ELDREOMSORG I SØR SETT FRA NORD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ELDREOMSORG I SØR SETT FRA NORD"

Transkript

1 ELDREOMSORG I SØR SETT FRA NORD Professor emerita Kari Wærness, Universitetet i Bergen Innlegg på seminaret Aldring-Omsorg-Samfunn 30.november 2009, Kommunenes Hus, Oslo, Haakons VII s gate. Jeg har siden 2002 vært engasjert i et forskningsprosjekt i Ghana Globalisation and Changes in the Cultures of Survival and Care: The Case of Ghana (finansiert av NUFU), der jeg har arbeidet sammen med ghanesiske doktorgradsstudenter som har gjort etnografiske studier av hvordan omsorgen for ulike grupper i den etniske gruppen de tilhører er i ferd med å endre seg som en følge av modernisering, migrasjon og globalisering. I dette arbeidet har jeg lært mye om hvilke utrolige utfordringer familieomsorg for gamle og alvorlige syke innebærer i et fattig land under rask modernisering, Men jeg har også lært noe om hvilke eldreomsorgsproblemer som kan sies å være felles for de fleste samfunn i dagens verden, og hvor privilegert vi må sies å være vi som i dag blir gammel i en velstående skandinavisk velferdsstat. Noen av grunnene til at eldreomsorg i løpet av de siste decennier har blitt et problem ikke bare i den mest moderne del av verden, men etter hvert også er i ferd med å bli et globalt problem, er følgende: Fra 1950 til i dag har verden gått igjennom de mest revolusjonerende endringer av familie og hverdagsliv som vi kjenner til i historien. (Historikeren Eric Hobsbawm forteller i boken The Age of Extremes at så sent som i 1950 levde fortsatt størstedelen av verdens befolkning på landet omtrent som i middelalderen. I dag bor omtrent halvparten i storbyer - i Sør ofte i svært store byer - såkalte mega- cities - og landsbygda er også sterkt påvirket av modernisering og globalisering). Selv om familiesystemene i de ulike deler av verden tradisjonelt har vært svært forskjellige, har de alle i denne perioden i større eller mindre grad vært utsatt for den endringen at det gamle patriarkatet

2 - det vil si fedres og ektemenns makt gradvis har blitt undergravet. Denne forandringen av generasjons- og kjønnsrelasjoner er av svært stor - om enn noe ulik- betydning i alle deler av verden. Denne globale endringsprosessen innebærer en verdensomspennende sosial og kulturell revolusjon og er et resultat av hva vi stikkordsmessig kan beskrive som urbanisering, proletarisering og en samtidig sterk økning i utdanning både for gutter og jenter. Den svenske sosiologen Gøran Therborn beskriver det tradisjonelle patriarkatets gradvise svekkelse som a long night s journey into dawn, og utvilsomt har denne svekkelsen ført til mange og omfattende bedringer i ungdoms og kvinners livssituasjon over hele verden, (selv om bedringene må sies å variere enormt). Denne bedringen har blant annet bestått i at stadig flere mennesker har fått større individuell frihet til å forta egne valg av yrke, bosted, livspartner og antall barn. På den annen side er det en del negative konsekvenser av denne utviklingen blant annet i form av andre problemer knyttet til det å bli gammel- et problem som forsterkes av at det blir stadig relativt flere gamle i forhold til antall barn. Eldres tap av makt, status og barnas selvfølgelige plikt til å ta omsorg for dem i alderdommen, er konsekvenser av denne utviklingen. Som allerede nevnt har de tradisjonelle familiestrukturer og normer vært svært forskjellige i de ulike deler av verden, også i landene i Sør. I Sør er det imidlertid relativt enkelt fortsatt å studere disse tradisjonenes betydning i dagliglivet. Dermed er det er ikke vanskelig å få øye på konflikter, spenninger og problemer den raske moderniseringen i fattige deler av verden i dag fører med seg, både når det gjelder omsorg generelt og eldreomsorg spesielt. Samtidig går det an å se at en del av disse problemene er aktuelle også i den rike del av verden, selv om vi hittil har kunnet mestre dem bedre ikke bare fordi vi er rikere, men også fordi moderniseringen har gått langsommere, og dermed har avstanden mellom generasjonene når det gjelder utdanning ikke blitt så stor som tilfelle er i store deler av den fattige verden. Ved å si litt mer konkret om

3 omsorg for eldre i dagens Ghana, som tradisjonelt har hatt et familiesystem svært forskjellig fra det tradisjonelle Nord- og vesteuropeiske familiesystemet, håper jeg å fram dette. I Ghana opplever de nå at ikke bare at andelen gamle, men også andelen gamle med moderne kroniske sykdommer øker sterkt. Det skjer i en tid hvor landet fortsatt er svært fattig, barnedødeligheten høy, og hvor kunnskap om medisinske behandlinger som kan holde syke folk lenge i live antagelig er nesten like utbredt som hos oss, i alle fall blant de yngre, men hvor det så å si ikke finnes noen forsikringsordninger som kan finansiere medisinske behandlinger, for ikke å si pleie. (Gapet mellom medisinsk innsikt og mangel på økonomiske ressurser har resultert i at landet mister omtrent halvparten av sine leger og profesjonelle sykepleiere i løpet av svært kort tid etter endt utdanning - de får gode jobber i Nord. Og som kjent løser det rike Sør en god del av sine omsorgsproblemer ved brain drain og care drain fra Sør). Den eneste institusjon for eldreomsorg i Ghana, er fortsatt familien eller slekten (lineage). Pensjoner er det ikke mange som har, og det finnes ikke en eneste aldersinstitusjon i hele Ghana- noen få dagsentre for eldre har imidlertid blitt opprettet ganske nylig i Accra- hovedstaden som vokser så raskt at ingen riktig vet hvor mange millioner som bor der. I flere ti år har imidlertid normene for familiesolidaritet endret seg i retning av økende ambivalens; fra primært lojalitet til slekten (lineage) mer over til den konjugale familie. (At det finnes gatebarn i Ghana, tolkes av eldre som et tegn på denne endringen. Tradisjonelt tilhørte barna slekten, ikke foreldrene, derfor skulle det alltid være plass til barn i et familiehushold, uansett foreldrenes situasjon). Denne endringen i familiesolidaritet innebærer stor usikkerhet, og lojaliteten kan skifte avhengig av hva slags støtte og omsorg det handler om. I økende grad er det blitt vanskelig for en gammel syk å få støtte og omsorg utenom kjernefamilien. I praksis er det i dag så si så utelukkende barna som

4 representerer noen slags sosial sikkerhet i alderdommen, og den kjønnsbestemte arbeidsdelingen når det gjelder omsorg er like sterk som den har vært og i stor grad fortsatt er i verden ellers. Bare når det gjelder å få en verdig begravelse som i denne kulturen fortsatt regnes som en meget viktig del av eldreomsorgen, mobiliseres fortsatt hele slekta. Begravelser er kostbare og store festligheter der slektninger komme langveis fra og alle naboer deltar i flere dager, og der fargen på gjestenes klær forteller hvor gammel den avdøde var; når noen som dør er over 80, kler gjestene seg i hvitt, ellers i svart, rødt eller brunt. I forhold til alle de andre kulturelle og sosiale forandringer som har funnet sted, kan det synes underlig at de tradisjonelle begravelsesseremonier ikke endres, men heller synes å ha fått økt betydning. Mange familier tar opp lån for å kunne gjennomføre begravelser på en måte som skal ivareta ikke bare den avdødes, men hele familiens ære. Mange av de yngre akademikerne jeg har kontakt med, har uttalt seg svært negativt om den store ressursbruken begravelsene innebærer, og sammenligner denne med det lille som slektninger yter i økonomisk støtte til behandling og omsorg mens personen lever. Den økende begrensning av eldreomsorgen til kjernefamilien, fører til en rekke problemer både på grunn av økende migrasjon, nye husholdsformer, større geografisk avstand mellom kjernefamiliehushold der de fleste i den yngre generasjon i urbane strøk er yrkesaktive, og mange av disse som ikke jobber i et annet land og må begrense sin omsorg til å sende penger til sine gamle foreldre eller den som tar seg av dem, tilbringer timevis i trafikk-kø for å komme til og fra jobb. I tillegg skaper familieendringene nye problemer for barnløse eldre kvinner. Tradisjonelt har den familiære eldreomsorg i meget stor grad vært basert på gjensidighet mellom generasjonene, noe som har betydd at barnløse eldre som fosterforeldre kunne ta omsorg for barn i slekten og regne med at disse til gjengjeld ville yte omsorg for dem i eldre år. Slike gjensidige relasjoner blir det stadig mindre av. På den annen side har migrasjon og HIV/AIDS

5 epidemien ført til at flere bestemødre har fått hovedansvar for ikke å si eneansvar for omsorgen for barnebarn. Ekteskapet har tradisjonelt ikke vært noen omsorgsinstitusjon i Ghana. Selv om idealene fra et kristent ekteskap har fått et visst innpass, en god del av befolkningen inngår kristent ekteskap, og det gis uttrykk for at ektepar bør ta vare på hverandre i alderdom og sykdom, er ekteskapet fortsatt ingen sterk eller utbredt omsorgs-og forsørgelsesinstitusjon i det meste av Ghana. I de fleste etniske grupper har mann og kone tradisjonelt hatt separat økonomi, de har ofte bodd i separate hushold, det har vært lett for menn å ta en medhustru eller to, det har vært lett for både menn og kvinner å ta ut skilsmisse, og når en dør skal en begraves i den jord som tilhører ens egen slekt og ikke sammen med ektefelle. I dag forlater ofte eldre kvinner sine enda eldre ektemenn, og tradisjonelt har en hustru ikke hatt lov til å pleie sin alvorlig syke ektemann hun kunne risikere å bli anklaget for å ha tatt livet av ham om han døde mens bare hun var til stede. Eldreomsorgen faller altså i i dag i stadig sterkere grad på barna, i praksis oftest døtre, eller èn datter som kan ha mer eller mindre hjelp fra andre søsken, inkludert penger fra de som har emigrert til det rike Nord. Det er akseptert at døtre flytter fra sine ektemenn for å pleie sine syke forelde, selv om de formelt må be sin ektefelle om tillatelse til dette. En hollandsk antropolog som har fulgt utviklingen av eldreomsorgen i på landsbygda i Ghana i mer enn tretti år, hevder at denne omsorgen i stadig større grad er et spørsmål om resiprositet, i den forstand at bare de som oppleves å ha sørget godt for sine barn i oppveksten kan forventes å bli tatt godt vare på som gammel. Han konkluderer med at with the hazard of present life and the inability of many parents to give their children a safe foundation for a successful life, they may face considerable hardship in the last years of their life. Våre studier fra urbane miljøer i Ghana bekrefter denne konklusjonen. Like mye som i Nord krever dagens moderniserings- og

6 globaliseringsprosesser at det også i Sør finnes frem til sosiale forsikringsordninger som minsker syke og gamle menneskers totale avhengighet av familieforsørgelse og familieomsorg. Hvordan og i hvilket omfang dette kan etableres i en uoverskuelig fremtid, er det ikke lett a si noe om. Som et resultat av våre doktorgradsstudier fra Ghana forsøker vi alle fall å reise en diskusjon om nødvendigheten av slike tiltak. Referanser Hobsbawm, E The Age of Extremes The Short TwentiethCentury London: Michael Joseph Therborn, G, 2004 Between sex and power Family in the world, , London :Routledge Oppong,C., P,Antwi og K.Wærness(red).2009 Care of the Seriously Sick and Dying Perspectives from Ghana, Bergen:BRIC Van der Geest, S.2002 Respect and reciprocity:care of elderly people in rural Ghana, Journal of Cross-Cultural Gerontology,17:3-31

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Disposisjon over forelesningen

Disposisjon over forelesningen SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Problemstilling/spørsmål: Former for samliv Hvor mange gifter og skiller seg? Ulike grupper av alenemødre Er det vanlig med barn utenfor ekteskap? Er det forskjell på by

Detaljer

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent

«AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent «AKTIVITET SOM OVERGREP» Fylkesmannen i Hordaland 2015 Runar Bakken Dosent PREMISS: ALDERDOM ER IKKE DET SAMME SOM SYKDOM HVILKET BETYR: Sykdom kan kureres med rett «medisin» Alderdom kan IKKE kureres

Detaljer

Barn og familie. samfunnskunnskap.no. Ingebjørg Dolve og Janne Grønningen

Barn og familie. samfunnskunnskap.no. Ingebjørg Dolve og Janne Grønningen Barn og familie samfunnskunnskap.no Ingebjørg Dolve og Janne Grønningen Ulike typer familie Hva er en familie? Hva er en slekt? Hva er en husholdning? En kjernefamilie Et ektepar eller samboere Enslig

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).

Detaljer

offentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret

offentlig vil si at det er staten, fylkeskommunen eller kommunen (= det offentlige) som har ansvaret Figurer kapittel 7 : Arbeid i helse- og sosialsektoren Figur side 161 Velferd handler om å få dekket grunnleggende behov for mat, økonomiske ytelser, et sted å bo, utdanning, arbeid og hjelp i vanskelige

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Velferdsgapet Norge - Russland

Velferdsgapet Norge - Russland Velferdsgapet Norge - Russland Aadne Aasland Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) Utgangspunkt: Forskningsstrategien [Det er] noen viktige forhold som krever oppmerksomhet i lys av en styrket

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham

Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Flere aleneboende, men faure venneløse

Flere aleneboende, men faure venneløse Sosial kontakt Samfunnsspeilet 1/96 Flere aleneboende, men faure venneløse Stadig flere bor alene, og færre har besøkskontakt med mange naboer. Det mest påfallende utviklingstrekket i det sosiale kontaktmonsteret

Detaljer

3. LIVETS MERKEDAGER. 1. Fødsel 2. Overgangen barn voksen 3. Ekteskap 4. Alderdom og død. Tema: Livets merkedager Deltemaer:

3. LIVETS MERKEDAGER. 1. Fødsel 2. Overgangen barn voksen 3. Ekteskap 4. Alderdom og død. Tema: Livets merkedager Deltemaer: 3. LIVETS MERKEDAGER Omfang: 4 samlinger, hver på 3 timer. Siden flere av temaene er ganske omfattende, kan det være aktuelt å dele deltemaene på mer enn en samling. Målgruppe: Personer fra ulike land

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING.

OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING. OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING. FAMILIE, LIVSLØP OG OVERGANGER Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Å VOKSE OPP MED FUNKSJONSHEMMING. 1998-2012 Utgangspunkt I idealer og realiteter Politiske mål Familier

Detaljer

Likestilling hjemme. Tre innlegg

Likestilling hjemme. Tre innlegg Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Aldersutvikling - Norge

Aldersutvikling - Norge En verdig alderdom? Aldersutvikling - Norge Aldersgruppe Antall 2011 2050 Tilvekst >65 475 000 780 000 64% > 80 201 000 406 000 102% > 90 18 000 190 000 1100% De gamles status Jordbruk og fiske Nomader

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Kristiansand en liten storby?

Kristiansand en liten storby? Kristiansand en liten storby? eller en (halv)stor småby? Hans Kjetil Lysgård Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Forskning og politikk påvirkes Internasjonal byforskning kritiseres

Detaljer

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk #Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 4 Hvordan går det? Åpningsbildet viser Åses leilighet. Ved å snakke om bildet får man en repetisjon og en

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud Berit Otnes 8. Mange eldre lever med sykdom som påvirker hverdagen, og like mange som før trenger hjelp til å klare seg i hverdagen. Det kommunale tjenestetilbudet når fram til en mindre andel av de eldre

Detaljer

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene?

Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene? Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene? Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag på konferanse i regi av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi,

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Byen og regionen Et vanskelig samliv Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen

For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til. Pårørendealliansen For alle som er pårørende uansett diagnose eller tilstand til den man er pårørende til Litt informasjon Anita Vatland Arbeidet med å bistå pårørende i «systemet» i 3 år Pårørende selv Startet Pårørendeaksjonen

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

DAVID FOENKINOS CHARLOTTE ROMAN OVERSATT FRA FRANSK AV AGNETE ØYE (MNO)

DAVID FOENKINOS CHARLOTTE ROMAN OVERSATT FRA FRANSK AV AGNETE ØYE (MNO) DAVID FOENKINOS CHARLOTTE ROMAN OVERSATT FRA FRANSK AV AGNETE ØYE (MNO) SOLUM BOKVENNEN 2017 Den som ikke mestrer livet sitt mens han lever, trenger den ene hånden for å holde fortvilelsen over sin skjebne

Detaljer

Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet?

Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet? Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet? Gode Børneliv for Flygtningebørn i Danmark København, 18.05.2017 Brit Oppedal, PhD Folkehelseinstituttet Divisjon Psykisk

Detaljer

Boligorientert omsorg? Trender og kontraster i Skandinavisk eldreomsorg

Boligorientert omsorg? Trender og kontraster i Skandinavisk eldreomsorg Boligorientert omsorg? Trender og kontraster i Skandinavisk eldreomsorg Svein Olav Daatland (NOVA) Foredrag på konferansen Eldreomsorg i Norden, KS (kommunesektorens organisasjon) og HOD (Helse- og omsorgsdepartementet),

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien

Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien Min bakgrunn Utdannet ved Høgskolen i Telemark 1983 Arbeidet på sykehjem frem til 1990 Underviste på Telemark

Detaljer

ISSN 0130. Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer KANDIDATNUMMER. Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo 2012!

ISSN 0130. Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer KANDIDATNUMMER. Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo 2012! KANDIDATNUMMER Sidetall av Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen!! ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer Den internasjonale sommerskole

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,

Detaljer

Hjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter!

Hjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter! Moldova tur 2015 Hjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter! På min store dag 30. desember fikk jeg mye hyggelig besøk og pengegaver. Gavene ble tatt med til Moldova og

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Besøk til flyktninghjem i Khartoum

Besøk til flyktninghjem i Khartoum Besøk til flyktninghjem i Khartoum Det var om ettermiddagen torsdag den 5. februar 2009 at jeg (Andom Hasho, tokulturell underviser i KO programmet) vandret i byen Khartoum for å se på leveforhold blant

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

Kulturell reproduksjon eller endring?

Kulturell reproduksjon eller endring? 1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)

Detaljer

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer