Knut Sprauten: Delprosjekt 1: Embetsmenns og bønders orienteringsverd, eigenoppfatning og kulturelle særtrekk ein regional komparasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Knut Sprauten: Delprosjekt 1: Embetsmenns og bønders orienteringsverd, eigenoppfatning og kulturelle særtrekk ein regional komparasjon"

Transkript

1 SHP, Høgskulen i Volda: Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn. Prosjektseminar september 2008 Knut Sprauten: Delprosjekt 1: Embetsmenns og bønders orienteringsverd, eigenoppfatning og kulturelle særtrekk ein regional komparasjon Slik det fremgår av vår prosjektskisse, skal deltakerne i delprosjekt l på grunnlag av primærkilder og lokalhistorisk litteratur beskrive kulturmøter mellom embetsmennene (som representanter for en elitekultur) og bøndene (som representanter for en folkekultur) i perioden mellom 1660 og Vi skal studere hva slags oppfatning de hadde av verden omkring seg, av seg selv og av den andre samfunnsgruppen, og beskrive deres kulturelle særtrekk. Når vi analyserer dette materialet, skal vi se etter ulike regionale mønster og sammenligne våre funn med studier av lignende forhold i andre land og gjøre bruk av forklaringsmodeller og internasjonal teori som er knyttet til kulturforståelse. Vi er inspirert av, men også egget til motsigelse under lesningen av Peter Henningens tobinds-doktoravhandling I sansernes vold. Bondekultur og kultursammenstød i enevældens Danmark (2007). Et sentralt punkt i Henningsens studier er at det kan påvises en sammenheng mellom utbredelsen av de forskjellige godssystemene i Øst- og Vest-Danmark og den måten de forskjellige regionenes bønder ble beskrevet på (s. 933). Dette aktualiserer spørsmålene om det også i Norge finnes tydelige regionale forskjeller mellom embetsmennenes og bøndenes kulturelle særtrekk, og om ulikhetene kan forklares ut fra forskjellige økonomiske og sosiale vilkår. I Kancelliraadens Dage I 1671 utstedte den eneveldige dansk-norske kongen den første detaljerte rangforordningen for dobbeltmonarkiet. Disse bestemmelsene var rettet mot den gamle adelen og skulle redusere betydningen av deres privilegier. Ved å gi ærestitler kunne kongen fra nå av heve og senke folks rang etter sitt eget forgodtbefinnende. Den tildelte rangen gikk heller ikke i arv til etterkommere til forskjell fra adelskap de begunstigede personene var helt avhengig av kongens nåde. Det foregikk til stadighet justeringer av rangordenen. I 1680 var rangtitlene inndelt i 16 klasser, og hver klasse var inndelt i opptil 12 ulike stillingsbetegnelser som var nummerert og gradert innbyrdes. Folk ble tildelt rang som en påskjønnelse for embetsfortjenester osv., men etter hvert ble det også mulig å kjøpe seg en tittel for penger. Mange embetsmenn og byborgere kunne etter hvert pynte seg med en rangtittel. Men hvilken betydning hadde titlene? De ble brukt ved alle offisielle henvendelser, og ved høytidelige anledninger ble personene plassert i rekkefølge ut fra rang. Det var kostbart å kjøpe seg tittel, og det kom også andre løpende utgifter i tillegg. Det ble til og med skrevet ut skatt på rangtitlene. 1 Henningsen mener at den rangkulturen som ble etablert, bidro til forakt for dem som sto lavere på rangstigen eller befant seg helt utenfor. På dette feltet var bøndene totalt akterutseilt, og blant eliten oppsto det et krav om å demonstrere bondeforakt og sosial avstand til bøndene om man skulle bli holdt for noe. Eliten la vekt på titler, demonstrativt forbruk og kostbare 1 Knut Sprauten: Oslo bys historie, bind 2, Byen ved festningen (1992), s

2 fornøyelser. Det var æreløst å arbeide fysisk. Bare nattmenn og omstreifere var mer æreløse enn bøndene. 2 Forakt og latterliggjøring av bøndene? Heller ikke i Norge mangler det på eksempler på at de som uttalte seg om bøndene viste en god porsjon nedlatenhet overfor dem. Begrunnelsen for at det skulle undervises i dans ved Krigsskolen i Christiania i siste halvdel av 1700-tallet, var for eksempel at elevene skulle få den nødvendige sosialt trygghet i omgang med andre og lære seg å bevege sin kropp på en sirlig og anstendig måte, og faae de medbragte bondeagtige Attitudes forandrede til Menneskelige Skikke og Positurer. 3 Ikke bare den bondske måten å bevege på ble latterliggjort, men også talespråket deres. Og mest komisk virket det for eliten når bønder prøvde å snakke som de dannede. I 1743 formulerte borgermester L. Nieman og rådmann M. Daldorph i Fredrikstad seg slik om bønder som etterlignet de dannede og snakket bondefransk : Hvad sproget og dets talemaade er andgaaende, da tegner det sig til, at landets eget sprog skulle snart gaae under paa visse stæder her i riiget [ ], thi hver bonde og bondekone blander sit sprog saa med rare ord, som de hist og her af fornemme folk kand høre, at de for pænheds skyld i at effterabe dem giør saadanne fremmede ord saa uriimelige, i deris pronuntiation, at de gandske ere uforstaaelige. Dette ble kalt bundefrancøisk, men landets gamle talemaade er derved meget gaaet af brug, med unntak for hvad syndige talemaader andgaar som eeder og desliige [ ]. 4 Henningsen mener at de danske bøndene under eneveldet blant annet ble kjennetegnet av følgende særtrekk 5 : manglende evne til innovasjon, henger fast i tradisjon svak abstraksjonsevne mangel på empati fatalisme begrenset tidshorisont for planlegging geografisk orientering mot hjemstanden, utpreget provinsiell dårlig evne til innbyrdes samarbeid/lav kooperasjonsevne I vårt prosjekt vil det være nyttig å sammenligne disse særtrekkene hos danske bønder med de norske. Både ros og ris Et foreløpig inntrykk av norske embetsmenns syn på bønder og allmuen er at de har hatt større vilje enn sine embetsbrør i Danmark til å trekke fram både de positive og det negative særtrekkene. Det kommer tydelig fram i svarene på en spørreundersøkelse som ble gjennomført for Danmark-Norge i årene mellom 1743 og Sogneprest Lars Pharo beskrev folk i Høland på følgende måte: Innbyggernes feil er at endog den gemeene mand var opptatt av stas og sterkt drikke. Men deres dyder og gode egenskaper var mange. Hvis han skulle trekke fram én egenskap, ville han si at om noen nasjon i verden har rettskaffen 2 Peter Henningen: I sansernes vold. Bondekultur og kultursammenstød i enevældens Danmark (2007), bd. 2, s. 928f. 3 Sprauten, op. cit. s Riksarkivet, Solum forlag: Norge i 1743, bind 1, (2003), s. 223f. 5 Henningsen, op. cit. s

3 kjærlighet, troskap og lydighet og underdanighet for kongen og øvrigheten, da finnes alt dette hos denne egns jndbyggere, og som ieg vil formode, hos den ganske norske nation. 6 I sin uttalelse om folk i Nedre Romerike sorenskriveri skrev sorenskriver Lembach at dersom man bare behandlet dem fornuftig, kunne de utføre all slags slitsomt arbeid, og det gikk best når man behandlet innbyggerne med kierlighed og sagtmodighed. Men de hadde en feil som var felles med hele nasjonen, at de ikke gjerne vek bort fra forfedrenes skikker. Det hjalp ikke at ny vitenskap brakte til veie langt bædre og nyttigere indretninger udj de øeconomiske omstend[ig]heder, forhold som hadde vært ukjente for forfedrene. 7 Fogden på Øvre Romerike, Michael Gamborg, roste folks stridsevne. Folk lot seg ikke skremme når det brøt ut krig, og de var hardføre, kunne lide og tåle mye ondt. De kunne greie seg med dårlig mat fordi de var vant med det fra barnsbein av. De skrøt gjerne av forfedrenes troskap og tapperhet for konge og rike og ville ikke være dårligere selv. Da det i 1743 helt feilaktig gikk rykte om russisk innfall over grensa, var noen så rasende at de ønsket det skulle skje, slik at de fikk prentet inn i russerne at hand aldrig skulde forglemme hand var i Norge. 8 Det finnes også eksempel på at enkelte embetsmenn nærmest betraktet noen av sine undersåtter som likeverdige; de hadde bare manglet mulighet til å skaffe seg utdannelse. Sorenskriver Andreas Aagard i Solør og Østerdalen beskrev dem som bodde i sorenskriveriet som arbeidsomme og flittige, men fattige, og dette hindret dem i å utvikle sine interesser. Blant dem fantes folk som, om lejlighed til honet education var i eje, kunde de vere ligesaa beqvæmme til at fatte lærdom og undervisning som andre. 9 Svarene på spørreundersøkelsen fra embetsmenn i Norge 1740-årene viser at elitens representanter hadde en åpen holdning til bøndenes kultur. De kunne være kritiske og ironiske, men var ikke preget av forakt. Kritikken rammet særlig bøndenes nye forbruksmønster. 10 I stedet for å holde fast ved sin gamle anstendig og tarvelig levemåte tok bøndene etter elitens forbruk. Kvinnene gikk med klær som burde forbeholdes folk av en høyere stand. Det skyldtes at de lot seg forføre av bissekremmere som løp rundt på landsbygda, og av handelsmenn i byer og ladesteder. Allmuen kjøpte altfor mye kaffe og te, brennevin og tobakk. Sogneprest Ole Hoff formulerte seg slik om røykerne på Toten. Jeg tror de døe med piben i munden som indianere med koerumpen i haanden. 11 Flere prester som uttalte seg om undersåttene, trakk fram den uheldige skikk med nattefriing, en sædvane, som [ ] er anledning til meegen synd og ondskab. Sogneprest David Schjøth i Fron prestegjeld var svært fortørnet over at bøndene lot ungdom ligge i fjøsene om natta: thi fæhuusene hvori bønderne lader saavel drenge som piger ligge, ere de fleste nætter fulde af drenger som løber fra en gaard til en anden effter pigerne, en skamelig uskikk som i faae hedenske lænder skulle taales. Mange kvinner ble besovet 2-4 ganger, og mange måtte gifte seg før de var modne til det og uten å ha spart seg opp tilstrekkelig med midler. Derfor måtte de etter at de hadde giftet seg ut og tigge og deretter stjele sammen med barna Riksarkivet, Solum forlag: Norge i 1743, bind 1, (2003), s Op. cit., s Riksarkivet, Solum forlag: Norge i 1743, bind 1, (2003), s Riksarkivet, Solum forlag: Norge i 1743, bind 2, (2004), s Se Gerd Mordts manuskript. 11 Riksarkivet, Solum forlag: Norge i 1743, bind 2, (2004), s Op. cit. s

4 Når det gjaldt holdningene til førekteskapelig seksualitet, kan en altså se et tydelig skille mellom bondekulturen og elitens kultur. 13 Svarene på den ovennevnte spørreundersøkelsen viser at det også på andre felter er en del forskjeller mellom bøndenes kultur og elitens. Det ser for eksempel ut som bøndene holdt lengst på bruken av gamle navn. Sogneprest Morten Leigh satte opp en fyldig oversikt over navn som ble brukt av bønder i Hedmark, Østerdalen og Solør prestegjeld. Dette var navn som blant fornemme og meere polerede folch ere enten rare eller ganske ubrugelige. 14 Ellers går det fram av spørreundersøkelsen at bøndene viste større motvilje til utbygging av skole og fattigvesen enn samfunnets elite, og at embetsmennene tok raskere i bruk innovasjoner i gårdsdriften og skaffet seg bier og frukttrær i hagene sine. Senere på tallet kom oppstarten av sogneselskaper og landsbruksselskaper som skulle stimulere til forbedring av gårdsdrift. Også på dette feltet var embetsmennene aktive fødselshjelpere. I svarene på spørreundersøkelsen viser det seg dessuten interessante forskjeller mellom allmuens syn på hvordan sykdom og skader kan kureres, og hva som kan defineres som gammel overtro. Dette er emner som vi godt kan jobbe videre med i prosjektet. Et delprosjekt om embetsmanns- og bondekultur i Trøndelag og Nordland Undertegnede skal arbeide med ovennevnte delprosjekt. Det skal tidsmessig avgrenses til perioden mellom 1660 og Spørsmålene som står i fokus, er om det finnes klare forskjeller mellom embetsmennenes og bøndenes kulturelle særtrekk i de to regionene, og om de kan forklares ut fra ulike økonomiske og sosiale vilkår. Tilreisende embetsmenn som besøkte Nordland, hadde vanskelig for å sette seg inn i forhold som var helt forskjellig deres eget miljø. Da biskop Marcus F. Bang var på sin første visitas i Nord-Norge i 1775, skrev han at Den nordlandske nasjon hengav seg til lathet, dovenskap og slike laster som førte til moralsk uorden. Nordlendingene var uvillige til å dyrke jorda og foretrakk å vrikke omkring i båt. 15 En annen embetsmann som reiste en del i Nord-Norge i 1830-årene, undret seg over nordlendingenes manglende interesse for grøfting og forbedring av jorda. [ ] Å oppkaste en grøft på 50 favner er for nordlendingene et Hercules-arbeid, men å reise 50 nordlandske mil på et usikkert fiskeri er ham en lek. 16 Disse eksemplene illustrerer at de økonomiske og sosiale betingelsene i de to områdene er så ulike, at en ut fra Peter Henningsens studier kan vente å finne betydelige regionale forskjeller mellom de to kulturformene. Bind 5 av kildeutgaven Norge i 1743 omhandler forholdene i Nord-Norge. Det vil snart bli utgitt i bokform, og blir dermed en viktig kilde for mitt prosjekt. De foregående bind vil selvsagt danne et viktig sammenligningsgrunnlag for hva som er felles og ulikt for elite- og bondekulturen i Norge. Den omfattende bygdeboklitteraturen, årsskriftene og de regionale studiene som finnes for det utvalgte området, skal gjennomgås i sin helhet. Her vil en finne materiale som viser hvordan embetsmenn og bønder oppfattet hverandre og sin egen gruppe i forhold til omverdenen. Dette skal suppleres med supplikkmateriale, nærstudium av tingbøker og 13 Jf. Jørgen Eliassen og Sølvi Sogner (red.): Bot eller bryllup. Ugifte mødre og gravide bruder i det gamle samfunnet, Riksarkivet, Solum forlag: Norge i 1743, bind 2, (2004), s. 40ff. 15 Axel Coldevin: Jordegods og storgårder i Nord-Norge, 1943, s Op. cit. s

5 tradisjonsnedtegnelser. Noen få punktundersøkelser skal gjøres i primært kildemateriale, slik som amtmanns- og bispearkiv samt i Generalauditøriatets arkiv (for å studere forholdet mellom bønder og offiserer). Noen temaer har allerede pekt seg ut som interessante for kartlegge bøndenes selvforståelse og deres oppfatning av sin posisjon i samfunnet. Hva var bøndenes rolle i lokale konflikter? Reiste de med sine klager til kongen i København? Hva var begrunnelsen for at bøndene fikk så sterk innflytelse over forløpet av konfliktene? Er annet emne er hvordan salget av kirkene på landsbygda i Norge i 1723 innvirket det på forholdet mellom embetsmenn og bønder og på bøndenes selvoppfatning. Som kjent skaffet de nye private kirkeeierne seg klekkelige ekstrainntekter ved å tillate at de døde kunne begraves under kirkegolvet. Dette skapte en ny ulikhet mellom bønder og eliten med hensyn til begravelser. Det var bare de velstående og kondisjonerte som hadde gravsted under kirkegolvet. Folk fra bondekår hadde sjelden det, de ble begravd på kirkegården. 17 Kirkesalget førte på lengre sikt til at bøndene kom til å engasjere seg sterkere i lokale fellesskapsløsninger. De mange stridighetene med kirkeeierne om menighetens vedlikeholdsplikt av kirkebygningene fikk bønder til å kjøpe sin kirke. I 1797 gikk for eksempel 32 bønder (senere utvidet til 40) sammen med lensmannen om å kjøpe de to kirkene i Hemne for riksdaler. 18 Dette samarbeidet måtte organiseres på slik måte at de fant fram til felles løsninger av presserende spørsmål, og må ha gitt dem en innsikt som senere kom til nytte ved innføring av det kommunale selvstyret i Nils Hallan og Henrik Sødal: Hemneboka I, 1959, Første delen, s Op. cit., Andre delen, s

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE

TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE 1978 Saksinndeling BOSETTING OG BEFOLKNING - side 14 Folketallet omkring Folketellingen av 1801-20 ff reformasjonen 14 Kurver over fødsler og dødsfall

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Forhistorien Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 16. januar 2004 Den franske revolusjon kom som et sjokk

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom ET GRYENDE DEMOKRATI Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom Med et storslagent musikkteater blir kampen for rettferdighet og mot fattigdom synliggjort gjennom Raud Vinter! Europa og Norge på

Detaljer

Leiermål og løfter. Ugifte mødre og farskapskonflikter. Kari Telste 7. desember 2011

Leiermål og løfter. Ugifte mødre og farskapskonflikter. Kari Telste 7. desember 2011 Leiermål og løfter. Ugifte mødre og farskapskonflikter Kari Telste 7. desember 2011 Nye lover om seksualitet utenfor ekteskap De viktigste på 1600-tallet: Forordning om løsaktighet, 1617 Christian 5.s

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell * SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Klagenemndas medlemmer: Inger Marie Dons Jensen, Per Christiansen, Andreas Wahl

Klagenemndas medlemmer: Inger Marie Dons Jensen, Per Christiansen, Andreas Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Sammendrag: Innklagede inviterte tre selskaper, som hadde vist interesse for å etablere privat barnehage i kommunen, til å søke om å få bygge og drive slik barnehage.

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER I. Kirkelige handlinger Kirkebøker (eldste kirkebok fra 1623 fast skjema for kirkebokføring fra 1812 med endring i 1877) Klokkerbøker (fra 1812) Kommunikantprotokoller

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane

Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Framveksten av demokratiet i Sogn og Fjordane Gaularseminaret, 5.11.2013 Oddmund L. Hoel Tema 1763 1814 1837 1898 1901 1913 1763: Bergenhus amt delt Vik i Sogn 30. mars 1814 Kjelde: Fullmakter til Riksforsamlinga,

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

VARDØ BYS JURISDIKSJON

VARDØ BYS JURISDIKSJON Arkivkatalog VARDØ BYS JURISDIKSJON 1789-1817 Statsarkivet i Tromsø 1989 INNLEDNING 1 Ved forordning av 5. september 1787 ble det bestemt å anlegge kjøpstad på Tromsøya, i Hammerfest og på Vardøy. Frihandel

Detaljer

Bibelens mannsideal. Mannen mandig og sterk? Mandighet i Bibelen: Våk. Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke! La alt hos dere skje i kjærlighet.

Bibelens mannsideal. Mannen mandig og sterk? Mandighet i Bibelen: Våk. Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke! La alt hos dere skje i kjærlighet. Bibelens mannsideal Mannen mandig og sterk? Mandighet i Bibelen: Våk. Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke! La alt hos dere skje i kjærlighet. 1 Kor 16,13-14 Mandighet er oversatt med tapper. Mandighet

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Kirkebygging på 1700-tallet lokal tradisjon eller påvirkning utenfra?

Kirkebygging på 1700-tallet lokal tradisjon eller påvirkning utenfra? Kirkebygging på 1700-tallet lokal tradisjon eller påvirkning utenfra? Kåre Hosar 1700-tallet var det store kirkebyggingsårhundret i Gudbrandsdalen. Etter kirkesalget i 1723 var almuen selv blitt kirkeeiere.

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 - til bruk i undervisningen - en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 På bakgrunn av forespørsler fra folk i skolen, har jeg laget en oversikt over noen av Ingeborg Refling

Detaljer

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt!

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt! HIL Veterangruppa Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat BUD er en Møretur verdt! Det var en svært tilfreds gruppe HIL- veteraner som forleden kunne stige av bussen etter sin årlige høsttur,

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Flytting av forelesing! Byens sosiale landskap

Flytting av forelesing! Byens sosiale landskap DEL III: Kven styresmaktene sanksjonerte mot? Flytting av forelesing! Byens sosiale landskap Sosiale grupper i endring 1800-1900 Flytting av forelesning på HIS115, tema 1 (Frode Ulvund): Torsdag 3. mars

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) FORLØSNINGEN NORSK ORDBOK 1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt) 2) i medisin: f-en den del av fødselen der moren befris for fosteret forløser: befrier,

Detaljer

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014

Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 25. februar 1814 Det første valget i Sørum Kåseri ved kirkekaffen i Sørum 9. februar 2014 Den 25. februar 1814 ble det holdt valg i Sørum kirke. Alle husfedre i prestegjeldet var innkalt til en ekstra

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Rentekammeret Ekstraskatt etter forordning 23.09.1762 Eidsvoll, Hurdal og Feiring

Rentekammeret Ekstraskatt etter forordning 23.09.1762 Eidsvoll, Hurdal og Feiring Rentekammeret Ekstraskatt etter forordning 23.09.1762 Eidsvoll, Hurdal og Feiring Riksarkivet katalognr. 1145/51. Hyllenr. 4a 12742. Øvre Romerike. Riksarkivet. Rentekammeret Fogderegnskap Øvre Romerike.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Laodikea Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE. Av Lars Olsen. Omtale

NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE. Av Lars Olsen. Omtale NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE Av Lars Olsen. Omtale 2 NOTAT NR 2-2011 RAPPORT NR. X 2011 Omtale av Uddannelse for de mange av Lars Olsen (Gyldendal DK 2011). Skrevet av Julie Lødrup Kr. Augusts

Detaljer

To norske «eventyrere»

To norske «eventyrere» Side 1 av 5 Om Asbjørnsen og Moe Tekst og illustrasjoner: Ariane Schjelderup Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 To norske «eventyrere» Peter Christian

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

Saksliste til menighetsmøte i Skårer menighet

Saksliste til menighetsmøte i Skårer menighet Saksliste til menighetsmøte i Skårer menighet Tid og sted: Søndag 27. januar 2012, Skårer kirke, start ca. kl. 12.00 (etter gudstjenesten) Saker til behandling: SMM 1/2013: Fordeling av midler til trosopplæring

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål

Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden

Detaljer

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald. Sprog i Norden Titel: Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom språkundervisning og språknorm Forfatter: Kilde: URL: Aagot Landfald Sprog i Norden, 1984, s. 62-65 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Velle Espeland. Svartebøker. fra Svarteboka til necronomicon

Velle Espeland. Svartebøker. fra Svarteboka til necronomicon Velle Espeland Svartebøker fra Svarteboka til necronomicon HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2064-6 (epub) ISBN: 978-82-82820-63-9 (trykk)

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

Fagutvikling som kulturarbeid

Fagutvikling som kulturarbeid Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer