God Jul og. Godt Nytt År. Innhold bl.a:

Transkript

1 Informasjon Kirkebladet For Harstad Nr årgang Innhold bl.a: Den flotteste arbeidsplassen side 3 Barnesang i Harstad kirke side 4 Min salme side 5 Glimt fra Finnmarksskolen side 7-9 Ny organist i Kanebogen side 11 God Jul og Godt Nytt År Foto: Geir Gabrielsen

2 Kirkebladet Utgitt av Harstad Kirkelige Fellesråd, for menighetene i Harstad. Redaksjon: Erik Vold Tlf: E-post: erik.vold@kiha.no Lars Martin Skipevåg Tlf: lars.martin@kiha.no Geir Gabrielsen Tlf E-post: geir@gega.no Henvendelser vedrørende distribusjon og utgivelse rettes til kirkevergen i Harstad. Tlf: Stoff til bladet sendes til: Kirkevergen i Harstad, E-post adr: erik.vold@kiha.no Tekst og bilder til bladet må være redaksjonen i hende tre uker før utgivelsesdato, som er ca. 20. mars, 20. juni, 20. sept. og 1. desember. Bladet distribueres til alle husstander i Harstad kommune i et opplag på eksemplarer. Adresse: Alle menighetene i Harstad Postboks 863, 9488 Harstad Tlf: Grafisk bearbeidelse: Geir Gabrielsen Trykk: Øystese Trykkeri A/S Biskop Olav Øygard Englene sang: fred på jorden! Jul er ei veldig kontrastfylt tid: Andakt julen 2014 Det kirkelige budskapet er et budskap om glede. Gud kommer til jorden og blir menneske. Englene synger om fred og glede. Mange gleder seg til jul. Det er familiehygge. Det er gaver og god mat. Lysene tennes. Og samtidig: der englene sang om fred, i Betlehem, er fortsatt ikke freden kommet på plass. Også i 2014 har det vært krig og uro i Jesu fødeland. Selv om vi også synger om fredsbudskapet, lever vi stadig i en verden preget av ufred. Mange familier sliter. Mange mennesker, også i Nord-Hålogaland, gruer seg til jul. Kanskje fordi man ikke har det så hyggelig hjemme, eller kanskje fordi man ikke har noe sted man føler seg hjemme i det hele tatt. Noen gruer seg til jul fordi da kjennes det ekstra tydelig at en plass er tom, man har mistet noen som man ikke kunne miste. Vi hører om skoleskyting i USA, om uro i Syria og Ukraina. Og hjemme i vårt eget lille land hører vi stadig om fortvilte flyktninger og asylsøkere. måned ser vi sola igjen. Vi tenner lys. Lysene synes ekstra godt når det er mørkt rundt dem. Jul er ei tid til å se det gode, midt oppe i det som kan være vondt og vanskelig. Det er ei tid til å se lyset, selv om det er mørkt rundt oss. Englenes sang om fred skal lyde både som et budskap, en proklamasjon, og som en utfordring for alle mennesker. Gud vil fred. Han bringer fred. Og vi utfordres til å skape fred sammen med ham. Denne utfordringen gjelder i alle sammenhenger: i familier, på arbeidsplasser, i lokalsamfunn og storsamfunn. Så lenge denne verden består, kommer dette budskapet til å klinge, og like lenge kommer utfordringen til å være der. Det gjelder også i landet som hvert år deler ut Nobels fredspris. Det er sikkert mange årsaker til at det er så mye ufred, og at det er så mange som ikke har det bra. En slik årsak er pessimismen: man tror ikke det går bra, og da blir det ikke bra. Det er en sterk menneskelig egenskap å legge vekt på det som ikke er bra, og å være skeptisk. Mange mennesker er så opptatt av, og fastlåst i, onde og trasige ting som har skjedd i fortida, at man ikke er i stand til å se framover, og slett ikke til å glede seg til framtida. Engelens budskap er et optimistisk budskap. Hele det kristne budskap er båret oppe av optimisme og fremtidstro. Vi skal ikke glemme og fortrenge det som har skjedd. Men: vi kan se framover. Helt inn i evigheten. Vi bør hjelpe hverandre til å glede oss til det som kommer. Pessimisten får ofte rett, for hvis man ikke tror at ting går bra, mangler man motivasjon til at det skal bli bra, og da kan lett resultat bli slik. Men: hvis vi er optimister, tror vi at det går bra, og står på for at det skal bli bra. Derfor vil jeg slå et slag for optimismen! Julebudskapet er fylt av glede og optimisme. Vi skal få ta imot det lille barnet, frelseren som blir født. Vi skal la høytida få fylle oss med glede og optimisme. Vi skal få leve våre liv fylt av tro og håp og av kjærlighet! Englene sang den først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født! Det er en enkel sak å finne mye som er galt, og tenke at situasjonen er håpløs. Men det hjelper lite å tenke slik. Sola snur. Vi feirer jul når det er på det aller mørkeste, men: dagene blir lenger nå. Om en drøy Velsignet jul til alle! Biskop Olav Øygard 2

3 Den flotteste arbeidsplassen i Harstad Bård Andreassen, som jobber på Trondenes Historiske senter. Dessuten er jeg vokst opp på nordsida av byen, og konfirmert i Trondenes kirke. Slik var det flere faktorer som gjorde at det hørtes spennende ut å jobbe nettopp i Trondenes kirke. Så jeg søkte på stillingen, og fikk jobben, forteller Gøran. Gøran har en allsidig yrkeserfaring. I tillegg til mange år som miljøterapeut, har han også jobba som blikkenslager og kjørt drosje. Slik er han vant til å møte mennesker, og han er vant til å bruke hendene. Og denne breie erfaringa kommer godt med i arbeidet som kirketjener. Møte med mennesker Jeg møter mange mennesker, og forskjellig mennesker i mitt arbeid som kirketjener. Nesten hver morgen kommer det turister fra Hurtigruta. Mange enkeltpersoner kommer innom kirka i løpet av dagen, og vil ofte prate om kirka. Og så møter jeg alle som kommer til gudstjenester, begravelser og vielser. På forhånd var jeg kanskje mest spent på begravelsene. Og det er sjølsagt trist med begravelser. Men jeg kjenner også at det kan være fint og berikende å delta i begravelser for mennesker som har levd et langt liv. Når jeg er i kirka i begravelser, får jeg del i mange livshistorier i kortversjon. Og jeg treffer solister og folk fra begravelsesbyråene, i tillegg til medarbeiderne i kirka, sier Gøran. Gjøre det fint i kirka Noen dager er det mindre folk i kirka. Men Gøran har nok å gjøre da også. Gøran Simonsen Den flotteste arbeidsplassen i Harstad Møt kirketjener Gøran Simonsen Det er en torsdagsmorgen i midten av november. Gøran går Stien langs sjøen på veg til arbeidsplassen sin på Trondenes. Det er kaldt og klart, med snø på marka. Over fjella på Andørja og Rolløya lyser himmelen i rosa-lilla. Og over Trondeneskirka henger noen tynne, rosa skyer. Gøran kommer fram til Trondenes, går inn i kirka,tenner talgelysa, og starter en ny arbeidsdag i Trondeneskirka. En halv time senere er også de elektriske lysa tent, lyden slått på og lesepulten satt fram. Kirka er gjort klar til å ta imot mennesker nok en dag. Denne dagen er jeg den første som får gå inn i kirka etter Gøran. Og jeg tenker i det jeg kommer inn i kirka og møter Gøran: Han må ha den flotteste arbeidsplassen i hele Harstad. Inne i kirkerommet. På Trondenes. Gøran Simonsen begynte som kirketjener i Trondenes kirke den 1. september i år. Og han angrer ikke på at han begynte i ny jobb. Allsidig erfaring Er utdanna barnevernspedagog, og jobba 14 år på en institusjon for ungdom. Nå hadde jeg lyst å gjøre noe nytt i livet. De siste par åra hadde vi vært innom kirka noen ganger på Åpen kirke og konserter. Jeg kjenner også godt Jeg ønsker at det skal være så fint som mulig i kirka. Og da er det nok å ta fatt på. Jeg pusser lysestaker og lysekroner, og håper alt skal være blankt og skinnende til advent og jul. Jeg har også begynt å få ned støv av veggene, og ser at det vil ta sin tid. Det er flott å være i kirka, og prøve å gjøre den så perfekt som mulig. Og så er jeg så heldig å ha levende musikk til arbeidet. For ofte er Harald (kantoren) i kirka og øver på orgelet, forteller Gøran. Jeg har mange ønsker og ideer både for kirka og området omkring. Mye folk kommer til kirka og til Trondenes i dag. Og jeg vil gjerne bidra til at kirka og hele Trondenes kan bli enda mer attraktivt, sier kirketjener Gøran Simonsen. Lars Martin Skipevåg 3

4 Fullt hus på barnesang i Harstad kirke Fullt hus på barnesang i Harstad kirke Tekst og bilder Stian Holtskog Hver onsdag i november samles over 70 barn til barnesang i Harstad kirke. Barnesangsamlingene fokuserer på å lære julesanger og noen fortellinger som leder oss fram mot jul. Lydnivået stiger. Over 70 barn med foreldre er på vei inn dørene i Harstad kirke. 4-, 5- og 6-åringer fra Trondenes, Kanebogen og Harstad menigheter har blitt invitert med brev i posten. Andre har fått invitasjon via venner. Menighetssalen er fylt opp med stoler og bord. Klokka er og samlinga skal begynne med et felles måltid. Sogneprest Ilse de Raad ber om oppmerksomheten. Hun ønsker velkommen og sier at vi skal synge bordverset før vi får mat: Å du som metter liten fugl, velsign vår mat, å Gud. Menighetssalen er så full av folk at serveringsbordet har blitt flyttet ut i gangen. Kirketjener May Britt Nilsen har fire store gryter på komfyren. Alle skal få mat. Når alle har fått litt mat i magen ber sogneprest Ilse alle om å bli med inn i kirkerommet. Der får barna sitte på gulvet foran i kirka, mens mange av foreldrene foretrekker kirkebenkene. Først skal vi synge, forklarer Ilse. Nå er det snart advent og da skal vi tenne fire lys. Så synger barna adventssanger og julesanger. Etter å ha sunget sanger både med og uten bevegelser forklarer Ilse at det er tid for å høre en fortelling. På de første samlingene har hun fortalt om de bibelske personene Rut, Noomi og Samuel. Denne gangen forteller hun legenden om Santa Lucia. Barna følger nøye med mens filtfigurene på flanellografen flyttes rundt. Ilse avslutter fortellingen og sier at alle skal stille seg i en ring. Barna holder hverandre i hendene og synger : Vi tar hverandres hender og setter oss i ring. Vi er en masse søsken, oss skiller ingenting. For Gud er Far til alle og jorden er vårt sted. Og alle verdens mennesker de er vi venner med. Så går barna hjem, mens noen av menighetens frivillige ungdomsledere tar opprydninga i kirka. Neste gang, den siste onsdagen i november, skal vi få høre julefortellingen. Da er nok ikke julestemningen så langt unna. 4

5 Min salme Som kordirigent i mange år har jeg måtte satt meg inn i sangene før innøving i koret. Melodien må fenge,og teksten bør følge melodien på en lett måte. Nå som jula står for døra, er det nærliggende å tenke på julesalmene. Vi har så mange fine julesalmer som vi har sunget siden vi var små. Mange av de gamle salmene har flotte sangbare melodier. Men jeg velger Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff som min salme. Teksten og melodien er genialt komponert. Hoff har gjort Juleevangeliet nordnorsk - det er mange nordlendinger som kjenner seg igjen i den teksten. Trygve Hoff skrev salmen til Barne-TV på 80-tallet. Etterpå har fler og fler oppdaget denne fantastiske komposisjonen. Utallige kor har den på programmet til jul, og når jeg hører den med et godt kor, blir jeg blank på øynene. Hilsen Herstein Lunde Nordnorsk julesalme Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land. Velsigna de evige ordan om ha p om ei utstrakt hand. Verg dette lille du ga oss den dagen du fløtta oss hit. Sa vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit. Vi levde med hua i handa men hadde sa sterk ei tru. Og ett har vi visselig sanna: Vi er hardhausa vi som du. No har vi den hardaste ria, vi slit med a karre oss frem Mot lyset og adventsti a d e langt sør te Betlehem. Guds fred over fjellet og a sen. La det gro der vi bygge og bor. Guds fred over dyran pa ba sen og ei frossen og karrig jord. Du ser oss i mørketidslandet, du signe med evige ord. Husan og fjellet og vannet og folket som lever her nord. 5

6 Da Alice kom til Grytøya 70 år siden evakueringa fra Nord-Troms og Finnmark Da jeg kom til Trondenes i 1991, var Alice Antonsen en av de første jeg møtte og ble kjent med. Hun deltok aktivt i menighetens arbeid, bl.a. i Kirkeringen og i diakoniutvalget. Hun hadde også lagt ned mye frivillig innsats på Stiftsgården sammen med bl.a. Britt-Marie Svartvasmo, Edith Toften og Margit Nilsen. I dag, 23 år senere, er Alice fortsatt med i Kirkeringen på Trondenes, og deltar på møtene så sant hun kan. Evakuert fra Nord-Troms Alice er en av de mange som ble evakuert fra Nord-Troms og Finnmark høsten Hun vokste opp på Låvan, fem km fra handelsstedet Alteidet. Faren hennes døde da Alice var bare sju år. I oktober 1944 kom en ung norsk nazisoldat med følgende beskjed til familien hennes: Dere har to timer til å pakke sakene deres. Hver familie få ta med seg fire kg, og alle møter i Burfjord for transport sørover. Alices familie blei i første omgang berga av handelsmannen, som tok dem med til Jøkelfjord. Det var et lite sted, hvor de trodde de kunne være i fred. Men et par uker senere kom tyskerne dit også, og nå måtte de evakuere sørover. Tyskerne hadde rekvirert mange små skøyter, og de plukka opp folk som var blitt igjen på mindre steder. To skøyter var lagbåter fra Grytøya, og Alice og familien hennes ble med en båt som het M/K Lina. Skipper på båten var Meyer Tryggvang, og mannskapet var Arne Arnesen, Julian Arnesen og Randor Pedersen. I alt var de mennesker på den lille båten. Mora og yngstebroren fikk ligge i lugaren. Men Alice og andre ungdommer blei stua inn i lasterommet. Og der satt fiskelukta godt i veggene, husker Alice. Det var heldigvis godt vær disse novemberdagene, og etter et par døgn kom M/K Lina til Tromsø. Alle evakuerte måtte innom Tromsø for å bli registrert før de drog videre sørover. og lurte seg ut likevel. Og da kunne de se døde fra Tirpitz bli båret i land. Og det var en fæl opplevelse, husker Alice. Med kurs for Grytøya Tidlig på morgenen den 14. november dro de to Grytøy-båtene utfra Tromsø. Tyskerne hadde bestemt at Alice og de andre ombord, skulle evakueres til Helgeland. Men da båtene kom til Finnsnes, tok de to skipperne en annen kurs, og det ble avgjørende for Alice sin kurs i livet. Båtene gikk til Grytøya, og alle blei først plassert på skolen på Lundenes. Alice forteller at de ble tatt godt imot av bygdefolket, og fikk godt stell fra første dag. Vår familie kom etterhvert til Sofie og Kornelus Nilsen på Bjørnerå. Det var en enestånde familie, som virkelig viste nestekjærlighet og hjertevarme. De delte alt med oss, og vi levde sammen som en stor familie. De var seks og vi var fem, så vi var til sammen 11 personer i huset. Dattera i huset, ho Anna, var to år yngre enn Alice, og de to ble gode venninner. Og de holdt kontakten helt til Anna (g. Heide) døde for 3 år siden. I brakkeleiren på Trondenes De to åra Alice bodde på Grytlandet, ble hun også kjent med andre ungdommer, bl.a. han Kåre Antonsen. Etter krigen giftet de seg på Bethel. På den tida bodde Alice sin familie i ei tyskerbrakke på Stangnes, og på bryllupsdagen måtte de ta fløttmannsbåten til byen. Senere flytta familien til ei brakke på Ringberg, og deretter fikk Alice og Kåre tildelt ei brakke like ved Laugen. De to eldste barna vokste opp der ved Laugen, og de kunne gå til vannet og se på endene og de andre fuglene, forteller Alice. Trondenesleiren var et helt samfunn den gangen, med ca 2000 mennesker. Kokvik drev butikk, og Saue hadde kjøttforretning. Og det var både lege og skole i leiren, forteller Alice Alice og familien bodde i brakka ved Laugen helt til de bygde eget hus i Skjærveien på Trondenes. Og der bor Alice den dag i dag. Steller huset sjøl, og serverer heimebakt brød til en sulten diakon. Ho har opplevd mye gjennom et langt liv, og merker at synet svikter og ryggen krangler. Men Alice klager ikke. Hun er takknemlig og takker Gud for det gode livet ho har levd. Brakkene ved Laugen er borte, men murene står der fortsatt og minner oss om ei tid da mennesker var på flukt, men også ei tid da mennesker møtte omsorg og fellesskap både på Grytøya og på Trondenes. ( Denne artikkelen om Alice Antonsen er bygt på samtaler med Alice, samt artikkelen Fra Alteidet til Grytøya med M/K Lina høsten 1944 i Årbok for Harstad 1994.) Lars Martin Skipevåg Akkurat da Alice kom til Tromsø, blei Tirpitz bomba. Alle om bord i M/K Lina blei jagd i land, og måtte søke tilflukt i Domkirka. Og der måtte de bli i to døgn. Det var strengt forbudt å gå ut. Men Alice og noen andre ungdommer var nysgjerrige Alice Antonsen er i dag aktivt med i kirkeringen på Trondenes. Kirkeringen arbeider for å samle inn penger for vedlikehold og utsmykking av kirken o.a. Alice til venstre i bilde. 6

7 Glimt fra Finnmarksskolen og - leiren. Glimt fra Finnmarksskolen og - leiren. Intervju med Ingeborg Steinholt Bergersen Min første jobb var på Finnmarksskolen på Trondenes. Dette var i 1946, og jeg var akkurat ferdig på lærerskolen. Det var 7-delt skole, men ingen skolebygning. Hvert klasserom var ei lita brakke, ikke altfor solid bygd. Korridoren var ute i en tidligere potetåker. Vaktmesteren gjorde sitt beste for å holde varmen ved like i den store ovnen, og når strømmen gikk, og det gjorde den ofte, kom han og tente petromaxen. Når vi hadde strøm, måtte vi bruke båtpærer for å få skikkelig lys, for spenningen var så dårlig. Fasilitetene var, som en kanskje skjønner, temmelig primitive, men jeg kan ikke huske at noen klaget, eller noe protesttog. Jeg tror ikke noen av lærerne var spesielt utdannet for å ta seg av barn som hadde gjennomgått store traumer. Det var kanskje en hjelp at de andre også hadde gått igjennom noe lignende, mista barndomshjemmet og alt de hadde der, blitt jagd hjemme - fra, og hatt en reise som ingen kunne misunne dem. Endelig framme var det heller ikke alle som ble godt mottatt. Så selv om boforholdene var så som så, satte de pris på å ha fått sitt eget krypinn, og først og fremst at det var fred og frihet. Beboerne i leiren lengtet etter å reise nordover, selv om det ville bli store problemer den første tida. Så hvert år trodde man skulle bli det siste for leiren og dermed også for skolen.derfor ble alle lærerne bare konstituert for ett år om gangen. Det førte til mye skifting av lærere fra år til år. Etter ett år tok jeg videreutdanning et år. Da jeg så kom tilbake, var det fremdeles bruk for meg, og jeg ble da ett år til. Skolen hadde tatt til høsten 1945, og da fikk Benjamin Torbergsen permisjon fra folkeskolen i Hammerfest for å være bestyrer her i to år. Han var da også bestyrer for yrkesskolen, som holdt til i Trondenes-kleiva og for biblioteket. Leiren fikk etter hvert preg av et lite samfunn. Kokvik hadde butikk der det nå er parkeringsplass for kirka. Stormo var skomaker, og dr, Schjelderup hadde sykestue, der det også var flere nonner. Ellers var det brannstasjon i fjøsets gjødselkjeller, som tyskerne hadde hatt russefangene til å gjøre rein for dem. Det var politi, postkontor, telefon - og telegrafstasjon. Dessuten et sosialbygg, der man prøvde å få til litt underholdning. Lærer Kåre Åberg fikk i stand et lite kor, og det var stor stas da vi fikk et svensk kor på besøk.jeg husker vi hadde dekket et festbord, og pynta med gule og blå blomster, til ære for gjestene. Vi opptrådte med sketsjer og viser, og vi tegna og malte bakteppe til scenen. På stabbursloftet var det også liv og røre. Der underholdt ildsjeler av den yngre garde. Folk i alle aldre strømmet på, så det ofte var overfylt, og neppe noen brannforskrift. Etter Torbergsen ble Bernhard Mehus bestyrer ett år. Kåre Åberg var den siste bestyreren. Skolen ble på en måte avviklet i 1950, da noen ble overflytta til Harstad folkeskole og noen til Sama. Ingrid Øvremoen var den eneste av lærerne som var på Finnmarksskolen alle årene den eksisterte. Hun var også kommet med elevene fra Hammerfest, men var egentlig fra Sandsøy. Hun ble med dem som flytta til Sama. Det tydeligste minnet jeg har fra skolen for de tvangsevakuerte på Trondenes, var en gutt som hadde overvintra i flere år og ikke fått gå på skole. Nå var han plassert sammen med andre nybegynnere på småklassetrinnet. Det virket som han godtok å være sammen med de små. Han hadde mista så mye av barndommen og var så innstilt på å lære, at aldersforskjellen var underordnet. Han ville lære å lese og skrive og regne. Han ville ta igjen det forsømte. Men mye av barndomsårene ville han nok aldri få tatt igjen. Unggutter i Finnmarksleiren, fotografert en gang mellom Fotograf: John H. Berthung. Bilde er utlånt av Sør-Troms Museum 7

8 Glimt fra Finnmarksskolen og - leiren forts. Bilde til venstre viser elever og lærere ved grunnskolen i Finnmarksleiren. Den gikk under navnet Finnmarks Folkeskolen og kom i gang høsten Bildet fra høsten Det ryker fra pipa på lærerbrakka. Det var en familie som bodde til venstre og høyre halvdel var lærerværelse. Alle lærerene stå bakerst til høyre for lærerbrakka. På bilde ser vi bl.a: Åse Kokvik, videre mot høyre lærerne: Gudrun Schwer Jacobsen, Tormod Nordeng, Peder Sandbukt, Ingrid Øvremoen, Ingeborg Steinholt, Molla Åberg, Kåre Åberg, Elsa Elisæussen, Benjamin Torbergsen (bestyrer). Foran til høyre for midten: Margot Alexandersen (i rutet kjole). Fotograf: Bernhard Slagstad Bilde under er fra Trondenes med Laugen i forgrunnen, bilde er tatt en gang mellom 1945 og Fotograf: Humphrey Holst-Roness Begge bildene er utlånt av Sør-Troms Museum 8

9 Glimt fra Finnmarksskolen og - leiren forts. 9

10 Etter kirkemøtet 2014 Etter kirkemøtet om eventuell forbønn for homofile par. På årets kirkemøte var en av sakene: Skal Den norske kirke lage liturgi for vigsel av likekjønnede par? Dette ble avvist. Det ble også nedstemt å lage en egen forbønnsliturgi for likekjønnede par som er blitt vigd av borgerlig myndighet. Hva gjør vi nå? Selv om Kirkemøtet har avvist å lage en egen liturgi for homofile og lesbiske par, så er kirken fortsatt åpen. Også i situasjoner der det ikke er mulighet for full pakke vil en god del prester likevel si: Dere er velkommen til kirken slik at vi kan be for deres liv og fremtid. Blant prestene i vårt prosti er det ulikt syn på dette; men det er noen som er positive, og disse vil eventuelt kunne stille til en forbønnshandling. Biskopen har bedt alle menighetsrådene ta opp spørsmålet om de vil leie ut kirken til en forbønnshandlig for homofile par. Alle 6 menighetsrådene i Harstad har behandlet saken og sagt ja til dette. Til nå er det ikke mange homofile eller lesbiske par som har meldt sin interesse for en slik handling. Her vil vi gjøre oppmerksom på at muligheten finnes. Dersom man ønsker en slik handling er det bare å ta kontakt med kirkekontoret i Harstad. Ove Kjelling, prost. Prestemangelen melder seg Prestemangelen melder seg Siste: 12 utlyste stillinger i Nord- Hålogaland bispedømme. 3 av dem er i Trondenes prosti. Denne nøkterne informasjonen er sannelig ikke å spøke med. Ja, vi har fått smake også i vårt område at det er vanskelig å rekruttere til prestestillinger. Det merkes faktisk over hele landet. De store prestekullene som ble uteksaminert på 70- og 80-tallet er i ferd med å nå pensjonsalder og det er alt for få som utdanner seg til prest i dag. For oss i Harstadområdet har vi fått kvalifiserte søkere til to av stillingene det gjelder stillingen som sokneprest i Sandtorg og en prostipreststilling; mens den tredje stillingen etter hvert vil bli lyst ut på nytt for 7. gang. Det er Ibestad som har vært uten fast prest i over ett år. Men folk på Ibestad og Andørja og vi andre skal vite at det er ikke bare her vi sliter med å få søkere. For eksempel har Bardu stått ledig like lenge. Og situasjonen på stillingsmarkedet er slik at dette kan vare ved og bli enda mer krevende i tiden som kommer. Dystre utsikter? Ja visst. Men slike situasjoner er ikke ukjente i kirken. Og dypest sett er det bare to typer medisin som Vårherre har angitt i slike situasjoner: 1) at vi skal be Han selv om å kalle mennesker, og 2) at noen må følge kallet. Kanskje denne noen er nærmere enn du selv aner? Treff for evakuerte For noen år siden var det visstnok et treff på Stiftsgården for dem som blei evakuert fra Finnmark og Nord-Troms i Trondenes diakoniutvalg vil gjerne invitere dere som kom til Harstad og Grytøy for 70 år siden, til et nytt treff på Stiftsgården. Dersom du selv var blant de evakuerte den gangen, eller kjenner noen, ber vi deg ta kontakt med Torill Bille, tlf , eller Lars Martin Skipevåg, tlf Nyttårsfest på Trondenes Trondenes diakoniutvalg inviterer også i år til nyttårsfest på Trondenes. Det blir gudstjeneste i Trondenes kirke kl og deretter fest på Stiftsgården. Som vanlig blir det servert koldtbord og dessert. De som vil være med på Nyttårsfesten, kan kontakte diakon Lars Martin Skipevåg, tlf

11 Marit Nygård organist i Kanebogen Marit Nygård (34) er fra oktober 2014 ansatt som organist i 60 % stilling i Kanebogen kirke. Hun har det siste året fungert som organist i et vikariat i samme kirke. Marit er utdannet pianist og klaverpedagog fra Norges Musikkhøgskole i Oslo. Hun kommer opprinnelig fra Sortland, og har i tillegg bodd mange år i Nyksund i Vesterålen. Hun ble med på flyttelasset da mannen fikk jobb i Harstad sommeren 2012, og familien har etterhvert funnet seg godt tilrette. Marit sier hun trives veldig godt både med byen - og nå også med jobben i Kanebogen kirke. I tillegg til musikken jobber Marit som yogainstruktør, med kursvirksomhet og undervisning i eget foretak. En flott kombinasjon, ifølge den ferske organisten! Marit gleder seg nå til å for alvor ta fatt på jobben i Kanebogen, og være med å videreutvikle det musikalske livet innenfor kirka. Gravlys og avfall Litt informasjon om gravlys og avfall av Mary Iversen Gravlykter fins til salgs i utallige varianter, og store mengder kjøpes til Allehelgensdag og julehøytiden, ja hele vinterhalvåret kjøpes lys i mengder. Men er vi forbrukere miljøbevisst når vi handler inn? Kjøper vi også et avfallsproblem, og lukker øynene for tungmetaller på avveie? Når lykta er brukt og ikke virker lenger, skal den ikke plasseres i kirkegårdens avfallsbokser, og heller ikke legges fra seg ved avfallsboksene. Du som kjøper må selv ta ansvar for resirkuleringen. Det er ikke kirkegårdsdriftens ansvar å plukke fra hverandre glass, metall, batterier, plast og stearin som lyktene er sammensatt av. Ta de med hjem og sorter som resten av husholdningsavfallet. I avfallsboksene på kirkegården skal det bare være brennbart avfall og komposterbart avfall. Lysråd for gravstedet Ikke overdriv mengden lykter Stearin i plastlykt er ok, grei resirkulering som brennbart avfall, LED-lykt er ok, forbruker lite batterier, men husk resirkulering som EE-avfall. Ikke invester i dyrere lykt enn at du kan tolerere at den kan skades, eller bli stjålet Ikke plasser åpen fakkelboks nær gravstein, sot og stearin misfarger stein. Fjern brukte lys snarest etter høytiden, før de snør ned. Bilder: 1. Ta de med hjem og sorter som resten av husholdningsavfallet. 2. Slik kan lykter og lys kan plasseres. 11

12 Gravminne, også et krigsminne. Ragnvald Andreas Larssen`s gravminne, også et krigsminne. Et minnesmerke over en ung manns skjebne i krigstid, men hvem var han? På hans grav står en stor gravstein av polert sort granitt, med spesiell tekst og uvanlig dekor. Student Ragnvald Andreas Larssen, Honningsvåg, født , død Manglet lægehjelp under tyskernes brenning av Finnmark. Hva symboliserer blomsterdekoren på steinen? Er det konvaller som symbol på håp i en ny vår og Jesu gjenkomst, eller er det tåre-blomst (gammelt navn på fuksia) fra en familie i sorg og savn? I gravprotokollen under opplysning siste stilling og siste bosted, står han innskrevet som student og evakuert, og gravlagt 3 dager etter sin død. Han ble bare 20 år, og døde kanskje av sykdom som i dag regnes som en bagatell. Mary Lite kirkerom, stort hjerterom Lite kirkerom, stort hjerterom Den minste kirka i Harstad er Gatekirka. Du finner den midt i sentrum, like ved Ungdommens hus og Harstad kino. Den er åpen de fleste onsdager mellom 12 og 14, og noen lørdager i samme tidsrom. Kirka er åpen for alle som vil komme innom, få en kopp kaffe, prate med et medmenneske, eller bare være stille og tenne et lys. Gatekirka er et lite rom, men den har hjerterom til alle som kommer innom. 12

13 Gudstjenester Søndag HARSTAD KIRKE TRONDENES KIRKE SANDTORG KIRKE KANEBOGEN KIRKE 23.s.i tr.tiden kl. 12:00 Høymesse kl. 17:00 Fam.gudstj. Søndag Siste søndag i kirkeåret KANEBOGEN KIRKE TRONDENES KIRKE BJARKØY KIRKE kl. 16:30 HARSTAD KIRKE kl. 17:00 Høymesse Søndag s. i adv.tiden HARSTAD KIRKE kl. 11:00 Forenklet Hm SANDTORG KIRKE TRONDENES KIRKE BJARKØY KIRKE kl. 17:00 KANEBOGEN KIRKE kl. 17:00 Forenklet Hm LUNDENES KIRKE kl. 17:00 Søndag HARSTAD KIRKE TRONDENES KIRKE SANDTORG KIRKE 2.s. i adv.tiden kl. 18:00 Lysmesse Søndag s. i adventstiden KANEBOGEN KIRKE TRONDENES KIRKE SANDSØY KIRKE kl. 12:00 Søndag s. i adv.tiden HARSTAD SYKEHJEM kl. 11:00 Forenklet høymesse TRONDENES KIRKE kl. 11:00 SANDTORG KIRKE kl. 18:00 Onsdag Julaften BJARKØY KIRKE kl. 13:00 GAUSVIK KAPELL kl. 14:00 Fam.gudstj. HARSTAD KIRKE kl. 14:00 Fam.gudstj. KANEBOGEN KIRKE kl. 14:00 Fam.gudstj. TRONDENES KIRKE kl. 14:00 Høymesse KANEBOGEN KIRKE kl. 16:00 Fam.gudstj. LUNDENES KIRKE kl. 16:00 SANDTORG KIRKE kl. 16:00 Fam.gudstj. TRONDENES KIRKE kl. 16:00 Høymesse Torsdag HARSTAD KIRKE KANEBOGEN KIRKE Juledag SANDTORG KIRKE TRONDENES KIRKE TRONDENES KIRKE Fredag GRØTAVÆR KIRKE KANEBOGEN KIRKE Søndag HARSTAD KIRKE TRONDENES KIRKE SØRVIK BO OG SERVICESENTER Onsdag TRONDENES KIRKE Torsdag KANEBOGEN KIRKE Søndag HARSTAD KIRKE TRONDENES KIRKE SANDTORG KIRKE kl. 12:00 Høymesse kl. 13:00 Dåpsgudstj. 2. juledag kl. 11:00 Fam.gudstj. Sønd.e. jul kl. 17:00 Høymesse kl. 19:00 Høymesse Nyttårsdag kl. 12:00 Høymesse Kr.åpb.dag kl. 17:00 Fam.gudstj. Gi en gave til kirkebladet. Gaven vi i sin helhet gå til trykking og distribusjon av kirkebladet Navn på betaler: (bruk blokkbokstaver) Til Kirkebladet Harstad kirkelige fellesråd Postboks Harstad

14 Slekters gang Døpte Harstad kirke Henrik Jacobsen Flosand Colin Jensen Gabrielsen Frøydis Nermark Emilia Antonsen Thoresen Wilhelmine With Ludviksen Madeleine Fossen Erlandsen Iva Augusta Gyldenås Nymoen Matheus Mikalsen Høgaas Håvard Torvik Norah Stokkan Lunde Erik Normann Guttormsen Helene Hokland Benjamin Lopez Myrland Elias Andre Lossius Larssen Viviann Malit Martinussen Sverre Nikolai Bless Ingrid Granberg Kruse Mikal Ursin Aksberg Patrick Stornes Skoglund Jenny Kristine Eilertsen Sol Angelica Iversen Kaisa Forsell Fredrik Johnsen-Kræmer Ella Nygaard-Pedersen Erling Utvåg-Veimoen Thormod Lande Mortensen Leah Rebekka Al-Khatib Jakobsen Kanebogen kirke Nora Olsen Hågensen Sigurd Eliassen Hauge Selma Saue Camilla Saue Winther Ronja Kristoffersen Bjerklund Martine Lindfjeld Nilsen Elise Førli Bjøri Johanne Holm Tobias Hellefossmo Julia Larona Yttervik Steffen Johan Hansen Smilla Tomsdatter Markussen Lind Róar Stakksund Amund Bjørkås Emrik Tomsønn Markussen Lind Emma Viktoria Jensen Elin Helene Gabrielsen Ella Westvik Eidberg Sofie Aminda Pedersen Astrid Lynum Signe Blix Lilleeng Ines Lumb Sannum Fredrik Johnsen-Kræmer Linnéa Helen Munkvold Ingebrigtsen Axel Fredriksen Seppola Amadeus Aloyseous-Johansen Aksel Fredheim Mie Hansen Simonsen Trondenes kirke Isak Olai Lockertsen Aas Frida Strøm-Kristoffersen Matheo Andre Eriksen Noah Johannessen - Evensen Saga-Amalie Isaksen Nilsen Johannes Bækkevoll Overgaard Amalie Høgmo- Fossum Gunn-Helene Eliseussen Emma Laukvik - Sarkani Sofie Lockert Balteskard Odin Berg Bakkehaug Max Salberg Rørvoll Mayleen Celina Li Pizarro Anna Karlsen-Sonnex Celine Ås Killi Ella Øien Elliot Larsen Mortensen Ida Katre Frida Marie Andreassen Leier Liam Stenberg Linnea Alice Isaksen Alma Lunde-Røkenes Benjamin Strand Amundsen Theo Veimoen-Bauer Tilde Marie Lande Karoliussen Brian Skoglund Elise Førli Bjøri Lilly Sofie Stornes Isak Haukebøe Vik Benedikte Bottolfsen Ann-Tone Margrete Grønvold Olsen Aurora Johanne Leier Elisif Kulseng-Storelv Henriette Marie Rørnes Johansen Runa Christin Stangness Dahl Kjerngård Helgesen Charlotte Agersborg Johansen Filippa Gabrielle Mikkelsen O Neil Jenny Berger Julian Fredly Eivik Maria Brekke Abrahamsen Mathilde Bergan Maja Klausen-Grav Håkon Ole Larssen Aksel Kristoffer Eidissen Lotte Holm-Olsen 14 Sandtorg kirke Hanne Holtås Rasmussen Sigurd Andrè Pettersen Sigurd Karlsen Kjellmo Ingrid Sebulonsen Mina Konstanse Skogstad Espejord Sander Andreassen Agnethe Kristine Marie Olsen Tonje Emelie Waage Martin Pedersen Liavik Synne Pedersen Linnea Vold Jakobsen Andreas Johnsen Nikolai Andrè Haukebøe Tony Andrè Ånesen Johansen Nathaniel Emiil Granli-Thesen Liam Ervik Risheim Linus Nathaniel Holst Elida Margrethe Nilsen Leone- Anette Olsen-Steinsvik Ebba Louise Floer-Nygård Grøtavær kirke Birgitte Therese Jørgensen Lyng Bjarkøy kirke Marius Pedersen Elias Akselsen Borgen Vigde Harstad kirke Bibbi Helene Berntzen og Per-Stian Bendiksen Tonje Syrstad Hansen og Lars Inge Løvseth Tine Benedicte Knutsen Heggelund Olsen og Odd Harald Olsen Lise Dybvik og Roar Alfon Lange Ragnhild Brodkorb-Myhrer og Bendik Brodkorb Myhrer

15 Slekters gang Trondenes kirke Mariann Westvig Stormo og Kjell Christian Westvig Stormo Hege Iren Hoel Johnsen og Roger Johnsen Åse Margrete Pedersen og Gunnar Jørgen Stensholm Charlotte Engseth Iversen og Ronny Berg Iversen Anne Selma Gullholm og Trond Reidar Holte Lisa Nygård Normann og Andre Svanstrøm Anne Lund og Vegard Dale Bergheim Anita Ada Helen Pedersen og Eirik Presthus Ingebrigtsen Vibeke Edvardsen og Shaun Stephen Fennell Kristina Laila Lofsnes og Pål Christian Dybvik Susanne Rolness og Alexander James Bray Ida Slyngstad og Thomas Andrè Torsteinsen Renate Andresen og Kim Ståle Eriksen Lisa Kristin Nilsen og Harald Andrè Mikalsen Karina Krokstrand og Pål Jan Mc Ginnis Therese Sogge Røch og Ørjan Isaksen Trude Lagesen og Lars Mathisen Anette Lindell og Michael Ernst Lindell Trine Lise Steen og Kristoffer Steen Benedikte Bottolfsen og Finn Ero Bustadmo Sandtorg kirke Lill-May Henriksen og Fritz Rudolf Rognan Tone Øvereng og Kjetil Andrè Aksberg Nina Stensen og Steffen Mannsåker Linn Kristìn Andreassen og Jarle Warberg Lill Cathrine Ekra og Lennard Andreassen Grytøy menighet Anita Hesjevik Norlunn og Leif-Rune Hesjevik Norlunn Ellen Johanne Tangen Veimoen og Einar Harry Veimoen Ingvild Munkholm og Daniel Fallmyr Jensen, Liv Margrethe Ingebrigtsen Moss og Jan Magnus Mikalsen Døde Harstad menighet Aksel Nilsen Ståle Sydow Roald Johan Larssen Ester Karoline Henriette Smedvik Signy Kristine Hansen Ingebrigt Marinius Heløe Einar Wilhelm Strand Ansgar Markus Helgesen Kjell Arne Simonsen Inger Torill Steen Airen Evelyn Rolness Alfrid Gerd Larsen Peder Olai Hjelmfoss Brit-Eli Malene Haugnes Lande Marit Torgunn Skoglund Margareth Marianne (Lillemor) Stordahl Ola Nicolai Bruun Werner Zakariassen Rolf Hagerupsen Reidun Bjørghild Mikkelsen Solveig Anny Johansen Hildur Ingvarda Karlsen Synnøve Berntsen Ingrid Helene Eilertsen Sakkarias Johan Stordahl Minda Nanna Birgitte Eltoft Thor Aamot Unni Oddveig Uri Kitty Irene Jessie Eriksen Aslaug Henriette Nyborg Haldis Johanne Helene Pedersen Dagmar Lillian Utz Kanebogen menighet Laila Leonore Lian Sverre Robertsen Sverre Bergli Liv Aleksandra Aamot Hansen Odd Reidar Benjaminsen Gulli Ellen Rognli Gunnar Harald Hauge Håkon Tande Laila Johanne Pedersen Mery Hansen Cate Ebeltoft Harry Steffensen Ottar Mikal Bergton Arnesen Helge Richard Thomassen Terje Kristian Mevold Sverre Eivin Enoksen Geir Magnus Skjelstad Trondenes menighet Eva Johannessen Ragnhild Hansine Kilhus Randi Fernanda Høyning Ole-Fridtjof Ursin Martinus Johan Kaare Heide Bjarne Olsen Gyda Jakobine Skoglund May Lisa Mari Ket Michele Jørgensen Edith Pauline Munkvold Edvard Andreas Tangen Aslaug Steinrud Bjørg Magnhild Sofie Dreiem Arne Andreas Kristiansen Ruth Elinor Olsen Olav Arthur Klausen Agnar Kristian Ringberg Svetlana Ivannovna Stellander Ivar Andreas Tennbakk Ester Hansine Pettersen Sigurd Johan Mikkelsen Henriette Lovise Simonsen Sandtorg menighet Laila Leonore Lian Sverre Albert Robertsen Per Almar Aas Gulli Ellen Rognli Roald Johan Larssen Leif Magne Kampen Marvin Petter Eilertsen Terje Anders Haugen Per Konrad Jørgensen Per Mathisen Bjarkøy og Sandsøy menigheter Jorunn Pauline Larsen Markus Johan Sakariassen Grytøy menighet Per Norval Nilsen Torbjørg Anna Kjelseth Synnøve Marie Kolbeinsen 15

16 B Returadresse: Postboks Harstad Marco Elsafadi fra Harstad Dikt av Ingeborg Steinholt Bergersen Et godt arbeid i en kirke kan bety en stor forskjell for barn For Marco Elsafadi ble en kristen kirke i Berlin et viktig fristed da han som liten muslimsk gutt kom som flyktning til byen. I dag er Marco veletablert i Norge. Han er kjent som en av tidenes beste norske basketspillere. Da han vant NRK-konkurransen«Mesternes mester» var det mange utenfor basketmiljøet som fikk øynene opp for den sympatiske araberen. Med sine egne erfaringer fra kirken i Berlin som bakteppe, snakker han varmt om verdien av kristent barnearbeid. Jeg er overbevist om at et godt arbeid i en kirke kan bety en stor forskjell for barn. Lederne i et slikt arbeid kan være speilbilder for gode verdier og holdninger. Kanskje er det noen barn som ikke opplever slike verdier i andre sammenhenger. For dem kan kontakten med kirken bety at de senere kan hente fram de positive speilbildene de husker fra kirken. Vil muslimske foreldre i Norge i dag sende sine barn til aktiviteter i en kristen kirke? Det tror jeg absolutt. Mine muslimske foreldre så verdien av at jeg gikk i en kristen kirke. Jeg oppfordrer flere til å tenke som dem. Takker foreldrene På 1980-tallet var Berlin et vanskelig sted å vokse opp. Nynazismen blomstret opp, ulike innvandrergrupper organiserte seg for å ta kampen opp, det var mye vold og frykt, forteller Marco. Tidligere i høst fortalte han deltagerne på Trosopplæringskonferansen, Norges største kirkelige fagkonferanse, om sine erfaringer - blant annet med en menighet i Berlin. Midt i de vanskelige leveforholdene i Berlin kunne Marco og andre unge fra den arabisk/ kurdiske ghettoen valgt konfrontasjonslinjen mot de nazistiske gruppene. Men i stedet for å søke mot det som han i dag kaller for «dårlige rollemodeller», fant han et fristed i en kristen kirke i byen. Mine muslimske foreldre var opptatt av at jeg skulle få med meg positive verdier og holdninger. Derfor hadde de ingenting imot at jeg gikk i kirken. Det var tilbud for barn gjennom hele året. Og om sommeren reiste vi på leir med kirken. Takket være mine foreldre fikk jeg muligheten til å få positive opplevelser i en kirke, forteller Marco. 38-åringen forteller videre at det etter hvert ble nære vennskapsbånd mellom hans foreldre og de som jobbet med barnearbeidet i kirken. Da familien skulle flytte fra Berlin, var det en av de ansatte i kirken som kjørte flyttelasset. Kunnskap Marco Elsafadi gremmes når han ser de mange konfrontasjonene som oppstår mellom muslimer og kristne i blant annet Norge. Han etterlyser gjensidig respekt. Alt for ofte opplever vi harde fronter og uvennlighet. Etter min mening bygger mye av dette på manglende kunnskap. Hvis muslimer skaffer seg kunnskap om kristendommen og kristne om islam, vet jeg at mye av konflikten ville forsvunnet. Som muslim er jeg opptatt av å fortelle til muslimske foreldre at de ikke må være engstelige for at deres egne barn skal lære om kristendom og kristen tro, sier Marco. Han snakker blant annet varmt om at også barn fra muslimske familier må ta del i gudstjenester og andre markeringer av den kristen julefeiringen. Islam, kristendommen og jødedommen kommer historisk fra samme rot. I islam snakker vi om at disse religionene er «bøkenes tro». Som en god muslim må man kjenne til og respektere de andre religionene, sier han. Moské-besøk Samtidig som Marco Elsafadi tar til orde for muslimske kirkebesøk, vil han gjerne åpne moskédørene for andre enn muslimer. Jeg tror flere nordmenn vil ha utbytte av besøk i en moské. Der vil man møte mennesker og se hva den muslimske trosutøvelsen går ut på. Også norske barn vil ha glede av et moskébesøk, sier Marco, som trekker fram fredagsbønnen som det mest aktuelle tidspunkt for å besøke en moské. Da vil man treffe flest muslimer. Når mennesker med ulik tro og bakgrunn møtes ansikt til ansikt, forsvinner mye av frykten, sier han. (Artikkelen er hentet fra kirken.no) Hvem tok over styringa? Jeg våkna ei natt av telefonen, mens han sov godt, ifølge snorketonen. Jeg tok telefonen, men tenkte som så: Hvem er det som ringer akkurat nå? Klokka var fire, det var vel en som ringte i fylla nå igjen? Men gjett hvem det var! En ynkelig stemme fikk såvidt sagt: Jeg tror jeg fryser i hjel i natt! Hun hadde hatt slag, var blitt sendt hjem samme dag, uten noen til stede, hvem nå det kunne glede. At det går an! Når den ene sida er lam, og kroppen ikke snues kan. Så ringte hun da på lykke og fromme i håp om at noen ville komme. Jeg kledde på meg og tok sparken fatt. Det var sparkeføre og måneskinnsnatt. Hun hadde så tydelig kunnet forklare hvorhen hun bodde og hvor nøkkelen var. For heldigvis var hun fullstendig klar. Hun lå der forkommen og kald, men visste hvor alt var å finne. Jeg fant varme klær til kroppen og sørga for noe varmt i koppen. Men hvordan kunne hun ringe meg? Vi var jo fremmede for hverandre. Hvem førte handa så støtt og stille, så hun traff en som kunne og ville? Hun kunne ha kommet til Hutaheien. Nå kom hun nesten til naboveien. Hvem hadde hjulpet i bare sorgen så hun fikk nødhjelp til neste morgen? Tilfeldighet vil vel noen si? Men ingen kan vel forklaring gi? 16