sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund SN - 3/2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer 3-2006 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund SN - 3/2006"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 2 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 LOKALFORENINGENE Vefsn Nyttevekstforening Boks 210, 8651 Mosjøen Leder: Kristian Karlsen. Øvrig styre: Åsa Hellem, Inger Hvidsten og Johnny Løe. Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Nora Gudem, Morenen 22, 1519 Moss. Øvrig styre: Monica Liane Svendsen, Laila Janitz Holmsen, Ole Konrad Kostøl og Gina Kyvik. Trondheim Nyttevekstforening v/inger Christin Aune, Lokes veg 53, 7033 Trondheim. Øvrige i styret: Turid Rustad, Berit Austeng, Margot Nystad, Bente Elisabeth Lind og studieleder Solvor Thonstad. Nyttevekstforeninga Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes, Furumyrv.13 A, 6018 Ålesund. Øvrig styre: Berit Carlsen, Osvald Grande, Perry Larsen og Signy Seljebotn. Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen, Uglevegen 15, 6425 Molde. Øvrig styre: Aud Brunvoll, Marit Myhre, Magnar Husby og Marte Kristoffersen. Sunnfjord Nyttevekstforening Leiar: Harald Eriksen, Aarberg, 6973 Sande. Øvrig styre: Oddny Rosenlid, Hilde Bergljot Gjørvad, Kirsten Ryland og Anne Johanne Schei. Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset, 6793 Hornindal. Øvrig styre: Kari Thomasgard, Ståle Hatlelid, May Helen Flaten og Aud Kobberstad. Studieleder: Anne Bråten Seljeset. Soppforeningen i Bergen Adr: PB 2315 Solheimsviken, 5824 Bergen. Leder: Geir Blom. Øvrig styre: Anne Døskeland, Åge Oterhals, Helge Svartveit, Inger Valland og Anne-Lill Oehme. Voss sopp- og nyttevekstlag Leiar: Bjørn Fremming, Groadalen 5, 5700 Voss. Øvrig styre: Sigurd Klyve, Liv Pedersen og Ellen Bøe Sjøgren. Haugaland sopp- og nyttevekstforening Adr. Gro M. Hetland, Fartein Valensgt. 6c, 5500 Haugesund. Leder: Gerd Jorunn Christiensen. Øvrige i styret: Sidsel Edland Eide, Ingebjørg Stene Jacobsen, Erna Lindøe, Gro M. Hetland og Wenche Lindvik. Jærsoppen Adr. Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes. Leder: Kirsten Olafsrud Vestvik. Øvrig i styret: Wenche Håland Jørpeland, Anita Sælevik, Ellen Bø Nedrehagen, og Tor Larsen. Fortsettes på tredje omslagsside 2

3 AUGUST INNHOLD årgang 2 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: Bankkonto: Org.nr: Styret Gro Gulden (leder), Nils Tjøstheim (nestleder), Wenche Eli Johansen, Håvard Kauserud, Marthe Seem, Finn-Børre Stokholm. Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy W. Samuelsen, Jon-Otto Aarnæs Daglig leder Jon-Otto Aarnæs Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen Klaus Høiland, Anna-Elise Torkelsen ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Redaksjonelle linjer... 5 Forbundslederen har ordet... 6 Notiser... 7 Nytt fra Forbundsstyret... 8 Kåseriet... 9 Senhøstens gode matsopper Inger Lagset Egeland Släktet Tulostoma i Norge - ett upprop Mikael Jeppson Vi presenterer Sopp i Fokus Per Marstad Kjuketur til Trillemarka - Rollagsfjell og Svarttjennet i Sigdal Anne Molia Stor styltejordstjerne Geastrum fornicatum Reidun Braathen og Even W. Hanssen Bokanmeldelser Boletaria Forside: Frostvokssopp Hygrophorus hypothejus. Foto: Fredrik A. Dahl Program for lokalforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith

4 Hjelp oss å verve! Verv et nytt medlem og få tolv doble kort med konvolutter. 4 Ønskes en pakke av hver: Kryss av i begge bokser

5 Redaksjonelle linjer Du sitter nå med nr. 3 av sopp og nyttevekster i hånden. Høstnummeret blir naturlig nok først og fremst et soppnummer. Når du får det i postkassen er soppsesongen godt i gang. Men mye godt ligger fortsatt foran oss. Etter sopptember kommer oktober, som i mange deler av landet er like bra, og, nye spennende arter bryter opp av bakken. Se egen artikkel om de sene godbitene. Etter at du fikk nummer 2 i postkassen, er det skjedd mye med forbundet. Et nytt styre er valgt og ny administrasjon måtte stables på bena midt i sommerferien. Det henvises til spalten Nytt fra Forbundsstyret og kommentarer fra forbundsleder. Der kan du også lese mer om det nye styrets beslutninger. Ett av dem: Forbundets internasjonale navn, vil sikkert vekke noen reaksjoner, hvilket bringer oss til enda et poeng: La oss få høre hva du synes om forbundet eller bladet. Alt blir behandlet under prinsippet: ros er hyggelig, men ris er nyttig. De fleste tilbakemeldinger som kommer redaksjon eller styre til kjennskap, skyller i dag over oss på ryktebølgen. I mer strukturert form kan det kanskje bringes i en Lesernes spalte i fremtiden? Vi er spent på hva du synes om det språklige mangfoldet i dette nummeret. Artikkelen om Tulostoma er skrevet på svensk. La oss få høre din reaksjon på det. Det har for øvrig vist seg å være mye vanskeligere å skaffe nyttevekststoff enn soppstoff. Grønne medlemmer oppfordres til å skrive. Det behøver ikke være åtte sider og fullt av latin for å komme med! På adresselappen bak på tidsskriftet vil du finne navnet på den lokalforening du er tilknyttet som hovedmedlem. Hvis dette ikke stemmer med ditt ønske, må du gi forbundet melding om det. Redaksjonen håper du finner gleder i tidsskriftet også denne gangen. Ikke alt stoff passer for alle. Noen har tung fagkunnskap, andre er rene amatører. Noe bør de fleste kunne glede seg over. Og, av og til kan man kanskje våge seg over en grense? Ta for eksempel en titt på omtalen av forbundets nye forum: Kjukelaget. Fanges din interesse av dette stoffet, så kan du pleie omgang med sopper hele året! Språket i den artikkelen er for øvrig, som du ser, forskjellig fra de fleste andre artiklene i nummeret. Redaksjonen håper at du synes det er forfriskende med litt variasjon, og ber om din tilbakemelding. Per A Bergersen 5

6 Nå er soppsesongen her. I skrivende stund vet jeg ikke hvordan den er eller hvordan den utvikler seg, men noe er sikkert: Veldig mange er ute i skog og mark og samler sopp - på egenhånd eller som deltager på de forskjellige soppforeningenes turer rundt om i landet. En titt på de forskjellige foreningenes programmer forteller meg om en imponerende variert og oppfinnsom aktivitet som spenner fra offentlig servering av soppretter (for eksempel på Den store matdagen ved Norsk Skogmuseum) til soppfargekurs og soppkartleggingskurs. Ikke uventet er soppturer og soppkontroller gjennomgående de viktigste aktivitetene i foreningene, men ellers arrangeres både sopputstillinger og ikke minst et overraskende stort antall soppkurs. Minst 15 kurs står på foreningenes programmer, de fleste av dem begynnerkurs, noen få er lagt opp som påbyggingsog etterutdanningskurs. I det hele tatt gjøres svært mye for å formidle gleden ved å sanke sopp, med tilhørende nødvendig startkunnskap, til stadig større deler av befolkningen og det ser ut til at foreningene klarer denne viktige oppgaven med glans. Vi er kommet ganske langt bort fra den gamle holdningen om at sopp er bærre før fine følk og krøtter. Noen forholdsvis få av de mange blir bitt av basillen og gjør sopp til kanskje en livslang hobby. I dag er det mange avanserte soppbøker å få tak i og vi overveldes lett av det store mangfoldet i soppverdenen når vi blar i dem og skjønner hvor mange forskjellige sopper det egentlig fins og hvor mye i vår verden som skyldes de forskjellige soppartenes aktiviteter alt fra skogtrærnes avhengighet av sopp-partnere til produksjon av ost og alkohol for å nevne noe. I alle våre soppforeninger fins det personer som kjenner langt mer enn de vanligste mat- og giftsoppene. Mange har kjøpt seg mikroskop og sitter på rikholdige litteratursamlinger. Vi lærer stadig nye sopparter å kjenne ikke minst gjør soppturene til utlandet at vi kjenner igjen de ukjente soppene når de dukker opp en sjelden gang her til lands, fordi de er vanlige lenger syd og vi har Forbunds - lederen har ordet allerede stiftet bekjentskap med dem. Ganske mange har gjort funn av sopparter i Norge som aldri var kjent her før. Som forbundsleder ønsker jeg at mange flere virkelig blir bitt av soppbasillen. Det er så mye ugjort og spennende å oppdage! - og sopp som hobby har et utall av forskjellige kvaliteter - fra ren naturglede, matglede og kreativ skaperglede som uttrykt for eksempel i soppfargermiljøet, til avansert utforskning. Et annet moment som ligger meg nær er at først med gode grunnkunnskaper om soppforekomstene i landet er vi i stand til å saklig bedømme hvilke arter som kan være truet av forandringer i miljøet. Her er hjelp fra soppentusiaster landet rundt av uunnværlig verdi. Som forbundsleder ser jeg det som en utfordring å bygge en bro mellom den virksomheten i foreningene som retter seg mot nybegynnere og rekruttering og virksomhet som tar sikte på å videreutvikle hobbyen for flere. At vi kommer sammen på Høstsopptreff og Vintersopptreff og lærer av hverandre og av forelesere er bra, det samme er tiltak som påbyggingskurs og medlemsmøter, men kanskje bør det legges en mer gjennomtenkt strategi til grunn for å komme videre. Det fins ideer som for eksempel å arrangere flere nasjonale, videregående kurs eller følge svenskenes opplegg med årlige mykologiveckor. Med samlet innsats i miljøene håper jeg vi skal legge en løype for å komme videre. Det vi har gjort til nå er å legge sopptidsskriftet Agarica til forbundets portefølje. Dette ble startet av Fredrikstad soppforening på 1980tallet og har lenge ligget i dvale. Forbundets styremedlem Håvard Kauserud, som har sopp som profesjon på Universitetet i Oslo, har entusiastisk påtatt seg jobben som redaktør. Bladet vil bringe soppstoff som dekker mer enn det gangbare i sopp- og nyttevekster, men grenseoppgangen mellom de to organene skal gjøres med tanke på at selve medlemsbladet vårt også skal bringe godt soppstoff. GRO GULDEN 6

