Flatbrødbaking. Aud Flåtten Forseth

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flatbrødbaking. Aud Flåtten Forseth"

Transkript

1

2

3 3

4 4

5 Aud Flåtten Forseth Flatbrødbaking "Kvinnene, særlig de som bor i Norge ved Oceanets strand, pleier på lyse vårdager samles på en bestemt plass og i bestemt antall for å hjelpe hverandre med arbeidet. De har med seg tynne plater av jernblikk, runde og store som en krigers skjold, og forsynt med ettslags trefotet jern. En sakte ild tennes under hver plate og vedlikeholdes uavlatelig. Deigen tilberedes så med mel av korn, bønner eller erter. Med runde treklosser eller valser kjevles de så ut på et brett til kaker, tynne som det fineste papir og passe store til å rommes på platen. De utkjevlede stykker legges flinkt på platen av kvinnene. De stekes meget fort, tynne som de er likt papir i en trykkpresse De nybakte brødkakene tas siden raskt av platen og legges ordentlig i stabler". Dette står å lese i en bok som kom ut i 1555, skrevet av Olaus Magnus, en svensk vitenskapsmann. Etter reformasjonen bodde han i Italia, der han skrev "Historien om de Nordiska Folken". Olaus Magnus illustrerte selv boken sin med tresnitt. 5

6 Som vi ser, har flatbrødbakingen ikke forandret seg stort på fem hundre år, Bruken av flatbrød går tilbake til forhistorisk tid, men først i middelalderen kom flatbrød i daglig kost. Det første brødet må vi gjette oss til. Kanskje var det en grøt av mel og vann stekt på flate steiner over bålet. Man vet iallfall at ugjæret deig av mel og vann ble bakt i glohaugen (glokake, glohoppe, oskestump). Tradisjonen med glokaker er mest kjent på Østlandet. Disse måtte spises ferske, - de ble harde ved lagring. I graver fra forhistorisk tid har man funnet en mengde små runde jern, hele 132 stk. De kan ha vært flate eller hamret ut, slik at de er dypere i midten, med et skaft som er klinket på under midten med diameter fra 15 til 28 cm. Halvparten av disse jernene er funnet på Vestlandet, men det er også påfallende mange funn i Buskerud, Telemark og Vestfold. At flatbrødet er så gammelt som disse jernene, er usannsynlig. Derimot kan det være hellekaker de har stekt, laget enten av fast deig eller flytende røre. Sørlandspresten Peder Claussøn Friis, som døde i 1614, har også skrevet om flatbrødet. "Bygg og havremel er bedre til flatbrød enn til ovnsbrød. Slikt brød er svært drøyt, og kan oppbevares i mange år. Folk har store stabler av slikt brød, og det kommer godt med når det er uår og dyrtid. Takkene som brødet stekes på, er fra Hardanger. De er av stein". Vi hørte at flatbrødet først ble vanlig i middelalderen. Fra år ble det ryddet mer land enn noensinne i Norge, og korndyrkingen økte. "Kornet" - det var ensbetydende med bygg, det eldste kornslaget i Skandinavia. Det ble brukt til grøt, flatbrød, ugjæret brød og til ølbrygging. Rug og havre var lenge "kjøpekorn". Hvetebrød og rugbrød ble ofte de "rikes" brød i Norge. I Osebergskipet ble det funnet både havre, rug og hvete, men ikke bygg. Korndyrkinga økte altså, noe som utvirket bygging av bekkekverner. 6

7 Bakstehelle fra Tønsberg laget av kleber fra Hordaland. Den skal være fra 1200 tallet Det er ikke sjelden å finne bruddstykker av slike i dyrka mark i Ramnes. Så lenge handkverna ble brukt, var malingen kvinnearbeid, ja endog trellearbeid! Det tok tid før bekkekvernene fikk innpass. En grunn til det kan være overtroen som var forbundet med fossefallene. Selv om det var møller i landet før 1300, tok det flere hundreår før de var vanlige i hver grend. Da de kom, fikk arbeidet på mølla høy status og ble et utpreget mannsarbeid. Utviklingen av bekkekvernene hadde mye å si for flatbrødbakingen. Nå fikk man nok mel til å bake opp store forrådslagre av brød. Malingen foregikk i vår- og høstflommen, og slik ble det to store bakinger om året. Brødet ble nemlig best av nymalt mel Så til flatbrødbakingen i "manns minne" i Ramnes. Foruten fra Torbjørg Holtung i Fon, som har holdt uttallige kurs i flatbrød- og lefsebaking, har jeg fatt opplysninger fra informanter i Vivestad og Ramnes. Bakstekjerring var det vanlige uttrykket i gamle dager. Jeg foretrekker å skrive bakstekone. 7

8 I Fjellboden bar Olette Myhra bakstekone (informanten født 1905). Det ble bakt tynnbrød av hvete og havrebrød. Brødskapet på loftet skulle være fullt til jul, og det ble store stabler med brød. Ungene på gården syntes det var en fest så lenge bakingen sto på. På Langved i Vivestad var Karine Tovsen bakstekone (informanten født i 1916). Bakstekona satt i bryggerhuset og var inntullet i masse klær. Informanten husker at det ble brukt dobbel trinse over leiven på takka og at men gikk over den med en våt fille, antakelig for å få brødet blankt. Havrebrød og tynnbrød her også, tynnbrødet ble blant annet brukt til mølje på julaften. Flatbrødstablene ble lagt på en lem som hang fra taket på bryggerhustrevet. En annen informant i Vivestad (f. 1921) forteller at Johanne Lunde på Løn tok på seg bakst på gårder både i Vivestad og Høyjord. Han husker at hun var svært nøye på veden. Det måtte være tynne, rette, vedskier. Jevn varme under takka var meget viktig. Bakstekona fikk alle måltider brakt ned til seg. Hun måtte være tilstede hele tida. Torbjørg Holtung forteller fra da hun gikk husmorskolen på Fossnes i 1933,- nest siste årskull derfra. Deigen den gang var hardere og tyngre enn hun brukter den nå. Det ble mest bakt havrebrød som var fullt av såer (skall av bygg eller havre) Havrebrødet som var grått og sprøtt, ble brukt til hverdags. Et finere brød ble bakt av hvetemel malt av egen hvete, såkalt "hjemmemjøl". Amerikansk hvetemel var forbeholdt julebaksten! I hvetebrødet kunne man bruke skummet melk, men det mest vanlige var å bruke vann. I hvetebrødet hadde man også salt. På Fossnes satt den som kjevlet på en lav stol ved et lavt bord slik at bakstefjøla delvis kom over knærne. Takka stod til høyre i skorsteinen på et trefotet jern, og den ferdige brødhaugen til venstre for fjøla. De lærte å være nøye med veden, tørr granved lagt godt ut til kanten under takka. Torbjørg kan også huske en våt fille på en pinne, som de vætte leiven med. Flatbrødstablene, ruvene, ble oppbevart i store skap på stabburet, i kjelleren eller helst på loftet. 1 Fon var Sofie Vivestad og Marta Holtung bakstekoner. 8

9 Olette Jensen, som kjevler, sammen med Anna Sætre i kjelleren på Herredshuset i På Berg i Ramnes var Olette Jensen fra Klopp bakstekone. Informanten, som er født i 1914, forteller: Det var om høsten, når man var ferdig med alt arbeid ute, og det enda ikke var for kaldt å sitte i bryggerset, at bakstekona ble hentet med hest og vogn eller slede. Når skyssen kom til gårds stod kaffen ferdig. Det var stor stas når bakstekona kom, hun ble behandlet som en dronning i huset. Deigen hadde husmora laget ferdig på forhånd. Det kunne ofte være vanskelig å få den passe fast. Her også ble det bakt fint hvetebrød og grovt havrebrød. Informanten husker at såene i havrebrødet skrapte godt ned gjennom halsen! Havrebrødet var godt når det var ferskt, men det harsknet fort. Det ble mye brukt til flatbrødsoll med sur melk til kvelds. Etterhvert ble havrebrødet skiftet ut med brød av grov hvete. Baksteijøla ble lagt på krakker ved siden av skorsteinen, hvor en stor jerntakke stod på et trefotet brannjern. Veden var det mannen i huset som skulle hogge. Foruten rutekjevle og trinse, hadde man fjærkost laget av en hønsevinge til å børste mel av takka. Leiven 9

10 skulle gå rundt på fjøla. Det var en spesiell teknikk med kjevlet for å fa det til, med større tyngde på ene siden. For å fa luft under leiven hadde man en flat bakstestikke; til å ta leiven bort fra takka hadde man en rund stikke. Her ble det også brukt trinse på leiven. Man kunne la leiven svive på takka da ble det jevnere stek. Denne informanten kaller flatbrødstablene for "rue". Brødruene ble lagret i et kott på loftet. Kottet skulle være fullt! Etter Olette var det Elise Bøe fra Hengsrød som var bakstekone på Berg. Hun brukte også poteter i brødet. Bakstekone Elise Bøe. 10

11 På Mellom Linnestad var det Olette Jensen som bakte, men her ble hun kalt Olette Klopp (Informanten f 1912). Hun bakte i to dager i bryggerhuset, havrebrød og tynnbrød. Brødet ble oppbevart i en svær kiste med mange rom. Den stod på loftet. Elise Bøe bakte på Lefsrød og informanten (f. 1916) husker at han fikk varm lefse smurt med hjemmekjernet smør! Noe som ikke var fullt så morsomt, var at han måtte kjøre henne hjem med hest og dogcart i mørket over Hengsrødskauen. Ellers husker han et stort skap som stod på stabburet, også her skulle det være fullt av havrebrød og hvetebrød. Før Elise Bøe var det Anna Martinsen, mor til Trygve Martinsen, som bakte på Lefsrød. Bakstekonenes tid er forbi, men ikke flatbrødets. De elektriske takkene og mange kurs har gjort sitt til at lefse- og flatbrødbaking faktisk er blitt ganske vanlig. Det første kurset ble arrangert i herredshusets kjeller i Arrangør var Ramnes Bondekvinnelag. Kilder: Vår gamle bondekultur Bind 2. av Kristoffer Visted og Hilmar Stigum. Bygdekvinna og vår gamle lefse- og flatbrødtradisjon. Utgitt av Høvåg Bygdekvinnelag i

12 12

13 Synnøve Sæbø Da skoleplassen fikk navnet "Lærer Gåsholts plass"!995 sto i fredsjubileets tegn. Bøker om krig og fred kom ut, og store og små markeringer skjedde landet rundt. Ramnes markerte også på sin måte, og alle har sikkert minner fra forskjellige tilstelninger. For elever og lærere ved Ramnes skole vil det være en ting vi husker bedre enn andre Den dagen skoleplassen fikk nytt navn og den dagen alle elevene sto tause og i respekt mens kirkeklokkene slo sine slag. Alle skjønte sikkert ikke hvorfor vi sto der, og husker det kanskje ikke idag, - men høytidelig var det. Kommunen ville i jubileumsåret ære den gamle lærer Peder Gåsholt som i februar 1942 sa nei til lov om ungdomstjeneste og nei til lærersambandet. Han ble derfor arrestert og sendt til Kirkenes. Hva var da mer nærliggende enn å foreta seg noe med skolen? Skoleplassen fikk navnet "LÆRER GÅSHOLTS PLASS", og i gangen på skolen henger det en vakker minnetavle-, 8. mai ankom Peder Gåsholts datter, Randi, sammen med tre av sine barn for å være med på markeringen. Skolen hadde planlagt en times arrangement, bl.a. med hilsen fra varaordfører, tale av Erling Gran, diktlesing av elever, edsavleggelse og sang. Skolemusikken deltok. Det var en stor samling barn og voksne som deltok. Naboer og folk fra bygda hadde funnet veien til skolen kl den dagen. Vi sto sammen i stillheten på "Lærer Gåsholts plass". 13

14 Alle lærere med familier og andre inviterte var samlet til kaffe på lærerrommet. Der fikk vi en glitrende innføring i lærer Gåsholts skolehverdag av Erling Gran. Han ga også det inntrykk at sitatet på plaketten var riktig: "HAN VAR I SANNHET VERN OG VERGE FOR BARN OG UNGE. Peder Gåsholts datter, Randi, kastet glans over arrangementet. 14

15 Kaare Frøland Even Flaatten og hans ordførertid Even Flaatten var den første ordfører i Ramnes som ble valgt ved det vi kan kalle en "kampvotering" i kommunestyret. Det var et resultat av den partipolitisering som stammet fra forfatningsstridighetene særlig i 1880-årene. Vi skal komme tilbake til dette forhold. Det var venstremannen Karl M. Linnestad som de foregående seks årene hadde vært ordfører. Han stilte igjen til valg for perioden 1894 og Ved valget fikk Even Flaatten 10 stemmer mens Linnestad fikk 8 stemmer. To andre fikk hver en stemme. Ved de to neste ordførervalg ble Flaatten gjenvalgt uten motkandidat. Ved det siste valget ble læreren og kirkesangeren i Vivestad, Øystein Gaasland, valgt til viseordfører med ialt 14 stemmer. Dette varslet igjen et systemskifte. Even Flaatten hadde alle forutsetninger for å bli en god og aktet ordfører, - og han ble det. Han hadde vært politisk aktiv som venstremann i de første 1880-årene, til og med før partiet venstre var stiftet. I Gårds- og slektshistorien sier Unneberg at Flaatten "kom til å bli en av de ledende menn i Ramnes, og hadde etter hvert de fleste av de tillitsverv som kan legges på en enkelt mann". Dette er riktig. Han ble med i formannskap og kommunestyre i 30 år, derav som nevnt ordfører i fem år. Han var formann både i skole- og fattigstyret, han var valgmann en rekke ganger, han var lagrette- og domsmann, forlikskommissær og åstedsforlikskommissær. Sammen med lensmann (og høyremann) Karl Sanderød stiftet han Ramnes telefonforening i 15

16 1895. Da Ramnes Sparebank ble opprettet i 1870, ble hans onkel Peder Gundersen valgt til bankkasserer, "men da han var gammel og ikke videre skrivekyndig", ble Even Flaatten "antatt" til å føre bøkene i hans sted. Fra 1880 fikk han 150 kroner årlig for kassererjobben som han hadde i hele 41 år, fram til Even Flaatten var født i 1848 i Bamble. Han var utdannet som lærer og kom hit i 1873 som omgangsskolelærer i Kile og Langemyr kretser. Da han overtok Lefsrød etter sin før nevnte onkel Peder Gundersen i 1877, sluttet han som lærer og giftet seg med Laura Kjølsrød fra Våle. Som venstreaktivist. Da forfatningsstridighetene gikk inn i sin siste fase i de første 1880-årene, fikk disse sin utløper i Ramnes ved den Foredrags- og Samtaleforening som hadde sin hovedbase i Fon og med den geskjeftige lærer Jon Flatabø som den drivende kraft. Mange av bygdas dyktige menn ble med i denne forening som aktivt arbeidet for Johan Sverdrup-opposisjonen i Stortinget og det som senere ble venstrepartiets programsaker. Even Flaatten var aktiv i foreningen som før riksretten i 1884 arbeidet for skytterlagssaken, folkevæpningssamlaget, om utvidelse av stemmeretten, om å få folk som ellers kunne få stemmerett til å avlegge den nødvendige ed til konstitusjonen m.v. Og han gikk inn for å danne skytterlag som jo ble venstrehæren, hvis mål var, ifølge Bjørnson at: "Gamlingen på tinget / skal få stemme trygt og kjekt / bagom rifleringe / av den unge slekt". Forandringen. Det er ikke alle ting som er lett å forklare, f.eks. den at Flaatten - og forresten flere med ham - skiftet side etter stormløpet mot riksretten. Selv venstrehøvdingen Johan Sverdrup som ble den nye statsminister, begynte etter seieren å tvile på de gamle standpunkter. Han ble den store skuffelse, og det unge venstrepartiet begynte å gå i oppløsning. 16

17 Av en protokoll, en slags hjelpebok for Ramnes venstre i 1890-årene, som nå ligger i historielagets arkiver, kan vi registrere noen interessante opplysninger. Både Even Flaatten og forresten også Sølver Tufte som virket sammen med Flaatten i Samtaleforeningen, har nå forlatt venstre og er blitt høyremenn. Ja, Sølver Tufte på Nordre Tufte flagget til og med med unionsflagget som hadde "sildesalaten" i hjørnet. Vi skal ikke granske hjerter og nyrer, men vi kan jo spørre med venstrelederen, Andreas Sætre: "Hvor er det enige, gamle Venstreparti? Spredt som Avner for Vinden og for en stor Del sovende; møter ikke frem til Valg. Og høyre9 Ja, det er Gutter som ikke sover det...". Vi kan altså registrere at det politiske livet i Ramnes har tatt modell av landets politiske liv. Men - og det er verd å merke seg: I den praktiske kommunepolitikk er det ikke godt å finne tydelige spor etter det vi kan kalle partipolitisk uenighet. Kommunepolitikken. Den kommunale virksomhet går, med ett unntak på det jevne. (Unntaket skal vi komme tilbake til). Utgiftsbudsjettet endrer seg lite: Fattigbudsjettet er størst, i 1898, skolebudsjettet 5600 og resten av kommunens utgifter 3300, tilsammen snøtt kroner. Det er Brår skoles tur i byggeprogrammet under Flaattens ordførerperiode. Skolebygg og uthus ble satt bort for kr Ellers noterer vi at ordføreren ble bevilget kr. 25 til skrivesaker og at bælgtrederen i Ramnes kirke Marthinius Hansen (Berg) fikk sin lønn forhøyet fra kr. 12 til kr. 15 pr. år. Ellers fremmet kommunestyret vegprosjekter og fastsatte politivedtekter for kommunen, der det bl.a. het at det ikke må "foregaa Slagsmaal eller anden larmende, fornærmelig eller forargelig Adferd". 17

18 Ramnes og Eidsfossbanen. Eidsfossbanen ble både en glede og en sorg for Ramnes i de neste 40 år. Her skal vi ikke berette om den saken, men kort fortelle om begynnelsen slik det går fram av kommunestyreprotokollen i ordfører Even Flaattens tid. Det lå igjen en gammel skuffelse hos mange ramnessokninger etter at Stortinget i 1875 vedtok å legge Vestfoldbanen utenom Ramnes. Da planene for den nye banen mellom Tønsberg og Eidsfoss forelå i mars 1895, var man i kommunestyret naturligvis enige om at anlegg av en slik bane ville man støtte. Men en ting er å vedta det. Noe annet var om det skulle koste noe. Ordfører Flaatten gikk inn for at kommunen skulle tegne aksjer i banen for kroner, - d.v.s. et halvt kommunebudsjett. Men den gang ei! Forslaget fikk 8 stemmer, 10 stemte imot. (Det må ha vært to fraværende). Neste gang saken kom opp til behandling, mellom jul og nyttår 1896, fikk forslaget 10 stemmer, men 10 stemte imot. Denne gang brukte ordføreren dobbeltstemmen, og vedtak om aksjekjøp var et faktum. Banen ble bygd og kom i gang fem år seinere. Den uenighet som disse stemmetall gir uttrykk for, har lite med partitilhørighet å gjøre. Det vær særlig østre del av hovedsognet og Fon som lå nærmest opp til banen, og der interessen for tegning av aksjer var størst. Med et visst forbehold kan vi si at stemmetallet avspeilet de interessene representantene selv hadde. Denne saken førte med seg noen sidevirkninger. Først var det Vivestad jernbanekomité som ville ha en bevilgning til Holmestrand -Vittingfossbanen mot at banen ble bøyd inn mot Vivestad så langt som til Au en bro. Dernest ønsket Ramnes at Eidsfossbanen ble trukket vestover på Ramnessletta, mot Kirkevold. Disse planene falt bort på det forberedende plan. 18

19 Lovise Søyland Bøiking Bøiking er en prosess som gjør hvite klær pene og ubleket vev bleket Kok lut av aske. Asken må være av bjerk- eller bokeved. Varm vann og aske i et stort kar (bryggepanne). Kok en stund, la det bli kaldt og sil brygget gjennom et grovt klede. Vær forsiktig så ikke bunnfallet kommer med. Etter at hvitvasken er vanlig vasket på vaskebrett, legges den i bøikekaret, Bøikekaret er en stor tønne, gjerne en gammel vintønne, hvor det er laget hull nederst på siden. Det må være en solid trepropp i dette hullet. Det skal være lokk på toppen. Tønna plasseres litt opp fra golvet slik at det er plass for bøtte under tappehullet. Tøyet legges pent lagvis i bøykekaret. Lut og vann blandes, kokes opp og helles over klærne. Lokket settes på, og det står en liten stund. Så tappes alt lutvannet av, kokes opp igjen og helles på igjen. Dette gjentas en rekke ganger ( 10-12). Reglen var at vannet skulle være like varmt når en tappet av som når en tømte det på. Da var tøyet ferdig. Bøiking gjorde tøyet kritthvitt. En måtte være forsiktig så det ikke kom med farget tøy. Asurblått var det eneste jeg kan huske kom med i bøikekaret. Hele veven av ubleket garn til sengetøy og undertøy ble bøiket på denne måten. Etterpå ble veven lagt på snøen i vårsola. Bøiking ble bare gjort av og til, og helst under den store vårvasken 19

20 20

21 Kristian Nyhus Veivokter Jakob Mørken I Ramnesiana 1993 hadde vi en omtale av vedlikeholdet av bygdeveiene i gammel tid. Bygdeveiene var delt opp i roder, der de enkelte bøndene hadde ansvaret for hvert sitt veistykke. Størrelsen var i samsvar med størrelsen på gården. Ramnes kommunestyre vedtok i møte 5. august 1914 å overta hele vedlikeholdet av bygdeveiene. Fortsatt skulle lensmannen ha overoppsynet ble det vedtatt å tilsette faste veivoktere. Jakob Mørken i Gislerød fikk henvendelse fra lensmann Hverven med spørsmål om han ville påta seg jobben som veivokter på strekningen Ramnes stasjon til Kjønnerødhedde med arm til Prestegården. Det var en strekning på vel ei mil sammenlagt. Jakob var 29 år og hadde 4 år tidligere kjøpt gården Gislerød. Gården var i minste laget, og for å få en verdifull biinntekt slo han til og begynte som veivokter våren Enkelt utstyr og hardt arbeid Han hadde hest og kjerre, spade og hakke, og dette kom i mange år til å være utstyret for veivedlikeholdet. Ennå var bilene få, og det var hestekjøretøyene som sto for veislitasjen. Veien måtte gruses og veigrøftene holdes åpne. I alt var det 12 større eller mindre bruer, alle bygd av trematerialer og med dekke av påfyllt grus. I tillegg kom mange stikkrenner med kanaler bygd av stein. Disse hadde lett for å bli ødelagt i teleløsinga eller tilstoppet av jord, så de måtte ettersees og renskes både i innløp og utløp. Graving av veigrøfter var tungt arbeid. Først oppgraving med spade med fylla lagt på kanten. Så måtte han lesse massene opp i kjerra og kjøre til skikket sted som trengte oppfylling. Vi kunne møte Jakob i full sving med veivedlikeholdet allerede ved 4-5 tida om morgenen når det var store nedbørmengder. Det kunne 21

22 raskt gå ille med skader i de mange bakkene på Tinghaugveien. Særlig utsatt var Risåsbakken og Tinghaugbakken, så der måtte han passe spesielt på. Veiskrapene kommer Først i 1930-åra ble det anskaffet veiskrape som kunne kjøres av 2 hester. Dette hjalp til å slette veien, man det var skrekkelig tungt for hestene. Derfor fikk Jakob Marius Kihle til å rigge til et feste bak på lastebilen sin. Dermed startet den første veiskrapingen med bil. En av ulempene med skrapa var at den reiv opp så mye løs stein, og Jacob hadde full jobb med å rake sammen steinen i småhauger og deretter kjøre den bort med kjerra til utvidelser av svinger og andre forbedringer av veien. Han var iherdig med utbedringene, bl. annet ved "Fantestien" på Støsserødskauen der han gjorde "endeovervei" og blei kvitt 3 svinger. Også på Gunnerødskauen rettet han ut en bratt sving hvor dert hadde hendt ulykker. Jacob konstruerte veiskrape Etterhvert ble den gamle hesteskrapa for dårlig, og han fant opp ei bedre skrape med 2 hjul og høyderegulering. Han hadde godt samarbeid med Nils Halvorsen Kihle som var en flink fagmann og oppfinner (Ramnes bygdebok, bind II s. 245). Denne skrapa kunne reguleres slik at skjærene kunne sidestilles. Dette tiltross, Jacob fant snart ut at denne skrapa ikke var så god, den laget vaskebrett isteden for å slette veien. Derfor fant han på at det burde konstrueres ei ny skrape. Han laget en modell av kryssfiner, og sammen med smed Nils Halvorsen ble det laget ny skrape med 4 skjær på et gammelt lastebilunderstell. Skjærene kunne reguleres både i høyde og vinkel. Nå kunne han få tatt bunnen på vaskebrettene og dermed få førsteklasses vei. Nå fikk Jakob også ansvaret for fylkesveien fra Sjue til Fossan. Her var det etterhvert blitt mye biltrafikk, og det var derfor om å gjøre å holde veien i god stand. Den nye skrapa kom til sin rett. Jakob og Marius Kihle kjørte så snart det var tegn til huller eller vaskebrett. 22

23 Grusen ble skrapt ut fra midten av veien i tørt vær og inn fra kantene i regnvær. Den nye veiskrapen ble mye etterspurt av fylkesveivesenet, og det var oppdrag med veiskraping både i Våle, Sem og andre steder. Oppfinnelsen Vintrene i 30- og 40-årene hadde mye snø. Jakob hadde oppsynet med brøytinga. På bygdeveien foregikk brøytinga med hesteploger. Dette var bortsatt til bønder bosatt på strekningen Det var 3 eller 4 lag i sving hele vinteren. På fylkesveiene ble brøytinga utført med rutebilene, med plog plassert foran. Etterhvert ble det høye brøytekanter som gjorde brøytinga brysom. Da studerte Jakob ut, og fikk smed Nils Halvorsen til å lage en stor ving som kunne monteres bak på lastebilplanet. Vingen hadde høy deregulering slik at en mann kunne stå bakpå lasteplanet, og med en taljeinnretning heve og senke denne. Dette var litt av en jobb, for vingen måtte løftes opp for hver telefon- eller lysstolpe som det sto mange av på veikanten, telefonstolper på den ene sida og lysstolper på den andre. Jakob kjøper snøfreser Like etter krigen kom snøfreserne. Jakob fikk først prøvd en bakmontert freser som kunne ta brøytekanten på et vis. Den hadde svært liten kapasitet, og Jakob ble derfor sterkt interessert da det kom en freser montert foran på traktor. Etter vellykket prøving ble lensmannen spurt om kommunen kunne tenkes å ville kjøpe slik freser. Den kostet vel 3000 kroner. Men nei, kommunen hadde ikke penger, og enden blei at Jakob selv kjøpte freseren. Han fikk Hans Lid på Berg til å kjøre. Det var bare åpne traktorer på den tida, så fresinga ble fryktelig kald jobb i vind og snøføyke. Hans Lid påtok seg også å frese gjenføyka gårdsveier, og var til tider sterkt etterspurt av isolerte kunder i Ramnes og nabobygdene. For sitt utmerkede arbeid for veistellet fikk Jakob Mørken diplom av Norges Automobilforbund, og på sin 70-årsdag i 1958 fikk han sølvpokal fra Ramnes kommune. 23

24 24

25 Frida Rasmussen Kirketjener Adolf Bakken Minner fra virksomheten rundt Ramnes Kirke Da jeg ble født i 1926fhadde min far Adolf Bakken vært kirketjener i Ramnes i fire år. Han tok over etter at hans far hadde hatt denne stillingen i trettito år. Han het Hans Bakken og døde i Med far som kirketjener^ vokste jeg så å si opp i kirken. Hjemme ble det snakket mye om kirken, og var far borte, var han som oftest å finne på kirkegården. Der var det stadig mye som skulle gjøres. Jeg og bror Hans var mye med etterhvert som vi ble så store at vi kunne gå så langt. Jeg ble satt til støvtørring av alle benkene, prekestolen og ellers der jeg rakk opp. Etterhvert ble det også min jobb å vaske golvet mellom benkene. Noen ganger var jeg litt redd når det var mørkt og jeg var alene i det store kirken. Far var som regel opptatt i stallene. Selv om jeg var litt redd syntes jeg det var viktig det jeg gjorde, å være til nytte, som de sa. Gudstjeneste hver tredje søndag. Det var gudstjeneste hver tredje søndag med mange forberedelser for oss særlig om vinteren. Masse ved skulle inn fra "stallene" som lå der bårehuset står nå. Der var mange spilltau for hestene, men også plass til vedlager. Far dro lass etter lass på kjelke og bar inn. Det var i alt fem ovner, fire i kirken og en i sakristiet, og på kalde helger gikk det med rundt en favn ved. Da måtte det fyres fra lørdag ettermiddag til langt utpå kvelden, for så å begynne igjen grytidlig søndag morgen. Og så var det snømåking. Ingen traktor eller snøfreser den gang, så det ble å bruke snøskuffe og håndmakt. Det skulle være bred vei inn til stallen og hesterekka, likedan inn til kirkeporten og videre til inngangen og til sakristiet. Alt skulle være i orden til søndag kl. 11. Stakkars far om det hadde blåst og snødd om natta. Han måtte 25

26 grytidlig ut søndag morgen. Det var ingen bil å sette seg inn i, han måtte pent gå. Etter snømåking, fyring og rydding skulle det ringes. Det ble ringt tre ganger. Først kl med den lille klokka "for presten", så kl. 10,30 med stor klokke for "menigheten" og så kl med begge klokkene. Skulle det være altergang, skulle skrinet med alterbrød frem. Så kalkene og mugge av sølv som lå nedlåst sammen med vinen i en stor kiste i sakristiet. Prestekjolen med tilbehør skulle legger fram. Jeg husker godt den runde blikkesken som prestekragen lå i. Ved barnedåp måtte kirken være ekstra varm og varmt vann og servietter være på plass. Jeg var jo ofte med, og når jeg ble eldre kunne jeg gjøre mange av disse småtingene. Far var nøye og passet på at det alt ble skikkelig utført. Når presten kom, skulle alt være ordnet, og jeg måtte ikke være der da. Bror Hans hjalp til med ringinga av den vesle klokka. Det ble mye klatring i trappene. Etter gudstjenesten var det opp og slå 3 x 3 slag. Så måtte alt ryddes på plass igjen, før familien kunne komme hjem til søndagsfreden. Dagen før de store høytidene jul, påske og pinse var det kiming i klokker i en time fra klokka fem. I tillegg måtte far fa orden på mye annet til høymessen neste formiddag. Derfor kom han alltid temmelig sent hjem på julaften. Lønna var ikke så stor etter nåtidens begrep, 500 kroner i året, som steg til 700 kroner en gang i 30-årene. Dette var en fast inntekt som var god å ha, men det innebar at det var vanskelig å fa fast arbeid ved siden av. Bryllupene Mest koselig var bryllupene. Da var kirken pyntet med blomster, - og sengetepper og lakener på gulvet. Brudeparet gikk som regel sammen opp til alteret den gang, og ofte var det mange brudepiker. Noen ganger var det min jobb å dra belgen (for orgelet), men det var ikke så moro å stå der bak orgelet og ikke fa se det som skjedde. Ågot Brattestå var organist og Peder Gåsholt var klokker. Prestene var Peter Andreas Hiort Stabel. Senere kom Haakon Frivoll. Far 26

27 sluttet som kirketjener i Ramnes i 1948 etter 25 år i tjenesten. Da hadde kirketjeneren i Ramnes kirke hett Bakken i bortimot 60 år. Begravelsene var enklere enn nå Begravelser var også fars domene, fordi han også var graver. Graverjobben hørte til kirketjenerstillingen. Sommerstid gikk gravinga greitt, selv om det ofte var tungt slit med tunge steingrinder og støtter som skulle opp. Om vinteren var det oftest mye verre, særlig når telen var meterdyp. Da var det et blodslit med spett og pigghakke. I den første tiden jeg minnes, ble kisten ikke båret inn i kirken, men rett til graven. Bare i helt spesielle begravelser, av bygdas store, ble kisten ført til kirken. Ved graven var det pyntet med granbusker. Selve graven var foret innvendig med granbar. Fra kirkegårdsporten var det satt opp granbusker og veien strødd med hakket granbar. Kisten ble kjørt med hest fra hjemmet til kirken, som regel av en god nabo. Det skulle ringes med kirkeklokkene den siste del av veien, til følget stanset ved porten. Vi hadde god utsikt fra kirken til punkter på veiene fra de fire kantene av bygda, slik at ringinga kunne starte til rett tid. Det var på Jarelinna ved huset til Sommerstad, det var på Heianjordet litt ovenfor Harald Kirkevold. Så var det på "Krekan", som vi sa, ved Sandbrekka og ved Jordxhaugen mellom Isak Berg og Herrdshuset. Verre var det når ringinga skulle stanse, for far kunne ikke se porten når han sto og ringte. Da sto Hans eller jeg i vinduet over våpenhuset og vinket opp til far som signal for stopp. Kisten ble firt ned i grava med tjukke tau med krok i enden. Senere ble det kjøpt apparat til dette. Seremonien ved graven var kort. Det ble som regel sunget" Å tenk når en gang samles skal", før jordpåkastelsen fant sted. Selve liktalen og det øvrige ble foretatt i hjemmet. Etter begravelsen dro folket tilbake til hjemmet, der det ble servert middag, ofte med flere bordsetninger. Det var skikk at kokka i begravelsesgården sendte med en eske med smørbrød og kaker til graveren. Det syntes vi var stor stas. Noen ganger om sommeren vanket det ingefærøl. Så måtte det ryddes etter 27

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

BARNESTELL I ELDRE TID

BARNESTELL I ELDRE TID Norsk etnologisk gransking Juni 1954 Emne nr. 45 BARNESTELL I ELDRE TID OMSORG OG STELL MED BARN FØR DÅPEN Før fødselen: 1. Husker folk hva slags mat en mente var skadelig for vordende mødre? 2. Hva mener

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Teskjekjerringa Mars Oppvekst- og kulturetaten

Teskjekjerringa Mars Oppvekst- og kulturetaten Hei og hå Vår og sol har vært et tema i Mars måned. Det har varmer godt med solstrålene i ryggen når vi leker på bar asfalt. Men vårsola kan være en usikker venn. Det er fremdeles viktig å kle seg godt.

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NORSK Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESNINGSAKTIVITET Se på bildene nedenfor. Hva ser du? Skriv minst fire stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Referat fra 50-års jubileum:

Referat fra 50-års jubileum: Referat fra 50-års jubileum: Etter at alle har forsynt seg og blitt ønsket velkommen, er det Gerd Andersen som får ordet. Hun forteller hva som skjedde når de planla å bygge en ny skole her i kommunen.

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Viktige datoer i desember: 4. desember: Julevandring i Hole Kirke. 9. desember: Koko tilbake fra pappaperm! 13. desember: Lysfrokost i barnehagen. Møt opp 07.15 for

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Stormoenbygningen. Rostadstugu

Stormoenbygningen. Rostadstugu Rollag bygdetun I 1960 startet arbeidet med å bygge opp Rollag bygdetun, den første bygningen var Kvenna som ble satt opp av Statens kornforretning. I forkant ble det oppnevnt Kulturnemnd og Museumsnemnd

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Velkommen til julegrantenning på Uranienborg Skole onsdag 2. desember kl 18.00

Velkommen til julegrantenning på Uranienborg Skole onsdag 2. desember kl 18.00 Velkommen til julegrantenning på Uranienborg Skole onsdag 2. desember kl 18.00 FAU ønsker alle elever med familie og venner, ansatte ved skolen og AKS velkommen til julegrantenning i skolegården. Det vil

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 1.10 Tusselusene /Lille Petter 2.10 3.10 forming 4.10 Tusselusene: Løveklippen 5.10 41 8.10 Tusselusene/Lille Petter 9.10 10.10 Forming 11.10 Tusselusene: Kantine/ikt

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.»

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» God samtale Det er mangt man ikke husker sånn i farten. Sånn er det. Alle har noe som

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

Ankomst beskär beskär ELMIA. 5 9. April 2012. Min opplevelse med ELMIA. Jeg hadde lovet president Tage at Karin og jeg skulle hjelpe til på messen ELMIA i påsken. Det var besluttet at CAC skulle være

Detaljer

Hvittingfossveien 9 Navn Gnr. Bnr. Festnr. 59 28.761 10.19.249. Tomt der det tidligere var et bakeri og før det både "Landhandleri og Bakeri".

Hvittingfossveien 9 Navn Gnr. Bnr. Festnr. 59 28.761 10.19.249. Tomt der det tidligere var et bakeri og før det både Landhandleri og Bakeri. Feltskjema Registrering av kulturminner i Holmestrand kommune Objekt nr.: HO-10032 Kulturminnetype: Utfyllende type/navn MIS nummer og navn: Butikk og bakeri Olaf Granheim, Bakeri og utsalg 57. Annen teknisk/industrielt

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene september 2013

Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Jeg gir deg gaver, bugnende haver, epler og pærer og plommer i fleng, plukk kantareller, rips og moreller, gaver og grøde fra åker og eng. Oppsummering av august.

Detaljer