DØDSVARSLEREN FRA HAVET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DØDSVARSLEREN FRA HAVET"

Transkript

1 MASARYKOVA UNIVERZITA Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Jana Prušková DØDSVARSLEREN FRA HAVET Om draugen i norsk folketro og norsk litteratur BAKALÁŘSKÁ DIPLOMOVÁ PRÁCE Vedoucí Bakalářské práce: Cand. philol. Nils Magne Knutsen 2008

2 PROHLÁŠENÍ Prohlašuji, že jsem bakalářskou práci vypracovala samostatně a použila pouze pramenů uvedených v seznamu literatury. Souhlasím, aby práce byla uložena na Masarykově univerzitě v Brně v knihovně Filozofické Fakulty a byla zpřístupněna ke studijním účelům. V Brně dne

3 PODĚKOVÁNÍ Děkuji mému vedoucímu práce Cand. philol. Nils Magne Knutsenovi za jeho odborné vedení. Dále děkuji PhDr. Miluši Juříčkové, CSc., a Cand. philol. Thor Henriku Svevadovi za jejich cenné rady a připomínky, které mi byly přínosem při zpracování této bakalářské práce. TAKK Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder Cand. philol. Nils Magne Knutsen for all hjelp. Jeg takker også PhDr. Miluše Juříčková, CSc. og Cand. philol. Thor Henrik Svevad for støtte og hjelp med språket, og med å finne litteratur. Uten dere hadde ikke denne oppgaven vært mulig. 2

4 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING FOLKETROEN Draugen i folketroen Utseendet på draugen Hva er egentlig draugen? Varsler om forlis Hvordan skal man kvitte seg med en draug? Draugen og kirkegården Draugen: navnets opphav, en generell og en begrenset betydning Andre vannvetter FOLKEDIKTNING Hva er et sagn? Draugen i sagn Draugen i Vallarhaugen Sagnet fra Lofoten om striden mellom sjødraugene og dødninger Andre sagn om draugen Eventyret Tuftefolket på Sandflesa Draugen i samiske sagn DRAUGEN I LITTERATUREN Det kronologiske oversikten av draugen i litteraturen Jonas Lie Den Fremsynte eller billeder fra Nordland Elias og draugen Regine Normann og Ringelihorn Det røde gullbergslottet i Nordvesthavet Illustrasjoner av draugen DRAUGEN I DAG OPPSUMMERING VEDLEGGLISTE RESUME KILDER

5 1 INNLEDNING Jeg bestemte meg for å skrive denne oppgaven da jeg hadde lest et sagn om draugen. Jeg ville vite mer om draugen og norsk folketro. Jeg forsøkte å finne noen bøker, men det var bare korte kapitler om draugen. Det var ingen bok bare om draugen. Derfor bestemte jeg meg å samle informasjon for å skrive denne oppgaven. Jeg har funnet masse bøker på universitets- og folkebiblioteker i Tromsø og Kristiansand. Det hjalp meg mye med skrivingen. Det ville ikke være mulig å skrive denne oppgaven uten å besøke disse bibliotekene. Jeg hadde et problem med kilder. Jeg hadde mange sekundære kilder, men de var alt for generelle. Alle forfattere skrev bare noen sider om draugen. Jeg måtte lese mange bøker for å finne flere informasjon som jeg trengte. Min oppgave heter Dødsvarsleren fra havet. Om draugen i norsk folketro og norsk litteratur. Som tittelen sier, skriver jeg mest om folketroen og litteraturen. Med litteraturen mener jeg både folkediktning og litteratur som ble skrevet av bestemte forfattere. I folkediktning analyserer jeg flere sagn om draugen som ble skrevet ned. I litteraturen valgte jeg Jonas Lie og Regine Normann fordi de var viktige i norsk litteratur hver på sin måte. Jonas Lie var en av de fire store forfatterne innen norsk litteraturhistorie. Regine Normann skrev nordnorske eventyr, og bidra til at det kom også nordlige trekk i norske eventyr. Denne oppgaven er delt i fire deler. Det er Folketroen, Folkediktning, Draugen i litteraturen og Draugen i dag. Delen Folketroen gjelder gammel overtro. Jeg forklarer hva draugen egentlig er eller hvordan draugen ser ut. Jeg prøver også å vise hvorfor folk trodde på draugen, og hvordan denne troen har oppstått. I delen Folkediktning skriver jeg om de enkelte sagnene. Jeg valgte bare de viktigste eller de mest kjente fordi det ikke er mulig å skrive om alle sagn i denne oppgaven. Jeg viser at sagn vandrer fra sted til sted, og at flere av dem ble kjent i hele Europa. I Norge fikk de norske trekk. Her kommer draugen som en typisk norsk gjenganger. I delen Draugen i litteraturen skriver jeg først et oversikt over litteratur som vi kan finne om draugen. Det var ikke mulig å skrive om alt, derfor valgte jeg bare to forfattere. Som jeg sa før, er det Jonas Lie og Regine Normann. Jeg skriver litt om deres liv. Vi kan finne noen felles trekk i deres liv. Begge oppvokste i Nord-Norge og etterpå flyttet de til Kristiania der de begynte å skrive. De hentet inspirasjon for sin skrivingen i nord og sin 4

6 barndom. Både Regine Normann og Jonas Lie skrev kunsteventyr som vi kan finne draugen i. I den siste delen som heter Draugen i dag viser jeg at selv om det ikke er mange mennesker som tror på draugen i dag, er draugen ikke død. Folk bruker draugens navn for å kalle forskjellige ting. Selv om draugen representerer noe som ikke er veldig hyggelig, vet folk at det er noe som er typisk norsk og viktig for norsk kultur. Mitt mål er for det første å skrive oppgaven som gir nærmere informasjon om draugen. Jeg prøvde å finne informasjon som er objektive. Det var ikke lett fordi det gjelder folketroen, men jeg sammenlignet kilder, og valgte det som forekom i flere av dem. For det andre ville jeg vise med min oppgave at draugen er veldig viktig for norsk kultur som andre vesener fra folketroen. Men det viktigste er at draugen er litt forskjellig fra de andre vettene. Draugen står på en spesiell plass som er forskjellig fra plassen av vanlige vesener. Draugen er ikke noe havuhyre eller vettet fra havet. Forestillingen på draugen blir sterkt knyttet til hverdagsliv av kystfolk særlig i Nord-Norge. Draugen representerer redselen. Folk ble veldig opptatt av døden på havet og spørsmål som ble knyttet til det. Draugen ble skapt av dette. Folk ville ikke døde på havet fordi de ville komme i viet jord på kirkegården. Vi ser at det er kristendommen som spiller der en stor rolle. Her kommer draugen-gjengangeren som er ond og farlig uten begravelse i viet jord. Draugen har oppstått i omgivelser da det var vanlig at flere døde på havet. Fiskere hadde ikke så gode båter og utstyr som i dag. Det var ikke noe rart at fiskere ikke kom tilbake fra jobben. De ble ikke alltid funnet. Noengang ble du funnet i fjæra. De kunne være hodeløse eller hadde tang på seg. Slik har utseendet på draugen oppstått. Draugen ser ut som en død fisker med fiske klær på seg, uten hodet eller en tangvase istedenfor hodet. Det samme som de likene fra havet som ble funnet. Folk var redd for de døde, derfor har flere forestillinger om dem oppstått, og draugen var en av dem. 5

7 2 FOLKETROEN 2.1 Draugen i folketroen Jeg vil først snakke om draugen som et vesen i norsk folketro. Folketroen er en del av kulturhistorien til hver nasjon. Men hva er egentlig folketro? Jeg starter med en definisjon av Ørnulf Hodne....folketro er en rekke gamle forestillinger om naturmystiske vetter og overnaturlige krefter som levde side om side med den offisielle religionen, og lånte, brukte og omtolket elementer fra den, men bare sjelden erstattet den helt. 1 Hodne snakker også om folketroens sosiale kontekst. Ifølge ham var fattigfolk og utgrupper et rikere miljø for tradisjoner enn mer velstående og opplyste borgere. Folk trodde på overnaturlige vesener fordi de ikke på annen måte kunne forklare en del fenomener som skjedde i naturen. Folketro henger sterkt sammen med naturen. Folk måtte leve med naturmaktene uten at de kunne svare på alle spørsmål om dem. I Norge er naturmaktene kanskje mer tydelige enn i mange andre land. Det er et land med høye fjell, med hav og med en lang, hard vinter. For menneskene kunne det noengang være veldig vanskelig å overleve. Særlig i Nord-Norge, der man var avhengig av fisket, og fisket var avhengig av været. Draugforestillingene er en avspeiling av dette miljøet. Gjennom mange hundre år har det ofte skjedd store ulykker på sjøen der mange mennesker døde. Menneskene trodde på draugen da værvarsel og GPS ikke eksisterte. Fiskerne måte stole på seg selv og på naturen som var full av værtegn. Det var veldig viktig for dem å vite mest mulig om havet. De tok varsel av skyene, sol og stjerner, vind, fuglearter eller måne. De hadde ikke så gode båter og utstyr som fiskerne har i dag. Det virker lettere å tro på overnaturlige vesener eller spøkelser i deres situasjon. Det var egentlig sjømennene som skapte draugen når de var på sjøen. Sjøen var deres hverdagslige arbeidsplass. Der var de omgitt av bare himmel og de store havdypene. Fiskerne var avhengige av vær og vind. I Nord-Norge ble de omgitt av mørket og vinden om vinteren. Når det ble stor storm i en slik situasjon, måtte de trosse døden i hver stund. Det var forståelig at de var redde. På en måte representerer draugen deres redsel for uvær på havet. I boken Vetter og skrømt skriver Ørnulf Hodne om en statistikk som viser antallet av druknede mennesker. I Lofotfisket døde hvert år ca mennesker. Statistikken fra 1862 og 1863 sier at i et år forliste 95 båter og druknet 200 menn i hele Nord-Norge. 1 HODNE, Ørnulf. Norsk folketro. Oslo, J. W. cappelens Forlag a.s., ISBN s. 11 6

8 Vi kan si at troen på draugen har forsvunnet med bedre båter, bedre utstyr og bedre værvarsler. Men har det skjedd bare på grunn av det? Velle Espeland skriver i sin bok Spøkelse at spøkelsene var på vei ut på 1700-tallet, men på 1900-tallet styrket de sin stilling igjen. Hvorfor det skjedde er ikke helt klart fordi troen på spøkelser er et veldig komplisert og sammensatt kulturuttrykk. Interessant er at statistikken viser at troen på spøkelser vokser i dag igjen. Særlig i England og USA. Ifølge Velle Espeland er Norge litt fattig på spøkelser. Han tror det er på grunn av to ting. For det første blir det bygget mest trehus i Norge som ikke er så gamle som murhus med sine spøkelser. For det andre finnes det ikke så mange herregårder og slott i Norge som i andre land. Selv om draugen er knyttet til havet, finnes denne tradisjonen ikke i kulturen til andre hav-land. Draugen er altså et typisk norsk vesen i området ved kysten med en særlig sterk posisjon i folketroen i nord. Alle kilder er enig i at troen på draugen finnes fra Møre til nordover (se vedleggliste Nr. 1). Mest konsentrert er draugtradisjonen i to områder i nord. Det er Lofoten og Finnmark hvor vi også finner de to største sesongfiskeriene i Nord-Norge. Interessant er at andre uhyrer finnes i sør. For eksempel troen på sjøormen kan man finne på Sørlandet, mens draugen er et typisk vesen for Nordlandskysten. Kystområdene har en veldig dramatisk natur som lett kan kombineres med mystiske makter og vesener. Mytene langs kysten strekker seg over store avstander i motsetning til mytene i innlandet som er mer lokale og blir knyttet til et bestemt sted. Svein Molaug skriver i sin bok Vår gamle kystkultur at grunnen til at disse sagnene eller mytene langs kysten overlevde, er at de hjalp i navigeringen. For folk var det lettere å huske stedene når det var fortellinger om dem. 2.2 Utseendet på draugen Draugen skildres ofte ut som et mørkt sjølik. Utseendet kan være litt ulikt. Draugen kan vise seg uten hode eller kan ha en tangvase til hodet. Draugen har røde øyne eller lysende øyehule, veldig lange armer og bein, og veldig stor gapet. Draugen lyser ofte som morild 2. Morild måtte sikkert være veldig merkelig når menneskene ikke visste hvordan lyset fra morilden har oppstått. Klærne til draugen kan være avhengig av landsdelene. På Sunnmøre er det vanligvis oljehyre, men i Nordland ser draugen mer gammeldags ut, som en vanlig fisker i skinnklær. Det er interessant at sosiale forskjeller mellom ulike områder i Norge viser seg også 2 Det er et lysefenomen i havet, en form for bioluminescens som vesentlig skyldes planktonorganismer. I Norge er Noctiluca miliaris vanligst. 7

9 i folketroen. Draugen fra Nordland hadde på seg gamle klær, det samme som nesten alle fiskere hadde på seg på denne tiden i Nord-Norge. På den andre siden var draugen fra Sunnmøre litt mer moderne fordi fiskerne fra dette området sannsynligvis hadde mer penger. 2.3 Hva er egentlig draugen? Er draugen et havuhyre, eller en gjenganger av en død fisker? Det er litt vanskelig spørsmål. Mine kilder er ikke enig om dette. Benedicte Thiis skriver i sin bok Eventyret er sant: Draugen er uhyret du kan møte ute på havet (...) det største og farligste vannuhyret. 3 Men i flere bøker om folketro har jeg funnet at draugen oppfattes som en død fisker. For eksempel i boken Vår gamle kystkultur skriver forfatteren: Draugen er tenkt som en gjenganger, en fisker som er omkommet på sjøen. 4 Også forfatterne av Den store boka om spøkelser skriver at draugen er... ein dauding etter folk som har drukna, og som difor ikkje har komme i grava på skikkeleg vis... 5 Ørnulf Hodne skriver i boken Vetter og skrømt i norsk folketro at draugen er en personifisering av alle mennesker som har omkommet på havet og som aldri er blitt funnet og begravd. Og det er flere ting som tyder på at draugen må oppfattes som en gjenganger. Først og fremst har draugen samme trekk som spøkelser. Draugen skiller seg fra andre overnaturlige vesener med tilknytning til døden. Spøkelser kommer med et varsel om døden. Den viktigste funksjonen av dem er at døden er ikke det siste, dvs. at det er noe som overlever og som kan gå igjen. At draugen må oppfattes som et spøkelse viser også utseende. Når det eksisterer flere varianter på hva draugen er, finnes det også mange varianter av utseende. Draugen kan se ut mer som en mann eller mer som et uhyre. I noen områder kan draugen se ut til og med som en mann i øvre halvdel med resten av kroppen som fiskehale. Olav Bø tror at utseendet med kropp som er halvt menneske, halvt uhyre, er blitt påvirket fra forestillingene om andre sjøvetter. Det vanligste er å oppfatte draugen som et menneske med to bein som kan gå. Jeg viser to eksempler. Først leser vi i eventyret Tuftefolket på Sandflesa av Asbjørnsen og Moe 3 THIIS, Benedikte. Eventyret er sant: Eventyrenes psykologi. Mandala Senter Nordborg Trykkeri, ISBN s MOLAUG, Svein. Vår gamle kystkultur. Oslo, Dreyers Forlag A/S, s ESPELAND, Velle, HOLMBERG, Mikael. Den store boka om spøkelser. Oslo, Pax Forlag, ISBN s. 21 8

10 at:... i reddselen løp han opp i rorbua, og der så han draugene komme i land... 6 Det er ikke mulig å gå uten bein. Det andre eksemplet er fra boken Havuhyre. Mystiske vesen i havet av Arnold Farstad: Kvite bein lyste mest som moreld i sjøen.. 7 Vi finner disse eksemplene i folkediktningen, derfor det er mest sannsynlig at draugen har to bein som et menneske og ikke underkropp som en fisk. 2.4 Varsler om forlis Draugen finnes oftest på sjøen, men også like ved kysten. I Lofoten kan draugen være like ved eller til og med inne i rorbuene. Folketradisjonen forteller at draugen viser seg på forskjellige måter. Noen ganger kunne folk høre når draugens skrek. Draugen roper på to måter. Det kan være hutetu eller hu, hu, hu, Tetta, og det betyr at det skal komme et styggvær. Hvis draugen roper båt, betyr det at noen skal snart dø. Hvor mange ganger draugen roper, så mange mennesker ville omkomme. Draugens skrik kan høres ut som et rop av mennesker som er i havsnød. Men fiskerne må ikke svare på ropene, for da vil de dø. Når draugen seiler på en halv båt, betyr det også at det skal komme et uvær. Draugen seiler alltid alene og varsler ulykke. Sjømennene visste da de fikk se draugen at de måtte snu hjem. Draugen er alltid ond og farlig. Folk var veldig redde fordi draugen vil dra dem i sjøen og få deres båter til å forlise. Et sagn viser at draugen kunne vise seg som en diger blek hånd som dukker opp av sjøen. Det er også kjent, særlig i Nord-Norge, at draugen kunne se ut som en stein med tang på i fjæra. Hvis en fisker banket med sin vott mot steinen, reiste draugen seg og hoppet ut i sjøen med uhyggelig skrik. Noen ganger kunne det skje at draugen kom opp igjen og ville dra fiskeren med seg ned. Derfor likte ikke fiskerne å ta disse tangsteinene som ballast i båten. Tradisjonen forteller at draugen ofte kommer på land til båtene som fiskerne hadde forberedt, og vil være med i båten. Når draugen kommer i båten, endevender årene i båtene. Fiskerne måtte derfor passe på hvordan årene lå fordi de endevendte årene betydde at den som skulle ro, skal dø. Hvis en finner store brennmaneter i fjæra, forteller folk at draugen har vært der og spydd, derfor kaltes brennmaneter for draugspy. 6 ASBJØRNSEN, P. Chr., MOE, Jørgen. Samlede eventyr. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, ISBN (Tuftefolket på Sandflesa). s FARSTAD, Arnold. Havuhyre: Mystiske vesen i havet. Det Norske Samlaget, ISBN s

11 Det var ikke bare draugen som varslet om forlis. I folketroen finnes flere eksempler på andre varsler. En av dem er feigdefisken. Hvis en fisker fikk en svær fangst, hadde han fisket i feigda 8, og kom til å dø snart. Andre historier snakker om sjørop. Det var et nødskrik som kom fra mennesker som hadde druknet. De advarte andre sjøfolk mot uvær. Disse ropene kunne gjenta seg i mange år. Det fins til og med folketro om barn som var født i båt. Det ble sagt at dette barnet kom til å dø i båt. Hvis en ser et uforklarlig lys på havet, varsler det en storm og undergang. Det samme er det med å se en båt som seiler mot et skjær, og etterpå forsvinner. Man kan også se dødseilere. Denne folketradisjonen ble sannsynligvis støttet av den mest kjente historien om Den flygende hollender Hvordan skal man kvitte seg med en draug? Det er flere måter man kan kvitte seg med en draug på. Den mest utbredte måten er å bruke ekskrementer fra mennesker eller dyr. Det er kjent som et anti-demonisk middel. Folketradisjonen gir det råd at man skulle smøre ekskrementer på festetauet, legge det i båten, eller på steder der draugen kunne være. Eva Valebrokk skriver at det finnes også flere måter man kunne kvitte seg med draugen på. Det hjelper for eksempel å kaste stål, glør eller noe varme. Draugen liker å drikke brennevin. Det er sannsynligvis en parallell til andre fiskere som drakk mye. Flere sagn viser at draugen kommer ofte på land for å lette etter alkohol. Man kan også bruke et råd av Jonas Lie. Han har skrevet dikt som heter Draugen hvor han snakker om at man måtte vise mot og spytte mot draugen. Men det beste middel mot draugen er at man kaster jord fra kirkegården. Det er en måte, man kan kvitte seg med draugen på. Folk forteller også et sagn om en draug som listet seg opp på kirkegården. Det hadde vært en begravelse den dagen. Draugen gravde opp den nye graven, kastet ut den døde, og la seg i kisten. Neste dag da folk kom til den nye graven, så de bare et hull. De andre draugene hadde kommet og tatt draugen i kista med seg til havet igjen. 8 9 Feigd betyr dødsmerket i noen dialekter. Den flygende hollender er et hollandsk spøkelseskip som er dømt til å seile hvileløst rundt på de syv ; hav til dommedag. Det finnes masse versjoner av denne historie. Opphavet er uklart. 10

12 2.6 Draugen og kirkegården Mye viser til at draugen er en gjenganger som ønsker å bli gravlagt på kirkegården. Årsaken til aggressivitet er at draugen ikke er begravet i viet jord. Dette er knyttet til kristendommen. På denne tiden var nesten alle mennesker medlemmer i det kristne samfunnet, og alle ville komme til den endelige dommen. Kirkegården er et ventested før det, derfor var det veldig viktig for menneskene å være begravd der. Særlig på tiden da de fleste fiskerne døde på havet, og nesten de eneste som ble begravd på kirkegården, var kvinner, barn og invalide. Menneskene og særlig fiskerne var redde for de skulle dø på sjøen. Forestillinger om draugens ønske om å ligge på kirkegården har sannsynligvis et opphav akkurat fra denne reddselen. Mennesker visste at når en hadde druknet, var det ikke ofte at han ble funnet, og kom til viet jord. Selv om prestene sa at havet var vigd på samme måten som kirkegården, var folk ikke sikre på at de som hadde druknet, kunne komme til himmelen. Det gjelder ikke bare de druknede som ikke var begravd, men også for eksempel små barn som døde uten dåp. Når de var udøpte, kunne de ikke komme til himmelen. Eva Valebrokk skriver at det finnes flere funn av druknede som ble begravd i myrhull.... i kirkebøkene her er det ikke noe som tyder på at de druknede har fått en kristen begravelse. Forklaringen på dette er like enkel som den er grotesk: ukjente døde var ikke Kirkens bord. Den hadde rett og slett ingen kasse som dekket utgiftene til jordfestinger av dette slaget. 10 Svein Molaug har en lignende oppfatning. Gravleggingen av de ukjente likene var ikke i kirkens interessesfære. De hadde ikke noen penger for begravelser av de ukjente likene. De ble derfor lagt ned i myrhull eller bergskorter. En annen grunn til dette kan være at menneskene ikke følte noe ansvar for å gravlegge utlendinger. Etter Molaugs mening fines det mange steder der de ukjente ble gravlagt. For eksempel Hollenderholmen i ytre Oslofjorden eller steder langs Sørlandskysten. Svein Molaug snakker også om at den ukjente døde var til og med kunne oppfattes som farlig! Det var en generell redsel for alle døde mellom mennesker. Sjølikene hadde makt til å dra mennesker ned til seg. De døde som var ikke begravet i viet jord, kunne gå igjen. 10 VALEBROKK, Eva. Trollpakk og andre vetter. Otta, Boksenteret a.s., ISBN s

13 Det var ikke hyggelig å finne en druknet fisker. Mange av likene var hodeløse. Dette har en sammenheng med draugen. Forestillingen om den hodeløse draugen kommer sikkert fra disse funnene. Disse likene var ofte fiskeføde. Langs kysen trodde folk at makrell spiste disse likene, derfor var det en stor aversjon mot å spise makrell. Makrell har en brun stripen under skinnet. Folk kalte det for mannakjøt etter sjølik. Alle lik måtte være gravlagt. Grunnen var ikke bare at de døde kunne bli spøkelser, men det var en kristen plikt å begrave dem, selv om de var ukjente. På grunn av denne plikten eksisterte det strandvaskere som tok seg av de døde som fløt inn fra sjøen. Det var ikke noe hyggelig arbeid, men det finnes en saga om Lik-Lodin fra Øst-Grønland som gravla de døde, og det er tydelig at det ble sett på som et viktig arbeid. Det finnes mange sagn om dette arbeidet. Folk forteller at den som hadde funnet et sjølik i fjæra, måtte ikke gå for å hente hjelp uten å legge noe på liket som hadde berørt hans egen kropp. Ellers kunne liket være borte når han kom tilbake. Det eksisterer også en veldig gammel og internasjonal tradisjon om hanen som kan finne sjølik. Folk trodde at hanen hadde et sjette sans og gol når man seilte over stedet der sjøliket lå. 2.7 Draugen: navnets opphav, en generell og en begrenset betydning Begrepet draugen brukte folk før om en gjenganger generelt. Ordet draug kommer fra gammelnorsk draugr (flertall draugar) som er opprinnelig har en indogermansk rot som betyr å skade eller å bedra. I nørron mytologi var draugr en gjenganger som levde i gravene til vikingene og som stod på vakt der. Draugr var på denne tiden det samme som haugbui som var en avdød som var hauglagt eller som var i gravhaugen. Dr. John Tanke fra Universitetet i Michigan tror at ordet dragon (= en drake) er beslektet med ordet draugr. Han sier at begge kunne fungere som vakt til graver av konger. Draker som oppfører seg som drauger kan vi finne også i Beowulf. Men det er fortsatt en usikker hypotese. Vanligvis blir ordet dragon oppfattet som et latinsk ord - draco, opprinnelig fra gresk δράκων, (drákōn, gazer). I nørron mytologi kan draugen vise seg også som et insekt. Jeg har funnet denne informasjonen i Benjamin Thorpes bok Northern Mythology: Comprising the Principal Popular Traditions and Superstitions of Scandinavia, North Germany and the Netherlands. 12

14 The Draug follows the person doomed whithersoever he goes, often as an insect, which in the evening sends forth a piping sound. 11 Senere fikk draugen en begrenset betydning som gjenganger på havet. Ifølge flere kilder skjedde det etter I dette året skrev biskop Jens Nilssøn i Visitasskildring fra Seljord sagnet om Draugen i Vallarhaugen. Dette sagnet blir oppfattet som den siste bruken av draugen i den allmenne betydningen. På denne tiden oppsto det flere sagn om striden mellom landdraugene og sjødraugene. Vi kan si at dette markerer en overgang mellom draugen som en generell gjenganger til draugen som vi har i dag. Det er klart at allerede på 1800-tallet forteller folk ikke lenger om draugen i den allmenne betydningen. 11 THORPE, Benjamin [online]. Ver London, Northern Mythology: Comprising the Principal Popular Traditions and Superstitions of Scandinavia, North Germany and the Netherlands. Digitalizováno 22. červen [cit ]. s. 117 <http://books.google.cz/books?id=6ykaaaaamaaj&dq=draug+insect&source=gbs_summary_s&cad=0> 13

15 2.8 Andre vannvetter Det finnes flere overnaturlige vesener som lever i vann. For eksempel havfruen eller kraken er veldig kjente og globale, derfor vil jeg ikke snakke om dem. Jeg nevner nøkk, fossegrim, sjøorm og marmæle fordi de ikke er så kjente for alle. Nøkk Nøkk (se vedleggliste Nr. 2) holder til i vann og sjøer, og kan vise seg i forskjellige skikkelser og prøver å lokke folk ned i vannet. Nøkken varsler også drukning og dødsfall med å hyle. Nøkken opptrer som et menneske, en hest eller en trestokk, og blir ofte brukt for å skremme barn fra å gå ned til elva eller banner. Folk ofte blander nøkken sammen med fossegrimen. Fossegrim Fossegrimen (se vedleggliste Nr. 3) er en skikkelse som sitter i foss og er opptatt med felespill. Fossegrimen lokket kvinner til seg. Folk som kommer til å lære der, blir store spillemenn. Fossegrimen er veldig vakker med gyllent hår og blanke øyne. Sjøorm Sjøorm eller lindorm er en fabeldyr som lever i havet og ligner en slange. Den mest kjente sjøormen er i Loch Ness. I norrøn mytologi spilte sjøormen som ble kalt Midtgardsormen en sentral rolle. Marmæle Marmæle (se vedleggliste Nr. 4) er en liten mann fra havet. Dette ordet kommer fra norrøn marmennil. Mar er et gammelt ord for hav og menill betyr liten mann. Marmælen er halvt menneske og halvt fisk, og kan se inn i fremtiden. Marmælen kan komme inn i båten, den er naken og fryser. Når fiskerne er snille med den, gir den klær, og slipper den ut i havet, varsler den i fremtiden og hjelper dem. 14

16 3 FOLKEDIKTNING 3.1 Hva er et sagn? Sagnet er en kort fortelling som har levd i folkeminne fra ætt til ætt. Det ble oppfattet for å være sann. Sagnet er tid- og stedfast med navn av personer. Her skiller seg sagnet ut fra eventyret som ikke er knyttet til steder, tid, og navn av hovedpersonene. Forskjeller mellom sagn og eventyr ble først sagt ut av Jakob Grimm 12 i Ifølge Grimm er eventyret mer poetisk og sagnet mer historisk. Eventyret flyr og sagnet går. Han snakker også om at sagnet hører sammen med folketroen, men eventyret hører sammen med diktningen. Ordet sagn kommer fra gammelnorske sogn (flertall sagnir), og henger sammen med verbet seia. Derfor hører de ordene segn og saga etymologisk sammen. Det er mest sagn vi har om draugen. Vi kan finne noen eventyr, for eksempel Tuftefolket på Sandflesa av Asbjørnsen og Moe. Mens eventyrene var bare til underholdning, var sagnene forklaring på merkelige ting. Som jeg allerede har sagnt, kan man finne opplysningen om tid, sted eller navn på personene i sagnene. Det bidrar til at fortellingene om draugen virker mer realistiske og sanne enn fortellingene om vesener som opptrer i eventyrene. Vi kan skille sagnene i tre grupper. Men grenser mellom ulike grupper er litt uklare. Et sagn kan regne til flere grupper. Vi har mystiske, historiske og opphavssagn. Mytiske sagn (overnaturlige) Hovedemnet er noe overnaturlig. De hører sammen med fortellinger om guder. I denne gruppen kommer også gjengangersagnene og sagnene om vesener som hulder, nøkk, nisse, sjøorm eller draug. Historiske sagn Hovedemnet er historiske personer og hendelser. Dette vil ikkje seia at segnene er historiske i den meining at dei er sanne og alltid fortel om røynlege hendingar. Men det er den historiske personen eller det historiske utgangspunktet eller den historiske tilknytninga som samlar interessa og gjer at segna lever Jacob Ludwig Carl Grimm ( ) var tysk litteraturforsker og samler av eventyr. Norsk folkediktning: Segner. Oslo, Det Norske Samlaget, s

17 Vi kan skille de historiske sagnene til rikshistoriske som forteller om konger og kriger, og til bygdehistoriske som gjelder prester, embetsmenn eller naturkatastrofer. Til historiske sagnene hører for eksempel sagnet om Olav den hellige eller sagnene om Svartedauden. Opphavssagn Disse sagnene forklarer det som var uvanlig og merkelig i naturen. De forteller om opphav av dyr eller stedsnavn. Sagnet som ble fortalt av et menneske som opplevde det, eller av andre som var med, kalles et memorat. Memoratet har ikke struktur som sagnet har. Det er preget av fortelleren og har mange detaljer. Det kan skje at memoratet blir fortalt videre mellom mennesker. Da får det en mer fast form. Detaljer og individuelle trekk forsvinner og memoratet blir til sagnet. Hvorfor det skjer, forklarer denne sitaten fra boken Norsk folkediktning: Men hovudvilkåret for at noko skal verta til segn, er at det frå fyrste stund inneheld det vi kan kalla kjernen til ei segn. 14 Sagnene kan også vandre som eventyrene. Vi kaller dem vandresagn. Disse sagnene er interessante også for folk som ikke kjenner tilknytning til kjente folk og steder. Men det skjer ofte at disse sagnene søker nye tilknytninger. De beste eller de mest kjente sagnene er nettopp vandresagnene. 3.2 Draugen i sagn Vi har masse sagn om draugen, men jeg vil ikke konsentrere meg om alle. Jeg vil skrive om dem som er de mest kjente. Også vil jeg sammenligne de sagnene som har flere variasjoner og de som kan skille i noen aspekter. Først vil jeg se på sagnet Draugen i Vallarhaugen som var den siste bruken av ordet draugen generelt som en gjenganger. Etterpå ville jeg sammenligne variasjoner av sagnet fra Lofoten om striden mellom sjødraugene og dødningene. Til slutten kommer de sagnene som ikke er så kjente men opptrer veldig ofte. 14 Norsk folkediktning: Segner. Oslo, Det Norske Samlaget, s

18 3.2.1 Draugen i Vallarhaugen Som jeg sa før, ble dette sagnet skrevet av Jens Nilssøn 15 i Det er et vandresagn som er kjent også under navnet Hornransagnet eller Hulderhornet. Jens Nilssøn hørte dette sagnet i sommer 1595 da han var i visitas i Telemark på gården Åse i Flatdal. Han snakket der med en kone, og hun fortalte ham om et drikkehorn fra Vallarhaugen. Der fore wi frem i gaarden och taledt met quinden ther sammestedz om it horn som skulle vere kommen aff en houg liggendis strax norden for gaarden heder Vallerhoug. Da suaret quinden, at samme horn vaar fallet vdj arffueskiffte, och er nu paa en gaard ligger vdj Huidesiø kallis Øsenaa. 16 Der bodde en bonde som het Gunder Giesemand. Han dro i juletid fra Hierdall til sin gård. Han kom til Vallarhaugen og sa: Hør du drog i Vallerhoug, stat op oc giff Gunder Giesemand dricke. Da suaret den i hougen, ia, och sagde til sin dreng tap vdj oc giff hannem dricke, icke aff thet beste och icke aff thet verste. 17 Da Gunder hørte det, kjørte han bort fra Vallarhaugen på hesten. Draug kastet hornet etter ham. Gunder tok det og kjørte til sin gård. Och siden naar de drucke aff samme horn, och sloge det imod bodret, da bleff ther strax slagsmaall aff imellum saa mange som i stuen vaare. 18 Det er den eldste oppskrivingen av dette sagnet. Senere ble det oppskrevet i hele Norge. Draugen i Vallarhaugen er kjent også internasjonalt over det hele germanske området, på engelsk med navnet The Stolen Cup. Man kan finne det i Folkeminne fra Bøherad (1925) av Moltke Moe 19. Interessant er at navnet på hovedpersonen er det samme som i Jens Nilssøns sagnet. Det er sannsynlig at akkurat dette navnet var i verset. I denne faste formen, ble det bevart i mer enn 300 år. Der var ordet draugen som ikke var i verset. Det ble omlaget til andre vesener. Det kan være troll som opptrer i det svenske sagnet Ljungby horn som ble skrevet av Carl Linne i 1749 i Skåne...trolla drakk og dansa og 15 Jens Nilssøn Frendesonius ( ) var biskopen i Oslo mellom Hans grundige dagbøker fra hans visitasreiser er et godt kildemateriale som viser livet på slutten av 1500-tallet. 16 BØ, Olav. Trollmakter og godvette: Overnaturlige vesen i norsk folketro. Oslo, Den Norske Samlaget, ISBN s BØ, Olav. Trollmakter og godvette: Overnaturlige vesen i norsk folketro. Oslo, Den Norske Samlaget, ISBN s BØ, Olav. Trollmakter og godvette: Overnaturlige vesen i norsk folketro. Oslo, Den Norske Samlaget, ISBN s Ingebret Moltke Moe ( ) var professor i folkloristikk. Han samler folketradisjoner i Telemark. Sønn av Jørgen Moe. 17

19 sprang både under og ikring steinen. 20 Eller kan det være hulderfolk som vi har i det lignende sagnet Hulderhornet Sagnet fra Lofoten om striden mellom sjødraugene og dødninger Dette vandresagnet fant sted i Lofoten i 1870-årene. I boken Spøkelse av Velle Espeland har jeg funnet at dette sagnet ble skrevet ned av Ole Tobias Olsen 21 etter Peder J. Olsen Rengaardsli. I denne versjonen foregikk handlingen på juleaften i 1837 i Lurø. I boken Troll kan vi finne den samme informasjonen: Det var julaften På et handelssted i Lofoten I denne varianten kjenner vi et navn av hovedpersonen. Han het Knut. I de andre versjonene har vi bare en dreng eller en tjenestegutt. Andre kilde sier at dette sagnet fant sted i Kvæfjord som ligger i Tromsfylke. Dette viser til at sagnet vandrer og har nye tilknytninger til nye steder. Men noen informasjoner ble ikke forandret. For eksempel skjedde det på juleaften. Det er forresten en dag når alle gjengangere eller overnaturlige vesener står opp. Fortellingen handler om en gutt som gikk til bua for å hente brennevin. Han satt med andre tjenestefolk etter julemiddagen, og de drakk brennevin opp. Ingen ville gå å hente det fordi de var redde. Denne gutten var veldig modig og gikk der. Men da han begynte å helle krukken, så han en draug som kom fra sjøen. Draugen lyster som morild, hadde tangvase på hodet og skinnklær på seg. Tjenestegutten var veldig redd, men han kunne ikke rømme. Draugen sette seg i døra så gutten ikkje kunne komme ut Skal du ikkje skjenke meg ein dram på julkvelden? sa draugen Berre drikk! ropte gutten og kasta flaska på han så han tumla bakover. 23 Tjenestegutten sprang oppover, men da han snudde seg, så han en flokk av drauger som kom opp fra sjøen. Han løp til kirkegården, hoppet over muren, og ropte for hjelp Hans 20 Norsk folkediktning: Segner. Oslo, Det Norske Samlaget, s Ole Tobias Olsen ( ) var en samledikter, prest, ingeniør og fotograf. Han fikk stipend til å samle sagn og eventyr fra Rana. 22 INGULSTAD, Frid, SOLEM, Svein. Troll: Det norske trollets forskrekkelige liv og historie. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, ISBN ESPELAND, Velle, HOLMBERG, Mikael. Den store boka om spøkelse. Oslo, Pax Forlag, ISBN s

20 rop er interessant fordi det er i alle sagnene nesten det samme. Jeg skriver flere versjoner for å kunne sammenligne dem. Opp alle de som ligg her og hjelp meg! 24 Op, op alle kristne sjæle og frels mig! 25 Alle kristne sjeler, opp å hjelp meg! 26 Alle mann som er her må komme og hjelpe meg! 27 Alle kristne sjeler, opp og hjelp meg! 28 Alle kristne sjeler, opp og hjelp meg! 29 Disse setningene er nesten de samme. De skiller seg bare i noen ord. Det måtte være noe som folk ville huske. Og sannsynligvis var det et vers som gjorde det. Folk husket dette verset, og derfor forandret denne setningen seg ikke veldig mye. Da tjenestegutten ropte dette, var det midnatt. På kirkegården begynte jordet å riste, og alle dødningene kom opp. De møtet med drauger og den store kampen tok til. Draugene brukte årer, vrakrester og tare til våpen. Dødningene brukte planker av likkistene. Tjenestegutten løp raskt hjem nesten død av redselen. Han klarte å si det til andre neste morgenen. De trodde ham ikke, men da de kom på kirkegården, så de alle plankene av likkistene, årene og vrakrestene mellom gravene. Dette er det mest kjente sagnet om draugen. Det hører også til vandresagn. Det er kjent i Nord-Norge fra Tjøtta nordover til Petsamo i finsk lappmark. Selv om det er det vanligste norske sagnet om draugen, kommer ikke opphav fra Norge. Ifølge boken Norsk folkediktning. Sagner kommer dette sagnet første gangen i legendesamlingen Legenda Aurea (Den gylne legende) fra tallet. Handlingen foregikk i Paris. Det var en mann som alltid 24 ESPELAND, Velle, HOLMBERG, Mikael. Den store boka om spøkelse. Oslo, Pax Forlag, ISBN s ESPELAND, Velle. Spøkelse: Hvileløse gjengangere i tradisjon og historie. Oslo, Humanist Forlag, ISBN s BØ, Olav. Trollmakter og godvette: Overnaturlige vesen i norsk folketro. Oslo, Den Norske Samlaget, ISBN s MOLAUG, Svein. Vår gamle kystkulturen. Oslo, Dreyers Forlag A/S, s INGULSTAD, Frid, SOLEM, Svein. Troll: Det norske trollets forskrekkelige liv og historie. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, ISBN Norsk folkediktning: Segner. Oslo, Det Norske Samlaget, s.78 19

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Folkediktning (eventyr, sagn, folkeviser og stev)

Folkediktning (eventyr, sagn, folkeviser og stev) Folkediktning (eventyr, sagn, folkeviser og stev) Perioden 1350-1500 kalles Norges nedgangstid; også innen litteraturen. Norge glir inn i union med Danmark og opphører å eksistere som egen stat 1/3-2/3

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske

Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Nordlandsbåten i bruk Hverdag og fiske Disposisjon 1. 2. 3 4 5. 6. 7. 8. Havet - arbeidsplass og ferdselsåre Båttyper og båtenes bemanning Deltakelse i Lofoten - båttyper og mannskap Ulykker på havet -

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 - Vad som helst kan delas ut och läsas som bibel för barn, med följden att

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 Johns Quijote er: John Ivar Bye, Atle Rakvåg, Jon Grimsby, Brynjulf Risnes Tekst og Musikk: John Ivar Bye unntatt spor 9: Tekst og musikk: Cornelis Vreswijk. / Mastret

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

To norske «eventyrere»

To norske «eventyrere» Side 1 av 5 Om Asbjørnsen og Moe Tekst og illustrasjoner: Ariane Schjelderup Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 To norske «eventyrere» Peter Christian

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NORSK Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESNINGSAKTIVITET Se på bildene nedenfor. Hva ser du? Skriv minst fire stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke.

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke. Theodor Kittelsen Theodor Kittelsen Theodor Severin Kittelsen ble født 27. april 1857. Faren døde da Theodor var 11 år, og enken satt igjen med åtte barn. Da ble familien fattig, og Theodor måtte jobbe

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Oppgaver til kapittel 1.

Oppgaver til kapittel 1. Oppgaver til kapittel 1. Blodmånenatta Det første som skjer i denne historien er at moren til Kaspara ber Kaspara være med ut på havet. Men forfatteren velger å fortelle om at båten velter først. Så forteller

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad Historien om John Wesley av Bjørn Olav Hammerstad Copyright 2012 IKO-Forlaget AS, Oslo Utgitt i samarbeid med Metodistkirken i Norge Omslag: Trygve Skogrand Illustrasjon s. 119: Wesley children silhouette

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Jenter og huldrehalar

Jenter og huldrehalar Jenter og huldrehalar Dette er eit norskfagleg undervisningsopplegg om huldra i samband med kapitlet om segner og. Oppgåva tek utgangspunkt i filmen Thale (2012) som er regissert av Aleksander Nordaas.

Detaljer

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2011 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Kaninen (Abdullahi) Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer