat sig vara felaktig. Materialet påminner delvis om en stjälkröksvamp men utgörs av ett konidiestadium av någon okänd svamp. Eckblad (1951, 1955), Brochmann & al. (1981) och NMD (2006) summerar de hittills kända fynden av Tulostoma-arter i Norge. T. brumale är känd från ett tiotal lokaler på kalköar i inre Oslofjorden liksom på Lista i Vest-Agder och på Hvasser i Vestfold. T. fimbriatum är endast känd från Hovedøya, Gressholmen och Lindøya i Oslofjorden. På 1800-talet fanns fynd även på fastlandet ( mellom Ruseløkken og Munkedammen i Oslo) men dessa lokaler torde idag ha spolierats av stadsbebyggelse. Den obeskrivna arten som rapporterats av Eckblad (1951), Brochmann & al. (1981) och NMD (2006) är funnen på ett par platser i Nordnorge (Saltdal i Nordland och Porsanger i Finnmark). Alla stjälkröksvampar är kalkgynnade och förekommer i torra och varma habitat: kalktorrängar, kalkhedar, kalkblock, kalkklippor, kalkhällmarker, sanddyner och sandiga, flacka stränder med sand som är kalkhaltig tack vara ett högt skalinnehåll. Revision och inventering Sedan några år pågår en revision av släktet i Skandinavien och en del resultat, speciellt beträffande hoten mot de habitat där stjälkröksvampar förekommer har publicerats av Hanson & Jeppson (2005). Ett nationellt åtgärdsprogram (Jeppson 2005, 2006) för säkerställande av en gynnsam bevarandestatus för en art, vit stjälkröksvamp (Tulostoma niveum) har utarbetats i Sverige (som har ett 30-tal lokaler för denna svamp, vilket torde motsvara ca 80-90% av artens världspopulation. Tulostoma på öar i Oslofjorden Vid ett besök på öarna i inre Oslofjorden i maj 2006 tillsammans med Anna-Elise Torkelsen, Klaus Høiland, Oliver Smith, Anders Wollan, Ann-Sofie Karlsson, Arne Ryberg och Jan Nilsson, med syfte att återbesöka några av de tidigare kända lokalerna för stjälkröksvampar, påträffades T. brumale på tre av de gamla lokalerna (Brønnøya, Rambergøya och Oksenøya) och T. fimbriatum på en ny lokal på sydöstra delen av Gressholmen (den var tidigare känd från öns nordöstligaste del). Kalköarna i Oslofjorden hyser lämpliga habitat för stjälkröksvampar och det går säkert att göra nya, spännande fynd. Förutom de från området redan Mikael Jeppson - jeppson@sverige.nu 19

20 Fig. 3. Tulostoma niveum (vit stjälkröksvamp). Sverige, Västergötland, Medelplana, Såtatorp, Foto M. Jeppson Fig. 2. Tulostoma brumale (grann styltesopp). Akershus, Asker, Brønnøya, på det sydligaste skäret i Vendelssundet, Foto M. Jeppson kända arterna återstår att finna T. kotlabae (fig. 4) som närmast har rika populationer på sandiga stränder på svenska Sydkoster (Jeppson 1989, Nilsson 2006). Även om uppgiften om T. niveum (fig. 3) i Norge visat sig vara felaktig finns rikligt av till synes lämpliga habitat för denna art på kalkområdet kring Oslo. Den uppträder på klippor och stenblock i brynmiljöer och strandkanter, ofta tillsammans med kruskalkmossa, Tortella tortuosa. Dess närmaste säkra fyndplats är belägen i Dalsland i Sverige (Jeppson 2006). Fig. 4. Tulostoma kotlabae (grå stjälkröksvamp). Ungern, Bács- Kiskun, Fülöpháza, Foto M. Jeppson För att stimulera till att leta stjälkröksvampar i Norge kommer här en preliminär nyckel till de arter som kan vara aktuella: 20