7 notiser Forsidebildet i nr 2/ 2006 av Penelope Berger skal være av strutseving (Matteuccia struthiopteris), er vi fortalt. Det er det andre som protesterer på. Men en bregne skal det nå være, uansett. Redaksjonen beklager at dette ikke ble opplyst i det aktuelle bladet, og benytter anledning til å etterlyse gode forslag fra leserne: Hvilken bregne er det? I regn er det håp I et helsides oppslag i Aftenposten 31. juli, presenteres utsiktene for oss som sanker mat i skog og mark. Multer og andre bær til fjells ser det bra ut for, hevdes det, men soppen er det verre med. Dag Guttormsen (æresmedlem i Norges sopp- og nyttevekstforbund) opptrer som soppkontrollør fra Ås: Det fantastiske med soppen er at den er der hele tiden. Men den trenger næring fra trærne. Nå har tørken rammet skogen. Hvis vi får regn fremover, er det håp. Men det må komme mye regn, sier Guttormsen. Hans uttalelser utløste et formidabelt skybrudd over Østlandet allerede samme dag. At artikkelen hadde tydelig adresse til lesere bosatt syd for Dovre, er vel trøndere og nordlendinger vant til. For dem er det vel ikke tørke som er hovedproblemet? Desembernummeret Stoff som skal med i nummer må være redaksjonen i hende senest 4. november. I nummer 4/2006 av sopp og nyttevekster kan du, blant annet, lese en artikkel om Ormerot: en tradisjonsrik vårgrønnsak og overlevelsesmat i Arktis og noe om drammer laget på urter. Kanskje kan det også bli litt om samspillet mellom eik og safrankjuke. Nr. 4 kommer i desember og vil derfor inneholde flere artikler som man kan kose seg med i de mørke kvelder noe mer for intellektet enn for maven, kanskje. Men alt avhenger av at bidragsytere og de høyere makter (julenissen inklusive) står redaksjonen bi. Portrettintervju Avisenes nettsider, lokale radioprogrammer og diskusjonsfora av mange slag, forsøker å besvare det brede publikums soppspørsmål i sesongen. Det er jo hyggelig og helt i Norges sopp- og nyttevekstforbunds interesse. Men hver gang det åpnes for spørsmål, popper soppentusiaster med spesielle interesser opp av mosen. Spørsmål om sopp som rusmiddel, har de seriøse i blant oss en policy til: Vi besvarer dem ikke. At slike henvendelser skulle komme fra journalister i landsdekkende medier hadde vi ikke ventet. Men i Dagbladets: Magasinet den 29. juli i år er rektor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo, portrettert. Her er to av spørsmålene til den kloke mann: - Kan du fortelle litt om din fascinasjon for sopp? - Det kommer fra barndommen. Det er nemlig noe jeg lærte av min far som hadde hovedfag i botanikk. Han har vært min nærmeste når det gjelder sopp. - Lærte han deg også å plukke fleinsopp? (sic!, red.) - Nei, Jeg har heller aldri prøvd det. Men jeg har hørt om noen venner på 60-tallet som hadde eksperimentert med det. Klok mann, som nevnt; men hva skal vi si om intervjueren? 7

8 Nytt fra Forbundsstyret Daglig leder har sagt opp sin stilling, og forbundsstyret har måttet igangsette noen ekstraordinære tiltak: Jon-Otto Aarnes vil være daglig leder inntil videre Per A. Bergersen vil være redaktør av sopp og nyttevekster inntil videre. I påvente av ansettelse av ny daglig leder blir administrasjonen styrket med Torborg Galteland. Hun skal ha en 40 % vikariatstilling frem til ansettelsen av fast daglig leder blir foretatt på nyåret. Redaksjon av medlemsbladet er besluttet løsrevet fra daglig leders oppgaver for fremtiden. Bemerk nytt telefonnummer: Nils Tjøstheim fortsetter å ha ansvaret for forbundets hjemmeside og oppdaterer og videreutvikler denne. Som et nytt tiltak vil vi opprette et sted på hjemmesiden hvor alle medlemmer som ønsker det kan orientere seg om alle viktige forbundssaker, slik som vedtekter, årsberetninger, regnskap, årsmøtereferater, årsmøtesaker osv. Forslag til endringer i statuttene for Finn-Egil Eckblads minnefond vil bli fremlagt for årsmøtet i Hensikten er å åpne formålet slik at prosjekter som angår nyttevekster i historisk eller tradisjonell sammenheng (et arbeidsfelt som opptok Eckblad i stor grad) kan støttes. I dag kan fondsmidlene kun brukes til etterutdanning av soppsakkyndige. Styret har oppnevnt et vedtektsutvalg med deltagelse av blant annet forbundsleder. Innspill til utvalget blir satt pris på. Forbundet har ved skriftlig kontrakt overtatt sopptidsskriftet AGARICA som ble drevet av Fredrikstad soppforening i en periode på ca 20 år. Håvard Kauserud blir redaktør for bladet, og Roy Kristiansen, Gro Gulden, Even W. Hanssen og Gry Alfredsen blir redaksjonskomité. Tidsskriftet utgis med varierende mellomrom, men med ambisjon om å få ut ett nummer årlig. Tidsskriftet skal ikke belaste forbundets økonomi. Den tidligere Kjukegruppa til Norsk Soppforening har gjenoppstått som et forum for kjuker med navnet Kjukelaget. Terje Spolén Nilsen er leder og kontaktperson overfor forbundet. Som internasjonalt navn for Norges sopp- og nyttevekstforbund går forbundet inn for navnet Agariplantus norvegicus og NSNF er vår forkortelse (akronym). Forbundet sentralt har hatt en finger med i spillet når det gjelder kursene for utdanning av soppsakkyndige. I år arrangeres tre slike kurs: i Tromsø (i samarbeid med Mattilsynet og Tromsø soppforening), i Bergen (Soppforeningen i Bergen) og i Oslo (Neslekremla). Kompendiet og Pensaumlisten for bruk i kurset er revidert. Vi har fått trykket nye sopplansjer som kan bestilles fra foreningene. Radiocesiumprosjektet og soppvarslingsprosjektet kjøres i år på samme måte som tidligere år. Kfr. forbundets nettsider. Neste styremøte i forbundet er berammet til uke 36. 8

9 kåseriet i en sommer drysset hen Herman Wildenvey hadde avtalt møte med de høyt skattede koryfeer Sigurd Bødtker og Nils Kjær. Den unge Herman ville presentere noen dikt han hadde skrevet, og møtet skal ha forgått på kafé. Første linje i diktsamlingen fikk Bødtker til å le høyt: Disse vers skal ei sortere og i dele stilles hen. Poeten hørte selv at dette ikke var bra, og foreslo ad hoc: Disse vers er ville vekster i en sommer drysset hen. Nils Kjær skal da ha uttalt: Det var som fanden; gutten vokser jo mellom hendene på oss. Wildenvey vokste jo ytterligere, som vi vet. Ville vekster er jo noe vi bryr oss om i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Men ikke bare de ville, kanskje? Naturen henger jo sammen, og etter noen hundre år bryr den seg ikke mye om hvorvidt veksten er vill eller bare er blitt det! Dessuten er jo nyttevekstnavnet innarbeidet gjennom mer enn hundre år, sier tradisjonalistene. Men behov for snevrere definisjoner dukker opp, av og til. Han som foreslo å gå rundt problemet ved å kalle forbundet Norges sanke- og høsteforbund henregnes til våre forhenværende venner etter at han foreslo å inkorporere innsamling av tomflasker. En makeløs snørrhvalp! Men hva er egentlig en nyttig vekst? Noe vi kan spise, farge garn med, lage medisiner, pynt og papir av? Ja, noe sånt. Men finnes det egentlig unyttige vekster, spør kverulanten. Naturen henger jo sammen (det har jeg visst skrevet én gang allerede) og også de vi ikke anvender har vel sin plass i det biologiske mangfoldet? Ikke lett dette her; da er det selvfølgelig mye greiere med soppene. Eller? Var det ikke noe med slimsoppene, tro? De er visst dyr for tiden? Litt mer Wildenvey til slutt: Salig den som til gagns forvandler torn og tistler og nesler med til druer, fiken og bitre mandler Han er en fruktmann og grønnsakhandler, som kanskje tjener til verdens fred. Pan Rododendron med sopp Fredrikstad Blad hadde den 25. juli en artikkel med overskriften: Farlig sopp på rododendron. I en prøve av rododendron Fantastica ble det gjort funn av Phytophthora ramorum, skriver bladet. Mattilsynet svarte med et øyeblikkelig midlertidig omsetningsforbud for all rhododendron i plantesenteret. Soppen kan angripe trær, både viltvoksende og parktrær. Den kom til USA i 1995, og der har den fått navnet Sudden Oak Death fordi den hadde drept flere trær, og spesielt eiketrær. De infiserte plantene på Rolvsøy ved Fredrikstad er nå destruert i henhold til Mattilsynets instruksjoner. Sopp er ingen spøk! notis

10 Senhøstens gode matsopper 10 Fig. 2. Gul trompetkantarell Craterellus lutescens. Foto: Arve Græsdal

11 Senhøstens gode matsopper Vi er nå godt inne i soppsesongen. Noen steder har den vært bra, andre steder mindre bra, men sesongen er selvfølgelig ikke slutt? Nei, ikke helt. De fleste av soppene fryser og ødelegges når frosten kommer, men det finnes unntak! Fig. 1. Kantarellen tar jordbærens plass om høsten. Fig. 3. Svart trompetsopp Craterellus cornucopioides. Foto: Arve Græsdal Kantarell Cantharellus cibarius (fig. 1), skogens gull, kan tåle litt frost. Dersom det er en lang og fuktig mildværsperiode etter frostnettene, kan kantarellsesongen bli svært lang. De andre kantarellene, som traktkantarell Cantharellus tubaeformis (fig. 6 neste side), gul trompetkantarell Cantharellus aurora (fig. 2) og svart trompetsopp Craterellus cornucopioides (fig. 3), finnes rikelig sent i sesongen. Blek piggsopp Hydnum repandum (fig. 4) likeså. Den er minst like god som gullet. Hvis du ikke liker synet av piggene i stekepannen kan du jo skrape dem av ute. Blå ridderhatt Lepista nuda, (fig. 5) og irisridderhatt Lepista irina (fig. 7) kommer først sent i sesongen. Begge vokser i heksering, så de burde være lette å få øye på. Blå ridderhatt er vanlig i hele landet. Den vokser på jord med mye næring, som kompost, ved brennesle bak uthuset eller på barmatten i skog. Irisridderhatt er nokså sjelden. Den vokser i barskog, Fig. 4. Blek piggsopp Hydnum repandum. Foto: Fredrik A. Dahl Fig. 5. Blå ridderhatt Lepista nuda. Foto: Hans Myhre løvskog og på plener der det er god, næringsrik, kalkholdig bunn. Begge har nokså spesiell lukt, men de er utmerket til gryteretter og suppe og velegnet for tørking. Ridderhattene tilhører musserongfamilien som er kjent for sine sene høstsopper. Silkemusserong Tricholoma columbetta (fig. 8) finnes i løvskog, helst med eik, langs kysten, mens gråmusserong Tricholoma portentosum, (fig. 9) er vanlig i moserik barskog, men forekommer også i løvskog. Soppene er nokså ferdig utviklet under jorda, så det kan være vanskelig å finne dem. Ta til side løv og mose, så dukker det nok opp flere. Det finnes mange andre, spiselige musseronger, men de er mer sjeldne eller de kan være vanskelig å skjelne fra giftige arter. Noen er kalkbundet. Kanskje det er på tide å prøve å lære seg noen nye denne høsten? Vintersopp Flammulina velutipes (fig. 10) bærer sitt navn med rette. Den tåler frosten godt, og kan fortsette INGER LAGSET EGELAND - 11

12 Senhøstens gode matsopper 12 Fig. 6. Traktkantarell Cantharellus tubaeformis. Foto: Arve Græsdal

13 Fig. 7. Irisridderhatt Lepista irina. Foto: Per Marstad Fig. 8. Silkemusserong Tricholoma columbetta. Foto: Arve Græsdal å vokse når mildværet kommer tilbake. Du kan kjenne den igjen på ullstrømpene. Den har nemlig brun filt på stilken. Kanskje dette er en av grunnene til at den tåler frost? Vintersopp vokser på døde eller skadete stammer eller røtter av løvtrær, særlig selje. Den kan finnes både senhøstes, midtvinters og om våren. Ikke sjelden er den å finne i januar, hvis det har vært en lang mildværsperiode. På furumoer blant reinlav, der du tidligere på høsten kunne finne gulrød kremle, kan du senhøstes se etter frostvokssopp Hygrophorus hypothejus (se forsiden). Som navnet sier, tåler den også frosten godt. Faktisk viser den seg oftest først etter de første frostnettene. Matblekksopp Coprinus comatus (fig. 11) hører også til de sene, dog ikke etter frost. Den trenger mye regn, og senhøsten kan gi meget rikelig fangst av denne staselige, gode matsoppen. Men husk at du bør legge soppene i vann når du kommer hjem for å forsinke at de går i blekk. Blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus (fig. 12) er også en sikker oktoberfavoritt. Den vokser på både levende og døde løvtrær og stubber. Den har ganske store blågrå til gråbrune hatter med skjev, strihåret stilk og vokser i klynger. Om vinteren er mild kan den finnes til langt utpå våren. Du kan også kjøpe østerssopp i velassorterte butikker, for de dyrkes i mange land. Om du er heldig kan du kanskje finne den sjeldne blomkålsoppen Sparassis crispa (fig. 13). Den er parasitt på furu og kan finnes ved foten av levende trær eller stubber i kystnære strøk sør for Trøndelag år om annet, særlig etter varme somre. Så hvorfor ikke i Fig. 9. Gråmusserong Tricholoma portentosum. Foto: Hans Myhre Fig. 10. Vintersopp Flammulina velutipes. Foto: Per Marstad 13

14 Senhøstens gode matsopper 14 Fig 11: Matblekksopp Coprinus comatus. Foto: Fredrik A. Dahl

15 Fig. 12. Blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus. Foto: Arve Græsdal Fig. 13. Blomkålsopp Sparassis crispa. Foto: Inger Lagset Egeland år? Blomkålsopp er stor og likner korallsopp, men har flate, båndformete, bølgete greiner som er krusete i enden. En utmerket delikatesse. Kongen på haugen av senhøstsoppene er likevel traktkantarellen. Å plukke dem stivfrosne gjør ingen ting (fig. 14). De er like fine når du kommer hjem. Det er verst for fingrene dine. Du blir ganske kald på hendene av å plukke frosne traktkantareller. Ta med Fig. 14. Artikkelforfatteren med vanter og frosne traktkantareller. Foto: MariAnn Nordenstrøm ullvanter, det hjelper. Når soppene tiner kan du enkelt sortere bort dem som er ødelagt av frosten. De er slappe, seige, slimete og ekle. Det er ikke uvanlig å kunne plukke traktkantareller til langt ut i desember enkelte steder i landet. Alt er avhengig av vær og føreforholdene. Det er neppe enkelt å plukke dem under snøen. Det får vi overlate til elgen, som også har traktkantarell på spisekartet. 15

16 Kjukelaget Kjuketur til Trillemarka Rollagsfjell og Svartetjennet i Sigdal S ankthanshelgen dro 20 kjukegale folk til Numedal fra kanten ovenfor. Tundra-gjengen kom hjem med i Buskerud. Vi tok inn på Holman camping i følgende fangst (status på den nasjonale rødlisten i Rollag hvor vi hadde leid tre små campinghytter og parentes): Sjokoladekjuke Junghuhnia collabens (V), et kårhus Bestemorstugo. Stedet ligger idyllisk til Brun hvitkjuke Antrodia albobrunnea (DC), rustkjuke ved Numedalslågen, og været var strålende. Formålet Phellinus ferruginosus (DC), rosenkjuke Fomitopsis med turen var å registrere kjuker (og barksopp) i et rosea (DC), rynkeskinn Phlebia centrifuga (DC), stort barskogsområde mellom Numedal og Sigdal, rekkekjuke Antrodia serialis, Skeletocutis brevispora, som ligger inne som forslag til et naturreservat. I samt Cistella hymeniophila (en ascomycet som farger dette området er det allerede registrert 122 arter av rekkekjuka rød). Denne var fertil, noe som ikke er poresopp, og målet var å finne minst fire nye arter slik ofte å se. Videre: Oligoporus perdelicatus (en av disse at vi ville komme opp i et større antall enn Pisavaara nye som er skilt ut fra O. hibernicus) og Antrodia naturreservat i Finland som har 125 poresopparter mellita, for å nevne noen. Nye for storområdet var registrert, og går for å være det rikeste i Norden. rustkjuke (v/terje Spolén Nilsen), Antrodia mellita Målet blei nådd, og pr. i dag er det (v/tom Hellik Hofton), Anomoporia Trillemarka Rollagsfjell som har myceliosa (v/tom Hellik Hofton) og flest arter av poresopp i Norden. Oligoporus perdelicatus (v/tom Hellik Lørdag delte vi oss i to grupper. Hofton). Rollag kommune var målet. Ei gruppe Økologien i Tonuten var gammel skulle undersøke Tundra, ei stupbratt granskog med mye blåbær, med partier bekkekløft. Den andre skulle ikke gå med urter og småbregner, samt friskere i så bratt terreng, men langt blei det. partier med høgstaude vegetasjon Målet var Tonuten (SV), et område (tyrihjelm m.m.). Tonuten-gjengen som ikke er så veldig godt undersøkt fant bl.a. sprekkjuke Diplomitoporus med hensyn til bark- og poresopper. crustulinus (V), gråporekjuke Tundra er preget av store Diplomitoporus lindbladii, kanelkjuke steinblokker, interessant lavflora og Hapalopilus nidulans, granrustkjuke mye gamle løvtrær, bl.a. gråor, selje Phellinus ferrugineofuscus (DC), og rogn. Spesielt var det mange store En 135 år gammel nyttevekst ved rosenkjuke Fomitopsis rosea (DC), ospelæger som hadde falt ned i kløfta Svartetjennet. Foto: Oliver Smith rynkeskinn Phlebia centrifuga 16 Anne Molia -

17 (DC), duftskinn Cystostereum murrayi (DC), og piggbroddsopp Asterodon ferruginosus, Phlebia bresadolae (V). Ny for storområdet var kanelkjuke (v/gry Handberg). Søndag gikk turen over til Sigdal kommune hvor Svartetjennet skulle undersøkes. Inne ved Svartetjennet var det gammel, men småvokst (seintvoksende) granskog. Vi undersøkte området vest for tjernet hvor det var mye død ved av gran. Den som ikke hadde sett eller funnet rosenkjuke før fikk god mulighet til dette nå. Her var det rosenkjuke i mengder! Det var blåbærgranskog lågurtgranskog, med myrlendte partier ned mot tjennet. Ved Svartetjennet blei det for uten store mengder rosenkjuke funnet gul snyltekjuke Antrodiella citrinella (V), granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus (DC), rynkeskinn Phlebia centrifuga (DC), Skeletocutis brevispora, hengepigg Mucronella calva, rekkekjuke Antrodia serialis m.fl. Ingen nye poresopper for storområdet blei funnet. Enkelte kjuker og barksopper blei ikke bestemt. Disse er sendt til Leif Ryvarden. Han har som alltid sagt seg villig til å hjelpe til med bestemmelsesarbeid. Takk til deg, Leif! Funnlister (foreløpige) kan søkes ut på Soppherbariets hjemmesider UiO: uio.no/botanisk/sopp/index.html. Dokumentasjonen ligger foreløpig som krysslistenotater for å få med alle funn i forbindelse med sentral høring. Denne turen var det første arrangementet siden den tidligere kjukegruppa (nå Kjukelaget) kom sammen igjen. Helgeturen hadde deltagere fra Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Hordaland og Møre & Romsdal. 20 personer som bruker sankthanshelgen på biologisk mangfold må man si seg fornøyd med. Vi håper at interessen for kjuker holder seg, og at lignende turer kan holdes årlig. Denne gangen var fokus på registrering. Neste gang blir det kanskje fokus på å lære seg arter? Fra Tundra, kjuke-entusiastens utfordring. Foto Eddi Johannessen Truethetskategorier DN 1999: Symbol Kategori Antall Ex... Utryddet...7 E... Direkte truet...87 V... Sårbar R... Sjelden DC... Hensynskrevende DM... Bør overvkåes...- Totalt

18 Fig. 1. Grov styltesopp Tulostoma fimbriatum. Oslo, Gressholmen, Foto M. Jeppson 18

19 Släktet Tulostoma i Norge ett upprop Inledning Släktet Tulostoma utgörs av små skaftade röksvampar. I Skandinavien förekommer sju arter som alla är sällsynta och rödlistade. I Norge har tre arter påträffats: Grann styltesopp T. brumale (fig. 2), Grov styltesopp T. fimbriatum (fig. 1) och en obeskriven art T. sp. (jfr Brochmann & al. 1981). En uppgift om en fjärde art, Vit stjälkröksvamp T. niveum (fig. 3) som enligt Norsk Soppdatabase (NMD 2006) har påträffats en gång i Oslo-området, har vid kontrollbestämning visat sig vara felaktig. Materialet påminner delvis om en stjälkröksvamp men utgörs av ett konidiestadium av någon okänd svamp. Eckblad (1951, 1955), Brochmann & al. (1981) och NMD (2006) summerar de hittills kända fynden av Tulostoma-arter i Norge. T. brumale är känd från ett tiotal lokaler på kalköar i inre Oslofjorden liksom på Lista i Vest-Agder och på Hvasser i Vestfold. T. fimbriatum är endast känd från Hovedøya, Gressholmen och Lindøya i Oslofjorden. På 1800-talet fanns fynd även på fastlandet ( mellom Ruseløkken og Munkedammen i Oslo) men dessa lokaler torde idag ha spolierats av stadsbebyggelse. Den obeskrivna arten som rapporterats av Eckblad (1951), Brochmann & al. (1981) och NMD (2006) är funnen på ett par platser i Nordnorge (Saltdal i Nordland och Porsanger i Finnmark). Alla stjälkröksvampar är kalkgynnade och förekommer i torra och varma habitat: kalktorrängar, kalkhedar, kalkblock, kalkklippor, kalkhällmarker, sanddyner och sandiga, flacka stränder med sand som är kalkhaltig tack vara ett högt skalinnehåll. Revision och inventering Sedan några år pågår en revision av släktet i Skandinavien och en del resultat, speciellt beträffande hoten mot de habitat där stjälkröksvampar förekommer har publicerats av Hanson & Jeppson (2005). Ett nationellt åtgärdsprogram (Jeppson 2005, 2006) för säkerställande av en gynnsam bevarandestatus för en art, vit stjälkröksvamp (Tulostoma niveum) har utarbetats i Sverige (som har ett 30-tal lokaler för denna svamp, vilket torde motsvara ca 80-90% av artens världspopulation. Tulostoma på öar i Oslofjorden Vid ett besök på öarna i inre Oslofjorden i maj 2006 tillsammans med Anna-Elise Torkelsen, Klaus Høiland, Oliver Smith, Anders Wollan, Ann-Sofie Karlsson, Arne Ryberg och Jan Nilsson, med syfte att återbesöka några av de tidigare kända lokalerna för stjälkröksvampar, påträffades T. brumale på tre av de gamla lokalerna (Brønnøya, Rambergøya och Oksenøya) och T. fimbriatum på en ny lokal på sydöstra delen av Gressholmen (den var tidigare känd från öns nordöstligaste del). Kalköarna i Oslofjorden hyser lämpliga habitat för stjälkröksvampar och det går säkert att göra nya, spännande fynd. Förutom de från området redan Mikael Jeppson - 19

20 Fig. 3. Tulostoma niveum (vit stjälkröksvamp). Sverige, Västergötland, Medelplana, Såtatorp, Foto M. Jeppson Fig. 2. Tulostoma brumale (grann styltesopp). Akershus, Asker, Brønnøya, på det sydligaste skäret i Vendelssundet, Foto M. Jeppson kända arterna återstår att finna T. kotlabae (fig. 4) som närmast har rika populationer på sandiga stränder på svenska Sydkoster (Jeppson 1989, Nilsson 2006). Även om uppgiften om T. niveum (fig. 3) i Norge visat sig vara felaktig finns rikligt av till synes lämpliga habitat för denna art på kalkområdet kring Oslo. Den uppträder på klippor och stenblock i brynmiljöer och strandkanter, ofta tillsammans med kruskalkmossa, Tortella tortuosa. Dess närmaste säkra fyndplats är belägen i Dalsland i Sverige (Jeppson 2006). Fig. 4. Tulostoma kotlabae (grå stjälkröksvamp). Ungern, Bács- Kiskun, Fülöpháza, Foto M. Jeppson För att stimulera till att leta stjälkröksvampar i Norge kommer här en preliminär nyckel till de arter som kan vara aktuella: 20

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 SABIMA kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening 1. 3. august 2014 Av Lishild S.J.Nesheim Foto: Gro Hetland Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 8-2014 Kartleggingskurs,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

AGARICA Veiledning til forfattere

AGARICA Veiledning til forfattere AGARICA Veiledning til forfattere Tidsskriftet Agarica publiserer fagfellevurderte (og poenggivende) originalartikler innen ulike aspekter av mykologi, med hovedfokus på fungistikk og taksonomi. Ulike

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Årsmøte 5. mars 2015

Årsmøte 5. mars 2015 - tilsluttet Norges Sopp- og Nyttevekstforbund Årsmøte 5. mars 2015 Kl. 19:00 Realfagbygget, UiB 2. etasje Tema på Årsmøtet Alger snadder fra havet om å sanke inn og tilberede`` Marinbiolog Arne Duinker

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur

Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur Høstens soppturer med tilbud om minikurs på tur Lørdag 22. august: Austevoll Vi starter soppsesongen med en tur til Austevoll. Oppmøte på parkeringsplassen i bakken før fergeleiet på Krokeide kl. 09.15.

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen

Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Farlige giftsopper og gode matsopper En introduksjon til den norske soppverdenen Giftinformasjonen Farlige giftsopper og gode matsopper 1 Kjære kursdeltager! Interessen for sopplukking til mat og rekreasjon

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Andre matnyttige tips

Andre matnyttige tips Andre matnyttige tips Her får du en del andre tips når det gjelder den praktiske delen av matlagingen. Egg Hvis du tåler egg, er det godt som pålegg, enten du liker kokt egg, stekt egg, eggerøre eller

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Julemiddager som imponerer. uten stress

Julemiddager som imponerer. uten stress Julemiddager som imponerer uten stress Julelaks med pepperrotkrem og frisk salat Tid til å være sammen Alle middager trenger ikke være så vanskelige. Du får en perfekt laks i stekeovnen, en delikat rett

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Styret sammensetning under 2011: Leder: Jan Stenløkk (Stavanger) Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg, tlf.: 5141 0826, Mail: jansten123@online.no

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, lokalisert i alle landets

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

10. desember 2012 nr. 3 Årgang 29 NORSK CARAVAN CLUB. 10. desemer 2012 Årgang 29 nummer 3 MEDLEMSBLAD FOR AVD. ØSTFOLD

10. desember 2012 nr. 3 Årgang 29 NORSK CARAVAN CLUB. 10. desemer 2012 Årgang 29 nummer 3 MEDLEMSBLAD FOR AVD. ØSTFOLD MEDLEMSBLAD FOR NORSK CARAVAN CLUB AVD. ØSTFOLD 10. desemer 2012 Årgang 29 nummer 3 1 I DETTE NUMMERET: Lederen har ordet Side 2 Redaksjonens kommentar Side 3 Nye medlemmer Side 4 Innkalling til årsmøte

Detaljer

NGF-nytt I denne utgaven 69 15 69 69 info@golfbox.no Innlogging til GolfBox kan gjøres via norskgolf.no.

NGF-nytt I denne utgaven 69 15 69 69 info@golfbox.no Innlogging til GolfBox kan gjøres via norskgolf.no. NGF-nytt Nr 2 5. februar 2010 Informasjon fra Norges Golfforbund GolfBox support Telefonnummer til GolfBox support i Norge er nå operativt. Nummeret er 69 15 69 69. Frem til ca 15.februar kan det til tider

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 løk. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle grønnsakene og sil kraften.

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

MØTEPROGRAM 2013/2014

MØTEPROGRAM 2013/2014 MØTEPROGRAM 2013/2014 TELEMARK BOTANISKE FORENING BLOMSTERMINNER I ØSTERLED OG SYLTETØYKVELD v/ Bård Haugsrud Mandag 21. oktober kl. 18.30 på Mule Varde Møteansvarlig: Trond Risdal Bård Haugsrud viser

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Månedsbrev for mai Bjørka

Månedsbrev for mai Bjørka Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Vi tester BiB-viner til påsketuren

Vi tester BiB-viner til påsketuren Vi tester BiB-viner til påsketuren Selvsagt må det bli noen gjentakelser, så lenge vi gjerne presenterer noen BiB-viner så vel til jul som påske. J. Moreau. Hvitvin Tariquet nahe Riesling, hvitvin MezzoMondo

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark

Epilepsiforeningen i Hedmark ÅRSMELDING FOR EPILEPSIFORENINGEN I HEDMARK mars 2007 - mars 2008 Styret i Hedmark har dette arbeidsåret bestått av følgende personer: leder: kasserer: styremedlem: varamedlem: varamedlem: Odd Roar Klunderud

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet Tor Åge Bringsværd MERLIN Vismann, trollmann, kriger og profet Merlin. Vismann, trollmann, kriger og profet Spartacus forlag AS 2014 Omslag: Cecilie Mohr Sats: Punktum forlagstjenester Trykk: Bookwell

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Er du nysgjerrig? Påmelding NÅ! Foto: CB/Christian Berset. Bli med på. forskerkurs! For 4.-7. trinn. Finn nærmeste kurssted: www.forskerfabrikken.

Er du nysgjerrig? Påmelding NÅ! Foto: CB/Christian Berset. Bli med på. forskerkurs! For 4.-7. trinn. Finn nærmeste kurssted: www.forskerfabrikken. Er du nysgjerrig? Påmelding NÅ! Foto: CB/Christian Berset Bli med på forskerkurs! For 4.-7. trinn. Finn nærmeste kurssted: www.forskerfabrikken.no Kurspakke 1 - Start høst Magisk slim Spøkelseskrystaller,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer